DOCSLIB.ORG

Fortøyningsanlegg - Austrepollen - Statnett

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fortøyningsanlegg - Austrepollen - Statnett Seksjon forvaltning «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Anne Rita Eriksen 926 46 329 2019/3554-12 «REF» 06.02.2020 Særutskrift - 57/15 - Fortøyningsanlegg - Austrepollen - Statnett Kvinnherad forvaltningsutval hadde saka føre i møte 29.01.2020 med vedtak nr. 2020/9. Saka har no vore på høyring og fristen er ute. Det vil bli fatta endeleg vedtak delegert om kort tid. Her kan de finna alle dokument som er vedlegg til saka: http://82.134.72.200/eInnsynKK/RegistryEntry/Case?caseId=66003 (Dette vedtaket er ikkje eit enkeltvedtak og kan difor ikkje påklagast.) Eventuelle spørsmål kan rettast til saksbehandlar. Med helsing Anne Rita Eriksen Saksbehandlar Dette brevet er sendt elektronisk utan underskrift og vert ekspedert med e-post som inneheld lenkje til kommunen sin arkiv webmodul. Mottaker: - Arkitektene Astrup og Hellern As - Statnett SF Rosendalsvegen 10 | 5470 Rosendal | Tlf: 534 83 100 | Fax: 534 83 130 | Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 | [email protected] | www.kvinnherad.kommune.no Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2019/3554-9 Anne Rita Eriksen Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2020/9 Forvaltningsutval 29.01.2020 Behandling dispensasjon - 57/15 - Fortøyingsanlegg - Austrepollen - Statnett Innstilling frå kommunedirektøren: Kvinnherad forvaltningsutval gjev tilsegn til dispensasjon frå kommuneplanen kap. 8.4. som krev regulering av omsøkt tiltak samt pbl §1-8 om forbod mot tiltak langs sjø og vassdrag til rammeløyve for oppføring/ombygging av kai/fortøyingsanlegg. Rammeløyve til planlagt fortøyingsanlegg i samsvar med dispensasjonssøknad av 12.12.2019 kan difor i etterkant handsamast i samsvar med pbl kap 20 og tilhøyrande føresegne. Tilsegn er heimla i pbl § 19-2 då omsyna til allmenne interesser i dette tilfellet vert vurdert som større enn ulempene med å gje dispensasjon. Kommunedirektøren kan gjere endeleg vedtak dersom det ikkje kjem vesentleg negativ merknad frå Vestland fylkeskommune. Behandling i Forvaltningsutval den 29.01.2020; Kommunedirektøren si innstilling vart samrøystes vedteken. Vedtak frå Forvaltningsutval den 29.01.2020; Kvinnherad forvaltningsutval gjev tilsegn til dispensasjon frå kommuneplanen kap. 8.4. som krev regulering av omsøkt tiltak samt pbl §1-8 om forbod mot tiltak langs sjø og vassdrag til rammeløyve for oppføring/ombygging av kai/fortøyingsanlegg. Rammeløyve til planlagt fortøyingsanlegg i samsvar med dispensasjonssøknad av 12.12.2019 kan difor i etterkant handsamast i samsvar med pbl kap 20 og tilhøyrande føresegne. Tilsegn er heimla i pbl § 19-2 då omsyna til allmenne interesser i dette tilfellet vert vurdert som større enn ulempene med å gje dispensasjon. Kommunedirektøren kan gjere endeleg vedtak dersom det ikkje kjem vesentleg negativ merknad frå Vestland fylkeskommune. Tiltakshavar: Statnett SF, Nydalen Alle 33, 0484 Oslo. Ansvarleg søkjar: Ark. Astrup og Hellern AS, Postboks 6734 St. Olavs Plass, 0130 Oslo. Adresse for tiltaket: Austrepollen 65, 5476 Mauranger Søknad dagsett: 12.12.2019 Rosendalsvegen 10 | 5470 Rosendal | Tlf: 534 83 100 | Fax: 534 83 130 | Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 | [email protected] | www.kvinnherad.kommune.no 3 Om søknaden og eigedommen: Grunngjeving med fordelar framheva av søkjaren: Statnett skriv i søknaden at dei er forplikta til å til å bygge om noverande beredskapskai i Austrepollen slik at fortøyingsanlegget er tilpassa Statnett sine transportskip. Dei refererer til «Forskrift om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen, § 4-5 Transport, og § 4-6 Nasjonal Tungtransportberedskap». Dei skriv vidare at fortøyingsanlegget er eit relativt lite tiltak på ca8x8m. Tiltaket er tenkt som ei utviding/oppgradering av noverande fortøyingsanlegg i sjøkanten sør for eksisterande kai. Denne kaia er avsett til hamneformål i kommuneplanen. Eigedommen er eigd av Statkraft Energi AS. Med tanke på Statnett sine pågåande arbeid i Mauranger vil det ikkje vere tid til å avvente ei reguleringsbehandling før anlegget må ferdigstillast. Kaia må vere ferdig i april 2020, då ny trafo er venta transportert inn over kai for montering ved kraftverket. Byggestart vil vere seinast 1.mars 2020. Situasjonsplan 4 Snitt og planteikning ligg som vedlegg til saka. Det er så langt søkt om rammeløyve i tiltaksklasse 3 for SØK for Ark. Astrup og Hellern og rammeløyve i tiltaksklasse 2 for PRO for Dr. Techn. Olav Olsen. Tildeling av desse ansvarsrettane og kontroll/vurdering av tiltaksklassane vil verta gitt i delegert løyve i etterkant av behandlinga i Forvaltningsutvalet. Arealstatus og strandsone I kommuneplan er området på land avsett til hamn med områdenamn SHA19. Aktuelt sjøareal er avsett til småbåthamn (Sm-03-01). Av faresonar som er aktuelle for omsøkt tiltak finn ein ras- og skredfare, omsynssone H310_4. Her er det krav til nærare vurdering av rasfare i alle plan- og byggesaker. Arealet grensar mot reguleringsplan 19950002 (Fv 49 – Ænes – Austrepollen – Statens vegvesen) Utsnitt av kommuneplanen; Nabovarsel Naboar er varsla. Det føreligge ingen merknader. Uttale frå regionale og statlege styresmakter Søknaden vart sendt til Fylkesmannen i Vestland, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen for uttale 16.12.2019. Per dato er det kome uttale frå Statens vegvesen og Fylkesmannen i Vestland; Statens vegvesen skriv i brev datert 20.12.2019 at dei har vore i dialog med Statnett via telefon og fått stadfesta at fortøyingsanlegget ikkje aukar trafikken av noko betydning i avkjørsla frå fv. 500. 5 Dei har difor ikkje merknader til at det vert gjeve dispensasjon i frå føresegnene i kommuneplanen om krav til regulering for tiltak i sjø. Fylkesmannen i Vestland stadfestar i e-post motteken 17.01.2020 at dei har motteke dispensasjonen. Dei har ikkje kome med uttale i denne saka. Vestland fylkeskommunen har frist til å komme med uttale til 05.02.2020. Naturmangfaldlova Ingen registreingar i området av spesielle naturtypar eller biotopar. Kulturminne Ingen registreringar Næring Området er i bruk til næring. Støy Ikkje relevant. Klimatilpassing I samsvar med kommuneplanen kap. 9.4.5. må det her gjerast nærare vurdering av rasfare før tiltaket kan endeleg godkjennast. Det er informert frå ansvarleg søkjar at denne vurderinga vil føreligge i veke fire. Byggverket vert vurdert å vere i sikkerheitsklasse S1. Denne omfattar mellom anna byggverk der det normalt ikkje oppheld seg personar. Fare for liv og helse vil her vere lav då bygget er tenkt nytta ved nokre få høve. Vatn og avløp Dette blir uendra - og er ikkje tenkt etablert. Aktuelle lovheimlar Det planlagde tiltaket krev dispensasjon etter pbl § 19-2 frå kommuneplanen kap. 8.4 som krev reguleringsplan for tiltak av denne storleik (ref. pbl § 11-10) og §1-8 om forbod mot tiltak langs sjø og vassdrag, reguleringsføresegner osv. Intensjonen i lova er at det er eit nasjonalt mål at strandsona skal bevarast som eit natur- og friluftsområde som er tilgjengeleg for alle. I plan- og bygningslova § 1-8 fyrste avsnitt framhevar lovgjevar at det skal takast særleg omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i dispensasjonsvurderingar innanfor 100-metersbeltet. Dersom det skal gjevast dispensasjon må omsyna bak reglane det vert dispensert frå, eller omsyna i føremåla til lova, ikkje verta vesentleg sette til side. I tillegg må fordelane ved å gi dispensasjon vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Vurdering I forhold til forbod mot tiltak i strandsona og pbl § 1-8 ser ein ikkje at omsøkt tiltak vil endre vesentleg på strandsoneverdien i området då det her allereie er ei etablert kai. I forholdet til dispensasjon frå reguleringskravet finn kommunedirektøren at dette kan gjevast med tanke på den plassering tiltaket allereie har og det anlegget som ligg der i dag. 6 Då det i dette tilfelle er snakk om eit samfunnsnyttig tiltak som vil gagne beredskapen og såleis allmenta, finn kommunedirektøren å vere positiv til å gje tilsegn om dispensasjon. Ein dispensasjon skal sjåast i eit meir langsiktig og endeleg perspektiv. Langsiktige løysingar og konsekvens for miljø og samfunn er eksplisitt lista opp i plan- og bygningslova § 1-1 som formål som lova skal verna. Grunngjeving Etter ei samla vurdering og ut frå saksutgreiinga ovanfor, meiner kommunedirektøren at eit tilsegn til dispensasjon er tilrådeleg og at fordelane med å gje dispensasjon er større enn ulempene. Det er sjølvsagt viktig å oppretthalde nødvendig beredskap. Føresetnaden for dispensasjonen er at vurdering av rasfare er tilfredsstillande i rapport som skal sendast Kvinnherad kommune i veke 4, samt at Vestland fylkeskommune ikkje har merknad i saka. Rammeløyve med tildeling av ansvarsrettar vert behandla delegert i etterkant av desse avklaringane og dette tilsegn. Kopi: Partane Vedlegg: - B-1 Dispensasjonssøknad - D-1 Situasjonsplan - E-1 Situasjonsplan (foto) - E-2 Konstruksjonsteikning - Q-1 Følgjebrev .
Load more

Recommended publications
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • NN 31-9.Indd
    NAMN OG NEMNE 31 – 2014 7 Hǫrgr in Norwegian names of mountains and other natural features By Eldar Heide The cult site type horg (hǫrgr m., pl. hǫrgar) belongs to the unsolved problems of Old Scandinavian religion, because the information conveyed by Old Norse and other Old Germanic texts points in many different directions. Horg is mentioned as a cultic building, an altar, an idol, a sacred grove, an enclosure of hazel branches at the assembly site, a mountain, a cultic site constructed from piled- up stones, etc. In later dialects, horg refers to a heap of stones, or rocky ground, or impenetrable forest, or a mountain with steep sides and a flat top, etc. Most scholars believe that horg originally referred to ‘rocky ground’ or ‘heap of stones’. As the problem seems unsolvable based on the textual / lexical information alone, the present study attempts a new approach. It examines Norwegian place names containing horg, especially names of natural features, which have hitherto received little attention, and analyses their locations in the landscape. It turns out that places with horg names are strongly connected to landscape barriers and borders. Through individual, typologically datable names, this naming pattern can be dated to the Early Iron Age or even earlier. This counts against the established etymology – ‘ rocky ground’ / ‘heap of stones’ – which seems to form part of a circular argument and has, in fact, consti- tuted a filter through which the material has been viewed. Instead, the alternative etymological connection with Latin carcer ‘an enclosed place, prison, barrier or starting-place in the race- course’ suggested by Noreen should be preferred.
    [Show full text]
  • Mauranger-Området
    KVINNHERAD KOMMUNE -fellesskap og trivsel -utvikling og vekst PLANFORKLARING, FØRESEGNER OG RETNINGSLINER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR MAURANGER-OMRÅDET ÆNES – MAURANGER – ÅRVIKSTRAND 2005 - 2014 November 2005 Vedlegg til F-sak 2005/ --, møte 01.12.05. Arkiv: ePhorte 2005/109 2 INNHALD PLANPROSESSEN ........................................................................................................................................................ 3 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET ............................................................................................................................... 3 FØRESETNADER FOR PLANARBEIDET.......................................................................................................................... 4 PLANFRAMSTILLING................................................................................................................................................... 5 SENTERSTRUKTUR ..................................................................................................................................................... 5 PLANINNHALD ........................................................................................................................................................... 5 GJELDANDE REGULERINGSPLANAR .......................................................................................................................... 13 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER TIL BYGGJEOMRÅDE ETTER PBL §20-4, FØRSTE LEDD NR 1.................................. 13 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER
    [Show full text]
  • Tysnes Fitjar Austevoll Kvinnherad Stord Etne Sveio Bømlo
    ENGLISH 2016 Tysnes fitjar austevoll kvinnherad stord etne Sveio bømlo www.visitsunnhordland.no Krokeide Bergen JONDAL J OS O Osøyro N Fusa D A L S T U N N E L E Halhjem N Hufthamar FOLG EFO Storebø NN Sundal TU NN Varaldsøy EL AUSTEVOLL EN en d r o Husavik Lunde j Våge Gjermundshamn f Reksteren r Fonnabu e Hatlestrand g Årsnes Odda n Stolmen Bekkjarvik Uggdal a d r Årbakka a Løfallstrand Ølve H TYSNES FOLGEFONNA ODDA Sandvikvåg Rosendal NASJONALPARK Fitjar Brandasund Møsevatnet Uskedalen Dimmelsvik FITJAR Hodnanes Jektavik Herøysund KVINNHERAD Husnes Huglo Fjæra Rubbestadneset Sunde STORD Ranavik Svortland Valen Sørstokken n de BØMLO or Sagvåg Leirvik Utåker fj ra k Matre Åkra Å Halsnøy Røldal Finnås Fjelberg Sydnes Mosterhamn Valevåg Skånevik Etnefjella Utbjoa ETNE Bjoa Etne Førde Sauda Espevær Langevåg Buavåg Vikebygd Ølen SVEIO Haukås Sandeid Sveio Knapphus Haugesund/Stavanger FROM ONARHEIM WITH VIEW AT THE KVINNHERAD MOUNTAINS -MAGNE OVE KLEPPE 3 understanding Content Content the guide 04 Sunnhordland – from the ocean to the glacier Travel tips 8 – 12 Tips for the best adventures and activities in 06 Folgefonna – the southernmost glacier in Norway Sunnhordland. 08 Round trips by car What to do 14 – 29 Sunnhordland offers soft and hard outdoor 13 Transport adventures. During summer you find a lot of cultural events and festivals. 14 Hiking Presentation of the 8 areas 30 – 79 The Sunnhordland region consists of eight 18 Cycling municipalities. Each municipality is presented 22 Boating and fishing with contact information to the tourist information, map over the municipality, activities, sights and 25 Paddling marinas.
    [Show full text]
  • Kvinnherad Kommune Planstrategi 2020-2023
    PLANSTRATEGI 2020-2023 | 1 Kvinnherad kommune Planstrategi 2020-2023 2 | PLANSTRATEGI 2020-2023 Framsidebilete: Anja Thunold Innhald 1. Føremålet med planstrategien er å fastslå kva planar vi treng i valperioden ....................................... 3 2. Rammer og føringar............................................................................................................................... 4 2.1. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging ................................................ 4 2.1.1. Folkehelse ............................................................................................................................... 4 2.1.2. Klima og miljø ......................................................................................................................... 5 2.1.3. Beredskap ............................................................................................................................... 5 2.2. Kommuneplanen sin samfunnsdel set retninga for planstrategien ........................................... 6 2.2.1. Målsetjingar for Kvinnherad fram mot 2050 ......................................................................... 7 2.2.2. Strategiar i kommuneplanen sin samfunnsdel perioden 2019-2023 .................................... 8 3. Prioriterte planoppgåver 2020-2024 ................................................................................................... 10 4. Prioriterte oppgåver innan administrasjon og organisasjon, 2020-2024 ...........................................
    [Show full text]
  • Årringen 2016-2017
    Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet Hordaland
    Naturvernforbundet Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Bergen 29.05.2007 Høringsuttalelse til søknad på bygging av Dalelvo kraftverk AS, Dalelva, Kvinnherad kommune i Hordaland Innledning Dalelvo Kraft AS ønsker å utnytte vannfallet i Dalelva i Gjetingsdalen i Kvinnherad kommune i Hordaland til kraftproduksjon og har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til bygging av Dalelvo kraftverk etter løyve av vassressurslova § 8 og etter forurensningsloven om løyve til gjennomføring av tiltaket. Naturvernforbundet Hordaland (NVH) takker for utsatt høringsfrist og har denne uttalelsen. Søknaden Dalelva får tilsig fra fjellområdene nordvest for Nordrepollen på Folgefonnhalvøya. Elva renn i sørlig retning gjennom Gjetingsdalen og har utløp til Hardangerfjorden ved Eikeneset i Mauranger. I Dalelvo Kraftverk ønsker en å benytte fallet mellom kote 145 og kote 2 med en strekning på til sammen 680m til kraftproduksjon. Inntaket er planlagt i et flatt skogsområde i Gjetingsdalen. Det er planlagt bygget en 35m lang og 1m høy løsmasseterskel tvers over elva, i tillegg blir det gravet ut en 8m bred og 30m lang inntakskanal. Selve inntaket blir lagt under bakkenivå og vil bestå av en betongkonstruksjon med varegrind, innløpskonus og strengeventil. Inntaksrøret er planlagt lagt i grøft og vil gå gjennom skogsterreng og krysse fylkesvegen på den 680m lange strekningen ned til kraftstasjonen. Kraftstasjonen er planlagt i dagen ved siden av naustmiljøet nede ved fjorden. Kraftstasjonen vil få en installasjon på 3,1 MW med slukeevne som kan reguleres mellom 0,4 m3/s og 2,6 m3/s, og vil kunne produsere 9,8 GWh årlig. Det er tenkt en minstevassføring på 100 l/s i sommerhalvåret (mai-sept) og 30 l/s i vinterhalvåret (okt-apr).
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 72 (2007–2008)
    St.prp. nr. 72 (2007–2008) Om utbygging og finansiering av fylkesveg 107 Jondalstunnelen i Hordaland Innhald 1 Innleiing . 5 7 Forslag til finansieringsplan. 20 2 Omtale av utbygginga . 6 8 Andre føresetnader for finansieringsplanen. 21 3 Lokalpolitisk behandling. 10 9 Samferdselsdepartementet 4 Kostnadsoverslag og nytte si vurdering. 22 av utbygginga . 15 10 Avtale . 23 5 Trafikkgrunnlag . 16 Forslag til vedtak om utbygging 6 Finansieringsopplegg . 17 og finansiering av fylkesveg 107 Jondalstunnelen i Hordaland . 24 St.prp. nr. 72 (2007–2008) Om utbygging og finansiering av fylkesveg 107 Jondalstunnelen i Hordaland Tilråding frå Samferdselsdepartementet av 20. juni 2008, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) 1 Innleiing I denne proposisjonen blir det gjort framlegg om kommunane Kvam, Odda og Jondal og fylkeskom­ bygging og finansiering av fylkesveg 107 Jondals- munale midlar. tunnelen i Hordaland. Jondalstunnelen vil etablere Det ligg føre planar for fleire traséløysingar. eit nytt samband mellom Jondal og Kvinnherad Fylkesmannen har lagt opp til at endeleg val av løy­ kommunar. Finansieringa av Jondalstunnelen er sing vil bli tatt etter at det er henta inn tilbod frå basert på bompengar, statleg tilskot (overgangs- entreprenør på fleire alternativ. ordninga for store fylkesvegprosjekt), tilskot frå 6 St.prp. nr. 72 2007– 2008 Om utbygging og finansiering av fylkesveg 107 Jondalstunnelen i Hordaland 2Omtale av utbygginga Hovudmålet med prosjektet er å gi Jondal kom­ alternativ S1 + S9 i Kvinnherad kommune og alter­ mune betre og kortare samband mot Kvinnherad nativ N2 i Jondal kommune. Det er i tillegg utar­ og vidare via Folgefonntunnelen mot Odda og beidd forslag til reguleringsplan for alternativ S6 i E134.
    [Show full text]
  • Vegliste Normaltransport I Vestland) Fastsett Av Vegdirektoratet 27
    Forskrift om normaltransport på fylkes- og kommunale vegar i Vestland fylke (Vegliste normaltransport i Vestland) Fastsett av Vegdirektoratet 27. mars 2020 med heimel i vegtrafikklova av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdsledepartementet sitt vedtak av 24. november 1980 om delegering av mynde etter lova, jf. Vegdirektoratet si forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av køyretøy § 5-3 nr. 2 bokstav a. Nærare reglar om lovleg vekt og dimensjon er gitt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av køyretøy kapittel 5. Vegliste Normaltransport Vestland fylke Primære fylkesvegar Veg Vegstrekning Veglengde Bk/totalvekt Bk/totalvekt Tillaten (km) (tonn) (tonn) vinter vogntoglengde (m) Fv. 13 Dragsvik fk. - Vik - Moskog x E39 133.179 Bk10/50 19.50 Fv. 47 Rogaland gr. / Våga - Haukås x E39 12.884 Bk10/50 19.50 Fv. 48 Årsnes fk. x fv. 500 - Gjermundshavn fk. - Eikelandsosen 103.557 Bk10/50 19.50 - Frølandsvatn x fv. 49 Fv. 49 Odda x rv. 13 - Jondal fk. - Tørvikbygd fk. - Norheimsund 184.643 Bk10/50 19.50 - Trengereid x E16 Fv. 50 Viken gr. / Geiteryggen - Aurland (Nyheim) x E16 42.375 Bk10/50 19.50 Fv. 50 Arm Steine bru - Bjelde 1.162 Bk10/50 12.40 Fv. 53 Innlandet gr. / Tyinosen - Øvre Årdal A - Sandnes x rv. 5 63.913 Bk10/50 19.50 (Fodnes fk.) Fv. 55 Innlandet gr. / Sognefjell - Sogndal x rv. 5 93.553 Bk10/50 19.50 Fv. 55 Dragsvik x fv. 13 - Vadheim x E39 126.373 Bk10/50 19.50 Fv. 55 Arm til Balestrand fk. 0.464 Bk10/50 19.50 Fv.
    [Show full text]
  • Mauranger-Området
    KVINNHERAD KOMMUNE -fellesskap og trivsel -utvikling og vekst PLANFORKLARING, FØRESEGNER OG RETNINGSLINER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR MAURANGER-OMRÅDET ÆNES – MAURANGER – ÅRVIKSTRAND 2005 - 2014 November 2005 Vedlegg til F-sak 2005/ --, møte 01.12.05. Arkiv: ePhorte 2005/109 2 INNHALD PLANPROSESSEN ........................................................................................................................................................ 3 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET ............................................................................................................................... 3 FØRESETNADER FOR PLANARBEIDET.......................................................................................................................... 4 PLANFRAMSTILLING................................................................................................................................................... 5 SENTERSTRUKTUR ..................................................................................................................................................... 5 PLANINNHALD ........................................................................................................................................................... 5 GJELDANDE REGULERINGSPLANAR .......................................................................................................................... 13 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER TIL BYGGJEOMRÅDE ETTER PBL §20-4, FØRSTE LEDD NR 1.................................. 13 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER
    [Show full text]
  • Strekning 3: Odda-Svortland (Rubbestadneset) Fv.44, Fv.48, Fv.541, Fv.542, Fv.544, Fv.550, Fv.551
    Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar Strekning 3: Odda-Svortland (Rubbestadneset) Fv.44, Fv.48, Fv.541, Fv.542, Fv.544, Fv.550, Fv.551 Region vest September 2015 Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset) Statens vegvesen Strekningsvis utgreiing av overordna fylkesveg Odda - Svortland (Rubbestadneset) (FV 550+Fv551 + Fv 48 + Fv 541 og Fv542) 1 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset) Innhold Forord ........................................................................................................................................................... 3 1 INNLEIING ................................................................................................................................................. 4 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON ......................................................................................................... 6 2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ........................................................................................................................... 6 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU .......................................................................................... 8 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ............................................................................................................ 8 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ...............................................................................
    [Show full text]
  • I Mauranger 12 Om NVE's Omorganisering
    SSE LLEN REDAKTØR: Cand. philol Mette Kjeldsberg ASS. REDAKTØR: Sverre Skara FOSSEKALLEN BLADSTYRE FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold Avdelingsingeniør Ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Reparatør Olav Dale 30. årgang Opplag 7000 Maskinmesterassistent K. A. Bursvik Synspunkter i artikler og innlegg står for For STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET forfatterens regning, og representerer Førstesekretær A. Christophersen FOR NVE: ikke nødvendigVis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl styrets syn. Driftsbestyrer A. Ervik Sjefing. J. Sørensen Redaksjonen avsluttet 29. april 1983 REDAKTØREN: Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Oslo 3 Innhold Effektivisering av konsesjonsbehandlingen 3 Folgefonn-verkene 4 NVE og fremtiden Inntaket på Bondhusbreen: Enestående i sitt slag 8 Det er nå 16 — 17 år siden man igjen begynte å arbeide med spørsmålet «Matmor» i Mauranger 12 om NVE's omorganisering. Under evighetens synsvinkel er 17 år Almannamøter og drifts- kanskje ikke så meget, men her er det vel i all heskjedenhet riktig å møter ved Vestlands- verkene 14 bruke en mer menneskelig målestokk. Som et konkret mål kan man for Rekrutterings- og leder- eksempel bruke undertegnede — en 13 års gammel knopp på livets tre problemer ved Vestlands- var jeg den gang man kastet seg over oppgaven — og det føles når sant verkene 15 skal sies som en evighet siden! Praktverk om Kvinnherad 16 Nå ser det imidlertid ut til at man nærmer seg en avklaring, idet det Breradaren 17 Kraftsalve med skivebom 19 foreligger en offentlig utredning fra et utvalg under ledelse av fylkes- Vannføring - energi - og mann Leiro.
    [Show full text]