Kommunedelplan for Idrett, Aktivitet Og Friluftsliv 2016-2024
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2016-2024 «Vi kan ikkje hausta dei samfunnsmessige godene av idrett utan å investera i føresetnadane.» Idrettspresident Tom Tvedt KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT,KOMMUNEDELPLAN AKTIVITET OG FOR FRILUFTSLIV OPPVEKST 2016-20242016-2020 16. februar Planprogrammet vedtatt av Levekårsutvalet Målsetnad har vore å skaffa heilskapleg 17. februar Prosjektgruppa byrja sitt arbeid oversikt over styrke, Veke 14 Folkemøte i oppvekstkrinsane utfordringar og behov på området. Vidare å 27. mai Rådmannen sitt første utkast til plan skaffa oppdatert oversikt 10. juni Framlegg til plan lagt ut på offentleg høyring over anlegga ein har og 4. oktober Rådmannen sitt endelege framlegg til plan behov for rehabilitering. Sist er det utarbeidd eit 27. oktober Endeleg vedtak av plan i kommunestyret prioritert handlings- program som skal vera bindande for kva tiltak som skal prioriterast i kommunen sin økonomiplan. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg i forkant av arbeidet med økonomiplan. Kommunedelplanen er utarbeidd i samarbeid mellom Lindås kommune, Lindås Idrettsråd, Nordhordland turlag og andre aktuelle brukarar. I arbeidet er det gjort analyse av aktivitetsnivå og anleggstilbod, samt Lindås kommune sin ressursbruk på fagområdet. Vidare byggjer planen på folketalsprognosen, fylkeskommunen sin plan for utvikling av tettstader, samt Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund sine føringar for anleggsutvikling. Det er og gjennomført brukarundersøking blant ungdomsskule-elevane i kommunen. Lindås ungdomsråd har i tillegg hatt to medlemmar i referansegruppa. Kommunereforma vil føra til omfattande endringar i Nordhordland. Når desse prosessane er komne lengre, vil det vera behov for felles planlegging innan området Føreord idrett, aktivitet og friluftsliv. Lindås kommune takkar lag og enkeltpersonar som har deltatt i prosjektgruppe og Idrett og naturopplevingar er førebyggande arbeid som styrkar fysisk og referansegruppe, og alle som har kome med innspel. Alle bidrag har vore viktige for å psykisk helse. Gode tilbod innan idrett og friluftsliv, er avgjerande for at gje eit best mogleg grunnlag i planarbeidet. innbyggjarane skal trivast. Gjennom aktivitet skapar ein venskap og Styresmaktene sin visjon «Fysisk aktivitet for alle» vert lagt til grunn for arbeidet innan samhald, trivsel og meistringskjensle, tilhøyr og dugnadsand. feltet idrett, aktivitet og friluftsliv. Saman med denne har vi vår eigen visjon «Der draumar blir røyndom». Vi inviterer frivillege og tilsette til felles innsats for å oppfylla visjonane, og gjera Lindås til ein endå betre stad å bu og leva. Kommunedelplan for idrett, aktivitet og friluftsliv og nærmiljø skal vera styringsverktøy Lukke til i arbeidet! for å oppnå kommunen sine mål for fagområdet. Planen skal gje føringar for politisk handsaming, planarbeid, administrasjon og drift. Planen skal vidare medverka til at Lindås kommune når sine mål innan folkehelse-arbeidet. Det vil seie dei overordna mål og strategiar som ligg i kommuneplanen sin samfunnsdel. Planen er utarbeidd etter Kulturdepartementet sin rettleiar – Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (revidert utgåve 2014), og er ein føresetnad for tildeling av spelemidlar. Øyvind Stang, Kultursjef Ørjan Raknes Forthun, Rådmann Atle Vaage, Fagleiar Idrett og Grønt 2 | | 3 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2016-2024 1. Utfordringar innan idrett og aktivitet i Lindås Målsetnad frå planprogrammet: «Lindås kommune har heilskapleg oversyn over stoda; styrke, utfordringar og behov i høve til tenestetilbodet innanfor idrett, friluftsliv og nærmiljø.» Innhald 1. Styrke, utfordringar og behov innan idrett og aktivitet i Lindås side 06 2. Situasjonen for anlegg og aktivitet i Lindås (Rapport frå Telemarksforsking) side 10 3. Kort omtale av dei ulike idrettane og friluftsliv side 14 4. Folketalsprognosar for kommunen og elevtalsprognosar for skulane side 22 5. Drift og administrasjon side 24 6. Brukarundersøking ungdomsskular (Telemarksforsking) side 25 7. Kort evaluering førre plan side 26 8. Overordna strategiar 2016-2019 side 29 9. Handlingsprogram side 31 10. Langtidsprogram side 35 Anleggsoversikt i Lindås kommune side 36 Oversikt vedlegg og kjelder side 39 4 | | 5 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2016-2024 1a. Styrken innan idrett og aktivitet Lindås har god aktivitet innan fleire av dei store nasjonale idrettane. Kommunen har eit rikt lagsliv, der fleire av idrettslaga har lange tradisjonar. Det er velfungerande idrettslag i alle dei tre oppvekstkrinsane, samt mange av dei øvrige bygdene. Ein har tilbod for funksjonshemma i alle oppvekstsentra. Lindås er og vertskommune for fleire idrettslag som er spesialiserte innan ein enkelt idrett, og som hentar medlemmar frå heile Nordhordland. Lindås har fleire idrettar kor ein skårar betre enn snittet, særleg innan friidrett. Innbyggjarane i Lindås har og god tilgang på små og store arrangement året gjennom. Vidare er turlagsaktiviteten, jakt og fiske omfattande aktivitetar i Nordhordland. Det lokale turlaget er det største lokallaget i Bergen turlag sitt område. Fleire av idretts- laga driv i tillegg med trimgrupper og tilrettelegging av turstiar. Innbyggjarane har god tilgang på attraktive naturområde. Reisetida er kort til skjærgard, ope hav, skog, innlandsvatn og fjell-område. Det er gjennom åra gjort eit godt arbeid med å tilretteleggja turstiar, og utarbeida orienterings- og turkart. 1b. Overordna utfordringar Stillesitjande aktivitetar konkurrerer i dag delvis ut tradisjonelle fysiske aktivitetar for både barn, unge og vaksne. Samfunnsendringar gjer at folk i dag i stor grad sjølv må 1c. Lokale utfordringar for Lindås velja å vera fysisk aktive, medan dette før var ein naturleg del av kvardagen. Færre anlegg enn snittet kan vera ei forklaring på at Lindås kjem ut med lågare aktivitet Utbygging og drift av anlegg for idrett og friluftsliv, konkurrerer med lovpålagte sektorar i befolkninga enn forventa, og for liten variasjon i aktivitetstilbodet. Lindås har lite variert i om kommunale løyvingar. Press på areal i sentrale strøk gjer det og vanskeleg og anleggsmasse, og manglar til dømes symjetilbod og ulike typar mindre anlegg. kostbart å skaffa nok areal til idrettsanlegg. Lindås brukar lite midlar på idrett per innbyggjar, trass i at kommunen eig og driv langt Tradisjonell anleggsutvikling har stor fokus på meir av anleggsmassen enn det som er vanleg. Ansvar er delt mellom eigedom og konkurranseidrett, og noko mindre kultur. Det er behov for ytterlegare avklaring når det gjeldt drift, og kraftig auke i fokus på å skapa mest mogleg aktivitet. ressursbruken på området. (Jamfør rapport frå Telemarksforsking) Anleggsutviklinga har og ein tendens til å verta styrt av dei idrettane som allereie er store i eit Knarvik er skulesenter og samlingspunkt for idrett og kultur på kveld og helg. Lindås område, slik at ein ikkje har tilstrekkeleg fokus ber kostnaden med å utvikla regionsenteret åleine, medan brukarane kjem frå heile på mangfald og nye former for fysisk aktivitet regionen. som appellerer til ungdom. Lindås kommune byggjer og driv nesten alle anlegg sjølv. Det er grunn til å spørja om Aukande krav til administrasjon skapar denne strategien har redusert det lokale initiativet, og dermed medverka til at utfordringar for drifta av lag og organisasjonar. kommunen har sakka akterut på anleggsfronten. Tradisjonelle idrettslag opplever konkurranse Det er generelt behov for betra universell utforming på eksisterande anlegg. frå kommersielle treningssenter. Kostnadar Lindås er ein vekstkommune i randsona til Bergen. Veksten skjer i all hovudsak i søre knytt til å driva idrett og aktivitet, kan vera eit enden av kommunen. Det fører til kapasitetsutfordringar på anlegga i dette området. hinder for delar av befolkninga si deltaking. For eldre anlegg gjeldt at dei ofte ikkje er Lindås Idrettsråd er kommunen sin formelle samarbeidspartnar. Idrettsrådet er i dag tilstrekkeleg godt universelt utforma. drive på dugnad. 6 | | 7 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2016-2024 1e. Behov innan idrett og aktivitet Når det gjeldt anleggsutvikling, peikar analysar av behov først og fremst på mangel av eit sentralt symje/badeanlegg. Vidare ligg Lindås noko svakare ann enn snittet på fleirbrukshallar. Lindås har og behov for å vidareutvikla anlegg for dei store vinteridrettane ski og skøyter, så langt naturgitte forhold tillet det. I sentrale delar av kommunen er det behov for meir kapasitet for fotball. Ut over dette, er behovet å få til eit større mangfald av aktivitetar enn i dag, for å fanga opp dei som ikkje finn seg til rette i dei store, tradisjonelle idrettane. Lindås har og eit behov for rehabilitering av fleire anlegg. Det må dei næraste åra mellom anna påreknast at ein må byrja jobben med å skifta ut aldrande kunstgrasbaner. Innan friluftsliv er det eit behov for å leggja til rette lågterskeltilbod for alle aldrar innan tur/friluftsliv i dei ulike delane av kommunen. Ein ser behov for å vidareutvikla turstinettet, samt etablera fleire tiltak knytt til friluftsliv ved sjø og vatn. Lindås har eit mangfald av lag og organisasjonar, tilbod og arrangement. Det ligg eit stort potensiale i å samla informasjon om dei tilboda som finst, og å nytta både sosiale medier og tradisjonelle kanalar for å auka engasjementet og motivasjonen hjå innbyggjarane. 1d. Folkehelse - utfordringar Lov om folkehelsearbeid, gjeldande frå 2012, tek føre seg fem viktige prinsipp; medverknad, berekraft, helse i alt vi gjer, føre var og utjamning av sosial