DOCSLIB.ORG

• • • • • • • • Statens Vegvesen, Region Vest • • • • • • • • • • • • • • Fv 107

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
• • • • • • • • Statens Vegvesen, Region Vest • • • • • • • • • • • • • • Fv 107 • • • • • • • • Statens vegvesen, Region vest • • • • • • • • • • • • • • Fv 107 Jondalstunnellen • massedeponi Øyresdalen • • • ROS-analyse og konsekvenser for • fagtemaene, landskapsbilde, • vassdrag, friluftsliv, nærmiljø • • • • SWECO må • • 111, 1111 SWECO 111 RAPPORT 11/ Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 97122001-1 97122001 07.06.2010 Kunde: Statens vegvesen, Region vest • Fv 107 Jondalstunnelen massedeponi i Øyresdalen ROS-analyse og konsekvenser for fagtemaene landskapsbilde, vassdrag, • friluftsliv og nærmiljø • Sammendrag: • Se kap. 1 111 111 111 1111 • • • Rev. Dato Revis'onen 'elder Si n. Utarbeidet av: Sign.: B. 0. Dønnum, S. Hermansen, A. T. Duah Mensah M. Mortensen • 41Z,nev 42 Kontrollert av: Sign.: • Jannike Jensen, Sissel Øye, Roger S. Andersen Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: aørn Hammer/ BAP Mona Mortensen/ BAP • • • • I, . II, 9 9 FORORD På oppdrag fra Statens vegvesen, Region vest har SWECO Norge utarbeidet en 411, fagrapport for temaene ROS-analyse,landskapsbilde, vassdrag, friluftsliv og nærmiljø. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningenav planene om massedeponi for Fv 107 Jondalstunnelen i Øyresdalen i Kvinnherad kommune i Hordaland fylke. 41, Oppdragsleder er cand.philol. Mona Mortensen,som også er fagansvarlig for tema II, friluftsliv/nærmiljøog landskapsbilde.Fagansvarlig for tema vassdrag cand. scient Bjørn Otto Dønnum og for ROS-analysenAlbert T. Duah Mensah. Master i arealplanlegging 1111 Silje Hermansen har utarbeidet visualiseringenav massedeponiet. Landskapsarkitekt Sissel Øye, geolog Roger S. Andersen og kjemiker Jannike B. Jensen. • • Storetveit, 07. juni 2010 II) . II/ 4//4M4/ 4/, • • • II, II, • 11) • • • • II, il, 9 • 07.062010 111 • • 5 . 5 III • Innhold • 1 2 II 2 • 3 3 11, 4 4 II) 6 5 8 10 I, 11 5 11 15 0 15 15 17 17 18 20 20 20 20 5 Overordnet prosedyre 20 4.4 Kriterium for verdivurdering 22 111, 4.5 Kriterium for omfang 22 11, 4.6 Konsekvens 22 4.7 0-alternativet 22 I, 4.8 Konsekvenser i anleggsfasen 23 • 5 Landskapsbilde,verdi- og konsekvensvurdering 24 5.1 Offentlige planer for området 24 II, 5.2 Metode og datagrunnlag 24 • 5.3 Verdi- og konsekvensvurdering 24 5.3.1 Landskapsområde Nordrepollen 25 • 5.3.2 Landskapsområde Øyresdalen 29 5.4 Oppsummering 31 • 5.5 Avbotende tiltak 31 .,, • R 6 Vassdrag 33 • • • 07.06.2010 • • • • • • 6.1 Offentlige planer for området 33 9 6.2 Influensområde 33 6.3 Metode og datagrunnlag 33 III 6.4 Verdi- og konsekvensvurdering 34 6.5 Oppsummering 40 9 6.6 Avbøtende tiltak 40 9 7 Friluftsliv og nærmiljo 42 7.1 Offentlige planer for området 42 . 7.2 Metode og datagrunnlag 42 II 7.3 Influensområde 43 7.4 Verdi- konsekvensvurdering 43 9 7.5 Oppsummering 49 I, 7.6 Avbøtende tiltak 49 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse 50 . 8.1 Innledning og bakgrunn 50 9 8.1.1 Mål og hensikt 50 8.1.2 Gjennomføring og organisering 50 I, 8.1.3 Systemdefinisjon og avgrensning 50 8.1.4 Prosess 51 II, 8.2 Metodebeskrivelse 51 II, 8.2.1 Grunnleggende metodikk og begreper 51 Sannsynlighetsvurdering 55 11, 8.2.2 Akseptkriterier 55 9 8.3 Risikovurdering 57 8.3.1 Risikokategorisering 57 I, 8.3.2 Trusler 57 8.3.3 Vurdering av risiko 60 1, 8.3.4 Risikobilde 62 11, 8.4 Konklusjon og forslag til risikoreduserende tiltak 63 8.4.1 Konklusjon 63 41, 8.4.2 Forslag til tiltak 63 8.5 Forslag til videre arbeid 65 411 9 Referanser 66 li 9.1 Skriftlige kilder 66 b 9 2 9.2 Kilder på internett 67 9.3 Muntlige kilder 67 . • • ii s 07.06.2010 • • • Vedleggsliste Vedlegg 1 Kriterier for vurdering av verdier Vedlegg 2 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang Vedlegg 3 Vannkvalitetsdata Vedlegg 4 ROS-analyse Vedlegg 5 Visualisering av massetak iii 07.06.2010 • • • • • 1 Sammendrag • • På oppdrag fra Statens vegvesen, Region vest har SWECO Norge utarbeidet en fagrapport for temaene landskapsbilde, vassdrag, friluftsliv og nærmiljø. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om et permanent massedeponi for Fv 107 Jondalstunnelen i Øyresdalen i Kvinnherad kommune i Hordaland fylke. Før en reguleringsplan for et massedeponi for overskuddsmasser fra Jondalstunnelen kan behandles av kommunen, må det planlagte tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning fra 01.07.2009. Vegvesenet har i forslag til planprogram for massedeponi i Øyresdalen (datert november • 2009, revidert 22. mars 2010) slått fast hva som skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtemaene landskapsbilde, vassdrag, nærmiljø og friluftsliv: • "Landskapsbilde Konsekvensutgreiingavil ta utgangspunkt i konsekvensutgreiingaav Jondalstunnelenfrå 2002/2003, ta • ein statusvurdering for eventuelt å justera verdien på det aktuelle landskapsområde. Det vil bli gjennomført ei vurdering av estetiske forhold ved etablering av eit slikt anlegg med midlertidig • tilkomstveg, med nær- og fjernvirkningar i samvar med handbok 140. Avbøtande tiltak vil verta ein viktig del av arbeidet for å sikra at det alt på eit tidleg tidspunkt, i forkant av detaljprosjekteringa, vert framma forslag til god formgjeving av massedeponiet. Det vert laga minst ein fotorealistisk visualisering av anlegget slik at ein på ein etterettleg måte kan vurdera korleis anlegget kan tilpassast omgivnadene best mulig. Formingsvegleiaren som er utarbeidd for fv 107 Jondalstunnelen kan vera førande for desse vurderingane. • Vassdrag Konsekvensane av steindeponiet vert gjort med utgangspunkt i eksisterande data for Øyreselva. Eksisterande litteratur om vassdraget viser at det finns gode data for fisk, men meir usikre datagrunnlag for å vurdera vasskvaliteten. Det bør derfor takast vassprøver for å supplera eventuelle tidlegare målingar. Vasskvalitet, vassføringsdata og data om fiskebestanden skal vurderast opp mot ulike scenarier for utlekking frå deponiet. I tillegg til vurderingar etter handbok 140 bør det gjennomførast ein enkel tilstandsklassifiseringav Øyreselva i samsvar med metodikken som er innført for vurdering av vassdrag i henhold til EUs vassdirektiv (vegleiar 01: 2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann). • Nærmiljø og friluftsliv 111> Verdisettingen av friluftsliv og nærmiljøkvaliteter og -anlegg i influensområdet kan hentast frå konsekvensutgrefinga for Jondalstunnelen frå 2002/2003. Handbok 140 skal leggjast til grunn for korleis desse verdiane vert berørt av massedeponiet. Det skal leggjast særleg vekt på nærleiken til Folgefonna nasjonalpark og turvegane som finns i Øyresdalen." 11 • 07.06.2010 • I tillegg skal det utarbeides en ROS-analyse med følgende innhold: "ROS-analyse For massedeponiet vert det utarbeidd ROS-analyse. Analysen skal vise alle risikotilhøve som har betydning for om arealet er eigna til utbyggingsføremålet og om utbyggigna vil føre til endring i risikotilhøva i utbygjingsområdet og/eller i området som ligg inntil utbyggingsområdet. Det vil verte nytta DSB sin temarettleiar: "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging" og til fylkesmannen sitt brev av 26. mai 2009 vedrørande krav og forventningar til beredskaspmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROS-analyser. Desse gir føringer for korleis ein ROS-analyse skal byggjast opp, tema som skal omhandlast og resultata skal presenterast og følgjast opp. I dette tiltaket bør ein særleg vurdere naturrisikofaktorar." Fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet til konsekvensutredninger og til ROS-analyse. 1.1 Metode og datagrunnlag — ikke prissatte konsekvenser Overordnet prosedyre Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) legger opp til at konsekvensutredninger skal utformes etter en tretrinns prosedyre som er felles for alle fagtema. Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi De enkelte delområder/lokaliteter sine karaktertrekk og verdier innen hvert enkelt fagområde blir skildret og vurdert så objektivt som mulig. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innen det enkelte fagtema. Verdien blir fastsett langs en skala som spenner fraliten verdi til stor verdi: Trinn 2: Tiltakets omfang Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer en regner med tiltaket vil føre til for de ulike deltema, og graden av disse endringene. Mulige endringer beskrives, og det blir vurdert hvilket omfang (virkning) endringene vil ha dersom tiltaket blir gjennomført. Omfanget blir vurdert langs en skala frastor negativ virkning til stor positiv virkning: Trinn 3: Samlet konsekvensvurdering For å få fram den samlede konsekvensen av tiltaket sammenstilles verdivurderingen (trinn 1) og omfangsgraderingen (trinn 2). Sammenstillingen vises på en nidelt skala frasvært stor negativ konsekvens til sværf stor positiv konsekvens. Ved å gradere verdi og omfang blir konsekvensgraden funnet ved hjelp av matrisen influensområde 2 07.06.2010 1.2 Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, er det området som tiltaket vil kunne virke inn på. Dette vil i de aller fleste tilfeller være større enn planområdet. Undersøkelsesområdet for fagområdene i denne rapporten vil avhenge av hvert enkelt fag og er derfor definert under hvert enkelt fagtema. 1.3 0 -alternativet -alternativet vil i dette tilfellet være situasjonen slik veganlegget i forbindelse med Jondalstunnelen blir i driftsfasen, det vil si etter at anleggsfasen er over. 0- alternativssituasjonen blir som i vist i figur nedenfor. Vi forutsetter at riggområdet og det midlertidige deponiet som i dag er lagt foran tunnelpåhugget fjernes og tilbakeføres i tråd med eksisterende reguleringsplan. Noen av fagtemaene kan ha en ytterligere
Load more

Recommended publications
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Potentials and Recommendations: Agrarian Botanical Data From
    POTENTIAL AND RECOMMENDATIONS: AGRARIAN BOTANICAL DATA FROM WESTERN NORWAY POTENTIAL AND RECOMMENDATIONS: AGRARIAN BOTANICAL DATA FROM WESTERN NORWAY Kari Loe Hjelle University Museum of Bergen, University of Bergen [email protected] Lisbeth Prøsch-Danielsen Museum of Archaeology, University of Stavanger [email protected] Eli-Christine Soltvedt Museum of Archaeology, University of Stavanger [email protected] ABSTRACT Palaeobotanical sampling in relation to legally required rescue excavations from agrarian contexts, has been carried out for half a century, with increased effort since the introduction of mechanical top-soil stripping from the 1990s. Development instigated excavations have increased our knowledge of the agricultural history of Western Norway, and highlighted the importance of systematic palaeo botanical sampling. Samples with charred seeds and other macro scopic plant remains, as well as in-context pollen samples, are only available through archaeological excavation. These data represent the primary data set for understanding the development of farming, cultivation and land-use practices. Each site is a step towards greater knowledge of the development of agrarian societies. In this paper we present samples from house remains, cultivated fields and clearance cairns found in the collections of the University Museums of Bergen and Stavanger. The time periods covered are the Late Neolithic/Early Bronze Age (2200–1100 BC), Late Bronze Age (1100–500 BC), Early Iron Age (500 BC–AD 550) and Late Iron Age (AD 550–1030/50). In Rogaland, samples from house structures dominate the record, whereas samples from cultivated fields are more numerous further north. This is discussed in relation to natural resources and collection strategies, and gaps of knowledge related to archaeological periods and geographical distribu- tion are identified.
    [Show full text]
  • TA TUREN 2019 Kvinnherad Turlag Er Eit Lokallag Av Bergen Og Hordaland Turlag Og Den Norske Turistforening
    Turprogram 2019 for Kvinnherad Turlag Klyppekort til Kvinnherad Fjelltrim innlagt TA TUREN 2019 Kvinnherad Turlag er eit lokallag av Bergen og Hordaland Turlag og Den Norske Turistforening. Alle som melder seg inn i Den Norske Turistforening, og har postadresse Kvinnherad, er automatisk medlem av Kvinnherad Turlag og Bergen og Hordaland Turlag. Barnas Turlag, Fjellsportgruppa, Seniorgruppa, ungdomsgruppa og hytteutvalet er undergrupper i Kvinnherad Turlag. Kvinnherad Turlag samarbeider med idrettslag og andre frilufts­ retta organisasjonar som legg til rette for turgåing i skog og fjell. Vil du bli medlem? Du kan melda deg inn i Kvinnherad Turlag via www.turistforeningen.no/medlem For meir informasjon, sjå: kvinnherad.dnt.no www.facebook.no/kvinnheradturlag Ut på tur i Kvinnherad? ER DU INTERESSERT Vi har mange flotte turmål, og mange av turstiane er godt merka og skilta. Du kan finna turomtale og kart for ulike turmål i heile I Å BLI MED kommunen på tursti.kvinnherad.no STYRET FOR 2019: PÅ FELLESTUR? Styreleiar: Kjell Yri, Geilo 28, 5463 Uskedalen Dersom du er usikker på om turen passar for deg, tlf. 488 93 150, [email protected] kan det vera lurt å ta kontakt med turleiaren som er Kasserer: Klara Bakke, tlf. 928 11 485, [email protected] oppført, slik at du får meir informasjon. Styremedlemmer: Anne Kari Enes, tlf. 951 96 467, [email protected] Jarle Røstbø, tlf. 992 97 383, [email protected] Gunnlaug Vågen Tjelmeland, tlf. 959 74 438, PÅMELDING [email protected] Påmelding til turar gjer du enklast KONTAKTPERSON FOR GRUPPENE via nettsida kvinnherad.dnt.no Under aktivitet finn du alle turane kronologisk.
    [Show full text]
  • Stein, Is, Vatn, Landskap Og Liv
    Stein, is, vatn, landskap og liv Geostien frå Nordrepollen til Botnabreo Øystein Skaala, Bjørn Moe, Øystein J. Janssen, Magne Leikvoll, Jan Rabben, Torgeir T. Garmo, Svein I. Opdal Botnen Kvanndal Voss S ø r fj o r d e n Gråfjellet Oksen Fyksesund Beggevik 1241 853 Manfjellet Bjørsegrø- Holmavatnet 1263 vatnet 7 Fitjadalen Fagraseteggi Utne Trengereid Iendafjellet 1037 Ålvik Lote Myklavatnet en yt. Ålvik rd 7 Fykse o 550 Trones 7 lafj ØYSTESE m grimo Sa Tysse re nd Kumlevt. BERGEN Røyrli I Ystanes 7 n Tokagjel Samlen KINSARVIK e KVAM- NORHEIMSUND Kvamsøy 686 550 d Gråfjellet r SKOGEN Ernes Stein, is, vatn, landskap og liv o 1268 fj Vikøy 49 Herand r Modal Aksnes e g n 550 Velure a 1299 Tostølvt. n Aganuten Lofthus Tveitakvitingen Samladalen m Vesoldo Ullensvang a Svåsand S 1046 Spongatjornet 13 Jonstein Aga Geostien frå Nordrepollen til Botnabreo solenes Botnavatnet 1344 holmefjord Tørvikbygd espeland 976 Krossdalen Røvelseggi Ottanosi Fosse rogdo Børve JondalDigreBrekke Flatabø Langedalen Kråkevik Gjønavt. Strandebarm Ljones Storafjell Revavt. Nå Dravladalsvt. Daurmåls- Vikan 1513 807 Veranuten bleie dsfj. 48 N Kvanndal kelan Eikelandsåsen egga E Ei D Torsnes Torsnesvt. J O R Rjuven Oma R F Folgefonn Berge Skogseidvt. E Gråhei- Sommarskisenter Store Vendevt. DRAGeid varden Espe G 1271 Juklavatnet 1644 Henangervt. N Planlagt tunnel 549 A FOLGEFONNA S Ø R F J O R D E N Håvik 49 D Hammaren 13 Skjenafjell R Dumben Fagerdalen Eikhamrane Sævareid 48 A 1635 H Øvre Bersåvt. Dalafjell Flatebø SkjeLdås Mundheim øyre Kvitnadalen Åse Strandvik 550 1573 Gravdal n Blådalen Skjeggedal Øynafjorden Årsand e d Hesvik r Gjerde Ædna Bjørnafjorden Varaldsøy o Folgefonntunnel Ringedalsvatnet 48 49 rfj Mysevt.
    [Show full text]
  • Mauranger-Området
    KVINNHERAD KOMMUNE -fellesskap og trivsel -utvikling og vekst PLANFORKLARING, FØRESEGNER OG RETNINGSLINER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR MAURANGER-OMRÅDET ÆNES – MAURANGER – ÅRVIKSTRAND 2005 - 2014 November 2005 Vedlegg til F-sak 2005/ --, møte 01.12.05. Arkiv: ePhorte 2005/109 2 INNHALD PLANPROSESSEN ........................................................................................................................................................ 3 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET ............................................................................................................................... 3 FØRESETNADER FOR PLANARBEIDET.......................................................................................................................... 4 PLANFRAMSTILLING................................................................................................................................................... 5 SENTERSTRUKTUR ..................................................................................................................................................... 5 PLANINNHALD ........................................................................................................................................................... 5 GJELDANDE REGULERINGSPLANAR .......................................................................................................................... 13 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER TIL BYGGJEOMRÅDE ETTER PBL §20-4, FØRSTE LEDD NR 1.................................. 13 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER
    [Show full text]
  • Reguleringsplan FV 107 Jondalstunnelen Massedeponi I
    Reguleringsplan Statens vegvesen FV 107 Jondalstunnelen Kvinnherad kommune Massedeponi i Nordrepollen JUNI 2010. 111, Statens vegvesen Fy 107 Jondalstunnelen, massedeponi i Nordrepollen Forslag til reguleringsplan 11/ FØREORD 111 samband med bygging av Jondalstunnelen skal det utarbeidast reguleringsplan for permanent massedeponi i Øyresdalen, Nordrepollen i Kvinnherad kommune. Tiltaket vert behandla etter Plan- og bygningslova. • Formålet med deponiet er å ta vare på steinressursane. Ved å ikkje deponera massane i Maurangerfjorden, kan ein spara om lag 18-20 mill, kroner som skal nyttast som delfinansiering av eit betre vegalternativ som tilkomstveg til Jondalstunnelen på Torsnes i Jondal kommune. 11, Kvinnherad kommune er ansvarleg planstyresmakt for planarbeidet, tiltakshavar er Statens • vegvesen. For utgreiingskrava vil ein fylgja § 4-1 i Plan- og bygningslova. Området der ein skal etablera dette massedeponiet vart registrert som del av arbeidet med konsekvensutgreiing for reguleringsplanen for fv 107 Jondalstunnelprosjektet i 2002/2003. I samsvar med § 4-3 i Plan- og bygningslova skal det utarbeidast ROS-analyse for massedeponiet. Parallelt med dette arbeidet har Statens vegvesen engasjert same konsulentfirma (Sweco Norge AS) til og å konsekvensutgreia massedeponiet for følgjande fagtema: • Landskap • Vassdrag • Friluftsliv • Nærmilj ø Hovudfokus for dette deponiet vert: I, • Sikre ei vegetasjonsone med minimum 10 meter breidde mellom elva og deponiet. • Foten av deponifyllinga må vera erosjonssikker. II • Brua over Øyreselva må byggjast slik at den gjer minimale inngrep i elva og I, vegetasjonssona • Sikre trygg avrenning frå deponiet slik at dette avrenningsvatnet ikkje renn ut i . Øyreselva. • Sikre at gamal sti til stølar vert oppretthalde. • • Sikre god utforming av deponiet slik at det fell best mogeleg inn i landskapet.
    [Show full text]
  • Tysnes Fitjar Austevoll Kvinnherad Stord Etne Sveio Bømlo
    ENGLISH 2016 Tysnes fitjar austevoll kvinnherad stord etne Sveio bømlo www.visitsunnhordland.no Krokeide Bergen JONDAL J OS O Osøyro N Fusa D A L S T U N N E L E Halhjem N Hufthamar FOLG EFO Storebø NN Sundal TU NN Varaldsøy EL AUSTEVOLL EN en d r o Husavik Lunde j Våge Gjermundshamn f Reksteren r Fonnabu e Hatlestrand g Årsnes Odda n Stolmen Bekkjarvik Uggdal a d r Årbakka a Løfallstrand Ølve H TYSNES FOLGEFONNA ODDA Sandvikvåg Rosendal NASJONALPARK Fitjar Brandasund Møsevatnet Uskedalen Dimmelsvik FITJAR Hodnanes Jektavik Herøysund KVINNHERAD Husnes Huglo Fjæra Rubbestadneset Sunde STORD Ranavik Svortland Valen Sørstokken n de BØMLO or Sagvåg Leirvik Utåker fj ra k Matre Åkra Å Halsnøy Røldal Finnås Fjelberg Sydnes Mosterhamn Valevåg Skånevik Etnefjella Utbjoa ETNE Bjoa Etne Førde Sauda Espevær Langevåg Buavåg Vikebygd Ølen SVEIO Haukås Sandeid Sveio Knapphus Haugesund/Stavanger FROM ONARHEIM WITH VIEW AT THE KVINNHERAD MOUNTAINS -MAGNE OVE KLEPPE 3 understanding Content Content the guide 04 Sunnhordland – from the ocean to the glacier Travel tips 8 – 12 Tips for the best adventures and activities in 06 Folgefonna – the southernmost glacier in Norway Sunnhordland. 08 Round trips by car What to do 14 – 29 Sunnhordland offers soft and hard outdoor 13 Transport adventures. During summer you find a lot of cultural events and festivals. 14 Hiking Presentation of the 8 areas 30 – 79 The Sunnhordland region consists of eight 18 Cycling municipalities. Each municipality is presented 22 Boating and fishing with contact information to the tourist information, map over the municipality, activities, sights and 25 Paddling marinas.
    [Show full text]
  • Kvinnherad Kommune Planstrategi 2020-2023
    PLANSTRATEGI 2020-2023 | 1 Kvinnherad kommune Planstrategi 2020-2023 2 | PLANSTRATEGI 2020-2023 Framsidebilete: Anja Thunold Innhald 1. Føremålet med planstrategien er å fastslå kva planar vi treng i valperioden ....................................... 3 2. Rammer og føringar............................................................................................................................... 4 2.1. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging ................................................ 4 2.1.1. Folkehelse ............................................................................................................................... 4 2.1.2. Klima og miljø ......................................................................................................................... 5 2.1.3. Beredskap ............................................................................................................................... 5 2.2. Kommuneplanen sin samfunnsdel set retninga for planstrategien ........................................... 6 2.2.1. Målsetjingar for Kvinnherad fram mot 2050 ......................................................................... 7 2.2.2. Strategiar i kommuneplanen sin samfunnsdel perioden 2019-2023 .................................... 8 3. Prioriterte planoppgåver 2020-2024 ................................................................................................... 10 4. Prioriterte oppgåver innan administrasjon og organisasjon, 2020-2024 ...........................................
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet Hordaland
    Naturvernforbundet Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Bergen 29.05.2007 Høringsuttalelse til søknad på bygging av Dalelvo kraftverk AS, Dalelva, Kvinnherad kommune i Hordaland Innledning Dalelvo Kraft AS ønsker å utnytte vannfallet i Dalelva i Gjetingsdalen i Kvinnherad kommune i Hordaland til kraftproduksjon og har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til bygging av Dalelvo kraftverk etter løyve av vassressurslova § 8 og etter forurensningsloven om løyve til gjennomføring av tiltaket. Naturvernforbundet Hordaland (NVH) takker for utsatt høringsfrist og har denne uttalelsen. Søknaden Dalelva får tilsig fra fjellområdene nordvest for Nordrepollen på Folgefonnhalvøya. Elva renn i sørlig retning gjennom Gjetingsdalen og har utløp til Hardangerfjorden ved Eikeneset i Mauranger. I Dalelvo Kraftverk ønsker en å benytte fallet mellom kote 145 og kote 2 med en strekning på til sammen 680m til kraftproduksjon. Inntaket er planlagt i et flatt skogsområde i Gjetingsdalen. Det er planlagt bygget en 35m lang og 1m høy løsmasseterskel tvers over elva, i tillegg blir det gravet ut en 8m bred og 30m lang inntakskanal. Selve inntaket blir lagt under bakkenivå og vil bestå av en betongkonstruksjon med varegrind, innløpskonus og strengeventil. Inntaksrøret er planlagt lagt i grøft og vil gå gjennom skogsterreng og krysse fylkesvegen på den 680m lange strekningen ned til kraftstasjonen. Kraftstasjonen er planlagt i dagen ved siden av naustmiljøet nede ved fjorden. Kraftstasjonen vil få en installasjon på 3,1 MW med slukeevne som kan reguleres mellom 0,4 m3/s og 2,6 m3/s, og vil kunne produsere 9,8 GWh årlig. Det er tenkt en minstevassføring på 100 l/s i sommerhalvåret (mai-sept) og 30 l/s i vinterhalvåret (okt-apr).
    [Show full text]
  • A Study of Bronze Age Rock Art in Hardanger and Sunnhordland
    Finding your place: Rock art and local identity in West Norway. A study of Bronze Age rock art in Hardanger and Sunnhordland. Melanie Wrigglesworth Dissertation for the Degree of philosophiae Doctor University of Bergen, 2011 2 Preface The cows were beginning to lose interest. After all, I had been waiting for some time, perched rather uncomfortably on a small stone. At long last the sunlight reached the rock. Slowly, the ship became visible; it came to life and seemed almost to release itself from the rock. Such moments are the reason for my fascination with rock art; that second when the sunlight hits the grey stone and images emerge from a lifeless surface. Ultimately, that is also why I have written this dissertation. Rock art sites also highlight a second interest, place and landscape. This fascinates me because it is something that people get involved in today. A salient example is the long- running campaign against a planned power line running through Hardanger to Bergen – on the grounds that it will destroy an area of natural beauty. To me places are interesting because that is how we have an affinity with the world in which we live, by relating to places and through them, to people we know and have known, and to periods of our lives. Writing this dissertation has been a long journey. Several persons have in one way or another shared this journey and experience with me. I would like to thank my supervisors, Professors Liv Helga Dommasnes and Lars Forsberg for constructive discussions. I would also like to thank my colleagues at the Cultural History Collections at Bergen Museum for their help, patience, and friendship.
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 72 (2007–2008)
    St.prp. nr. 72 (2007–2008) Om utbygging og finansiering av fylkesveg 107 Jondalstunnelen i Hordaland Innhald 1 Innleiing . 5 7 Forslag til finansieringsplan. 20 2 Omtale av utbygginga . 6 8 Andre føresetnader for finansieringsplanen. 21 3 Lokalpolitisk behandling. 10 9 Samferdselsdepartementet 4 Kostnadsoverslag og nytte si vurdering. 22 av utbygginga . 15 10 Avtale . 23 5 Trafikkgrunnlag . 16 Forslag til vedtak om utbygging 6 Finansieringsopplegg . 17 og finansiering av fylkesveg 107 Jondalstunnelen i Hordaland . 24 St.prp. nr. 72 (2007–2008) Om utbygging og finansiering av fylkesveg 107 Jondalstunnelen i Hordaland Tilråding frå Samferdselsdepartementet av 20. juni 2008, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) 1 Innleiing I denne proposisjonen blir det gjort framlegg om kommunane Kvam, Odda og Jondal og fylkeskom­ bygging og finansiering av fylkesveg 107 Jondals- munale midlar. tunnelen i Hordaland. Jondalstunnelen vil etablere Det ligg føre planar for fleire traséløysingar. eit nytt samband mellom Jondal og Kvinnherad Fylkesmannen har lagt opp til at endeleg val av løy­ kommunar. Finansieringa av Jondalstunnelen er sing vil bli tatt etter at det er henta inn tilbod frå basert på bompengar, statleg tilskot (overgangs- entreprenør på fleire alternativ. ordninga for store fylkesvegprosjekt), tilskot frå 6 St.prp. nr. 72 2007– 2008 Om utbygging og finansiering av fylkesveg 107 Jondalstunnelen i Hordaland 2Omtale av utbygginga Hovudmålet med prosjektet er å gi Jondal kom­ alternativ S1 + S9 i Kvinnherad kommune og alter­ mune betre og kortare samband mot Kvinnherad nativ N2 i Jondal kommune. Det er i tillegg utar­ og vidare via Folgefonntunnelen mot Odda og beidd forslag til reguleringsplan for alternativ S6 i E134.
    [Show full text]
  • Landskapet I Maurangerområdet Kvinnherad Kommune
    Landskapet i Maurangerområdet Kvinnherad kommune Romleg landskapsanalyse og evaluering av landskapskvalitetar Lykkja landskapsplan, 2004 Føreord Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har utarbeidd ein metode for romleg landskapsanalyse som er tilpassa kommunal oversiktsplanlegging (Kamfjord et al, 1997 og Lykkja, 1998). Metoden er forklara i eit eige kapittel i rapporten. I samband med Kvinnherad kommune sitt arbeid med ny kommunedelplan for Mauranger- området fekk underteikna i oppdrag å lage ein landskapsanalyse etter NIJOS-metoden. Det vart frå kommunen si side understreka at denne skulle gjerast etter vanleg metode, og at eg ikkje skulle skjele for mykje til utkastet til arealplanen. Det var likevel eit ynskje om at eg ved hjelp av bilde skulle vise døme på god og mindre god arealbruk, knytt til sentrale tema i planen. I samråd med oppdragsgjevar har eg difor gjennom eit utval av bilde og bildetekstar retta fokus mot bygdeutvikling, reiselivsutvikling, busetnads- og fritidshusproblematikken. Rapporten inneheld skildring av landskapsområda kring Maurangerfjorden og ei evaluering av desse i fem klassar (A1-A2-B1-B2-C). Grunngjevinga for evalueringa er gjeven i stikkords- form i skjemaet for landskapsanalysen. Innsamling av data føregjekk ein tre-fire dagar i juni 2003. Skildringane er basert på det eg såg desse dagane, samt studiar av ulike kart og natur- faglege undersøkingar frå området. Området Maurangsnes til Gaussvik vart kartlagt i lag med fagfolk innan landsbruk, skog og arealplanlegging frå Kvinnherad kommune. Det var ein ettermiddag med duskregn og noko dårleg sikt. I løpet av desse dagane deltok eg også på to grendemøte der arealplanprosessen var tema. Metoden legg i utgangspunktet opp til at ein skal ha god kjennskap til og oversikt over både regionen og underregionen ein arbeider i, for å kunne evaluere områda på ein skikkeleg måte.
    [Show full text]