I Mauranger 12 Om NVE's Omorganisering
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SSE LLEN REDAKTØR: Cand. philol Mette Kjeldsberg ASS. REDAKTØR: Sverre Skara FOSSEKALLEN BLADSTYRE FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold Avdelingsingeniør Ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Reparatør Olav Dale 30. årgang Opplag 7000 Maskinmesterassistent K. A. Bursvik Synspunkter i artikler og innlegg står for For STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET forfatterens regning, og representerer Førstesekretær A. Christophersen FOR NVE: ikke nødvendigVis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl styrets syn. Driftsbestyrer A. Ervik Sjefing. J. Sørensen Redaksjonen avsluttet 29. april 1983 REDAKTØREN: Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Oslo 3 Innhold Effektivisering av konsesjonsbehandlingen 3 Folgefonn-verkene 4 NVE og fremtiden Inntaket på Bondhusbreen: Enestående i sitt slag 8 Det er nå 16 — 17 år siden man igjen begynte å arbeide med spørsmålet «Matmor» i Mauranger 12 om NVE's omorganisering. Under evighetens synsvinkel er 17 år Almannamøter og drifts- kanskje ikke så meget, men her er det vel i all heskjedenhet riktig å møter ved Vestlands- verkene 14 bruke en mer menneskelig målestokk. Som et konkret mål kan man for Rekrutterings- og leder- eksempel bruke undertegnede — en 13 års gammel knopp på livets tre problemer ved Vestlands- var jeg den gang man kastet seg over oppgaven — og det føles når sant verkene 15 skal sies som en evighet siden! Praktverk om Kvinnherad 16 Nå ser det imidlertid ut til at man nærmer seg en avklaring, idet det Breradaren 17 Kraftsalve med skivebom 19 foreligger en offentlig utredning fra et utvalg under ledelse av fylkes- Vannføring - energi - og mann Leiro. En tid har det hersket usikkerhet om hvorvidt saken ville miljø-økonomisering 20 bli fremmet som Stortingsproposisjon eller som Stortingsmelding, og Linestrekking Minne-Frogner 21 man har fryktet at valget skulle falle på meldingsformen. Dette ville Vassatlas for Telemark 22 nemlig ha trenert saken ytterligere. Norsk steinbok 23 Nitrogenovermetning og Når nå olje- og energiminister Vidkunn Hveding har uttalt at fiskedød 23 utredningen om NVE's organisasjon skal fremmes som Stortingspropo- Fossekallen i juni 24 sisjon så snart som mulig, er det derfor all mulig grunn til å glede seg. Rettelse 24 Leiro-utvalget har som kjent delt seg når det gjelder det overordnede Hovedstyrets funksjonstid spørsmål om forholdet mellom Statskraftverkene og NVE. Flertallet i utvidet 24 NVE's personale 24 utvalget mener at Statskraftverkene bør forbli en integrert del av det NHL melder 23, 24 omorganiserte NVE, mens mindretallet holder på at Statskraftverkene bør skilles ut fra NVE og organiseres etter moderne bedriftsorganisato- riske prinsipper. Meget kan sies og er blitt sagt i denne sammenheng, men enten man nå mener det ene eller det andre, kan man altså se frem til en avgjørelse innen overskuelig fremtid. Håpet om en avgjørelse våren 1983 er selvsagt brutt, og vi må derfor Forsiden: ennå en tid leve med den ineffektivitet og «handlingslammelse» som Sedimentkammeret ved inntaket under Bondhusbreen. Kammeret usikkerheten om NVE's fremtid til dels har ført med seg. Men kanskje rommer 7 000 m3, og er hittil blitt kan vi håpe at 1984 skal gi oss den nødvendige avklaring og sikkerhet? tømt manuelt. Den 21. juni i år går startskuddet for det nye automatis- ke spyleanlegget. Se også side Udisber 8 - 1 I i dette nummer av Fossekal- keZ, len. Foto: Svein Erik Dahl Samfoto Effektiviseringav konsesjons- behandlingen I sin innstilling av Olje- og energi- strid mellom forskjellige forvalt- råder denne planleggingen skal om- departementets budsjett for 1982, ningsorganer, og en økende ten- fatte og det omfang undersøkelsene ba Stortingets energi- og industri- dens til lydhørhet overfor press- skal ha. For å makte dette må komité om å få vurdert muligheten grupper. Vassdragsdirektoratet rustes opp av å stramme inn på de tidsfrister Utvalget anbefaler at Olje- og med en allsidig ekspertise, og for man opererer med i klargjøringen energidepartementet og de fagde- øvrig med slike ressurser at de av vassdragsreguleringssaker. Ko- partementer som skal avgi eller inn- makter oppgavene. mit&n hadde merket seg de proble- hente uttalelser i vassdragsregule- Trampe Kindt-utvalget peker på mer som følger av kravene til sta- ringssaker, snarest bør sørge for forhold som NVE's ledelse lenge dig mer omfattende utredninger, og klare saksbehandlingsregler som har ønsket å rette på. Vi har gjen- som fører til forsinkelser av viktige kan forhindre kompetansetvister. tatte ganger søkt om stillinger og konsesjonssaker. Komit&n forut- Jeg synes utvalget her setter bedret økonomi for å sette de ansat- satte at en innstramming av tids- fingeren på et viktig punkt. Det te i Vassdragsdirektoratet i stand til frister ikke skal gå ut over kvalite- sprer usikkerhet og frustrasjon ned- å gjøre en bedre jobb. Jeg håper at ten i de ulike vurderinger. over i systemet når involverte de- den rapport som nå er lagt frem, I forbindelse med budsjettet for partementer så ofte er uenige om kan hjelpe oss til en løsning. 1983 stiller Energi- og industriko- hvem som har ansvar for hva. Vi har nylig fått en støtteerklæ- mit&n tilleggsspørsmål om ikke Det skal heller ikke legges skjul ring for opprusting av Vassdragsdi- enkelte undersøkelser og bereg- på at kompetansestrid mellom deler rektoratet også fra annet hold. I ninger kan foretas med like stor av forvaltningen skaper problemer. november 1982 ble det holdt en nytte etter at konsesjon er gitt. Det fører til utrivelige arbeidsfor- konferanse på Beito i regi av Miljø- For å følge opp komitens an- hold og til mye uproduktivt arbei- verndepartementet, Norsk hydrolo- modning oppnevnte NVE i april de. gisk komité og Olje- og energide- 1982, i samråd med Olje- og ener- NVE har tidligere tatt opp dette partementet om vitenskapelige un- gidepartementet, et utvalg med spørsmål med Olje- og energidepar- dersøkelser ved vassdragsregule- høyesterettsadvokat Olaf Trampe tementet, og bedt om at det opp- ringer. Som en av konklusjonene Kindt som formann. Utvalget fikk nevnes et internt utvalg med opp- fra denne konferanse, ble det pekt som mandat blant annet å vurdere drag blant annet å foreta en gren- på at Vassdragsdirektoratet bør behovet for utredninger og under- seoppgang, spesielt mellom Miljø- spille en mer aktiv rolle når det søkelser i forbindelse med konse- verndepartementet og Vassdragsdi- gjelder å legge til rette utrednings- sjonssøknader, gjeldende saksbe- rektoratet, hvor problemene er arbeide i konsesjonssaker. Konfe- handlingsrutiner og det samarbeid størst. Jeg håper at Trampe Kindt- ransen anbefalte at Vassdragsdirek- som må skje mellom planlegger og utvalgets rapport kan medvirke til toratet blir styrket faglig på de mest interesser som blir berørt. at dette arbeidet får høy prioritet. sentrale områder for å kunne utøve I april i år la utvalget frem sin Trampe Kindt-utvalget anbefaler sitt ansvar tilfredsstillende. rapport: «Effektivisering av konse- ellers at kompetanse og myndighet NVE's hovedstyre kommer nå til sjonsbehandlinger i vassdragsregu- i konsesjonssaker blir samlet i å råde Olje- og energidepartementet leringssaker». I rapporten beskriver Vassdragsdirektoratet. I direktora- om hvordan konsesjonsbehand- man nøkternt og greit svakhetene tet får man det råd å engasjere seg lingen kan effektiviseres. Ved rap- ved dagens praksis, og legger frem sterkere i å definere forvaltningens portene fra Trampe Kindt-utvalget forslag til hva som bør gjøres for å behov for utredninger. Man må og Beito-konferansen har vi et godt effektivisere saksbehandlingen. sørge for rammebetingelser for fag- utgangspunkt til å besvare det Utvalget hevder at hovedårsake- lige utredninger og videreutvikling spørsmål Energi- og industrikomi- ne til det store tidsforbruket er av kontakten med de forskjellige teen har stilt. uklare grenselinjer mellom forskjel- fagmiljøer. Man blir også anbefalt i lige deler av forvaltningen. Mang- direktoratet å engasjere seg sterkere lende koordinering på regjerings- i planleggingsfasen, og fastlegge ge- / departementsplan, kompetanse- nerelle retningslinjer for de fagom- FOSSEKALLEN NR. 5-8.3 3 Maurangerfjorden Folgefonn-verkene Tekst: Mette Kjeldsberg Foto: Svein-Erik Dahl/Samfoto I Austrepollen innerst i Maurangerfjorden ligger Mauranger kraftstasjon. Sammen med Jukla kraftstasjon utgjør denne Folgefonn-verkene. Folgefonn-utbyggingen er en av de mest kompliserte og avanserte utbygginger som er foretatt her i landet, og til tross for at årsproduksjonen ved verkene er relativt beskjeden (1260 GWh), er det en viktig utbygging. Reguleringen av brevannet gir nemlig god tørrårssikring, idet varme somre og lange tørkepe- rioder øker mengden av smeltevann fra Folgefonn, og dette gir god magasinoppfylling. 4 FOSSEKALLEN NR. 5-S3 Mauranger som turistattraksjon Mauranger er en bygd med tradisjo- ner i turisttrafikken helt tilbake til 1860-årene. Fjellene langs fjorden er bratte og forrevne, og virker storslag- ne og utilgjengelige. Over fiellheimen ligger Folgefonn som et tak. I 1860- årene ble det bygget veg fra bygda Sundal opp til Bondhusvatn. Tanken var å eksportere is fra Bondhusbreen, men denne i&en ble ingen suksess. Imidlertid ble vegen flittig brukt av tilreisende turister som ville opp på breen. Disse turister strømmet til i stadig større antall, og en så seleber person som keiser Wilhelm II av Tyskland var ofte på besøk. Etter ham er stien opp til Bondhusvatn blitt kalt «Keiserstien».