Innst. 429 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Frå Energi- Og Miljøkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 429 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget frå energi- og miljøkomiteen Dokument 8:155 S (2020–2021) og Dokument 8:161 S (2020–2021) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Repre- plan- og bygningsloven slik at kommunene får økt sentantforslag fra stortingsrepresentantene Per- myndighet.» Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar, Kjell- Børge Freiberg, Morten Ørsal Johansen, Tor André Det vert vist til dokumenta for ei nærmare utgreiing Johnsen, Terje Halleland, Gisle Meininger om forslaga. Saudland, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark Merknader frå komiteen og Representantforslag fra stortingsrepresentan- Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar - tene Heidi Greni, Siv Mossleth, Willfred Nordlund, tiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Geir Adelsten Iversen og Sandra Borch om revide- Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar ring av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Sjåstad, frå Høgre, Liv Kari Eskeland, med sikte på redusert byråkrati Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, frå Framstegspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Til Stortinget Saudland, frå Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå Bakgrunn Venstre, leiaren Ketil Kjenseth, frå I Dokument 8:155 S (2020–2021) vert det fremja Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, og følgjande forslag: frå Miljøpartiet Dei Grøne, Per Espen Sto kn e s , viser til Representantforslag 155 S (2020– «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet 2021) og 161 S (2020–2021), som begge har tematikken måte med forslag som gir kommunene adgang til å for- motorferdsel i utmark, der tilnærminga er mindre valte lov om motorferdsel i utmark, som sikrer fullt lo- byråkrati og meir lokalt sjølvstyre. Ko m i t e e n ser det kalt selvstyre over motorferdsel i utmark.» som tenleg å handsame desse to framlegga under eitt, slik at desse får ei felles innstilling. Framlegg til vedtak I Dokument 8:161 S (2020–2021) vert det fremja føl- for 155 S ynskjer at kommunane skal få adgang til å gjande forslag: forvalte lov om motorferdsel i utmark og sikre fult lokalt «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revi- sjølvstyre. Framlegg til vedtak for 161 S ber om redusert dering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag byråkrati og at lova i større grad vert samordna med med sikte på redusert byråkrati knyttet til praktiserin- plan- og bygningslova for å gje kommunane større gen av loven og at loven i større grad samordnes med mynde. Ko m i t e e n viser til at motorferdsel i utmark har vore handsama i inneverande periode (Innst. 219 S 2 Innst. 429 S – 2020–2021 (2019–2020)) og i breie høyringsrundar i denne saka. Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbei - Ko m i te e n viser også til Prop. 35 L (2014–2015) der darpartiet, Høgre, Venstre, Kristeleg Fol - forholdet til plan- og bygningslova vart drøfta. keparti og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at det gjennom handsaminga i komiteen av desse to re- Fleirtalet i komiteen, medlemene frå presentantframlegga har kome innspel både frå scoo- A r beidarpartiet, Høgre, Venstre og Kriste - termiljøa og frå friluftsinteressene. Desse synes å stå i leg Folkeparti, viser til dei to representantframleg- motsetningsforhold til kvarandre. ga og er einig i at intensjonen om lokalt sjølvstyre er bra Dette fleirtalet meiner det er naturleg at regel- der det ligg til rette for dette. Vidare viser fl e i r t al e t til verket utviklar seg i takt med samfunnsutviklinga, der at redusert byråkrati i utgangspunktet er bra, og fl e i r - både tilgjenge, teknologi og omsynet til natur vert vekt- t al e t støttar tiltak som er med på å drive Kommune- lagt. Dette må samstundes bli til gjennom ei avveging Noreg på ein effektiv og god måte. mellom ulike interesser. Slike endringar må i tilfelle Vidare viser fl e i rt a le t til at forholdet mellom gjennomførast etter god forvaltningsskikk, med høyrin- plan- og bygningslova og motorferdsellova vart grundig gar og høve for involverte partar til å uttale seg. vurdert i samband med innføring av ordninga med snø- scooterløyper i 2014–2015. Her la i utgangspunktet de- Medlemene i komiteen frå Høgre, Sosi - partementet opp til å knyte sakshandsaminga for løy- alistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg pene tett opp til plan- og bygningslova. Tilbakemeldin- Fo lkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne ser gane frå kommunane på høyringa viste likevel at dei såg ikkje at dei forslaga som vert fremma i desse to repre- ei slik kopling som uryddig og uklar. Departementet sentantforslaga har i seg dei nødvendige demokratiske gjekk difor bort frå denne løysinga, då det vart vurdert at prosessane som synleggjer konsekvensane av slike ved- ei slik kopling ville føre til meir byråkrati. tak som Stortinget vert invitert til å gjere. Fleirtalet meiner difor det ikkje er grunnlag for å gå vidare med dette før eventuelt kommunane sjølve Komiteens medlemmer fra Fremskritts - tek initiativ til ei slik endring. p ar t i e t viser til representantforslag fra Fremskritts- Vidare uttalte departementet dette til eit framlegg partiet om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i om å la plan- og bygningslova gjelde fullt ut for snøscoo- utmark og representantforslag fra Senterpartiet om re- terløyper: videring av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati. D i ss e me dl e m m e r «Etter departementets vurdering vil en slik løsning gir sin tilslutning til intensjonen i begge forslagene, som være unødvendig tid- og ressurskrevende for kommu- nene og skape en utfordrende koordinering mellom to er å gi kommunene og lokaldemokratiet økt myndighet regelverk (…) Departementet legger til grunn at regule- og større selvstyre over motorferdsel i utmark og redu- ring kun etter plan- og bygningsloven blant annet vil sere byråkrati. kunne uthule grunneiers reservasjonsrett (…)» Disse medlemmer viser til at kommunene ved Fleirtalet peiker vidare på at det er kommunane endringer i motorferdselloven i 2015 fikk utvidet til- som har mynde etter motorferdsellova, og viser vidare gang til opprettelse av nye løyper for snøscooterkjøring. til statsråd Sveinung Rotevatn sitt brev av 12. april 2021, Dette er en ordning som har fungert meget bra og gitt der det heiter: flere løyper i flere kommuner, basert på behov og bruk og med lovverket som ramme for dette. D i sse m e d - «Myndigheita til å treffe vedtak om motorferdsel l e mm e r viser videre til at ulik praksis og pressgrupper ligg hos kommunen. Nettopp fordi dei kjenner områda har gjort dette arbeidet vanskelig enkelte steder og gjør sine best er det dei som behandlar søknader og gir løy- ver og dispensasjonar der det er grunnlag for det. Det er arbeidet for statsforvalteren unødig vanskelig og byrå- også kommunen som greier ut og fastset snøscooterløy- kratisk. D i ss e m e d l e m me r mener derfor det er på per. Tal frå SSB viser at kommunane behandla 12 100 tide å gjøre endringer av motorferdselloven tilpasset søknader om motorferdsel i utmark i 2019. Dei ga løyve vårt geografisk langstrakte land med ulik geografi, be- til køyring i omtrent 92 prosent av sakene om snøscoo- tertrafikk og anna køyring på snø. Kommunane har byggelse og behov. også vedtatt meir enn 2500 km med snøscooterløyper Disse medlemmer gir sin støtte til forslagsstil- for rekreasjonskøyring sidan dei fekk mogelegheit til lerne, som hevder dagens regelverk er uten lokal for- det i 2015, og fleire kommunar er i prosess med å fast- ankring, stivbent og i praksis virker mot sin hensikt. Na- setje løyper.» sjonale regler kan ikke regulere hvordan utmarkskjø- Ei kopling mot plan- og bygningslova vil berre gje ring skal reguleres lokalt på en effektiv måte tilpasset kommunane større mynde om ein liberaliserer motor- den enkelte kommune. Kommunene kan på en god ferdsellova. F l e i r t al e t viser til at det i tilfelle bør gje- måte overta forvaltningsansvaret for dette regelverket, rast gjennom demokratiske prosessar der alle sider av og nasjonale regler skal kun ivareta de mest grunnleg- slike liberaliseringar vert avdekka og høyrde. gende hensyn i spesielle naturvernesoner o.l. Innst. 429 S – 2020–2021 3 D i ss e m e d l e m me r påpeker at erfaringen så Komiteens medlemmer fra Fremskritts - langt etter endringer i regelverket som åpnet for at kom- p ar t i e t fremmer følgende forslag: munene kan etablere løyper for rekreasjonskjøring, er at tilgang til løyper kan bidra til at ulovlig kjøring redu- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stor- seres, og bidra til vekst for turistnæringen og annet lo- tinget om endringer i Lov om motorferdsel i utmark og kalt næringsliv. D i sse medlemmer mener derfor at vassdrag § 3 slik at motorferdsel i utmark og vassdrag å innføre lokalt selvstyre over motorferdsel vil være en ikke er tillatt, med mindre annet følger av motorferdsel- god løsning som ivaretar et samfunnsmessig helhetssyn loven eller vedtak med hjemmel i loven eller annen med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivse- lov.» len. D i ss e m e d l e m m e r viser til at det er gode erfa- ringer i de kommunene som benytter muligheten til å «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- etablere rekreasjonsløyper for snøscootere. Det bidrar tinget på egnet måte med forslag som gir kommunene både til å gjøre områdene mer attraktive, bidrar til vekst adgang til å kunne benytte Plan- og bygningsloven (Pbl) og styrker bruken av naturen. der de finner det hensiktsmessig for å forvalte lov om Disse medlemmer viser til at kartlegging og motorferdsel i utmark. Planformålet er allerede definert verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommu- i Pbl. og vil være samferdselsanlegg og annen infrastruk- nalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta are- tur.» aler for friluftslivet.