DOCSLIB.ORG

Saksframlegg

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Saksframlegg Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2005/1148 Tormod Fossheim Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2006/91 Forvaltningskomiteen 05.04.2006 2006/24 Kommunestyret 20.04.2006 Godkjenning reguleringsendring - Fv 107 Jondalstunnelen - rassikring, massedeponi mm - Statens vegvesen Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommunestyre godkjenner med heimel i plan- og bygningslova §27-2 forslag til reguleringsendring for Fv 107 Jondalstunnelen, rassikring massedeponi mm, sist revidert 03.01.06 slik plankart og reguleringsføresegner ligg føre for alternativ S1 og S9. Midlertidig massedeponi i Øyresdalen skal avgrensast til 90.000m3. Deponiet skal skje i øvre deler av området inn mot terasse. Området skal ryddast og tilbakebringast til naturleg stand straks massane er tekne bort. Både i etablerings- og driftsfasen skal ulempene for bustadeigedommar i nærleiken avgrensast i størst mogeleg grad. Kvinnherad kommune har ansvar for å finna avsetnad for restmassane. Handsamingsmåten skal klarerast etter plan- og bygningslova og særlover. Massane skal i størst mogeleg grad utnyttast som ressurs. Kommunestyret godkjenner som mindre vesentleg endring alternativ omkøyringsveg for store køyrety til Jukla-anlegget. Den alternative vegen skal normalt vera stengd med port, dette skal innarbeidast i føresegnene. Grunnlaget for kommunal eigengodkjenning er til stades. Reguleringsvedtaket kunngjerast etter pbl §27-2. pkt 3. Saksutgreiing: FAKTAOPPLYSNINGAR Planforslag frå: Tiltakshavar: Statens vegvesen, region vest. Kvinnherad kommune side 1 Generelt Kort historikk om opprinneleg plan: • Reguleringsplan for Jondalstunnelen vart vedteken av Kvinnherad kommunestyre den 27.05.04. Kommunestyret vedtok altarnativ S1/S6 men med opning for å vedta S9- alternativet dersom det let seg finansiera innanfor gjevne økonomiske rammer. Vedtaket vart påklaga, men kommunestyret sitt vedtak vart stadfesta av fylkesmannen. • I møte den 09.02.06 opprettheldt kommunestyret S6-alternativet. • På møte den 16.03.06 oppheva kommunestyret S6-alternativet og vedtok at det skulle laga leggjast fram reguleringssak for S9. Om reguleringsendringa. Reguleringsplanen som vart handsama og vedteken i samsvar med historikken ovanfor, omfatta ikkje rassikring langs S1, massedeponi for tunnelmassar samt riggområde mm. Det har imidlertid vore forutsett at dette skulle rettast opp i ei planendring. Prosessen med denne planendringa har gått parallelt med handsamingane ovanfor og ligg no føre til endeleg godkjenning. Planforslaget omfattar 2 endringar og dei er i plankart og føresegner viste for begge alternativa S6 og S9: 1. Rassikring på strekninga frå Austrepollen til Norderpollen. Vegkontoret føreslår rasgjerde topp skjæring på strekningane profil 2200 – 2770 og profil 3600 – 4100. På strekninga profil 4100 – 5100 er terrenget mindre sidebratt og der er det valt 6m brei fanggrøft. 2. Riggareal, anleggsveg til tunnelpåhogg for Jondalstunnelen alternativ S9, bomstasjon samt massedeponi. Riggarealet er plassert på begge sida av vegen rett forbi brua over Øyreselva. Massedeponiet er plassert på gamalt elvedelta på Øyre og er nødvendig for å lagra massar inntil strekninga Austrepollen – Nordrepollen skal byggjast ut. Massedeponiet er tilnærma felles for begge alternativa, men for S6 vil hovedvegen gå gjennom massedeponiet. Bomstasjonen er for beggealternativa plassert etter avkøyringa til Gjetingsdalen slik at interntrafikk i kommunen ikkje skal verta belasta med bompengar. Tidlegare handsamingar Planen vart utlagt til offentleg etteryn i perioden 13.07.05 til 24.08.05 etter vedtak i Kvinnherad forvaltningskomite 29.06.05. Sidan endringane vart tillyste under handsaminga av den opprinnelege planen, gav forvaltningskomiteen dispensasjon slik at det ikkje var naudsynt med oppstartmelding for planendringane. Merknader Etter den offentlege utlegginga er det kome inn 4 merknader frå private partar og 6 frå offentlege instansar. Det vart fremja motsegn frå Miljøvernavdelinga. Motsegna omhandla massedeponiet i Øyresdalen. Det vart gjennomført drøftingar, og motsegna vart trekt etter at deponiet vart avgrensa til å omfatta 90.000 tam3 . Vidare handsaming. Forvaltningskomiteen skal vurdera merknadane til planen og kan vedta eventuelle endringar. Dersom det vert gjort vesentlege endringar til planforslaget, medfører dette at planen må sendast ut på ny høyring. Mindre vesentlege endringar kan gjerast utan at ny høyring er nødvendig. Dersom forvaltningskomiteen tilrår å godkjenna planforslaget slik det ligg føre, eller tilrår med med mindre vesentlege endringar, går det vidare til formansskapet og kommunestyret for godkjenning. Forvaltningskomiteen kan leggja fram fleire alternativ for kommunestyret. Dersom det er motsegner til planen, kan kommunestyret ikkje eigengodkjenna planen, og departementet får planen til endeleg avgjerd. Dersom side 2 Kvinnherad kommune kommunestyret vedtek vesentlege endringar, vert planen å senda attende til forvaltningskomiteen for ny utlegging. VURDERING Merknadsbehandling m/kommentarar Statens vegvesen har gått igjennom alle merknadane og kommentert desse. Vegvesenet sine kommentarar ligg ved som vedlegg 4: Notat dagsett 19.01.06. Rådmannen vil i det følgjande visa til desse kommentarane. 1. Statkraft Sjå vegvesenet sitt notat. Statkraft krev minimums dimensjonar på undergangen i Nordrepollen som fører inn på anleggsvegen til Jukla slik at store køyrety kan koma gjennom. Vegvesenet tilbyr omkøyringsveg for eventuell transportar som ikkje kjem igjennom undergangen. Kommentar: Rådmannen støttar vegvesenet si løysing, merknaden vert delvis teken til følgje og alternativ omkøyringsveg vert å visa i planframlegget. 2. Olav A. Gjerde Sjå vegvesent sitt notat: Olav A. Gjerde protesterer mot midlertidig massedeponi. Vegvesentet viser til behovet for massedeponiet og at planen med 90.000 tam3 er godkjent av miljøvernavdelinga og skal evnt godkjennast av Kvinnherad kommune. Kommentar: Rådmannen er i utgangspunktet samd med vegesenet sine kommentarar men vil supplera med at alle praktisk og økonomisk mogelege tiltak må gjennomførast for å dempa ulempene for eigedommen til Olav A Gjerde. 3. Grunneigarar i Nordrepollen v/Magnhild F. Haug Sjå vegvesenet sitt notat. Det vert ma hevda at den planlagte rassikringa ikkje gjev naudsynt tryggleik og at ulempene vert store for dei næraste husa til det midlertidige deponiet. Kommentar: Merknadane får ikkje innverknad på planforslaget. 4. Kvinnherad energi. Sjå vegvesenet sitt notat. Kvinnherad energi viser til høgspentlina langs S1-traseen som er einaste straumforsyninga til Nordrepollen. Vegvesenet ser det som naudsynt at linja vert kabla på strekninga frå Bergsfjellstunnellen og fram til Norderpollen. Dette er innarbeidd i planforslaget. 5. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Sjå vegvesenet sitt notat. Landbruksavdelinga har ingen vesentleg merknad. 6. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Sjå vegvesenet sitt notat. NVE har små merknader som vert tekne til etteretning. 7. Jakob Gjerde. Sjå vegvesenet sitt notat Grunneigaren hevdar at rassikringa ikkje er tilstrekkeleg, og det er usikkert kor stort massedeponiet vert og kva forureining det vil medføra pga avrenning. Han meiner S9 er eit håplaust alternativ som vil medføra både støy og eksos. Kommentar: Merknaden får ikkje innverknad på planforslaget. 8. Kristoffer Birkeland Sjå vegvesenet sitt notat. Birkeland meiner S9 vil gå rett gjennom eit kulturlandskap og etterlata seg stor sår. Kvinnherad kommune side 3 Innbyggjarane i Norderpollen treng støtte i sitt syn. Kommentar: Merknaden får ikkje innverknad på planframlegget. 9. Hordaland fylkeskommune Sjå vegvesenet sitt notat. Fylkeskommunen etterlyser beskrivelse av form og farge for rasgjerde i reguleringsføresegnen. Kommentar: Vegvesenet har retta opp reguleringsføresegnene i samsvar med merknaden. 10. Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga. Sjå vegvesenet sitt notat. Fylkesmannen varsla i utgangspunktet motsegn mot massedeponiet, men har seinare trekt motsegna på vilkår av at: *Massedeponiet vert avgrensa til max 90.000tam3 med krav til utforming *Kommunen har ansvar for å finna avsetnad til restmassane i samsvar med plan- og bygningslova og særlover. Kommentar: Merknaden vert teken til følgje og deponi stort 90.000m3 er innarbeidd i planforslaget og vilkåra vert tekne med i vedtaket. 11.Eldrerådet. gav følgjande uttale til saka i møte Samrøystes uttale Eldrerådet går inn for dei føreslegne planane, for å sikra at alternativ S6 kan realiserast. Eldrerådet vil elles uttale samrøystes: Planforslaget vil nytta store arealer til vegar, parkeringsplassar, store vegkryss, vegskråningar, frisiktsonar, riggplassar og til massedeponi, og bygg må rivast. Vert vegplan alt. 9 gjennomført vil Nordrepollen verta rasert. Noverande veg med tunnel mellom Austrepollen og Nordrepollen er av ring kvalitet og kan ikkje ta mot meir trafikk. Planen omfattar full omlegging / opprusting av denne vegen, som er omlag 7000 m lang. Med den store trafikken som er venta over denne veg / tunnelstrekkja, vil byggesteg 2 - tunnel 2.3 km lang Austrepollen - Nordrepollen, koma om ikkje lenge. Etter Eldrerådet si vurdering vil det då vera økonomisk og praktisk rett å ta byggesteg 2 med no. Ein ville også nytta bomstasjonen i Austrepollen for alle 3 tunnelane. Jondalstunnelen må då byggjast etter vegplan alt. 6 som vil spara busetnad i Nordrepollen. Totalt - for begge byggesteg - vil ein få ei billegare og betre løysing. Kommentar: Merknaden vert teken til etteretning og får ikkje innverknad på planframlegget. Drøfting og tilråding. Planframlegget
Load more

Recommended publications
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Potentials and Recommendations: Agrarian Botanical Data From
    POTENTIAL AND RECOMMENDATIONS: AGRARIAN BOTANICAL DATA FROM WESTERN NORWAY POTENTIAL AND RECOMMENDATIONS: AGRARIAN BOTANICAL DATA FROM WESTERN NORWAY Kari Loe Hjelle University Museum of Bergen, University of Bergen [email protected] Lisbeth Prøsch-Danielsen Museum of Archaeology, University of Stavanger [email protected] Eli-Christine Soltvedt Museum of Archaeology, University of Stavanger [email protected] ABSTRACT Palaeobotanical sampling in relation to legally required rescue excavations from agrarian contexts, has been carried out for half a century, with increased effort since the introduction of mechanical top-soil stripping from the 1990s. Development instigated excavations have increased our knowledge of the agricultural history of Western Norway, and highlighted the importance of systematic palaeo botanical sampling. Samples with charred seeds and other macro scopic plant remains, as well as in-context pollen samples, are only available through archaeological excavation. These data represent the primary data set for understanding the development of farming, cultivation and land-use practices. Each site is a step towards greater knowledge of the development of agrarian societies. In this paper we present samples from house remains, cultivated fields and clearance cairns found in the collections of the University Museums of Bergen and Stavanger. The time periods covered are the Late Neolithic/Early Bronze Age (2200–1100 BC), Late Bronze Age (1100–500 BC), Early Iron Age (500 BC–AD 550) and Late Iron Age (AD 550–1030/50). In Rogaland, samples from house structures dominate the record, whereas samples from cultivated fields are more numerous further north. This is discussed in relation to natural resources and collection strategies, and gaps of knowledge related to archaeological periods and geographical distribu- tion are identified.
    [Show full text]
  • NN 31-9.Indd
    NAMN OG NEMNE 31 – 2014 7 Hǫrgr in Norwegian names of mountains and other natural features By Eldar Heide The cult site type horg (hǫrgr m., pl. hǫrgar) belongs to the unsolved problems of Old Scandinavian religion, because the information conveyed by Old Norse and other Old Germanic texts points in many different directions. Horg is mentioned as a cultic building, an altar, an idol, a sacred grove, an enclosure of hazel branches at the assembly site, a mountain, a cultic site constructed from piled- up stones, etc. In later dialects, horg refers to a heap of stones, or rocky ground, or impenetrable forest, or a mountain with steep sides and a flat top, etc. Most scholars believe that horg originally referred to ‘rocky ground’ or ‘heap of stones’. As the problem seems unsolvable based on the textual / lexical information alone, the present study attempts a new approach. It examines Norwegian place names containing horg, especially names of natural features, which have hitherto received little attention, and analyses their locations in the landscape. It turns out that places with horg names are strongly connected to landscape barriers and borders. Through individual, typologically datable names, this naming pattern can be dated to the Early Iron Age or even earlier. This counts against the established etymology – ‘ rocky ground’ / ‘heap of stones’ – which seems to form part of a circular argument and has, in fact, consti- tuted a filter through which the material has been viewed. Instead, the alternative etymological connection with Latin carcer ‘an enclosed place, prison, barrier or starting-place in the race- course’ suggested by Noreen should be preferred.
    [Show full text]
  • TA TUREN 2019 Kvinnherad Turlag Er Eit Lokallag Av Bergen Og Hordaland Turlag Og Den Norske Turistforening
    Turprogram 2019 for Kvinnherad Turlag Klyppekort til Kvinnherad Fjelltrim innlagt TA TUREN 2019 Kvinnherad Turlag er eit lokallag av Bergen og Hordaland Turlag og Den Norske Turistforening. Alle som melder seg inn i Den Norske Turistforening, og har postadresse Kvinnherad, er automatisk medlem av Kvinnherad Turlag og Bergen og Hordaland Turlag. Barnas Turlag, Fjellsportgruppa, Seniorgruppa, ungdomsgruppa og hytteutvalet er undergrupper i Kvinnherad Turlag. Kvinnherad Turlag samarbeider med idrettslag og andre frilufts­ retta organisasjonar som legg til rette for turgåing i skog og fjell. Vil du bli medlem? Du kan melda deg inn i Kvinnherad Turlag via www.turistforeningen.no/medlem For meir informasjon, sjå: kvinnherad.dnt.no www.facebook.no/kvinnheradturlag Ut på tur i Kvinnherad? ER DU INTERESSERT Vi har mange flotte turmål, og mange av turstiane er godt merka og skilta. Du kan finna turomtale og kart for ulike turmål i heile I Å BLI MED kommunen på tursti.kvinnherad.no STYRET FOR 2019: PÅ FELLESTUR? Styreleiar: Kjell Yri, Geilo 28, 5463 Uskedalen Dersom du er usikker på om turen passar for deg, tlf. 488 93 150, [email protected] kan det vera lurt å ta kontakt med turleiaren som er Kasserer: Klara Bakke, tlf. 928 11 485, [email protected] oppført, slik at du får meir informasjon. Styremedlemmer: Anne Kari Enes, tlf. 951 96 467, [email protected] Jarle Røstbø, tlf. 992 97 383, [email protected] Gunnlaug Vågen Tjelmeland, tlf. 959 74 438, PÅMELDING [email protected] Påmelding til turar gjer du enklast KONTAKTPERSON FOR GRUPPENE via nettsida kvinnherad.dnt.no Under aktivitet finn du alle turane kronologisk.
    [Show full text]
  • Stein, Is, Vatn, Landskap Og Liv
    Stein, is, vatn, landskap og liv Geostien frå Nordrepollen til Botnabreo Øystein Skaala, Bjørn Moe, Øystein J. Janssen, Magne Leikvoll, Jan Rabben, Torgeir T. Garmo, Svein I. Opdal Botnen Kvanndal Voss S ø r fj o r d e n Gråfjellet Oksen Fyksesund Beggevik 1241 853 Manfjellet Bjørsegrø- Holmavatnet 1263 vatnet 7 Fitjadalen Fagraseteggi Utne Trengereid Iendafjellet 1037 Ålvik Lote Myklavatnet en yt. Ålvik rd 7 Fykse o 550 Trones 7 lafj ØYSTESE m grimo Sa Tysse re nd Kumlevt. BERGEN Røyrli I Ystanes 7 n Tokagjel Samlen KINSARVIK e KVAM- NORHEIMSUND Kvamsøy 686 550 d Gråfjellet r SKOGEN Ernes Stein, is, vatn, landskap og liv o 1268 fj Vikøy 49 Herand r Modal Aksnes e g n 550 Velure a 1299 Tostølvt. n Aganuten Lofthus Tveitakvitingen Samladalen m Vesoldo Ullensvang a Svåsand S 1046 Spongatjornet 13 Jonstein Aga Geostien frå Nordrepollen til Botnabreo solenes Botnavatnet 1344 holmefjord Tørvikbygd espeland 976 Krossdalen Røvelseggi Ottanosi Fosse rogdo Børve JondalDigreBrekke Flatabø Langedalen Kråkevik Gjønavt. Strandebarm Ljones Storafjell Revavt. Nå Dravladalsvt. Daurmåls- Vikan 1513 807 Veranuten bleie dsfj. 48 N Kvanndal kelan Eikelandsåsen egga E Ei D Torsnes Torsnesvt. J O R Rjuven Oma R F Folgefonn Berge Skogseidvt. E Gråhei- Sommarskisenter Store Vendevt. DRAGeid varden Espe G 1271 Juklavatnet 1644 Henangervt. N Planlagt tunnel 549 A FOLGEFONNA S Ø R F J O R D E N Håvik 49 D Hammaren 13 Skjenafjell R Dumben Fagerdalen Eikhamrane Sævareid 48 A 1635 H Øvre Bersåvt. Dalafjell Flatebø SkjeLdås Mundheim øyre Kvitnadalen Åse Strandvik 550 1573 Gravdal n Blådalen Skjeggedal Øynafjorden Årsand e d Hesvik r Gjerde Ædna Bjørnafjorden Varaldsøy o Folgefonntunnel Ringedalsvatnet 48 49 rfj Mysevt.
    [Show full text]
  • Mauranger-Området
    KVINNHERAD KOMMUNE -fellesskap og trivsel -utvikling og vekst PLANFORKLARING, FØRESEGNER OG RETNINGSLINER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR MAURANGER-OMRÅDET ÆNES – MAURANGER – ÅRVIKSTRAND 2005 - 2014 November 2005 Vedlegg til F-sak 2005/ --, møte 01.12.05. Arkiv: ePhorte 2005/109 2 INNHALD PLANPROSESSEN ........................................................................................................................................................ 3 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET ............................................................................................................................... 3 FØRESETNADER FOR PLANARBEIDET.......................................................................................................................... 4 PLANFRAMSTILLING................................................................................................................................................... 5 SENTERSTRUKTUR ..................................................................................................................................................... 5 PLANINNHALD ........................................................................................................................................................... 5 GJELDANDE REGULERINGSPLANAR .......................................................................................................................... 13 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER TIL BYGGJEOMRÅDE ETTER PBL §20-4, FØRSTE LEDD NR 1.................................. 13 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER
    [Show full text]
  • Fortøyningsanlegg - Austrepollen - Statnett
    Seksjon forvaltning «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Anne Rita Eriksen 926 46 329 2019/3554-12 «REF» 06.02.2020 Særutskrift - 57/15 - Fortøyningsanlegg - Austrepollen - Statnett Kvinnherad forvaltningsutval hadde saka føre i møte 29.01.2020 med vedtak nr. 2020/9. Saka har no vore på høyring og fristen er ute. Det vil bli fatta endeleg vedtak delegert om kort tid. Her kan de finna alle dokument som er vedlegg til saka: http://82.134.72.200/eInnsynKK/RegistryEntry/Case?caseId=66003 (Dette vedtaket er ikkje eit enkeltvedtak og kan difor ikkje påklagast.) Eventuelle spørsmål kan rettast til saksbehandlar. Med helsing Anne Rita Eriksen Saksbehandlar Dette brevet er sendt elektronisk utan underskrift og vert ekspedert med e-post som inneheld lenkje til kommunen sin arkiv webmodul. Mottaker: - Arkitektene Astrup og Hellern As - Statnett SF Rosendalsvegen 10 | 5470 Rosendal | Tlf: 534 83 100 | Fax: 534 83 130 | Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 | [email protected] | www.kvinnherad.kommune.no Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2019/3554-9 Anne Rita Eriksen Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2020/9 Forvaltningsutval 29.01.2020 Behandling dispensasjon - 57/15 - Fortøyingsanlegg - Austrepollen - Statnett Innstilling frå kommunedirektøren: Kvinnherad forvaltningsutval gjev tilsegn til dispensasjon frå kommuneplanen kap. 8.4. som krev regulering av omsøkt tiltak samt pbl §1-8 om forbod mot tiltak langs sjø og vassdrag til rammeløyve for oppføring/ombygging av kai/fortøyingsanlegg. Rammeløyve til planlagt fortøyingsanlegg i samsvar med dispensasjonssøknad av 12.12.2019 kan difor i etterkant handsamast i samsvar med pbl kap 20 og tilhøyrande føresegne.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan FV 107 Jondalstunnelen Massedeponi I
    Reguleringsplan Statens vegvesen FV 107 Jondalstunnelen Kvinnherad kommune Massedeponi i Nordrepollen JUNI 2010. 111, Statens vegvesen Fy 107 Jondalstunnelen, massedeponi i Nordrepollen Forslag til reguleringsplan 11/ FØREORD 111 samband med bygging av Jondalstunnelen skal det utarbeidast reguleringsplan for permanent massedeponi i Øyresdalen, Nordrepollen i Kvinnherad kommune. Tiltaket vert behandla etter Plan- og bygningslova. • Formålet med deponiet er å ta vare på steinressursane. Ved å ikkje deponera massane i Maurangerfjorden, kan ein spara om lag 18-20 mill, kroner som skal nyttast som delfinansiering av eit betre vegalternativ som tilkomstveg til Jondalstunnelen på Torsnes i Jondal kommune. 11, Kvinnherad kommune er ansvarleg planstyresmakt for planarbeidet, tiltakshavar er Statens • vegvesen. For utgreiingskrava vil ein fylgja § 4-1 i Plan- og bygningslova. Området der ein skal etablera dette massedeponiet vart registrert som del av arbeidet med konsekvensutgreiing for reguleringsplanen for fv 107 Jondalstunnelprosjektet i 2002/2003. I samsvar med § 4-3 i Plan- og bygningslova skal det utarbeidast ROS-analyse for massedeponiet. Parallelt med dette arbeidet har Statens vegvesen engasjert same konsulentfirma (Sweco Norge AS) til og å konsekvensutgreia massedeponiet for følgjande fagtema: • Landskap • Vassdrag • Friluftsliv • Nærmilj ø Hovudfokus for dette deponiet vert: I, • Sikre ei vegetasjonsone med minimum 10 meter breidde mellom elva og deponiet. • Foten av deponifyllinga må vera erosjonssikker. II • Brua over Øyreselva må byggjast slik at den gjer minimale inngrep i elva og I, vegetasjonssona • Sikre trygg avrenning frå deponiet slik at dette avrenningsvatnet ikkje renn ut i . Øyreselva. • Sikre at gamal sti til stølar vert oppretthalde. • • Sikre god utforming av deponiet slik at det fell best mogeleg inn i landskapet.
    [Show full text]
  • Tysnes Fitjar Austevoll Kvinnherad Stord Etne Sveio Bømlo
    ENGLISH 2016 Tysnes fitjar austevoll kvinnherad stord etne Sveio bømlo www.visitsunnhordland.no Krokeide Bergen JONDAL J OS O Osøyro N Fusa D A L S T U N N E L E Halhjem N Hufthamar FOLG EFO Storebø NN Sundal TU NN Varaldsøy EL AUSTEVOLL EN en d r o Husavik Lunde j Våge Gjermundshamn f Reksteren r Fonnabu e Hatlestrand g Årsnes Odda n Stolmen Bekkjarvik Uggdal a d r Årbakka a Løfallstrand Ølve H TYSNES FOLGEFONNA ODDA Sandvikvåg Rosendal NASJONALPARK Fitjar Brandasund Møsevatnet Uskedalen Dimmelsvik FITJAR Hodnanes Jektavik Herøysund KVINNHERAD Husnes Huglo Fjæra Rubbestadneset Sunde STORD Ranavik Svortland Valen Sørstokken n de BØMLO or Sagvåg Leirvik Utåker fj ra k Matre Åkra Å Halsnøy Røldal Finnås Fjelberg Sydnes Mosterhamn Valevåg Skånevik Etnefjella Utbjoa ETNE Bjoa Etne Førde Sauda Espevær Langevåg Buavåg Vikebygd Ølen SVEIO Haukås Sandeid Sveio Knapphus Haugesund/Stavanger FROM ONARHEIM WITH VIEW AT THE KVINNHERAD MOUNTAINS -MAGNE OVE KLEPPE 3 understanding Content Content the guide 04 Sunnhordland – from the ocean to the glacier Travel tips 8 – 12 Tips for the best adventures and activities in 06 Folgefonna – the southernmost glacier in Norway Sunnhordland. 08 Round trips by car What to do 14 – 29 Sunnhordland offers soft and hard outdoor 13 Transport adventures. During summer you find a lot of cultural events and festivals. 14 Hiking Presentation of the 8 areas 30 – 79 The Sunnhordland region consists of eight 18 Cycling municipalities. Each municipality is presented 22 Boating and fishing with contact information to the tourist information, map over the municipality, activities, sights and 25 Paddling marinas.
    [Show full text]
  • Kvinnherad Kommune Planstrategi 2020-2023
    PLANSTRATEGI 2020-2023 | 1 Kvinnherad kommune Planstrategi 2020-2023 2 | PLANSTRATEGI 2020-2023 Framsidebilete: Anja Thunold Innhald 1. Føremålet med planstrategien er å fastslå kva planar vi treng i valperioden ....................................... 3 2. Rammer og føringar............................................................................................................................... 4 2.1. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging ................................................ 4 2.1.1. Folkehelse ............................................................................................................................... 4 2.1.2. Klima og miljø ......................................................................................................................... 5 2.1.3. Beredskap ............................................................................................................................... 5 2.2. Kommuneplanen sin samfunnsdel set retninga for planstrategien ........................................... 6 2.2.1. Målsetjingar for Kvinnherad fram mot 2050 ......................................................................... 7 2.2.2. Strategiar i kommuneplanen sin samfunnsdel perioden 2019-2023 .................................... 8 3. Prioriterte planoppgåver 2020-2024 ................................................................................................... 10 4. Prioriterte oppgåver innan administrasjon og organisasjon, 2020-2024 ...........................................
    [Show full text]
  • Årringen 2016-2017
    Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet Hordaland
    Naturvernforbundet Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Bergen 29.05.2007 Høringsuttalelse til søknad på bygging av Dalelvo kraftverk AS, Dalelva, Kvinnherad kommune i Hordaland Innledning Dalelvo Kraft AS ønsker å utnytte vannfallet i Dalelva i Gjetingsdalen i Kvinnherad kommune i Hordaland til kraftproduksjon og har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til bygging av Dalelvo kraftverk etter løyve av vassressurslova § 8 og etter forurensningsloven om løyve til gjennomføring av tiltaket. Naturvernforbundet Hordaland (NVH) takker for utsatt høringsfrist og har denne uttalelsen. Søknaden Dalelva får tilsig fra fjellområdene nordvest for Nordrepollen på Folgefonnhalvøya. Elva renn i sørlig retning gjennom Gjetingsdalen og har utløp til Hardangerfjorden ved Eikeneset i Mauranger. I Dalelvo Kraftverk ønsker en å benytte fallet mellom kote 145 og kote 2 med en strekning på til sammen 680m til kraftproduksjon. Inntaket er planlagt i et flatt skogsområde i Gjetingsdalen. Det er planlagt bygget en 35m lang og 1m høy løsmasseterskel tvers over elva, i tillegg blir det gravet ut en 8m bred og 30m lang inntakskanal. Selve inntaket blir lagt under bakkenivå og vil bestå av en betongkonstruksjon med varegrind, innløpskonus og strengeventil. Inntaksrøret er planlagt lagt i grøft og vil gå gjennom skogsterreng og krysse fylkesvegen på den 680m lange strekningen ned til kraftstasjonen. Kraftstasjonen er planlagt i dagen ved siden av naustmiljøet nede ved fjorden. Kraftstasjonen vil få en installasjon på 3,1 MW med slukeevne som kan reguleres mellom 0,4 m3/s og 2,6 m3/s, og vil kunne produsere 9,8 GWh årlig. Det er tenkt en minstevassføring på 100 l/s i sommerhalvåret (mai-sept) og 30 l/s i vinterhalvåret (okt-apr).
    [Show full text]