SSE LLEN

REDAKTØR: Cand. philol Mette Kjeldsberg ASS. REDAKTØR: Sverre Skara FOSSEKALLEN BLADSTYRE FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold Avdelingsingeniør Ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Reparatør Olav Dale 30. årgang Opplag 7000 Maskinmesterassistent K. A. Bursvik Synspunkter i artikler og innlegg står for For STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET forfatterens regning, og representerer Førstesekretær A. Christophersen FOR NVE: ikke nødvendigVis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl styrets syn. Driftsbestyrer A. Ervik Sjefing. J. Sørensen Redaksjonen avsluttet 29. april 1983 REDAKTØREN: Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Oslo 3

Innhold Effektivisering av konsesjonsbehandlingen 3 Folgefonn-verkene 4 NVE og fremtiden Inntaket på Bondhusbreen: Enestående i sitt slag 8 Det er nå 16 — 17 år siden man igjen begynte å arbeide med spørsmålet «Matmor» i 12 om NVE's omorganisering. Under evighetens synsvinkel er 17 år Almannamøter og drifts- kanskje ikke så meget, men her er det vel i all heskjedenhet riktig å møter ved Vestlands- verkene 14 bruke en mer menneskelig målestokk. Som et konkret mål kan man for Rekrutterings- og leder- eksempel bruke undertegnede — en 13 års gammel knopp på livets tre problemer ved Vestlands- var jeg den gang man kastet seg over oppgaven — og det føles når sant verkene 15 skal sies som en evighet siden! Praktverk om 16 Nå ser det imidlertid ut til at man nærmer seg en avklaring, idet det Breradaren 17 Kraftsalve med skivebom 19 foreligger en offentlig utredning fra et utvalg under ledelse av fylkes- Vannføring - energi - og mann Leiro. En tid har det hersket usikkerhet om hvorvidt saken ville miljø-økonomisering 20 bli fremmet som Stortingsproposisjon eller som Stortingsmelding, og Linestrekking Minne-Frogner 21 man har fryktet at valget skulle falle på meldingsformen. Dette ville Vassatlas for Telemark 22 nemlig ha trenert saken ytterligere. Norsk steinbok 23 Nitrogenovermetning og Når nå olje- og energiminister Vidkunn Hveding har uttalt at fiskedød 23 utredningen om NVE's organisasjon skal fremmes som Stortingspropo- Fossekallen i juni 24 sisjon så snart som mulig, er det derfor all mulig grunn til å glede seg. Rettelse 24 Leiro-utvalget har som kjent delt seg når det gjelder det overordnede Hovedstyrets funksjonstid spørsmål om forholdet mellom Statskraftverkene og NVE. Flertallet i utvidet 24 NVE's personale 24 utvalget mener at Statskraftverkene bør forbli en integrert del av det NHL melder 23, 24 omorganiserte NVE, mens mindretallet holder på at Statskraftverkene bør skilles ut fra NVE og organiseres etter moderne bedriftsorganisato- riske prinsipper. Meget kan sies og er blitt sagt i denne sammenheng, men enten man nå mener det ene eller det andre, kan man altså se frem til en avgjørelse innen overskuelig fremtid. Håpet om en avgjørelse våren 1983 er selvsagt brutt, og vi må derfor Forsiden: ennå en tid leve med den ineffektivitet og «handlingslammelse» som Sedimentkammeret ved inntaket under Bondhusbreen. Kammeret usikkerheten om NVE's fremtid til dels har ført med seg. Men kanskje rommer 7 000 m3, og er hittil blitt kan vi håpe at 1984 skal gi oss den nødvendige avklaring og sikkerhet? tømt manuelt. Den 21. juni i år går startskuddet for det nye automatis- ke spyleanlegget. Se også side Udisber 8 - 1 I i dette nummer av Fossekal- keZ, len.

Foto: Svein Erik Dahl Samfoto

Effektiviseringav konsesjons- behandlingen

I sin innstilling av Olje- og energi- strid mellom forskjellige forvalt- råder denne planleggingen skal om- departementets budsjett for 1982, ningsorganer, og en økende ten- fatte og det omfang undersøkelsene ba Stortingets energi- og industri- dens til lydhørhet overfor press- skal ha. For å makte dette må komité om å få vurdert muligheten grupper. Vassdragsdirektoratet rustes opp av å stramme inn på de tidsfrister Utvalget anbefaler at Olje- og med en allsidig ekspertise, og for man opererer med i klargjøringen energidepartementet og de fagde- øvrig med slike ressurser at de av vassdragsreguleringssaker. Ko- partementer som skal avgi eller inn- makter oppgavene. mit&n hadde merket seg de proble- hente uttalelser i vassdragsregule- Trampe Kindt-utvalget peker på mer som følger av kravene til sta- ringssaker, snarest bør sørge for forhold som NVE's ledelse lenge dig mer omfattende utredninger, og klare saksbehandlingsregler som har ønsket å rette på. Vi har gjen- som fører til forsinkelser av viktige kan forhindre kompetansetvister. tatte ganger søkt om stillinger og konsesjonssaker. Komit&n forut- Jeg synes utvalget her setter bedret økonomi for å sette de ansat- satte at en innstramming av tids- fingeren på et viktig punkt. Det te i Vassdragsdirektoratet i stand til frister ikke skal gå ut over kvalite- sprer usikkerhet og frustrasjon ned- å gjøre en bedre jobb. Jeg håper at ten i de ulike vurderinger. over i systemet når involverte de- den rapport som nå er lagt frem, I forbindelse med budsjettet for partementer så ofte er uenige om kan hjelpe oss til en løsning. 1983 stiller Energi- og industriko- hvem som har ansvar for hva. Vi har nylig fått en støtteerklæ- mit&n tilleggsspørsmål om ikke Det skal heller ikke legges skjul ring for opprusting av Vassdragsdi- enkelte undersøkelser og bereg- på at kompetansestrid mellom deler rektoratet også fra annet hold. I ninger kan foretas med like stor av forvaltningen skaper problemer. november 1982 ble det holdt en nytte etter at konsesjon er gitt. Det fører til utrivelige arbeidsfor- konferanse på Beito i regi av Miljø- For å følge opp komitens an- hold og til mye uproduktivt arbei- verndepartementet, Norsk hydrolo- modning oppnevnte NVE i april de. gisk komité og Olje- og energide- 1982, i samråd med Olje- og ener- NVE har tidligere tatt opp dette partementet om vitenskapelige un- gidepartementet, et utvalg med spørsmål med Olje- og energidepar- dersøkelser ved vassdragsregule- høyesterettsadvokat Olaf Trampe tementet, og bedt om at det opp- ringer. Som en av konklusjonene Kindt som formann. Utvalget fikk nevnes et internt utvalg med opp- fra denne konferanse, ble det pekt som mandat blant annet å vurdere drag blant annet å foreta en gren- på at Vassdragsdirektoratet bør behovet for utredninger og under- seoppgang, spesielt mellom Miljø- spille en mer aktiv rolle når det søkelser i forbindelse med konse- verndepartementet og Vassdragsdi- gjelder å legge til rette utrednings- sjonssøknader, gjeldende saksbe- rektoratet, hvor problemene er arbeide i konsesjonssaker. Konfe- handlingsrutiner og det samarbeid størst. Jeg håper at Trampe Kindt- ransen anbefalte at Vassdragsdirek- som må skje mellom planlegger og utvalgets rapport kan medvirke til toratet blir styrket faglig på de mest interesser som blir berørt. at dette arbeidet får høy prioritet. sentrale områder for å kunne utøve I april i år la utvalget frem sin Trampe Kindt-utvalget anbefaler sitt ansvar tilfredsstillende. rapport: «Effektivisering av konse- ellers at kompetanse og myndighet NVE's hovedstyre kommer nå til sjonsbehandlinger i vassdragsregu- i konsesjonssaker blir samlet i å råde Olje- og energidepartementet leringssaker». I rapporten beskriver Vassdragsdirektoratet. I direktora- om hvordan konsesjonsbehand- man nøkternt og greit svakhetene tet får man det råd å engasjere seg lingen kan effektiviseres. Ved rap- ved dagens praksis, og legger frem sterkere i å definere forvaltningens portene fra Trampe Kindt-utvalget forslag til hva som bør gjøres for å behov for utredninger. Man må og Beito-konferansen har vi et godt effektivisere saksbehandlingen. sørge for rammebetingelser for fag- utgangspunkt til å besvare det Utvalget hevder at hovedårsake- lige utredninger og videreutvikling spørsmål Energi- og industrikomi- ne til det store tidsforbruket er av kontakten med de forskjellige teen har stilt. uklare grenselinjer mellom forskjel- fagmiljøer. Man blir også anbefalt i lige deler av forvaltningen. Mang- direktoratet å engasjere seg sterkere lende koordinering på regjerings- i planleggingsfasen, og fastlegge ge- / departementsplan, kompetanse- nerelle retningslinjer for de fagom-

FOSSEKALLEN NR. 5-8.3 3 Maurangerfjorden

Folgefonn-verkene

Tekst: Mette Kjeldsberg Foto: Svein-Erik Dahl/Samfoto

I innerst i Maurangerfjorden ligger Mauranger kraftstasjon. Sammen med Jukla kraftstasjon utgjør denne Folgefonn-verkene. Folgefonn-utbyggingen er en av de mest kompliserte og avanserte utbygginger som er foretatt her i landet, og til tross for at årsproduksjonen ved verkene er relativt beskjeden (1260 GWh), er det en viktig utbygging. Reguleringen av brevannet gir nemlig god tørrårssikring, idet varme somre og lange tørkepe- rioder øker mengden av smeltevann fra Folgefonn, og dette gir god magasinoppfylling.

4 FOSSEKALLEN NR. 5-S3 Mauranger som turistattraksjon Mauranger er en bygd med tradisjo- ner i turisttrafikken helt tilbake til 1860-årene. Fjellene langs fjorden er bratte og forrevne, og virker storslag- ne og utilgjengelige. Over fiellheimen ligger Folgefonn som et tak. I 1860- årene ble det bygget veg fra bygda opp til Bondhusvatn. Tanken var å eksportere is fra Bondhusbreen, men denne i&en ble ingen suksess. Imidlertid ble vegen flittig brukt av tilreisende turister som ville opp på breen. Disse turister strømmet til i stadig større antall, og en så seleber person som keiser Wilhelm II av Tyskland var ofte på besøk. Etter ham er stien opp til Bondhusvatn blitt kalt «Keiserstien». Mauranger kraftstasjon

Vegbygging Noen vegforbindelse med omverde- nen fikk Mauranger imidlertid ikke før Folgefonn-utbyggingen ble satt i gang. Dette anleggsarbeidet startet i 1968 med vegbygging fra Ænes til , og i 1970 hadde Maur- angerbygdene fått vegforbindelse. I 1969 ble det gitt konsesjon for kraftut- bygging, slik at vegbygging inne i fjellet kunne starte. Her ble det bygget 50 km veg i anleggsregi, på steder hvor man ikke skulle tro at det gikk GENERALPLAN an å bygge veger i det hele tatt. An- leggsvegene som delvis er åpne for publikum, har gitt både fastboende og FOLGEFONN VERKENE turister lettere adgang til fjellet. NVE — Statskraftverkene

Folgefonn-utbyggingen Utbyggingen av Folgefonn-verkene er en av de mest kompliserte vi har hatt her til lands. Der det er mulig, utnyt- ter kraftutbyggingen alle elver, bekker og vann på vestsiden av Folgefonn, fra Bondhusbreen i syd til Storelvi i Herand i nord. Øvre del av Bleielvi som renner ned i Sørfjorden, er også tatt over til vestsiden for kraftpro- duksjon. Gjennom et komplisert sys- tem av ca. 50 km vanntunneler, seks større fyllingsdammer og andre natur- lige magasiner blir vannet utnyttet ved Jukla kraftstasjon som ligger ved Markjelvatn (ca. 800 meter over ha- vet) og ved Mauranger kraftstasjon i Austrepollen (se profil av vannsyste- met).

Mauranger kraftstasjon Hovedstasjonen Mauranger har stort sett fått en konvensjonell utførelse. Den består av to aggregater 6-dysers peltonturbiner. En spesialitet som fra-

OINI

76Q /1,4a 00 Maskinsalen i Mauranger. I forgrunnen et turbinhjul (peltonhjul) som er bygget opp igjen etter fire års driftsslitasje

Høyspenttilkobling for transformator i Mauranger

Generatortoppen i Mauranger kraftstasjon

«Maskinisten som har overtatt kontrollen i Mauranger står I direkte forbindelse med Vestlands-verkenes driftsentral i Sauda via kabel og radiolink

Helge Lekvam (til venstre) og Johannes Bondhus studerer Fossekallen i kontrollrommet i Mauranger viker vanlig utførelse, er at stasjonen årsbasis. Det som imidlertid er en av ikke har noen kuleventil foran hvert fordelene med reguleringen rundt aggregat. Dette har ført til at stasjonen breen, er at den gir god tørrårssikring. har mye mindre utsprengt volum enn Varme somre og lange tørkeperioder man skulle tilsi ved vanlig byggemåte. øker mengden av smeltevann fra Fol- I stedet er det foran hver dyse plassert gefonn, og gir god magasinoppfylling. en rettløps stengeventil. Turbiner med Ett problem man strir med ved dette ventilsystemet er levert av flr- driften er at aggregatene går for full maet Charmille, og turbinregulatoren maskin året rundt. Dette gjør at man er derfor av Charmilles type med har små muligheter til å ta noe ut for elektrisk styreverk. vedlikehold. Man ønsker seg derfor økt maskinkapasitet , og håper med tiden å få installert et ekstra aggregat. Jukla kraftstasjon Området mellom Bondhusbreen og Svartdalsvatnet har store tilsigsområ- Bemanning der. For å kunne utnytte disse vann- Da anleggsarbeidene nådde toppen mengdene i vinterproduksjonen av sommeren 1970, var tilsammen 750 kraft, er Jukla kraftverk et pumpe- mennesker ansatt ved Folgefonn- kraftverk. Det vil si at aggregatet er anleggene. Utbyggingen ble dyr på utført med en modifisert Francis-tur- flere måter. De vanskelige utbyggings- bin som virker som pumpe når den forholdene krevde relativt store inves- reverseres. Pumpeturbinen er levert teringer, og arbeidsforholdene krevde av Kværner. Pumpekapasiteten er 20 dessverre hele ni liv. Syv personer ble In3 pr. sekund som tilsvarer ca. fem tatt av ras, mens to omkom i en ganger normal vannføring i Hatte- sprengningsulykke. Videre var det fle- Kraften går ut på nettet bergselva. Om sommeren blir ca. 100 re som ble alvorlig skadet under an- millioner In3 vann løftet opp ca. 200 leggsperioden. meter fra det sydlige nedslagsområdet til hovedmagasinet ved Juklavatn. Nå når anleggstiden er forbi og drif- Vannet blir så utnyttet til kraftpro- ten har overtatt, er forholdene blitt ro- duksjon om vinteren, først i Jukla ligere. For tiden er 19 personer i arbeid stasjon og deretter i Maufanger. ved verkene. Grunnen til at man kan klare seg Driftens boliger ligger i det idylliske Jukla pumpestasjon var den første i med så liten bemanning er delvis at Rosendal sitt slag i verden med to turtall som produksjonen fjernstyres. Fra 1977 er turbin og to turtall som pumpe, og det produksjonen blitt fjernstyrt fra Vest- var dristig å bygge en slik stasjon med lands-verkenes driftssentral i Sauda adkomstveg som bare er åpen fem via kabel og radiolink. Ved det sentra- måneder i året. Da Fossekallen besøk- le kontrollrom i Mauranger med tav- te Folgefonn-verkene var vegen learrangement over Mauranger og stengt, og flyværet var for dårlig til at Jukla og blindskjema for hele vannve- helikopteret kunne ta turen. Vi kan gen har man normalt ingen beman- derfor dessverre ikke bringe bilder fra ning. De som jobber her nå, har stort stedet. sett ansvar for vedlikehold, reparasjo- ner, damtilsyn og lignende.

Inntaket på Bondhusbreen Ett av de vanskeligste prosjekter i Sosiale forhold Folgefonn-utbyggingen har vært byg- Ved Vestlands-verkene har man til gingen av et inntak på Bondhusbreen. dels hatt problemer med ustabil ar- Fossekallen bringer her en egen repor- beidskraft, og man har derfor vært Det er ca. 13 kIn fra Rosendal til kraft- tasje i dette nummer av bladet. Se side opptatt av å flnne måter å stabilisere stasjonen. Her er det satt opp fellesskyss 8 — 11. denne på. Et utslag av dette er at man i for de ansatte til og fra arbeidsstedet. Fra Mauranger har valgt en litt spesiell løs- venstre: S. Rogstad, W. Edwardsen og J. ning når det gjelder boforhold. Johansen Driften Tjenesteboliger er reist i det fredelige Kraftproduksjonen ved Folgefonn- og idylliske Rosendal som ligger ca. 13 verkene startet i 1974. Samlet instal- km fra kraftstasjonen, og det er satt lert effekt for Mauranger og Jukla er opp fellesskyss til og fra arbeidsstedet ca. 285 MW. Mauranger har tô gene- for de ansatte. ratorer på 125 MW hver, mens Jukla Ved å legge boligområdet til et tett- har én instillasjon på 35 MW. Dette sted med muligheter for utvidet sosial tilsvarer en årsproduksjon på 1260 kontakt, har man håpet å gjøre ar- GWh eller et vanlig årsforbruk for beidsstedet attraktivt for de ansatte, og 63 000 husstander. det ser da også ut til å ha lykkes. Vest- Produksjonen kan virke beskjeden i lands-verkene er fornøyd med resulta- forhold til for eksempel Tokke-verke- tet, og de ansatte vi snakket med, stilte ne som leverer ca. 3500 GWh på seg også svært positivt til ordningen.

FOSSEKALLEN NR. 5-83 7 Inntaketpå Bondhusbreen: Eneståendei sitt slag

Ved Mette Kjeldsberg

I et nærmest ufremkommelig fjellterreng 930 meter over havet og under 170 meter is skulle man ikke tro mennesker hadde noe å bestille. Ikke desto mindre finnes det et slikt sted hvor det har vært mange mennesker i de siste 10 årene. Under Bondhusbreen, som er en arm av Folgefonn, har man nemlig bygget et inntak for å fange opp vann fra Holmavatn, slik at dette kan nyttiggjøres i kraftproduksjonen ved Folgefonn-verkene. Inntaket må regnes som et av de mest kompliserte prosjekter innen vår kraftutbygging, og når man den 21. juni i år åpner slusene for et automatisk spyleanlegg for inntakets sedimentkammer, kan man vise til et anlegg som er enestående i sitt slag.

Folgefonn-utbyggingen er en av våre største is- breer, og ligger i et av Norges mest utilgjengelige fjellområder. Folgefonn- utbyggingen har derfor vært en ut- fordring til planleggere og anleggsbyg- gere. Det er bygget veger på steder hvor man ikke skulle tro at veger kunne bygges, og store steinfyllings- dammer med morenetetning er blitt reist på så korte sommersesonger at man ble tvunget til å fjerne tele på damkronene med varmekabler for å forlenge sesongen.

Avrenning fra Bondhusbreen Avrenningen som fordeler seg langs hele kanten av Folgefonn, måtte fanges opp med lange «takrennesyste- mer». En del av nedslagsfeltet er et område av Folgefonn som heter Bondhusbreen. Foruten at denne bre- delen representerer ca. 12,3 km2, fanger den opp vannet fra Holmavatn. Avrenningen fra denne brearmen kommer først frem i dagen ved brear- mens ende ca. 450 meter over havet. For å kunne nyttiggjøre seg dette vannet i kraftproduksjonen, måtte van- net fanges opp ca. 900 meter over havet, men her var det en isoverdekning på mellom 150 og 200 meter. Planleggere og utbyggere sto dermed overfor helt ukjente problemer.

Seks års leting etter vannet Det ble planlagt et breinntak under Bondhusbreen, et såkalt subglasialt

Sementtransport til «Vinduet» ved Bond- hus-breen. Foto: Sigbjern Henanger inntak, i 930 meters høyde. Isover- dekningen var her 170 meter. Proble- met i første omgang var å finne hvor vannet gikk under breen. Man hadde her i landet ingen erfa- ring når det gjaldt å finne vannvegene under så store ismasser. Letingen startet sommeren 1972, og i løpet av de seks år det tok å finne vannet, ble mange meto- McLeans Ørnerede der utprøvet. Forsøk med kartlegging må sies å være bar- av topografien under breen ved smelte- nemat mot dette boring fra breoverflaten viste seg rela- bokvarteret — vin- tivt mislykket. Man forsøkte å lytte seg duet — som boksta- frem med geofoner for å registrere ly- velig talt henger på den av rennende vann, og det ble fore- fjellet. 50 meter bor- tatt seismiske målinger. Heller ikke te «flyter» Bond- dette førte frem. Prøvesjakter drevet husbreen med en opp under isen ga bare usikre vannfore- gjennomsnittshastig- komster. het på 130 meter Slik forsatte letingen frem til 1977. året, og ellers er det Man var da nær ved å gi opp håpet, men bare stupbratte fjell- det ble vedtatt at man skulle gjøre et siste vegger å se. Tverr- systematisk forsøk. slagstunnelen kom- Fra en tunnel som var drevet på mer ut rett under tvers under hele isen, ble det foretatt huset, og på taket er nøyaktige sondeboringer i vifteform det landingsplass for ut fra utstukne fastpunkter, og der- helikopter. Foto: med fikk man en nøyaktig profil av Statskraftverkene topografien under breen. Alle sonde- boringshullene ble nummerert, og vannføringen i disse hullene ble dag- bokført over lengre tid. Ved hjelp av saltmålinger i Holmavatn og måling av vannets ledningsevne i sondebo- ringshullene kunne man finne igjen vannet fra Holmavatn i tverrtunnelen. Slik fikk man en antydning av hvor vannet fra Holmavatn gikk under breen. Der vannet fra Holmavatn ble regi- strert, boret man så en svakt skrånende tunnel, og vinteren 1978 ble denne dre- vet ut i «dagen» under isen. Ved å smelte letetunneler i isen i begge retninger fant man så et renskurt leie i fjellet der det rant en liten bekk som var større enn vinteravløpet fra Holmavatn. Seks års leting ble dermed belønnet med full klaff. Tunneldrift startet i 1978, og det har senere vist seg at elveleieter stabilt.

Store mengder morenemateriale Problemene var imidlertid ikke løst med at man fant vannet. Slikt brevann fører nemlig med seg store mengder av fint og grovt materiale som raskt vil fylle og stoppe til en overførings- tunnel. Man planla derfor tidlig et sedimentkammer som skulle fange opp morenematerialet før vannet ble sloppet inn i overføringstunnelen (se skisse). Man var usikre på hvor stort dette kammeret skulle være, men ble til slutt enige om å bygge et kammer som skulle romme 7000 m3. Av økonomiske grunner ble det i før- ste omgang bestemt at kammeret skul1e o tømmes manuelt med lokomotiv og skinneganger. m.o.h . 1050

1000 FJELL

950 SEDIMENTKAMMER

OVERLOP 900 INNTAK

150 m ca 180 m TIL MYSEVATN

Snitt gjennom det subglasiale vanninntaket.

Anleggsarbeidet Samtidig med letingen etter vannet og planlegging og bygging av sediment- kammeret, gikk det øvrige anleggsarbeidet sin gang. I 1973 ble det foretatt prøveflyginger med helikopter for å planlegge adkomsten til inntaket. Den 6 km lange overføringstunnelen ble avsluttet og drevet ut i dagen, og verkstedsnisje og bokvarter ble bygget.

«Vinduet» Inntaket er ufremkommefig med annet enn helikopter, og firmaet Helitourist har derfor måttet stå for all transport av mannskap og materiell i anleggsperioden. Opprinnelig ble landingsplass, bobekvemmelighet, lokomotivstall, verksted og strømforsyning med dieselaggregat planlagt på steintippen. Heldigvis raste tippen Ståle Lunde og Vidar Bern entrer den ut for byggingen begynte! utvendige trappen fra boligkvarteret Ved munningen av tverrslaget midt i fjellsiden ble det så bygget et hus — «Vinduet» for å komme opp til helikopte- Vinduet — med alle bekvemmeligheter. McLeans Ørnerede må sies å være rets landingsplass som ligger på taket. I barnemat mot dette bokvarteret som bokstavelig talt henger på fjellet. 50 meter bakgrunnen sees Bondhusbreen. Foto: borte «flyter» Bondhusbreen med en gjennomsnittshastighet på 130 meter i året, Svein Erik Dahl/Samfoto og ellers er det bare stupbratte fijellsider å se. Tverrslagstunnefen kommer ut rett under huset. Ansatte ved «Vinduet» har jobbet såkalt Nordsjøskift, det vil si 14 dager i arbeid og Cn uke fri. Det har vært innført alkoholforbud på stedet, og det var nok fornuftig når man ser på det omkringliggende terreng. En av kokkene, Signe Espe, fortalte ellers at arbeidsforholdene var bra på stedet, og at det har hersket en god og kameratslig tone blant dem som jobbet her. Nå er imidlertid «Vinduet» ubefolket. Den 4. mai i år ble anleggsarbeidet avsluttet, og det siste utstyret fløyet ned.

Lukekammeret for automatisk utspyling av det store sandfanget under Bondhus- breen. Fra venstre: V. Bern, IVI. Kjelds- berg, S. Lunde og A. Thomassen. Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto Vidar Bern inspiserer 2000 år gammel is som trenger ned gjennom en sprengt takssjakt. Foto: Svein Erik Dahl/ Samfoto Automatisk spyling av sandfanget Tunneldriften startet allerede i 1978, men på grunn av de store driftsomkostningene ved manuell tømming av sandfanget, besluttet man å bygge et automatisk spylingsanlegg. Arbeidet med dette har pågått siden 1981. Manuell tømming av sandfanget har gjen- nomsnittlig tatt tre måneder på vinterstid. Under normale forhold ville tømmingen tatt seks uker, men hensynet til sikkerheten ved anlegget har gjort at man bare har kunnet ar- beide de dager det har vært flyvær. Skulle ulykken være ute, måtte de forulykkede kunne bringes ned med helikopter i løpet av kort tid. Heldigvis har arbeidet gått uten ulykker av noe slag. Prinsippet med den automatiske tøm- mingen av sandfanget er at store vannmeng- der føres gjennom kammeret. Massene blir dermed ført direkte ut på breen gjennom en Verkstedet i fjellet under Bondhusbreen. Fra venstre: E. Eikefjord, V. Bern, G. utspylingstunnel. På denne måten blir bare Vaka, N. Rogne og J. Gjerde. Besetningen ved «Vinduet» var ansatt i firmaet de største steinene liggende igjen. Disse blir A/S Høyer Ellefsen. Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto senere sprengt, og skylt ut ved neste tøm- ming. Den automatiske tømmingen er bereg- net til å ta ca. to timer (!), og det skal foretas to tømminger hvert år — en på forsomme- ren og en på høsten. I vinter er kammeret ikke blitt tømt manuelt, og startskuddet for den automatiske spylingen går den 21. juni i år. Når spylingsanlegget kommer i drift, vil inntaket på Bondhusbreen stå ubemannet unntatt i de korte perioder hvor tømmingen skal foregå.

God forretning Til tross for høye anleggsomkostninger er inntaket på Bondhusbreen en investering med meget god forrentning. De totale an- leggskostnader er beregnet til ca. 35 millio- ner kroner, men allerede i perioden 1975 — 1980 kom inntektene opp i 43 millioner kroner. Utgiftene til tømtning av sandfanget er holdt utenfor dette regnskapet. Utgiftene til manuell tømming har årlig ligget rundt 1,5 millioner kroner, og man har derfor regnet ut at det automatiske spylingsanlegget, som har kostet 10 millioner kroner, vil være inntjent i løpet av kort tid, spesielt med den økning i kraftprisene som er vedtatt. Interiør fra «Vinduet». Signe Espe steller for A. Thomassen fra A/S Høyer Enestående i sitt slag Ellefsen og V. Austad fra Hato maskinmontering A/S. Foto: Svein Erik Inntaket på Bondhusbreen må regnes som Dahl/Samfoto noe helt enestående. Knapt nok noe sted i verden vil man finne et lignende anlegg. Riktignok har EDF (Eleetricite de France) bygget et subglasialt inntak under Argen- tierbreen, men her er isoverdekningen bare 80 — 90 meter. Til en viss grad har man likevel kunnet rådføre seg med EDF, og ekspertise fra Frankrike har vært på Bond- husbreen for å se på forholdene. Vestlands- verkene, som står for driften av inntaket på Bondhusbreen, og som har vært sterkt engasjert under hele anleggsperioden, mener at man vil ha stor nytte av erfaringene fra prosjektet på Bondhusbreen når man skal sette i gang med lignende prosjekter i Brehei- men.

Inntaket er ufremkommelig med annet enn heli- kopter. All transport til og fra (Ninduet» besør- ges av firmaet Helitourist A/S. Her sees til venstre flymekaniker T. Lauritzen og til høyre flyver J. Sørensen. Foto: Svein Erik Dahl/Sam- foto

• •• «Matmor»i Mauranger Intervjuer: Mette Kjeldsberg Foto: Svein Erik Dahl/ Samfoto

Kraftutbygging og el-forsyning er preget av et mannsdominert miljø, og særlig gjelder dette ute på anleggene. Ikke desto mindre kan man også her treffe på kvinner som har viktige funksjoner i det store maskineriet. En reportasjetur til Folgefonn-verkene førte med seg et opphold på messa i Mauranger, og her tok vi en prat med én av disse kvinnene: Guro Bondhus.

Guro Bondhus er 58 år, og siden 1973 70 —80 innbyggere, og her er butikk, gere hadde vi en del tilreisende fra har hun vært bestyrer for messa i post og gjestgiveri. Da messa ble byg- Hovedkontoret, men i de siste årene Mauranger. Navnet Bondhus er ut- get i anleggstiden var det mange fast- har det vært lite Oslo-besøk. bredt på disse kanter, og Bondhus- boende. Da vi besøkte Guro Bondhus I forbindelse med inntaket under breen og Bondhusvatnet er nærmeste var det lite folk i huset. Bondhusbreen har det vært en del naboer. Guro er derfor så og si i slekt Det er vel ikke alltid så stille her besøk. Folk fra Brekontoret selvsagt, med både fjell og folk i den lille Guro? og noen studenter som driver glasiolo- grenda Sundal ved Maurangerfjorden, Nei, det hender selvsagt at det giske undersøkelser på breen. Ja, vi hvor messa ligger. ikke er folk her, men vi har plass til 10 har til og med hatt gjester fra EDF Messa ble bygget høsten 1969 da det gjester, og det har da hendt at det har (Electricit de France). De holdt på var anlegg i distriktet. Nå er anleggspe- vært flere. Da sover disse på gjestgive- med et lignende prosjekt under Argen- rioden over, og messa fungerer som et riet, og får maten her. tierbreen, og de kom hit for å studere knutepunkt i Mauranger for driftens Hva slags folk er det du får besøk de norske forholdene. folk ved Vestlands-verkene. Her har av? Guro ansvar for at farende folk får Da det var anleggsdrift i distrik- husly og mat, og kanskje litt hygge tet, var det en del som bodde her fast. Ti år som «matmor» attpå. Nå er det helst folk som kommer og — Du har vært ved messa i ti ar. går. Mest folk fra Vestlands-verkene, Hvordan gikk det til at du som drev Messa i Mauranger men også montører og folk som steller gård her på Bondhus, .fikk denne job- Messa ligger i den lille grenda Sundal med vedlikehold og reparasjoner. Det ben?

ved Maurangerflorden. Grenda har hender jo at enkelte ting klikker. Tidli- — Jeg er jo egentlig fra en øy uten-

Messa i Mauranger

12 FOSSEKALLEN NR. 5-83 for Rosendal som heter Snilstveitøy. I 1950 giftet jeg meg og flyttet hit til Bondhus for å drive gård sammen med mannen min. Etter at han kom bort i en ulykke her på anlegget i 1970, måtte jeg ta over alt arbeidet på gården, og det var hardt. Første dagen min i messa var 8. ja- nuar 1973. Den kokka som var her da, skulle på kurs, og måtte reise én dag før hun egentlig hadde tenkt. Så ringte hun til meg, og lurte på om jeg kunne være der den ene dagen. Og jeg tenkte at det gikk nå vel kanskje. Det var ikke meningen at jeg skulle være her fast, men vikaren kom ikke, og den ene da- gen gikk etter den andre. Så jeg ble nå bare værende. Jeg var selvfølgelig glad for jobben, for det var tungvint for meg å drive gården alene. Nå har fami- lien overtatt der. Du må ha likt arbeidet etter som du har vært her i 10 år? Ja, jeg trives veldig godt. Her er så mange koselige folk, og jeg har alltid likt å komme i kontakt med andre. Du er ikke plaget med lang veg til arbeidet? Nei, jeg bor på messa. Den ene delen av huset er min leilighet. Jeg har to soverom, et lite oppholdsrom og dusj og toalett. Kjøkken har jeg ikke i leiligheten, men kjøkkenet i messa er jo så kjekt. Der har jeg utsikt til Maur- angerfiorden fra ene vinduet og opp- over dalen fra det andre.

Slipper å kjede seg — Ja, du har en trivelig arbeidsplass, men du har vel ikke tid til å se så mye på utsikten? Guro Bondhus på kjøkkenet i messa. Her har hun utsikt til Nei, her er nok å gjøre. Det er et Maurangerfjorden og helikopterets landingsplass stort hus som skal holdes rent, og litt klesvask blir det jo også. Dessuten er det matstellet, og om sommeren rusler Det er Josef Johansen inne på det vel hendt at jeg har stukket innom. jeg litt ute. Fra mai og utover er det Mauranger kraftstasjon jeg må kon- virkelig fint her, og da har jeg arbeid Men vanlig er det ikke. takte dersom det oppstår problemer. Du er den eneste kvinnen som med roser og blomsterkasser. Det var Ellers kommer folk innom og snakker • obber for NVE her i Mauranger. Er fra sommertiden dere skulle hatt bilde med hverandre om de tingene de hol- det ofte du får kvinnelige gjester? av messa! der på med, og de snakker med meg Nei, nesten aldri. Men jeg synes Ellers må jeg jo ta meg av de som om det også. Så jeg er helt med på hva menn er helt ålreit. Kameratslige og kommer her. Jeg vet ofte ikke fra som skjer rundt omkring. Av og til får koselige. Det er jo stort sett folk fra morgen til kveld hva som skal skje i jeg meg en tur rundt på anleggene. På løpet av dagen. Som oftest er folk greie inntaket under Bondhusbreen har jeg Vestlands-verkene, og de er nå nesten vært flere ganger — helt inne i istun- som familie for meg. og gir beskjed noen dager i forvegen, nelene — og det var fantastisk. men det er ikke alltid. Nei, jeg slipper I dag skal det være allmanna- å kjede meg her på messa! Fritid og ferie møte på Mauranger kraftstasjon. Er — Med den beliggenheten messa har, Kvinne i mannssamfunn du med på slike møter? har du de beste muligheter for frilufts- — Har du kontakt med de andre SO171 Nei. Av og til hender det at mø- liv. Er det noe spesielt du foretar deg jobber her i distriktet? tene blir holdt her på messa, og da har når du har fri?

FOSSEKALLEN NR. 5-S3 13 Allmannamøterog driftsmøterved Vestlands-verkene

I den nye avtalen om medbestemmelse hevder at man kan rydde en god del ved det nye automatiske spylingsan- er det innført en regel om at informa- misforståelser av vegen på denne må- legget på "Bondhusbre-inntaket, damre- sjon skal gå gjennom tillitsmannsappa- ten, og dermed gjøre det lettere å være parasjoner, nybygg ved Mauranger ratet. Ved Vestlands-verkene har man både ansatt og ledelse. kraftstasjon, aldersgrense nedad for imidlertid valgt å beholde ordningen Ved et besøk på Folgefonn-verkene sommervikarer og problemer med med allmannamøter som holdes med fikk Fossekallen anledning til å være svikt i datamaskineriet. jevne mellomrom når ledelsen er på til stede ved allmannamøtet ved I tillegg til allmannamøtene blir det besøk. Mauranger kraftstasjon torsdag 7. ukentlig holdt såkalte driftsmøter ved Driftsbestyrer Vidar Bern ved Vest- april. På grunn av avvikling av vinter- alle avdelinger ved Vestlands-verkene. lands-verkene mener at allmannamø- ferie var bare elleve av de nitten ansat- De ansatte møtes hver mandag mor- tene fungerer bedre enn ordningen te i Mauranger til stede på møtet, som gen for å legge frem resultatet av fore- med informasjon gjennom tillitsmenn. ble ledet av Vidar Bern. gående ukes arbeid, og for å planlegge Gjennom slike møter får de ansatte Mange ting sto på programmet: økt programmet for kommende uke. Det den nødvendige og direkte kontakt bemanning ved Vestlands-verkene, blir skrevet referat fra disse møtene, og med ledelsen, og avstanden mellom innføring av hydrologisk modell ved referatene sendes alle de andre avde- terreng og skrivebord minskes. Bern driftssentralen i Sauda, sikkerheten lingene ved Vestlands-verkene. Slik kan de som er interessert, til enhver tid holde seg orientert om hva som fore- går overalt ved Vestlands-verkene. Vidar Bern mener at disse driftsmø- tene er en forutsetning for å kunne opprette selvstyrte grupper av fagfolk rundt omkring på kraftstasjoner, transformatorstasjoner og ved fjern- ledningene. I følge Bern har slike grup- per fungert utmerket ved Vestlands- verkene.

Fra allmannamotet i Mauranger 7. april 1983: Fra venstre. V. Bern, J. Johansen, J. Bondhus, S. Enes, H. Lekva, 0. Hatte- berg, W. Edwardsen, A. Kvamme, S. Rogstad, M. Leikvoll, K. Offerdal og 0. Gjerde

«Matmor» i Mauranger, forts. det, men tidligere hadde jeg ikke mu- mellom. At jeg ikke kan noe særlig ligheten. Så lenge vi drev gård, var det språk, har ikke vært noe problem. Du Ja, det blir jo litt fiske da. Jeg er jo ikke snakk om å dra bort om som- kommer langt med fingerspråket bare ofte ute i båten, og det hender det blir meren. Mens andre hadde ferie, måtte du har den rette innstillingen. fisk av det. Fisken legger jeg i fryse- vi arbeide dobbelt opp fra morgen til Nå står en tur til Mallorca på pro- ren, for jeg synes det er hyggelig å ha kveld. Det var vel en 17 år hvor jeg grammet, men ellers reiser jeg helst litt ekstra når det kommer folk. ikke var så langt som til Bergen. ikke bort fra Mauranger på denne ti- Vil det si at du ,faktisk har en Nå er det blitt andre tider, og det til den av året. Det er så fint her da! liten biinntekt av hobbyen din? det bedre, synes jeg. Vi har jo fått veg Nei, så mye blir det nå ikke. her, og det blir av og til en tur inn til Vi er enige med Guro Bondhus at Riktignok er det jeg som både kjøper Rosendal eller Sauda for å handle. det er fint med et avbrekk i de daglige inn og driver stedet, men fisket er Men det er liksom i feriene mine jeg rutiner. Personlig synes vi oppholdet i helst for avkoblingen. Og det er fin-fin reiser for alvor. Jeg har vært i Florida, Mauranger var en opplevelse, ikke avkobling! Portugal, Østerrike, Sveits, Italia, minst takket være hennes stell og om- Litt stille blir det vel her i Sundal, Tyskland og andre steder. Jeg synes tanke. Fossekallen takker for inter- men jeg har hørt at du reiser mye. det er interessant å se andre miljøer, vjuet, og mange vil sikkert være enige Ja. I de siste årene har jeg reist en og jeg tror man har behov for å med oss i at messa i Mauranger er i de del. Jeg har i grunnen alltid hatt lyst til komme ut av hverdagen en gang i beste hender.

14 FOSSEKALLEN NR. 5-83 Rekrutterings- og lederproblemer ved Vestlands-verkene Ved driftsbestyrer Vidar Bern

De siste 15 år s samfunnsutvikling har fort til en generell bedring av kunnskapsnivået hos ungdom, og dette har skapt en helt ny situasjon for oss som sitter med lederansvar. Nye lover og regeler for arbeldsmiljo, bedre okonoml, mer fritid og storre materielle krav har stilt oss overfor storre forvent- ninger til arbeldsplassen. Jeg vil i denne artikkelen peke på en del fordeler og ulemper som utviklingen har fort til i vår virksomhet.

Rekruttering 1972 — 1983 ikke har den ønskede appell til de Fra 1972 da vi startet rekrutteringen unge. Jeg tenker her på det arbeidet av personell til driften av Mauranger ledningsmontørene utfører. sin jobb som den viktigste. Som drifts- og Jukla kraftstasjoner, og til i dag, Ledningspersonalet har en jobb i bestyrer må jeg se alle som deler av en hvor vi rekrutterer og lærer opp per- høyfiell og friluft, til sine tider i storm organisme som skal fungere som en sonell til Ulla-Førre-verkene, har Vest- og styggvær. Med noen få unntak står enhet. Min oppgave blir derfor å skape lands-verkene økt sin bemanning fra vi overfor et forgubbingsproblem. en «korpsånd» der etatens målsetting: ca. 15 til ca. 150 ansatte. Økningen in- Guttene blir eldre, og vi kan ikke å produsere flest mulig kilowattimer til kluderer alle yrkesgrupper — ufag- forvente — til tross for deres toppkva- lavest mulig pris med størst mulig lærte og faglærte, merkantilt utdannet lifikasjoner — at de skal fortsette med leveringssikkerhet, overordnes den en- personell og ingeniører. det harde fysiske slitet oppe i maste- keltes fagentusiasme. Men samtidig er Samtidig har ny teknikk, ikke minst toppene inne i fjellet i all slags vær. vi jo avhengig av de ansattes entusi- EDB, endret fagområdenes karakter. Jeg spør meg sely: Hvorfor vil ikke asme for at etatens målsetting skal bli Lokal- og fjernkontroll av kraftstasjo- ungdom i dag ta ledningsmontørserti- oppfylt! Dette er selvsagt et problem ner, vannhusholdning, optimalisering fikat? Arbeidsløsheten blant de unge er som vi må arbeide med for å få løst. og merkantil virksomhet blir i dag jo stor! Er det vår tids makelige tilvæ- stort sett operert gjennom EDB. relse i bil og foran flernsynet som har Bremser på effektiviteten Denne utviklingen har skapt store skremt bort friluftsentusiastene? Også andre forhold kan skape vanske- problemer for rekrutteringen. Vi har ligheter. For det første vil det nye de- ikke fått søkere til våre fagarbeiderstil- Lederansvar mokrati på arbeidsplassen til tider linger, og har derfor måttet satse på Utviklingen har således på mange må- virke bremsende på effektiviteten. Jeg rekruttering og opplæring av ungdom ter gitt lederne innenfor vår virksom- betrakter dette som et nødvendig onde fra det lokale miljø som gjerne vil bli i het store utfordringer. Og den har på som vi må ta med på kjøpet for å få de hjembygda. Dette har i store trekk lyk- mange måter gitt oss en følelse av util- fordeler som demokratiet tross alt gir. kes, men opplæringen har vært en stor strekkelighet. Man skal skaffe det rette Verre er det at etatens sentrale byrå- belastning. Ungdommene skal tross alt personell, gi dem utdannelse og utvikle krati innen personalpolitikk, jus og læres opp til å arbeide i og forstå nye samarbeid mellom ulike yrkesgrupper økonomi er bygget opp og arbeider i kraftverk i milliardklassen, og jeg må og mennesketyper. strid med moderne organisasjonsprin- innrømme at vi av og til har måttet ta Disse problemer skal vi vel kunne sipper, noe som ofte kan gi oss som ar- sjanser. Vi kan takke pågangsmotet og løse på et vis. Men jeg vil gjerne sende beider ute i distriktene en følelse av av- entusiasmen hos rekruttene, de lokale et varsko til etatens folk om den situa- makt. ledere og kontorets ingeniører for at sjon vi står overfor når det gjelder led- Den mistenkeliggjørelse vi til tider det har gått bra. ningspersonellet. Den dag rekrutte- føler oss utsatt for fra Oslo når det ringen til ledningsmontøryrket stopper gjelder merkantile disposisjoner virker helt opp, vil vi ikke lenger ha bruk for drepende på vår entusiasme. Etter Rekrutteringen i dag kraftstasjonene. Hva skulle Hydro ha mitt skjønn antyder Leiro-utvalgets I den siste tiden har forholdene på ar- gjort med gjenoppbyggingen av Kar- innstilling om NVE's organisasjon en beidsmarkedet endret seg radikalt. Det møy-linjene uten linjemannskapene? veg ut av uføret. Dersom Statskraft- er blitt vanskelig å få arbeid, og nå står Eller BBK med reparasjon av Bergens- verkene blir organisert etter moderne søkerne i kø. Vi kan velge og vrake linjene? Vi har virkelig i den senere tid forretningsprinsipper, i eller utenfor mellom godt kvalifiserte folk når det fått føle verdien av å få strømmen til- NVE, vil man få et meget bedre gjelder de fleste yrkeskategorier. bake etter at det har oppstått feil. grunnlag for å oppfylle NVE's målset- ting: å produsere flest mulig kilowatti- Linjemannskapene «Korpsånd» mer med høyest mulig økonomisk Vi har imidlertid én hodepine. Det er I en så stor og differensiert bedrift som utbytte for vårt land og rike med en nemlig én yrkesgruppe der arbeidet Vestlands-verkene vil hver og én se på størst mulig leveringssikkerhet.

FOSSEKALLEN NR. 5-83 15 Praktverk om Kvinnherad

gjør at man virkelig kan snakke om et «praktverk», Rosendal Turnlag tok for noen år tilbake initiativet til et bokverk som er blitt kalt: Frå fjord til fonn. Kvinnherad i Folgefonn-utbyggingen bilete og ord. Boken ble utgitt på forlaget Nord 4 i 1981, og En del av stoffet viser næringsgrunnla- get i kommunen, og i én artikkel pre- jeg må si meg enig i andre anmelderes omtale: Boken er rett senterer Ståle Lunde fra NVE — Vest- og slett praktfull. landsverkene Folgefonn-utbyggingen. I tekst og bilder får vi kjennskap til det arbeid som er nedlagt i kraftstasjonene Jukla og Mauranger og i det enestå- Lovsang til Kvinnherad ende inntaket under Bondhusbreen. Frå fiord til,fonn er en samling artikler ken et billedverk. 70 av de i alt 106 si- Alle de som var innom Kvinnherad og tekster om Kvinnherad kommune dene er billedsider med tekst til hvert i anleggsperioden, vil kunne glede seg — fortid, nåtid, kultur og minnesmer- bilde. Bildene er førsteklasses, og den spesielt over dette avsnittet. ker. Først og fremst er imidlertid bo- gode papirkvaliteten og innbindingen

Bondhusvatn med Bondhusbreen 1 bakgrunnen Et stykke norsk hverdag Men man behøver ikke være lokal- kjent for å få utbytte av boken. Det man finner mellom permene er ganske enkelt et stykke Norge i tekst og bilder beregnet på menigmann. Noen vil kjenne seg igjen, andre vil få nye inntrykk fra vårt vidstrakte land. Kai- Inge Melkeraaen i Hardanger Folke- blad mente boken trygt kunne stå i bokhyller også øst for Folgefonn. Jeg utvider det hermed til at den trygt kan stå i alle bokhyller.

Et godt formål Det er jo ikke vanlig at idrettslag driver forlagsvirksomhet, men Rosen- dal Turnlag har altså satset på denne bokutgivelsen for å få pengeri kassen. Nå skal det ikke bli praksis med gra- tisreklame i Fossekallen, men vi syn- tes vi kunne gjøre et unntak her hvor formålet med utgivelsen var noe så viktig som fysisk fostring. Boken kos- ter for tiden 160 kroner (med 15 % rabatt ved kjøp av mer enn 11 bøker), og kan bestilles hos Rosendal Turn- lag, ved Kåre Eik, 5470 Rosendal, telefon: arbeid 054-81 100, privat 054-81 276. Innbetalingskort følger boken som sendes fraktfritt.

En fin gave Boken er tekstet på nynorsk og eng- elsk, og den har i stor utstrekning vært brukt i gavesammenheng. Dette kunne kanskje også være en i& for våre le- sere? Fossekallen har i hvertfall fått til- latelse til å gjengi noen av illustrasjo- nene, slik at leserne kan få en smake- bit. Også bildet på side 8 er hentet fra boken.

16 FOSSEKALLEN NR. 5-83 Et nytt hjelpemiddel til kartlegging av ukjent land: Breradaren Ved Bjørn Wold, VHB

Dybdemåling med radar på bre Muligheten for å benytte radar til dyb- Det meste av Norges landoverflate er i dag godt dekket av demålinger på bre ble oppdaget etter gode kart. Det gjelder også de deler av landet som ligger flere rapporter om feil på høyde må- under vann i sjøer og langs kysten. De eneste bokstavelig talt lerne i fly over Antarktis og Grønland. hvite flekker i vårt kartverk, er landet under breene. Hvor- Forklaringen var at endel av den ut- sendte energi ikke ble reflektert fra bre- dan ser landskapet ut, og hvor tykk er isen? Dette er werflaten, men fra den underliggende spørsmål som er blitt stilt mange ganger av turister, glasio- fjellgrunn. Utnyttelsen av denne opp- loger og ingeniører. I noen tilfelle hvor det har vært nødven- dagelsen er et av de største fremskritt for moderne glasiologi. I dag arbe ider dig å få et svar, har det vært foretatt målinger ved hjelp av man med å kartlegge både Antarktis seismikk eller boringer. og Grønland. Ikke bare har man fjtt et kart av den underliggende topografl, men man har også funnet sjøer under For å kunne beregne korrekte vassfø- Nytt måleutstyr isen, og en rekke strukturer inne i is- ringstall i et vassdrag, er det viktig for I motsetning til tidligere metoder som massene kan fortelle om isbevegelse hydrologer og kraftverksplanleggere å bare ga punktmålinger av istykkelsen, flere hundre tusener av år tilbake. vite hvor store dreneringsarealer man er det nå utviklet utstyr som kan måle arbeider med. Avgrensningene av bre- tykkelsen langs kontinuerlige profiler Breradar-teknikk på tempererte bieer felter er stort sett tilfeldig og basert på omtrent som et ekkolodd. Instru- Breradar-teknikken ble først utviklet kvalifisert gjetning med utgangspunkt mentet sender elektromagnetiske bøl- og benyttet på de såkalte kalde breer, i den kartlagte breoverflaten. Der ger ned gjennom isen, og mottar ref- det vil si breer som har en temperatur overflaten har hatt rharkerte høyde- lekterte bølger fra ulike diskontinui- som er lavere enn smeltepunktet for rygger, har disse vært fulgt slik at tetsflater, hvorav den mest markerte is. Overføring av teknikken til bruk på grensene hovedsaklig er trukket etter regnes å være skillet mellom is og tempererte breer (temperatur lik smel- breenes overflatetopografi. Resultatet undergrunn. Når man vet hvilken has- tepunktet) bød imidlertid på s tore er antagelig ikke bedre enn om vi tighet radiobølgene har i is, kan man problemer og mange feilslåtte forsøk, hadde benyttet de gamle amtskart til beregne tykkelsen ved å måle tidsfor- blant annet her i Norge. Vanskelighe- dagens feltavgrensninger i det øvrige skjellen mellom utsendt og mottatt sig- ten besto i at temperert is kan inne aol- heyfjellsterreng. nal. Med en direkte oversettelse av det de mye vann, dels i kanaler og hul- engelske faguttrykk kalles teknikken rom inne i isen, dels som vann la ngs Fjellets topografi for radio-ekko-sondering. Islendingene grensene mellom de forskjellige is- Breens overflatehelning er viktig for kalles instrumentet «issjå», og i Norge krystaller. Vannet hadde to forstyr- dreneringen av vann inne i og under kalles det breradar. rende virkninger på radiobølgene, idet breen, men også den underliggende fjellgrunn har betydning. Særlig i de relativt flate, lite markerte områder som preger mange av toppområdene på våre store breer, kan den underlig- gende fjellgrunn være helt avgjørende for vannets drenering. Her ligger mu- ligheter for store endringer i tidligere antatte dreneringsfelt. Vi vet også at fjellgrunnen under breene kan være dramatisk annerledes enn det som av- speiles på overflaten. Så selv med mar- kerte overflategradienter kan de an- tatte feltgrenser være gale. På Island har man blant annet vist at én grunn til manglende tilsig til en kraftstasjon nær Vatnajøkull, er at det brefelt som dre- nerer til vassdraget, var antatt å være nesten dobbelt så stort som det i virke- ligheten var.

Breradaren og utstyret som trengs til ar- beidet. Bildet er fra Stegholtbreen på Jos- tedalsbreen i mai 1982

FOSSEKALLEN NR. 5-83 17 Breradaren i operasjon på Hardangerjø- kulen i mai 1981. Senderantennen henger etter pulken bakerst. Skikjelken innehol- der selve mottagerinstrumentet, og motta- gerantennen henger i slepetauet foran skikjelken. Tilbakelagt avstand registre- res med et dIstansehjul som henger etter instru mentet

Under arbeidet med breradaren kan man de enten ble absorbert eller spredt. hjelp av enkle analyseteknikker å få hele tiden følge med mottatte signaler, og Resultatet ble det samme, nemlig et sikre profiler. signalene på mottagerskjer-men kan avfo- uklart ekko som var vanskelig å tyde. tograféres. Foto: Nils Haakensen Det var særlig spredningseffekten Breradaren i bruk i Norge («scattering») som var dårlig forstått, I Norge har vi hatt en breradar i bruk i og løsningen kom først etter at man et par år. Den ble bygget på Universi- hadde hatt de samme problemer med tetet i Island, og innkjøpt i et samar- slede etter en snøscooter. Dette setter annet utstyr ombord på amerikanske beid mellom NVE, Norsk Polarinsti-. grenser for hvor utstyret kan brukes, månelandingsfartøyer. Mens man på tutt, Geofysisk Institutt ved Universi- men ved å arbeide om våren og for- polare breer vanligvis bruker frekven- tetet i Bergen og Norges almenviten- sommeren mens det fortsatt er mye ser mellom 35 og 300 MHz, måtte skapelige forskningsråd. Geofysisk In- snø, kan de fieste store arealer på man på tempererte breer gå ned til stitutt ved Universitetet i Bergen og norske breer kartlegges relativt raskt mellom 2 og 10 MHz. Dette medfører NVE har sammen foretatt en foreløpig med dette utstyret. en rekke ulemper i forhold til det undersøkelse av de nordvestlige deler Det er vårt håp at vi skal kunne utstyr man kan benytte på polare av sydlige Folgefonn. På oppdrag fra skaffe de nødvendige midler til en breer. Blant annet er antennene lange, Statskraftverkene utførte Brekontoret grundig kartlegging av det bredekte og de er ikke retningsgivende. Det kartlegging av en del av Stegholtbreen Norge. Hydrologisk avdeling er natur- medfører at ekko vil komme fra flere i Breheimen, en østlig utløper av Joste- lig nok meget interessert i å få korrekte steder, for eksempel både fra bunn og dalsbreen, for å undersøke muligheten feltgrenser og avrenningstall også for fjellside. Der det er store variasjoner i for et subglasialt vanninntak. brevassdragene, men har i dag ikke dybden over korte distanser, kan bear- økonomiske muligheter til å utføre beidelsen bli komplisert og usikkerhe- Grenser for bruk av breradar denne oppgave. Statskraftverkene og ten stor. Dersom topografien er noen- Instrumentet kan i dag bare kjøres på andre utbyggere i breområder burde lunde jevn, er det imidlertid mulig ved bakken. Det vil si at det trekkes på være særlig interessert i at det hydrolo- giske grunnlaget for planene er best mulig. Det er derfor skuffende å regi- Radio-ekko-målinger på Hardangerjokulen i mai 1970. Dette instrumentet er utviklet strere den relativt lunkne interesse det av ingeniør Per Hals, og bruker kortere bølgelengde enn det instrumentet som er ut- hittil har vært for dette nye hjelpemid- viklet i Island. Fordelen med lenger bølgelengde er at bølgene lettere trenger gjennom del. vann og sprekker i breene. Foto: Gunnar Østren.

Radio-ekko-instrument under arbeid på Vatnajokull i Island i april 1980. Instru- mentet er montert på en skikjelke. Et dis- tansehjul henger bak og registrerer til- bakelagt distanse.

18 FOSSEKALLEN NR. 5-83 strever også med å få frem at når NVE Kraftsalvemed skivebom snakker om «underdekning» av fastkraft, så har dette lite med fysisk kraftknapphet å gjøre. Det dreier seg om underdekning av kraftforsyningens forventede inntekter slik Ved generalsekretær Torbjørn Paule fastkraftbegrepet er definert i dag. Defini- Norges Naturvernforbund sjonen er heller ikke riktig regnet i økono- miske termer. De forventede inntekter av fastkraftsalget beregnes etter prisen på de aktuelle alternative energivarer. Den øko- Fossekallens nybakte redaktør, Mette Kjeldsberg, skyter en nomisk riktige fremgangsmåten er å foreta grovkalibret bredside mot meg i bladets leder nr. 3/1983. beregningen etter klareringsprisen av fast- Hun undres: «Hvordan kan Paule vite så lite om kraftut- kraft på markedet. Slik overdimensjoneres inntektsforventningene vesentlig ved at de bygging . . . ?» og spør videre: «Er det slik at han har forstått regnes etter oljepriser i stedet for kraft. for lenge siden, og at han bare bruker den forvirring som hersker til å skaffe seg noen billige poenger i debatten?» Korrigeringav fastkraftbegrepet På lengre sikt mener vi at det er nødvendig å fjerne fastkraftbegrepet for at samfunnet Insinuasjonen om manipulering mot be- «Avsavnsverdien» skal få en optimal ressurstildeling i energi- dre vitende er entydig. Denne debattfor- Det er flere måter å betrakte denne såkalte forsyningen. Første skritt må bli en «opp- men, hvor utgangspunktet er deltagernes «avsavnsverdien» på. Ikke minst er det myking» ved en tredeling, hvor et endret moral, status og forstand, har jeg nok møtt vesensforskjellige slutninger man kan trek- og korrigert fastkraftbegrep kan betraktes i tidligere. Det har da helst vært i litt småsø- ke fra en statisk og en dynamisk vurde- forhold til både fast tilfeldig kraft og tilfel- lete kaffeslabberas, ikke som lederargu- ring. Den statiske vurderingen må ta ut- dig kraft. menter i informasjonsorganet til en offent- gangspunkt i energiforsyningssystemet slik Vi vil påstå at gjeldende fastkraftbegrep lig etat. det er i dag, og anslå avsavnsverdien ut fra er smidd av kraftforsyningen som et poli- Det er lite fruktbart å kommentere in- de forsyningsalternativ som faktisk forelig- tisk verktøy med faglig tilsnitt for å kunne dignerte påstander om «tåkeleggende reto- ger. NVE har nylig fått gjennomført et begrunne et ønske om maksimal kraftut- rikk» og så videre, men det er tydelig at det forskningsprosjekt som på denne måten bygging. Det er ekstremt kostbart å holde er behov for en klargjøring av Naturvern- anslår avsavnsverdien på kraft. en nesten 100 % leveringssikkerhet på en forbundets syn på saken. Det gjelder lan- Resultatet viser at savnet av en kraften- vare som ofte lett kan erstattes med andre dets krafteksport i forhold til begrepene het koster forbrukerne langt mindre enn og billigere tiltak. Forbrukerne er interes- fast og tilfeldig kraft. den kostnad NVE til nå har brukt i sine sert i en sikker dekning av energibehovet beregninger for å anslå et forsvarlig sik- så billig som mulig, og har ikke noe spesi- Utvikling av samkjøringsmulighetene kerhetsnivå. NVE må nå være forpliktet til elt ønske om at det skal dekkes ved vann- Først vil jeg understreke at Naturvernfor- å justere sikkerhetsnivået til det som er kraft. bundet går inn for at samkjøringsmulighe- økonomisk forsvarlig ut fra dagens realite- Den høye leveringssikkerheten på fast- tene utvikles — innenlands og med utlan- ter. Dette betyr alene redusert behov for kraft fører til at betydelige mengder av det — for at man skal kunne bedre for- kraftutbygging. kraftproduksjonen får merkelappen tilfel- valtningen av de tilførte kraftmengdene. dig, og kraftforsyningen har i dag åpenbart Vi kan slå fast at landets netto krafteksport problemer med å få omsatt disse kraft- har vært noe over 3 TWh/år i gjennom- mengdene. Mye har gått på billigsalg til snitt siden 1976. Denne netto krafteksport Den midlere kraftproduksjonen den kraftkrevende industri. Eksportmulig- har vært økende de siste fire år, og det I energiplanleggingen er det feil å ta ut- hetene ble blant annet i fjor utnyttet mak- tyder på at den fortsatt vil øke. Det er gangspunkt i fastkraftdekningen. Hvis simalt, og man vil nå redusere prisen på såkalt tilfeldig kraft som eksporteres, men målsettingen er å dekke forbrukernes ener- tilfeldig kraft innenlands. Vi har notert oss etter som vi faktisk har hatt netto eksport gibehov med en forsvarlig leveringssikker- at Nordel antar en betydelig spilltapping hvert år, med unntak for 1977, er det het til lavest mulig kostnader, er det langt av magasinene de nærmeste år til tross for åpenbart en svært fast tilfeldighet. Dette riktigere å gå ut fra den midlere kraftpro- prisreduksjonene og eksportsatsingen. utgjør noe av bakgrunnen for at vi spør duksjonen. Dette gir åpning til å vurdere Sverige har som kjent et langtids kraft- om dagens gjeldende fastkraftdefinisjon hvilken kombinasjon av tiltak det er riktig overskudd, så eksportmulighetene ligger gir landet en optimal energiforvaltning, og å gå inn med for å sikre oss mot de sørover. Skal denne eksporten kunne øke, om den er et egnet kriterium for planleg- naturgitte svingninger i et vannkraftbasert må overføringsnettet styrkes. Svaret på om gingen av omfanget av kraftforsyningen. forsyningssystem. Det vil da blant annet kraftforsyningen ønsker å styrke krafteks- måtte dreie seg om å beregne hvilken porten, vil avklares i diskusjonen om kapa- Sikkerheten ved fastkraftleveranser kombinasjon av energivarer, energiøkono- siteten på nettet til Danmark. Dimensjone- Slik fastkrafttilgangen blir dimensjonert i miseringstiltak, sikringsaggregat og så vi- res dette ut over det samkjøringshensyn dag, får vi en fysisk leveransesikkerhet på dere som er riktig i det store utvalg av tilsier, kombinert med en nettforsterking fra Danmark lengre ned på kontinentet, hele 99,6 % av elektrisitet fra vannkraft. Vi instrumenter som står til energiplanlegge- kommer eksportmålsettingen entydig frem har ikke vært i stand til å finne andre varer rens rådighet. som leveres med samme grad av sikkerhet. i lyset. En slik satsing ville være et brudd Et slikt sikkerhetsnivå er ekstremt kost- med de forutsetninger all kraftforsyning i bart, og vi betviler at forbrukern,e får va- Norge har bygd på, nemlig at kraftforsy- luta for merkostnadene. Forbrukeren vil ningen skal dimensjoneres for å dekke vårt forsøke å dekke sitt aktuelle energibehov så Kraftforsyningens forventede inntekter innenlandske behov. godt og billig som mulig. Han vil betale de Overgangen fra en fysisk til en såkalt øko- Kort sagt mener Naturvernforbundet at merkostnadene et høyt sikkerhetsnivå in- nomisk bestemmelse av fastkraftnivået i fastkraftbegrepet er galt. Det blir brukt nebærer opp til det nivå hvor det blir billi- 1976 var en teknisk vri med store energi- som verktøy for å maksimere kraftpro- gere å ta belastningen med innskrenk- politiske konsekvenser ved at fastkraftni- duksjonen, og fører til økt satsing på ninger i forsyningen. vået ble senket med omtrent 4 TWh. Vi krafteksport.

FOSSEKALLEN NR. 5-83 19 å sette brikkene i system. Egnede data Vannforing energi for statistisk analyse og modellutvik- ling er nødvendig.

og miljø-økonomiseringGenerelle betraktninger Eutrofiering og økt begroing er et re- sultat av at vannets innhold av næ- Ved Hans Holtan ringssalter øker. Dette skjer enten ved Norsk institutt for vannforsyning økende tilførsel av næringssalter eller redusert vannføring (gjennomspyling), forutsatt at forurensningsbelastningen Kriterier for vannkvalitet og opprettholdes. Algevekst og begroings- vassdragstilstand utvikling varierer imidlertid med van- I Fossekallen nr. 9 1982, Ideelt sett bør bestemmelse av minste- nets temperatur og lystilgang. Behovet vannføring i et vassdrag bygge på føl- side 4 — 6 inviterer Erik for fortynningsvann er selvfølgelig gende: Tøndevold til en fordoms- størst i perioder når vekstbetingelsene fri debatt om minstevann- Oversikter og planer for bruken av er gode, det vil si under spesielle situa- føring. Da Tøndevold i sin vassdraget både på kort og lang sjoner om sommeren. sikt Et annet moment som er av vesent- artikkel fremfører en del lig betydning, er at forurensningstil- generelle betraktninger Kriterier for vannmengder og førslene, særlig diffuse tilførsler (land- som jeg selv i lenger tid vannkvalitet som er nødvendig for bruk, spredt bosetting, fyllplasser, av- har vært opptatt av, har å tilfredsstille de ulike bruksinteres- renning .fra gruver etc.) varierer med jeg lyst til å gi til kjenne ser nedbør og avrenning — utspylingen er spesielt stor ved kraftig regnvær etter Kunnskaper og helst modellsyste- noen av mine tanker om lengre tørkeperioder. Dette kan skape mer for å bestemme nødvendig dette tema. store problemer ved tilførsler av tung- minstevannføring i henhold til de metaller og andre miljøgifter. Ved en kvalitetskriterier eller krav som stil- jevn minstevannføririg i det regulerte les til vann og vassdrag. vassdrag, kan et regnskyll medføre så Miljø- og energiøkonomisering stor utvasking av slike stoffer fra rest- I en tid da økonomisering er et sen- Det er en forvaltningsmessig og po- nedbørfeltet at toleranseevnen til orga- tralt tema både hva miljø og energi litisk oppgave å bestemme hva vass- nismer, deriblant fisk, overskrides — angår, synes det å være meget vesent- draget skal brukes til. De ulike bruks- og fisken dør. lig å få avklart spørsmål av følgende former stiller imidlertid ulike krav til I slike situasjoner er det lite rasjonelt type: vannkvalitet og vassdragstilstand, og å øke minstevannføringen for hele det er derfor nødvendig å utarbeide perioden (sommer respektivt vinter). Er den praksis som i dag følges ved visse kvalitetsnormer som legges til Minstevannføringen må økes når si- fastsettelse av minstevannføring grunn for planleggingen. tuasjonen tilsier det, det vil si ved stor den mest optimale med hensyn til Kriterier eller grenseverdier når det kraftproduksjon og ivaretagelse av tilførsel av forurensninger, mens man i gjelder eutrofiering, saprobiering, be- andre interesser som knytter seg til mellomliggende perioder kan nøye seg vassdragene? groing, miljøgifter, slamtransport, bak- med lavere vannføringer. En måte å terier og fiskeproduksjon står sentralt i ordne dette på i praksis, er å anvende Vil et fleksibelt vannføringsregle- denne safrimenheng. Bortsett fra visse spesielle bassenger for utjevning av ment være fordelaktig? kvalitetsnormer for drikkevann som er forurensningstilførslene. I vår tekniske Er minstevannføring kombinert utarbeidet av Statens institutt for folke- tidsalder burde det også være mulig med terskeldammer godt nok jus- helse, foreligger det foreløpig ingen of- automatisk å regulere minstevannfø- tert — om vinteren? Om somme- fisielle kriterier for de øvrige bruksin- ring — forbislipp av vann — i henhold ren? teresser. Avgjørelsene blir derfor me- til konsentrasjonsnivåene i de foruren- get skjønnsmessige og subjektive. Blir det i tilstrekkelig grad tatt hen- sede tilløpsbekker. syn til dreneringsvannets kvalitet fra restnedbørfeltet? Kunnskapsnivået Sluttbemerkninger Fra hvilket dyp i magasinet (over- Vannkvalitet og vassdragstilstand er et Jeg kan dessverre ikke diskutere de flaten — dyplagene) bør minste- produkt av et komplisert samspill mel- konkrete eksempler Tøndevold nevnte

.vannføringen (forbislippet) tas? lom en rekke fysiske (vannføring, i sin artikkel, dertil er jeg for dårlig vannhastighet, bunnsubstrat, tempera- orientert. Men generelt tror jeg be- Er det mulig å utnytte spesielle ma- tur, vannkjemi etc.) og biologiske fak- stemt at det kan være mye å hente gasiner for å opprettholde minste- torer. Hver enkelt av disse faktorer vannføringen? såvel på miljø- som på energisiden samt deres innbyrdes samspill er av- ved mer fleksible minstevannføringer En avklaring på disse spørsmål vil gjørende for den biologiske respons og og manøvreringsreglementer. Kanskje ikke bli gitt her. Dertil er problemene reaksjonsmønster. Selv om det forelig- en bedre samkjøring mellom de ulike altfor omfattende og kompliserte. Men ger en god del kunnskap om samhørig- kraftverksystemer også er noe å tenke jeg skal forsøke å gi uttrykk for visse heten mellom enkelte av disse faktorer, på, likedan kombinasjon med andre synspunkter som jeg synes er vesentlig er det dessverre fortsatt mye upløyd kompensasjonstiltak. Faglig sett er i denne sammenheng. mark her — ikke minst når det gjelder oprigaven utfordrende og interessant.

20 FOSSEKALLEN NR. 5-83 Linestrekking Minne-Frogner

Disse bildene ble tatt under strekking av 300 KV linjen Minne-Frogner. Ved utkjø- ring av strømførende kabler brukte vi et trekkbrett mellom strømførende kabler og trekkline. Her er det rutine at vi må følge med når trekkbrettet passerer blokka mastene. Folk som har denne jobben kal- les «tampfølgere». Vi går som regel til fots, men i dette tilfelle kjørte vi med Grøn- landshunder i spann. Ove Kampesven

Trekkbrettet passerer første mast

Passering av mast 10. Minnesund i bak- Før start. Varga prøver hjelm, mens Labbetuss og Lamo venter grunnen

FOSSEKALLEN NR. 5-S3 21 Vassatlasfor Telemark

Et prøveprosjektpå tematiskkartframstilling av vanndatapå fylkesnivå Ved Morten Johannessen

Som en del av arbeidet med Vannbruksplan for Telemark ble det i 1980 tatt et initiativ fra Tele- mark fylkeskommune til kartframstilling av vanndata i fylket. Miljøverndepartementet var villig til å støtte dette som et prøveprosjekt, og arbeidet drives i dag i regi av Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen i samarbeid med Telemark Distriktshøgskole.

Utdrag av Vassatlas for Telemark. Kart VBR Ola, tema: Eksiste- Til nå er det laget åtte kart med ulike tema, og arbeidet er rende vasskraftutbygging og verna vassdrag 1982 ment å fortsette, foreløpig ut 1983. Hensikten med Vassatlas for Telemark er å gi en oversikt over de naturgitte betingelsene i vassdragene og påvirknin- gen fra disse. Karttemaene skal være anvendelige i offentlig forvalt- ning, og samtidig presenteres i en slik form at de er tilgjenge- lige for andre interesserte. Denne type informasjon er ofte lite tilgjengelig for ikke- fagfolk, og man mener derfor at Vassatlas dekker et infor- masjonsbehov. Syv av kartene er framstilt i målestokk 1:650 000, og har følgende tema: Surhetsgrad (pH) i vassdrag Kalsiuminnhold i vassdrag Nitratinnhold i vassdrag Alkalinitet i vassdrag Administrative grenser Berggrunn Sprekksoner i f:jell Grunnvann i fjell Sulfatinnhold i vassdrag Det siste kartet har temaet Eksisterende vannkraftutbyg- ging og verna vassdrag 1982, og er i målestokk 1:250 000. Kartet gir en oversikt over tunneler, dammer'med videre i tilknytning til kraftproduksjon, samt innsjøer og elver som er regulert. I denne forbindelse er begrepet «regulert» brukt både om reguleringsmagasiner og om innsjøer og elver der hydrologien er påvirket av ovenforliggende magasiner eller tunneloverføringer. Man har ikke tatt stilling til effektene av endret hydrologi. Kartet er supplert med opplysninger om reguleringsmagasiner og kraftverksinstallasjoner i tabell- form. Kartene er forsynt med forklarende tekst og illustrasjo- ner til temaene. De er gratis, og fås ved henvendelse til Fylkeskartkontoret i Telemark, Postboks 286, 3701 53 Amdalsvmdrage Skien. Telefon (035) 25 060.

22 FOSSEKALLEN NR. 5-83 Bøker 13)1ø11 Nitrogenovermetning og fiskedod: Norsk steinbok Overmetning av oppløst luft i vann fra kraftverk — Norske mineraler og årsaksforhold, skadevirkninger og mottiltak NHL-Vassdrags- og Havnelaboratoriet «Mens forskerne forsker, bygger vi bergarter (VHL) har utgitt en lærebok i et tilsy- mange kraftverk.» Det var derfor vik- nelatende kjedelig emne. Men se hvor tig å få viten om problemet og mulige elegant VHL innleder: «Alt vann i na- konstruktive tiltak ut til planleggerne Det er spennende å åpne en ny bok om turen inneholder en viss mengde opp- så fort som mulig. Vanlig finansie- mineraler og bergarter. Som amatør og løst luft. Oppløst gass i væske er ikke ring, for eksempel ved hjelp av Kon- «steingal» fant jeg mange nyttige opp- synlig, og vi merker i vår daglige om- sesjonsavgiftsfondet, ville ta lang tid, lysninger og forklaringer på spørsmål gang med vann lite til dette fenomenet. og Statskraftverkene besluttet derfor som man stiller seg under vandringer i Vi er mer fortrolige med at CO, (kar- for egen regning å skaffe en lærebok. skog og mark, og særlig i f.jellet og i bondioksyd) kan oppløses i vann, gjen- I løpet av høsten 1981 ble det laget skjærgården der berget ligger i dagen. nom vår omgang med brus, cham- idegrunnlag og programforslag, og Avsnittet Mineral er spesielt godt pagne og andre sprudlende drikkeva- oppdraget til VHL ble bestilt i januar illustrert, med gode farvefotografier av rer.» 1982. Ofte kjøres tverrfaglige utred- norske mineralprøver. Det blir enklere Typisk for norske vannkraftverk er ninger med en styringsgruppe. Stats- å bestemme slike, ved direkte sammen- de mange bekkeinntakene. «Her rives kraftverkene valgte i stedet å overlate ligninger. Men særlig vil jeg fremheve store mengder luft med vannmassene hele styringen til VHL ved prosjektle- tegningen av de forskjellige krystal- og utsettes for høyt trykk i tunnelsyste- der Torbjørn Tekle. Dermed sparte lene. Sammen med de oppgitte egen- met, det vil si omtrent den samme pro- man utgifter til gruppemøter, og VHL vektene og hardhetsgradene vil de lette sess som i en brusfabrikk.» fikk nyttig erfaring med tverrfaglig identifiseringen av egne prøver. I til- «Korken tas av flaska» når vannet prosjektledelse. legg er det gitt kjemiske formler, som passerer turbinen. Før vannet igjen er utdyper kjennskapet til mineralfamili- avgasset, er det overmettet på luft. Det Ennå vet vi ikke alt. «Mange av de ene. En amatørgeolog med interesse er nitrogenovermetningen som forår- spørsmål som overmetningsproblemet for kjemi vil finne nye, spennende si- saker dødelig gassblæresyke hos fisk. reiser, er ufullstendig eller usikkert be- der ved samling og identifisering. «Risting på flaska» gir rask avgassing. svart i rapporten. Både oppdragsgiver Forfatteren kaller seg amatør, og vi- Er det derimot rolige strømningsfor- og VHL er innstilt på å oppdatere rap- ser dette i beste forstand ved lett for- hold nedstrøms kraftstasjonen, skjer porten etter hvert som mer kunnskap ståelige forklaringer på de prosesser avgassingen langsomt. om emnet blir tilgjengelig. Brukere og som fører til dannelsen av de for- Problemet ble alminnelig kjent i det lesere av rapporten oppfordres derfor skjellige mineraler og bergarter. Vi får norske vannkraftmiljøet etter Pål Mell- til å gi tilbakemelding til VHL om erfa- et kort, men instruktivt avsnitt om quists artikkel i Fossekallen nr. ringer eller kunnskap som kan være Norges geologiske historie, og en alfa- 8/1979. Ikke alle var like begeistret for relevante.» Boka er åpent tilgjengelig betisk liste over mineraler funnet i oppmerksomheten, men deretter be- og fås ved henvendelse til NHL-Vass- Norge pr. 1/1 1982. Viktig for ama- gynte det å skje noe. «Komiteen for drags- og Havnelaboratoriet, boks tører er også det Garmo skriver om å undersøkelse av gassovermetning» ble 4118 Valentinlyst, 7001 Trondheim samle stein: hva, hvor og hvorledes, opprettet i 1980, og den har senere (tlf. 07-59 23 00). samt litteraturlisten og tipsene om for- publisert fra sitt arbeid, se for eksem- eninger man kan ha nytte og glede av. pel Fossekallen nr. 8/ 1982. Erik Tondevold Boka er spennende, også for den som ikke har de store kunnskaper i emnet. Ordlisten inneholder imidlertid NHL melder: ikke tilstrekkelig forklaring på alle spe- sialuttrykkene i teksten. Her er også kart over alle nevnte funnsteder i Norge, et geologisk kart Vurdering av og et berggrunnskart. De er alle inter- Turbinslitasje i essante, selv om målestokken nødven- vannveiers Kvilldal digvis krever gode øyne og gjerne lupe. Dette er en bok kun om norske fore- virkningsgrad komster, skrevet på nynorsk av en kraftverk NVE-Ranaverkene har bedt samler som er usedvanlig kunnskaps- Kvilldal kraftverk utgjør den rik og nøyaktig. NHL foreta en tilstandsanalyse største kraftstasjonen i Ulla-Før- Garmo formidler sin viten på en en- for å redusere falltap og å for- re-utbyggingen. Like etter opp- bedre virkningsgraden i Nedre tusiastisk måte, og inspirerer leseren til startingen høsten 1981 fikk man selv å bruke øyne, fantasi, hammer og Røssåga og Rana kraftverk. betydelig slitasje på de to turbi- NHL skal skaffe til veie det un- meisel på sine vandringer. nene. NHL har fått i oppdrag av God tur! derlag som muliggjør en opti- NVE å finne årsaken til slita- Kjell Borgen mal kjøring av kraftverkene. sjen. Dette blir gjort i samarbeid For Nedre Røssåga er dette ar- med institutt for geologi, NTH. beidet i ferd med å avsluttes, Torgeir T. Garmo Videre skal NHL foreslå tiltak mens Rana kraftverk står for for å stoppe slitasjen. Universitetsforlaget 1983 tur. 254 sider, 136 illustrasjoner, 3 kart

FOSSEKALLEN NR. 5-53 23 Returadresse: Fossekalien, Postboks 5091 — Maj Oslo 3

NHL melder: Fossekallen i juni: Vårflomprognose Paule Vassdragsregulantenes Forening hevder at vi henter vår inspirasjon i har bedt NHL om å overføre en småsølete kaffeslabberas. programpakke for tilpasning av Det var sandelig noen Pauli ord. . . regresjonsmodeller fra UNI- VAC (stor datamaskin) til NORD-100 (liten maskin). I til- legg skal programpakken utvi- des .noe og gjøres mer fleksibel, bl.a. for å behandle situasjoner med enkelte manglende data. Rettelse Hovedstyrets I Fossekallen nr. 4/1983 bekla- funksjonstid Groruddalen — ger vi at to navn falt ut på utvidet: medlemmer av Sperstad-utval- strømningstekniske get. Dette er avbildet og omtalt Stortinget vedtok 22. mars i år å på side 20 — 21. Professor Just utvide funksjonstiden for de beregninger Gjessing og overingeniør Jens stortingsvalgte medlemmer og For Oslo Lysverker er NHL Aabel stod her helt til venstre på varamedlemmer av Hovedsty- bedt om å lage en forstudie av bildet. Gjessing er fast medlem ret for Norges Vassdrags- og Groruddalen fjernvarmeanlegg. av Sperstad-utvalget, mens Aa- Elektrisitetsvesen. Funksjonsti- Man legger spesielt vekt på å bel i denne anledning møtte for den som opprinnelig utløp 30. vurdere om strømningstekniske fagsjef Bo Wingård. juni 1983, er blitt forlenget inn- beregninger er nødvendige. Dis- Redaksjonen til spørsmålet om NVE's orga- se omfatter ikke-stasjonære for- nisasjon er blitt behandlet i Stor- hold som trykkstøt med mer. tinget.

NVE's personale Endringer i mars 1983

Nytilsatte Hanssen, Harder 1001 Maskinmester Sylling trafostasjon Berge, Rune Avd.ing. VVK Holten, Lars 0034 Overing. SDR Borge-Andersen, Lars Førstekonsulent AJ Johansen, Ottar H. 3607 Skiftleder Aura-verkene Eide, Willy Fiskeoppdretter Vestlands-verkene, Eidfj. Moe, Håkon 3607 Skiftleder Aura-verkene Grundt, Rolf Erlend Avd. ing. ESO Myhre, Nils 2893 Bygningsformann Glomfjord kraftverk Klausmark, Arnold Fagarbeider Rana-verkene Nøkleby, Tor 0988 Ledningsmester Område 3 Nilsen, Bjørn Trygve Førstekonsulent AJ Sletta, Leif 0998 Montasjeleder Aura-verkene Rundfloen, Kjell Overing. SET Vollan, Gunnar 0991 Fagarbeider Aura-verkene Skyberg, Berit Avd.ing. SEA Fratredelse, annen: Avansement, opprykk: Eidnes, Lars Kr. Oppsynsmannsassistent Ulla-Førre-anleggene Bakken, Bjørn 3607 Skiftleder Aura-verkene Mikalsen, Knut Overing. SVK Bråthen, Richard 0998 Montasjeleder Hamang trafostasjon Næss, Solveig Ingeniør SBG Børjesson, Roar 0933 El-maskinist Mår kraftverk Rostad, Hans Førstesekretær Kobbelv-anlegget Dannevig, Stener 0034 Overing. VVK Schjerven, Mette Ktr. fullm. SAT Dille, Leif 0033 Avd. ing. SPS Stangeland, May Ktr. fullm. SAA

24 FOSSEKALLEN NR. 5-83 Trykk: Haakon Arnesen A/S, Cislo