Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018
Analyser gjennomført av Oslo Economics og Ole Jakob Sørensen ved Nord universitet på vegne av Folgefonna nasjonalparkstyre
Om Oslo Economics og Ole Jakob Sørensen
Oslo Economics er et analyse- og rådgivningsmiljø med ansatte som har bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forsknings- og analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på fagkompetanse og metodekunnskap.
Ole Jakob Sørensen er dosent i naturforvaltning ved Nord universitet.
Han har gjennom relevant utdanning og akademisk forsknings- og utredningsarbeid opparbeidet seg kompetanse på norsk naturforvaltning. Han underviser i naturforvaltningsfag ved HiNT og Nord universitet.
Om brukerundersøkelser i verneområder
Det er en nasjonal målsetning at alle nasjonalparker og større landskapsvernområder skal ha utarbeidet sin egen besøksstrategi innen
2021. I forbindelse med dette arbeidet er det ønskelig at det gjennomføres brukerundersøkelser hvor det hentes inn mer informasjon om de besøkendes bruk og holdninger til det enkelte verneområde. Oslo
Economics, i samarbeid med dosent Ole Jakob Sørensen ved Nord universitet, har rammeavtale med Miljødirektoratet om utarbeidelse av brukerundersøkelser i verneområder.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018/nummer 2019-5 © Oslo Economics, 8. februar 2019 Kontaktperson: Jostein Skaar / Partner [email protected], Tel. 959 33 827 Forsidebilde: iStockphoto.com
Innhold
Forord ______5 1. Oppsummering ______6 2. Om Folgefonna nasjonalpark ______8 3. Metode, gjennomføring og materiale ______10 3.1 Spørreskjemaer i selvregistreringskasser ______10 3.2 Selvregistreringskasser i Folgefonna nasjonalpark ______11 3.3 Ferdselstellere ______14 3.4 Etterundersøkelse ______15 4. Om brukerne av Folgefonna nasjonalpark ______17 4.1 Informasjon om kjønn, alder, utdanningsnivå, bosted ______17 4.2 Friluftslivserfaring og friluftslivsinteresse ______20 4.3 Turfølget ______21 4.4 Tidligere besøk og kjennskap til Folgefonna nasjonalpark ______22 4.5 Brukernes motiv for å besøke Folgefonna ______24 4.6 Idealområde og purisme ______26 5. Bruken av området ______29 5.1 Romlig bruk ______29 5.2 Bruk av sti og terreng ______31 5.3 Besøk i Folgefonna siste år ______32 5.4 Tid i nasjonalparken og overnatting ______33 5.5 Type bruk ______35 5.6 Brevandring i Folgefonna ______37 5.7 Folgefonna som besøksmål ______38 6. Informasjon og bruk av sosiale medier ______40 6.1 Informasjonsinnhenting og foretrukket informasjon ______40 6.2 Bruk av sosiale medier ______44 7. Opplevelse av dagens tilstand i Folgefonna ______45 7.1 Folgefonna som villmarksområde ______45 7.2 Kunnskap om vernestatus og regler for bruk av verneområdet ______46 7.3 Forstyrrende opplevelser ______49 8. Synspunkt på forvaltning og tilrettelegging ______50 9. Sammenligning av innfallsportene ______55 9.1 Indikatortabell for alle innfallsportene ______55 9.2 Utvalgte indikatorer ______55 10. Sammendrag og drøfting ______65 11. Referanser ______67 12. Vedlegg ______69 12.1 Verneforskrift ______69 12.2 Selvregistreringsundersøkelse ______73 12.3 Etterundersøkelse______75 12.4 Fritekstsvar ______87
Forord
Frem til utgangen av 2020 skal det gjøres en nasjonal innsats for å styrke besøksforvaltningen i Norges nasjonalparker. I dette arbeidet er det behov for å få innspill fra brukerne av nasjonalparkene om hvordan de opplever naturområdet og forvaltningen av området. Det er videre et behov for å lære mer om sammensetningen av besøksgruppen; hvor kommer de fra, hva slags type naturopplevelser søker de og hvor lenge oppholder de seg i nasjonalparken? Dette er forsøkt besvart gjennom brukerundersøkelser.
Denne rapporten oppsummerer resultatene fra en brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark gjennomført sommeren 2018. Nasjonalparken grenser opp til Bondhusdalen landskapsvernområde, Buer landskapsvernområde, Ænesdalen landskapsvernområde og Hattebergsdalen landskapsvernområde. Bruken av disse fire landskapsvernområdene er også kartlagt i denne undersøkelsen. For enkelthets skyld, når vi videre omtaler Folgefonna nasjonalpark inkluderer vi de omkringliggende landskapsvernområdene.
Formålet med rapporten er å få et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av Folgefonna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder. Funnene fra denne brukerundersøkelsen skal inngå som grunnlag for å utarbeide en besøksstrategi for nasjonalparken.
Rapporten er gjennomført av Oslo Economics og Ole Jakob Sørensen ved Nord universitet. Vi ønsker å takke Miljødirektoratet og forvalter i Folgefonna nasjonalpark for et velfungerende samarbeid under utarbeidelsen av rapporten.
Denne rapporten er utarbeidet av Eyvind Søraa, Gjermund Lien og Ole Jakob Sørensen.
Oslo, 15. Februar 2019
Gjermund Lien Prosjektleder
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 5 1. Oppsummering
Sommeren 2018 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark. For å fremskaffe ny og relevant kunnskap om bruken av Folgefonna nasjonalpark ble det hentet inn informasjon ved hjelp av kortfattede selvregistreringskort utplassert ved innfallsportene til nasjonalparken, ferdselstellere på utvalgte stier og en oppfølgende, web-basert spørreundersøkelse (etterundersøkelse). Verneområdeforvaltningen og Statens naturoppsyn (SNO) organiserte og gjennomførte selvregistreringsundersøkelsen samt innhentet ferdselsdata. Videre hadde Oslo Economics og Ole Jakob Sørensen ansvaret med å sende ut etterundersøkelsen og analysere dataene som ble hentet inn. Det ble samlet inn svar fra 9361 brukere fra selvregistreringskassene og 649 svar fra etterundersøkelsen. Totalt var det plassert ut 12 svarkasser i Folgefonna nasjonalpark. I tillegg var det mulig å fylle ut svarkort på fire turisthytter inne i nasjonalparken.
I Tabell 1-1 presenteres nøkkelinformasjon om brukerne som har deltatt i brukerundersøkelsen i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018.
Tabell 1-1: Nøkkelinformasjon om Folgefonna nasjonalpark Antall respondenter: 9361 i kasseundersøkelse / 649 i etterundersøkelse Andel nordmenn (n=9327) 22 % Antall nasjonaliteter* (n=7279) 61 Andel førstegangsbesøkende (n=9321) 81 % Lokalt bosatte** (n=9327) 4 % Andel som er på flerdagstur (n=8935) 7 % Andel med barn i turfølget (n=9345) 21 % Varighet dagstur (gj.snitt timer) 4,1 Kvinneandel (n=9346) 52 % (n=8364) Varighet flerdagstur (gj.snitt dager) 2,7 Gjennomsnittsalder (n=9150) 40,7 år (n=630) Andel som er med på organisert tur 2 % Andel som går bare på sti (n=649) 66 % (n=9409) Andel som alltid går utenfor sti Andel lavpurister (n=5460) 68 % 1 % (n=649) Andel som går både på og utenfor sti Andel mellompurister (n=5460) 27 % 31 % (n=649) Andel som overnatter i eller i Andel høypurister (n=5460) 5 % nærheten av landskapsvernområdet 79 % (n=649)
Kilde: Basert på selvregistreringsundersøkelse og etterundersøkelse gjennomført sommeren og høsten 2018. *Ikke medregnet norske respondenter **Personer som er bosatt i Etne, Kvinnherad, Odda, Jondal og Ullensvang
Et kjennetegn ved de som besøker Folgefonna nasjonalpark er at de fleste har bostedsadresse utenfor Norge og besøker Folgefonna nasjonalpark for første gang. 78 prosent av respondentene i selvregistreringsundersøkelsen var utenlandske besøkende og 81 prosent av respondentene besøkte Folgefonna for første gang sommeren 2018. 4 prosent av respondentene var lokalt bosatte, deffinert ved at de har bostedsadresse i kommunene hvor nasjonalparken ligger. Det er tilnærmet lik andel menn og kvinner blant de besøkende, med en svak overvekt av kvinnelige besøkende (52 %). Videre er besøksgruppen relativt ung. Gjennomsnittsalderen er 40,7 år, som er lavt når en sammenligner med andre norske verneområder.
Majoriteten av de som besøker Folgefonna nasjonalpark er på dagsvisitt. 93 prosent av respondentene i selvregistreringsundersøkelsen oppga at de var på dagstur til nasjonalparken, mens 7 prosent var på en flerdagstur. En gjennomsnittlig dagstur har en varighet på 4,1 timer. Tilsvarende har en gjennomsnittlig flerdagstur en varighet på 2,7 dager. Majoriteten av de besøkende oppga at de overnattet i eller i nærheten av Folgefonna nasjonalpark da de besøkte området sommeren 2018 (i underkant av 80 prosent). Tilrettelagt campingplass er det desidert mest benyttede overnattingsalternativet blant personer som besøker Folgefonna. Om lag 40 prosent av respondentene oppga at de overnattet på en campingplass hvor man betalte for å overnatte. Et annet funn i etterundersøkelsen er at forholdvis mange besøkende benytter Airbnb når de besøker
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 57 Folgefonna. 9 prosent av respondentene i etterundersøkelsen oppga at de hadde benyttet Airbnb i forbindelse med besøket/besøkene til Folgefonna nasjonalpark det siste året. Sammenlignet med resultater fra brukerundersøkelser i andre norske verneområder er dette en svært høy andel.
Et kjennetegn ved de besøkende til Folgefonnna nasjonalpark er at de setter pris på tradisjonelt friluftsliv, dvs. det vi har definert som turfriluftsliv og høstingsfriluftsliv. Det er også en andel av de besøkende som er interessert i brevandring. Det var i underkant av 20 prosent av respondentene i etterundersøkelsen som oppga at de hadde brevandret i Folgefonna nasjonalpark i løpet av det siste året. Blant disse var det i underkant av 15 prosent som deltok på en organisert/guidet tur da de brevandret på Folgefonna, mens i overkant av 85 prosent var på en uorganisert tur. 29 prosent av de som brevandret i Folgfonna nasjonalpark oppga imidlertid at de ikke hadde nok breerfaring til å gå uten en guide eller brekyndig person. Dette kan tyde på at det er besøkende uten tilstrekkelig breerfaring som brevandrer på Folgefonna uten guide eller brekyndig person i følget, men vi har ikke tilstrekkelig informasjon til å si noe sikkert om dette.1
Om lag hver fjerde besøkende visste ikke at Folgefonna var vernet før de besøkte området. I denne brukerundersøkelsen er det avdekket at kunnskapen som de besøkende har om sentrale verneregler er svært varierende. Spesielt blant de utenlandske besøkende er det svært få som eksempelvis kjenner til allemannsretten og at det er tillatt å jakte og fiske i nasjonalparken. Flertallet av de besøkende (56 %) innhenter informasjon om Folgefonna før de ankommer området, og majoriteten mener det er uproblematisk å finne den informasjonen som de er på utkikk etter. Sammenlignet med andre norske verneområder er imidlertid andelen av de besøkende som innhenter informasjon om området helt gjennomsnittlig. Det synes derfor å være et forbedringspotensial når det gjelder informasjonsgivning, og da spesielt informasjon som omhandler verneregler.
Som nasjonalpark har Folgefonna særegne utfordringer med den store turistmengden som besøker området. Turiststrømmene retter seg i stor grad mot innfallsportene Buer og Bondhusdalen. Fem av seks utfylte svarskjemaer i selvregistreringsundersøkelsen ble samlet inn ved Buer eller Bondhusdalen. En liten andel av respondentene som har tatt seg inn i nasjonalparken fra disse innfallsportene har reagert negativt på støyende oppførsel fra andre besøkende og gjenglemt søppel i området. Med et stort besøkstrykk, samt en besøksgruppe som har ulikt syn på tilretteleggingsgrad, er det krevende å balansere brukerønsker og ivaretagelse av verneverdier. Det ser derfor ut til å være et behov for å styre ferdsel ved hjelp av tilretteleggingstiltak og informasjonsgivning, slik at bruken av området ikke går utover verneverdiene i området.
1 Personer som har krysset av for (1) at de var på en uorganisert tur og (2) at de ikke har spesielt mye breerfaring kan imidlertid ha deltatt i et brefølge sammen med brekyndige personer. Av den grunn trenger ikke en lav andel som har deltatt på guidet/organisert tur innebære en sikkerhetsrisiko.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 57 2. Om Folgefonna nasjonalpark
Folgefonna nasjonalpark ligger på og rundt isbreen Folgefonna, og ligger i kommunene Etne, Kvinnherad, Odda, Jondal og Ullensvang (Figur 2-1). Nasjonalparken grenser opp til Bondhusdalen landskapsvernområde, Buer landskapsvernområde, Ænesdalen landskapsvernområde og Hattebergsdalen landskapsvernområde. Folgefonna nasjonalpark ble opprettet i 2005. Formålet var å ta vare på eit stort og tilnærma urørt naturområde, som sikrar heilskapen og variasjonen i naturen frå låglandet til høgareliggjande område med fjell og bre; ta vare på verdfull vassdragsnatur; sikre det biologiske mangfaldet med økosystem, artar og bestandar; sikre viktige geologiske førekomstar og sikre verdfulle kulturminne (Lovdata, 2005). Folgefonna nasjonalpark dekker et område på 545 kvadratkilometer og er den 22. største nasjonalparken på fastlands-Norge (SNL, 2018).
Figur 2-1: Folgefonna nasjonalpark
Kilde: Miljødirektoratets «Databaser og kart», utarbeidet ved hjelp av kartprogrammet QGIS
Folgefonna nasjonalpark er én av to nasjonalparker som strekker seg fra isbre til fjord. Folgefonna er den tredje største isbreen i Norge (Folgefonna nasjonalparkstyre, 2012). Folgefonna består mer presist av både større og mindre isbreer. Totalt dekker isbreenene et område på 207 kvadratkilometer (rundt 38 prosent av nasjonalparken) og på det tykkeste er breen nesten 400 meter. Fonna gir opphav til mange ville fosser og elver. Folgefonnhalvøya har vært utsatt for betydelige og skiftende geologiske krefter (Besøkssenter Folgefonna nasjonalpark, 2018). Dette har gjort at området tiltrekker seg personer fra ut- og innland som er interessert i både berggrunnsgeologi og kvartærgeologi.
I nasjonalparken finnes det mange ulike økosystem. Disse økosystemene varierer mye avhenging om en befinner seg i lune viker ved fjorden eller på den isdekte vidda på breen. Her er faunaen svært forskjellig. I skogene og dalene på Folgefonnhalvøya finnes det både hjort og mår. I fjellområdene finnes det kongeørn, rype og heipiplerke. I lavlandet er det muligheter til å se orrfugl, røy og tiur. Nasjonalfuglen fossekall trives ved elvestrykene i nasjonalparken. Her kan fossekallen stupe ned i elvestryk etter mat.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 57 På samme måte som faunaen i Folgefonna nasjonalpark kan varierere mye fra sted til sted, er det også stor variasjon i floraen. Her er det stor variasjon i mikroklima. Selv innenfor korte avstander kan det være store forskjeller i temperatur, vind og nedbør. I de karrige fjellområdene vokser det kartlava som kan farge fjellene gulgrønne (Figur 2-2). Nede ved fjorden er det både fuktig og fruktbart. Her vokser kystnære planter som revebjølle, rome, klokkelyng, hinnebregne, smørtelg, bjørnekam og storfrytle.
I Folgefonna nasjonalpark skjuler det seg også betydelig med kulturhistorie. I dette området er det funnet forhistoriske helleristninger og pilspisser som stammer mange tusen år tilbake i tid. Folgefonna og dalene rundt har blitt brukt som ferdselvei, til setring og annen utmarksnæring. Isbreen har vært et turistmål i flere århundrer. De første organiserte turene til breen ble gjennomført allerede i 1833. I dag finnes det flere turisthytter inne i nasjonalparken, og DNT har en rekke turruter i området.
Figur 2-2: Isbreen Folgefonna i horisonten
Foto: iStockphoto.com
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 57 3. Metode, gjennomføring og materiale
I utarbeidelsen av denne rapporten tar vi utgangspunkt i to ulike metoder for datainnsamling. Vi benytter spørreundersøkelser for å kartlegge bruk av nasjonalparken og holdninger til området. I tillegg benytter vi ferdselstellere for å kartlegge ferdsel i aktuelle områder i løpet av sommeren 2018. Data fra ferdselstellere vil benyttes som et supplement til spørreundersøkelsen og gi en indikasjon på ferdselsintensitet i deler av nasjonalparken. Totalt var det seks tellere som var utplassert i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018.
Vi benytter data fra en todelt spørreundersøkelse. Den første undersøkelsen ble gjennomført i løpet av sommerhalvåret 2018; fra midten av april til starten av oktober samme år. Dette var en undersøkelse hvor de besøkende i nasjonalparken fylte ut et skjema ved hjelp av penn og papir (selvregistrering). På slutten av denne undersøkelsen ble respondentene bedt om å oppgi en e-postadresse hvis de ønsket å delta i en oppfølgende web-undersøkelse høsten 2018. Web-undersøkelsen hadde til hensikt å skaffe enda mer detaljert informasjon om de besøkende, deres bruk av området, hvordan de skaffet seg informasjon om området, samt deres preferanser knyttet til tilrettelegging. Både selvregistreringsundersøkelsen og web-undersøkelsen tok utgangspunkt i spørreundersøkelsesdesign som er benyttet i tidligere brukerundersøkelser for andre verneområder. På den måten har det vært mulig å sammenligne svarene fra Folgefonna med resultater fra lignende undersøkelser som er gjennomført i andre verneområder.
Det er forvalter av nasjonalparken som har hatt hovedansvaret for å velge lokaliteter for plassering av svarkassene. Verneområdeforvaltningen har fått hjelp av SNO til å montere svarkassene og gjøre ettersyn med dem. Miljødirektoratet kom med innspill på antall svarkasser, mens det var verneområdeforvalter med innspill fra SNO og grunneiere som avgjorde hvor kassene skulle plasseres. Verneområdeforvalter inngikk også avtale med de aktuelle turlagene som eier fire ulike turisthytter i nasjonalparken for å kunne plassere svarskjemaer inne på hyttene.
For å fortløpende punche utfylte skjemaer fra svarkassene hyrte Folgefonna nasjonalparkstyre inn en sommervikar. Oslo Economics og dosent Ole Jakob Sørensen ved Nord universitet har hatt det vitenskapelige ansvaret for behandling, analyse og presentasjon av dataene som er samlet inn fra spørreundersøkelsene og ferdselstellere. 3.1 Spørreskjemaer i selvregistreringskasser I 2015 ble det bestemt at alle nasjonalparker og større landskapsvernområder skulle utarbeide sin egen besøksstrategi. Siden den gang har det derfor blitt gjennomført flere tilsvarende brukerundersøkelser som denne i andre verneområder i Norge. Metodikken som benyttes i brukerundersøkelser er således utprøvd og en kjenner godt til styrker og svakheter ved denne. Den største fordelen med selvregistreringskasser er at det er en forholdsvis ressurseffektiv metode for å få samlet inn data for større områder og over lengre tid (Wold & Selvaag, 2017). Svarkassene ble plassert ut ved de viktigste innfallsportene til verneområdet. Eksakt avstand fra parkeringsplasser og naturlige startsteder til svarkassene vil kunne variere ut ifra lokale forhold. Dette fordi synlighet, underlag og pausefasiliteter ved svarkassene er forhold som spiller inn på hvor mange som deltar på undersøkelsen. Derfor kan et stikryss eller en rasteplass som ligger et par kilometer fra parkeringsplassen være bedre plasseringer for en svarkasse enn ved selve parkeringsplassen.
Svakhetene ved denne metoden er at den tar utgangspunkt i at besøkende følger faste ferdselsmønstre og går på stiene. En risikerer dermed å utelate alle som beveger seg utenom stier og veier. En annen svakhet er bortfallsprosenten. Bortfallsprosenten sier noe om andelen av personer som passerer svarkassen uten å fylle ut skjema. I tilsvarende undersøkelser som har blitt gjennomført har bortfallsprosenten vært stor. Bortfallsprosenten er blant annet dokumentert til å være høy under en brukerundersøkelse i Fulufjället Nasjonalpark (Romlid, Fredman, Emmelin, & Yuan, 2009). NINA har også erfaringer med at bortfallsprosenten kan variere mye mellom ulike områder uten at en vet helt hvorfor (Wold & Selvaag, 2017). En bortfallstudie gjennomført i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark viser at lokalt bosatte i mindre grad enn besøkende valgte å fylle ut svarskjemaet (Kaxrud Wilberg, 2010).
Totalt var det 11 spørsmål som den besøkende var bedt å fylle ut. Disse kunne besvares på norsk, engelsk og tysk. De fleste spørsmålene var utformet med avkrysningssvar, men det var også enkelte kortsvarmuligheter. Spørsmålene i denne undersøkelsen kan hovedsakelig deles i tre ulike grupper:
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 57 • En del av undersøkelsen hadde til hensikt å bli bedre kjent med de besøkende – Her ble det stilt spørsmål om bosted, alder, om de har besøkt området tidligere osv. • En annen del av undersøkelsen kartla mer om turen som den enkelte respondent gjennomførte da han/hun besvarte spørreundersøkelsen – Her ble det stilt spørsmål om formålet med turen, varighet, gruppestørrelse, hvorvidt det er en organisert tur osv. • Den siste delen av spørreundersøkelsen bidrar til å finne ut om de besøkende er fornøyde med tilretteleggingen slik den er i dag, samt hva de opplever som den optimale tilretteleggingen hvis de selv skulle kunne bestemme – Her ble det stilt spørsmål om de er fornøyd med forvaltningen generelt og tilrettelegging for friluftslivutøverne i området. Videre ble det stilt en rekke hypotetiske spørsmål om respondentens «idealområde» og om preferanser for tiltak.
Helt til slutt ble respondentene oppfordret til å oppgi mailadressen sin hvis de kunne tenke seg å delta i en oppfølgende web-undersøkelse. 3.2 Selvregistreringskasser i Folgefonna nasjonalpark Det ble plassert ut 12 svarkasser i Folgefonna nasjonalpark. Disse var plassert ut ved de viktigste innfallsportene til området og ved populære pausesteder. I tillegg var det mulighet til å fylle ut svarkort ved fire turisthytter i området; Sauabrehytta, Fonnabu, Breidablikk og Holmaskjer. Det var nasjonalparkforvalter i Folgefonna nasjonalpark som hadde hovedansvaret med å gjennomføre undersøkelsen, herunder å sette ut kassene, ansvar for å holde jevnlig ettersyn med kassene, samt nedmontering av svarkassene. SNO hjalp til med å sette opp kassene. Svarkassene var plassert ved strategiske plasser inne i parken og ved populære innfallsporter; ved stikryss, i nærheten av parkeringsplasser og ved en demning (se Figur 3-1). Svarkassene var alle utstyrt med en frontplakat som oppfordret de passerende til å stoppe og svare på undersøkelsen. På innsiden av svarkassen var det plassert et skriv som ga informasjon om undersøkelsen. I svarkassen lå også nødvendig materiell for å utføre undersøkelsen. Utfylte svarskjemaer ble puttet i en tilhørende postkasse på undersiden av kassen. Alle frontplakater og skriftlig materiell i svarkassene ble laminert for å tåle vær og vind.
Figur 3-1: Svarkasse ved Møsevatnet i Folgefonna nasjonalpark
Foto: Olaf Bratland, Statens naturoppsyn
Hyppighet på ettersyn av kassene variererte mye mellom de ulike kassene. Ved de mest besøkte kassene ble det gjort ettersyn én gang i uka i løpet av høysesongen. I områder som er mindre besøkt ble kassene kontrollert månedlig. Ettersynet inkluderte tømming av svarkassene og etterfylling av skjemaene. I tillegg så en til at alle plakater, informasjon og materiell var på plass. I
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 57 Tabell 3-1 gis det en beskrivelse av de ulike kasselokalitetene.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 12 Tabell 3-1: Plassering av selvregistreringskasser Lokalitet (ved lokaliteter merket * var det også utplassert ferdselstellere) 1. Buer*: Det var plassert ut to kasser ved Buer. Kassene sto om lag 100 meter fra parkeringsplassen, der veien går over til sti. Fra Buer går det en merket sti gjennom Buardalen opp til Buarbreen. Buarbreen er en av de flotteste brearmene til Folgefonna. Kassene ble satt ut 23. mai og tatt inn igjen 5. oktober. I høysesongen ble det ført tilsyn med kassene én gang i uka. Det var også satt ut ferdselstellere her. 2. Tokheimslia*: Denne svarkasa sto om lag 50 meter fra parkeringsplassen. Kassa sto ved siden av grusveien. Tokheim ligger i Odda kommune og er endepunkt for den populære turistsvegen over Folgefonna, fra Sunndal i Kvinnherad, over Folgefonna, og ned til Tokheim ved Sørfjorden. Parkeringa på Tokheim ble stengt ganske tidlig i sesongen i juni, så det var ikke så mange som fikk nytta seg av parkeringa, og besøket har trolig vært lavere enn normalt pga. dette. Svarkassa sto ute fra 22. mai til 5. oktober 3. Reiseter: Denne svarkassa var plassert på snuplassen ved en skogvei i Skrelet. I Reiseterlia har sherpaer fra Nepal arbeidet med å steinsette stiene og lage varder til de gamle ferdselsårene over Folgefonnhalvøya de siste årene. Denne svarkassa sto ute fra 5. juni til 5. oktober. 4. Sommarskisenteret: Sommerskisenteret på Folgefonna er et av de mest populære skisentrene i Norge på sommerstid. Svarkassa var plassert på parkeringsplassen ved sommerskisenteret. Det kom inn relativt få svar fra denne kassa, så plasseringen av kassa var trolig ikke optimal. Svarkassa sto ute fra 25. mai til 5. oktober. 5. Markjelke: Denne svarkassa var plassert ved Jukla kraftstasjon i Kvinnherad kommune. Det går grusvei inn til kraftstasjonen og området danner utgangspunkt for flere flotte dagsturer. Kassa hadde en god og synlig plassering i værhardt landskap. Svarkassa sto ute fra 5. juni til. 5. oktober. 6. Bondhusdalen*: Svarkassa i Bondhusdalen var plassert om lag 700 meter fra parkeringsplassen langs Isveien. Kassa var godt synlig på siden av veien. Svarkassa fanger opp ferdsel opp til Bondhusvatnet som er et populært turmål. Denne turen er godt egnet for barnevogn, sykkel og motorisert rullestol. Dette var en kasse som var svært godt besøkt. Svarkassa sto ute fra 18. april til 5. oktober. 7. Ænesdalen: Denne svarkasa var plassert om lag en kilometer fra parkeringsplassen ved Ænes kirke, der veiskillet til Gygrastol går. Fra parkeringsplassen ved Ænes kirke går det en grusvei innover mot Ænesdalen. Ænesdalen har en de største hjortestammene i landet og har for øvrig et riktig fugle- og dyreliv. Svarkassa sto ute fra 18. april til 5. oktober. 8. Myrdalen/Kletta*: Denne svarkassa sto plassert på parkeringsplassen på Kletta, i nærheten av Rosendal. Myrdalen/Kletta er et populært utgangspunkt for å ta seg til toppen av Melderskin, som med sitt toppunkt på 1426 moh. gir mektig utsikt i alle retninger. Kassen sto opprinnelig ved stiskiltet til Melderskin, men ble flyttet av grunneier uten forvarsel. Det er grunn til å tro at opprinnelig plassering var bedre egnet. Svarkassa sto ute fra 18. april til 5. oktober 9. Hattebergsdalen: Svarkassa i Hattebergsdalen var plassert om lag 200 meter fra parkeringsplassen. Kassa sto plassert ved grinda ved Skjenefloren. Hattebergsdalen kjennetegnes ved flotte elver, frodige lier og høye fjell. Området er godt egnet for turer både for de yngste og eldste. Verneområdeforvalter rapporterer om at plasseringen av kassa var god, men at kassa ble besøkt av kyr på beite som var nysgjerrige på svarskjemaene. Svarkassa sto ute fra 18. april til 5. oktober. 10. Guddal: Denne svarkassa var plassert om lag 2 kilometer fra parkeringsplassen i Guddal, der grusveien slutter. Verneområdeforvalter opplever at plasseringa var god, men at den ikke fanger opp alle som går inn i dalen. Dette fordi noen går inn i dalen på den andre siden av elva. Å sette kassen lenger ut i dalen ville også vært problematisk da det er mange kyr som beiter her. Svarkassa sto ute fra 18. april til 5. oktober. 11. Møsevatnet: Denne svarkassa var plassert ved pumpehuset til SKL, ved demningen. Møsevatnet ligger helt sør i nasjonalparken. Her er det mulig å padle kajakk tett på isbreen. Verneområdeforvalter melder om at plasseringen var god, men i et værhardt terreng og at kassa muligens ikke var så synlig. Svarkassa sto ute fra 23. juni til 5. oktober. 12. Sauabrehytta: Sauabrehytta ligger sør i nasjonalparken med utsikt over sørenden av Folgefonna. Hytta danner et godt utgangspunkt for bre- og toppturer. Hytta står ulåst, men det er ikke merket sti opp til hytta. Det er Haugesund turistforening som drifter hytta. 13. Fonnabu: Fonnabu turisthytte ligger ved brekanten av Folgefonna og består av to hytter og et uthus. Enkleste adkomst til Fonnabu er å gå stien opp fra Sunndal i Mauranger. Hytta driftes av Bergen og Hordaland Turlag. 14. Breidablikk: Breidablikk er ei mindre turisthytte med fire sengeplasser. Hytta ligger litt nord for Fonnabu. Den mest vanlige vegen opp til hytta er å følge ruta fra Sunndal til Breidablikk, som tar 5 timer opp og 4 timer ned. Hytta driftes av Bergen og Hordaland Turlag. 15. Holmaskjer: Holmaskjer ligger på et lite skjær som stikker opp av breen på Søre Fonna. Hytta har 18 sengeplasser. Raskeste adkomst er fra Odda på Keiserstien (Ridestien) som ble restaurert i 2002. Da starter man fra Tokheim (Egne Hjem) like nord for Odda. Det er Odda/Ullensvang Turlag som drifter hytta.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 13 Figur 3-2: Kart over Folgefonna nasjonalpark med omkringliggende verneområder og lokaliteter der selvregistreringskasser var plassert ut. Stjerner angir tellerlokaliteter
Kilde: Kart utarbeidet av nasjonalparkforvalter i Folgefonna nasjonalpark
Figur 3-2 viser plasseringene av selvregistreringskasser i et kart over Folgefonna. Kartet viser at det var plassert ut svarkasser ved de viktigste innfallsportene til Folgefonna. I Tabell 3-2 vises kasselokaliteter i Folgefonna sommeren 2018 og antall respondenter som svarte på selvregistreringsundersøkelsen ved de ulike lokalitetene. I tabellen fremgår det også hvilke steder som det har vært plassert ut ferdselstellere sommeren 2018.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 14 Det ble ikke gjennomført en bortfallstudie i Folgefonna nasjonalpark. En bortfallstudie i dette tilfellet ville hatt til hensikt å kartlegge kjennetegn ved de som passerte selvregistreringskassene uten å fylle ut selvregistreringskort. Med en bortfallsstudie ville en hatt mulighet til å undersøke om det var forskjeller mellom de som svarte og de som ikke gjorde det. Slike typer studier er imidlertid relativt kostnadskrevende og av den grunn ikke blitt gjennomført. Flere av de 12 kassene sto ute fra midten av april til starten av oktober. Enkelte kasser ble plassert ut i mai og juni ettersom det fortsatt lå snø i disse områdene. Alle respondenter under 15 år ble utelatt fra analysene. Totalt er det 9361 respondenter som er inkludert i analysene. Data fra skjemaene ble lagt inn i Excel av nasjonalparkforvalter. Dette fulgte standard prosedyre, slik det har blitt gjennomført ved brukerundersøkelser i andre verneområder. Videre benyttet Oslo Economics makrokoding i Excel til å analysere dataene.
Tabell 3-2: Antall gyldige svar ved de ulike svarkassene
Svarkasselokalitet Antall gyldige svar (N)
1. Buer 4684
2. Tokheimslia 230
3. Reiseter 195
4. Sommarskisenteret 42
5. Markjelke 104
6. Bondhusdalen 3114
7. Ænesdalen 288
8. Myrdalen/Kletta 225 9- Hattebergsdalen 295 10. Guddal 54 11. Møsevatnet 130 Totalt 9 361
3.3 Ferdselstellere Det var plassert ut seks ferdselstellere i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 De seks ferdselstellerne var plassert i nærheten av fire innfallsporter hvor det også var plassert ut svarkasser (Tabell 3-2). Alle ferdselstellerne eies og forvaltes av Statens naturoppsyn. Ferdselstellerne registrerer ferdsel forbi telleren ved hjelp av en sensor som reagerer på infrarød stråling (varme). Dermed er ferdselstelleren i stand til å registrere når det kommer noe levende forbi sensoren. Ferdselen blir registrert på dato, hver hele time og retningen inn/ut. Tellerne står ute store deler av sesongen og det blir gjort ettersyn med tellerne for å kontrollere at telleren er skjult for forbipasserende og at alt fungerer som det skal. Tellerne ble montert ca. én meter fra bakken for å unngå å telle lavere dyr, herunder primært hunder og sauer. Feilmarginen på disse ferdselstellerne skal være på maksimalt 5 prosent. NINA har gjennomført tester for å validere om denne feilmarginen er korrekt (Andersen et al., 2014). Det påvises her at en feilmargin på 5 prosent stemmer godt med deres egne målinger. I Figur 3-3 vises det hvordan en Ecocounter Eco-twin er montert i en trestokk i Folgefonna nasjonalpark.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 15 Figur 3-3: Ferdselsteller i Folgefonna
Foto: Olaf Bratland, Statens naturoppsyn
Nasjonalparkforvalter i Folgefonna har sendt oss ferdselsdata fra sommeren 2018. For enkelte passeringspunkter har vi også historiske tellerdata tilbake til 2015. Det er vurdert om tellerdataene er sannsynlige ut i fra eksisterende kunnskap om bruk av området. Åpenbare feildata (svært høye tall) er tidligere blitt utelatt fra datasettet. For 2018 er det imidlertid ikke blitt registrert noen feiltellinger blant de seks tellerne i Folgefonna nasjonalpark. Det er dermed ikke vært nødvendig å korrigere eller fjerne data fra ferdselstellerne. Imidlertid sluttet den ene telleren ved Buer å telle i midten av juli. Dette var en teller som skulle fange opp ferdsel på stien opp til Buerbreen. For denne ferdselstelleren har vi hentet ut data fram til og med telleren sluttet å fungere. 3.4 Etterundersøkelse Fra kasseundersøkelsen ble det samlet inn totalt 1929 e-postadresser. Vi sendte ut en oppfølgende etterundersøkelse til disse respondentene. Etterundersøkelsen ble designet på tre ulike språk; norsk, engelsk og tysk. Respondenten kunne selv velge hvilket språk han/hun ville gjennomføre undersøkelsen på. Undersøkelsen ble opprettet i den web-baserte løsningen QuestBack (www.questback.com). Formålet med etterundersøkelsen var å kunne stille mer detaljerte spørsmål knyttet til bruk og holdninger enn det som var mulig i selvregistreringsundersøkelsen.
Spørreskjemaet er en revidert versjon av etterundersøkelser som er gjennomført i andre landskapsvernområder og nasjonalparker tidligere, både av NINA og andre aktører. Av de 1929 e-post-adressene var 446 adresser ugyldige, eller undersøkelsen nådde av en annen grunn ikke frem til mottaker, slik at utvalget utgjorde 1483 respondenter. Svarprosenten var 44,4 prosent, det vil si at 658 respondenter besvarte etterundersøkelsen. Sammenlignet med andre brukerundersøkelser er dette en nokså normal svarprosent. Det ble sendt ut fire påminnelser til de som ikke hadde svart på undersøkelsene. Påminnelsene ble sendt med 4-6 dagers mellomrom.
3.4.1 Representativitet etterundersøkelse og selvregistreringsundersøkelse I Tabell 3-3 vises representativiteten i selvregistreringsundersøkelsen sammenlignet med etterundersøkelsen. Denne tabellen viser om det er en lik fordeling av ulike type brukere i de to undersøkelsene. Som nevnt tidligere er det ikke gjort en bortfallsstudie i forbindelse med denne brukerundersøkelsen, så vi kjenner ikke karakteristikkene ved de som ikke har fylt ut svarskjema. Av den grunn kan vi ikke vite om utvalget vi studerer er 100 prosent representativt for brukerne av Folgefonna nasjonalpark. Allikevel er det ønskelig at
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 16 sammensetningen av utvalget i selvregistrerings- og etterundersøkelsen er nokså lik, slik at vi vet at det er tilnærmet den samme brukergruppen vi studerer i selvregistreringsundersøkelsen og etterundersøkelsen.
Fra Tabell 3-3 på ser vi at de som besvarte etterundersøkelsen var norske i noe større grad enn respondentene som svarte på selvregistreringsundersøkelsen. Det var også en større andel lokalt bosatte i etterundersøkelsen, og en noe mindre andel førstegangsbesøkende. Dette tyder på at personer som har en større tilknytning til Folgefonna i form av å bo i nærheten eller ha besøkt tidligere har en større tilbøyelighet til å svare på undersøkelsen.
Tabell 3-3: Representativitet i selvregistrerings- og etterundersøkelse Selvregistreringsundersøkelse Etterundersøkelse Alder, gjennomsnitt 40,7 42,5 Kvinneandel 52,0 % 53,6 % Andel nordmenn 22,0 % 33,3 % Andel lokalt bosatte* 4 % 7,6 % Andel førstegangsbesøkende 81 % 68,4 %
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse og etterundersøkelse. * Lokalt bosatte er definert som personer som bor i kommunene Odda, Etne, Kvinnherad, Jondal og Ullensvang.
Etter en vurdering av representativiteten i selvregistrerings- og etterundersøkelsen, har vi valgt å ikke vekte dataverdier fra etterundersøkelsen. Vekting av data innebærer å tillegge svar fra enkelte respondenter en større betydning. Det er hovedsakelig to grunner til at vi velger å ikke vekte dataene fra etterundersøkelsen. For det første mener vi at forskjellene mellom respondentene i selvregistrerings- og etterundersøkelsen ikke er spesielt store, og således at skjevhetene er innenfor et akseptabelt nivå. Videre er det slik at vi ikke kjenner den sanne fordelingen av ulike typer brukere i Folgefonna nasjonalpark, så vi kan heller ikke vite om utvalget som utgjør respondentene i selvregistreringsundersøkelsen er en mer riktig representasjon av Folgefonna-brukerne enn det respondentene fra etterundersøkelsen er. Som påpekt av NINA i brukerundersøkelsen i Sølen (Wold & Selvaag, 2017), vil det også være slik at når det totale antallet respondenter i etterundersøkelsen er lite, vil det å vekte dataene kunne tilføre ytterligere usikkerhet. Det er derfor valgt å presentere alle data fra etterundersøkelsen uvektet.
3.4.2 Analyse og fremstilling av data Rådata fra selvregistreringsundersøkelsen og den web-baserte etterundersøkelsen ble analysert ved hjelp av makrokoding i Excel. Respondenter under 15 år er ikke inkludert i fremstillingene/analysene. Dette utgjorde 61 personer i selvregistreringsundersøkelsen og ingen i etterundersøkelsen (fordi de er luket i selvregistreringsundersøkelsen).
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 17 4. Om brukerne av Folgefonna nasjonalpark
4.1 Informasjon om kjønn, alder, utdanningsnivå, bosted Det er en noe høyere andel kvinner enn menn som svarte på brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018. Fra Figur 4-1 leser vi at 52 prosent av respondentene var kvinner og 48 prosent var menn. At kvinner er i overtall er noe vi også kjenner fra andre verneområder. Da det ble gjennomført brukerundersøkelser i elleve ulike verneområder sommeren 2017, var 51 prosent av respondentene (N=25 411) kvinner og 49 prosent menn (Oslo Economics, 2018a).
Om lag 78 prosent av de besøkende til Folgefonna nasjonalpark er utlendinger (høyre panel i Figur 4-1). Dette er en svært høy utlendingsandel når en sammenligner med andre verneområder. Normalt ligger utlendingsandelen på mellom 20 og 40 prosent (Oslo Economics, 2018a). Vi har registrert svar fra respondenter fra 61 ulike nasjoner. Av de utenlandske besøkende dominerer tyske turister; 51 prosent av de utenlandske besøkende var fra Tyskland. Det var også en nokså høy andel besøkende fra Nederland (12 %), Belgia (4 %), Frankrike (4 %) og USA (4 %), se Tabell 4-1 for en full oversikt.
Figur 4-1: Kjønnsfordeling (til venstre, N=9346) og andel nordmenn (til høyre, N=9327) i Folgefonna nasjonalpark
22%
48% 52%
78%
Kvinne Mann Nordmenn Utlendinger
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Tabell 4-1: Nasjonalitet utenlandske respondenter i selvregistreringsundersøkelsen i Folgefonna (N=7317) Land Andel Antall Tyskland 51 % 3718 Nederland 12 % 842 Belgia 4 % 304 Frankrike 4 % 300 USA 4 % 262 Sveits 3 % 207 Polen 3 % 200 Danmark 3 % 192 Storbritannia 3 % 191 Tsjekkia 2 % 170 Sverige 2 % 148 Østerrike 2 % 128 Spania 2 % 112 Andre 7 % 543
Kilde: Selvregistreringsundersøkelsen
De norske besøkende ble også spurt om deres bokommune i selvregistreringsundersøkelsen. Fra Figur 4-2 kan vi se at de fleste besøkende som er nordmenn har sin bostedsadresse øvrige steder enn kommunene Folgefonna nasjonalpark ligger i, som er Etne, Kvinnherad, Odda, Jondal og Ullensvang. Kun 4 prosent har svart at de har bostedsaddresse i kommunene hvor nasjonalparken ligger, mens 18 prosent har bostedsadresse andre steder i
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 18 Norge. De resterende 78 prosent av respondentene har bostedsadresse utenfor Norge. Andel besøkende som kan defineres som lokale er lavere i Folgefonna sammenlignet med andre nasjonalparker i Norge. Til sammenligning har nasjonalparkene Rago, Møysalen og Børgefjell en andel lokale besøkende på henholdvis 8, 9 og 13 prosent (Oslo Economics, 2018a). Derimot har Jostedalsbreen nasjonalpark en andel lokale besøkende på 3 prosent, og kan anses som et godt sammenligninggrunnlag til Folgefonna nasjonalpark. Både Jostedalsbreen nasjonalpark og Folgefonna nasjonalpark kjennetegnes av at områdene mottar betydelige turiststrømmer hver sommer som har til hensikt å besøke populære turmål. Når en da studerer andelen lokale besøkende, kan det virke som at de lokalt bosatte her er mindre ivrige med å ferdes i nasjonalparken. Dette er nødvendigvis ikke tilfelle. I selvregistreringsundersøkelsen i Folgefonna nasjonalpark var det 368 lokalt bosatte som fylte ut svarskjema, noe som er et høyt antall når en sammenligner med andre verneområder. I kapittel 9 fremgår det at mange av de lokale tar seg inn i nasjonalparken fra området rundt Rosendal, mens de utenlandske besøkende i stor grad ferdes i området rundt Buer og Bondhusdalen.
Figur 4-2: De besøkendes bosted* (N=9327), prosentfordeling
78%
18% 4%
Lokale Øvrige nordmenn Utlendinger
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen. *Lokale respondenter er definert som personer med bostedsadresse i kommunene Etne, Kvinnherad, Odda, Jondal og Ullensvang
I etterundersøkelsen ble respondentene spurt om deres tilknytning til Folgefonna, herunder om de bor i nærområdet eller om de har tilgang til hytte/seter i eller rundt Folgefonna. Som vi kan lese av Figur 4-3 svarer 85,2 prosent at de verken bor innenfor de lokale kommunene eller har tilgang på hytte/seter i nærheten av Folgefonna. Andelen som eier eller har tilgang til hytte er 8,6 prosent. Respondentene som oppgir at de bor i nærheten av Folgefonna, altså innenfor de lokale kommunene, utgjør 7,6 prosent av respondentgruppen. Dette er en noe høyere andel enn i selvregistreringsundersøkelsen (4 %), som betyr at de lokalt bosatte er bedre representert i etterundersøkelsen enn i selvregistreringsundersøkelsen. Det var mulig å svare både at man bor i nærheten av Folgefonna og har tilgang på hytte, noe 12,5 prosent av de som har hytte i nærheten har gjort. Dette innebærer at 7,5 prosent av alle respondentene i etterundersøkelsen eier/har tilgang på hytte, og bor et annet sted enn i kommunene hvor Folgefonna ligger.
Figur 4-3: De besøkendes tilknytning til området (N=649)
Bor du i nærheten av Folgefonna nasjonalpark eller har du tilgang til hytte i området? 85,2%
7,6% 8,6%
Jeg bor i nærheten av Folgefonna (dvs. Jeg eier/har tilgang til hytte/seter i Ingen av delene innenfor kommunene Etne, Odda, nærheten av Folgefonna (dvs. innenfor Ullensvang, Jondal, Kvinnherad) kommunene Etne, Odda, Ullensvang, Jondal, Kvinnherad)
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen. *Mulig å krysse av for flere alternativ, herunder at en både bor i nærheten av Folgefonna og eier/har tilgang til hytte i området. Av den grunn summerer alternativene seg til mer enn 100 prosent.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 19 Aldersfordelingen på de besøkende viser at Folgefonna nasjonalpark blir besøkt av personer i alle aldre (Figur 4-4). Personer som er 44 år eller yngre utgjør 60 prosent av alle respondentene i undersøkelsen, og aldergruppen mellom 25 og 34 år dominerer med 28 prosent av det totale respondentutvalget. Gjennomsnittsalderen til de besøkende som deltok i selvregistreringsundersøkelsen sommeren 2018 er 40,7 år. Dette bekrefter at Folgefonna har en noskå ung besøksgruppe. Av 11 verneområder som det ble gjennomført brukerundersøkelser i sommeren 2017 var det kun Møysalen (38 år) og Rago nasjonalpark (39 år) som hadde en yngre besøksgruppe enn Folgefonna nasjonalpark.
I etterundersøkelsen ble det i tillegg spurt om utdanningsnivået på de besøkende (Figur 4-5). Her kan vi se at nesten halvparten av respondentene (48 %) har høyskole- eller universitetsutdannelse med lengde på fire år eller mer. De som har fullført mellom 1-3 år med høyskole- eller universitetsutdannelse utgjør omtrent en fjerdedel av respondentene. Det samme gjør respondentene som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Kun tre prosent har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
Figur 4-4: Aldersfordeling blant besøkende i Folgefonna nasjonalpark (N=9150)
28%
20% 18%
14% 14%
6%
15-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-64 år 65 år og eldre
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
Figur 4-5: Høyeste fullførte utdanning blant besøkende (N=649), prosentfordeling
48%
24% 25%
3%
Grunnskole Videregående skole Høyskole/universitet 1-3 år Høyskole/universitet 4 år eller mer
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 20 4.2 Friluftslivserfaring og friluftslivsinteresse Behovet for tilretteleggingstiltak i nasjonalparken og at forvaltningsmyndigheten gir god informasjon avhenger av hvor turvante de besøkende er. En indikator på turerfaring er hvor mange ganger de besøkende har vært på en flerdagers ski- eller fottur. I Figur 4-6 vises de besøkendes erfaring med turer som strekker seg over flere dager. I kasseundersøkelsen svarte 40 prosent av de besøkende at de ikke hadde erfaring med flerdagstur fra tidligere, og 30 prosent oppga at de har vært på flerdagstur 1-5 ganger tidligere. Det var 15 prosent av respondentene som kan defineres som svært turvante, herunder at de har gjennomført mer enn 20 flerdagsturer til fots eller på ski. Dette tyder på at Folgefonna nasjonalpark tiltrekker seg besøkende med svært ulik grad av erfaring med flerdagstur. Hvis en sammenligner med andre nasjonalparker i Norge, mottar Folgefonna nasjonalpark en besøksgruppe som er relativt lite turvant. Allikevel er det nødvendig å se dette i sammenheng med hvilke typer turer de besøkende gjennomfører i Folgefonna nasjonalpark. Det er kun 7 prosent av de besøkende til Folgefonna som gjennomfører flerdagstur i nasjonalparken (kapittel 5.4). Til sammenligning lå andelen som gjennomførte flerdagstur på mellom 14 og 57 prosent da det ble gjennomført brukerundersøkelser i 11 norske verneområder sommeren 2017 (Oslo Economics, 2018a).
Det samme spørsmålet om hvor mange dager de besøkende hadde vært på en flerdagers fottur eller skitur ble stilt i etterundersøkelsen. Andelen som aldri hadde vært på en slik tur var den samme som i selvregistreringsundersøkelsen, 40 prosent. Den største forskjellen mellom undersøkelsene var at i etterundersøkelsen var det en noe lavere andel som hadde vært på svært mange turer (mer enn 20 ganger), med en andel på 10 prosent i etterundersøkelsen sammenliknet med 15 prosent i selvregistreringsundersøkelsen.
Figur 4-6: Hvor mange ganger har du vært på en flerdagers fottur eller skitur (N=8665)
40%
22%
15%
8% 8% 6%
Aldri 1 gang 2-5 ganger 6-10 ganger 11-20 ganger mer enn 20 ganger
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
I etterundersøkelsen ble interessen hos de besøkende for ulike typer friluftsliv kartlagt. Respondentene kunne svare på deres interesse knyttet til fire ulike aktiviteter. Disse var definert på følgende måte:
• Motoriserte utendørsaktiviteter: for eksempel båtsport og snøscooterkjøring. • Moderne friluftsliv: aktiviteter som krever spesielle ferdigheter og utstyr eks. terrengsykling, klatring, kiting, elvepadling, hanggliding, randonee. • Turfriluftsliv: turer til fots og/eller på ski. • Tradisjonelt høstingsfriluftsliv: høsting av naturens ressurser for matauk og andre formål, gjennom jakt, fiske, bær- og sopplukking.
Et kjennetegn ved de besøkende til Folgefonnna nasjonalpark er at de setter pris på tradisjonelt friluftsliv, dvs. det vi har definert som turfriluftsliv og høstingsfriluftsliv. 94 prosent av respondentene er enten interessert eller svært interessert i turfriluftsliv (Figur 4-7). På tilsvarende vis er 46 prosent interessert eller svært interessert i høstingsfriluftsliv. Motoriserte utendørsaktiviteter er den aktivitetsformen som færrest har interesse for. Her oppgir 67 prosent av respondentene at de er ikke interessert, mens kun 11 prosent oppgir at de er interessert eller svært interessert i motoriserte utendørsaktiviteter. Det er 38 prosent av respondentene som oppgir at de er interessert eller svært interessert i moderne friluftsliv.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 21 Figur 4-7: Interesse for ulike typer friluftsliv (N=649), prosentfordeling
2 Motoriserte utendørsaktiviteter (N = 649) 67 22 9
Moderne friluftsliv (N = 649) 29 33 25 13
2 Turfriluftsliv (N = 649) 4 30 64
Tradisjonelt høstingsfriluftsliv (N = 649) 22 32 32 14
10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Ikke interessert Litt interessert Interessert Svært interessert
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen 4.3 Turfølget Fra venstre panel av Figur 4-8 leser vi at 94 prosent av de som besøker Folgefonna nasjonalpark reiser sammen med andre, hvor over halvparten (54 %) oppgir at de deltar i et reisefølge med én annen person (Figur 4-9 på neste side). Kun 6 prosent oppga at de reiste alene. Dette er en relativt lav andel alenereisende sammenlignet med andre verneområder som Lomsdal-Visten nasjonalpark og Lyngsalpan landskapsvernområde, der andelen som reiste alene var henholdsvis 20 og 13 prosent (Oslo Economics, 2018a). For Jostedalsbreen nasjonalpark, som er et godt sammenligningsrunnlag for Folgefonna, var det 5 prosent av respondentene som var på tur alene. Det er imidlertid ikke vanlig å reise på organisert tur i Folgefonna nasjonalpark. Kun 2 prosent oppga at de besøkte nasjonalparken som del av en organisert tur, som vist i høyre panel i Figur 4-8.
Figur 4-8: Andel alenereisende (figur til venstre, N=9 296) og andel som reiste som organisert gruppe (figur til høyre, N=9 348)
2%
6%
94% 98%
Alene Gruppe på 2 eller flere Organisert tur Uorganisert tur
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
Ut over grupper på to personer i turfølget er det vanligst med mellomstore turfølger på mellom 3 og 6 personer i Folgefonna. Store grupper forekommer sjelden, men det forekommer imidlertid noen tilfeller av svært store grupper. Den største gruppen vi har registrert besto av 102 personer, og det er til sammen 17 personer som har
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 22 svart at de var med i en gruppe på 50 personer eller mer. Antakelig er det enkelte av disse som var i det samme turfølget.
Figur 4-9: Gruppestørrelse (N=9295), prosentfordeling
54%
17% 12% 8% 6% 2% 1% 1%
1 2 3 4 5-6 7-8 9-10 11 eller flere
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
Folgefonna nasjonalpark er et relativt populært område for å ha med seg barn i følget (Figur 4-10). Hver femte respondent i selvregistreringsundersøkelsen oppga at han/hun reiste sammen med barn under 15 år i turfølget. Fra andre verneområder vet vi at andelen som har med seg barn i turfølget varierer med hvor krevende turterrenget er og tilretteleggingsgraden. I Møysalen nasjonalpark hvor det er populært å gå på topptur var det kun 8 prosent som hadde med seg barn i turfølget, mens det var 25 prosent av respondentene som hadde med seg barn i turfølget i det noe snillere turterrenget i Stølsheimen landskapsvernområde (Oslo Economics, 2018a). Av turfølgene med barn var 42 prosent barn på 6 år eller under, mens 58 prosent var barn mellom 7 og 14 år.
Figur 4-10: Andel med barn i følget (til venstre, N=9345) og alder på yngste barn (til høyre, N=1939)
21%
42%
58%
79%
Med barn i følget Uten barn i følget 6 år eller under 7-14 år
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen 4.4 Tidligere besøk og kjennskap til Folgefonna nasjonalpark Folgefonna nasjonalpark har en høy andel førstegangsbesøkende. Slik det fremgår av Figur 4-11 besøkte 81 prosent av respondentene Folgefonna nasjonalpark for første gang da de svarte på selvregistreringsundersøkelsen sommeren 2018. Respondenter som oppga at de hadde besøkt Folgefonna tidligere fikk i tillegg spørsmål om hvor mange somre og vintre de har vært i Folgefonna tidligere. Det er flere som oppgir at de har besøkt Folgefonna på sommerstid (n=1732) enn vinterstid (n=446). Dette sier ikke nødvendigvis noe om forholdet mellom antall personer som besøker området sommers- og vinterstid. Ettersom
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 23 denne undersøkelsen ble gjennomført på sommeren, er det rimelig å anta at personer som kun benytter seg av området på sommeren er overrepresentert i utvalget vårt.
De fleste som har vært i Folgefonna nasjonalpark tidligere, både på sommers- og vinterstid, oppgir at de har vært der 1-5 ganger tidligere. Blant respondentene som har vært i Folgefonna tidligere på sommerstid er det 72 prosent som oppgir at de har vært i Folgefonna 1-5 somre tidligere. Tilsvarende for respondenter som har besøkt området på vinterstid er det 53 prosent av disse som har besøkt Folgefonna 1-5 vintre tidligere. Det er også en andel av de besøkende som har svært mye erfaring fra Folgefonna nasjonalpark. Det er henholdsvis 77 respondenter, eller 18 prosent av de som har besøkt området på vinterstid, som har vært i Folgefonna nasjonalpark mer enn 36 vintre. Tilsvarende er det 122 respondenter (7 %) som har besøkt området flere enn 36 somre.
Figur 4-11: Tidligere besøk i Folgefonna nasjonalpark (N=9321)
19%
81%
Ingen tidligere besøk Har besøkt tidligere
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
Figur 4-12: Antall tidligere besøk til Folgefonna, frekvensfordeling*
72%
53%
18% 13% 9% 6% 7% 3% 4% 5% 3% 1% 2% 2% 0% 0%
1-5 6-10 11-15 16-20 21-25 25-30 31-35 36 eller flere
Sommer (N = 1713) Vinter (N = 435)
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen. *De som har svart at de har besøkt området sommerstid har blitt spurt hvor mange somre de har besøkt området (blå søyler). Tilsvarende er de som har svart at de har besøkt Folgefonna på vinterstid spurt om hvor mange vintre de har besøkt området (grå søyler)
I etterundersøkelsen ble respondentene spurt om hvor sterkt knyttet de føler seg til Folgefonna nasjonalpark (Figur 4-13). Respondentene kunne gi en verdi mellom 1 og 7, hvor 1 representerer at brukeren føler ingen spesiell tilknytning og 7 at brukeren er svært knyttet til nasjonalparken. Respondentene som oppgir en tilknytning på den øvre delen av skalaen (5-7) utgjør 41,5 prosent av utvalget. I underkant av 16 prosent oppgir at de ikke
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 24 har noen spesiell tilknytning til nasjonalparken. Fra Figur 4-13 synes respondentene å fordele seg nokså jevnt på skalaen, forutenom en overvekt på svaralternativ 4 og 5. Som et gjennomsnitt for alle respondenter oppnås det en score på 3,9. Fra andre undersøkelser som er gjennomført i verneområder er det ikke uvanlig å se at mange svarer at de føler en relativt sterk tilknytning til området. Imidlertid er det interessant at såpass mange føler en sterk tilknytning til Folgefonna selv om kun 31 prosent av respondentene i etterundersøkelsen hadde besøkt Folgefonna nasjonalpark tidligere. Dette betyr antakelig at de legger en følelsesmessig betydning i begrepet tilknytning til Folgefonna, og ulike personer kan ha ulik forståelse av spørsmålet.
Figur 4-13: Hvor sterkt knyttet føler du deg til Folgefonna nasjonalpark? (N=649) 23,1% 21,0%
15,7% 12,2% 9,7% 10,2% 8,2%
1 Ingen spesiell 2 3 4 5 6 7 Svært sterkt tilknytning knyttet til
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen 4.5 Brukernes motiv for å besøke Folgefonna I etterundersøkelsen ble det kartlagt hvilke motiv respondentene hadde for å besøke Folgefonna nasjonalpark. Her ble det spurt om hvor viktig 12 ulike forhold var for at de besøkte området i 2018. Svarskalaen gikk fra 1 til 7, der 1 representerer at forholdet ikke hadde noen betydning for besøket, og 7 at forholdet hadde svært stor betydning for at de besøkte Folgefonna nasjonalpark. I Figur 4-14 vises gjennomsnittsscoren for de ulike forholdene. Å oppleve en helt spesiell natur fremgår som det viktigste motivet for besøket, med en gjennomsnittscore på 6,5. Opplevelsen av å gå på en isbre (5,0) og at området er godt tilrettelagt med stier og turisthytter (4,8) var også viktige motiver for den gjennomsnittlige respondent. At terrenget er lett å ferdes i (4,5), at man møter andre i området (4,4) og muligheten for å velge mellom flere fjelltopper (4,1) er andre forhold som trekkes frem som viktige motiv for å besøke Folgefonna. Motivene som omhandlet jakt- og fiksemuligheter blir vurdert som minst viktig i gjennomsnitt.
For Folgefonna ble det i tillegg utarbeidet motiv som var speiselt tilpasset for området, deriblant muligheter for å gå spesifikke ruter. Her blir turistveien over Folgefonna og Buførevegen/Pilegrimsvegen listet opp som mulige motiv for å besøke Folgefonna nasjonalpark. Disse får imidlertid en gjennomsnittscore som havner i nedre del av skalen (2-3), og har den høyeste andelen respondenter som svarer «vet ikke» (12,2 % for turistveien og 14,9% for Buførevegen/Pilegrimsvegen). Dette kan tyde på at en større andel av respondentene ikke hadde kjennskap til disse turrutene. Det må også påpekes at svaralternativ som oppnår en forholdsvis lav gjennomsnittsscore allikevel kan være svært viktige motiv for en andel av respondentene. Gjennomsnittsverdier sier ikke noe om spredningen i svarene. For eksempel er det over 11 prosent av respondentene som gir motivet gå turistveien over Folgefonna en score på 6 eller 7, noe som indikerer at for en nokså høy andel av de besøkende, så er denne turruten en avgjørende grunn for at de besøkte Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018. De motivene som flest har angitt som med stor betydning eller svært stor betydning er de mest generelle, mens de mer spesifikke og smale motivene, som å gå spesifikke ruter, fiske og gå på jakt, er markert som av stor eller svært stor betydning kun av noen få (Figur 4-15).
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 25 Figur 4-14: Brukernes motiv for å besøke Folgefonna (N=649) [1=ingen betyding, 7=svært stor betydning]
Hvor viktig var de følgende årsakene for at du besøkte Folgefonna nasjonalpark i 2018?
Å oppleve en helt spesiell natur 6,5
Oppleve/gå på en isbre 5,0 Området er godt tilrettelagt, med stier og turisthytter for 4,8 de besøkende Terrenget er lett å ferdes i 4,5
En treffer få andre i området 4,4
Det er mange fjelltopper å gå på 4,1
Muligheter for å se dyr/fugler 3,7 Gå turistveien over Folgefonna (fra Sundal via 2,7 Fonnabu/Holmaskjer til Odda) Muligheter til å oppleve/studere geologi 2,7
Gå Buførevegen/Pilegrimsvegen frå Jondal til Reisete 2,1
Gode fiskemuligheter 1,8
Gode jaktmuligheter 1,2
Gjennomsnitt
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelse
Figur 4-15: Prosentandel som har svart at ulike motiver har stor/svært stor betydning for besøket (N=649)
Å oppleve en helt spesiell natur 18 67 Oppleve/gå på en isbre 18 32 Området er godt tilrettelagt, med stier og turisthytter… 21 20 En treffer få andre i området 17 16 Terrenget er lett å ferdes i 19 13 Det er mange fjelltopper å gå på 13 15 Muligheter for å se dyr/fugler 8 10 Gå turistveien over Folgefonna 6 7 Muligheter til å oppleve/studere geologi 5 4 Gå Buførevegen/Pilegrimsvegen frå Jondal til Reisete 3 3 Gode fiskemuligheter 3 3 Gode jaktmuligheter 1
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 %
6 - stor betydning 7 - svært stor betydning
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 26 4.6 Idealområde og purisme I selvregistreringsundersøkelsen ble de besøkende spurt om hva som kjennetegner deres idealområde gitt at de skal gjennomføre en flertimers tur i et skogs-/fjellterreng om sommeren (Figur 4-16). De åtte spørsmålene som brukes til å definere brukernes idealområde er ikke knyttet spesifikt til Folgefonna, derimot er de besøkende bedt om å se for seg et «idealområde», og beskrive hva som kjennetegner det. Respondentene skal vurdere i hvilken grad åtte påstander kjennetegner deres idealområde, fra at det er «1 – svært negativt» til «7 – svært positivt» at idealområdet deres inneholder dette forholdet:
• Det finnes tilrettelagte leirplasser med do, ved, bål, søppeldunker • Du kan bli kvitt søppel i utplasserte søppeldunker • Det finnes merkede stier i området • Det er god skilting ved stistart og stikryss i området • Det er lagt ned trestokker til å gå på der stien går over våt myr • Det finnes hytter med matservering og oppredde senger i området • Du møter mange andre friluftsfolk i løpet av turen • Du kan gå milevis uten å møte et menneske
Figur 4-16 viser gjennomsnittscoren til de åtte påstandene. Her fremgår det at idealområdet til gjennomsnittsbrukeren i Folgefonna nasjonalpark har god skilting ved stistart og i stikryss (6,3), godt oppmerkede stier (6,3) og trestokker der stien går over våte myrområder (5,6). De besøkende uttrykker at det er positivt å kunne gå milevis uten å møte på andre mennesker (5,0) og at det er tilrettelagte leirplasser (4,9), samt at det er mulig å bli kvitt søppel i utplasserte søppeldunker (4,8). Det blir lagt minst vekt på at idealområdet må ha hytter med matservering og oppredde senger (3,8) og at man møter på mange andre friluftsfolk i løpet av turen (3,3).
Figur 4-16: Brukernes idealområde, gjennomsnittscore2, [1 representerer at dette forholdet er «svært negativt», 4 betyr «nøytralt» og 7 betyr at det er «svært positivt» at idealområdet inneholder dette forholdet
Det er god skilting ved stistart og stikryss i området (N = 6,3 7212)
Det finnes merkede stier i området (N = 7274) 6,3
Det er lagt ned trestokkar til å gå på der stien går over 5,6 våt myr (N = 7121)
Du kan gå milevis uten å møte et menneske (N = 7227) 5,0
Det finnes tilrettelagte leirplasser med do, ved, bål, 4,9 søppeldunker (N = 7194)
Du kan bli kvitt søppel i utplasserte søppeldunker (N = 4,8 7172)
Det finnes hytter med matservering og oppredde senger i 3,8 området (N = 7168)
Du møter mange andre friluftsfolk i løpet av turen (N = 3,3 7218)
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
For de åtte forholdene som brukes til å kartelgge brukernes idealområde (Figur 4-16), er det mulig å beregne respondentenes purismegrad, en indikator som er utviklet for forskning på turgåere i verneområder (Vistad & Vorkinn, 2012). Purismegraden sier noe om brukernes preferanser for tilretteleggingstiltak og hvorvidt en ønsker
2 Spørsmålet var stilt slik: «Tenk deg at du skal gjennomføre en flertimers tur i skogs-/fjellterreng om sommeren. Tenk deg at området er slik DU helst vil ha det – som om det var ditt «idealområde» for en slik tur. Ville det vært positivt eller negativt for deg at….:
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 27 å møte på andre mennesker når en er på tur. Lavpurister er de som ønsker mye tilrettelegging og synes det er hyggelig å møte andre mennesker på tur. Høypurister setter pris på lite tilrettelegging og muligheter til å ferdes uforstyrret fra andre mennesker. Måten vi har beregnet andel lav-, mellom og høypurister følger metoden som er beskrevet av Vistad og Vorkinn (2012). Hver respondent har fått en gjennomsnittscore basert på hva de har svart på de åtte ovennevnte forholdene (Figur 4-16). Score-verdien ligger mellom 1 og 7 der lavpurister er de som oppnår en score mellom [1-3,5], mellompurister en score mellom [3,51-4,49] og høypurister en score på [4,5-7]. Det må påpekes at svarskalaen som er vist i Figur 4-16 over er snudd for syv av spørsmålene (bortsett fra svarkategorien «du kan gå milevis uten å møte et menneske») når vi beregner purismegrad.3
Av de 5499 respondentene som ble vurdert etter purismeskalaen, er det 68 prosent som defineres som lavpurister, 27 prosent som mellompurister og 5 prosent som høypurister (Figur 4-17). Det er en høyere andel mellompurister, og noe høyere andel høypurister blant utlendinger sammenlignet med nordmenn. Det tyder på at utlendinger ønsker noe mindre tilrettelegging og at de i større grad foretrekker å kunne ferdes uforstyrret fra andre mennesker. Sammenlignet med andre norske verneområder er besøksgruppen til Folgefonna nasjonalpark relativt lite puristiske, dvs. at de foretrekker nokså stor grad av tilrettelegging når de ferdes i et naturområde og synes det er ok å treffe på andre mennesker når de er på tur (Oslo Economics, 2018a). Da det ble gjennomført brukerundersøkelse i 11 norske verneområder sommeren 2017, var det kun Stølsheimen landskapsvernområde som hadde en høyere andel lavpurister (73 %).
Figur 4-17: Purismegrad (N=5460)
Til sammen (N = 5460) 68 27 5
Nordmenn (N = 1284) 76 20 4
Utlendinger (N = 4176) 65 29 5
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Andel lavpurister Andel mellompurister Andel høypurister
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
Vi har også kartlagt hvorvidt Folgefonna nasjonalpark samsvarer godt med brukernes idealområde og om det er forskjeller mellom lav- og høypurister når det gjelder hvordan de vurderer nasjonalparken som et idealområde. Respondentene som fylte ut skjema under selvregistreringsundersøkelsen i Folgefonna nasjonalpark ble bedt om å vurdere i hvilken grad Folgefonna samsvarer med deres idealområde. En verdi på 1 betyr at Folgefonna «ikke samsvarer i det hele tatt» med deres idealområde og 5 betyr «fullt samsvar».
Fra Figur 4-18 leser vi at de fleste respondenter oppgir at Folgefonna samsvarer godt med deres idealområde. Det er mange som gir en score på 4 og 5. Utvalget for figuren er begrenset til de besøkende som var på vei ut av nasjonalparken, fordi andelen som svarte vet ikke blant alle i utvalget var relativt høy. Andelen var 27 prosent blant alle i utvalget mot 12 prosent blant de som var på vei ut. Det er altså fortsatt en andel som svarer vet ikke, noe som kan knytte seg til at flere av respondentene kun har opplevd en liten del av nasjonalparken og av den grunn synes det er vanskelig å vurdere samsvar med deres eget idealomåde.
3 En person som svarer «7» (svært positiv) på hvordan det oppleves at man møter mange andre friluftsfolk i løpet av turen, blir omregnet til en score lik «1» når vi beregner purismegrad.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 28 Figur 4-18: Samsvar med idealområde, på en skala fra 1 til 5 [1 = ikke i det hele tatt, 5 = fullt samsvar], kun respondenter på vei ut av nasjonalparken (N = 3425)
41%
29%
15% 12%
3% 1%
1 - ikke i det hele 2 3 4 5 - fullt samsvar Vet ikke tatt
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
I Figur 4-19 er svarene om samsvar med idealområde fordelt på purismegruppene. Det er kun respondenter på vei ut av nasjonalparken som er inkludert, på grunn av en stor andel som svarte vet ikke blant alle respondentene. Her viser det seg at det er lavpuristene som i størst grad oppgir at Folgefonna samsvarer godt med deres idealområde, målt ved andelene som svarte 4 eller 5. Det er 72 prosent av lavpuristene som gjør dette. Til sammenligning var det 55 prosent av høypuristene som ga en like høy score, og 70 prosent av mellompuristene. Det er en relativt stor andel blant høypuristene som har svart vet ikke, slik at vi ikke kan si med sikkerhet at høypurister oppfatter Folgefonna som lite samsvarende med deres idealområde eller ikke. Blant de som har avgitt et svar annet enn vet ikke er det en større andel høypurister som har svart 4 eller 5 enn hva som er tilfelle for lav- og mellompuristene.
Figur 4-19: Samsvar med idealområde, [1=samsvarer ikke i det hele tatt, 5=fullt samsvar], kun respondenter som var på vei ut da de svarte (N = 3085)
Høypurister (N = 134) 1 8 25 30 35
Mellompurister (N = 759) 11 8 41 29 20
Lavpurister (N = 2192) 1 3 18 44 28 6
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
1 2 3 4 5 Vet ikke
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 29 5. Bruken av området
I dette kapitlet vil vi se nærmere på hvordan de besøkende bruker nasjonalparken og hvor de ferdes. Vi har imidlertid ikke mulighet til å kartlegge brukernes ferdselsruter på et detaljert nivå. Det ville krevd at respondentene tegnet inn ferdselsruter i selvregistreringsundersøkelsen. Det er ikke gjort. Vi vil av den grunn presentere informasjon om hvilke innfallsporter som er mest benyttet og hvilke tellerpunkter som har flest registrerte målinger. Dette gir en indikasjon på hvilke deler av nasjonaparken det er mest ferdsel, men dessverre ikke et fullstendig bilde. 5.1 Romlig bruk Både kasseundersøkelsen og etterundersøkelsen gir informasjon om hvordan de besøkende fordeler seg på de ulike innfallsportene. Statistikken med antall besøkende per innfallsport fra kasseundersøkelsen er ikke direkte sammenlignbar med besøksstatistikken fra etterundersøkelsen. I kasseundersøkelsen er det kun ett besøk som er registrert per besøkende, nemlig besøket da de fylte ut spørreskjemaet, mens i etterundersøkelsen kunne man velge flere alternativer dersom man hadde vært på tur til flere steder samme år. Resultatene fra kasseundersøkelsen er presentert i Tabell 5-1, mens resultatene fra etterundersøkelsen fremgår av Figur 5-1. Det er relativt høy korrelasjon mellom de to spørreundersøkelsene når det kommer til benyttede innfallsporter. Dette er også noe som forventes, siden respondenter i etterundersøkelsen er rekruttert fra kasseundersøkelsen.
Både kasse- og etterundersøkelsen viser at innfallsportene Buer og Bondhusdalen er mest benyttet. Fra kasseundersøkelsen fremgår det at 50 prosent av respondentene har fylt ut selvregistreringsskjema ved Buer, og 33,3 prosent har brukt Bondhusdalen som innfallsport til najsonalparken. Fra etterundersøkelsen er andelen på henholdsvis 43,9 og 34,4 prosent. Disse to innfallsportene fanger opp ferdsel opp til Buarbreen og Bondhusbreen/Bondhusvatnet som er populære besøksmål som tiltrekker seg et høyt antall turister. Fra tabellen under ser vi at den tredje mest benyttede innfallsporten er Hattebergsdalen, hvor 3,2 prosent av respondentene fylte ut selvregistreringsskjema. Dette bekrefter at Folgefonna nasjonalpark har to innfallsporter som tar mye av trafikken inn i nasjonalparken.
Tabell 5-1: Registrerte svarskjemaer fra brukerundersøkelsen i Folgefonna (N=9361) Svarkasselokalitet Antall gyldige svar Prosentvis fordeling 1. Buer 4684 50,0 % 2. Tokheimslia 230 2,5 % 3. Reiseter 195 2,1 % 4. Sommarskisenteret 42 0,4 % 5. Markjelke 104 1,1 % 6. Bondhusdalen 3114 33,3 % 7. Ænesdalen 288 3,1 % 8. Myrdalen/Kletta 225 2,4 % 9. Hattebergsdalen 295 3,2 % 10. Guddal 54 0,6 % 11. Møsevatnet 130 1,4 % Totalt 9 361 100 %
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 30 Figur 5-1: Andel av respondenter som har benyttet ulike innfallsporter til Folgefonna nasjonalpark siste år (N=649), flere svar mulig
1. Buer 43,9% 2. Tokheim 10,3% 3. Reiseter 2,6% 4. Sommarskisenteret 7,2% 5. Markjelke 3,4% 6. Bondhusdalen 34,4% 7. Ænesdalen 12,5% 8. Myrdalen/Melderskin 12,9% 9. Hattebergsdalen 10,9% 10. Guddal 5,9% 11. Møsevatnet 6,6% 12. Espelandsmarka 0,8% 13. Rullestad 2,3% 14. Åkra 1,4% 15. Austrepollen 3,9% 16. Kvitno 0,9% Annen/Andre innfallsport(er) 4,0%
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
5.1.1 Ferdselstellinger i Folgefonna Vi har mottatt ferdselsdata fra seks ulike ferdselstellere. Disse seks ferdselstellerne fanger opp ferdsel forbi fire av de utplasserte svarkassene. Det er to av ferdselstellerne som fanger opp ferdsel forbi kassen ved Buer. Disse to tellerne er plassert på hver sin side av elva og fanger således opp ulike turgåere avhengig av rutevalg. Telleren som var plassert på nordsiden av elva (teller 6 i Figur 3-2) og som fanget opp ferdsel opp til Buarbreen sluttet å fungere 12. juli 2018. Det er av den grunn inkludert tellerdata frem til denne datoen for den ene telleren i Buardalen. Den ene telleren som er plassert i nærheten av Rosendal, punkt 4 i Figur 3-2, er plassert på en sti opp til Malmangernuten (890 moh.). Det var ikke plassert ut selvregistreringskasser som direkte fanget opp ferdsel opp til Malmangernuten. Telleren gir allikevel et bilde av ferdselsen som tar utgangspunkt fra området rundt Rosendal.
Tabell 5-2: Ferdselsdata Folgefonna Gj.snitt per Gj.snitt Fordeling Måleperiode Total trafikk dag hverdag/helg inn/ut 26.06.18 - 1. Tokheimslia 3092 31 31/32 49% / 51% 03.10.18 19.06.18 – 2. Bondhusdalen 26 870 251 237/286 51% / 49% 03.10.18 19.06.18 – 3. Melderskin 6928 65 58/81 58% / 42% 03.10.18 26.06.18 – 4. Malmangernuten 5482 55 50/68 55% / 45% 03.10.18 5. Buer, sti til 19.06.18 – 3837 36 32/46 51% / 49% Reinanuten 03.10.18 6. Buer, sti til 19.06.18 – 9769 407 405/414 60% / 40% Buarbreen 12.07.18
Kilde: Data mottatt fra Statens naturoppsyn
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 31 Fra Tabell 5-2 leser vi at Bondhusdalen og Buer er de mest besøkte områdene; Bondhusdalen med 26 870 registreringer og Buer med 13 606 registreringer fordelt på de to ferdselstellerne. Her må det presiseres at telleren som fanget opp ferdsel på stien til Buarbreen kun var aktiv i tre og en halv uke og sluttet å fungere midt i fellesferien. Denne telleren hadde det høyeste antallet registreringer med 407 registreringer i daglig gjennomsnitt i dagene den var aktiv.
Ferdselstellere måler passeringer både inn og ut av området. De aller fleste besøkende går forbi målerne to ganger i løpet av turen, slik at vi får et omtrentlig anslag på antallet besøkende ved å dele totalantallet på to. For Bondhusdalen gir det om lag 13 435 besøk i måleperioden. I samme periode ble det fylt ut 2324 skjemaer ved svarkassen i Bondhusdalen. Det impliserer at ca. 17 prosent av de besøkende fylte ut svarskjema i Bondhusdalen. Dette er omtrent på nivå som i Lyngsalpan landskapsvernområde hvor henholdsvis 11 og 22 prosent av de besøkende fylte ut skjema ved de to kassene hvor det også var plassert ut ferdselstellere (Economics & Sørensen, 2018c). For svarkassene ved Tokheim og Melderskin er det henholdsvis 10,7 og 4,6 prosent av de besøkende som har fylt ut svarskjema når en tar utgangspunkt i ferdselsdata i samme periode.
Hvis en ser på ferdselsdata fra telleren i Bondhusdalen (Figur 5-2), fremgår det at det var mest trafikk i andre halvdel av juli. På den mest besøkte dagen i løpet av sesongen, 26. juli, ble det registrert 1044 passeringer forbi telleren. Fra besøkstoppen i slutten av juli faller besøksmengden gradvis utover sensommeren, med unntak av enkelte godt besøkte helger i midten av august. Besøket til Bondhusdalen fordeler seg nokså jevnt over de ulike ukedagene. Søndag og torsdag er allikevel de mest populære dagene å ferdes i området med henholdsvis 18,1 og 15,6 prosent av den totale besøksmengden, mens tirsdag og fredag er de dagene med minst besøk. Det er flest som tar seg inn i Bondhusdalen rundt kl. 12, mens trafikken ut av Bondhusdalen er høyest rundt kl. 16.
Figur 5-2: Statistikk fra ferdselsteller i Bondhusdalen, ferdselsintensitet i løpet av sommeren, ukesfordeling og timesfordeling gjennom ukedagene og gjennom helgen
Kilde: Data mottatt fra Statens naturoppsyn 5.2 Bruk av sti og terreng I etterundersøkelsen ble det kartlagt om de besøkende går på eller utenfor sti når de ferdes i Folgefonna. Over halvparten (65,8 %) av respondentene oppgir at de alltid bruker sti når de ferdes i Folgefonna. En fjerdedel av respondentene har svart at de bruker sti ofte, og kun 4 prosent oppgir at de bruker sti av og til (Figur 5-3). I underkant av 2 prosent svarer at de aldri eller sjelden bruker tydelige stier. I tillegg har i underkant av 3 prosent svart at spørsmålet om bruk av sti ikke er relevant. Det kan tenkes at en andel av de besøkende ikke gikk på tur under deres besøk til Folgefonna, men istedenfor parkerte i nærheten av en brekant og fotograferte/studerte naturområdet fra parkeringsplassen.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 32 Figur 5-3: Bruk av tydelige stier i Folgefonna nasjonalpark (N=649)
65,8%
25,7%
4,0% 0,8% 0,9% 2,8%
Alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Ikke relevant
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen 5.3 Besøk i Folgefonna siste år En klar overvekt av respondentene i etterundersøkelsen oppgir at de besøkte Folgefonna nasjonalpark én gang i løpet av det siste året. 79,5 prosent har svart at de har besøkt Folgefonna én gang, mens 20,5 prosent av respondentene oppgir at de har besøkt nasjonalparken flere ganger i løpet av det siste året.
Figur 5-4: Besøkte du Folgefonna nasjonalpark én eller flere ganger i løpet av siste år? (N=649)
20,5%
79,5%
Én gang Flere ganger
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
At det er en overvekt av besøkende som har vært i nasjonalparken én gang i løpet av det siste året gjenspeiler seg i Figur 5-5, der respondentene oppgir hvor mange dager de til sammen har vært i Folgefonna i løpet av det siste året. Her svarer 78 prosent at de har oppholdt seg i najsonalparken én til tre dager. Denne gruppen omfatter alle type dagsturer og de aller fleste overnattingsturer. Ettersom andelen som har besøkt Folgefonna kun én gang er noe høyere enn 78 prosent, betyr det at enkelte av de som har vært i Folgefonna kun én gang besøkte nasjonalparken i mer enn tre dager. 12 prosent oppgir at de har vært i nasjonalparken mellom 4-6 dager, og 4 prosent har vært i Folgefonna 7-9 dager tidligere det siste året. Videre er det 1 prosent av respondentene som har oppgitt å ha vært i najsonalparken 31 dager eller mer i løpet av det siste året.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 33 Figur 5-5: Hvor mange dager var du i Folgefonna nasjonalpark i løpet av det siste året? (N=638)
78%
12% 4% 2% 1% 1% 1% 0% 0% 0% 1%
1-3 4-6 7-9 10-12 13-15 16-18 19-21 22-24 25-27 28-30 31 eller flere
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelse 5.4 Tid i nasjonalparken og overnatting I selvregistreringsundersøkelsen ble det kartlagt hvor lenge de besøkende oppholdt seg i nasjonalparken. Figur 5-6 viser hvordan respondentene fordeler seg mellom dagstur- og flerdagsturbesøkende. Vi leser at det store flertallet (93 %) er på dagsvisitt til Folgefonna. Sammenlignet med andre verneområder mottar Folgefonna en høy andel besøkende som er på dagstur. I tidligere undersøkte verneområder har andelen dagsturbesøkende normalt ligget i intervallet mellom 60 og 75 prosent (Oslo Economics, 2018a). For Jostedalsbreen nasjonalpark og Lyngsalpan landskapsvernområde lå andelen dagsturbesøkende på henholdsvis 86 og 82 prosent. Dette er i likhet med Folgefonna nasjonalpark to verneområder som mottar store turistmengder hver sommer.
Figur 5-6: Andel på dagstur og flerdagstur (N=8935), prosentfordeling
Alle (N = 8935) 93 7
Nordmenn (N = 1995) 90 10
Utlendinger (N = 6940) 94 6
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Dagstur Flerdagstur
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
Respondentene ble også spurt om varigheten på turen de var på da de fylte ut selvregistreringskort. Fra Figur 5-7 (venstre panel) leser vi at flertallet av de som var på dagstur i nasjonalparken var på tur i mellom 2 og 4 timer. Gjennomsnittlig varighet på en dagstur til Folgefonna nasjonalpark var 4,1 timer. For de som er på flerdagstur i nasjonalparken er det mest vanlig å være på en tur med varighet på to til tre dager. Hele 86 prosent av respondentene som var på flerdagstur var på tur som varte to eller tre dager. 7 prosent var på en tur med varighet fire til fem dager, 3 prosent mellom seks og syv dager, og 4 prosent åtte dager eller flere. I gjennnomsnitt varte en flerdagstur i Folgefonna nasjonalpark 2,7 dager.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 34 Figur 5-7: Varighet på dagstur (venstre, N=8364) og flerdagstur (høyre, N=630), prosentfordeling
Varighet dagstur Varighet flerdagstur
53% 86%
22% 18%
4% 7% 3% 3% 3%
Inntil 2 2,1-4 timer4,1-6 timer6,1-8 timer Over 8 2-3 dager 4-5 dager 6-7 dager 8 dager eller timer timer flere
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen (venstre) og etterundersøkelsen (høyre)
En flerdagstur kan organiseres på ulike måter. Man kan etablere en base og gå dagsturer fra denne basen, eller man kan gå en sammenhengende tur med ulike overnattingssteder hver dag. Eventuelt kan en ha til hensikt å besøke bestemte turmål, herunder populære fjelltopper, kulturminner e.l., og reise mellom disse turmålene. Figur 5-8 viser hvilke typer flerdagsturer som har blitt gjennomført av respondentene. 26,7 prosent oppgir at de har overnattet ett sted og gått dagsturer fra dette stedet. 14,2 prosent oppgir at de har reist mellom forskjellige turmål og gjennomført dagsturer fra ulike utgangspunkt. Til slutt oppgir 5,5 prosent at de har gått en sammenhengende tur med ulike overnattingssteder.
Figur 5-8: Type flerdagstur (N=649), prosentfordeling
Hvis du var i Folgefonna nasjonalpark sammenhengende i flere dager for å gå tur til fots, hva slags tur gjennomførte du?
58,2%
26,7%
14,2% 5,5%
Gikk en sammenhengende tur Overnattet på ett sted og Tok dagsturer fra ulike Ikke relevant. Jeg var ikke på med ulike overnattingssteder gikk dagsturer fra dette utgangspunkt til ulike turmål flerdagstur i Folgefonna stedet nasjonalpark
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen. Det var mulig å svare flere alternativer, derfor summerer ikke andelene seg til 100 %.
I etterundersøkelsen ble respondenter spurt om de overnattet i eller i nærheten av Folgefonna nasjonalpark i forbindelse med besøket/besøkene det siste året. Det var 78,6 prosent (N=649) av respondentene som oppga at de overnattet i eller i nærheten av Folgefonna nasjonalpark. Disse ble videre spurt om hvordan de overnattet (Figur 5-9). Den vanligste overnattingsformen for besøkende som overnattet i eller i nærheten av Folgefonna var å overnatte på en tilrettelagt campingplass. 39 prosent av respondentene svarer at de har overnattet på denne måten da de besøkte Folgefonna. Videre svarer 15 prosent at de har overnattet på hotell, pensjonat eller fjellstue, og 12 prosent oppgir at de har overnattet i telt, lavvo eller under åpen himmel utenom tilrettelagt plass. Å
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 35 overnatte i private hytter eller hos bekjente var mindre vanlig (5 % for hver av alternativene). Blant respondentene som har svart at de overnattet på en annen måte (6 %), er det flere som oppgir at de overnattet i en privat båt.
Andelen som oppgir at de har benyttet Airbnb er høy (9 %). I et sammenlignbart verneområde, Jostedalsbreen nasjonalpark, var det to prosent av de besøkende som oppga at de hadde benyttet Airbnb (Vistad, Selvaag, & Wold, 2018). En studie fra 2018 viser at fremveksten av Airbnb har to tydelige velferdseffekter; det gir turister tilgang til rimeligere overnattingstilbud og det begrenser hotellenes muligheter til å sette opp prisen i høysesongen (Chiara & Fradkin, 2018).
Figur 5-9: Andel av respondenter som har benyttet ulike typer overnattingstilbud i eller rundt Folgefonna nasjonalpark (N=501), flere svar mulig
Tilrettelagt (camping)plass for campingvogn/bobil/telt der 39% du betaler for å overnatte
Hotell/pensjonat/fjellstue 15%
Telt/lavvo/åpen himmel utenom tilrettelagt plass 12%
Tilrettelagt (camping)plass for campingvogn/bobil/telt der 11% du ikke betaler for å overnatte
Turisthytte (der du betaler for å overnatte) 11%
Airbnb 9%
Annet 6%
Privat hytte/seter (der du ikke betaler for å overnatte) 5%
Privat hos bekjente/familie e.l. (der du ikke betaler for å 5% overnatte)
Åpen koie/bu (der du ikke betaler for å overnatte) 1%
Fjellstyre/almenningshytte e.l. der du betaler for å overnatte 0%
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen 5.5 Type bruk De besøkende til Folgefonna nasjonalpark kan ha ulike formål med besøket sitt til området. Dette er forsøkt kartlagt i selvregistreringsundersøkelsen. Her ble det spurt om de besøkende hadde planer om å gjennomføre dags- eller flerdagerstur til fots, om de skulle fiske, gå på trimtur eller på topptur. Det var mulig å krysse av for flere svaralternativer. En høy andel av respondentene (83 %) hadde dagstur til fots som sitt hovedformål med besøket til Folgefonna nasjonalpark (Figur 5-10). Andelen som oppgir dagstur til fots som et formål med besøket er høyere blant utlendinger (86 %) enn blant nordmenn (74 %). Videre er det en høyere andel av de norske respondentene (8 %) som hadde som formål å gjennomføre en flerdagers fottur i nasjonalparken enn blant de utenlandske respondentene (5 %). Det er relativt få av de besøkende som hadde til hensikt å fiske da de besøkte området sommeren 2018. Å gjennomføre trimturer i nasjonalparken er en aktivitet som i stor grad kun gjøres av nordmenn. Imidlertid er andelen som er på topptur i Folgefonna nasjonalpark omtrent like høy blant utlendinger og nordmenn. I etterundersøkelsen fremgår det at mange av de som har vært på topptur har besteget Melderskin (1426 moh.)
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 36 Figur 5-10: Formål med besøket (Alle, N=9276), flere valg mulig
1
Alle (N = 9276) 83 5 4 10 5
1
Nordmenn (N = 2039) 74 8 12 9 7
2
Utlendinger (N = 7237) 86 5 2 11 4
0 20 40 60 80 100 120 %
Dagstur til fots Flerdagers fottur Fiske Trimtur Topptur Annet
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
I etterundersøkelsen ble respondentene spurt om hvilke aktiviteter de har bedrevet i Folgefonna nasjonalpark det siste året. Fra Figur 5-11 kan vi lese at nesten alle respondenter (98,3 %) i etterundersøkelsen har gjennomført turer til fots, som inkluderer aktiviteter som klatring, topptur og brevandring. Det er en høyere andel i etterundersøkelsen som oppgir at de har fisket (7,6 %) i nasjonalparken enn det som var tilfelle i selvregistreringsundersøkelsen (1 %).4 De som har vært på skitur utgjør 5,2 prosent av respondentene. Alle som krysset for at de hadde vært på skitur ble spurt om hva slags type skitur(er) de gjennomførte i Folgefonna nasjonalpark. Over halvparten oppgir at de har gått med langrennski og 61,8 prosent oppgir at de har gått med toppturutstyr, som her inkluderer randonee, telemarkski e.l. Sammenlignet med andre verneområder er det en relativt lav andel som oppgir at de har vært på skitur i løpet av det siste året, men blant de som har vært på ski er det en forholdsvis høy andel som har benyttet toppturutstyr. At en høy andel av respondentene har oppgitt at de har benyttet toppturutstyr har trolig sammenheng med at flere respondenter har besøkt sommerskisenteret som ligger tett opp til nasjonalparken og som holdt åpent fra april til august sommersesongen 2018.
Figur 5-11: Hvilke friluftslivsaktiviteter utøvde du i Folgefonna siste år? (N=649), flere svar mulig
Turer til fots (klatring, topptur, brevandring, fottur osv.) 98,3%
Andre aktiviteter (eks. padling, båttur, ridning, bærplukking, løpetur, 17,4% fjellskitur, hundekjøring, kiting, geocaching, fotografering o.a.),
Fiske 7,6%
Skitur 5,2%
Sykkeltur 4,8%
Jakt 0,3%
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
4 Spørsmålsstillingen var imidlertid noe ulik i etterundersøkelsen og selvregistreringsundersøkelsen. I etterundersøkelsen ble det spurt om hvilke aktiviteter respondentene har utøvd i nasjonalparken i løpet av det siste året. I selvregistreringsundersøkelsen skulle respondentene oppgi formålet med den turen de gjennomførte da de fylte ut selvregistreringsskjema.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 37 Det var i underkant av 5 prosent av respondentene som oppga at de har vært på sykkeltur i nasjonalparken. Disse ble spurt om de syklet på eller utenom vei da de syklet i Folgegonna nasjonalpark. Fra Figur 5-12 leser vi at det var flest som syklet langs vei med vanlig sykkel (71 %) i Folgefonna nasjonalpark. Det var også en viss andel av respondentene som oppgir at de har syklet utenom vei med el-sykkel (19 %) og/eller vanlig sykkel (19%). De siste årene har det vært mye diskusjon rundt konsekvensene for vegetasjonen av terrengsykling. NINA gjennomførte en studie i 2016 som konkluderte med at mye bruk og fuktige forhold gir stor slitasje på vegetasjon (Hagen, Evju, Lie, & Vistad, 2016).
Figur 5-12: Hva slags type sykkeltur var du på i Folgefonna siste år? (N=31) [Flere svar er mulig]
71%
19% 19% 10%
Med el-sykkel langs vei Med el-sykkel utenom vei Med vanlig sykkel langs vei Med vanlig sykkel utenom vei
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Det er kun 0,3 prosent av respondentene som oppgir at de har vært på jakt i Folgefonna nasjonalpark i løpet av det siste året. Selvregistreringskassene i Folgefonna ble tatt ned før høstferien (uke 41), så det kan tenkes at undersøkelsen ikke har vært i stand til å fange opp besøkende som pleier å være på jakt i Folgefonna nasjonalpark. Det er 17,4 prosent av respondentene som har krysset av for at de har gjennomført andre aktiviteter i Folgefonna nasjonalpark. Disse respondentene ble videre spurt om hvilke aktiviteter de har utøvd i nasjonalparken. Fra disse fritekstsvarene fremgår det at mange har drevet med fotografering, bærplukking, kajakkpadling og svømming i nasjonalparken. 5.6 Brevandring i Folgefonna Folgefonna nasjonalpark inneholder Norges tredje største isbre, og tilrekker seg besøkende som ønsker å oppleve isbre enten ved å studere breen fra avstand eller å vandre på selve isbreen. Ferdsel på isbre er ikke risikofritt. En isbre er i stadig bevegelse, og spesielt på sommerstid kan det oppstå ras som følge av smelting. I denne brukerundersøkelsen har det derfor vært et mål å kartlegge andelen av de besøkende som har vandret på bre, deres erfaring og kunnskap med å gå på bre samt hvorvidt de deltok på en organisert/guidet tur da de brevandret i nasjonalparken.
Det var i underkant av 20 prosent av respondentene (N=649) i etterundersøkelsen som oppga at de hadde brevandret i Folgefonna i løpet av det siste året. Av disse var det 14,4 prosent som deltok på en organisert/guidet tur da de brevandret (Figur 5-13). Med andre ord er det kun hver syvende person som brevandrer i Folgefonna nasjonalpark som deltar på en organisert/guidet tur. Ettersom brevandring kun er mulig å gjennomføre i et lite utvalg av norske verneområder, er spørsmål om brevandring kun stilt i et fåtall av tidligere gjennomførte brukerundersøkelser. I Jostedalsbreen nasjonalpark oppga imidlertid halvparten av de som brevandret at de deltok på en organisert tur (Vistad, Selvaag, & Wold, 2018). Med dette som sammenligningsgrunnlag er det svært få av brukerne av Folgefonna nasjonalpark som deltar på organisert tur når de ferdes på isbreen. Det er av den grunn spesielt viktig at de som brevandrer i Folgefonna nasjonalpark har kunnskap og ferdigheter til å ferdes på isbre på en trygg måte. I høyre panel av Figur 5-13 har respondentene redegjort for hvor mye breerfaring de hadde før de kom til Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018. Dette spørsmålet er kun stilt til respondenter som har oppgitt at de vandret på bre i Folgefonna nasjonalpark. Fra Figur 5-13 leser vi at flertallet (69 %) av de som gjennomførte brevandring sist år følte seg kyndig nok til å gjøre dette på egenhånd uten brefører. 18 prosent oppgir at de hadde noe erfaring fra før, men mente det var tryggest med en brefører eller bekyndig person til stede. Andelen som oppgir at det var nødvendig å ha med seg en brekyndig person tilsvarer 13 prosent. Dette tyder på at flesteparten som har svart på etterundersøkelsen synes å ha erfaring med brevandring. Vurderingen rundt hvorvidt de er kyndige til å gjennomføre brevandring på egenhånd er imidlertid subjektiv.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 38 Figur 5-13: Deltok du på organisert/guidet tur da du vandret på bre? (Venstre, N=139) og Hvilke av følgende påstander passer best for deg da du brevandret i Folgefonna nasjonalpark siste år? (Høyre, N=122)
Jeg hadde ingen/liten erfaring, så det var helt 13% 14,4% nødvendig å ha med brefører/brekyndig person
Jeg hadde selv en viss erfaring, men syns likevel 18% det var tryggest å ha med brefører/brekyndig person
85,6% Jeg var selv kyndig nok til å gå uten brefører/brekyndig 69% person Ja Nei
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen 5.7 Folgefonna som besøksmål I etterundersøkelsen ble respondentene som besøkte verneområdet én gang i løpet av det siste året spurt om når de bestemte seg for å besøke Folgefonna nasjonalpark. De besøkendes beslutningstidspunkt kan ha betydning for i hvilken grad forvaltningsmyndigheten har mulighet til å gi informasjon før de ankommer området. Hvis en høy andel av de besøkende bestemmer seg for å besøke Folgefonna i god tid før de ankommer området, har forvaltningsmyndigheten økt sannsynlighet for å nå frem med relevant informasjon om verneområdet via relevante informasjonskanaler som for eksempel internett, brosjyrer og apper. Fra Figur 5-14 leser vi at en høy andel av respondentene bestemte seg for å besøke Folgefonna underveis på turen de var på (41 %). En høyere andel utlendinger (43 %) bestemmer seg underveis på turen sammenlignet med nordmenn (33 %). Derimot er det flere nordmenn som oppgir at de bestemte seg for å dra til Folgefonna mindre enn én måned før de dro hjemmefra sammenlignet med utlendinger. 36 prosent av de norske respondentene bestemte seg for å besøke Folgefonna innen én måned før avreise hjemmefra, og tilsvarende 15 prosent for utlendinger. 19 prosent av de utenlandske besøkende og 15 prosent av de norske bestemte seg for å besøke Folgefonna nasjonalpark mer enn 3 måneder før avreise hjemmefra.
Figur 5-14: Når de besøkende bestemte seg for å besøke Folgefonna, prosentfordeling
Alle (N = 516) 41 20 21 18
Nordmenn (N = 116) 33 36 16 15
Utlendinger (N = 400) 43 15 23 19
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Underveis på turen Mindre enn én måned før jeg dro hjemmefra 1-3 måneder før jeg dro hjemmefra Mer enn 3 måneder før jeg dro hjemmefra
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 39 I etterundersøkelsen ble respondentene også spurt om utgangspunktet for besøket deres til Folgefonna (Figur 5-15). Her oppgir en høy andel av respondentene (64,7 %) at besøket til Folgefonna inngikk som en del av en rundreise. Da det er flest utlendinger som besøker nasjonalparken, er det tenkelig at disse besøker flere steder når de først har kommet til Norge. Dette synes å være tilfelle, da en relativt høy andel utlendinger bestemmer seg for å besøke nasjonalparken underveis på turen de er på. 17,6 prosent svarer at Folgefonna var hovedformålet med turen deres, og en lik høy andel oppgir at Folgefonna var en avstikker på vei til/fra et annet sted.
Figur 5-15: Formålet med besøk til Folgefonna nasjonalpark (N=516)
Hvordan inngikk besøket i Folgefonna nasjonalpark i den turen du var på? 64,7%
17,6% 17,6%
Folgefonna nasjonalpark var Folgefonna nasjonalpark var en del av Folgefonna nasjonalpark var en hovedmålet med turen en rundreise avstikker på vei til/fra et annet sted
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 40 6. Informasjon og bruk av sosiale medier
6.1 Informasjonsinnhenting og foretrukket informasjon I etterundersøkelsen er det spurt om hvorvidt og hvordan respondentene skaffet seg informasjon om Folgefonna før de besøkte nasjonalparken i 2018. Fra Figur 6-1 leser vi at 55,8 prosent av respondentene skaffet seg informasjon om Folgefonna før besøket. For andre nasjonalparker ligger andelen som har skaffet seg informasjon før besøket relativt stabilt rundt 50-60 prosent, og Folgefonna faller innenfor dette intervallet (Oslo Economics, 2018a). Av de som innhentet informasjon før besøket, er internett den mest benyttede informasjonskanalen (Figur 6-2). 68 prosent av respondentene oppgir at de brukte internett til å skaffe seg informasjon om Folgefonna. Nettsider som går igjen for informasjonsinnhenting er Folgefonna nasjonalpark sin igjen hjemmeside, Den Norske Turistforeningen sine hjemmesider dnt.no og ut.no, VisitNorway, TripAdvisor og Google Maps. Det er 39 prosent av respondentene som oppgir at de hentet informasjon fra reisehåndbøker, og 34,3 prosent har fått informasjon fra slektninger eller bekjente.
Figur 6-1: Andel som skaffet seg informasjon før de ankom området i 2018 (N=649)
44,2% 55,8%
Ja Nei
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Figur 6-2: Informasjonskilder (N=362), mulig å krysse av for flere alternativer
Fra internett ellers 68,0%
Fra reisehåndbok 39,5%
Fra venner/slektninger/bekjente 34,3%
Fra brosjyre 22,4%
Fra blogg/facebook/sosiale medier ellers 21,8%
Fra et turistkontor/informasjonssenter 18,5%
Fra en turapp 13,5%
Fra besøkssenter Folgefonna nasjonalpark (Nasjonalparksenter) 9,7%
På en annen måte 6,4%
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 41 De aller fleste besøkende opplever det relativt lett å skaffe seg ønsket informasjon om Folgefonna. På en skala fra 1 til 7, der 1 indikerer at det er svært vanskelig å finnne informasjon og 7 indikerer at det er svært lett, svarer 82,6 prosent i den øvre delen av skalaen (5-7). I gjennomsnitt oppnås det en scoreverdi på 5,6, som må sies å være høyt. Hele fordelingen av respondentenes svar er vist i Figur 6-3. Respondentene som svarte på den nedre delen av skalaen (1-3) utgjør en andel på 6,9 prosent. Disse ble spurt om hvilken type informasjon de syntes det var vanskelig å finne. Svar som går igjen er blant annet at mange slet med å finne vanskelighetsgrad på turruter i nasjonalparken samt gode anbefalninger til ruter, særlig hvis man kun hadde én eller kun et par dager til rådighet. I tillegg oppgir flere respondenter at det var vanskelig å finne informasjon om ruter som fører til og fra breer, samt oversikt og prisinformasjon over ulike overnattingssteder. Det var også flere besøkende som oppgir at de slet med å finne prisoversikt for parkeringsplasser. Alle fritekstsvar kan leses i vedlegg 4 (delkapttel 12.4).
Figur 6-3: Hvor lett det er å skaffe seg informasjon om Folgefonna (N=362)
Hvor lett var det å finne den informasjonen du ønsket?
30,1% 25,7% 26,8%
10,5%
4,7% 1,9% 0,3%
1 svært 2 3 4 5 6 7 Svært lett vanskelig
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
De besøkende oppgir at dersom de skulle motta mer informasjon om området fra forvaltningsmyndighetene, er det ønskelig å motta denne informasjonen på parkeringsplasser eller ved infallsportene til nasjonalparken. Som det vises i Figur 6-4, ønsker 65 prosent av respondentene å motta mer informasjon fra forvaltningsmyndigheten når de ankommer området. Videre ønsker omtrent halvparten å motta mer informasjon fra forvaltningsmyndighetene før avreise hjemmefra. Det var mulig å krysse av for flere alternativer, og dette er grunnen til at stolpene summerer seg til over 100 prosent. En større andel nordmenn (59 %) enn utlendinger (43 %) ønsker informasjon før avreise hjemmefra. Samtidig ønsker en noe større andel utlendinger (18 % mot 14 %) informasjon underveis fra bostedet til Folgefonna nasjonalpark, og inne i selve nasjonalparken (35 % mot 31 %) sammenlignet med nordmenn.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 42 Figur 6-4: Når de besøkende ønsker å motta informasjon om Folgefonna nasjonalpark (N=507)
Dersom forvaltningsmyndigheten for Folgefonna nasjonalpark skulle gi mer informasjon om området, når/hvor ville du helst hatt denne informasjonen? (Flere svar er mulig)
Alle (N = 507) 49 16 65 34
Nordmenn (N = 174) 59 14 64 31
Utlendinger (N = 333) 43 18 65 35
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 %
Før avreise hjemmefra Underveis fra bostedet til Folgefonna nasjonalpark På parkeringsplasser/innfallsporter til Folgefonna nasjonalpark Inne i selve området
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
De som svarte at de ønsket å motta informasjon før avreise hjemmefra ble spurt om hva slags kanal de ønsket å benytte for å motta informasjon. Som det kan leses av Figur 6-5, ønsker de aller fleste (90 %) å kunne innhente relevant informasjon om Folgefonna nasjonalpark fra internett. 37 prosent av respondentene oppgir app på mobilen som en ønsket informasjonskilde, og 30 prosent oppgir reisehåndbøker. Flere nordmenn enn utlendinger ønsker å kunne innhente informasjon gjennom app på mobiltelefonen (55 % nordmenn og 25 % utlendinger). Omvendt ønsker flere utlendinger enn nordmenn å innhente informasjon gjennom reisehåndbøker (36 % utlendinger og 22 % nordmenn). Blant besøkende som ønsket informasjonen på parkeringsplassene eller ved infallsportene (Figur 6-6), oppgir 87 prosent at de ønsker informasjonen på informasjonstavler. 42 prosent oppgir at de ønsker informasjon gjennom brosjyrer i selvbetjeningsautomater. 34 og 35 prosent oppgir at de ønsker informasjon gjennom henholdsvis app på mobiltelefon og informasjonssenter. Sammenlignet med nordmenn, ønsker en større andel utlendinger informasjon gjennom informasjonssenter, brosjyrer og muntlig formidling fra naturoppsyn. På samme måte ønsker en høyere andel nordmenn informasjon gjennom app på mobiltelefonen og informasjonstavler sammenlignet med utlendinger.
Figur 6-5: Hvordan de besøkende ønsker å hente informasjon før avreise hjemmefra, flere svar mulig
Hvordan vil du helst hente informasjon før avreise hjemmefra? (N=315)
2 Alle (N = 315) 30 90 37
3 Nordmenn (N = 128) 22 91 55
2 Utlendinger (N = 187) 36 90 25
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 %
Reisehåndbøker Internett Via mobil (app) Annet
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 43 Figur 6-6: Informasjon ved parkeringsplasser og innfallsporter (N=421), flere svar mulig
Hvordan ville du helst hatt mer informasjon ved parkeringsplasser/innfallsporter til verneområdet?
1 Alle (N = 421) 9 87 34 42 35
Nordmenn (N = 139) 4 93 47 30 19 1
0 Utlendinger (N = 282) 12 85 28 48 43
0 50 100 150 200 250 %
Muntlig informasjon fra naturoppsyn Informasjonstavler Via mobiltelefon (app) Brosjyrer i selvbetjeningsautomater Informasjonssenter Annet
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
33,6 prosent oppga at de ønsker å få mer informasjon inne i selve nasjonalparken (Figur 6-4). Som vi ser fra Figur 6-7, oppgir 61 prosent av disse at brosjyrer inne på turisthytter er den foretrukne kilden til informasjon hvis forvaltningsmyndigheten skal gi mer informasjon inne i parken. Videre oppgir 44 prosent at de ønsker å få informasjon gjennom app på mobiltelefonen. 25 prosent oppgir at de ønsker muntlig informasjon fra naturoppsyn som man treffer på ute i fjellet. 17 prosent har svart at de ønsker guida turer i regi av naturnvernoppsynet og 15 prosent har svart annet. Under denne kategorien oppgir flere at de ønsker informasjonstavler inne i nasjonalparken, som blant annet viser avstand eller annen tileggsinformasjon om området. Videre har 11 prosent svart at de ønsker informasjon gjennom aktivitetsfirmaer eller overnattingsbedrifter inne i verneorådet. Til slutt har 8 prosent oppgitt at de ønsker informasjon gjennom lysbildeforedrag/kåseri på turisthyttene inne i området.
Figur 6-7: Informasjon inne i verneområdet (Alle, N=218), flere svar mulig
Hvordan ville du helst hatt mer informasjon inne i verneområdet?
Alle (N = 218) 25 44 11 61 8 17 15
Nordmenn (N = 66) 27 48 15 50 11 14 21
Utlendinger (N = 24 41 9 65 7 18 13 152)
0 50 100 150 200 %
Muntlig informasjon fra naturoppsyn du treffer på ute i fjellet Via mobiltelefon (app) Gjennom aktivitetsfirmaer/overnattingsbedrifter Brosjyrer på turisthyttene inne i området Lysbildeforedrag/kåseri på turisthyttene inne i området Guida turer i regi av naturoppsynet Annet
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 44 6.2 Bruk av sosiale medier I etterundersøkelsen ble respondentene også spurt om deres bruk av sosiale medier. Dersom vi ser på alle respondenter, uavhengig av nasjonalitet, er det en tilnærmet lik fordeling mellom de som har delt sine opplevelser i Folgefonna på sosiale medier (53 %) og de som ikke har delt (47 %), slik det fremgår av den øverste stolpen i Figur 6-8 (venstre panel). Bruken av sosiale medier er imidlertid ulik for nordmenn og utlendinger. Blant respondentene som er nordmenn ser vi at flertallet (76 %) velger å dele sine opplevelser fra Folgefonna på sosiale medier. Blant utlendinger ser vi imidlertid at andelen som har delt opplevelser på sosiale medier er i noe mindretall. 42 prosent oppgir at de har delt opplevelser fra Folgefonna på sosiale medier, mot 58 prosent som ikke har gjort det.
Blant respondenter som tok i bruk sosiale medier, ser vi fra Figur 6-9 at Facebook og Instagram er hyppigst brukt, med andeler på henholdvis 66 og 60 prosent av respondentene. Den tredje mest brukte kanalen er bildedelingstjenesten Snapchat, med en andel på 42 prosent. Av respondenter som har svart «andre» sosiale medier utover de som er oppgitt i Figur 6-9, blir meldingstjenesten WhatsApp nevnt flere ganger. Når det kommer til antall ganger opplevelser blir delt på sosiale medier, svarer 64,1 prosent at de har delt mellom én til tre ganger. 20,1 prosent svarer at de har delt mellom 4-6 ganger, mens 5,7 prosent av respondentene oppgir at de har delt sine opplevelser fra Folgefonna flere enn 10 ganger (Figur 6-8, høyre panel).
Figur 6-8: Delte du dine opplevelser i Folgefonna via sosiale medier? (venstre, alle N=649) og Hvor mange ganger (ca) delte du dine opplevelser via sosiale medier (Høyre, N=348)
64,1%
Til sammen (N = 649) 53% 47%
Nordmenn (N = 216) 76% 24%
20,1%
Utlendinger (N = 433) 42% 58% 10,1% 5,7 %
0% 20% 40% 60% 80% 100% 1-3 4-6 7-10 Flere enn 10 Ja Nei ganger
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Figur 6-9: Bruk av sosiale medier i Folgefonna nasjonalpark (N=347), flere svar mulig
65,7%
55,0%
32,3%
18,4%
1,7%
Facebook Instagram Snapchat Twitter Andre
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 45 7. Opplevelse av dagens tilstand i Folgefonna
For å være i stand til å balansere målene om ivaretagelse av verneformål på den ene siden og tilrettelegging for aktiv bruk av området på den andre siden, er det viktig at de besøkende har et grunnleggende kunnskapsnivå om verneregler. I dette kapittelet er de besøkendes kunnskap om verneregler, samt deres opplevelse av dagens tilstand i Folgefonna, forsøkt kartlagt. 7.1 Folgefonna som villmarksområde Flertallet av respondentene i etterundersøkelsen oppfatter hele eller deler av Folgefonna nasjonalpark som et villmarksområde, vist i Figur 7-1. Innholdet i begrepet villmark må i denne sammenhengen regnes for å være subjektivt. Det er sannsynlig at hver enkelt respondent til en viss grad har sin egen tolkning av begrepet villmark, for eksempel er det godt tenkelig at utlendinger vil ha andre assosiasjoner til ordet villmark enn nordmenn. 64,9 prosent oppgir at de oppfatter deler av området som et villmarksområde, mens 26,2 prosent oppgir at de oppfatter hele området som villmarksområde. Andelen som ikke oppfatter Folgefonna som et villmarksområde i det hele tatt er 2,3 prosent. 6,6 prosent oppgir at de ikke vet. Andelen som oppfatter deler av Folgefonna som et villmarksområde (64,9 %) har også blitt bedt om å svare på hvilke deler de ikke oppfatter som et villmarksområde. Her nevnes blant annet områder hvor mange av de besøkende oppholder seg på samme tidspunkt, for eksempel populære turstier eller attraksjoner (her blir Bondhusdalen og Buarbreen trukket frem som eksempler). I tillegg blir innfallsportene til nasjonalparken og randsonene der det er bebyggelse nevnt som områder som ikke oppfattes som villmark, det samme gjør parkeringsplasser og skisenteret.
Figur 7-1: Oppfatter du Folgefonna nasjonalpark som et villmarksområde? (N=649), prosentfordeling
64,9%
26,2%
6,6% 2,3%
Nei, ikke i det hele tatt Ja, deler av området Ja, hele området Vet ikke
Kilde: basert på svar fra etterundersøkelsen
I etterundersøkelsen ble respondentene også om spurt hvordan de oppfattet ulike miljøkvaliteter da de besøkte området sommeren 2018 (Figur 7-2 på neste side). Svarskalaen som respondentene ble presentert for gikk fra 1 til 5, hvor 1 representerte de «ikke i det hele tatt» opplevde slike miljøkvaliteter da de besøkte Folgefonna nasjonalpark mens 5 representerte de opplevde slike miljøkvaliteter «hele tiden». Det fremgår at den store majoriteten av respondentene opplevde miljøkvaliteter som ren natur og stillhet store deler av tiden de oppholdt seg i nasjonalparken. For miljøkvalitetene natur uten menneskelig påvirkning og lite forstyrrelser fra andre besøkende er det henholdsvis 9 og 17 prosent av respondentene som gir en scoreverdi på 1 eller 2, som indikerer at de «ikke i det hele tatt» eller «bare minimalt» opplevde disse to miljøkvalitetene. Dette er de to miljøkvalitetene som i størst grad påvirkes av mengden andre mennesker som besøker området, som for Folgefonna nasjonalpark sitt vedkommende er høyt i sommermånedene. Nesten halvparten av respondentene oppgir at de opplevde natur utenom det vanlige hele tiden da de oppholdt seg i Folgefonna nasjonalpark. Videre er det 34 prosent av respondentene som svarte at de opplevde natur utenom det vanlige det meste av tiden.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 46 Figur 7-2: Opplevelse av dagens miljøkvaliteter i Folgefonna nasjonalpark (N=649)
I hvilken grad opplevde du følgende under ditt besøk/dine besøk i Folgefonna nasjonalpark i 2018?
Natur uten menneskelig påvirkning 1 8 36 42 12 1
Lite forstyrrelser fra andre besøkende 3 14 24 39 18 1
Natur utenom det vanlige 3 15 34 47 1
Ren natur 2 15 50 32 0
Stillhet 1 4 20 49 24 1
Ikke i det hele tatt Bare minimalt Til en viss grad Det meste av tiden Hele tiden Ikke relevant
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen 7.2 Kunnskap om vernestatus og regler for bruk av verneområdet I etterundersøkelsen oppgir flertallet (73 %) av respondentene at de kjente til vernestatusen til Folgefonna nasjonalpark før de besøkte området, som vist til venstre i Figur 7-3. Ikke uventet kjente flere nordmenn til at Folgefonna er vernet som nasjonalpark enn det som var tilfelle for utenlandske respondenter, men også blant utenlandske besøkende kan det sies å være god kjennskap til vernestatusen (65 %).
På spørsmål om vernestatusen påvirket valget om å besøke nasjonalparken var det et mindretall av respondentene (15,1%) som oppga at vernestatusen i svært stor grad påvirket valget om å besøke Folgefonna.5 42,6 prosent oppgir at vernestatusen påvirket valget om å besøke Folgefonna til en viss grad, og 42,2 prosent oppgir at vernestatusen ikke påvirket valget deres i det hele tatt.
Figur 7-3: Kunnskap om vernestatus (venstre, N=649) og betydningen for valget om å besøke Folgefonna (høyre, N=476)
Visste du at Folgefonna var vernet Det at Folgefonna er nasjonalpark, som nasjonalpark før du besøkte påvirket det valget om å komme hit? området siste år? 42,2% 42,6%
Til sammen (N = 649) 73 27
Nordmenn (N = 216) 89 11
Utlendinger (N = 433) 65 35 15,1%
0 20 40 60 80 100 %
Ja Nei Ikke i det hele tatt I en viss grad I svært stor grad
Kilde: basert på svar fra etterundersøkelsen
5 Det var kun respondenter som hadde kjennskap til vernestatusen som fikk dette spørsmålet.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 47 I etterundersøkelsen ble i tillegg respondentenes kunnskap om regler for atferd og aktivitet i verneområdet karlagt. Respondentene ble spurt om hvorvidt fri ferdsel, snøscooterkjøring, jakt, fiske og innsamling av kvister til bålbrenning er tillatt i verneområdet (Figur 7-4 og Figur 7-5). For alle utsagn unntatt spørsmålet om snøscooterkjøring er «ja» det riktige svaret.
Det er en tydelig tendens at utenlandske besøkende har mindre kjennskap til regler for bruk og atferd i vernede naturområder enn det nordmenn har. Dette viser seg ved at utlendinger i større grad svarer «vet ikke» og feil på spørsmålene enn det nordmenn gjør. Av den grunn er det viktig at forvaltningsmyndighetene gir informasjon på flere språk enn norsk når det skal gis informasjon om regler for bruk av verneområdet. Dette bli særlig viktig da flertallet av de besøkende til Folgefonna kommer fra utlandet.
Det er 72 prosent av de norske og 31 prosent av de utenlandske besøkende som vet at man kan gå hvor en vil i verneområdet. Blant de utenlandske respondentene er det flere som svarer feil (43 %) enn som svarer korrekt (31 %) på spørsmålet om fri ferdsel i nasjonalparken. Kunnskapen om bruk av snøscooter er relativt høy blant nordmenn som svarte på undersøkelsen. 88 prosent vet at snøscooterkjøring er regulert i nasjonalparken, mens de resterende respondentene svarer «vet ikke». Blant de utenlandske respondentene var det omtrent halvparten (48 %) som ikke visste hvorvidt snøscooterkjøring er tillatt eller ikke, og kun én prosent av respondentene svarte at snøscooterkjøring er tillatt for alle som vil.
Kunnskapen om regler for sanking av kvister til bålbrenning er delvis kjent for nordmenn, der 48 prosent svarer at det er tillatt og 36 prosent svarer «vet ikke» (Figur 7-5). 16 prosent svarer «nei», og dermed feil på spørsmålet. Blant utlendinger svarer 28 prosent at kvistsamling er lov i perioder bålbrenning er tillatt, og halvparten svarer «vet ikke». Det er 21 prosent av de utenlandske respondentene som svarer feil på spørsmålet. Til slutt er det omtrent halvparten (49 %) av de norske og 19 prosent av de utenlandske respondentene som vet at jakt, fangst og fiske er tillatt i verneområdet. Også på dette spørsmålet er det flere som svarer feil (31 %) enn korrekt (19 %) blant de utenlandske respondentene.
Bruken av droner har økt i de senere årene. I etterundersøkelsen ble det dermed spurt om hvorvidt det er lov til å fly drone i nasjonalparken (Figur 7-6). Generelt er det slik at bruk av droner i verneområder er regulert på samme måte som for øvrige plasser i samfunnet. Dette innebærer at alle har lov til å fly drone så lenge en overholder Luftfartstilsynets regler og retningslinjer for dronelek (Luftfartstilsynet, 2018). I Folgefonna nasjonalpark ble det innført særregler for bruk av droner i 2017. Disse sa at det er forbud mot bruk av droner i Folgefonna nasjonalpark6, men at det er mulig å søke Folgefonna nasjonalparkstyre om dispensasjon (Folgefonna nasjonalparkstyre, 2017). Fra Figur 7-6 leser vi at 37 prosent av respondentene vet at det ikke er lov til å fly drone i nasjonalparken. 57 prosent av respondentene svarer «vet ikke» og 6 prosent svarer «ja» på spørsmålet om det er lov til å fly drone i nasjonalparken. Det er kun små forskjeller i kunnskapen om reglene for droneflyving mellom nordmenn og utlendinger.
Figur 7-4: Kan du gå hvor du vil? (venstre) og Kan alle som vil kjøre snøscooter? (høyre)
Kan du gå hvor du vil? Kan alle som vil kjøre snøscooter? 1 Alle (N = 649) 45 33 22 Alle (N = 649) 63 36
Nordmenn (N = 216) 72 12 17 Nordmenn (N = 216) 88 13
1 Utlendinger (N = 433) 31 43 25 Utlendinger (N = 433) 51 48
0 20 40 60 80 100 0 20 40 60 80 100 % %
Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke
Kilde: basert på svar fra etterundersøkelsen
6 De fire landskapsvernområdene rundt Folgefonna nasjonalpark har imidlertid ikke regler mot droneflyging.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 48 Figur 7-5: Er det tillat å ta tørre kvister for å brenne bål? (venstre) og Er jakt, fangst og fiske tillatt? (høyre)
Er det tillatt å ta tørre kvister for å Er jakt, fangst og fiske tillatt? brenne bål, i den perioden bålbrenning er tillatt? Alle (N = 649) 29 24 47
Alle (N = 649) 35 20 45
Nordmenn (N = 216) 49 11 40 Nordmenn (N = 216) 48 16 36
Utlendinger (N = 433) 28 21 50 Utlendinger (N = 433) 19 31 50
0 20 40 60 80 100 0 20 40 60 80 100 % %
Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Figur 7-6: Er det tillatt å fly drone for å filme folk eller dyr i nasjonalparken? (N=649)
Er det tillatt å fly drone for å filme folk eller dyr i nasjonalparken?
Alle (N = 649) 6 37 57
Nordmenn (N = 216) 5 36 59
Utlendinger (N = 433) 6 38 56
0 20 40 60 80 100 %
Ja Nei Vet ikke
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelse
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 49 7.3 Forstyrrende opplevelser I etterundersøkelsen ble respondentene spurt om de hadde møtt andre besøkende i nasjonalparken som de reagerte negativt på. 6,9 prosent av resondentene svarte bekreftende på dette spørsmålet. Dette er en noe høyere prosentandel sammenlignet med resultater fra brukerundersøkelser i andre verneområder. For eksempel svarte 4,9 og 4,0 prosent at de hadde negative opplevelser med andre besøkende da det ble gjennomført brukerundersøkelser i henholdsvis Stølsheimen landskapsvernområde (Oslo Economics, & Sørensen, O. J., 2018d) og Børgefjell nasjonalpark (Oslo Economics, & Sørensen, O. J. , 2018b). Det vil typisk være slik at andelen som har negative opplevelser med andre besøkende vil være større i områder hvor det er en stor oppsamling av andre mennesker. For eksempel var det 9 prosent av de besøkende til Jostedalsbreen nasjonalpark som oppga at de hadde hatt negative opplevelser med andre besøkende da de besøkte området sommeren 2017 (Vistad, Selvaag, & Wold, 2018e).
Respondentene som oppga at de hadde hatt negative opplevelser med andre besøkende ble i tillegg bedt om å utdype hva de hadde reagert negativt på. Det er enkelte type svar som går igjen. Flere oppgir å ha blitt forstyrret av høylytt atferd fra andre turgåere. Det er videre flere som reagerer negativt på at søppel har blitt lagt igjen i naturen av andre besøkende. I tillegg nevnes utenlandske turister som er dårlig utrustet for tur og følgelig har undervurdert vanskelighetsgraden på turen.
Figur 7-7: Møtte du andre besøkende du reagerte negativt på? (N=649)
6,9%
93,1%
Nei Ja
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 50 8. Synspunkt på forvaltning og tilrettelegging
I selvregistreringsundersøkelsen ble respondentene spurt om hvor tilfredse de var med tilretteleggingen for friluftsliv i Folgefonna nasjonalpark. Som det vises i Figur 8-1, er de aller fleste som fylte ut svarskjema i Folgefonna fornøyde med tilretteleggingen for friluftsliv; hele 78 prosent svarer at de er godt fornøyd. 21 prosent svarer at de er ganske fornøyd, mens kun 1 prosent var misfornøyd med tilretteleggingen. De som svarte at de var misfornøyde med tilretteleggingen og la igjen en kommentar nevnte kostbar parkering, stengt parkering, manglende merking og manglende bru over stri bekk/elv, som forhold ved tilretteleggingen de var misfornøyde med.
I hvilken grad respondentene mener det er for mye eller for lite tilrettelegging når de sier at de er fornøyde eller misfornøyde med tilretteleggingen, må ses i lys av hvorvidt de synes tilretteleggingstiltak er viktige eller ikke. Dette er nærmere omtalt i avsnittet om purisme (delkapittel 4.6). Lavpurister er de som ønsker høy grad av tilrettelegging og synes det er ok å møte andre mennesker når man er på tur. Høypuristene ønsker minst mulig tilrettelegging og foretrekker å ferdes uforstyrret fra andre mennesker.
Av lavpuristene var 78 prosent godt fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv, mens henholdsvis 77 og 72 prosent av mellom- og høypuristene viste en like høy tilfredshet med tilretteleggingen. 25 prosent av høypuristene oppga at de var ganske fornøyd med tilretteleggingen, mens 3 prosent oppgir at de er misfornøyd. For mellom- og lavpuristene var andelen som svarte at de var godt fornøyd med tilretteleggingen henholdsvis 22 og 21 prosent, og kun 1 prosent svarte at de var misfornøyde for hver av de to purismegruppene. Forskjellen mellom de ulike purismegruppene synes allikevel til å være for små til å si noe bastant om hvorvidt det er noen grupper tilretteleggingen for friluftsliv treffer bedre enn andre.
Figur 8-1: Tilfredshet med tilretteleggingen for friluftsutøverne i Folgefonna (N=9053)
78%
21% 1%
Godt fornøyd Ganske fornøyd Misfornøyd
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
Figur 8-2: Er du fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv?
Høypurister (N = 263) 72 25 3
Mellompurister (N = 1467) 77 22 1
Lavpurister (N = 3669) 78 21 1
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Godt fornøyd Ganske fornøyd Misfornøyd
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
I etterundersøkelsen var det inkludert et todelt spørsmål hvor respondentene først ble spurt om hvor viktige de mener ulike tiltak er når de ferdes i Folgefonna nasjonalpark. Videre ble de spurt om den opplevde kvaliteten på disse tiltakene da de besøkte området, se Figur 8-3 og Figur 8-4. Det første spørsmålet har til hensikt å
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 51 kartlegge hvilke tiltak som er av betydning for opplevelsen brukere har når de besøker Folgefonna nasjonalpark. Det andre spørsmålet bidrar til å finne ut hvordan respondentene opplever kvaliteten på de samme tiltakene.
Figur 8-3 viser gjennomsnittsverdier for tiltak respondentene mener er viktige når de ferdes i Folgefonna. De ulike tiltakene ble vurdert på en skala fra 1 til 7, der 1 betyr «ikke viktig i det hele tatt» og 7 betyr «svært viktig». Tydelige merking av stier og informasjonstavler ved infallsporter, med gjennomsnittsscore på henholdsvis 6,0 og 5,9, blir vurdert som de to viktigste tiltakene av respondentene. Skilt ved stikryss som viser avstand og retning (5,8) samt mulighet for parkering ved innfallsportene (5,8) blir også vurdert som viktige tilretteleggingstiltak av de besøkende til Folgefonna nasjonalpark. Forekomst av bruer som gjør det lettere å krysse bekker eller elver oppnår en gjennomsnittscore på 5,6 og vurders dermed som et nyttig tilretteleggingstiltak av de fleste besøkende. Nødbuer på lange ruter vurderes ikke til å være av stor betydning for de besøkende i gjennomsnitt, kanskje fordi de ikke så seg nødt til å det i bruk, eller ikke passerte nødbuer på turen. Det er 9 prosent av respondentene som svarte vet ikke på hvor stor betydning nødbuer hadde. At det finnes enkle teltplasser, både ved og utenom turisthytter, blir vurdert som mindre viktig, og det er også her ca. 10 prosent som har svart vet ikke. Muligheten for å treffe oppsyn i løpet av turen (2,7) oppleves også som av liten betydning for de besøkende..
Figur 8-3: Hvor viktige er/var ulike tiltak for deg når du ferdes i Folgefonna nasjonalpark? Gjennomsnittsverdier (N=649) [1=ikke viktig i det hele tatt, 7=svært viktig]
Først vil vi gjerne vite hvor viktige ulike tiltak er/var for deg når du ferdes i Folgefonna nasjonalpark?
Tydelig merking av stier 6,0
Informasjonstavler ved innfallsportene 5,9
Skilt ved stikryss som viser avstand og retning 5,8
Parkeringsmuligheter ved innfallsportene 5,8
Bruer som gjør elver/bekker lette å krysse 5,6
Klopper i bløte partier av stiene 5,0 At det finnes korte, godt tilrettelagte stier til attraksjoner 5,0 som utkikkspunkt eller fosser Nødbuer på lange ruter 4,6
Enkle teltplasser utenom turisthyttene 3,6
Enkle teltplasser ved turisthyttene 3,2
Å treffe oppsyn i løpet av turen 2,7
Gjennomsnitt
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Når det gjelder den opplevde kvaliteten av de samme tiltakene, blir gjennomsnittscoren for de ulike tiltakene oppsummert i Figur 8-4. Også her blir tiltakene vurdert på en skala fra 1 til 7, der 1 betyr at den opplevde kvaliteten er svært dårlig eller mangelfull, og 7 betyr at den opplevde kvaliteten er svært bra. En score på 4 vil bety at den opplevde kvaliteten verken var god eller dårlig. Alle bortsett fra ett tiltak får en gjennomsnittscore over 4, som indikerer at brukerne er mer fornøyde enn misfornøyde med de aller fleste tiltakene.
Tiltaket der de besøkende opplevde best kvalitet, var parkeringsmuligheter ved innfallsportene (5,9). Like etter følger bruer over elver/bekker (5,6) og merking av stier (5,6). Informasjontavler ved innfallsportene (5,5), tilrettelagte stier til attraksjoner som utkikkspunkt (5,4) og skilt ved stikryss (5,3), har en raltivt høy gjennomsnittscore. Tiltakene de besøkende mente var viktigst når de ferdes i Folgefonna synes også å få høy gjennomsnittscore når kvaliteten og forekomsten av disse blir tatt opp til vurdering. Dette indikerer at tiltak
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 52 forvaltere av Folgefonna nasjonalpark har prioritert å bruke ressurser på, også er de tiltakene som blir høyest verdsatt av de besøkende.
Det er imidlertid en høy andel av respondentene som svarer vet ikke på flere tiltak de er bedt å vurdere kvaliteten på. For eksempel er opplevd kvalitet på nødbuer på lange ruter (49,5 %), enkle teltplasser utenom og ved turisthytter (62,4 % og 66,7 %), og mulighet for å treffe oppsyn i løpet av turen (52,4 %), tiltak som har en relativt høy andel respondenter som svarer vet ikke. Dette tyder på at flere av respondentene var på et besøk til Folgefonna nasjonalpark der slike tiltak ikke var relevant for besøket. Da disse tiltakene kan sies å gjelde for mer langvarige turer, og Folgefonna nasjonalpark mottar en høy andel dagsbesøkende, virker det naturlig at en høy andel respondenter svarer vet ikke ved vurdering av betydningen av av disse tiltakene.
Etterundersøkelsen åpnet også opp for fritekstsvar dersom respondentene opplevde aspekter ved tilretteleggingen som spesielt mangelfull. Det er flere som kommenterer noe mangelfull T-merking på enkelte steder, blant annet stier som er utenom de travle rutene og ruten mellom turisthyttene Breidablikk og Fonnabu. I tillegg går det igjen at enkelte bruer ikke holdt tilstrekkelig kvalitet for å krysse elver. Noen kommentarer omhandlet mangelfullt renholdt på toalettene ved parkeringsplassene. Samtidig må det nevnes at mange svarer at de ikke opplevde noen mangler, og var veldig fornøyde med tilretteleggingen og sitt besøk i Folgeonna.
Figur 8-4: Hvordan opplevde du kvaliteten på de samme tiltakene? Gjennomsnittsverdier (N=649) [1=svært dårlig/mangelfullt, 7=svært bra]
Hvordan opplevde du kvaliteten på de samme tiltakene?
Parkeringsmuligheter ved innfallsportene 5,9
Bruer som gjør elver/bekker lette å krysse 5,6
Tydelig merking av stier 5,6
Informasjonstavler ved innfallsportene 5,5 At det finnes korte, godt tilrettelagte stier til attraksjoner 5,4 som utkikkspunkt eller fosser Skilt ved stikryss som viser avstand og retning 5,3
Klopper i bløte partier av stiene 5,2
Nødbuer på lange ruter 4,7
Enkle teltplasser utenom turisthyttene 4,4
Enkle teltplasser ved turisthyttene 4,2
Å treffe oppsyn i løpet av turen 3,4
Gjennomsnitt
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
I etterundersøkelsen er det stilt spørsmål om de besøkendes holdninger til et sett med utsagn som kan stemme i større eller mindre grad med deres oppfatning om Folgefonna. Figur 8-5 viser gjennomsnittscoren for de ulike utsagnene respondentene har blitt bedt om å vurdere på en skala fra 1 til 7, der 1 betyr helt uenig og 7 betyr helt enig. En score på 4 betyr at respondenten verken er enig eller uenig i utsagnet. Det var også mulig å svare vet ikke. Det er ikke fullstendig enighet blant respondentene om noen av utsagnene, det er svar langs hele skalaen på alle utsagnene. Imidlertid er det en tendens hvor en stor andel enten er enig eller uenig i de fleste påstandene.
Utsagnet det er enkelt å finne områder der du kan være for deg selv har den høyeste andelen av respondenter som sier seg helt enig i utsagnet. 32,7 prosent av respondentene gir en score på 7, og utsagnet får en gjennomsnittscore på 5,5. Videre er det 26,2 prosent som sier seg helt enig i at det er greit at noen stier også kan brukes av syklister, som er det utsagnet med nest høyest gjennomsnittsscore. 20,5 prosent svarte på sin side 7 på påstanden hovedstiene bør være forbeholdt fotturister, 20,2 prosent på at Det er greit at noen stier brukes til
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 53 ridning. På disse påstandene er det imidlertid en større andel som ikke tar stilling til dem, ved å svare 4 (henholdsvis 29 % og 28 %). 22 prosent svarte «4 – verken enig eller uenig» på utsagnet om det er greit at noen stier også kan brukes av syklister.
Det synes ikke å være noen tydelig formening blant respondentene på utsagnene Det er for mye folk i noen områder i høysesong (4,3) og det er blitt for stor slitasje på noen stier i området (3,6). 27 prosent er verken enig eller uenig om det er mye folk i høysesongen, og 23,6 prosent svarer vet ikke. Om det er blitt for stor slitasje på enkelte stier er 31,7 prosent verken enig eller uenig, og 17,4 prosent svarer vet ikke.
39 prosent er helt uenige i at det burde være tillatt med idrettsarrangementer i nasjonalparken, noe som bidrar til et relativt lavt snitt på gjennomssnittsscoren, 2,8. Dette er imidlertid ikke den aktiviteten som de besøkende synes minst om i nasjonalparken, både droneflyving og helikopterflyving får lavere score.
Det er et flertall av respondentene som er helt uenige (53 % svarte 1) i at det er greit med droneflyving i områdene jeg går tur i. Det synes likevel ikke som at droneflyving var et irritasjonsmoment for de aller fleste, 49 prosent svarte helt uenig på utsagnet droneflyving forstyrret meg da jeg var i Folgefonna i 2018. 19 prosent svarte videre vet ikke. Det er totalt 10,4 prosent som har svart mellom 5 og 7, noe som gir en antydning om andelen som opplevde droneflyving og fant dette plagsomt mens de var på tur i Folgefonna. Det kan selvfølgelig være andre i tillegg som har opplevd droneflyving, men som ikke opplever dette som plagsomt.
Det er en enda større andel (60 %) som svarte at de var helt uenig i at det burde være tillatt å bruke helikopter/fly for folk som vil til vanskelig tilgjengelige fjelltopper/områder enn hva som gjaldt droneflyving. Det er også de færreste som har blitt forstyrret av helikopterflyving. 48 prosent svarte 1 – helt uenig til utsagnet Helikopterflyving forstyrret meg da jeg var i Folgefonna i 2018. 20 prosent svarte vet ikke. Det var 6 prosent til sammen som svarte mellom 5 og 7, som gir en indikasjon på hvor mange som ble plaget av helikopterflyving mens de var på tur.
Med utsagnet «Det er for mye søppel ved noen parkeringsplasser» er det 46 prosent som er helt uenige, og kun 7,1 prosent har svart mellom 5 og 7, som gir en indikasjon på at søppel på parkeringsplassene ikke framstår som noe spesielt stort problem for de besøkende til nasjonalparken samlet sett. Dette er ikke nødvendigvis noe presist mål på hvor stort problemet er ved enkelte parkeringsplasser, fordi vi ikke vet noe om hvilke parkeringsplasser de som har svart at det er et problem har benyttet, og antakeligvis har hver enkelt kun benyttet et fåtall parkeringsplasser.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 54 Figur 8-5: Hvor enig eller uenig er du i disse utsagnene, når det gjelder Folgefonna nasjonalpark? Gjennomsnitt (N=649) [1 er helt uenig, 7 er helt enig]
Hvor enig eller uenig er du i disse utsagnene, når det gjelder Folgefonna nasjonalpark?
Det er enkelt å finne områder der du kan være for deg selv 5,5
Det er greit at noen stier også kan brukes av syklister 4,9
Hovedstiene bør være forbeholdt fotturister 4,6
Det er greit at noen stier også kan brukes til ridning 4,6
Det er for mye folk i noen områder i høysesongen 4,3
Det er blitt for stor slitasje på noen stier i området 3,6
Det burde være tillatt med idrettsarrangementer i 2,8 nasjonalparken
Det er greit med droneflyging i områdene som jeg går på 2,3 tur i
Droneflyging forstyrret meg da jeg var i Folgefonna i 2018 2,3
Helikopterflyging forstyrret meg da jeg var i Folgefonna i 2,2 2018
Det er for mye søppel ved noen parkeringsplasser 2,1
Det burde være tillatt å bruk helikopter/fly for folk som vil 1,8 til vanskelig tilgjengelige fjelltopper/områder
Gjennomsnitt
Kilde: Basert på svar fra etterundersøkelsen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 55 9. Sammenligning av innfallsportene
9.1 Indikatortabell for alle innfallsportene I Tabell 9-1 under presenteres indikatorverdier for hver innfallsport. Vi har plukket ut det vi anser som de mest relevante indikatorene og presentert i tabellen under. Dette er tallstørrelser som i stor grad kan sammenlignes mellom ulike innfallsporter og mellom ulike verneområder, samt gir indikasjoner på karakteristikker ved brukerne og bruken i ulike områder. Av den grunn har vi valgt å kalle det indikatorer, men begrep som hovedvariabler og basisstørrelser kunne også vært brukt om tallstørrelsene som presenteres i dette kapitlet.
Tabell 9-1: Indikatortabell for Folgefonna nasjonalpark Varighet Varighet Første- Barn i dagstur flerdagstur Organisert Dagstur gangs- følget (gj.snitt (gj.snitt tur besøkende timer) dager) Buer (N = 4684) 95 % 92 % 21 % 3,9 2,7 1 % Tokheimslia (N = 230) 80 % 84 % 6 % 5,9 2,4 1 % Reiseter (N = 195) 85 % 57 % 21 % 4,9 3,1 3 % Sommarskisenteret (N = 42) 86 % 74 % 43 % 2,8 5,0 5 % Markjelke (N = 104) 94 % 48 % 21 % 4,0 2,0 3 % Bondhusdalen (N = 3114) 92 % 77 % 23 % 3,9 2,7 3 % Ænesdalen (N = 288) 95 % 31 % 20 % 3,6 4,5 8 % Myrdalen/Kletta (N = 225) 85 % 54 % 10 % 5,3 2,2 4 % Hattebergsdalen (N = 295) 89 % 54 % 13 % 4,2 2,4 2 % Guddal (N = 54) 87 % 39 % 9 % 3,1 4,0 4 % Møsevatnet (N = 130) 96 % 60 % 31 % 3,6 9,2 4 %
Lav- Mellom- Høy- Kvinne- Ut- Lokalt purister purister purister andel lendinger bosatte Buer (N = 4684) 64 % 30 % 5 % 51 % 95 % 0 % Tokheimslia (N = 230) 58 % 40 % 2 % 52 % 86 % 3 % Reiseter (N = 195) 64 % 31 % 5 % 47 % 53 % 13 % Sommarskisenteret (N = 42) 75 % 13 % 13 % 43 % 71 % 2 % Markjelke (N = 104) 86 % 12 % 3 % 51 % 54 % 17 % Bondhusdalen (N = 3114) 72 % 24 % 4 % 54 % 70 % 6 % Ænesdalen (N = 288) 71 % 23 % 6 % 51 % 28 % 25 % Myrdalen/Kletta (N = 225) 76 % 21 % 3 % 55 % 19 % 11 % Hattebergsdalen (N = 295) 68 % 24 % 8 % 50 % 37 % 8 % Guddal (N = 54) 66 % 31 % 3 % 50 % 13 % 46 % Møsevatnet (N = 130) 68 % 22 % 10 % 56 % 50 % 11 %
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen 9.2 Utvalgte indikatorer For forvaltningen av Folgefonna nasjonalpark er det relevant å kjenne til karakteristikker ved de besøkende ved de ulike innfallsportene. Dette som en pekepinn for hvorvidt forvaltningsmyndigheten bør differensiere grad av tilrettelegging i de ulike områdene av nasjonalparken, eller om det er enkelte innfallsporter hvor det er viktigere
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 56 å informere godt om området enn andre innfallsporter. Det må påpekes at antallet svar som er registrert ved flere av innfallsportene er relativt lavt, og den statistiske usikkerheten ved de ulike fordelingene er således høy for flere av innfallsportene. Igjen innebærer det at observerte forskjeller/likheter mellom innfallsporter må anses som indikatorer for forskjeller/likheter fremfor absolutte sannheter. Det er Guddal og Sommarskisenteret som har færrest registrerte svar, så resultater fra disse innfallsportene må leses med en noe større varsomhet.
Tidligere besøk og erfaring med friluftsliv Av Figur 9-1 fremgår det at infallsportene Ænesdalen (69%), Guddal (61%) og Markjelke (52%) har de høyeste andelene av besøkende som har besøkt området tidligere. Ved Buer og Tokheimslia har imidlertid hatt de høyeste andelene av førstegangsbesøkende, på henholdsvis 92 og 84 prosent.
Figur 9-1: Andel som tidligere har besøkt Folgefonna nasjonalpark (N=9 321)
Hele verneområdet (N = 9321) 19 81 Buer (N = 4676) 8 92 Tokheimslia (N = 230) 16 84 Reiseter (N = 192) 43 57 Sommarskisenteret (N = 42) 26 74 Markjelke (N = 102) 52 48 Bondhusdalen (N = 3109) 23 77 Ænesdalen (N = 282) 69 31 Myrdalen/Kletta (N = 223) 46 54 Hattebergsdalen (N = 288) 46 54 Guddal (N = 49) 61 39 Møsevatnet (N = 128) 40 60
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Med tidligere besøk Førstegangsbesøkende
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Fra Figur 9-2 fremgår det hvordan de førstegangsbesøkende fordeler seg på innfallsportene. Et klart flertall (57 %) av de førstegangsbesøkende har brukt Buer som innfalsport til nasjonalparken. Videre er det 32 prosent som går inn i nasjonalparken gjennom Bondhusdalen. Dette virker naturlig, da man kan finne startpunktet for noen av de mest populære rutene fra disse innfallsportene. Fra Buer kan man finne turstier som fører en til den kjente Buarbreen, og Bondhusdalen er startpunkt for den kjente ruten «turistvegen over Folgefonna». Dette er også de mest besøkte innfallsportene målt i antall utfylte skjemaer totalt, hvilket støtter oppunder at det er disse infallsportene som blir mest brukt av førstegangsbesøkende.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 57 Figur 9-2: Andel av førstegangsbesøkende på innfallsporter (N=7550)
Buer (N = 4309) 57%
Tokheimslia (N = 193) 3%
Reiseter (N = 109) 1%
Sommarskisenteret (N = 31) 0%
Markjelke (N = 49) 1%
Bondhusdalen (N = 2399) 32%
Ænesdalen (N = 87) 1%
Myrdalen/Kletta (N = 121) 2%
Hattebergsdalen (N = 156) 2%
Guddal (N = 19) 0%
Møsevatnet (N = 77) 1%
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Hvorvidt de besøkende har erfaring med flerdagsturer til fots eller på ski er en mer gerenell indikator på erfaring med friluftsliv, uavhenging av tidligere besøk til Folgefonna. Som tidligere vist i Figur 4-6, oppgir 40 prosent av respondentene fra selvregistreringsundersøkelsen at de ikke har noen erfaring med flerdagsturer tidligere. I Figur 9-3 vises det hvordan fordelingen er mellom de besøkende som har erfaring med å gå på flerdagersturer tidligere og de som ikke har det for hver innfallsport. Her går det fram at det ikke er veldig stor variasjon mellom innfallsportene når det gjelder turerfaring. Den laveste andelen med turerfaring finner vi i Markjelke, hvor 52 prosent har erfaring fra flerdagersturer til fots eller på ski. I andre enden finner vi Myrdalen/Kletta, hvor 77 prosent har erfaring med flerdagersturer. I Buer og Bondhusdalen, som til sammen utgjør 83 prosent av alle respondenter i undersøkelsen, er andelen med erfaring fra flerdagersturer henholdsvis 59 og 58 prosent.
Figur 9-3: Erfaring med flerdagersturer, per innfallsport
Hele verneområdet (N = 8665) 40 60 Buer (N = 4311) 41 59 Tokheimslia (N = 210) 38 62 Reiseter (N = 177) 28 72 Sommarskisenteret (N = 41) 44 56 Markjelke (N = 97) 48 52 Bondhusdalen (N = 2908) 42 58 Ænesdalen (N = 274) 37 63 Myrdalen/Kletta (N = 203) 23 77 Hattebergsdalen (N = 275) 28 72 Guddal (N = 46) 24 76 Møsevatnet (N = 123) 37 63 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Uten erfaring fra flerdagersturer Med erfaring fra flerdagersturer
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 58 Figur 9-4 viser hvordan personer uten erfaring fra flerdagsturer fordeler seg på de ulike innfallsportene. Siden forekomsten av besøkende med og uten flerdagsturerfaring er relativt jevn som vist i Figur 9-3, er det besøksantallet ved hver innfallsport som gjør utslaget. Buer og Bondhusdalen har derfor størst andel av personer uten flerdagersturerfaring, siden de har desidert flest besøkende.
Figur 9-4: Personer uten erfaring fra flerdagsturer, fordelt på innfallsporter (N=3470)
Buer (N = 1787) 51% Tokheimslia (N = 79) 2% Reiseter (N = 50) 1% Sommarskisenteret (N = 18) 1% Markjelke (N = 47) 1% Bondhusdalen (N = 1209) 35% Ænesdalen (N = 101) 3% Myrdalen/Kletta (N = 46) 1% Hattebergsdalen (N = 77) 2% Guddal (N = 11) 0% Møsevatnet (N = 45) 1%
Kilde: Basert på svar selvregistreringsundersøkelsen
De besøkendes bosted I Figur 9-5 vises andelen lokalt bosatte (kommunene hvor Folgefonna ligger), andelen bosatt i Hordaland, øvrige nordmenn og utlendinger ved de ulike innfallsportene. De lokalt bosatte er definert som personer som er bosatt i en av kommunene Etne, Kvinnherad, Odda, Jondal eller Ullensvang. Innfallsportene Buer og Tokheimslia har den høyeste andelen av besøkende som er utlendinger, henholdsvis 95 og 86 prosent. Buer har en lav andel lokale besøkende, med kun 1 prosent som er bosatt i Hordaland. Den høyeste andelen lokalt bosatte er ved innfallsporten Guddal (44%), etterfulgt av Ænesdalen (24%). Ved disse innfallsportene er det også en stor andel besøkende fra ellers i Hordaland, med henholdsvis 19 og 24 prosent. De største andelene besøkende fra ellers i Hordaland finner vi imidlertid i Myrdalen/Kletta (31 %) og Hattebergsdalen (27 %). Begge disse innfallsportene ligger nærme Rosendal, som også tiltrekker seg mange besøkende, og ligger forholdsvis lett tilgjengelig på vestsiden av Folgefonna, med ferjeforbindelse over Hardangerfjorden og overkommelig kjøreavstand til andre kommuner i Sunn- og Midthordland. Ænesdalen har også en slik plassering.
Bondhusdalen har et større antall respondenter som er bosatt i kommunene hvor nasjonalparken ligger og ellers i Hordaland enn noen av de andre innfallsportene, selv om de relative andelene av lokale besøkende er små i forhold til besøkende som kommer lengre vekk fra. Dette vitner om at Bondhusdalen er en svært populær innfallsport både blant lokale, andre norske og utenlandske besøkende.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 59 Figur 9-5: Andel lokale, fra Hordaland, øvrige nordmenn og utlendinger (N=9327)
Bosted: Kommunene hvor verneområdet ligger, Hordaland for øvrig, Norge for øvrig og utlandet
Hele verneområdet (N = 9327) 4 6 12 78 1 Buer (N =4672) 5 95 1 Tokheimslia (N =230) 3 10 86
Reiseter (N =195) 4 19 24 53
Sommarskisenteret (N =42) 2 2 24 71
Markjelke (N =98) 17 8 20 54
Bondhusdalen (N =3101) 5 8 17 70
Ænesdalen (N =286) 24 24 24 28
Myrdalen/Kletta (N =225) 11 31 39 19
Hattebergsdalen (N =295) 8 27 28 37
Guddal (N =54) 44 19 24 13
Møsevatnet (N =129) 11 14 26 50
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Lokale Hordaland for øvrig Øvrige nordmenn Utlendinger
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Figur 9-6 viser hvordan de utenlandske besøkende fordeler seg på de ulike innfallsportene. Her kan vi lese at Buer er den mest benyttede innfallsporten blant utlendinger, hvor 61 prosent av de utenlanske besøkende fylte ut svarskjema i selvregistreringsundersøkelsen. Videre fylte 30 prosent av de utenlandske besøkende ut selvregistreringsskjema ved innfallsporten Bondhusdalen. Det er ikke overraskende at det er en stor andel blant de utenlandske besøkende som svarte ved nettopp disse innfallsportene, siden det er over 10 ganger så mange besøkende der enn i de mest besøkte av de andre innfallsportene, samt at andelen utenlandske besøkende er høy. I tillegg har både Buer og Bondhusdalen gode tilkomstmuligheter med godt tilrettelagte turstier.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 60 Figur 9-6: Utlendinger fordelt på innfallsporter (N=7279)
Buer (N = 4423) 61%
Tokheimslia (N = 197) 3%
Reiseter (N = 103) 1%
Sommarskisenteret (N = 30) 0%
Markjelke (N = 53) 1%
Bondhusdalen (N = 2170) 30%
Ænesdalen (N = 80) 1%
Myrdalen/Kletta (N = 42) 1%
Hattebergsdalen (N = 110) 2%
Guddal (N = 7) 0%
Møsevatnet (N = 64) 1%
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelsen
Purisme Som vi har sett fra delkapittel 4.6 om idealområde og purisme, har Folgefonna nasjonalpark en høy andel av besøkende som kan defineres som lavpurister. Dette gjenspeiles i Figur 9-7 som viser fordelingen av de ulike purismeklassene til besøkende ved innfallsportene. Det er ikke noen innfallsporter som peker seg ut med resultater som er klart forskjellige fra andre innfallsporter. Tatt i betraktning at det er lavt antall respondenter ved en del av innfallsportene, er det ikke urimelig at det er en viss tilfeldig variasjon.
Figur 9-7: Purismegrad, prosentfordeling av purismeklasser ved de ulike innfallsportene (N=5 474)
Hele verneområdet (N = 5474) 68 27 5
Buer (N = 2518) 64 30 5
Tokheimslia (N = 120) 58 40 2
Reiseter (N = 104) 64 31 5
Sommarskisenteret (N = 24) 75 13 13
Markjelke (N = 69) 86 12 3
Bondhusdalen (N = 1977) 72 24 4
Ænesdalen (N = 202) 71 23 6
Myrdalen/Kletta (N = 151) 76 21 3
Hattebergsdalen (N = 190) 68 24 8
Guddal (N = 32) 66 31 3
Møsevatnet (N = 87) 68 22 10
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Lavpurist Mellompurist Høypurist
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 61 Barn i turfølget I Folgefonna totalt er det 21 prosent av respondentene som oppgir at de hadde med seg barn under 15 år i turfølget sitt, slik det fremgår av den øverste stolpen i Figur 9-8. For mange av innfallsportene er andelen svært lik som for totalt i Folgefonna. Innfallsportene Sommarskisenteret og Møsevatnet opplever de høyeste andelene av turfølgene som har med seg barn, på henholdsvis 43 og 31 prosent. De laveste andelene av barn i turfølget finner man ved innfallsportene Myrdalen/Kletta (10%), Guddal (9%) og Tokheimslia (6%).
Figur 9-8: Andel med barn under 15 år i turfølget (N=9345)
Hele verneområdet (N = 9345) 21 79 Buer (N = 4673) 21 79 Tokheimslia (N = 230) 6 94 Reiseter (N = 193) 21 79 Sommarskisenteret (N = 42) 43 57 Markjelke (N = 104) 21 79 Bondhusdalen (N = 3112) 23 77 Ænesdalen (N = 287) 20 80 Myrdalen/Kletta (N = 225) 10 90 Hattebergsdalen (N = 295) 13 87 Guddal (N = 54) 9 91 Møsevatnet (N = 130) 31 69 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Med barn under 15 år i følget Uten barn under 15 år i følget
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Turlengde Generelt sett er Folgefonna nasjonalpark et naturområde som tiltrekker seg personer som ønsker å gjennomføre dagsturer (Figur 9-9). For nasjonalparken som helhet er det hele 93 prosent av de besøkende som gjennomfører dagstur mot 7 prosent som er på flerdagstur. Den høye andelen på dagstur skyldes antakelig delvis at dersom man skal gå lengre turer på Folgefonna er man nødt til å ferdes over breen, noe som krever ferdigheter og/eller følge med breførere. Tokheimslia er den innfallsporten hvor det er størst andel av besøkende på flerdagerstur, med 20 prosent av de besøkende. Denne innfallsporten er i den ene enden av den klassiske turistvegen over Folgefonna, som går innom turisthyttene Breidablikk, Fonnabu og Holmaskjer. Buer og Bondhusdalen, med en veldig liten andel flerdagsbesøkende og til sammen 83 prosent av respondentutvalget, er bestemmende for at andelen besøkende som er på flerdagstur totalt sett er så lav som den er. Det er flere innfallsporter hvor andelen på flerdagerstur ligger mellom 10 og 15 prosent, dette gjelder Sommarskisenterert, Reiseter, Myrdalen/Kletta, Hattebergsdalen og Guddal.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 62 Figur 9-9: Andel som gjennomfører dagstur og flerdagstur (N=8969)
Hele verneområdet (N = 8969) 93 7 Buer (N = 4444) 95 5 Tokheimslia (N = 221) 80 20 Reiseter (N = 184) 85 15 Sommarskisenteret (N = 36) 86 14 Markjelke (N = 100) 94 6 Bondhusdalen (N = 3021) 92 8 Ænesdalen (N = 229) 95 5 Myrdalen/Kletta (N = 219) 85 15 Hattebergsdalen (N = 293) 89 11 Guddal (N = 54) 87 13 Møsevatnet (N = 118) 96 4 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Endagstur Flerdagerstur
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Formål med besøket I likhet med fordelingen mellom dagstur og flerdagerstur er det dagstur til fots som dominerer blant turformålene som var vanlig blant de besøkende i Folgefonna, langt vanligere enn flerdagers fottur, fiske, trimtur, topptur og andre formål brukerne selv har fylt inn. Ved Sommarskisenteret og Møsevatnet er det imidlertid andre formål som også forekommer like ofte som dagstur til fots. Ved Sommarskisenteret er det 33 prosent av de besøkende som har vært på topptur. Fra toppen av skiheisen kan man gå videre til det høyeste punktet på 1635 meter over havet, hvor kommunegrensene mellom Jondal, Ullensvang og Kvinnherad møtes. Blant andre turformål som er nevnt er slalåm/skikjøring det vanligste ved sommerskisenteret. Topptur er for øvrig en aktivitet som en betydelig andel av de besøkende ved alle innfallsportene har hatt som formål med turen.
Ved Møsevatnet er det mange besøkende som har krysset av for et annet turformål, og skrevet inn blant annet kajakkpadling, geocaching, å plukke krekling, sauesanking og kjøretur med bil for å se utsikten.
Flerdagers fottur er oftest forekommende i Tokheimslia, som tidligere nevnt er i den ene enden av Turistvegen over Folgefonna. Fiske er et relativt lite utbredt formål i Folgefonna, men det er en liten andel som har gjort det ved alle innfallsportene bortsett fra Sommarskisenteret av naturlige grunner. Det samme gjelder trimturer, som også utgjør en noe større andel av besøkene ved enkelte innfallsporter, som Guddal (26 %) og Ænesdalen (16 %).
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 63 Figur 9-10: Formål med besøket til Folgefonna (N=9310)
1 Hele verneområdet (N = 9310) 83 5 4 10 5 1 Buer (N = 4655) 86 3 2 12 4 1 Tokheimslia (N = 227) 65 20 10 12 5
Reiseter (N = 195) 77 13 2 8 11 3
Sommarskisenteret (N = 39) 31 3 33 46
Markjelke (N = 104) 74 4 2 5 19 8
Bondhusdalen (N = 3101) 86 7 2 5 5 4
Ænesdalen (N = 287) 68 4 4 16 15 5 1 Myrdalen/Kletta (N = 224) 71 9 8 24 7
Hattebergsdalen (N = 295) 77 9 4 9 14 5
Guddal (N = 54) 63 13 4 26 2 7 1 Møsevatnet (N = 129) 43 2 5 13 40
0 20 40 60 80 100 120 140 %
Dagstur til fots Flerdagers fottur Fiske Trimtur Topptur Annet
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse. Flere valg er mulig, derfor summerer radene seg til mer enn 100 %
Tilfredshet med tilrettelegging Det er kun et lite mindretall som har svart på selvregistreringsundersøkelsen som var misfornøyd med tilretteleggingen. Det er kun ved Tokheimslia og Markjelke denne andelen er større enn 2 prosent av de besøkende. Ved Tokheimslia var parkeringsplassen med servicefunksjoner stengt sommeren 2018, som kan forklare en del av dette. Ved Markjelke var det kun en av de som markerte at de var misfornøyd som hadde lagt igjen en kommentar, og den gikk ut på at personen ikke fant stien til Botnabreen. To andre ved innfallsporten har også kommentert dette. Ellers er det én person som har kommmentert at parkeringen ved Buer er dyr, og ved Bondhusdalen at det var manglende/ødelagt bru for å komme over et stryk (etter hengebru). Det var yttterligere kommentarer om tilrettelegging i etterundersøkelsen, som kan finnes i vedlegg 4.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 64 Figur 9-11: Tilfredshet med tilrettelegging (N=9057), prosentfordeling
Hele verneområdet (N = 9057) 78 21 1 Buer (N = 4467) 76 23 1 Tokheimslia (N = 220) 66 29 5 Reiseter (N = 191) 82 18 Sommarskisenteret (N = 41) 59 39 2 Markjelke (N = 101) 65 29 6 Bondhusdalen (N = 3063) 81 18 1 Ænesdalen (N = 285) 73 25 2 Myrdalen/Kletta (N = 217) 82 18 0,5 Hattebergsdalen (N = 294) 79 19 2 Guddal (N = 54) 72 26 2 Møsevatnet (N = 124) 82 17 1
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 %
Godt fornøyd Ganske fornøyd Misfornøyd
Kilde: Basert på svar fra selvregistreringsundersøkelse
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 65 10. Sammendrag og drøfting
I denne rapporten presenteres resultatene fra en brukerundersøkelse som ble gjennomført sommeren 2018 i Folgefonna nasjonalpark. For å hente inn svar fra besøkende ble det satt ut selvregistreringsskjema i 12 ulike svarkasser i nærheten av vernegrensa, samt på fire turisthytter inne i nasjonalparken. Ettersom det ble samlet inn et begrenset antall utfylte svarskjemaer ved de fire turisthyttene, er disse svarene ikke inkludert i analysene. Selvregistreringsskjema ble trykket opp på norsk, engelsk og tysk. Skjemaene lå ute fra april til midten av oktober. Det ble samlet inn totalt 9361 skjema. Det ble sendt ut en etterundersøkelse digitalt til de som hadde skrevet inn e-postadressen sin. 649 personer svarte på etterundersøkelsen.
De besøkende til Folgefonna er på forholdsvis korte besøk Folgefonna nasjonalpark er én av to norske nasjonalparker som strekker seg fra isbre til fjord. Nasjonalparken ligger i kjøreavstand fra både Haugesund og Bergen samt andre turistattraksjoner som Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden. Folgefonna nasjonalpark tiltrekker seg av den grunn et høyt antall turister hver sommer som ønsker å oppleve naturen i området. Som besøksmål skiller Folgefonna seg fra andre norske verneområder ved at svært mange av de besøkende oppsøker området for enten å se på bre eller vandre på bre. Det er en lavere andel som besøker området for å gå tradisjonelle sammenhengende fotturer med overnatting i telt/lavvo eller på turisthytter.7 Dette gjenspeiler seg i hvor lenge de besøkende oppholder seg i nasjonalparken. Kun 7 prosent av de besøkende oppga at de var på flerdagstur i nasjonalparken. Videre er varigheten på et gjennomsnittlig dags- og flerdagsbesøk til Folgefonna nasjonalpark kortere enn det som er tilfelle i de fleste andre norske verneområder.
Majoriteten av de som besøker Folgefonna nasjonalpark er utenlandske turister som er på ferie i Norge. 78 prosent av respondentene i selvregistreringsundersøkelsen hadde bostedsadresse utenfor Norge. De fleste besøkte Folgefonna nasjonalpark som en del av en rundreise. Respondentgruppen i brukerundersøkelsen består av en liten overvekt av kvinnelige besøkende (52 %), men det er ikke grunnlag for å konkludere med at det er flere kvinner enn menn som besøker Folgefonna nasjonalpark.8 En høy andel av de som besøker Folgefonna nasjonalpark er forholdsvis unge. Av 9150 respondenter som oppga alder i selvregistreringsundersøkelsen var 42 prosent yngre enn 35 år. Det er også en nokså høy andel (21 %) av de besøkende som har med seg barn under 15 år i turfølget sitt. Sammenlignet med andre verneområder er det en relativt lav andel som har besøkt nasjonalparken tidligere (19 %) eller som har vært på en flerdagstur til fots eller ski tidligere (60 %). Av den grunn er det spesielt viktig at det gis god informasjon om området.
Informasjonstilgangen oppleves som god, men det kan med fordel gis ytterligere informasjon om regler for bruk av området Verneområdestyret virker å lykkes godt med å gi den informasjonen som de besøkende er på utkikk etter. De aller fleste som har svart på etterundersøkelsen oppgir at de fant den informasjonen som de var på utkikk etter. Dette til tross, så er kunnskapen om grunnleggende verneregler høyst varierende. Spesielt blant de utenlandske besøkende er kunnskapen mangelfull. Med et svært høyt besøkstrykk i sommermånedene, er grunnleggende kunnskap om regler for bruk av nasjonalparken en forutsetning for å balansere aktiv bruk av verneområdet og ivaretagelse av verneverdier. Hvis forvaltningsmyndigheten skal gi ytterligere informasjon om nasjonalparken, foretrekker de besøkende at denne informasjonen gis via internett før de reiser hjemmefra eller via informasjonstavler ved parkeringsplasser og innfallsporter tilnasjonalparken.
Fotturer, brevandring, toppturer og trimturer er de mest populære aktivitetene å gjennomføre i nasjonalparken De fleste som besøker Folgefonna nasjonalpark går på fotturer i verneområdet. Blant norske besøkende er det også en nokså høy andel (12 %) som gjennomfører trimturer i nasjonalparken. Det var 10 prosent av de besøkende som oppga at de skulle gå på en topptur da de besøkte Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018. Videre oppga om lag hver femte respondent i etterundersøkelsen at han/hun var på en bretur i forbindelse med besøket til Folgefonna. De fleste av disse vandret på bre uten guide. Det var kun 14 prosent av respondentene som vandret på bre som deltok på en guidet/organisert tur. 31 prosent av respondentene oppga at de ikke var erfarne nok til å gå uten guide eller annen brekyndig person da de brevandret på Folgefonna. Det er sannsynlig
7 Ettersom den totale besøksmengden er stor, er det likevel et nokså høyt antall som er på telt- eller hytte-til-hytte-turer i Folgefonna sammenlignet med andre norske verneområder. 8 Det kan tenkes at kvinner i større grad enn menn er villige til å delta på brukerundersøkelser. Hvis dette er tilfelle, er kvinner overrepresentert i utvalget vårt.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 66 at flere av de besøkende som ikke var brekyndige nok til å gå uten guide eller brekyndig person deltok på en uorganisert tur hvor det fantes andre brekyndige personer i følget. Det kan allikevel ikke utelukkes at det er personer med liten erfaring med brevandring som gjennomfører uorganiserte breturer uten brekyndige personer i turfølget.
De besøkende er jevnt over tilfredse med tilretteleggingen for friluftsliv, og det virker fornuftig at verneområdeforvaltningen differensierer tilretteleggingsgraden for å hensynta variasjon i de besøkendes preferanser Majoriteten av de besøkende (78 %) er fornøyde med tilretteleggingen for friluftsliv i Folgefonna nasjonalpark. Personer som foretrekker liten grad av tilrettelegging (høypurister) er noe mindre tilfredse med tilretteleggingen for friluftsliv enn det personer som foretrekker stor grad av tilrettelegging (lavpurister). Dette indikerer at dagens tilretteleggingsnivå i Folgefonna nasjonalpark appellerer noe mer til lavpurister enn høypurister. For de besøkende er det viktigst at stier er tydelig merket, at det finnes informasjonstavler ved innfallsportene til området og at det finnes skilt ved stikryss som angir retning og avstand når de ferdes i Folgefonna nasjonalpark. Jevnt over opplever de besøkende at tilretteleggingstiltakene som betyr mest for dem er av høy kvalitet i Folgefonna nasjonalpark. Ettersom besøksgruppen til Folgefonna er mangfoldig og viser svært ulike preferanser for grad av tilretteleggingstiltak, virker det fornuftig at man differensierer tillretteleggingsmengden mellom ulike deler av nasjonalparken. Flere av respondentene som har hatt med seg barn i turfølget, påpeker at tilretteleggingstilakene som er gjort i Bondhusdalen og Buardalen gjør det enkelt å ta med seg barn i turfølget. Sammenlignet med andre norske verneområder er det en svært høy andel av de besøkende som har med seg personer under 15 år i turfølget.
Det er populært å benytte stier når man ferdes i Folgefonna nasjonalpark. To av tre respondenter oppga at de alltid benyttet sti da de var på tur i nasjonalparken. De besøkende er tilbøyelige til å dele stien med personer som foretrekker andre bruksformer enn tradisjonelle fotturer. Et flertall av respondentene synes det er greit at enkelte stier kan benyttes av syklister og til hesteridning. Imidlertid mener flertallet av respondentene at hovedstiene bør være forbeholdt fotturister. De besøkende til Folgefonna nasjonalpark viser en generell motstand mot å liberalisere vernereglene. Det er svært få som ønsker å åpne opp for mer motorisert ferdsel i nasjonalparken, samt å åpne for at det kan arrangeres idrettsarrangementer i verneområdet.
Bruken av området virker ikke å være i strid med verneformålet, men den store besøksmengden til enkelte deler av nasjonalparken gir særskilte utfordringer Formålet med vernet av Folgefonna å «ta vare på eit stort og tilnærma urørt naturområde, som sikrar heilskapen og variasjonen i naturen frå låglandet til høgareliggjande område med fjell og bre, samtidig som ålmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv utan særleg teknisk tilrettelegging». Svar fra denne brukerundersøkelsen tyder på at brukerinteressene til de besøkende til Folgefonna nasjonalpark kan kombineres med et vern av naturområdet. De besøkende viser stor interesse for tradisjonelt friluftsliv. Imidlertid vil belastningen på naturen øke med besøksmengden, som er stor i enkelte områder av nasjonalparken. Dette gjelder spesielt Bondhusdalen og Buardalen. Det er sentralt at verneområdeforvaltningen følger med på bruken av området samt sikrer en god søppelhåndtering i de mest besøkte områdene av verneområdet. Trender i bruk av området kan avdekkes ved å holde oversikt over sosiale medier. Over halvparten av de besøkende deler sine opplevelser fra Folgefonna via sosiale medier. Sosiale medier kan bidra til å skape nye turmål i et naturområde. Videre er det påpekt at sosiale medier kan underkommunisere risikoen ved ulike typer friluftsliv (NRK, 2017). Med en stor besøksmengde kombinert med et naturområde som inneholder isfall, bretunger og høye fjelltopper, kan det være nyttig å følge med på bruken av området gjennom sosiale medier.
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 67 11. Referanser
Besøkssenter Folgefonna nasjonalpark. (2018). Om nasjonalparken. Rosendal .
Chiara, F., & Fradkin, A. (2018). The Welfare Effects of Peer Entry in the Accommodation Market: The Case of Airbnb. The National Bureau of Economic Research. Harvard Business School. Massachusetts Institute of Technology.
Economics, O., & Sørensen, O. J. (2018c). Brukerundersøkelse i Lyngsalpan landskapsvernområde sommeren 2017. Oslo: Oslo Economics. Rapportnummer 2018-6. 30 s. .
Folgefonna nasjonalparkstyre. (2012, Juni 13). Folgefonna nasjonalpark. Rosendal.
Folgefonna nasjonalparkstyre. (2017, juli 26). Droneflyging er forbode i Folgefonna nasjonalpark. Rosendal.
Hagen, D., Evju, M., Lie, S., & Vistad, O. I. (2016). Effekt av sykling og ridning på vegetasjon langs stier. Resultater fra en feltstudie. . Norsk institutt for naturforskning, NINA-rapport 1288.
Kaxrud Wilberg, K. (2010). Bortfallsstudie i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. En test av selvregistreingskasser som metode for registrering av ferdsel i naturområder. NMBU, Inst. for naturforvaltning. Masteroppgave. 39 s. + vedlegg.
Lovdata. (2005, April 29). Forskrift om vern av Folgefonna nasjonalpark, Etne, Kvinnherad, Odda og Jondal kommunar og Ullensvang herad, Hordaland.
Luftfartstilsynet. (2018). Drone til lek og hobby. Bodø.
NRK. (2017). «Noregs farlegaste turistmål» tek liv – likevel strøymer turistane til. NRK Nordland.
Oslo Economics. (2018a). Sammenstilling av brukerundersøkelser gjennomført i norske verneområder sommeren 2017. Oslo Economics. Prosjektnummer 2018-21.
Oslo Economics, & Sørensen, O. J. . (2018b). Brukerundersøkelse i Børgefjell nasjonalpark, sommeren 2017. Oslo: OE-rapport 2018-5.
Oslo Economics, & Sørensen, O. J. (2018d). Brukerundersøkelse i Stølsheimen landskapsvernområde. Oslo: OE- rapport 2018-2.
Romlid, U., Fredman, P., Emmelin, L., & Yuan, M. (2009). Who are the non-compliants? An analy-sis of non- compliance with on-site monitoring methodology at Fulufjället National Park. Forskningsprogrammet firluftsliv I förändring.
SNL. (2018, November 14). Nasjonalparker i Norge. Store norske leksikon.
Vistad, O. I., & Vorkinn, M. (2012). The Wilderness Purism Construct — Experiences from Norway with a simplified version of the purism scale.
Vistad, O., Selvaag, S. K., & Wold, L. C. (2018). Bruken og brukarane av Jostedalsbreen nasjonalpark 2017. Lillehammer: NINA-rapport 1490; Norsk institutt for naturforskning.
Vistad, O., Selvaag, S. K., & Wold, L. C. (2018e). Bruken og brukarane av Jostedalsbreen nasjonalpark 2017. Lillehammer: NINA-rapport 1490; Norsk institutt for naturforskning.
Wold, L. C., & Selvaag, S. K. (2017). Brukerundersøkelse i Sølen landskapsvernområde sommeren 2016. NINA- rapport 1322: 85 s.
Wold, L. C., & Selvaag, S. K. (2017). Brukerundersøkelse i Sølen landskapsvernområde sommeren 2016 (NINA- rapport 1322). NINA (Norsk institutt for naturforskning).
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 68
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 69 12. Vedlegg
12.1 Verneforskrift
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 70 Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 71 Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 72
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 73 12.2 Selvregistreringsundersøkelse
Folgefonna nasjonalpark 2018
1) Dato:
Dag Mnd
2a) Kvar er du busett?
Nordmenn (Postnr. og stad): ......
Utlendingar (Land): ......
2b) Kjønn/alder: 1 Kvinne: …...... år 2 Mann: ...... år
3a) Kva er hovudformålet med denne turen i Folgefonna?
1 Dagstur til fots 1 Fiske 1 Topptur
1 Fleirdagars fottur 1 Trimtur 1 Anna, kva?
3b) Varigheit på denne turen i Folgefonna:
Dagstur: ……. timar Fleirdagarstur: ……. dagar
4a) Kor mange er du saman med på denne turen (inkl. deg sjølv)? ...... personar
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 74
4b) Er turen ein “organisert” tur? (Skuleklasse, speidargruppe, turlag el.l.)
1 Nei 2 Ja, kva slag gruppe?
......
4c) Er det barn under 15 år med i turfølgjet?
1 Nei 2 Ja, alderen på det yngste barnet er: …..… år
5) Kor mange somrar/vintrer har du vore i Folgefonna tidligare?
1 Ingen 1 Somrar..….. antal 1 Vintrar:…....antal
6) Er du nøgd med tilrettelegginga for friluftslivutøvarane i Folgefonna?
1 Godt nøgd 2 Ganske nøgd 3 Misnøgd
7) Har du tidligare vore på ein fleirdagars fottur eller skitur? (Uansett område)
1 gong 3 2-5 gonger 1 Nei, aldri 2
11-20 gonger 6 Meir enn 20 gonger 4 6-10 gonger 5
8) Tenk deg at du skal gjennomføre ein fleirtimars tur i skogs- /fjellterreng om sommaren. Tenk deg at området er slik DU helst vil ha det – som om det var ditt ”idealområde” for ein slik tur. Ville det vere positivt eller negativt for deg at: (merk av eitt tall for kvar linje)
Svært Nøy- Svært negativt tralt positivt
... det finst tilrettelagde leirplassar med do, ved, bål, 1 2 3 4 5 6 7 søppeldunkar
... du kan bli kvitt søppel i utplasserte søppeldunkar 1 2 3 4 5 6 7
... det finst merka stier i området 1 2 3 4 5 6 7
... det er god skilting ved stistart og stikryss i 1 2 3 4 5 6 7 området
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 75 ... det er lagt ned trestokkar til å gå på der stien 1 2 3 4 5 6 7 går over våt myr
... det finst hytter med matservering og oppreidde 1 2 3 4 5 6 7 senger i området
…du møter mange andre friluftsfolk i løpet av turen 1 2 3 4 5 6 7
... du kan gå milevis utan å møte eit menneske 1 2 3 4 5 6 7
9) For deg som kjenner Folgefonna fra før, eller er i ferd med å avslutte turen: Korleis samsvarar Folgefonna med ditt «idealområde», jfr. over?
Ikkje i det heile teke 1 2 3 4 5 Fullt samsvar 9 Veit ikkje
10) Er dette kortet fylt ut på tur inn i eller ut av området?
1 På tur inn i området 2 På tur ut av området
11) Til hausten ønskjer vi å sende ut eit spørjeskjema til nokre av dei som har besøkt Folgefonna i sommar. Viss du kunne tenkje deg å gje ytterlegare innspel til den framtidige forvaltinga av Folgefonna, så ver vennleg og skriv epost-adressa di/dykkar nedanfor.
E-mail (ver venleg og skriv tydeleg!)…………………………………………….
TAKK FOR HJELPA!
12.3 Etterundersøkelse Velkommen til undersøkelse om Folgefonna nasjonalpark!
I sommer besvarte du et kortfattet spørreskjema da du besøkte Folgefonna nasjonalpark og du sa deg villig til å svare på flere spørsmål om din bruk av Folgefonna - her kommer de! Dine svar er viktige for den framtidige forvaltningen og bruken av området. Vi håper du vil ta deg tid til å besvare hele undersøkelsen og er veldig takknemlig for ditt bidrag! Vi trekker ut fem heldige vinnere blant de som
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 76 leverer inn sine svar. Premien er en splitter ny emaljekopp med logo og kjente stedsnavn fra Folgefonna nasjonalpark. Det perfekte turfølget!
Besøk i Folgefonna siste år
1. Bor du i nærheten av Folgefonna eller har du tilgang til hytte i området? (1) ❑ Jeg bor i nærheten av Folgefonna (dvs. innenfor kommunene Etne, Odda, Ullensvang, Jondal, Kvinnherad)
(1) ❑ Jeg eier/har tilgang til hytte/seter i nærheten av Folgefonna (dvs. innenfor kommunene Etne, Odda, Ullensvang, Jondal, Kvinnherad)
(1) ❑ Ingen av delene
2. Har du besøkt Folgefonna før 2018?
(1) ❑ Nei, aldri. (2) ❑ Ja, antall somre _____ (3) ❑ Ja, antall vintre _____
3. Besøkte du Folgefonna én eller flere ganger siste år? (1) ❑ Én gang (2) ❑ Flere ganger
4. Hvordan inngikk besøket i Folgefonna i den turen du var på? (1) ❑ Folgefonna var hovedmålet med turen (2) ❑ Folgefonna var en del av en rundreise (3) ❑ Folgefonna var en avstikker på vei til/fra et annet sted
5.Når bestemte du deg for å besøke Folgefonna? (1) ❑ Mer enn tre måneder før jeg dro hjemmefra (2) ❑ 1-3 måneder før jeg dro hjemmefra (3) ❑ Mindre enn én måned før jeg dro hjemmefra (4) ❑ Underveis på turen
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 77 6. Hvor mange dager var du i Folgefonna i løpet av det siste året...... i vintersesongen: jul-påske? _____
...i vårsesongen: etter påske (t.o.m. mai)? _____
...i sommer/høstsesongen: juni-september? _____
...senhøstes: oktober-jul? _____
7. Overnattet du i eller i nærheten av Folgefonna i forbindelse med besøket/besøkene dine det siste året? (1) ❑ Ja (2) ❑ Nei
8. Hvordan overnattet du, og hvor mange netter? Antall Hvor? netter
Hotell/pensjonat/fjellstue Turisthytte (der du betaler for å overnatte) Fjellstyre/almenningshytte e.l. der du betaler for å overnatte Tilrettelagt (camping)plass for campingvogn/bobil/telt der du betaler for å overnatte Tilrettelagt plass for campingvogn/bobil/telt der du ikke betaler for å overnatte Telt/lavvo/åpen himmel utenom tilrettelagt plass Åpen koie/bu (der du ikke betaler for å overnatte) Privat hytte/seter (der du ikke betaler for å overnatte) Privat hos bekjente/familie e.l. (der du ikke betaler for å overnatte) AirBnB Annet
Friluftsliv i Folgefonna siste år
9. Hvilke friluftslivsaktiviteter utøvde du i Folgefonna siste år? (Flere svar er mulig)
1❑ Turer til fots 1❑ Klatring
2❑ Topptur 3❑ Brevandring
4❑ Annen fottur
2❑ Sykkeltur
1❑ Med el-sykkel
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 78 1❑ Langs vei
2❑ Utenom vei
2❑ Med vanlig sykkel
1❑ Langs vei
2❑ Utenom vei
3❑ Fiske
4❑ Jakt
1❑ Småvilt
2❑ Storvilt
5❑ Skitur
1❑ Med langrennsski
2❑ Med toppturutstyr (randonee, telemark e.l.)
6❑ Andre aktiviteter (eks. padling, båttur, ridning, bærplukking, løpetur, fjellskitur, hundekjøring, kiting, geocaching, fotografering o.a.), hvilke aktiviteter? ______
10. Deltok du på organisert/guidet tur da du vandret på bre? [gis til respondenter som krysset av for brevandring på spørsmål 9] (1) ❑ Ja (2) ❑ Nei
11. Hvilke av følgende påstander passer best for deg da du brevandret i Folgefonna nasjonalpark siste år? [gis til respondenter som krysset av for brevandring på spørsmål 9] (1) ❑ Jeg var selv kyndig nok til å gå uten brefører/brekyndig person (2) ❑ Jeg hadde selv en viss erfaring, men syns likevel det var tryggest å ha med brefører/brekyndig person (3) ❑ Jeg hadde ingen/liten erfaring, så det var helt nødvendig å ha med brefører/brekyndig person
12.Hvis du var i Folgefonna nasjonalpark sammenhengende i flere dager for å gå tur til fots, hva slags tur(er) gikk du? 1 ❑ Gikk en sammenhengende tur med ulike overnattingssteder 2 ❑ Overnattet på ett sted og gikk dagsturer fra dette stedet 3 ❑ Tok dagsturer fra ulike utgangspunkt til ulike turmål (Utkikkspunkt, bre f.eks.), hvilke? ______
13. Det er mange innfallsporter til Folgefonna. Hvilke av disse brukte du i 2018? [Flere kryss mulig] 1. Buer 2. Tokheim 3. Reiseter 4. Sommarskisenteret 5. Markjelke 6. Bondhusdalen 7. Ænesdalen 8. Myrdalen/Melderskin 9. Hattebergsdalen 10. Guddal
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 79 11. Møsevatnet 12. Espelandsmarka 13. Rullestad 14. Åkra 15. Austrepollen 16. Kvitno 17. Annen innfallsport, hvilke?
Spørsmål om bruk av sti/vei
14. Hvor mye av tida brukte du merkede/tydelige stier og veier når du gikk eller syklet i Folgefonna siste år?
1 ❑ Alltid 2 ❑ Ofte 3 ❑ Av og til 4 ❑ Sjelden 5 ❑ Aldri
Informasjon om Folgefonna
15. Skaffet du deg informasjon om Folgefonna før du kom til området i 2018? (1) ❑ Ja (2) ❑ Nei
16. Hvor hentet du informasjon fra? (Kryss av for alle aktuelle alternativer)
(1) ❑ Fra venner/slektninger/bekjente (2) ❑ Fra blogg/facebook/sosiale medier ellers (3) ❑ Fra internett ellers, hvilke sider: _____ (4) ❑ Fra reisehåndbok (5) ❑ Fra brosjyre (6) ❑ Fra et turistkontor/informasjonssenter (7) ❑ Fra besøkssenter Folgefonna nasjonalpark (Nasjonalparksenter) (8) ❑ Fra en turapp (9) ❑ På annen måte, hvordan? _____
17. Hvilke nettsider fikk du informasjon fra? [Gis til de som krysset av for internett på spørsmål 16]
18. På hvilken annen måte skaffet du deg informasjon om Folgefonna nasjonalpark? [Gis til de som krysset av for «På annen måte» på spørsmål 16]
19. Hvor lett var det å finne den informasjonen du ønsket? (1) ❑ 1 Svært vanskelig (2) ❑ 2 (3) ❑ 3 (4) ❑ 4 (5) ❑ 5 (6) ❑ 6 (7) ❑ 7 Svært lett
20. Hvilken informasjon var det vanskelig å finne?
______
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 80
21. Dersom forvaltningsmyndigheten for Folgefonna nasjonalpark skulle gi mer informasjon om området, når/hvor ville du helst hatt denne informasjonen? (1) ❑ Før avreise hjemmefra (2) ❑ Underveis fra bostedet til Folgefonna (3) ❑ På parkeringsplasser/innfallsporter til Folgefonna (4) ❑ Inne i selve området
22. Dersom forvaltningsmyndigheten for parken skulle gi mer informasjon om området, hvordan ville du helst hatt denne informasjonen? a. Informasjon som er tilgjengelig når jeg er hjemme: (1) ❑ Reisehåndbøker (2) ❑ Internett (3) ❑ Via mobiltelefon (app) (4) ❑ Annet, hva? _____ b. Informasjon ved parkeringsplasser/innfallsporter til Folgefonna: (1) ❑ Muntlig informasjon fra naturoppsyn (2) ❑ Informasjonstavler (3) ❑ Via mobiltelefon (app) (4) ❑ Brosjyrer i selvbetjeningsautomater (5) ❑ Informasjonssenter (6) ❑ Annet, hva? _____ c. Informasjon inne i Folgefonna: (1) ❑ Muntlig informasjon fra naturoppsyn du treffer på ute i fjellet (2) ❑ Via mobiltelefon (app) (3) ❑ Gjennom aktivitetsfirmaer/overnattingsbedrifter (4) ❑ Brosjyrer på turisthyttene inne i området (5) ❑ Lysbildeforedrag/kåseri på turisthyttene inne i området (6) ❑ Guida turer i regi av naturoppsynet (7) ❑ Annet, hva? _____
23. Delte du dine opplevelser i Folgefonna via sosiale media? (1) ❑ Nei (2) ❑ Ja, ca antall ganger: ______
24. Hvis ja, hvilke sosiale medier brukte du?
(1) ❑ Facebook (2) ❑ Twitter (3) ❑ Instagram (4) ❑ Annet, hva? ______
Dine opplevelser i Folgefonna
25. Hvor viktig var de følgende årsakene for at du besøkte Folgefonna i 2018?
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 81
Svært Vet Ingen stor betydning betydning Ikke
1 2 3 4 5 6 7 9
Å oppleve en helt spesiell natur
Muligheter for å se dyr/fugler
Det er mange fjelltopper å gå på
Området er godt tilrettelagt med stier og turisthytter for de besøkende
Oppleve/gå på en isbre
En treffer få andre i området
Terrenget er lett å ferdes i
Gode fiskemuligheter
Gode jaktmuligheter
Muligheter til å oppleve/studere geologi
Gå turistvegen over Folgefonna (fra Sundal via Fonnabu/Holmaskjer til Odda)
Gå Buførevegen/Pilegrimsvegen frå Jondal til Reisete
26. I hvilken grad opplevde du følgende under ditt besøk/dine besøk i Folgefonna i 2018?
Ikke i det Bare Til en viss Det meste Hele Ikke hele tatt minimalt grad av tiden tiden relevant
1 2 3 4 5 9
Stillhet
Natur uten menneskelig påvirkning
Ren natur
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 82 Ikke i det Bare Til en viss Det meste Hele Ikke hele tatt minimalt grad av tiden tiden relevant
1 2 3 4 5 9
Lite forstyrrelser fra andre besøkende (utenom eget turfølge)
Naturopplevelser utenom det vanlige
27. Først vil vi gjerne vite hvor viktige ulike tiltak er/var for deg når du ferdes i Folgefonna? Tilrettelegging for de besøkende
Verken Svært Vet Svært negativt negativt eller positivt positivt ikke
1 2 3 4 5 6 7 9
Skilt ved stikryss som viser avstand og retning
Tydelig merking av stiene
Nødbuer på lange ruter
Bruer som gjør elver/bekker lette å krysse
Enkle teltplasser utenom turisthyttene
Enkle teltplasser ved turisthyttene
Klopper i bløte partier av stiene
Parkeringsmuligheter ved innfallsportene
Å treffe oppsyn i løpet av turen
Informasjonstavler ved innfallsportene
At det finnes korte, godt tilrettelagte stier
til attraksjoner som utkikkspunkt eller fosser
28. Så vil vi gjerne vite hvordan du opplevde kvaliteten på/forekomsten av de samme tiltakene i Folgefonna?
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 83 Svært Verken dårlig/ Svært 9 dårlig mangelfullt eller bra bra Vet
1 2 3 4 5 6 7 Ikke
Skilt ved stikryss som viser avstand og retning
Merking av stiene
Nødbuer på lange ruter
Bruer over elver/bekker
Enkle teltplasser utenom turisthyttene
Enkle teltplasser ved turisthyttene
Klopper i bløte partier av stiene
Parkeringsmuligheter ved innfallsportene
Møter med oppsyn i løpet av turen
Informasjonstavler ved innfallsportene
Korte, godt tilrettelagte stier til attraksjoner som utkikkspunkt eller fosser
29. Var det noe sted i Folgefonna du opplevde tilretteleggingen som spesielt dårlig?
______30. Hvor enig eller uenig er du i disse utsagnene, når det gjelder Folgefonna? Verken enig Helt Vet Helt uenig eller uenig enig ikke 1 2 3 4 5 6 7 9
Det er for mye søppel ved noen parkeringsplasser (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Det er greit at noen stier også kan brukes av syklister (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Det er greit at noen stier også kan brukes til ridning (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Det er for mye folk i noen områder i høysesongen (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Hovedstiene i Folgefonna bør være forbeholdt fotturister (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 84 Verken enig Helt Vet Helt uenig eller uenig enig ikke 1 2 3 4 5 6 7 9
Det er enkelt å finne områder der du kan være for deg selv (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Det er blitt for stor slitasje på noen stier i området (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Det burde være tillatt å bruk helikopter/fly for folk som vil (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) til vanskelig tilgjengelige fjelltopper/områder ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Det burde være tillatt med idrettsarrangementer i (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) nasjonalparkene ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Det er greit med droneflyging i områdene jeg går på tur i (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Helikopterflyging forstyrret meg da jeg var i Folgefonna i (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) 2018 ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Droneflyging forstyrret meg da jeg var i Folgefonna i 2018 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
Andre besøkende
31. Møtte du andre besøkende du reagerte negativt på?
(1) ❑ Nei (2) ❑ Ja, hvorfor? ______
Nasjonalparkstatusen
32. Visste du at Folgefonna var vernet som nasjonalpark før du besøkte området siste år? (1) ❑ Ja (2) ❑ Nei
33. Det at Folgefonna er vernet som en nasjonalpark, påvirket det valget om å komme hit?
(1) ❑ Ikke i det hele tatt (2) ❑ I en viss grad (3) ❑ I svært stor grad
34. Har du besøkt andre nasjonalparker i Norge eller i utlandet i 2018?
(1) ❑ Nei (2) ❑ Ja, i Norge, hvilke? ______(3) ❑ Ja, i utlandet
35. Har du besøkt andre nasjonalparker i Norge eller i utlandet tidligere (før 2018)? (1) ❑ Nei (2) ❑ Ja, i Norge (3) ❑ Ja, i utlandet
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 85 36. Vet du om følgende tiltak/aktiviteter er tillatt i nasjonalparken? Ja Nei Vet ikke Er det tillatt å ta tørre kvister for å brenne bål, (1) ❑ (2) ❑ (3) ❑ i den perioden bålbrenning er tillatt? Er jakt, fangst og fiske tillatt? (1) ❑ (2) ❑ (3) ❑ Kan alle som vil kjøre snøscooter? (1) ❑ (2) ❑ (3) ❑ Kan du gå hvor du vil? (1) ❑ (2) ❑ (3) ❑ Er det tillatt å fly drone for å filme folk eller dyr i nasjonalparken? (1) ❑ (2) ❑ (3) ❑
37. Oppfatter du Folgefonna som et villmarksområde?
(1) ❑ Nei, ikke i det hele tatt
(2) ❑ Ja, deler av området: Hvilke deler oppfattet du evt. ikke som et villmarksområde? ______
(3) ❑ Ja, hele området
Om deg
38. Hvor sterkt knyttet føler du deg til Folgefonna?
(1) ❑ 1 Ingen spesiell tilknytning (2) ❑ 2 (3) ❑ 3 (4) ❑ 4 (5) ❑ 5 (7) ❑ 6 (6) ❑ 7 Svært sterkt knyttet til 39. Hvor mange ganger har du vært på en flerdagers fottur eller skitur? (med flerdagers mener vi en lengre, sammenhengende tur der du overnatter underveis)
(1) ❑ Aldri (2) ❑ 1 gang (3) ❑ 2-5 ganger (4) ❑ 6-10 ganger (5) ❑ 11-20 ganger (6) ❑ Mer enn 20 ganger
40. Hvor interessert er du i ulike former for friluftsliv?
Ikke Litt Interessert Svært interessert interessert interessert
Tradisjonelt høstingsfriluftsliv (matauk er et viktig motiv, (1) ❑ (2) ❑ (3) ❑ (4) ❑ som jakt, fiske, bær/sopplukking)
Turfriluftsliv (turer til fots og/eller på ski) (1) ❑ (2) ❑ (3) ❑ (4) ❑
Moderne friluftsliv (aktiviteter som krever spesielle (1) ❑ (2) ❑ (3) ❑ (4) ❑ ferdigheter og utstyr eks. terrengsykling, klatring, kiting, elvepadling, hanggliding)
Motoriserte utendørsaktiviteter (eks. båtsport, (1) ❑ (2) ❑ (3) ❑ (4) ❑ snøscooterkjøring)
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 86
41. Hvor er du bosatt?
(1) ❑ Norge, vennligst oppgi postnummer:______(2) ❑ Sverige (3) ❑ Danmark (4) ❑ Tyskland (5) ❑ Nederland (6) ❑ Annet land, hvilket? ______
42. Fødselsår: _____
43. Er du? (1) ❑ Kvinne (2) ❑ Mann
44. Hva er din høyeste fullførte utdanning? (1) ❑ Grunnskole (2) ❑ Videregående skole (3) ❑ Høgskole/universitet 1-3 år (4) ❑ Høgskole/universitet 4 år eller mer
Brukerundersøkelse i Folgefonna nasjonalpark sommeren 2018 87 12.4 Fritekstsvar Kommentarer fra selvregistreringsundersøkelsen Lite info på toppen (v/elv) dyr parkering dyr parkering, toalett kunne vært bedre dyr parkering savner info om lengde på ulike turer ved start ønsker tydeligere info om parkeringsavgift parking is too expensive "parkeringen er stengt" tusen takk til de som tilrettelegger stien, flott jobb ønsker seg bro halvveis til Egge vanskelig å krysse elven we couldn’t find the way to Botnabree as described on the board here Det var vanskelig å finne de første 150 - 300 m inn til stien til Juklavasbreen, så til de første gule merker kom etter vannet. Derfra veldig, nesten for tydelig merket fant ikkje riktig fortsettelse på løypa til Botnabreen "NB: vår bestefar er fra Gjerdetunet" Overnatting på Fonnabu Fonnabu er super! varighet på turen til breen var misvisende siden breen hadde trekt seg tilbake forslag: flere rasteplasser langs stien mot breen Savner bedre kryssing av Pyttelva ønsker skilt om båndtvang, mange løse hunder full parkering It would be good to have French explanation! Brücken über wildbäche = 7, Brüche fehlt (nach hangebrucke) kan forbedra stien langs med bondhusvatnet. Fin tur <3 ! Thanks a lot! kunne vært grusa veg langs vatnet + sikringa lengst inne var dårleg es was hier sehr schön, wir kommen wieder <3 no toilets Brüke zum Gletsscher war nicht da/defekt :( Sehr schöner wanderweg. V hat uns super gefallen Thanks :) Lovely lake Danke für die Norwegische gastfreundschaft! die internet-seite könnte besser gestaltet werden mangler skilt ved bruene innerst på vatnet, vi tok feil sti
Fin tur! <3 <3 Love Norway! Sunnhordland Folkehøgskole Thank you, I love you and Norway har et stort ønske om at all storfe er inngjerdet this way is unmaintained after the 2 stone tables to cross the second bid creek is unpossible ønsker merking av sti fra sentrum savner toalett ønsker grinder som er enklere å passere for gående For dårlig skilting til Bjørndalssætra nede i dalen Mista GPS garmin CSX 60 på tur
Hvilke andre friluftslivsaktiviteter har du utøvet i Folgefonna NP siste år? Landscape and astrophotography Photography, wildlife observation Sightseeing, photography, driving the national tourist routes, visiting neighbouring towns. White water rafting - team FlatEarth, Øvre Eidfjord (Bjoreio) Blue ice hike, Juklavass Glacier Hike to Buarbreen Hike Husedalen (Tveitafossen, Nyastolfossen, Nykkjesøyfossen, Søtefossen) Vøringsfossen Snowboard Schwimmen, Beerensammeln, Besichtigungen Wanderung zur Trolltunga und zum Buarbreen Heidelbeeren sammeln, Landschaftsphotographie Kayak Sykkeltur på sti og ridevei Spasertur Fjelltur, bærplukking og fotografering Walking tour Photography and astronomy (stars observation) Camping, picnic Schwimmen, Wasserfälle fotografieren Riding Med familie Bærplukk. Stolpejakt Paddeln wandern, Båtturer sykkeltur Geocashing, Jogging enjoying the quiet, strolling, reading, having a good time Paddeln auf dem See
Wandern und Geocaching.... Kayaking at glacier, Hiking glacier, Trekking Fottur, fiske og bærplukking. Fotografien, Laufen joggen Gletschertourund Wanderungen Runing Fotografering og bærtur Wanderungen bis hin zum Gletscher von verschiedenen Startpunkten aus: Sundal, Odda, Kinsarvik Kayaking, Fishing Fotografie, Spazieren gehen Fottur Fotografering. Løping Streckenwanderungen Photography, museum, local activities Bærplukking Kayak, sykkeltur, gåtur Fotografieren Fotosafarier Takin photos Wildtiere beobachten und fotografieren, Pilze sammeln Sopptur Fotografien fotturar dykking Photography (night), convening with the gods Beeren und Pilze sammeln, Museumsbesuche, Schiffsfahrten, Wandertouren Fotografieren picking berries, birdwatching, observing plants... Rented a small boat to sail the Hardangerfjorden from Sundal. Photography, picknick, swimming Valley hike / walk Løping med hunder Gåtur med småbarn Ice climbing Topptur og fottur Vandring Trail running Kayak to glacier Canoe, picking berries, take photos. Fotografering, joggetur Fotografieren, Beerensammeln Fottur, dagstur
Kanu fahren und Fotografieren Bærplukking, bading Fotografieren Jogging Bærplukkibg Utflukt med bil for å se på damanleggene samt fotografere. Brukket fot gjorde det umulig med fotturer, men det var en mektig synsopplevelse og deilig å kjenne luktene på alle de stoppene vi hadde. Paddeln (Kanu) Trailrunning Wandern, Fotografieren Geocaching Photography Blueberries General sightseeing Walking to monuments, general tours of the towns and villages, church visits Båt Bærplukking Geocaching Beerensammeln Båttur, bading Bær plukking Svømming Padling radfahren Fotografieren, Wandern Kajakkpadling Møsevatnet, kajakkpadling Myrdalsvatnet, fjellski på Folgefonna, breturer med barn på Botnabreen, fotturer og toppturer på ski og til fots. båt, kajakk, Schwimmen, Paddeltouren Fotografie Kayak fahren Padling (+ foto) Kräuter und Beeren sammeln FOTOGRAFIEREN, BEERENSAMMELN Har hytte. Går på trimtur Walking Short hike and photography. Fototour, Nordic Walking
Hvilke turmål de som tok dagsturer fra ulike utgangspunkt til ulike turmål i Folgefonna nasjonalpark besøkte: I don't remember exactly. We did several routes (looked them up on the internet beforehand) in and around Folgefonna, also in other national parks in Norway during our round trip. Fonnabu, Melderskin, Skeidsfjellet
The glacier Bjørndalstraversen, Folgefonna på langs - ski, Gygrestolen, Botnabreen Bondhusvatnet, breen I Bondhus, Ænes, seter buerbreen gletscher Melderskin malmangernuten englafjell Gletscher Buerbreen Several destinations and we visited all country last year and we stayed in diferents places during one month. Aga-tunet Turist vegen over Folgefonna Odda turistinformasjon Fonna galicier ski ressort Fottur i Bondhusdalen Fottur i Buardalen Fonnabu, breidablikk, melderskin, og flere topper eg ikkje husker navnet på Bondhusvatnet, Bondhusbreen, Fonna glacier ski resort, Herand Buerbreen & Bondhus glaciers Fonnabu Mange Buførevegen frå Jondal til Reisete. Breidablikk, Fonnabu over til Holmaskjer. Bondhusbreen og Fønderdalen. Krokadalen. Krokaseter. Furubergdalen. Tveitnessæter. Skrunten. Ins i Myrdal. Norlifjell. Melderskin, skeisfjell, Lovatn, Badnamyr, Inste botnane, vardafjell. Mosnes og Hjortedalen. Bergstølen. Sikkert fleire plasser. Vanskeleg å veta kva som er innanfor. Botnane, Bondhusbrea, Møsevatnet, Bondhusbrea Buardalen Bondhusbreen, Fonnabu, Breidablikk, Svelgabreen, Ænes Bondhusbreen, Svelgabreen, Ænesdal, Melderskin. Travers fra Melderskin - Omnatind - Bjørndalstindene - ned igjen i dalen via flere fjell I don't remember exactly, but from the parquing we arrived till a hut and then a lake, then we wanted to continue till the glacier hut it was snow covered and we couldn't continue going up. Øvre Buarbreen, Reinanuten, Tockheimsnuten, Jonstein, Sunndal Fonnabu Bondhusbreen. Og Jondal Fonnabu Keiserstien Trolltunga, Malmangernuten, Melderskin, Bondhusbreen Fonnabu Glacier, Melderskin and Odda to Sandvin Buerbreen glacier Jukla, Fonnabu, + mange andre turer uten spesielle destinasjoner. Buerbreen glacier, from there a bit of the way up towards Buervatnet, then from Sandvin up to Svortetjørn lake and down to Skare. Glacier Buarbreen Fonnabu Hütte Sandvikedalen Jondalselva
Breidablikk turisthytte. Området omkring Bondhusvatnet Bjornafetet, part of the pilgrims way,made by sherpas, from Na, Reisæter sunndal - fonnabu t/r Fonnabu Buer glacier Buabreen Buardalen The glacier Bondhusdalen Enesdalen Guddal Buer, Odda area Folgefonna, Bondhusvannet Blåfalli, Haukeli/Vågslid damanlegg, Hardangerfjorden. Odda und Umgebung Vetledalen. Bondhusvatnet. Gardhamar. Buarbreen weiss ich nicht mehr Bruerbreen Jordalsnuten Revavatnet Ænesdalen. Bondhusvatnet Glacier topp Folgefonne bre fra Breidablikk og Fonnabu. Fra Rosendal til sidedal. Fra Jondal inn til ski senteret. Gletscher Wir waren etwa drei Wochen in Norwegen mit dem VW-Bus unterwegs und haben übernachtet, wo es uns grad gefallen hat. Die jeweiligen Übernachtungsplätze (teils kostenlos, teils Campingplätze) waren alle sehr sauber und die Infrastruktur sehr gut. (großes Lob!!!) Unsere Tour führte uns von Kristiansand aus an der Küste entlang Richtung Stavanger, Hardangervidda, Bergen, Jostedalsbreen, Gairanger über Lillehammer nach Oslo. Wir haben sehr viel gesehen, den Aufenthalt in der schönen Natur des Landes genossen und freuen uns auf den nächsten Urlaub in Norwegen. Bondhusbreen bonhusvatnet, fonnabu, Breidablikk, reinanuten, langfoss, pilgrimsvegen, melderskin, ulvanosa, malmangernuten, rullestad Buarbreen Baroniet og dalførene innenfor. Melderskinn, bondhusbreen badet i Hardangerfjorden Fjorde, Latefoss, Folgefonna-Gletscher Odda Kraftwerk----Buarbreen----Trolltunga Odda, Tornadalsfossen, Burabreen Gletscher von beiden Seiten. Jondal, Nordfonna, Holmaskjer, Botnabreen, Fonnabu, Sauabrehytta, Bjørndal, Bjørndalstraversen, Juklavasskruna, Hestabotnpynten, Melderskin, Omnatind, Andersfjell, Blådalen, Møsevatnet, Myrdal øvre, Ænesdalen, Buerdalen. Myrdalsvatnet AEnes Tal Bondhusdalen, Wasserfall, Gletscher Bladalen, Gletscher Odda - Buarbreen Bonhusdalen, Buerdalen, Svarteveatnet, Bergstøvatnet, Langebudalen, Kverhuselvadalen
Melderskin Buabrem buerbreen Gletscher Gygrastol, Melderskin, Englafjell Øystesevassdraget, Sundal og Bondhusbreen, Guddal og Rosendal Bondhusbreen og Bondhusvatnet Lake Myrdal Hattebergfossen Bondhusvatn and buardalen/Buarbreen
Hvilke andre innfallsporter benyttet du i løpet av det siste året? Sonstige Zugänge Botsvatn Other entry points Sonstige Zugänge Mauranger Åsen (Odda) Eidfjord Mosnes, Åkrafjorden Uskedalen Other entry points Sonstige Zugänge Juklavassbreen, Sundalsvegen Jondal jondal Annen/Andre innfallsport(er) Krossdalen Jondal.Botsvatn kann mich nicht erinnern Sundal I can't remember Sonstige Zugänge Annen/Andre innfallsport(er) Sonstige Zugänge Sonstige Zugänge Other entry points Sundal
Hvilke nettsider hentet du informasjon fra? Ut.no Ut.no Den norske turist foreningen Det husker jeg ikke, men jeg googlede mulighederne. Boede også på Kinsarvik Camping i en uge i 2016, så havde lidt kendskab til området, og vidste hvad jeg gerne ville prøve/gøre. Instagram https://folgefonna.info/de/ https://www.outdooractive.com/de Instargram, facebook tripadvisor.com Instagram Website Folgefonna I don't remember... visit norway, from there we visited other sides. Is there is a Folgefonna site we also looked there... Ut.no Google Maps google facebook visit.norway https://folgefonna.info/de/ https://www.visitnorway.de/ Folgefonna ut.no Facebook Sundal Camping sundalcamping.no tinderangel.no www.visitnorway.nl/ ut.no Visitnorway.de, folgefonna.info Ut.no Folgefonna.info Norgeskart fjordnorway.com; visitnorway.com; folgefonna.info; ut.no Tripadvisor ut.no Auf verschiedenen Seiten TripAdvisor.com, google maps, visit Norway Breførerlaget Ut.no Turistforeningen Rosendal turistinfo Folgefonna.no maps.google.com, images.google.com, tripadvisor.com Visit Norway https://norwegenfee.jimdo.com/tour-zur-trolltunga-trollzunge/ Husker ikke nå. Visit norway com
folgefonna.info www.visitnorway.nl DNT, visitnorway.com www.visitnorway.de VisitNorway.com and a Google search on "Best Day Hikes in Norway" Folgefonna.info, visitnorway den i sommer, var noe med rosendal - bare et søk. ifjor, kan jeg ikke huske, bare at vi hadde bestemt oss for å reise Geocashing.com, Tripadviser.de don't remember, I just googled the necessary information on various sites Ut. No, Kvinnherad Turlag Travel Blog ut.no, visitjondal Google Turistforening google maps ut.no instagram Husker ikke Youtub Kvinnherad kommune, Odda kommune Husker ikke....Vi bodde på Rosendahl hotell og hadde ingen specielle mål før vi kom annet enn å gå lange turer i fjellet i nasjonalparken og å se på breer, å slappe av og å besøke Baroniet. https://www.dnt.no visitnorway.com ut.no Google Folgefonna Nationalpark WWW.visitnorway.de google Folgefonna.info Ut.no weiß ich nicht mehr Blogg stort sett. Ut.no. visit.norway.com folgefonna.info visitnorway.de visitnorway Visit norway, you tube, jondal municipality,webcam norge www.folgefonn.no ut.no norgeskart.no ut.no, norgeskart.no Ut.no og DNT.no wikipedia
ut.no peakbook.org https://folgefonna.info/en/ Tourist websites: Visit Norway, hardangerfjord.com, trip advisor and YouTube weiß ich nicht mehr.. Info über Norwegen Usikker, søkte på nettet om det område som ligger mellom Møsevatten og blomstølskardsvatten Googlet, husker ikke. Folgefonna.info Visitnorway.de google DNT Wikipedia Ut.no weiß ich nicht mehr, habe mich einfach "durchgeklickt" https://folgefonna.info/de/der-nationalpark/ Visitnorway.com Folgefonna.info Kvinnherad-kommune.no Tursti-kvinnherad.no Visitnorway.com https://www.nasjonaleturistveger.no/ https://www.visitnorway.nl/ Norvegian pages - e.g. https://folgefonna.info/ https://www.visitnorway.com/ https://www.norgeskart.no/ https://www.ut.no/ and many czech web pages Can't remember Tur.no Goggle Z witryn campingów, ogólnodostępnych witryn norweskich. Kilka lat temu byliśmy dwukrotnie w Norwegii na długiej wycieczce samochodem. Zatrzymujemy się na nocleg w kolejnych campingach i zwiedzamy miejsca; które nas interesują. W tym roku wyprawa piesza doliną Buer do lodowca a kolejnego dnia przejazd Flamsbana i spacery po okolicy, a następnie przejazd dalej w kierunku Geirangerfiord i tam kolejne noclegi i zwiedzanie. Potem dalej na Lofoty na trzy dni itd po Waszym przepięknym kraju ☺ Different blogs and National Park website ut.no, folgefonna sommerski visitnorway.no folgefonnainfo.de dnt.no TripAdvisor https://folgefonna.info/de/ visitnorway.com folgefonna.info other google search results Rosendal https://www.visitnorway.nl/listings/folgefonna-national-park/3948/ vergessen
tripadvisor https://folgefonna.info/en/ google different websites, that I can't remember at the moment Norway website Visit norway visitnorway.com Google... nA visitnorway https://www.lonelyplanet.com/norway/folgefonna-national-park folgefonna.info/en/welcome-folgefonna-national-park https://www.visitnorway.nl/listings/folgefonna-national-park/3948 national park Über diverse Webseiten über ganz Norwegen informiert. Unter anderem visitnorway, Fjordnorway , aber über viele Monate recherchiert für drei Wochen Urlaub visitnorway Gemeinde Odda ut.no Do not remember Visit norway Weiss nicht mehr. Wanderkarte mit angabe zur schwierigkeit und dauer UT.no, Norgeskart Awd forum (in russian), some russian blogs about Norway https://www.visitnorway.com/listings/folgefonna-national-park/3948/ ut.no, dnt.no visit, Rosendal/Ullensvang breførerlagets hjemmeside mfl different, I don't remember all sorry, but one was visit norway Google Tripadviser Ut.no Turistforeninga.no visitnorway, youtube Nettsøk på Melderskin Visit Norway I love Norway Weiß ich nicht mehr Trip Advisor visitnorway.de Visit Norway/Komot-App/ Google, Wikipedia https://folgefonna.info/de/ https://folgefonna.info/de/ Visit Norway, Flere Forums Blogs visitnorway
Ut.no Visitnorway und diverse Foren Various links coming from google https://folgefonna.info/de/der-nationalpark/ turistinformasjonen Rosendal. folgefonna.no ut.no don't remember I don't remember Don’t remember Ut.no Ut.no Visitnorway Turistforeningen National park norwegen visit norway Visitnorway Diverse By googling Folgefonna National Park Schiffreise k.A. weiß ich nicht mehr Odda turistinformasjon Google google UT.no I don’t remember wikipedia visitnorway Facebook, ut.no Google Maps und Reiseberichte Komoot inatur og blogger Youtube. Søkte på Folgefonna. Husker ikke hvilke sider. Nationalparks Norwegen Husker ikke Tripadvisor Husker ikke helt, men sjekket overnattingstilbud. Kjenner området litt fra før Ut.no https://folgefonna.info/de/ https://www.visitnorway.de/listings/folgefonna-nationalpark/32700 www.booking.com/Odda/Hotels Wanderungen... Dann die Region... Gletschertouren
Erfahrungsberichte Beim Suchen im Netz auf verschiedene Seiten und Berichte gestoßen Wikipedia Store norske Leksikon om brevandring osv YouTube weis ich nicht mehr
Hvilken type informasjon som var vanskelig å finne: Vanskelighetsgrad for fottur til Buerbreen Places nearby to sleep and some Informations about price. Nærmeste inngang til Folgefonna og opplysninger om tur ruter Point camping sites, whether designated or not Må jo vite om at stedene finnes. Helst fra noen som har vært der før Der Zugang zum Park in Tokkheim war, als als wir den Park besuchen wollten, gesperrt. Wie sind zunächst davon ausgegangen, dass der komplette Park gesperrt ist, weil kein Schild/Informationen an dem Eingang angebracht war. Durch Nachfragen an einem Campingplatz haben wir erfahren, dass der Park über Buer zu begehen ist. Karten für Wanderwege Paths Hiking paths, their level of difficulty and prices of parking How to reach places with public transports What to expect/what to do and where you have to be to enter the park Ruter, kart, anbefalte vegval. Glaciers and entrances Bit confusing the activities offer offered by thied parties on the park. Parking info/costs, difficulty of hike, etc Day- walks, accommodation Om det var tilrettelagt for hund There are many options of routes but most of them depend of weather. In addition, the days are limited and you like to maximize without missing anything (pretty impossible), so it’s difficult to decide the activities Til Tourendetails und Wegbeschreibungen about all de paths to visit de glacier, because we know there is other path to come back to the parking Finne den merka stien. Den var litt dårlig merka. Wanderrouten Where to rent ski equipment (both alpine and cross country), and what prices would be to ski at Sommarskisenteret Easy daily hiking route and sightseeing locations different paths and multy-day treks Not easy to find where to access park to walk routes by the mountain or summits. Also is very difficult to fins information in catalan. Dauer om regularitet faste tidspunkt breføring
where to camp for free and if it were possible Einstiege und geführte Wanderungen im Nationalpark Der Großteil war sehr gut zu finden. Allerdings war es nicht so einfach Touren mit Kindern zu finden. Es gibt nicht überall eine Tourist Information, aber 2018 in ODDA haben wir sehr gute Beratung und Material ehaleten. it's personal (duration, planning, …) An welchen Stellen man zum Gletscher selber kommt und wie schwer die Passagen zu begehen/fahren sind Overnattingsmuligheter i telt i parken Brukbare stier Hard to see good map or get an idea of what the standard of hiking was. Also of whether we could get lunch nearby etc, or if there was anywhere to park that didn’t cost so much! Länge der Abschnitte Savnet info om wc, type bekledning, kansje bilder av stien, høydemeter over havet, historier fra gamledager vis det var relevant og generell info Stellplätze Wohnmobil Rimelige overnattingstilbud. Det var veldig dyrt i Rosendal f.eks. Vi ønsket å besøke kafeen på Baroniet, men da vi måtte betale for parkering og deretter for å komme inn, snudde vi! Synd! map of the area Tourenbeschreibung zum Burabreen
Deler av Folgefonna som de besøkende ikke opplevde som villmark: Nordfonna med skisenteret Turveiene som fører til breen Die Bereiche, in denen Brücken oder Seile angebracht sind, um die Wanderung zu schaffen. Diese Hilfsmittel sind aber wichtig, um zum Gletscher zu wandern. Some of the more upkept walking routes, were a bit 'gardened' with benches and trashcans etc. It's not a bad thing though to have some areas more 'upkept' and others more as wilderness. It concentrates 'mass' tourism in some areas while keeping others more wild and empty. Nedre del som virker "litt regulert for å ta i mot ferdsel" Am See Der Wanderweg zum Buarbreen war im Sommer 2018 zu sehr mit Wanderern überlaufen. Die Brücken, Wege, Zäune. I don’t remember Sightseeing spots Eigentlich alle Gebiete, zuu denen Touristen Zutritt haben. Wo sich sehr viele Touristen auf einmal sammeln hat man nicht das Gefühl, dass dort unberührte natur herrscht The part where we walked, from Reiseter. There were sheeps walking in the beginning. If we would have continued it would be. Nedre del Område med tilrettelagt tursti the entrance Zuwege zu Highlights The hill between the glacier and the lake near the Ænes When there were too many people
The walk from Bruer to the glacier, it is nature but as there are climbing ropes and man-made bridges everywhere it becomes hard to see it as a wilderness. Bondehusleden (?) Was very beautiful but crowed (which is expected and natural) but it did not feel like wilderness En merker at områdene rundt nasjonalparken er preget av kraftutbygging. Bondhusdalen Bondhusdalen. Nedre deler mot bebyggelse Ytterkanten av området områdene som ligger utenfor turisstiene Wanderwege, die für Menschen bearbeitet wurden (mit Brücken und Seilen etc.) Parts, where DNT huts are localized and parts more frequently visited by tourists (e.g. nedre Buerbreen) Odda The parts with farmland/cultivated land, car parks, and cleared/paved paths wo Brücken und Stege angebracht sind Opp mot Bondhusbreen Veränderte Bachläufe bei Buer Nær store turiststier som opp til Fonnabu, og i områder i utkanten av nasjonalparkområdet, altså i kulturlandskap mm. Rundt parkeringsplasser og langs de største stiene Bondhus Der Aufstieg zum Gletscher von Buer aus. Was aber nicht negativ ist. broer og reb midten The surroundings of the walk we did (especially the (retreating) glacier in the distance when we reached the lake). Bondhusdalen og vatnet Ski resort Die gut ausgebauten Wege in der Nähe großer Parkplätze und entlang der Hauptwege. Diese sind allerdings sehr gut geeignet für junge Familien mit Kinderwagen, die so den Nationalpark auch erleben können. På selve breen Områdene som er svært populære blandt turistene. Weg zum Buer Gletscher, aber trotzdem too Activities of the power company are very evident - artificial lakes, power stations, power lines etc. Områda nærmast "sivilisasjonen" (Melderskin, Bondhusdalen, t.d.) parkplätze Zufahrten Wanderwege Endpunkte der Wanderung hike to buarbreen trails leading from Buerbreen parking do not have a wilderness "feel" because there are many day tourists who are not equipped for safe travel in the backcountry (no backpack, poor footwear, insufficient water, insufficient experience on rough trails) Melderskin og østover Parkeingänge Bondhusdalen
Der det er tilrettelagt for turisme Parkeringen ved gården Buarbreen Gletscher Wanderweg Melderskin, Malmanger nuten Die erschlossenen Wege Zum Teil sind die Wege angelegt. Es gibt Hilfsseile und Brücken Lengs veiene, demninger, regulert vann og elver, vid moderne teknisk bebyggelse og historiske bebyggelse. Der Weg mit den Stegen hoch zum Gletscher. Car parks and trailheads Summits Områden med stora, tillrättalagda stigar. Helt på toppen før breen og selve breen Most parts we have visited were. Again, maybe because we were visiting the parc with 2 kids which abstructed us to leave the easier and well equiped routes De lettest tilgjengelige områdene og områder som grenser opp til områder som ligger tett opp til bebygde områder - hyttegrender f eks Hauptwanderwege Områder med gamle støler som Gardshammaren Bondhusvatnet Gebiete der Forstwirtschaft und natürlich touristisch erschlossene Gebiete Skicenter Brücken, Stege, Seile Ketten menschlicher einfluss auf dem weg zum buabreen ist zu bemerken Der det er tilrettelagt med sitteplasser og muligheter for å brenne bål Can remember the names Parking place Sommerskisenter Nært bebyggelse, som Myrdalsvannet. Bondhusbrea is rather a peaceful and uncrowded place Wanderweg ab Buer zum Gletscher Folgefonna Ski Resort Stien til fonnabu Where there are a lot of signs that f human activities (signs, rubbish, path signs) Große ausgebaute Wege Picknick Plätze mit Bänken und Tischen Toiletten am Wegesrand Der Weg zum Buabreen Die Parkplätze und deren Umgebung, die ersten Kilometer im Bondhusdalen Deler av Bondhustraseen Where we hiked. There where paths.. :) Ski area Close to entry points :) Helt i starten når man går inn The parts close to the car park where cattle was grazing. Not that this diturbs me that this happens in the national park.
Dei delene av området som ligger nærest tilkomst veganen Områder nær bebyggelse. Einige Touristenwege und Rastplätze Buer bis zur unteren Gletscherzunge, weil einfach zu viele Menschen da sind, die die Wahrnehmung zu stark beeinflussen... obwohl die Natur abseits des Weges unberührt sein mag Bondhusdalen inn til vannet, opp til Melderskin, veien opp til Møsevatnet Entlang der wanderwege Hot Spots wie Øvre Buarbreen Bereich Buer vet ikke Alle Wanderwege bewirken, dass es keine unberührte Natur ist. Dennoch finde ich es schön, dass darüber hinaus kaum Veränderungen an der Natur statt finden (Hütten, Sitzplätze, Tische, Mülleimer...) Where there is civilization Da wo Menschen sich bewegen. Wir hinterlassen einfach Spuren, ob wir wollen oder nicht. Doch wenn wir uns nicht im Nationalpark bewegen dürften, wie sollten wir dann sehen, wie unsere Natur aussieht und wie wichtig es ist sie zu schützen und auch für den Menschen unzugängliche Bereiche zu schaffen, in denen die Natur einfach Natur sein kann. Was ja leider auch nicht möglich ist, da wir unsere Umwelt auch immer indirekt beinflussen. Sommerskisenteret Der det gikk beitedyr Die Wanderwege Nær jordbruksområde Fonna Glacier Ski Resort The parking lots. The entire area has been changed by mankind and by grazing animals, but this is just a different kind of wilderness. Første del av oppstigningen til melderskin Bondhusdalen, veien inn til Myrdalsvann, Enesdalen - grusvei areas near the border of NP Marked paths Top area Inngangen til parken frå Sundal. Samt området rundt Bondhusvatnet. Mam wrażenie że w większości tak jest. Zwłaszcza tam, gdzie nie widać śladu zabudowy Ved turiststiene, eller der det var setre der det er vei, kraftutbygging, dyr på beite, bebyggelse, Noen steder vi egentlig hadde tenkt oss til var veldig godt besøkt selv om vi var der etter at skoleferien var over. Mange biler og mye folk førte til at vi ikke gikk noen av de turene vi hadde planlagt, men valgte ruter som var litt mindre spektakulære i stedet. Det blir ikke villmarksopplevelse av det for vår del når det blir for mye folk. Jeg er fullstendig klar over at jeg som turist er en del av problemet.. Områder der det er beiting, vannkraftutbygging, turisthytter Die Einstiege waren zu gut erschlossen und voll 1 hour walk from the roads Ikke så mye villmark der et er god grusveg. Jeg kjenner ikke navn av disse områdene die Wege The pure ice of the glacier the paths The entrance, where traces of human activity can be seen
The rest De fine deler Sommer Ski center Gletscher bei Sundal Ski Center Camping area, cabin area, main road around the summer ski centre Um den Nationalpark zu besuchen, muss Natur in gewissen Teilen berührt werden, dennoch ist die Umsetzung wirklich sehr schön gemacht. Viele Besucher sind ja ein gutes Zeichen, für das große Interesse an diesem Nationalpark. Selbst die großen Steintische haben uns begeistert. Vielleicht wünsche ich mir neben der Darstellung des Rückgangs des Gletschers auch Informationen, wie jeder selbst durch kleine Dinge zur Erhaltung unserer Natur beitragen kann, angereichert mit einer Prise positiver Motivation touristisch stark genutzte Gebiete. Dies ist allerdings gut, da somit weitere Natur geschützt werden kann, wenn man Tourismusströme bündelt. innfallsportene Private housing and roads Summer ski station Sorry, habe falsch angekreuzt. Es ist der gesamte Nationalpark unberuehrte Natur. An den Brennpunkten, wie dem Furebergfossen oder dem Latefossen ist in der Hochsaison natuerlich unglaublich was los. Aber das bedeutet ja nicht, dass es keine unberührte Natur wäre. Jedenfalls sind die notewendigen Eingriffe lobenswert minimal. Danke für das super tolle Land, diese fantastische und überwältigende Natur. Wir sind jetzt schon zum zweiten Mal auf einer 6-Wöchigen NO-Reise gewesen und haben noch nicht eine weggeworfene Zigarettenkippe gesehen. Das Land ist exzellent sauber, es gibt kein Littering. Die Einheimischen, wie die Gäste bemühen sich selbstverständlich, dass das Land und die Natur sauber bleiben. Ich würde mir so ein Bewusstsein für Deutschland wünschen. Wir haben von anderen Reisenden zwar gehört, dass Bergen und Stavanger ein Müllproblem hätte, aber wir können das nicht bestätigen. Allerdings waren wir auch jeweils nur einen Tag in Bergen und Stavanger. inngangspartiene sunndal før stigningspartier I nærheten av bondegårder. das Bondhusdalen Bondhusvatnet Randsoner DVs inngangsportene Die Dämme usw zur Stromgewinnung near the glacier and during walks in the woods Teilweise waren die weg zu gut ausgebaut. Stausee am Gletscher Die befestigten Wege, die Stellen mit Tischen/Bänken, die Brücken Bondusvatnet? Veit ikkje Wo Wege und Brücken durchführen Nahe der markierten Wege / durch die Wege no matters Brua war schon viel zu überlaufen Bondhusvannet
Alle Wege sind zwangsläufig ein Eingriff in die Natur, aber nur wenig störend weil notwendig. do not know Bondhusvatnet Starten på turen. Områder nær bebyggelse Wo zu große Menschenansammlungen sind. Det som ligger nærmest bebyggelsen. Wir haben nur die Wanderung zum Buergletscher gemacht und können keine genauen Angaben machen. Entries of park Wanderwege und Sammelplätze Gletscher schmilzt durch menschlichen Einfluss, daher also nicht unberührt Vet ikke, Straßen, Parkplätze, Siedlungsgebiete Der viel besuchte Gletscher. The track to trolltunga Ddd området nærmest startpunktet/parkeringen Where people are Kann ich nicht beurteilen, habe insgesamt zuwenig gesehen Weg zum Gletscher Der Zugang über Buerbreen ist durch die Baumaßnahmen zum gangbar machen nicht unberührt Ænesdalen Wanderwege Brücken, Kletterhilfen Områda nærast veg og dalbunn. buarbreen first part till lake Der alle turistene går inn til Bondhusvatnet Die Kletterpassagen Zuwegungen Noe av terrenget nær Rosendal, og oppover Krossdalen i Jondal og skitrekk og aktiviteter på Folgefonntunnelen skisenter The buer tour. Beatiful but not wild. I would describe it as pure nature though. Sundal Området nært parkeringsplassene Überall dort, wo der Mensch eingreift und (natürlich sinnvoll!) das Gebiet erschließt Dalene med bebyggelse Der Bereich um die Wege, die sehr stark frequentiert werden. Lower reaches of bondhusdalen. Parts with large walking roads erschlossene Wege The parts of Folgefonna where there are a lot of people and traffic, mainly the parking areas. Aufstieg zum Buerbreen (zu viele Besucher (zu denen wir natürlich auch gehörten)) vanskelig å definere villmark, men det er jo store deler som er påvirket av mennesker, med stier, men vet ikke helt hvordan området er avgresnet
Stier der det går veldig mye turister oppfattes ikke som villmarksområde. Keiserstien, samt nedstigning frå holmaskjer mot tokheim Hauptattraktionen wie der Buarbreen. Det som grenser opp til private eiendommer bondhusdalen ER overbevist om at det meste av området er villmarksområde, men mulig deler av området ned mot private gårder langs fjorden ikke er villmarksområde ! Mountain peaks Marked paths with stepping stones, ropes and bridges although those all are very helpful. Hauptwege Områder som ligger nært bebyggelse eks.vis rundt Rosendal og Mauranger, Odda Randbereiche For stort vet ikke spesifikt Areas near car park on way up to tongue of glacier. buarbreen Stiene. De er gjort lett tilgjengelige og enkle å gå i. Det er bra fordi flere kan gå og gjøre det enklere å gå stien, men føles av og til litt for "modernisert". Mister litt den villmarkfølelsen. Ved bondhusvatnet ich kenne nur 1 Wanderweg und der war ok, den grossen Rest kann ich nicht beurteilen Början av leden In der Nähe von Höfen und Weideland In den Bereich der Skipiste (Sommer- und Winterskigebiet). Der Aufstieg zum Buarbreen Gletscher. Område med tekniske inngrep og grense til store inngrep som vasskraftutbygging. Botnavatnet/Jukla, Markjelke og Blådalen er prega av utbygginga. Det same er tørrlagte elver langs stien frå Bondhusdalen til Fonnabu, der elvene går inn i sjakter og tunnel vidare. Dei som er nærmast hoved ferdselsårer. Usikker på hva det heter, men det er ute ved kantene av isbreen dont know Path up to glacier is heavily used and does not feel like wilderness areas near entry points Da, wo die Wege sind und wo Stege über nasse Stellen oder Wasserläufe gehen. Da ist keine unberührte Natur Randbereiche where hikers are omnipresent Der det er tilrettelagt med merka sti og mye turister. Områda som ligg nærmast til vei SKILIFTE, STAUDÄMME Diese zu stark ausgebaut sind, es sollte sich erarbeitet und Verdient werden auf dem Gipfel zu stehen Gebiet um den Bondhusvatnet Near the entrances, but that is obvious. Bondhusdalen - busy areas Der det er opparbeidet vegnett. Da wo zuviele Bustouristen ankommen Skisenteret og der det er for mye tilrettelagt Camping areas, where livestock are raised, private cabins
buardalen/Buarbreen carpark area was wilderness except for the large amount of people. Walking from subdal Da wo sich Menschen angesiedelt haben Buer Der det er skikkelig berka stiar, og heilt i begynnlsen der det er veg. The lake area hab nur den Burabrengletscher besucht. Alles gepasst
Steder i Folgefonna nasjonalpark der tilretteleggingen var opplevd som spesielt dårlig:
På vei langs Bondhusvatnet var det veldig bløtt i terrenget innerst No, not at all. We should mention that we visited the area with our small children (5 and 7 yo). At this place in time we seek out the 'easier' hiking routes with well marked paths etc, so above I answered with that in mind. But please don't take it to mean the whole national park should be like that. Before we had kids and when our kids are older we'd enjoy the 'more rough' routes as well. In our opinion it's important to offer a mix of possibilities. Dårlig merking for hvor krevende turen kan være mht klyving/klatring og eldre mennesker. Det var svært at finde T-afmærkningerne mellem Nyastolfossen og Nykkjesøyfossen ved Husedalen. Samme strækning kan være meget glat i vådt vejr - man mangler noget at kunne holde fast i, da man let glider. I 2016 måtte vi opgive at gennemføre samme tur, da det simpelthen blev for glat/utrygt (fugtigt vejr). Det er ellers en utrolig smuk vandretur! An dem Gletschersee, bzw. beim überqueren des Wasserstroms. No but we didn't make a long hike. Just one day to reach the top. The rest of the week it was raining to bad. We didn't plan to make an overnight hike. We were there for a short time and a late afternoon trek so we had almost no chance to expect to meet some staff, but it would have been great! Weg in Aenesdalen hinter den Cabins war schlecht erschlossen, sonst alles wunderbar! Buer parking place, the available toilet was smelly Nei. Det var veldig bra. The toilet at the parking facility was extremely gross. Es gab einen kleinen flachen Fluss auf dem Weg von Sundal nach Breidablick, den ich ohne Brücke etc. überqueren musste. Jo lenger vekk fra "turiststeder" man kommer jo dårligere er merkingen av sti Ved bondhusbrevatne inderste fossen før brearmen, er det tidvis glatt og vanskelig å ta ser over fossen, og oppover lands fossen Burde vert mer tauverk/nedlagte trær (sikring) i de bratteste partiene første del av turen opp dalen. No. We only did the short hike to the green glacier lake (a path that was inaudurated by a member of the royal family, a few years ago). EVerything was clearly sign-posted. Gode teltplatser på vei opp mot Breidablikk, för oss som ikke kan eller vill bruke hyttene Ikke på denne turen en veldig fin tur med sti som lokal befolkning bruker, Ikke merket. Bruk av flott hytte som var til bruk for alle. Med alt godt tilrette lagt i hytta. Wir sind den Weg ins Bondhusdalen gegangen und wollten eigentlich zur Gletscherzunge. Leider konnten wir nicht dorthin gelangen, da die Brücke über den Wasserfall gerade eingestürzt war. Parkering for å gå til Bondhusbreen er ikke lett om sommeren. Mye turisme og ikke nok parkeringsplass for mengden turgåere Bruer over elver på vei til Buerbreen var litt i dårlig stand. Vanskelig å finne plaketten/innskripsjonen til Dronning Sonja i Bondhusdalen. upper trails leading to Buerbreen are degraded and require redesign/rebuild
No, great park. Nydelig turterreng. Merkingen til Gygrastolen var svak fra midtre del og til topp. Merking Englafjell, var god fra Eik til toppen av Englafjell, men svak fra Englafjell ned Eikedalen, veg skillet på Svinhaug til Eik fant vi ikke. Gikk fra Reiseter på Nå. Vanskelig med parkering. Stien var svært dårlig merket i starten. Ble ledet helt galt av sted. No, not really. One is always responsible for taking the hikes ans we were always well informes by information boards Odda no. We really enjoyed this region and had wonderfull experiences. Some questions are difficult to answer because we during our walks we had to take in account the possibilities of our daugther of 5 and 8 years old. Nei, det var ikke spesielt dårlig noe sted, men vi måtte studere kart i tillegg til å følge tilretteleggingen. Det var bare fint å måtte tenke litt selv. Ellers hadde det vært for "enkelt" og man hadde ikke følt at man var langt ute i naturen. Merking av sti mellom Breidablikk og Fonnabu. Mange utviskede T'er høst 2017. Merking av sti opp mot Skrunten (Gygrastol). Mange utviskede T-er. Men det er mange år siden så det kan ha blitt utbedret etter dette. Stimerkingen rundt Myrdalsvannet var fraværende. The path to see the Bondhus glacier from a shorter distance is rather poor(the part high above the lake) Ich habe eine schlechte Erschließung nicht als störend empfunden, da mir die Natur auch sehr wichtig ist. Zuviel Erschließung ist auch nicht schön. Für mich war wichtig, dass die Wege sicher waren, da ich mit einem 5 jährigen Kind unterwegs war. I would love to came back and try other entrances to go onto glacier. As a filmmaker it was amazing for me to see glacier and Norwegian nature!! Ved Botnatjørna When I came back from buabreen I didn't find immediatly the road when I arrived in the valley. There where only stones and I panicked a little bit because I was alone😀 No, we were very impressed Zugangsstrasse sehr schmal, wenn zwei Autos sich treffen, zuwenig Ausweichmöglichkeiten, evtl. Spiegel an Kurven anbringen? Trur ikke det... Bondhusdalen - innerste delen fra selve vannet og bort til enden av vannet. Perhaps there wasn't any toilet in the parking entrance. Wanderweg Einstieg Nr.6, Brücke kurz vor Gletscherzunge fehlte, wie schon seit Jahren. Over elva inn til budalsbreen. Det var det også dårlig merka då me hadde gått eit stykke oppover. Vegen frå Odda opp til p-plass er mange stader for smal til å møta andre bilar, spesielt store bubilar. Me fekk problem nede ved elva. Kven skal rygga og kor langt ut mot kanten er det sikkert/trygt. Laus masse og utan autovern. Dette var noko me alle i bilen var einige om. Fleire me hadde med på tur, var frå Amerika og syntes nok dette var ei ubehageleg oppleving. Rart å sjå då me kom opp at det var tilrettelagt oppstillingsplass for bubilar, og likevel få godkjenning til dette p.g.a. den vegstandarden. Vår erfaring frå privatlivet er at vegar må utbetrast før nye hus får byggja. A bridge over the waterfall was partially washed away. It was an adventure to cross in the evening when the waterfall was flowing quickly! Sometimes the toilets are closed. Noen av broene var i dårlig stand og virket usikre for oss. Enkelte av stiene ved broene var i mye lavere standard sikkerhetsmessig enn resten av turen fra Buerdalen/p-plass til Buerbreen, dette var uheldig for oss med små barn på tur. Nie zauważyliśmy takich miejsc I haven't experienced it. All was pretty good. Right at the entrance in Buer we were guided in the wrong direction. After that there wasn't any problem at all.
Merking av starten på pilgrimsveien fra Jondalssiden über die Gletscherzunge; der Bach rauschte zu stark um ihn überqueren gekonnt zu haben Near Buerbreen bridges were broken, it was fun for us to cross anyways, but others seem to struggle or turned back. Mangler en bro over den største fossen på vei inn til bunnen av Bondhusvannet. Ble stoppet der en gang tidligere på grunn av at vannet gikk kraftig over broa. Nå var broa vekke, og det føltes utrygt å passere på steinene som var lagt der. Habe mich am Rückweg von Fonnabu unterhalb Breidablick verlaufen. An der Bachüberquerung hatte ich nicht gemerkt, daß der Weg nach rechts abknickt und bin geradeaus weitergelaufen. Ich hatte 3 Stunden gebraucht, um zurückzufinden. Ich war in Panik. Da gehört ein Wegweiser, den man nicht übersieht, hingestellt. Zumindest Stangen. Nei, det var ikke det No, everything was great! No, all was well maintained. At some points during the hike, the trail disappeared and we had some trouble getting down the mountain from Svortetjørn. It might have been our mistake though, as there were mostly sheep herding trails and not real hiking trails. Alt for lang spørreundersøkelse :-/ Nei, men denne gongen var det bare to korte turar. yes. At the summit near the glacier. Wir sind morgens um 5 Uhr losgelaufen und hatten Ruhe und Natur pur, als jedoch auf dem Rückweg viele Besucher unterwegs waren, gab es wenig Rückzugbuchten oder Mülleimer (allerdings sollte eigentlich jeder seinen Müll selber wieder mitnehmen). Ansonsten waren wir einfach hin und weg und der Klimawandel war noch nie so deutlich... Informasjon før oppkjøring til Buer No except Buer parking fee which is very expensive kunne kanskje hatt en infotavle på fonnabu hvor det stod om det går ann å overnatte, spise , priser etc. Full trash bins and stinky lavatories right next to the parking lot (Kvinnherad - Bonhus). We believe we just hit the wrong day or time. Hadde planlagt å gå opp til Buarbreen, opp brefallet og overnatte på Reinanuten, noe jeg har gjort flere ganger tidligere. Hadde imidlertid ikke fanget opp at breen har trukket seg så mye tilbake at det ikke var mulig å krysse breelven på en forsvarlig måte (hadde med en datter på 8 år). Tydeligere informasjon om dette ville gjort at vi i stedet hadde gått opp Reinanuten. Alternativt ville en bro eller en fastspent vaier over elven gjort at man kunne komme seg over elven og bort til breen (som for øvrig så veldig bratt ut i fronten:)) T-merking mellom breidablik og fonnabu var tildels vanskelig å se. Alll O:K: Nei. Men det må ikke bli for mye tilrettelegging slik at masseturismen oppstår. Den ensete måten jeg kan beskrive det på er: "når du kommer til en parkeringsplass og stiger ut av bilen med turutstyret på, ser du at de som er der er fjellfolk i samme bekledning og med de samme verdiene". Blir det bobilparkering og full tilrettelegging så kommer det for mye folk uten respekt og interesse for den naturen de befinner seg i. Blåfalli og Insta Møsavatnet er eksempler på dette. Det er så flott å komme dit, det var den største opplevelsen en småbarnsfamilie kan oppleve. in unserem eigentlich kurzen Bereich-nein Manglende bruer over bekkefar. Så flere folk som ikke kom seg over. Keine Angaben am Beginn des Weges, dass der Weg teilweise ausgesetzt ist und man mit Seil die Felsen hochklettern muss - Buergletscher not applicable. Erreichbarkeit mit Wohnmobil eingeschränkt, Shuttle-Service (mit E-Bike?) von Campingplatz als Idee No, there wasn't
Min ferdsel var som tidligere nevnt begrenset pga av brukket bein, derfor regner jeg dette som ikke relevant. Buarbreen: Information board with glacier photo wasn't correct. (up-to-date) At the end of the 'long' walk it was quite disappointing. When approaching the glazier a good route suddenly became impassable because the bridge was not adequate to cope with the water volume. Yes it was a rainy week but to have such a well known route impassable in late summer when was has spent the day moving forward was quite frustrating especially when so much effort has been made. Perhaps a warning earlier on would be appropriate. No, I liked that the park is well maintained (small bridges or pads to cross the water, ropes to help climb) but still is very natural, raw and not that touristic. Ja, rundt Hattebergsfossen i Rosendal. Her er saget ned mange trær, men de er ikke fjernet så området virker uryddig og rotete Litt dårlig skilting i starten fra Bondhusdalen gjennom beiteområdet. Keine Zufahrt für Wohnmobile in Buer Weiß ich leider nicht mehr, hab nichts vermisst I was delighted to find that toilets were available at points in bondhusdalen..but somewhat less delighted at their condition. We have young teenage children, so this was important for them. Parking.. nei men jeg syns parkering var dyrt. jeg var bare på et kort besøk Etter det jeg forstår er det de mest kjente rutene (fra Tokheim, Sunndal(Keiserstien), Rosendal) som er bra tilrettelagt, kjenner lite til de øvrige rutene, men har planer om å ta nye turer til neste år fra de mer "ukjente" startstedene og kan derfor lettere svare på dette til neste år ! Die Stege und Brücken am Aufstieg Buer zum Gletscher waren größtenteils defekt. Die Gletscherkante konnte nicht erreicht werden, da ein Fluss ohne Brücke den Weg versperrte Det var spesielt områder rundt Rosendal som kunne vært merket bedre. Bl. a tilgjengelighet til fossefall. Eller dårlig info om Melderskinn og turen opp til et vann fra parkeringsplassen. Det var også lite plass til parkering. Også Bondhusdalen kunne vært gitt bedre info og gjerne delt ut kart fra automat el liknende keine Zeitangaben auf dem Weg zum Fonnabu Toilets at car park No, there were none. Oppe ved buarbreen når vi skulle ned. Vi fant ikke stien og gikk en alternativ vei siden vi viste ca hvor vi gikk opp. Annet følge fulgte etter der vi gikk litt etter oss, så tror ikke de så den heller. haben nur einen Weg erlebt Bei der Tour Bondhus - Bondhusbrea der Übergang über den Fluss am Einlauf des Bondhusvanet war wegen viel Wasser nicht möglich. Hier sollte ein Seil oder ähnliches befestigt werden um den Übergang bei viel Wasser, z.B. nach Regen, abzusichern. Die ausgelegten Holzbretter bieten hier keine ausreichende Absicherung. Viel Wandere sind an diesem Tag an dieser Stelle umgekehrt, andere haben mit Mühe den Übergang über die Steine gewagt. Kun etter dårlig ver eller liknande. I dont remember Skilting til Buerdalen forsvinner tidlig etter avkjørsel på Eide i Odda. Skilting til Strand og tur rute til FN den veien - mangler. Inngangsporten til Langebudalen burde vært tilrettelagt. Reetablere parkering på Egne Hjem - utrolig at dette ikke r ordnet av Odda kommune! The parking was expensive Litt usikker på hvilke sti som skulle følges ut i fra startpunktet. Ønskelig med bedre informasjonstavler om alle turmulighetene i området. We could not cross the river at Buarbana where the farmers take care of the area because it was washed away. But, there were no signs in the parking lot. That was disappointing. Merking av vei til starten på turmålet
Ja, von Odda aus hat meine Frau die letzten Aufstiege, die nur mit Klettern an Seilen zu bewältigen waren, nicht geschafft. Zum Gletscher wären leichtere aufstiegsmöglichkeiten sinnvoll. Es haben bei unserer tour mehrere Damen dort aufgegeben. Gikk langs Bondhusvannet, kom til en foss. For å gå videre derfra måtte en over en elv(eller litt av fossen). Der var det litt bratt og bare steiner man måtte hoppe over. Pga litt dårlig balanse måtte vi snu der, litt kjipt. Det skulle vært flere rimelige overnattingssteder i Rosendal, koselige pensjonater slik som i Guddal! Dere må ikke ta inngangspenger for å komme inn i området rundt Baroniet. I tillegg parkeringsavgift! Svært negativ opplevelse! It was all very beautiful and well maintained Fra Sundal til Bondhusvatnet
Hva besøkende reagerte negativt på da de oppholdt seg i Folgefonna nasjonalpark siste år: Lautes, aufdringliches Auftreten, Nicht-Respektieren der "Vorfahrt Aufsteigender" am Berg Vor allem, dass diese zu langsam waren und es auf schmalen Wanderpfaden kaum eine Möglichkeit gab, zu überholen During the hike to the Buerbreen glacier, I encountered groups of poorly equipped hikers, wearing flip flops and jeans or carrying kids in a buggy. These people where stumbling and struggling a lot to continue on the path. This made me feel uncomfortable and I think it would be good to clearly communicate that the hike is somewhat challenging and that proper equipment is needed. Someone did poop one meter from the path :-/ På en av turene til Bondhusvannet var en privatbil kjørt helt opp til vannet. En gjeng med turister hadde valgt å parkere bilen der og slått opp telt midt på plassen hvor den fine utsikten vanligvis er. Lite kjekt for andre turgåere som har gått opp til vannet for å se utsikten Rücksichtsloses Verhalten von anderen Wanderen, wenn man gerade an einer Engstelle an einem Seil hing und diese dann einfach sich vorbei gedrängelt haben, sodass man bei seinem Abstieg behindert wurde. schlechte Ausrüstung Unerfahrenheit Rücksichtslosigkeit There were people who were quite loud and dropping trash along the trails - both behaviors are disrespectful of other people and nature. We ranked Folgefonna/Buerbreen and Kjerag lowest of all our day hiking trips during 18 days in July 2018 in Norway, not the hiking destinations themselves (Buerbreen, Kjerag cliff), but hiking along the way to these places. We understand that both are highly touristic destinations with relatively short distances to the goal, and therefore are subject to large crowds, including many foreign tourists such as ourselves. We feel that Norwegian park authorities need to do a better job educating the public on their responsibilities while inside the parks, such as bringing a small trash bag with them to remove the toilet paper and other trash that people otherwise discard within sight of the trails! Sie waren sehr laut und histerisch Sehr laute Personen, die die Natur missachtet haben und Müll hinterlassen haben. Grupper av turister som "brautet" seg litt frem uten hensyntagen til andre. Høylydte, og bobilturister okkuperte turområdet ved Myrdalsvannet. Die schlechte Ausrüstung der Wanderer, obwohl es eine nicht ganz einfach Wetterlage auf net anspruchsvollen Tour war... Some of the paths are High-Medium difficult but people don’t pay attention to it.. at the end, you have to stop your hiking in many points where those people are in trouble to continue Lautes und nicht wertschätzendes Verhalten gegenüber der Natur. Teilweise rücksichtsloses Verhalten beim verlassen von Wegen, um gute Aufnahmen zu machen und dabei die Natur zu schädigen. plagsomme utlendinger De ryddet ikke opp etter seg, snakket veldig høyt, klagde åpenlyst om turen og omgivelsene
Man gab sicherheitsratschläge und würde doof angesprochen. Andere Personen, die zu laut waren. Folk som oppfører seg som om de var de eneste der. Folk som slenger fra seg skitt og avfall. Junge Radfahrer mit großer Musikbox im Radanhänger. Laute Musik. Hat eine Drohne fliegen lassen Flere slipper hunder løs, selv med merking. Dyr på beite. Sure og tverre når de har blitt bedt om å ha hundene i bånd. No Negative reaction Det var två familjer från Schweiz med många småbarn , där barnen var väldigt stökiga o högljudda hela kvällen, så vi satt utomhus med några andra besökare för att få ro och stillheten i den fina kvällen o solnedgång. Var även så att vi gick upp i soluppgång, lämnade Fonnebu för att slippa äta frukost där med alla stökiga barnen. Åt vår frukost längre ned för vi kunde sitta i lugn o ro. Det var dock en fantastisk kväll vädermässigt. Wanderer warfen Müll in die Natur und ließen Drohenen fliegen There was a local farmer that throw a rock from another part of the trail and it hit one of our tents and tore a hole. The farmer had sheep with him and didn't realize we were around the corner. My sister was in her tent and was very lucky not to be hit by the rock. The farmer was apologetic and provided financial compensation for the accident. We were lucky that it was our last day camping and we didn't need the tent again in this trip. droneflyging, støy Ein Wanderer ist mit lauter Musik aus seinem Mobiltelefon gewandert. Er hätte liber Kopfhörer nutzen sollen. Später hat er eine Drohne gestertet und die anderen Wanderer am Aussichtspunkt dabei gestört die Aussicht in Ruhe zu genießen. Dronenflug Lärm Auf der Wanderung zum Buarbreen Gletschern sind viele Wanderer mit Halbschuhen, Turnschuhen und teilweise unzureichender Bekleidung unterwegs. Hundeeigarar som lar hundene gå lause i område der det er beitedyr. Turistar som ikkje respekterte bålforbodet.Har aldri møtt naturoppsynet. Drohnen, Selfiesticks, kein Gefühl für schnellere Wanderer no 4 vaksne/eldre ungdom + ein hund nedlessa i ein kano på inste Møsevatnet, fleire uten redningsvest. Skremmande med så liten respekt for sikkerhet (kaldt vatn, fare for velt). Auf ihre Respektlosigkeit der Natur gegenüber