• • • • • • • • Statens Vegvesen, Region Vest • • • • • • • • • • • • • • Fv 107

• • • • • • • • Statens vegvesen, Region vest • • • • • • • • • • • • • • Fv 107 Jondalstunnellen • massedeponi Øyresdalen • • • ROS-analyse og konsekvenser for • fagtemaene, landskapsbilde, • vassdrag, friluftsliv, nærmiljø • • • • SWECO må • • 111, 1111 SWECO 111 RAPPORT

11/ Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 97122001-1 97122001 07.06.2010

Kunde: Statens vegvesen, Region vest

• Fv 107 Jondalstunnelen massedeponi i Øyresdalen ROS-analyse og konsekvenser for fagtemaene landskapsbilde, vassdrag, • friluftsliv og nærmiljø • Sammendrag: • Se kap. 1

111 111

111 1111 • • • Rev. Dato Revis'onen 'elder Si n. Utarbeidet av: Sign.: B. 0. Dønnum, S. Hermansen, A. T. Duah Mensah M. Mortensen • 41Z,nev 42 Kontrollert av: Sign.: • Jannike Jensen, Sissel Øye, Roger S. Andersen Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: aørn Hammer/ BAP Mona Mortensen/ BAP • • • • I,

II,

9 FORORD

På oppdrag fra Statens vegvesen, Region vest har SWECO Norge utarbeidet en 411, fagrapport for temaene ROS-analyse,landskapsbilde, vassdrag, friluftsliv og nærmiljø. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningenav planene om massedeponi for Fv 107 Jondalstunnelen i Øyresdalen i Kvinnherad kommune i Hordaland fylke. 41, Oppdragsleder er cand.philol. Mona Mortensen,som også er fagansvarlig for tema II, friluftsliv/nærmiljøog landskapsbilde.Fagansvarlig for tema vassdrag cand. scient Bjørn Otto Dønnum og for ROS-analysenAlbert T. Duah Mensah. Master i arealplanlegging 1111 Silje Hermansen har utarbeidet visualiseringenav massedeponiet. Landskapsarkitekt Sissel Øye, geolog Roger S. Andersen og kjemiker Jannike B. Jensen. •

• Storetveit, 07. juni 2010 II)

II/ 4//4M4/ 4/,

•

II,

•

11)

•

II, il,

• 07.062010 111

• • 5 . 5 III

• Innhold • 1 2 II 2 • 3 3 11, 4 4 II) 6 5 8 10 I, 11 5 11 15 0 15 15 17 17 18 20 20 20 20 5 Overordnet prosedyre 20 4.4 Kriterium for verdivurdering 22 111, 4.5 Kriterium for omfang 22 11, 4.6 Konsekvens 22 4.7 0-alternativet 22 I, 4.8 Konsekvenser i anleggsfasen 23 • 5 Landskapsbilde,verdi- og konsekvensvurdering 24 5.1 Offentlige planer for området 24 II, 5.2 Metode og datagrunnlag 24 • 5.3 Verdi- og konsekvensvurdering 24 5.3.1 Landskapsområde Nordrepollen 25 • 5.3.2 Landskapsområde Øyresdalen 29 5.4 Oppsummering 31 • 5.5 Avbotende tiltak 31 .,, • R 6 Vassdrag 33 • • • 07.06.2010 • • • • • • 6.1 Offentlige planer for området 33 9 6.2 Influensområde 33 6.3 Metode og datagrunnlag 33 III 6.4 Verdi- og konsekvensvurdering 34 6.5 Oppsummering 40 9 6.6 Avbøtende tiltak 40 9 7 Friluftsliv og nærmiljo 42 7.1 Offentlige planer for området 42 . 7.2 Metode og datagrunnlag 42 II 7.3 Influensområde 43 7.4 Verdi- konsekvensvurdering 43 9 7.5 Oppsummering 49 I, 7.6 Avbøtende tiltak 49 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse 50 . 8.1 Innledning og bakgrunn 50 9 8.1.1 Mål og hensikt 50 8.1.2 Gjennomføring og organisering 50 I, 8.1.3 Systemdefinisjon og avgrensning 50 8.1.4 Prosess 51 II, 8.2 Metodebeskrivelse 51 II, 8.2.1 Grunnleggende metodikk og begreper 51 Sannsynlighetsvurdering 55 11, 8.2.2 Akseptkriterier 55 9 8.3 Risikovurdering 57 8.3.1 Risikokategorisering 57 I, 8.3.2 Trusler 57 8.3.3 Vurdering av risiko 60 1, 8.3.4 Risikobilde 62 11, 8.4 Konklusjon og forslag til risikoreduserende tiltak 63 8.4.1 Konklusjon 63 41, 8.4.2 Forslag til tiltak 63 8.5 Forslag til videre arbeid 65 411 9 Referanser 66 li 9.1 Skriftlige kilder 66 b 9 2 9.2 Kilder på internett 67 9.3 Muntlige kilder 67 . • •

ii s

07.06.2010 • • • Vedleggsliste Vedlegg 1 Kriterier for vurdering av verdier Vedlegg 2 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang Vedlegg 3 Vannkvalitetsdata Vedlegg 4 ROS-analyse Vedlegg 5 Visualisering av massetak

iii 07.06.2010 • • • • •

1 Sammendrag •

• På oppdrag fra Statens vegvesen, Region vest har SWECO Norge utarbeidet en fagrapport for temaene landskapsbilde, vassdrag, friluftsliv og nærmiljø. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om et permanent massedeponi for Fv 107 Jondalstunnelen i Øyresdalen i Kvinnherad kommune i Hordaland fylke.

Før en reguleringsplan for et massedeponi for overskuddsmasser fra Jondalstunnelen kan behandles av kommunen, må det planlagte tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning fra 01.07.2009.

Vegvesenet har i forslag til planprogram for massedeponi i Øyresdalen (datert november • 2009, revidert 22. mars 2010) slått fast hva som skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtemaene landskapsbilde, vassdrag, nærmiljø og friluftsliv:

• "Landskapsbilde Konsekvensutgreiingavil ta utgangspunkt i konsekvensutgreiingaav Jondalstunnelenfrå 2002/2003, ta • ein statusvurdering for eventuelt å justera verdien på det aktuelle landskapsområde. Det vil bli gjennomført ei vurdering av estetiske forhold ved etablering av eit slikt anlegg med midlertidig • tilkomstveg, med nær- og fjernvirkningar i samvar med handbok 140. Avbøtande tiltak vil verta ein viktig del av arbeidet for å sikra at det alt på eit tidleg tidspunkt, i forkant av detaljprosjekteringa, vert framma forslag til god formgjeving av massedeponiet. Det vert laga minst ein fotorealistisk visualisering av anlegget slik at ein på ein etterettleg måte kan vurdera korleis anlegget kan tilpassast omgivnadene best mulig. Formingsvegleiaren som er utarbeidd for fv 107 Jondalstunnelen kan vera førande for desse vurderingane.

• Vassdrag Konsekvensane av steindeponiet vert gjort med utgangspunkt i eksisterande data for Øyreselva. Eksisterande litteratur om vassdraget viser at det finns gode data for fisk, men meir usikre datagrunnlag for å vurdera vasskvaliteten. Det bør derfor takast vassprøver for å supplera eventuelle tidlegare målingar. Vasskvalitet, vassføringsdata og data om fiskebestanden skal vurderast opp mot ulike scenarier for utlekking frå deponiet. I tillegg til vurderingar etter handbok 140 bør det gjennomførast ein enkel tilstandsklassifiseringav Øyreselva i samsvar med metodikken som er innført for vurdering av vassdrag i henhold til EUs vassdirektiv (vegleiar 01: 2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann). • Nærmiljø og friluftsliv 111> Verdisettingen av friluftsliv og nærmiljøkvaliteter og -anlegg i influensområdet kan hentast frå konsekvensutgrefinga for Jondalstunnelen frå 2002/2003. Handbok 140 skal leggjast til grunn for korleis desse verdiane vert berørt av massedeponiet. Det skal leggjast særleg vekt på nærleiken til Folgefonna nasjonalpark og turvegane som finns i Øyresdalen." 11

• 07.06.2010 • I tillegg skal det utarbeides en ROS-analyse med følgende innhold:

"ROS-analyse For massedeponiet vert det utarbeidd ROS-analyse. Analysen skal vise alle risikotilhøve som har betydning for om arealet er eigna til utbyggingsføremålet og om utbyggigna vil føre til endring i risikotilhøva i utbygjingsområdet og/eller i området som ligg inntil utbyggingsområdet.

Det vil verte nytta DSB sin temarettleiar: "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging" og til fylkesmannen sitt brev av 26. mai 2009 vedrørande krav og forventningar til beredskaspmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROS-analyser. Desse gir føringer for korleis ein ROS-analyse skal byggjast opp, tema som skal omhandlast og resultata skal presenterast og følgjast opp. I dette tiltaket bør ein særleg vurdere naturrisikofaktorar."

Fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet til konsekvensutredninger og til ROS-analyse.

1.1 Metode og datagrunnlag — ikke prissatte konsekvenser

Overordnet prosedyre Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) legger opp til at konsekvensutredninger skal utformes etter en tretrinns prosedyre som er felles for alle fagtema.

Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi De enkelte delområder/lokaliteter sine karaktertrekk og verdier innen hvert enkelt fagområde blir skildret og vurdert så objektivt som mulig. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innen det enkelte fagtema. Verdien blir fastsett langs en skala som spenner fraliten verdi til stor verdi:

Trinn 2: Tiltakets omfang Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer en regner med tiltaket vil føre til for de ulike deltema, og graden av disse endringene. Mulige endringer beskrives, og det blir vurdert hvilket omfang (virkning) endringene vil ha dersom tiltaket blir gjennomført. Omfanget blir vurdert langs en skala frastor negativ virkning til stor positiv virkning:

Trinn 3: Samlet konsekvensvurdering For å få fram den samlede konsekvensen av tiltaket sammenstilles verdivurderingen (trinn 1) og omfangsgraderingen (trinn 2). Sammenstillingen vises på en nidelt skala frasvært stor negativ konsekvens til sværf stor positiv konsekvens. Ved å gradere verdi og omfang blir konsekvensgraden funnet ved hjelp av matrisen influensområde

07.06.2010 1.2 Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, er det området som tiltaket vil kunne virke inn på. Dette vil i de aller fleste tilfeller være større enn planområdet. Undersøkelsesområdet for fagområdene i denne rapporten vil avhenge av hvert enkelt fag og er derfor definert under hvert enkelt fagtema.

1.3 0 -alternativet -alternativet vil i dette tilfellet være situasjonen slik veganlegget i forbindelse med Jondalstunnelen blir i driftsfasen, det vil si etter at anleggsfasen er over. 0- alternativssituasjonen blir som i vist i figur nedenfor. Vi forutsetter at riggområdet og det midlertidige deponiet som i dag er lagt foran tunnelpåhugget fjernes og tilbakeføres i tråd med eksisterende reguleringsplan. Noen av fagtemaene kan ha en ytterligere presisering av 0- alternativet. Dette er i så fall omtalt i kapittelet som omhandler det aktuelle fagtemaet.

1-1-1 Visualisering viser 0-situasjonen, det vil si området slik det blir etter at Jondalstunnelen er kommet i drift (foto og montasje: Statens vegvesen)

3 07.06.2010 1.4 Verdi og konsekvensvurderinger 1.4.1 Landskapsbilde Datagrunnlaget for dette arbeidet har vært fagrapporten Jondalstunnel, deltema landskapsbilde (Statens vegvesen 2002/2003). Siden fagrapporten ble utarbeidet har imidlertid landskapsbildet endret etter at arbeidet med veganlegget ble startet. Det er derfor foretatt en statusvurdering av verdien på de delområdene som ligger innenfor undersøkelsesområdet. Statusvurderingene bygger på fotomontasjer av situasjonen i området etter at Jondalstunnelen er kommet i drift samt befaring i området. Befaringen ble utført 22.04.2010 og tilsvarer et dagsarbeid. Metodikken i Håndbok 140 er lagt til grunn for verdi- og konsekvensvurderingene. Datagrunnlaget vurderes som tilfredsstillende for de utførte vurderingene.

Undersøkelsesområdet Et landskapsområde kan avgrenses og karakteriseres som et helhetlig areal med framtredende kjennetegn som virker samlende for arealet. Undersøkelsesområdet i denne utredningen omfatter Nordrepollen som en større enhet. Dette er delt inn i delområdene Nordrepollen og Øyresdalen.

Verdivurdering

Nordrepollen Før utbygging ble landskapsområdet vurdert å ha stor verdi (A1). Vi har foretatt en statusvurdering ut fra en 0-situasjon og justert verdien på området. Landskapsområde Nordrepollen er vurdert fortsatt å ha stor verdi, men vil på verdiskalaen reduseres fra å gå i retning meget stor verdi til å gå i retning middels verdi.

Liten Middels Stor I-Å

Øyresdalen Før utbygging ble delområdet Øyresdalen vurdert å ha stor verdi (A2). Vi har foretatt en statusvurdering og justert verdien på området ut fra en 0-situasjon. Området er ikke fysisk berørt av vegutbyggingen. Visuelt vil veganlegget med tunnel ikke endre landskapsområdets opplevelsesverdi. Det er derfor ingen faktorer som tilsier at det er nødvendig å justere landskapsområdets verdi. Landskapsområde Øyresdalen er fortsatt vurdert å ha stor verdi.

Liten Middels Stor Å

Tabell 1-4-1-1) Vurderte verdier i influensområdet til fagtema landskapsområde Delområde/lokalitet Beskrivelse Verdi Nordrepollen Stor-skala landskap innerst i en fjordarm med høy Liten Middels Stor inntrykkstyrke og stort mangfold. Kulturlandskap med orden I I I-• og harmoni mellom elementene gir et helhetlig

07.06.2010 landskapsområde. Massetak mellom Flatebø og Træd og ny Rv107 er skjemmende element i dette landskapsbildet. Øyresdalen Landskapet i dalen langs Øyreselva er dramatisk og har stor Liten Middels Stor inntrykkstyrke. Mangfoldet er lavt. Området virker urørt, til I I IÅ tross for at vassdraget er regulert og det går en anleggsveg gjennom dalen.

Omfangs- og konsekvensvurdering Slik deponiet er tegnet inn i framlegg til reguleringsplan er det lagt på et ca 52 daa stort område. Deponiet er planlagt dekket med vegetasjon (gressdekket). Visualiseringen viser at det vil være synlig både lokalt og på avstand ved at den blir ytterligere et moderne teknisk element i landskapet. Det vil være godt synlig fra anleggsvegen inn Øyresdalen og sannsynligvis fra vestsiden av Nordrepollen fra partiene der det er direkte innsyn inn Øyresdalen. Det vil være noe mindre synlig sett fra den nordvestre delen av Nordrepollen, men vil også her utgjøre et nytt element i siktlinjen. Visualiseringen viser at deponiets utbredelse vil ruve godt i landskapet. Utformingen av anlegget, med en svær flate og meget bratt vinklet deponiskråning, vil være dårlig tilpasset landskapets form og elementer og stå i et lite harmonisk forhold til landskapets skala. Det stilles også spørsmål med i hvilken grad det er mulig å kle de bratte sidene med vekstmedium for å etablere permanent vegetasjon. På grunn av sannsynlig avrenning gjennom massene vil det være fare for at vegetasjonen tørker ut.

Tabell 1-4-1-2) Konsekvensvurderinger av vurderte verdier for fagtema landskapsområde Delområde Verdi Beskrivelse av omfang Konsekv Konse- ens alt kvens 0* massedeponi Øyres- dalen Nordrepollen Liten Middels Stor Stort Middels - lite/intet + Middels Stort I 1-• I I Å I

Øyresdalen Liten Middels Stor Stort Middels - lite/intet + Middels Stort 0 0 I I--Å I I Al *Konsekvens av alternativ 0 er satt ut fra vurderingene som ble gjort i "Fv 107 Jondalstunnelen med tilkomstvegar, konsekvensutgreiing (Statens vegvesen 2003).

07.06.2010 1-2 Bildet viser situasjonen i dag. Vegvesenet har fått dispensasjon til å legge masser i det aktuelle deponiområdet. Dette området vises til venstre for midten av bildet. Merk at massene midt i bildet er et midlertidig deponi. Dette, samt riggområdet som ligger i tilknytning til det midlertidige deponiet, er ikke er med i 0-alternativet. (foto: M. Mortensen, Sweco, april -10)

1-3 Visualisering av massedeponiet er gjort ut fra framlegg til reguleringsplan. (Visualisering ved S. Hermansen, Sweco, mai -10)

1.4.2 Vassdrag Metodikken i Håndbok 140 er lagt til grunn for verdi- og konsekvensvurderingene. I tillegg er metode for vurdering av økologisk status (Veileder 01:2009) benyttet i vurderingene. Datagrunnlaget består av data fra kartlegging og feltarbeid og foto fra feltbefaring 22.04.10. Vannmålingsdata for vassdraget er hentet fra NVE's måleserier for målestasjon 46.3 Øyreselva). Datagrunnlaget gir et godt grunnlag for å vurdere verdien av vassdraget og foreta en konsekvensvurdering av det planlagte massedeponiet.

Undersøkelsesområdet

07.06.2010 111,

411

Området som inngår i vurderingen er Øyreselva med kantsone fra utløpet til Nordrepollenog opp til Storeholmen som er massedeponietsøstligste grense.

Verdivurdering Vassdraget (Vassdragsnr. 046.4Z) er regulert som en del av Mauranger/Folgefonnutbyggingentil Statkraft. Vannføringen i Øyreselva er redusert i forhold • til før vannkraftutbyggingen.

• Tabell 1-4-2-1) Vurderte verdler I influensområdettil fagtema vassdrag Delområde/lokalitet Beskrivelse Verdi • Øyreselva Basert på en vannprøve er vannkvalitetenvurdert å være lite Liten Middels Stor påvirket av menneskelig aktivitet. Elva er vurdert å være et I HAH 1111 vassdrag med moderat økologisk status. I Øyreselva er sannsynligvis den største ferskvannsbiologiskeverdien knytte til de anadrome fiskebestandene(laks og sjøørret). • Laksebestandener liten, og det er usikkert om det er den opprinnelige bestanden man finner i elven. Sjøørretbestandeni Hardangerfjordener under press fra vannkraftproduksjonog fra fiskeoppdratt på grunn av lakselusproblemenesom denne virksomheten medfører. For • å bevare sjøørretbestandenei Hardangerfjordenvil det være viktig å ta vare på og sikre flest mulige bestander mot • inngrep, og i det lyset er bestanden i Øyreselva regionalt viktig. •

Omfangs- og konsekvensvurdering • Massedeponieter lagt nært opp til Øyreselva (ned mot 10 meter fra elvebredden) og vil bestå av inntil 500 000 m3tunnelmasser. Massene vil bestå av fraksjoner fra svært finpartikulært • materiell til stor stein og blokk. Erfaring fra andre vegprosjekter viser at det kan være mellom 7 og 15% av sprengstoffet tilbake i massene som skal deponeres (se Vegdirektoratet2005).

For Øyreselva og det biologiske mangfoldet i elva er det avrenning fra deponiet som kan gjøre skade.

Avrenningens effekt kan deles inn i to hovedkategorier: • Giftvirkning av sprengstoffresteri massene som skal deponeres • Økt tilførsel av finpartikulært materiale. Dette kan ha flere negative effekter: • 0 Reduksjons av gyteområdenes kvalitet på grunn av tilslamming av gytegrus 0 Reduksjon av oppvekstområdenekvalitet noe som kan nedsette fiskeproduksjoneni elva 0 Redusert begroingsalge-og bunndyr produksjon som kan gi mindre mat for fisk 11) og fugleliv, særlig fossekall.

Vannføringen i Øyreselva er som vist i Figur 6-2 sterkt redusert og effekten av tilført vann som 11) har drenert massedeponietvil få en større virkning enn i en uregulert elv.

Tabell 1-4-2-2) Konsekvensvurderingerav vurderte verdier for fagtema landskapsområde

•

• 07.06.2010 •

• Delområde Verdi Omfangsvurdering Konsekv Konse- ens alt kvens 0* massedeponi Øyres- dalen Øyreselva Liten Middels Stor Stort Middels - lite/intet + Middels Stort -/0 ----•---I I Å I •I

*Konsekvens av alternativ 0 er satt ut fra vurderingene som ble gjort i "Fv 107 Jondalstunnelen med tilkomstvegar, konsekvensutgreiing (Statens vegvesen 2003).

1.4.3 Friluftsliv og nærmiljo Vurderingen av verdi og konsekvens er gjort i henhold til metodikken i Håndbok 140. I tillegg er prinsippene i metodikk fra DN Håndbok 25-2004 og DN Håndbok 18-2001 brukt. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

Datagrunnlaget for dette arbeidet har vært den samlede konsekvensutredningen for Fv 107 Jondalstunnelen (Statens vegvesen 2003). Friluftsliv er kun kort omtalt her og det har derfor vært nødvendig å innhente ytterligere opplysninger om dette temaet. Landbrukskontoret i Kvinnherad er kontaktet. I tillegg ble området befart 22. april 2010 (i underkant av ett dagsverk).

Influensområde for nærmiljø og friluftsliv omfatter indre delen av Nordrepollen fra fjorden og inn Øyresdalen ovenfor massedeponiet.

Verdivurdering Regionen Folgefonnhalvøya er kjent for sin dramatiske og vakre natur og er et av de viktigste reisemålene i Norge (Fylkesmannen i Hordaland 2003). I regionen finner vi den 3. største breen i Norge, noe som gjør regionen meget attraktivt for friluftsliv. Gamle ferdselsveger krysser Folgefonnsbreen og mange av disse rutene er populære i friluftslivssammenheng.

Tabell 1-4-3-1) Vurderte verdier i influensområdet til fagtemaene friluftsliv og nærmiljø Delområde/lokalitet Beskrivelse Verdi Gårdsbosetning ved Gårdsbosetning ved utløpet av Øyreselva. Her er fortsatt fjorden (nærmiljø) jordbruksdrift. For øvrig er ingen verdier knyttet nærmiljø Liten Middels Stor registrert. I---• Gammel stølsveg fra Det er registrert en intakt stølsveg fra fjorden på sørsiden av fjorden til støler vest for Øyreselva til Smalastølen. Fra stølen er stien mye tydeligere Liten Middels Stor undersøkelsesområdet og fortsetter videre innover i Øyresdalen. Den nedre delen av I-• I I I (friluftsliv) stien virker lite brukt i dag. Anleggsveg til fjells En anleggsveg fra Nordrepollen inn Øyresdalen og videre til (friluftsliv) Juklavatnet og Svartedalsvatnet benyttes som ferdselslinje Liten Middels Stor inn til turstisystemet i Folgefonna nasjonalpark. I--•----I Friluftsområdet Dette friluftsområdet er først og fremst en innfallsport til de

07.06.2010 Nordrepollen og viktige friluftsområdene ved og i Folgefonna nasjonalpark. Liten Middels Stor Øyresdalen Sammenlignet med andre innfallsporter til Folgefonna er I ÅH I I (friluftsliv) Nordrepollen og Øyresdalen mindre brukt. •

Omfangs- og konsekvensvurdering • For nærmiljø (øvrige bebygde områder) vil massedeponiet i liten grad virke inn på bosetning i området. Det vil heller ikke dannes barrierer. Gitt at massedeponiet blir arrondert kan dette virke positivt ved at beitearealet utvides, noe som også kan bidra til gjøre området mer attraktivt.

Friluftsliv (veg- og stinett for gående og syklister og friluftsområder) vil bli berørt av massedeponiet ved at den gamle stølsvegen på sørsiden av Øyreselva blir liggende under massedeponiet. Dette er i utgangspunktet negativt, men som del av tiltaket er det bestemt at • stien skal tilrettelegges i ny trasé over massedeponiet. Gitt at dette gjennomføres vil ikke • tiltaket medføre barrierevirkninger for friluftsliv. I 0-alternativet ligger også planer om å merke denne stien og gjøre en fottur langs denne til en aktivitet fra rasteplassen ved fjorden. Dette vil • bidra til å bedre bruksmulighetene for friluftsliv i området.

Tabell 1-4-3-2) Konsekvensvurderinger av vurderte verdier for fagtemaene friluftsliv og nærmiljo Delområde Verdi Omfangsvurdering Konsekv Konse- ens alt kvens 0* massedeponi 1, øyres- dalen • Gårdsboset ning ved Liten Middels Stor Stort Middels - lite/intet + Middels Stort fjorden I---A I I I I • I I Al Gammel 0 0/+ IIIII, stølsveg fra fjorden til Liten Middels Stor Stort Middels - lite/intet + Middels Stort • støler vest for I-Å I I I I I i "I• I I i undersøkels II, esområdet Anleggsveg 0 0 41, til fjells Liten Middels Stor Stort Middels - lite/intet + Middels Stort I ----A----I I I i I I A.I I I i 11, Frilufts- 0 0 området Liten Middels Stor Stort Middels - lite/intet + Middels Stort I, Nordre- pollen og I A--I I I I I I A.1 I I 1 Øyresdalen 11, *Konsekvens av alternativ 0 er satt ut fra vurderingene som ble gjort i "Fv 107 Jondalstunnelen med tilkomstvegar, 11, konsekvensutgreiing (Statens vegvesen 2003). 1.5 Samlet konsekvensvurdering Tabell 1-5-1) Samlet konsekvensvurderinger av for alle fagtema Fagområde Samlet Beskrivelse av omfang Konsekvens alt 0 Konsekvens verdi massedeponi Øyresdalen Landskapsbilde +++ Et permanent massedeponi vil tilføre et nytt element i Nordrepollen, som i utforming vil skille seg fra de naturformede elementene i landskapsområdet. Øyresdalen vil til en viss grad bli visuelt berørt av massedeponiet. Vassdrag ++ Avrenning fra deponiet kan -/0 gjøre skade ved at giftvirkning av sprengstoffmasser deponeres og ved at det skjer en økt tilførsel av finpartikulært materiale. Dette kan redusere gyte- og oppvekstområdenes kvalitet samt redusere matproduksjonene for fisk. Friluftsliv og nærmiljø En gammel stølsveg blir 0/+ overdekket, men blir reetablert over massedeponiet. Denne stien er planlagt skiltet som en del av en rundløype med utgangspunkt i en rasteplass foran tunnelpåslaget. Dette vil bedre mulighetene for friluftsliv i området.

Anleggsfasen — alle ikke-prissatte fagtema Anleggstrafikk med støy og støv, ansamlinger av steinfyllinger og forurensninger i grunnen og i vassdraget vil være blant virkningene som følger anleggsfasen. Dette virker visuelt negativt inn på landskapsbildet både i Nordrepollen og Øyresdalen. Også for nærmiljø og friluftsliv vil disse virkningene ha en negativ effekt. Som innfallsport til friluftsområdene i og ved Folgefonna nasjonalpark vil tiltakene i anleggsfasen kunne redusere friluftsopplevelsen. Arbeidet med massedeponiet er allerede igangsatt og omfang av inngrepene som gjelder selve massedeponiet kan være problematisk å skille fra anleggsarbeidene i forbindelse med tunnelpåhugget.

Under registreringen ble det gjort observasjoner som tyder på at anleggsfasen medfører avrenning fra deponiet ut i Øyreselva. Dette vil kunne medføre negative virkninger på fiskebestanden i elva. Det hadde vært ønskelig at det allerede før massene ble deponert i området forelå en miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen i området.

07.06.2010 9

41,

. • 1.6 Forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 111 Landskapsbilde • Nåværende framlegg til reguleringsplanfor massedeponietviser et høyt og ruvende I, deponi, noe som harmoniserer dårlig med omgivelsenes skala. Vi foreslår at deponiet anlegges slik at det i form og utseende tilsvarer de naturlige terrassene i området. II, Dersom deponiet legges slik som terrassen på nordsiden av Øyreselva vil dette harmonisere bedre med landskapet og ikke skille seg ut som et nytt teknisk element. II, • Den svært bratte skråningen fra deponiets flate ned til naturlig terreng kan gjøre det I. vanskelig å etablere vegetasjonen over tid. Det bør sås med gressorter som er sterkt . tørketålende.

I, • En miljøoppfølgingsplanplan må utarbeides. Her må det legges vekt på oppfølging av vegetasjonsdekketpå massedeponiet. II, Vassdrag II, For å redusere tiltakets innvirkning på Øyreselva bør det iverksettes tiltak både i anleggs og 9 driftsfasen. Tiltakene som foreslås vil ha virkning både for forurensingsfarefra sprengstoffrester og fra finpartikulært materiale. . • Sikre foten av skråningen mot erosjon ved flom. Dette er spesielt viktig i de områdene • hvor deponiet ligger nært opp til elva. • For å beskytte Øyreselva mot avrenning må alt dreneringsvannsamles og behandles, II, enten ved at vannet o ledes inn i et rør som ledes ned til sjøen 11) o ledes inn i et system med sedimentasjonsbassengsom 9 • Veganlegg som krysser Øyreselva må sikres mot overflateavrenningsom kan inneholde olje etc. fra anleggstrafikken 9

II, 1.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse • ROS-analysenskal identifisere eventuelle endringer i risiko i området som den planlagte utbyggingen av massedeponietfører med seg. Videre skal ROS-analysenidentifisere tiltak II, som effektivt reduserer eller eliminerer denne endringen i risiko. Hensikten med analysen er å benytte den som et beslutningsgrunnlagfor videre arbeidet med reguleringsplanen,slik at en 9 tar hensyn til eventuell risiko i alle faser fram til realisering av reguleringsplanen.

li Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på mottatt informasjon. I, Følgende dokument har vært tilgjengelig: • 2 II, • Massedeponi i Nordrepollen, framlegg til planprogram.

•

. 11 07.06.2010 9

• • Diverse kart og bilder • Multiconsult rapport nr. 413719 av dato 05.02.2009. Stabilitet av massedeponier, Nordrepollen og Jondal. • Muntlige opplysninger fra Statens vegvesen, v/Roar Sletten under befaringen 22. April 2010.

Analysen er en kvalitativ grovanalyse, støttet med tall der det har vært mulig.

Analysegruppen har ikke vurdert risiko i anleggsperioden. Analysen inneholder ikke risikovurderinger omkring terror, trusler og sabotasje. Tiltaket (i forhold til kjent situasjon pr. mai 2010) vil ikke inneholde elementer som er spesielt utsatt for slike hendelser. Ulykker kan føre til skade på menneske, materiell og/eller omdømme. I denne analysen avgrenser vi utfallet ved at vi ser på hendelser som kan føre til ulykker med tap av menneskeliv, skade på miljø, materiellskade, produksjonsstans og stans av samfunnsviktige funksjoner.

Vegvesenet har i forslag til planprogram for massedeponi i Øyresdalen (datert november 2009, revidert 22. mars 2010) slått fast at ROS analysen bør legge særlig vekt på å vurdere naturrisikofaktorer. Sweco Norge vurderer det slik at siden det ikke skal være noe infrastruktur eller bebyggelser på deponiet vil ikke deponiet være sårbart mot virksomhetsbasert risiko. Effekten på deponiet fra virksomhetsrisiko som identifisert i ROS-sjekklisten fra "GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging" er ikke vurdert i denne sammenheng. Vi har derfor ikke gått videre med spesifikke vurderinger vedrørende virksomhetsbasert risiko. ROS- analysen har derfor blitt fokusert på naturrisikofaktorer. Det gjelder spesielt naturrisikofaktorer som kan være drivende kraft eller medvirkende årsak til at deponiet heller utsetter liv og miljøet for skader.

På oppdrag fra entreprenøren Kruse Smith har steinfyllingen også blitt prosjektert med akseptable sikkerhetsfaktorer/stabilitet av konsulentfirmaet Multiconsult, jfr. "Multiconsult rapport nr. 413719 av dato 05.02.2009". Multiconsult har prosjektert fyllingen og beregnet stabilitet med grunnlag i grunnundersøkelser og profiler fra området.

I denne ROS-analysen forutsetter Sweco Norge at stabilitetsberegningene er riktige og at steinfyllingen bygges opp som prosjektert. Sweco har derfor ikke tatt hensyn til eventuelle usikkerheter i selve stabilitetsberegningene og oppbygging av deponiet i anleggsfasen.

Prosess og metodikk Utarbeidelse av analysen er utført i mai 2010. Analysegruppen har bestått av Albert T. Duah Mensah, Mona Mortensen, Silje Hermansen, Bjørn Otto Dønnum og Roger Sørstø Andersen. (alle ansatt i SWECO). Albert T. Duah Mensah har skrevet rapporten og Roger Sørstø Andersen har hatt kvalitetskontroll for rapporten.

Analysen er basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet", utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2008 og "DSB Veileder for Kommunale Risiko og sårbarhetsanalyse. Veiledernes definisjoner og forståelse av begreper er også lagt til grunn. For valg av tema er sjekklisten i veilederen "GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Vestlandsprosjektet" utarbeidet av Statens kartverk og DSB's veilederne lagt

07.06.2010 -

• til grunn. Fylkesmanneni Hordaland har publisert en sjekkliste for ROS som også er et utgangpunktfor valg av tema i denne analysen.

Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representererfor mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktigefunksjoner. Risiko er sannsynlighets-og konsekvensvurderingerknyttet til framtidige hendelser, og kan betraktes som en kombinasjon av sannsynlighet for at en skade oppstår og alvorlighetsgradenav denne skaden. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. En ROS-analyse omfatter også anbefalinger om tiltak som kan gjennomføres for å redusere risiko.

Hensikten med ROS-analysenhar vært å avdekke om det planlagte tiltaket som omfattes av reguleringsplanenkan forårsake uønskede hendelser. Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er og hvor store konsekvenseneav disse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynlighetenfor at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensenav hendelsene.Tiltakene kan således både være forebyggende og skadebegrensende.Følgende momenter er benyttet i analysen: En modell for å beskrive risiko Fareidentifikasjon Konsekvensvurdering der konsekvens for liv, helse, miljø, materielle verdier, produksjon og samfunnsviktigefunksjoner er analysert. Sannsynlighetsvurdering Akseptkriterier for hvilken risiko som er akseptable

411 Det er videre foretatt en risikovurderingut fra en risikokategoriseringog en vurdering av trusler i forhold til sjekkliste for naturrisikofaktorer. • Konklusjon Tiltaket i planområdet vil ikke representere noen spesiell fare som overstiger det som faller innefor akseptkriteriet. Det er likevel kommet fram tiltak i ROS-analysensom bør iverksettes • for å hindre uønskede hendelser. Se Avbøtende tiltak.

Avbøtende tiltak

• Tabell 1-7-1) Samlet konsekvensvurderingerav for alle fagtema Referanse Forslag til tiltak Kommentar og evt. forventet effekt av det • ID risikoreduserendetiltaket. 2 Deponiet må bygges opp forskriftmessig og Dette vil hindre / redusere risikoen for flomskred. utformingen må samsvare med • prosjekteringsgrunnlaget. 4 Etablere en enkelt gjerde på kanten av Dette vil hindre at folk faller utfor • deponiet for å hindre at turgåere faller utfor. deponiskråningen. 5 Etablere avrenningsgrøft mellom deponi og Dette vil hindre forurensning og sedimentering av • elv. Bør bygges i en tidlig fase av elven. anleggsarbeidene før videre utlegging av sprengsteinmasser. Forskning viser at det er • de første avrenningene som har høyest konsentrasjon av rester av nitrogen i • sprengstoff. 6 Etablering av gode rutiner for kontroll og Dette vil hindre at hendelsen oppstår pga at vedlikehold svakheter i plastring og/eller stabilitetsproblemer • blir oppdaget i god tid.

•

• 13 07.06.2010 •

• De forslag til mottiltak som blir listet opp i denne rapporten bør være grunnlag for en diskusjon mellom Statens vegvesen og Kvinnherad kommune i forhold til hvilke tiltak som må gjennomføres. Generelt bør sannsynlighetsreduserende tiltak prioriteres fremfor konsekvensreduserende tiltak.

07.06.2010 • • •

• 2 Innledning • 2.1 Bakgrunn og formål Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen, Region vest for å klarlegge hvilke konsekvenser et massedeponi for uttak av tunnellmasser fra rv 107 Jondalstunnellen, kan få for fagtemaene ROS-analyse, landskapsbilde, vassdrag, friluftsliv og nærmiljø. Utredningen inneholder 11) en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser.

• 2.2 Innhold og avgrensning

9 Før en reguleringsplan for et massedeponi for overskuddsmasser fra Jondalstunnelen kan behandles av kommunen, må det planlagte tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn utredes II, jfr. plan- og bygningsloven § 4-1 og 4-3og forskrift om konsekvensutredning fra 01.07.2009. Vegvesenet har i forslag til planprogram for massedeponi i Øyresdalen (datert november 2009, • revidert 22. mars 2010) slått fast hva som skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtemaene landskapsbilde, vassdrag, nærmiljø og friluftsliv:

"Landskapsbilde • Konsekvensutgreiinga vil ta utgangspunkt i konsekvensutgreiinga av Jondalstunnelen frå 2002/2003, ta • ein statusvurdering for eventuelt å justera verdien på det aktuelle landskapsområde. Det vil bli gjennomført ei vurdering av estetiske forhold ved etablering av eit slikt anlegg med midlertidig tilkomstveg, med nær- og fjernvirkningar i samvar med handbok 140. Avbøtande tiltak vil verta ein • viktig del av arbeidet for å sikra at det alt på eit tidleg tidspunkt, i forkant av detaljprosjekteringa, vert framma forslag til god formgjeving av massedeponiet. Det vert laga minst ein fotorealistisk visualisering av anlegget slik at ein på ein etterettleg måte kan vurdera korleis anlegget kan tilpassast omgivnadene best mulig. Formingsvegleiaren som er utarbeidd for fv 107 Jondalstunnelen kan vera førande for desse vurderingane.

• Vassdrag Konsekvensane av steindeponiet vert gjort med utgangspunkt i eksisterande data for Øyreselva. 111 Eksisterande litteratur om vassdraget viser at det finns gode data for fisk, men meir usikre datagrunnlag for å vurdera vasskvaliteten. Det bør derfor takast vassprøver for å supplera eventuelle tidlegare målingar. Vasskvalitet, vassføringsdata og data om fiskebestanden skal vurderast opp mot ulike scenarier for utlekking frå deponiet. I tillegg til vurderingar etter handbok 140 bør det gjennomførast ein enkel tilstandsklassifisering av Øyreselva i samsvar med metodikken som er innført for vurdering av vassdrag i henhold til EUs vassdirektiv (vegleiar 01: 2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann).

Nærmiljø og friluftsliv • Verdisettingen av friluftsliv og nærmiljøkvaliteter og -anlegg i influensområdet kan hentast frå konsekvensutgreiinga for Jondalstunnelen frå 2002/2003. Handbok 140 skal leggjast til grunn for korleis desse verdiane vert berørt av massedeponiet. Det skal leggjast særleg vekt på nærleiken til • Folgefonna nasjonalpark og turvegane som finns i Øyresdalen."

111

• I tillegg skal det utarbeides en ROS-analyse med følgende innhold: • • • • "ROS-analyse For massedeponiet vert det utarbeidd ROS-analyse. Analysen skal vise alle risikotilhøve som har betydning for om arealet er eigna til utbyggingsføremålet og om utbyggigna vil føre til endring i risikotilhøva i utbygignsområdet og/eller i området som ligg inntil utbyggingsområdet.

Fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet til konsekvensutredninger og til ROS-analyser.

07.06.2010 3 Områdebeskrivelseog tekniske planer

3.1 Områdebeskrivelse Planområdet ligger i Nordrepollen innerst i Maurangerfjorden i Kvinnherad kommune, omtrent 2 mil nord for kommunesenteret Rosendal og 7 mil øst for Bergen. Fv 51 går gjennom Nordrepollen.

mn erg) Higraberget

øeb

Flekkje- nesel

Sh kkeda

Ir;/

eskos

Intar

Ripelssåt r5;011

Stangaitesel

3- 1 Planområdet ligger i Nordrepollen, på sørsiden av Øyreselva.

Landskapsmessig ligger planområdet i landskapsregion 22, midtre bygder på Vestlandet, og i underregion 22.20 "bygdene i Kvinnherad og Stranderbarm" (Puschmann 2005). Maurangerfjorden har snev av de trekkene som preger de indre fjordsystemene med enkelt og strakt løp, og ensartede og bratte fjellvegger. Et bratt og høyreist relieff gjør at det forekommer til dels store skredavsetninger og blokkurer langs fjellfoten.

Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 17 av 92 Berggrunnen er i hovedsak granitt, losmassene er grove og blokkførende. Løsmassene og kan være tykke i dalbunnene. Næringsrik berggrunn og godt klima med milde vintre gir artsrik vegetasjon med varmekjære løvskoglier, for eksempel på nordsiden av Øyreselva. Der jordsmonnet er mindre næringsrikt, for eksempel på sørsiden av Øyreselva, overtar furu, bjørk og gråor.

Nordrepollen preges av et småskala og oppdelt jordbrukslandskap og bosetningen er hovedsakelig knyttet til jordbruksdrift.

3.2 Tekniske planer I framlegg til planprogram datert november 2009, revidert 22. mars 2010 står det følgende om tiltaket:

"Bakgrunn for prosjektet I samband med at Jondalstunnelen Rv 107 skal byggjast har ein sett på ulike måtar å disponera overskotsmassane på Kvinnheradsida. Opphavleg ynskte ein å lagra alle overskotmassane i Øyresdalen. Dette forslaget gjekk Fylkesmannen si Miljøvernavdeling i mot. Via forhandlingar fekk ein løyve til å lagra om lag 90.000 tam3 i eit midlertidig deponi i Øyresdalen.

Desse 90.000 m3 er det masseunderskotet ein har når ein skal byggja ferdig fv 107 mellom Austrepollen og Nordrepollen i eit seinare byggesteg. Resten av masseoverskotet har ein fått løyve å deponera i Maurangerfjorden. Meirkostnadene med å deponera massane i Maurangerfjorden i staden for i eit landbasert deponi i nærleiken av tunnelpåhogget i Øyresdalen, er prissett til om lag 18 - 20 mill. kroner i entreprenør Kruse Smith AS si totalentreprise. Føresetnaden for at ein startar dette arbeidet med eit permanent massedeponi i Øyresdalen, er at denne innsparinga skal vera med på å delfinansiera ei betre løysing for tilkomstvegen til Jondalstunnelen på Torsnes i Jondal kommune."

"Aktuelle tøysingar Deponiet bør liggja tettast opp mot tunnelpåhogget. Ei løysing er å plassera deponiet på elvedelta mellom Øyreselva og ny vegtras, det vil seia på same området som er regulert til massedeponi og ein har løyve å deponera 90.000 m3. Dette området er lite og med ei grunnflate på om lag 10.000 m2 (200m x 50 m). Det ville medføra ei høgde på over 40 meter på deponiet og dette området er dermed for lite som deponi. Dessutan er dette området meir eksponert enn område på sørsida av Øyreselva. Dette området er eit område som er foreslått som deponiområde frå innbyggjarane i bygda. Begge områda er eigd av Statskraft."

"Planforslag Det skal visast eit permanent massedeponi på inntil 500.000 tam3 og anleggsveg fram til deponiet. Deponiet skal visa eventuelle tiltak mot avrenning frå deponiet mot Øyreselva."

I tillegg har vi fått muntlig informasjon fra Statens vegvesen v/Roald Sletten under møter og ved befaring.

07.06.2010 ',',` • • //-/ `-:r7-.17-DifT1 'Lid.11/1-7- , . ...\\, \\ \ „...... _. _ . . .__.,1 \ \N'\ ' .; - __ .„,-x. -..-----,--.:-..------i ----."---., Y. .- . ____,(— ---- ..*, . ----__ - , ..._,;•------;---',- _r ------\ / (Z- - '-- -'--5'-'-'"" --‘-'-, Z --s---/-' 7- -- ___,--__,--„,-; J,--__--- y------,' ,r--• ...... _-,...----:„..-...-.,„„,,,,,,,...-.------1 /-_,--"- .,,,

114441171g1 144G a)I4'1'.I FL. EYGMSGSLI.

. hoosyria I .441,494. 44. r

4,r4 .14...1144.4.4•11.,Bro 441. 1•111.,44,141. Mt.ao thapern,

FMtCGgiTt PEL.1141,51,,, 4.414. 1.1, WIDAISTOWLIN 1,3",1 9,114141 4.• ,44 .44403 940, .1[40 4 Y 1,11, 3-2 Foreliggende forslag til plankart og tilkomstveg, datert 28.04.2010.

Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 19 av 92 • • •

4 Metode og datagrunnlag — ikke-prissatte konsekvenser • 4.1 Avgrensing av undersøkelsesområde (influensområde) Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, er det området som tiltaket vil kunne virke inn på. Dette vil i de aller fleste tilfeller være større enn planområdet. Undersøkelsesområdet for fagområdene i denne rapporten vil avhenge av hvert enkelt fag og er derfor definert under hvert enkelt fagtema. 1111 4.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget er presentert under hvert enkelt fagtema. 111 4.3 Håndbok 140

Overordnet prosedyre Håndbok 140 legger opp til at konsekvensutredninger skal utformes etter en tretrinns prosedyre som er felles for alle fagtema.

Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi Her blir området sine karaktertrekk og verdier innen hvert enkelt fagområde skildret og vurdert så objektivt som mulig. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innen det enkelte fagtema. Verdien blir fastsett langs en skala som spenner fraliten verditil stor verdi: 111

Verdi Liten Middels Stor I -I

Trinn 2: Tiltaket sitt omfang Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer en regner med tiltaket vil føre til for de ulike deltema, og graden av disse endringene. Mulige endringer beskrives, og det blir vurdert hvilket omfang (virkning) endringene vil ha dersom tiltaket blir gjennomført. Omfanget blir vurdert langs en skala frastor negativ virkning til stor positiv virkning:

Omfang Stor negativ Middels negativ Liten / ingen Middels positiv Stor positiv I • -]

Trinn 3: Samlet konsekvensvurdering

07.06.2010 For å få fram den samlede konsekvensen av tiltaket sammenstilles verdivurderingen (trinn 1) og omfangsgraderingen (trinn 2). Sammenstillingen vises på en nidelt skala frasvært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens.Ved å gradere verdi og omfang blir konsekvensgraden funnet ved hjelp av matrisen som er vist under (den såkalte konsekvensviften):

• Verd i Omfang Liten M iddels Stor

get st4r positiv kvelis (++++) • Stort positivt

Middels positivt

Lite positivt konse v s (+ Intet ornfang etyde14-(0)-- 41, Lite Liten negStiv negativt konse

• M iddels negativt

Stort negativt stdr negativ sekv s - -

4-1 Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvens.

41,

111

Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 21 av 92 4.4 Kriterium for verdivurdering Kriterier for verdivurdering følger Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser. Oversikt over verdikriteriene for det enkelte deltema er vist i vedlegg 1. Verdien av ulike deltema blir vurdert etter en tredelt skala (liten-, middels-, og stor verdi). Grunnlaget for verdisettingen bygger for det meste på fagspesifikke veiledere. Disse er omtalt under hvert enkelt deltema.

4.5 Kriterium for omfang Kriterium for vurdering av omfang for deltema følger Statens vegvesens håndbok 140. Omfanget følger en femdelt skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Oversikt over kriterium for vurdering av omfang er vist i vedlegg 2.

4.6 Konsekvens Konsekvensen blir funnet ved hjelp av en konsekvensmatrise ("se kap. 3.2). Konsekvensen er inndelt i ein nidelt skala frå svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens.

Tabell 1. Karakteristikker og symbolbruk for konsekvens (jf. konsekvensmatrisen i figur 3-1).

Svært stor positiv konsekvens Ingen til liten negativ konsekvens 0/- Stor til svært stor positiv konsekvens Liten negativ konsekvens Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens Middels til stor positiv konsekvens Middels negativ konsekvens Middels positiv konsekvens Middels / stor negativ konsekvens Liten / middels positiv konsekvens Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens Stor / svært stor negativ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens Svært stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens Ubetydelig konsekvens

4.7 0-alternativet 0-alternativet vil i dette tilfellet være situasjonen slik veganlegget i forbindelse med Jondalstunnelen blir i driftsfasen, det vil si etter at anleggsfasen er over. 0-alternativssituasjonen blir som i vist i figur nedenfor. Vi forutsetter at riggområdet og det midlertidige deponiet som i dag er lagt foran tunnelpåhugget fjernes og tilbakeføres i tråd med eksisterende reguleringsplan. Noen av fagtemaene kan ha en ytterligere presisering av 0-alternativet. Dette er i så fall omtalt i kapittelet som omhandler det aktuelle fagtemaet.

07.06.2010 41,

• - - -1 4-2 Visualiseringviser 0-situasjonen, det vil si området slik det blir etter at Jondalstunnelen er kommet i drift (foto og montasje: Statens vegvesen) • • 4.8 Konsekvenser i anleggsfasen Tiltakets sannsynlige virkninger i anleggsfasen er kort beskrevet, men ikke konsekvensgradert.

• • 11,

41>

111

• Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 23 av 92 5 Landskapsbilde, verdi- og konsekvensvurdering 5.1 Offentlige planer for området Framlegg til reguleringsplan for Fv 107 Jondalstunnelen (arealplankart datert 01.07.2009) gjelder som plan for området.

5.2 Metode og datagrunnlag For vurdering verdi og konsekvens for fagtema landskapsbilde er metodikk fra Håndbok 140 benyttet. Vi viser til kapittel 3 for nærmere omtale av metodikken. Kriterier for verdi- og omfangsvurdering er vist i vedlegg 1 og 2.

Datagrunnlaget for dette arbeidet har vært fagrapportenJondalstunnel, deltema landskapsbilde (Statens vegvesen 2002/2003). Siden fagrapporten ble utarbeidet har imidlertid landskapsbildet endret seg etter at arbeidet med tunnelpåslaget startet. Det er derfor foretatt en statusvurdering av verdien på de delområdene som ligger innenfor undersøkelsesområdet. Statusvurderingene bygger på fotomontasjer av situasjonen i området når veganlegget med Jondalstunnel og veger er i drift samt befaring i området. Befaringen ble utført 22.04.2010 og tilsvarer et dagsarbeid. Datagrunnlaget er tilfredsstillende for de utførte vurderingene.

5.3 Verdi- og konsekvensvurdering Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet omfatter, i tillegg til selve planområdet, det området/arealet som kan bli berørt av tiltaket. For landskap vil dette gjelde visuell påvirkning, noe som kan gjelde alle områder innen en viss avstand der tiltaket er synlig. Innen dette området er det definert to delområder. Et landskapsdelområde kan avgrenses og karakteriseres som et helhetlig areal med framtredende kjennetegn som virker samlende for arealet. Undersøkelsesområdet i denne utredningen omfatter Nordrepollen som en større enhet. Dette er delt inn i delområdene Nordrepollen og Øyresdalen.

07.06.2010 Nordrepollen

AustrepoNen

Landskapsverdi Konsekvens av alternative vegtraseer hten verdi Ilveyerttleo konseksens (0 111e11 negativ konsekvens (.) middels verdi - sssIdels 000010 konsekvens stor verdi sl likv011o konsekvens (•-.) tonnid

5-1 Verdivurderingen av landskapsbilde fra 2002/200, hentet fra fagrapport landskapsbilde (SVV 2002/2003). Kartet viser de opprinnelige verdiene i området og avgrensning av delområdene.

5.3.1 Landskapsområde Nordrepollen Landskapsområdet er tidligere verdivurdert i fagrapportenJondalstunnel deltema landskapsbilde (SVV 2002/2003). Vurderingen under er hentet fra denne. Deretter har vi foretatt en statusvurdering og justert verdien på landskapsområdet ut fra dagens situasjon, det vU si 0-alternativet.

Verdivurdering

Før utbygging

Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 25 av 92 "Stor-skala landskapet med høge fjell og bratte fjellsider i kontrast til det småskala, intakte jordbruksmiljøet gir området stor inntrykkstyrke. Området har eit stort mangfald representert ved fjord, fjell, vegetasjon, rasmark, berg, jordbruk, elver og fosser. Dei menneskeskapte spora i landskapet er lett å lese (forstå), det er orden og harmoni mellom elementa og dette gir eit heilskapleg landskapsområde. Massetaket mellom Flatebø og Træd er eit skjemmande element i landskapsområdet. I forhold til underregionen har dette landskapsområdet store rasmarker og eit særs autentisk bygningsmiljø utan stilbrot og inngrep."

5-2 Nordrepollensett fra nordvest (fra Træd). (foto hentet fra fagrapport landskapsbilde, SVV 2002/2003)

• Stor verdi (A1 )

Liten Middels Stor A-1 (Det gjøres oppmerksom på at i opprinnelig KU er verdien ikke visualisert i en verdiskala. Dette er gjort i herværende rapport for å få et best mulig sammenligningsgrunnlag med den nye vurderingen av området).

Etter utbygging

07.06.2010 Området langs Øyreselva er i dag sterkt preget av anleggsvirksomhet,med et større og flere mindre II, midlertidige massedeponier,et større riggområdesamt midlertidige anleggsveger.I tillegg er det allerede lagt ut masser på arealet til det permanente massedeponietsom er framlagt i forslag til reguleringsplan. Det er innhentetdispensasjon fra kommunen for dette. Dette landskapsbildet • vurderes som del av anleggsfasenog vil derfor ikke vurderes. Utgangspunktetfor statusvurdering • pr. april 2010 vil være 0-alternativet,det vil si landskapsbildetslik det vil framstå når veganlegget Jondalstunnelen står ferdig med veger og tunnelpåhugg.

I 2002/2003 ble landskapsområdetNordrepollen vurdert å ha stor verdi. Vegalternativet som bygges • ut (S1/S6) ble vurdert å gi middels negativ konsekvensfor landskapsbildeti Nordrepollen.Selve vegstrekningen fra eksisterende Fv 107 fram til tunnelpåhugget er vurdert å gi liten negativ • konsekvens for landskapsbildet.Status for landskapsbildetetter utbygging er at et nytt teknisk element er kommet til. Linjeføring og dimensjoner er imidlertid tilpasset landskapet og reduserer kun • til en viss grad inntrykkstyrkenav det stor-skala landskapet med høye fjell og bratte fjellsider i kontrast til det småskala, intakte jordbruksmiljøet.

• Verdien av landskapsområdeNordrepollen er vurdert fortsatt å ha stor verdi, men vil på • verdiskalaen reduseres fra å gå i retning meget stor verdi til å gå i retning middels verdi. • Liten Middels Stor • • • • • • • . • • •

•

• 5-3 Nordrepollen sett fra nordvest. Området er i dag preget av anleggsvirksomhetog vi ser blant annet et større midlertidig • massedeponi i høyre kant av bildet. (foto: M. Mortensen, Sweco, april -10) • Omfang • Deponiet med atkomstveg og bro vil bli liggende i lett skrånende terreng på sørsiden av Øyreselva, mellom ca 400 og 700 meter øst for Fv 107. Avgrensningen mot nord går parallelt med elva, mot sør avgrenses arealet mot rassiden i den bratte fjellskråningen. Vegetasjonen på arealet er preget • av steinur som for det meste er vegetert med krattskog og lav vegetasjon i form av gress og mose.

• Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 27 av 92 Steinblokker av varierende størrelse ligger spredt. Slik deponiet er tegnet inn i framlegg til reguleringsplaner det lagt på et ca 52 daa stort område. Deponiet er planlagt dekket med vegetasjon (gressdekket). Visualiseringenviser at det vil være synlig både lokalt og på avstand ved at den blir ytterligere et moderne teknisk element i landskapet. Det vil være godt synlig fra anleggsvegen inn Øyresdalen og sannsynligvis fra vestsiden av Nordrepollenfra partiene der det er direkte innsyn inn Øyresdalen. Det vil være noe mindre synlig sett fra den nordvestre delen av Nordrepollen, men vil også her utgjøre et nytt element i siktlinjen. Visualiseringenviser at deponiets utbredelse vil ruve godt i landskapet. Utformingen av anlegget, med en svær flate og meget bratt vinklet deponiskråningvil være dårlig tilpasset landskapetsform og elementer og stå i et lite harmonisk forhold til landskapets skala. Det stilles også spørsmål med i hvilken grad det er mulig å kle de bratte sidene med permanent vegetasjon, på grunn av sannsynlig avrenning gjennom massene som igjen vil tørke ut denne vegetasjonen.

5-4 Bildet viser situasjonen i dag. Vegvesenet har fått dispensasjon til å legge masser i det aktuelle deponiområdet. Dette området vises til venstre for midten av bildet. Merk at massene midt i bildet er et midlertidig deponi. Dette, samt riggområdet som ligger i tilknytning til det midlerlidige deponiet, er ikke er med i 0-alternativet. (foto: M. Mortensen, Sweco, april -10)

07.06.2010 5-5 Visualisering av massedeponiet er gjort ut fra framlegg til reguleringsplan. Foreløpig er visualiseringen ikke belagt med grønt for å tydeliggjøre deponiet, men dette vil bli gjort i endelig utgave. (visualisering ved S. Hermansen, Sweco, mai -10)

• Omfang: Tiltaket vurderes å få middels-stort negativt omfang

Stort negativt Middels negativt - Iitefintet + Middels positivt Stort positivt I Å

Konsekvens Visuell virkning • Konsekvens: Middels-stor negativ (--/---)

5.3.2 Landskapsområde Øyresdalen Landskapsområdet er tidligere verdivurdert i fagrapportenJondalstunnel deltema landskapsbilde (SVV 2002/2003). Vurderingen under er hentet fra denne. Deretter har vi foretatt en statusvurdering og justert verdien på landskapsområdet ut fra en 0-situasjon.

Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 29 av 92 -

5-6 Utsikt motplanområdet (grå flekk til venstre) sett fra Statkrafts anleggsveg (foto: Mona Mortensen, Sweco)

Verdivurdering Før utbygging "Området er spesielt og verker i hovudsak urørt sjølv om vassdraget er regulert og det går ein anleggsveg gjennom dalen. Landskapet er dramatisk og har stor inntrykkstyrke. Mangfaldet er lavt."

• Stor verdi (A2)

Liten Middels Stor •

07.06.2010 -

(Det gjøres oppmerksom på at i opprinnelig KU er verdien ikke visualisert i en verdiskala. Dette er • gjort i herværende rapport for å få et best mulig sammenligningsgrunnlag med den nye vurderingen av området). •

Etter utbygging • Området er ikke fysisk berørt av vegutbyggingen. Visuelt vil veganlegget med tunnel ikke endre landskapsområdets opplevelsesverdi. Det er derfor ingen faktorer som tilsier at det er nødvendig å justere landskapsområdets verdi.

• • Verdien av landskapsområde Øyresdalen blir ikke justert.

• Liten Middels Stor l l I- • I •

II, Omfang • Massedeponiet blir liggende utenfor landskapsområdet og vil derfor ikke berøre landskapets form og elementer. Visuelt vil deponiet være synlig fra Statkrafts anleggsveg på nordsiden av Øyreselva, • inntil vegen krysser elva og fortsetter på sørsiden. Langs den korte strekningen av anleggsvegen som går gjennom landskapsområdet vil massedeponiet være godt synlig som et nytt teknisk . element med en linjeføring som skiller seg fra naturlige terrengformer. Dette vil imidlertid gjelde en liten del av landskapsområdet og omfanget vurderes derfor å være lite negativt. •

Stort negativt Middels negativt - lite/ubetydelig + Middels positivt Stort positivt 0 I I I A.I I I I

II, Konsekvens 111 • Konsekvens: Liten negativ/ubetydelig (-/O)

11/ 5.4 Oppsummering • Landskapsområde Verdi Tiltakets Konsekvens omfang Nordrepollen Stor verdi Middels-stort negativt Middels-stor negativ

Øyresdalen Stor verdi Lite-intet omfang Ubetydelig • Samlet vurdering Stor verdi Middels -stort negativt Middels-stor negativ • 411 5.5 Avbotende tiltak

11/ Nåværende framlegg til reguleringsplan for massedeponiet viser et høyt og ruvende deponi, noe som harmoniserer dårlig med omgivelsenes skala. Vi foreslår at deponiet anlegges slik at det i form og utseende tilsvarer de naturlige terrassene i området. Dersom deponiet legges slik som terrassen på nordsiden av Øyreselva vil dette harmonisere bedre med landskapet og ikke skille seg ut som et nytt teknisk element. • • Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 31 av 92 - Den svært bratte skråningen fra deponiets flate ned til naturlig terreng kan gjøre det vanskelig å etablere vegetasjonen over tid. Det bør sås med gressorter som er sterkt tørketålende.

- En miljooppfølgingsplan plan må utarbeides. Her må det legges vekt på oppfølging av vegetasjonsdekket på massedeponiet.

07.06.2010 6 Vassdrag 6.1 Offentlige planer for området Utover reguleringsplanen for tiltaket foreligger det ingen offentlige planer med relevans for vassdraget.

6.2 Influensområde Området som inngår i vurderingen er Øyreselva med kantsone fra utløpet til Nordrepollen og opp til Storeholmen som er massedeponiets østligste grense (se figur 6-1).

TerneholMen

Kdy.jp

Y-resefva Koylebukta

SmalastOlen.,

Salbuhdmmar

- 350 Figur 6-1 Kart fra Artskart til Artsdatabanken.

• 6.3 Metode og datagrunnlag • For å vurdere verdi og konsekvensen av det planlagte tiltaket på Øyreselva er metodikken for ikke prissatte konsekvenser (kap 6.5 i Håndbok 140) benyttet. Kriterier for verdi- og omfangsvurdering er • vist i vedlegg 1 og 2. Metode for vurdering av økologisk status (Veileder 01:2009) i henhold til vanndirektivet er også benyttet så langt datagrunnlaget har tillatt dette.

Datagrunnlaget for vurderingene bygger på data fra kartlegging og feltarbeid utført av bl.a. • Havforskningsinstiuttet, Universitet for Miljø og Biovitenskap, LFI Unifob, Rådgivende Biologer AS • og feltdata og fotografier tatt under feltbefaring foretatt av Sweco-personell i april 2010. • Vannmålingsdata for vassdraget er hentet inn fra NVEs måleserier (målestasjon 46.3 Øyreselva). Datagrunnlaget gir et godt grunnlag for å vurdere verdien av vassdraget og gjøre en konsekvensvurdering av det planlagte massedeponiet.

• Rv 107-m assetakrapport_endelig-070610 Side 33 av 92 6.4 Verdi- og konsekvensvurdering

Beskrivelse av vassdraget Vassdraget (Vassdragsnr 046.4Z) er regulert (en del av Mauranger/Folgefonn utbyggingen til Statkraft) og vannføringen i Øyreselva er redusert i forhold til tidligere. Midlere vannføring er nå 2.14m3/s. Lavvannføringen er knyttet til vinteren og tidlig vår (se figur 7-1). Det foreligger et krav om minstevannføring i Øyreselva i tiden 1. juli til 1. november. Dersom vannføringen i elva i den perioden er mindre enn 300 l/s skal det slippes 200 l/s fra Markjelkevatnet inntil vannføringen i Øyreselva er på minst 350 l/s.

Øvreselva middelvassfsring 30 .1922-70 --1974-81

uke nr 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 Figur 6-2 Vannføringi Øyreselva før og etter utbyggingen i Mauranger. Data hentet fra Miljøstatus Øyreselva, 2005. Statkraft AS.

Det er en eldre målestasjon med vannføringsdata tilgjenglig for den nedre delen av Øyreselva, samt en enkel stasjon som viser sanntidsvannferingen ved Smalastølen som er satt opp av Statkraft. Datagrunnlaget som ligger til grunn for grafen i Figur 6-2 og Figur 6-3 viser at det i perioden etter utbygging har vært lawannsføring ned mot 80 l/s i februar måned, og at vintermånedene (januar — mars) er de månedene med lavest vannføring i elva.

07.06.2010 Vannføring m3/s

0 • F 1 I I T- 1 L.r) 1.0 r- r- c - c C") 0.1 c, C-1 C.1 x-1 r-1 11-1 C-1 0 0 0. 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0

Figur 6-3. Vannføringskurve for Øyreselva etter utbygging. Kun vannføringer under 2 m3/s vises .Hentet fra NVE's database.

1./••••.• •••• • • • •• .11 khrneln•

Figur 6-4. Display med sanntidsvannføringen i Øyreselva. Vannføringen på dagen for befaring var 817 l/s (foto: M. Mortensen, Sweco, april -10).

Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 35 av 92 Fysiske forhold i Øyreselva (innen influensområdet) Gjennom influensområdet renner Øyreselva i bunnen av en trang og bratt dal. Fallgradienten i elva varierer mellom 3% (ned mot sjøen) til 6% oppe ved Storeholmen. Forbi området der massedeponiet er planlagt renner elven i en hovedkanal, med et flomløp som blir liggende inn mot deponiet. Nedstrøms planlagt deponi deler elvene seg i to hovedløp. I øvre del av deponiet deler elven seg i 3 løp (se Figur 6-1).

Bredden på elveleiet varierer mellom 8-10 meter ved nedre del av Sauaholmen til 10-12 meter på strekningen opp mot Storeholmen. Her deler elven seg på nytt, og elveløpet langs det foreslåtte deponiet er ca 8-10 meter bredt. Vanndekket tverrsnitt er mindre enn bredden på elveleiet pga redusert vannføring. Elvebunnen er dominert av stor stein og blokk (se Figur 6-6 og Figur 6-6).

Nedstrøms anleggsbroen flater Øyreselva ut, og bunnsubstratet domineres i større grad av grus, grov grus og stor stein med noe blokk (se Figur 6-7). Disse forholdene gjør at strekningen fra utløpet i sjøen og opp til Smalastølen er de best egnede gyteområdene i undersøkelsesområdet.

Figur 6-5 Øyreselva oppstrøms anleggsveien inn til deponiet. Bredden er her ca 10 meter. Vannføringen på bildet er 817 I/s (foto: M. Mortensen, Sweco, april -10).

07.06.2010 4:1 Figur 6-6. Øyreselva er preget av blokk og stor stein og renner i en trappetrinns formasjon nedover i dalen. Bildet er tatt oppstroms brua over til deponiet. Det er sporadisk noe grus og mindre stein som kan egne seg som gyteområde (foto: M. Mortensen, Sweco, april -10).

Figur 6-7. Øyreselva nedstroms anleggsveien og deponiet. Elva har en flatere profil og bunnsubstratet er dominert av grus og grov grus. Ved kulpen på bildet kan være et fint gyteområde (foto: M. Mortensen, Sweco, april -10).

Fiskebestandene i elva

Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 37 av 92 I Øyreselva finnes det sjøørret (Salmo trutta) og laks (Salmon salar). Elven er laks- og sjøørret- førende i ca 1.1 km. Det er lite data registrert om vassdraget i lakseregisteret (www.laksere isteret.no). I en rapport fra 2007 (Rådgivende Biologer, 2008 rapport 1052) forekommer laks kun sporadisk, mens bestanden av sjøørret er liten og hensynskrevende. Det er i følge DNs lakseregister og rapporten til Rådgivende Biologer (2008) vassdragsregulering som er viktigste påvirkningsfaktor i vassdraget. Regnbueørret, i tillegg til oppdrettsfisk, er også påvist i elven (se Kyst og Havbruk kap 3.8.3, 2008).

Det er gjennomført registrering av fiskebestandene i Øyreselva i et langt tidsrom (1988 -2007), men det har ikke vært mulig å skaffe tilveie et fullstendig datasett. Det er beregnet data for antall ørretunger i perioden 1988 — 1999 (se Vik et al, 2001) i Øyreselva. Antall fisk varierer mye mellom år og mellom lengdegruppene. For ørretunger mindre enn 10 cm varierer antallet fra ca 800 til 4000 fisk, for gruppen fra 10-17 cm fra ca 550 til i overkant av 1500 og for gruppen større enn 17 cm varierer antallet fra under 20 fisk til ca 120.

En måling av fisketetthet fra 2002 (se Figur 6-8) viser en tetthet av ungfisk som indikerer en god bestand av både ørret og laks.

Tettleik av ungfisk eldre enn årsungar. 80 70 • Laks 0 Aure E c, 50 — 40 'EL 30 cts '5 20 10

2002

Figur 6-8. Tetthet målt i Øyreselva i 2002. Data hentet fra Miljøstatus Øyreselva, 2005. Statkraft AS.

Art/År 2004 2005 2006 2007 2008 Laks 6 26 7 4 14 S'øø rret 26 23 25 38 38 Tabell 2. Resultater fra gytefisktellinger i perioden 2004 - 2008.

07.06.2010 I Øyreselva er det sjøørret som har størst produksjon pr i dag, mens laksebestandener mindre, om 41> ikke fraværende, slik data fra Lakseregisteretindikerer. Gytefisktellingeneog tetthetsestimatene viser at elven har en liten produksjon av laks.

• Biolo isk man fold På Artskartene til Artsdatabankener det ikke lagt inn oppsyninger om Øyreselva, og det har ikke • lyktes å skaffe tilgang til tidligere bunndyrundersøkelsersom er gjort i forbindelse med forskning i • elven (utført av Universitetfor Miljø- og Biovitenskap og Havforskningsinstituttet).

11, Vannkvalitet Vannkvaliteten i Øyreselva kan kort beskrives som lite påvirket av menneskelig aktivitet. 41) Vannkvaliteten er vurdert i forhold til SFTs veileder 04:97 og veileder 01:2009. Det er kun en vannprøve som ligger til grunn for vurderingen, siden det ikke har vært mulig å skaffe tilgang til data samlet inn før 2010. Rådata er gjengitt i vedlegg 3.

• Økolo isk status • Øyreselva er en svært kalkfattig (< 1 mg Ca pr liter), middels stor (nedberfelt mellom 10 -1000 km2) elv i lavlandet under 200 moh i den vestnorske økoregionen. I henhold til revisjonen av • typeinndelingenav norske vassdrag (N1VA2004) vil Øyreselva tildeles type 1 eller 8. Metoden for å bestemme økologisk status i et vassdrag er avhengig av data fra ulike biologiske kvalitetselementer (bunndyr, begroingsalger,fisk) samt at vannkvalitetsdataog data om hydromorfologiskeforhold kan tas med som støtteparametre.

På bakgrunn av det tilgjengelige datagrunnlaget, innsamlede vannprøver våren 2010 og erfaring • med tilsvarende regulerte vassdrag vil Øyreselva kunne klassifiseres som et vassdrag med moderat økologisk status. Det er usikkert om vassdraget vil kunne nå målet om god økologisk status innen 2021 (se Veileder 01:2009). Dette betyr at ytterligere negative påvirkninger må unngås.

Verdi 111 IØyreselva er sannsynligvis den største ferskvannsbiologiskeverdien knyttet til de anadrome fiskebestandene (laks og sjøørret). Laksebestandener liten, og det er usikkert om det er den opprinnelige bestanden man finner i elven. Sjøørretbestandeni Hardangerfjordener under press fra vannkraftproduksjon,og fra fiskeoppdratt på grunn av lakselusproblemenesom denne virksomheten medfører. For å bevare sjøørretbestandenei Hardangerfjordenvil det være viktig å ta vare på og sikre flest mulige bestander mot inngrep, og i det lyset er bestanden i Øyreselva regionalt viktig. •

• Det gir Øyreselva en middels verdi i henhold til metodikken i Håndbok 140.

• Middels verdi

II> Liten Middels Stor A- -I • Omfanct • Massedeponieter lagt nært opp til Øyreselva (ned mot 10 meter fra elvebredden) og vil bestå av • inntil 500 000 m3tunnelmasser. Massene vil bestå av fraksjoner fra svært finpartikulært materiell til stor stein og blokk. Erfaring fra andre vegprosjekter viser at det kan være mellom 7 og 15% av • sprengstoffettilbake i massene som skal deponeres (se Vegdirektoratet2005). • Rv107-massetakrapport_endelig-070610 Side 39 av 92 11, For Øyreselva og det biologiske mangfoldet i elva er det avrenning fra deponiet som kan gjøre skade.

Avrenningens effekt kan deles inn i to hovedkategorier: • Giftvirkning av sprengstoffrester i massene som skal deponeres • Økt tilførsel av finpartikulært materiale. Dette kan ha flere negative effekter: O Reduksjons av gyteområdenes kvalitet på grunn av tilslamming av gytegrus O Reduksjon av oppvekstområdene kvalitet noe som kan nedsette fiskeproduksjonen i elva O Redusert begroingsalge- og bunndyr produksjon som kan gi mindre mat for fisk og fugleliv, særlig fossekall.

Vannføringen i Øyreselva er som vist i Figur 6-2 sterkt redusert og effekten av tilført vann som har drenert massedeponiet vil få en større virkning enn i en uregulert elv.

Basert på de nevnte forhold har deponiet langs Øyreselva et middels - stort negativt omfang.

Stort negativt Middels negativt - lite/ubetydelig + Middels positivt Stort positivt I A I I

Konsekvens Et lite vassdrag som Øyreselva som har redusert vannføring pga av vassdragsregulering er sårbart for påvirkninger, og de negative konsekvensene av avrenning kan bli store.

• Konsekvens av deponiet: Middels negativt (- -) til stort negativt (- - -)

6.5 Oppsummering

Område/lokalitet/osv Verdi Tiltakets Konsekvens omfang øyreselva-I nedre del Middels Middels - stort Middels-stor negativ

6.6 Avbetende tiltak For å redusere tiltakets innvirkning på Øyreselva bør det iverksettes tiltak både i anleggs- og driftsfasen. Tiltakene som foreslås vil ha virkning både på forurensingsfare fra sprengstoffrester og fra finpartikulært materiale.

07.06.2010 • Sikre foten av skråningen mot erosjon ved flom. Dette er spesielt viktig i de områdene hvor deponiet ligger nært opp til elva. • For å beskytte Øyreselva mot avrenning må alt dreneringsvannsamles og behandles, enten ved at vannet o ledes inn i et rør som ledes ned til sjøen o ledes inn i et system med sedimentasjonsbassengsom • Veganlegg som krysser Øyreselva må sikres mot overflateavrenningsom kan inneholde olje etc. fra anleggstrafikken

Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 41 av 92 7 Friluftsliv og nærmiljo 7.1 Offentlige planer for området Planområdet ligger delvis i et område som i kommunedelplan (plan-ID 2004001, www.fonnakart.no) er foreslått som LNF-område uten bestemmelser om spredt bygging og delvis i et uregulert område.

KvInnherad kommune n jnnsberg

Fog!a: /elg

A.Z.1.1001.011A0f Mee ae.eromeldel elem17 X.:41 'rem Kemrremedebem eleAte.erl ca. Sjei:daupe-

Analeae vaerebe:e'fUZ;%e ;"'

111.411t1.160M.A0f enf.oemdcler Men beetererne.er nerech etey00,e0 er ee, ea. 137 76: SZ,m,

RE1110.0.130EIMIRADE cae 16en, enredeam merelehelteemed fed

,,i;te en

5o0 eae Immee ved emelmeo sndema 11.1_ Åg komemen fiers.111awn anemee

Jat {,) Inlerret1 KSI

7-1 Plankart for Nordrepollen viser at bortsett fra indre Nordrepollen er området uregulert (kartutsnitt fra Fonnakart)

7.2 Metode og datagrunnlag For vurdering av verdi og konsekvens for fagtema friluftsliv og nærmiljø er metodikk fra Håndbok 140 benyttet. Vi viser til kapittel 3 for nærmere omtale av metodikken. I tillegg er metodikken i DN- håndbok 25-2004 og DN-håndbok 18-2001 brukt som bakgrunn for verdisettingen. Verdt å merke seg er at både Håndbok 140 og DN's håndbøker knytter verdikriteriene til bruksfrekvens. Det vil si at ved verdisetting skal det vurderes om området er lite, noe eller mye brukt/benyttet/bebodd. Verdi- og omfangskriteriene er gjengitt i vedlegg 2.

Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv def ineres som opphold og fysisk ‘25' aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, parker og friluftsområder (Statens vegvesen 2006:166). Influensområdet (definert i eget underavsnitt) er delt

07.06.2010 •

tematisk inn i mindre avgrensede områder i henhold til Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). 41, Kriterier for verdi- og omfangsvurdering er vist i vedlegg 1 og 2.

Datagrunnlaget for dette arbeidet har vært den samlede konsekvensutredningen for Fv 107 Jondalstunnelen(Statens vegvesen 2003). Friluftsliv er kun kort omtalt her og det har derfor vært nødvendig å innhente ytterligere opplysninger om dette temaet. Landbrukskontoret i Kvinnherad er kontaktet. I tillegg ble området befart 22. april 2010 (i underkant av ett dagsverk). •

• 7.3 Influensområde Influensområde for nærmiljø og friluftsliv omfatter indre delen av Nordrepollen fra fjorden og inn Øyresdalen ovenfor massedeponiet.

• 7.4 Verdi- konsekvensvurdering

• Friluftsliv i regionen Regionen Folgefonnhalvøya er kjent for sin dramatiske og vakre natur og er et av de viktigste reisemålene i Norge (Fylkesmannen i Hordaland 2003). I regionen finner vi den 3. største breen i Norge, noe som gjør regionen meget attraktivt for friluftsliv. Gamle ferdselsveger krysser Folgefonnsbreen og mange av disse rutene er populære i friluftslivssammenheng. Ski- og fotturer, brekurs og isklatring blir arrangert av ulike turlag som opererer på breen. Det er fire turlagshytter i regionen. I tillegg kommer støler og private hytter som brukes i forbindelse med friluftsliv.

Beskrivelse av undersøkelsesområdet Følgende registreringskategorier er brukt i vurderingene:

11, - Øvrige bebygde områder (i forstand av offentlig og privat service, arbeidsplasser, skoler, fritidstilbud, knutepunkter, funskjonsblandede områder der også boliger inngår) 111 - Veg- og stinett for gående og syklende - Friluftsområder 9 Nærmiljø dekkes av registreringskategorien mens de to andre • Vanlige boliger og boligområder, dekker friluftsliv.

0-alternativet 111/ For nærmiljø og friluftsliv vil en planlagt rasteplass mellom fjorden og tunnellpåhugget være en viktig del av 0-alternativet. Rasteplassen, som er med i reguleringsplanen for Fv 107, er planlagt med tilhørende oppslagstavle med kart over en fottur langs en tilrettelagt og merket sti på sørsiden av Øyreselva fram til Smalastølen. Dette strekket er vurdert som en intakt tidlerer støslveg (SVV 111 2003:42). Videre krysser stien elva ved stolen før den går inn på Statkrafts anleggsveg. Rundturen til fots avsluttes med å gå langs anleggsvegen til utgangspunktet ved rasteplassen. Denne stien er ikke tilrettelagt i dag (se nærmere omtale og verdivurdering av stølsvegen lengre nede i teksten). • Øvrige bebygde områder (nærmiljø) • Gårdsbosetningved fjorden Innerst i Nordrepollen, på nordsiden og sørsiden for utløpet av Øyreselva, ligger gårdsbrukene Køylo og Øyre, begge med gårdsnr 55 samt Flatabø og Træd, begge med gårdsnr. 54. Brukene er stort sett bebodd og driver fortsatt med jordbruk (hovedsakelig beitebruk). Bosetningen ligger • mellom ca 450 og 1200 meter fra det planlagte massedeponiet. Ca 100 meter ovenfor det planlagte 111 massedeponiet ligger stolen Smalastølen, en gammel støl som nylig er restaurert. For øvrig er ingen • Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 43 av 92 111, verdier knyttet til nærmiljø registrert. Lav bruks- og oppholdsintensitet, ingen skoler, barnehager, og lite fritidstilbud for barn og unge gir liten verdi for registreringskategorien øvrige bebygde områder.

7-2 Fra Nordrepollen går Øyresdalen inn mot Folgefonna. Øyreselva skjærer seg ned i dalen og renner ut i fjorden i Nordrepollen (foto: M. Mortensen,Sweco, april -10)

07.06.2010 411

•

411,

•

11)

•

111,

• 7-3 Smalestolen ligger like ovenfor massedeponiet. Stolen er restaurert de siste årene (foto: M. Mortensen, april -10) • • 111 Liten verdi Liten Middels Stor • •

411 Veg- og stineft for gående Gammel stølsveg fra fjorden til støler øst for undersøkelsesområdet 11, Ved befaring i forbindelse med konsekvensutredningen av Fv 107 i 2002, ble det registrert en sti som omtales som intakt stølsveg (Statens vegvesen 2003:42). Stien går fra fjorden på sørsiden av I Øyreselva. Herfra og fram til Smalastølen samsvarer den trolig med et tråkk som er tegnet inn på ØK-kartet. Fra Smalastølen er stien mye tydeligere og fortsetter videre innover Øyresdalen. På deler • av denne strekningen er stien oppbygd med stein. Den fungerte sannsynligvis som stølsveg fram til . Statskrafts anleggsveg overtok for ferdselen fra fjorden og innover Øyresdalen. Det virker som den nedre delen av stien fram til Smalastølen er lite brukt i dag og er derfor gitt liten verdi. 11. • • •

• • • • Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 45 av 92 7-4Den amle stølsve en er o b då noen artier ovenfor Smalastølen (foto: M. Mortensen, a ru -10

t affP.- •

"••*;-t"-::. - 7-5 Gjennom planområdet er stien merket på de partiene der massene allerede er lagt med dispensasjon (foto: M. Mortensen, april -10)

07.06.2010 • Liten verdi

Liten Middels Stor I- A

Anleggsveg til fjells I forbindelse med den store vannkraftutbyggingen i Mauranger på 1960-tallet bygget Statkraft en anleggsveg fra Nordrepollen inn Øyresdalen og videre opp til Juklavatnet og Svartedalsvatnet. Denne er fortsatt kjørbar og benyttes til friluftsliv. Den første delen av vegen går gjennom et kulturlandskap preget av gammel jordbruksdrift. Videre inn i Øyresdalen går vegen gjennom et stadig mer dramatisk og villmarkspreget landskap. Turen langs vegen beskrives som en attraksjon i seg selv (www.visitsunnhordland.no).

7-6 Anleggsvegen skimtes i høyre side av foto (foto: M. Mortensen, april -10)

Flere turer, både turer som er rutebeskrevet og turer som arrangeres, starter i Nordrepollen. Noen av disse følger Øyresdalen innover langs anleggsvegen. Det foreligger beskrivelse av en tursti til Botnabreen,der ruten starter med bil langs anleggsvegen i Nordrepollen fram til P-plass ved Jukla kraftstasjon, 12 km inn i dalen (www.visitsunnhordland.no). Turen tar 3 timer t/r og er moderat krevende. Videre foreligger en beskrivelse av en tur fra Markjelke via Hardingaskarettil Hundsøyra (www.turistforenin en.no/kvinnherad). Turen starter med bil langs anleggsvegen inn Øyresdalen fram til parkering like før Markjelkevatn. Turen tar 8 timer t/r og er også populær som vår-skitur. En tredje tur går langs anleggsvegen fra Nordrepollen til Nordre Folgefonna via Markjelke (www.turistforenin en.no/kvinnherad).

Anleggsvegen er en ferdselslinje som er en del av sammenhengende ruter inn til Folgefonna nasjonalpark som er friluftsområde av nasjonal verdi. I og med at anleggsvegen brukes en del i

Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 47 av 92 frliluftssammenheng, men for det meste til bilkjøring for å få adkomst til et større turstisystem, er den gitt middels verdi.

• Middels verdi

Liten Middels Stor I • I

Friluftsområder Nordrepollen og Øyresdalen Området er først og fremst en innfallsport til de verdifulle friluftsområdene ved og på Folgefonnabreen. Det er først og fremst av verdi for lokalbefolkningen, men er også viktig for et mindre antall tilreisende. Sammenlignet med andre innfallsporter til Folgefonna er Nordrepollen og Øyresdalen lite frekventert. Som friluftsområde er området derfor gitt liten verdi.

• Liten verdi

Liten Middels Stor I A- I

Omfang For nærmiljø (øvrige bebygde områder) vil massedeponiet i liten grad virke inn på bosetning i området. Det vil heller ikke dannes barrierer. Gitt at massedeponiet blir arrondert kan dette virke positivt ved at beitearealet utvides, noe som også kan bidra til gjøre området mer attraktivt for lokalbefolkningen.

Friluftsliv (veg- og stinett for gående og syklister og friluftsområder) vil bli berørt av massedeponiet ved at den gamle stølsvegen på sørsiden av Øyreselva blir liggende under massedeponiet. Dette er i utgangspunktet negativt, men som del av tiltaket er det bestemt at stien skal tilrettelegges i ny tras over massedeponiet. Gitt at dette gjennomføres vil ikke tiltaket medføre barrierevirkninger for friluftsliv. I 0-alternativet ligger også planer om å merke denne stien og gjøre en fottur langs denne til en aktivitet fra rasteplassen ved fjorden. Dette vil bidra til å bedre bruksmulighetene for friluftsliv i området.

Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt .1 •

Konsekvens • Konsekvens: Ubetydelig/lite positivt (01+)

07.06.2010 7.5 Oppsummering

7.6 Avbotende tiltak Det er ikke nødvendig med avbøtende tiltak.

Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 49 av 92 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse 8.1 Innledning og bakgrunn 8.1.1 Mål og hensikt ROS-analysen skal identifisere evt. endringer i risiko i området som den planlagte utbyggingen av massedeponiet fører med seg. Videre skal ROS-analysen identifisere tiltak som effektivt reduserer eller eliminerer denne endringen i risiko. Hensikten med analysen er å benytte den som et beslutningsgrunnlag for videre arbeidet med reguleringsplanen, slik at en tar hensyn til evt. risiko i alle faser fram til evt. realisering av reguleringsplanen.

8.1.2 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på mottatt informasjon. Følgende dokument har vært tilgjengelig:

• Massedeponi i Nordrepollen, framlegg til planprogram, datert november 2009, revidert mars 2010. • Diverse kart og bilder • Muntlige opplysninger fra Statens vegvesen, v/Roar Sletten under befaringen. • Multiconsult rapport nr. 413719 av dato 05.02.2009. Stabilitet av massedeponier, Nordrepollen og Jondal.

8.1.3 Systemdefinisjon og avgrensning Analysen er en kvalitativ grovanalyse, støttet med tall der det har vært mulig.

Vegvesenet har i forslag til planprogram for massedeponi i Øyresdalen (datert november 2009, revidert 22. mars 2010) slått fast at ROS analysen bør legge særlig vekt på å vurdere naturrisikofaktorer. Sweco vurderer det slik at siden det ikke skal være noe infrastruktur eller bebyggelser på deponiet vil ikke deponiet være sårbart mot virksomhetsbasert risiko. Effekten på deponiet fra virksomhetsrisiko som identifisert i ROS-sjekklisten fra "GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging" er ikke vurdert i denne sammenheng. Vi har derfor ikke gått videre med spesifikke vurderinger vedrørende virksomhetsbasert risiko. ROS-analysen har derfor blitt fokusert på naturrisikofaktorer. Det gjelder spesielt naturrisikofaktorer som kan være drivende kraft eller medvirkende årsak til at deponiet heller utsetter liv og miljøet for skader.

07.06.2010 • • • På oppdrag fra entreprenøren Kruse Smith har steinfyllingen også blitt prosjektert med akseptable • sikkerhetsfaktorer/stabilitet av konsulentfirmaet Multiconsult, jfr. "Multiconsult rapport nr. 413719 av dato 05.02.2009". Multiconsult har prosjektert fyllingen og beregnet stabilitet med grunnlag i • grunnundersøkelser og profiler fra området. I denne ROS-analysen forutsetter Sweco Norge at stabilitetsberegningene er riktige og at steinfyllingen bygges opp som prosjektert. Sweco har derfor • ikke tatt hensyn til eventuelle usikkerheter i selve stabilitetsberegningene og oppbygging av deponiet i anleggsfasen.

111 8.1.4 Prosess • Utarbeidelse av analysen er utført i mai 2010. Analysegruppen har bestått av Albert T. Duah Mensah, Mona Mortensen, Silje Hermansen, Bjørn Otto Dønnum og Roger Sørstø Andersen. (alle ansatt i SWECO). Albert T. Duah Mensah har skrevet rapporten og Roger Sørstø Andersen har hatt kvalitetskontroll for rapporten. •

8.2 Metodebeskrivelse 11, 8.2.1 Grunnleggende metodikk og begreper Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet", utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2008 og "DSB Veileder for Kommunale Risiko og sårbarhetsanalyse. Veiledernes definisjoner og forståelse av begreper er også lagt til grunn. For valg av tema er sjekklisten i veilederen "GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Vestlandsprosjektet" utarbeidet av Statens kartverk og DSB's veilederne lagt til grunn. • Fylkesmannen i Hordaland har publisert en sjekkliste for ROS som også er et utgangpunkt for valg av tema i denne analysen. 411 Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske • verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er sannsynlighets- og konsekvensvurderinger knyttet til framtidige hendelser, og kan betraktes som en kombinasjon av sannsynlighet for at en skade oppstår og alvorlighetsgraden av denne skaden.Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. EnROS-analyse omfatter også 111 anbefalinger om tiltak som kan gjennomføres for å redusere risiko.

• Modell Risiko beskrives ofte slik:

Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske 11/ verdier og samfunnsviktige funksjoner.

Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens.

Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. •

Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 51 av 92 111 Et annet begrep for sannsynlighet er frekvens.

Vi bruker følgende modell til å beskrive en kjede som kan føre til ulykke:

Årsakskjede Konsekvenskjede

UH •

• •

Tegnforklaring: 411 Trusler UH: uønsket hendelse I Barnerer

Figur 8-1: Hendelsesforløp fra trussel via uønsket hendelse til evt. ulykke.

Til venstre har vi årsakskjeden. Denne viser trusler som via årsakskjeder kan bli til uønsket hendelse (UH). Barrierer og sikkerhetssystemer kan redusere eller hindre en slik utvikling. Til høyre har vi konsekvensanalysen. Denne viser nye trusler som kan forsterke utviklingen fra uønsket • hendelse til fatal ulykke, samt nye barrierer og sikkerhetssystemer som reduserer eller hindrer en slik utvikling. 1111 Felles for de fleste hendelser er at det er en rekke faktorer som kan ha medvirket til den. Det er 41› umulig å peke ut en bestemt av disse faktorene som avgjørende. Hendelsene er et resultat av et sett medvirkende årsaker som til sammen var tilstrekkelig til å utløse den. Dess bedre barrierene eller sikkerhetssystemene er dess mindre sannsynlig er det at en trussel utvikler seg til en hendelse, eller videre til en fatal ulykke.

Det kan være glidende overganger mellom uønskede hendelser og ulykker. I vår modell kan vi betrakte et steinras som en hendelse. Dersom verken personer eller materiell blir skadet kan vi betrakte dette som en uønsket hendelse, men ingen ulykke. Barrierene har forhindret en ulykke. I andre analyser kan en definere at selve steinraset er en ulykke. Da er skadegraden i ulykken en del av forskjellige utfall.

07.06.2010 • Fareidentifikasjon Fareidentifikasjoneller HAZID (HAZard IDentification)er en metode som ofte brukes som første • trinn i en risikoanalyse. Metoden brukes for på en systematisk og mest mulig fullstendig måte, identifisere alle farer som et objekt/prosess/aktivitetkan utsette mennesker, miljø, materielle verdier . og samfunnsviktigefunksjoner for. 111 Fareidentifikasjongjennomføres ofte som arbeidsmøterover en eller flere dager med deltagelser av eksperter i de berørte fagområder. Møtene ledes av en møteleder og resultatene registreres på PC.

For denne ROS-analysenavholdt analysegruppenfareidentifikasjons arbeidsmøte på mandag 10. 41) mai 2010. Møtet fant sted i Sweco Norge sine lokaler i Bergen.

• I kapittel 3 beskrives fareidentifikasjonfor denne analysen. Der vi ikke har identifisert mulige trusler eller uønskede hendelser har vi ikke gått videre med spesifikke vurderinger. I de tilfellene der vi har • merknader til forhold som kan oppstå, har vi forfulgt disse videre i analysen.

9 Konsekvensvurdering . I denne analysen ses det på konsekvens for liv og helse, miljø, materielle verdier, produksjon og samfunnsviktigefunksjoner. Når konsekvenserfor liv og helse blir vurdert blir det sett på både 1. konsekvenserfor innbyggerne og turgåere. Når de økonomiske, samfunnsviktigefunksjoner og miljø konsekvensene blir vurdert blir det bl.a. sett på konsekvenserfor miljøet, hus, landbruks og I, fiskeindustrien, forurensning osv. i Disse konsekvenseneer definert og presentert i en tabell som danner grunnlaget for vurdering av konsekvenser i ROS analysen, se tabell 8-1. Definisjoner av de ulike konsekvensklasseneer basert 111 på DSB sine veiledere " Samfunnssikkerhet i arealplanlegging"og "Kommunale Risiko og sårbarhetsanalyse".Kartlegging av risiko og sårbarhet". Konsekvensfor hver identifisertfare er • kategorisert med utgangspunkti HAZIDgjennomgangen. I tillegg er skjønn og resultater fra • tidligere analyser brukt. 111 • • • • II. • • • • • • • 1111 Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 53 av 92 Tabell 8-1: Konsekvensskala LIV OG MILJØ MATERIELLE TJENESTEYTELSE/ SAMFUNNSVIKTIGE HELSE VERDIER PRODUKSJON FUNKSJONER

Ingen Ingen Små eller ingen Produksjonsstansinntil 1 Funksjonen settes midlertidig personskader. miljøskader skader på materiell uke. ut av drift, ingen direkte skader Eventuelt eller og utstyr. Skader og kun mindre UFARLIG førstehjelpskade forurensing begrenset oppad driftsforstyrrelser. uten fravær. av tom 100.000 kr. omgivelsene EN VISS FARE Få og små Mindre Mindre lokal skade Produksjonsstansi mer enn1 Funksjonensettes midlertidig personskader. skader på på materiell og uke og inntil 3 uker. ut av drift, kun mindre skader. Kun kortere miljøet utstyr. Skadeomfang Alternative løsninger fungerer. sykefravær. som utbedres mellom 100.000 og etter relativt 1 mill. kr. kort tid (mindre enn 1 år). ALVORLIG Få, men Miljøskader Alvorlig skade på Produksjonsstansi mer enn Funksjonensettes ut av drift i alvorlige av stort materiell, 3 uker og inntil 3 mnd. flere døgn. Mindre skader på Personskader omfang men utstyr og andre alternative løsninger. større enn 10 med middels økonomiske Betydelige driftsmessige dagers fravær. alvorlighet, verdier. forstyrrelser. Eventuelt eller skader Skadeomfang mange (mindre av lite omfang mellom 1 mill og 10 enn 10) men med høy mill. mindre alvorlighet. kr. personskader. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år. KRITISK Alvorlig Store og Tap av og/eller Produksjonsstansi mer enn Funksjonen settes ut av drift personskade alvorlige kritisk skade 3 måneder og inntil 1 år. over lengre tid. Skader også på m/mulig varig miljøskader. på materiell, utstyr alternativeløsninger,eller det m6n Skaden er og andre finnes ikke alternative tidsbegrenset, økonomiske verdier. løsninger. Store driftsmessige og miljøet Skadeomfang forstyrrelser. vil oppnå mellom 10 mill. og normal 50 mill. kr. tilstand innen 25 år. KATASTROFAL Dødsfall Langvarig Fullstendig Produksjonsstansi mer enn Funksjonen er permanent satt (mer enn 25 ødeleggelse av 1 år. ut av drift. år). I verste materiell, utstyr og fall varig, andre økonomiske alvorlig skade verdier. på miljøet. Skadeomfang på over 50.mill. kr.

07.06.2010 Sannsynlighetsvurdering Med sannsynlighet eller frekvens menes en vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal oppstå for objektet/prosessen/aktiviteten som analyseres.

For å uttrykke sannsynlighet for en uensket hendelse er det definert 5 frekvensklasser, se tabell 8-2. Definisjoner av de ulike frekvensklasser er basert på DSB veilederen " Veileder for Kommunale Risiko og sårbarhetsanalyse". I denne analysen har man benyttet dette kriteriet da det egner seg best for det begrensede området. Sannsynlighet for hver identifisert fare er kategorisert med utgangspunkt i HAZID-gjennomgangen. I tillegg er skjønn, historiske data, statistikk og prognose for fremtidige klimaendringer benyttet. I rapporten "Klimatilpasning i Norge, Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene" er det informasjon om klimaendringene.

Tabell 8-2: Sanns nli hetsskala Sanns nli het Beskrivelse 1. Lite sannsynlig 1 hendelse hvert 100. år eller s'eldnere 2. Mindre Mer enn 1 hendelse hvert 100. år, men mindre sannsynlig enn 1 hendelse hvert 50. år 3. Sannsynlig Mer enn 1 hendelse hvert 50. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 10 år 4. Meget Mer enn 1 hendelse hvert 10. år, men mindre sannsynlig enn 1hendelse er år 5. Svært Mer enn 1 hendelse per år sanns nli

8.2.2 Akseptkriterier Akseptkriterier er verbale eller tallfestede uttrykk som setter grenser for hvilken risiko som er akseptable. Kriteriene kan være myndighetskrav eller intern krav fra en etat, bedrift osv. Akseptkriteriene fastsettes normalt før analysearbeidet gjennomføres.

Det ideelle og langsiktige mål er å unngå ulykker og nestenulykker. Risikoen er akseptabel dersom sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe er tilstrekkelig liten og/eller konsekvensen av denne hendelsen kan kontrolleres.

For denne analysen brukes prinsippene for akseptkriteriene gitt i "FylkesROS Hordaland 2009, Risiko-og sårbarhetsanalyse for Hordaland fylke", se figur 8-2. FylkesROS Hordaland 2009 var en ROS-analyse på fylkesnivå der det ble benyttet 3x3 risiko matrise fremfor den mer tradisjonelle 5x5 matrisen. Det ble ellers valgt "NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger" til grunn for arbeidet med FylkesROS.

Av hensyn til at foreliggende tiltak og reguleringsplan gjelder et begrenset område med få innbyggere har vi valgt 5x5 matrise i vår risikovurdering. Vi vurderer det at 5x5 matrisen vil tydeliggjøre risiko og/eller akseptkriterier på de forskjellige nivåene bedre i dette begrensede området. Definisjon av sannsynlighet og konsekvens for liv og helse er også vurdert strengere her enn ROS-analysen på fylkesnivå. Dette er ment for å def inere bedre akseptkriterier for dette begrensede området. I analysen "FylkesROS Hordaland 2009" er en hendelse med &I dødsfall/omkommet vurdert å ha moderat konsekvens. I foreliggende ROS-analyser for dette begrensede området med få innbyggere har Sweco risikovurdert all dødsfall som katastrofal. Figur 8-3 viser et utdrag av definisjoner for konsekvens og sannsynlighet benyttet i FylkesROS Hordaland.

Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 55 av 92 FYLKESROS HORDALAND 2009

3.2. Akseptkriteria

Då arbeidet med FylkesROS tok til, diskuterte og definerte styringsgruppa for prosjektet kva akseptkriterium som skulle leggjast til grunn for arbeidet. Med vald metodikk vart akseptkriteria definerte slik:

Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserande tiltak gjennomførast, alternativt skal det utførast meir detaljerte ROS-analysar for ev. å avkrefte risikonivåel.

ALARP-sone, dvs, tiltak skal gjennomførast for å redusere risikoen så mykje som råd. (ALARP = As Low As TILHoVE I cuLE FELT Reasonable Practicable) Det vil ofte vere naturleg å leggje ein kost—nytteanalyse til grunn for vurdering av endå fleire risikoreduserande tiltak.

I utgangspunktet akseptabel risiko, men fleire risikoreduserande tillak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar.

I klartekst inneber dette som hovudregel at tilhøve i raude felt medfører uakseptabel risiko. Det tyder at det må gjennomførast risikoreduserande tiltak av førebyQgjande ogieller skadebøtande karakter slik at risikoen kjem ned på eit akseptabelt nivå. I nokre tilfelle kan det Og vere aktuelt å gjennomføre nye og meir detaljerte risikoanalysar for å få eit sikrare estimat på risikoen. Når det gjeld tilhøve i grøne felt, så reknar ein i utgangspunktet med at desse inneber akseptabel risiko, Avslutningsvis krev tilhøve i gule område nærare kost- nyttevurderingar før ein avgjer om risikoen er innanfor akseptable rammer. Målet her er å redusere risikoen så mykje som praktisk mogleg.

Figur 7-2: Utdrag fra FylkesROS Hordaland 2009. Akseptkriterier.

RISIKOMATRISE(LIV & HELSE) Sl - Usannsynleg Mindreenn hencing kvart50. år

Minckeenn e hencing kvan 5. år og S2 - Lilesarmsynleg 53 meirenn ei hencing kvart50. år

S2 S3 - Sannsynleg Meirenn ei henc§nglorart 5. år

Atvcrlegpersonskade. einskilde st Kl - Moderat dedslail kan forekome Inntil20 omkomneedødeolyeller K2 - Stor K1 K2 K3 inntil40 alvorlegskaddeesjuke Meirenn 20 døde, ogeellermeir enn KONSEKVENS K3 - Katastrolat 40 alvorlegskaddaesjuke

Figur 8-3: Utdrag fra FylkesROS Hordaland 2009. Definisjoner av konsekvens og sannsynlighet.

07.06.2010 8.3 Risikovurdering 8.3.1 Risikokategorisering For å gi et oversiktlig og enhetlig bilde av risikoen (sannsynlighetx konsekvens) er alle farehendelsene plassert i en risikomatrise som vist i figur 8-4. Figur 8-5 viser også risikokategori som har akseptkriterienesom utgangspunkt.

Sanns nli het Konsekvens 1 2 3 4 5 UFARLIG EN VISS FARE ALVORLIG KRITISK KATASTROFAL 5 Mer enn 1 hendelse er år 4 Mer enn 1 hendelse hvert 10. år, men mindre enn 1 hendelse er år 3 Mer enn 1 hendelse hvert 50. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 10 år 2 Mer enn 1 hendelse hvert 100. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 50. år 1 1 hendelse hvert 100. år eller s'eldnere Figur 8-4: Risikomatrise

rødt: ikke akse tabelt, risikoreduserendetiltak må iverksettes. Gult. Kost-nyttevurderingav risikoreduserendetiltak kreves for å avgjøre om Middels risiko risikoen er innenfor akse table rammer. Grønt. I utgangspunkt akseptabel risiko, ikke nødvendig å vurdere alternative Liten risiko løsnin er eller tiltak. Figur 8-5: Risikokategori

For en hendelse som befinner seg i gult området kan risikoen aksepteres, men skal likevel søkes redusert så langt som mulig ut i fra en kost/nyttevurdering.Når risikoen er uakseptabel (rødt), skal den reduseres til akseptabelt nivå. Grønt er i utgangspunktetakseptabel men enkle og billige tiltak bør vurderes for å hindre faren eller redusere risikoen.

8.3.2 Trusler ROS-analysener vurdert i forhold til sjekkliste for naturrisikofaktoreranbefalt i veilederen "GIS i samfunnssikkerhetog arealplanlegging,Vestlands Prosjektet". Denne veilederen er utarbeidet av Statens Kartverk og DSB.

Rv 107-massetak_rapport_endelig-070610 Side 57 av 92 Der vi ikke har identifisert mulige trusler eller uønskede hendelser har vi ikke gått videre med spesifikke vurderinger. I de tilfellene der vi har merknader til forhold som kan oppstå, har vi forfulgt disse videre i analysen. Disse kan oppsummerestil følgende punkter sortert som vist i tabell 8-3. Det har vært behov for å omstrukturere noen av farene, ut fra hvordan de er presentert i • fareidentifikasjonstabellen,for å få fram hva som virkelig er faren med hendelsen. På grunn av at selve deponiet ikke anses som sårbart mot trusler har vi fokusert spesielt på naturrisikofaktorersom kan være drivende kraft eller medvirkende årsak til at deponiet heller utsetter liv og miljøet for skader.

•

• 411 • •

• • •

58 11>

07.06.2010 II IM 1. II I, Iø II II II I! e, II 4› II I, •ø, 41 111

Tabell 8-3: Fareidentifikas'onsfabell med beskrivelser av hendelser som kan medføre s esiell risiko. Hendelse Vurdering av Naturrisiko Nei Ja Kommentarer nr./ ID 1 Deponiet medbringer større fare for at steinsprang/skred fra fellsiden når tur åere. 2 Fare for flomskred som følge av at fyllingen raser ut i elven pga. x Deponiet plasseres nær vassdrag, jfr NVE veilederen ustabil runn under de oniet eller dårli utførelse/o b in . "Planle in o utb in i fareområder lan s vassdra ". 3 Demnin av elv for vannkraft 4 Fare for fall av tur åere fra de onito /skrånin . x Planla t tursti li er nær kanten av de oniet. 5 Fare for endringer i biologisk mangfold, som følge av x Forskning viser at sprengsteinmasser inneholder rester av forurensning og sedimentasjon av elv fra fyllingen. nitrogen fra spreningen som kan ha negativ effekt på fisk.

Partikler fra sprengsteinmassen som renner inn i elven kan o så sedimentere elven. 6 Fare for at erosjonsprosesser kan medføre utglidning av deponiet Erosjon av foten av deponiet som forplanter seg videre slik som videre kan forårsake flomskred. at fyllingen raser ut som kan forårsake flomskred. Dette vurderes kun som mulig med utgangspunkt under naturlig flom o oversvømmelse av elvebredden. 7 Skade å fremtidi ve 8 Klimaendring: økt nedbørintensitet, isdannelse, sterk vind med x Plastring på deponiskråning kan svikte under mer mht. stabilitet av steindeponi. ekstremnedbør intensitet. Deponiet blir da sårbart til erosjonsprosesser som videre kan føre til utrasing og/eller flomskred. 8.3.3 Vurdering av risiko Risikovurdering er utført for hendelser som det er krysset av for "JA" i tabell 8-3. I tabell 8-4 er de identifiserte farene oppsummert og kategorisert med hensyn på frekvens- og konsekvensklasse. Frekvensklassene viser sannsynlighet for at faren skal føre til et uhell av betydning. Konsekvensklassen beskriver sannsynlig utfall av et slikt uhell. Det har veert behov for å omstrukturere noen av farene, ut fra hvordan de er presentert i fareidentifikasjonstabellen, for å få fram hva som virkelig er faren med hendelsen.

De ulike hendelsene er gitt et identifikasjonsnummer (ID). Hver hendelse/fare har samme ID i både tabell 8-3 og tabell 8-4.

Det er også tatt hensyn til effekt av hendelsen på mennesker (m), ytre miljø (ym) og materielle verdier (mv). Det kan konstateres at det per i dag ikke finnes noe samfunnsviktige funksjoner i planområdet for tiltaket som kan påvirkes av tiltaket. De samfunnsviktige funksjonene i Kvinnherad kommune ligger relativt langt unna planområdet for tiltaket og vurderes derfor ikke som sårbare. Tabell 8-4: Risikokategorisering av identifiserte fare i HAZID

I Beskrivelse av Begrunnelse Frekve Begrunnelse konsekvensklasse,evt. barrierer Konsekve Fargek D faren frekvensklasse,evt. ns- ns-klasse ode barrierer klasse 2 Fare for Dette kan skje dersom 3 Den nærmeste enebolig til tiltaket ligger ca 500 m 1 flomskred som fyllingen ikke blir riktig og unna. Resten av bebygd areal i området ligger ca følge av at forskriftmessig bygd opp 800 —1000 m unna. Terrenget der boligene står fyllingen raser ut i som dimensjonert. ligger også noe høyere enn elven. Store mengde elven pga ustabil vann kan derfor ikke nå boligene under flomskred. grunn under Store fyllinger av denne Evt. flomskred anses derfor til kun å kunne påføre deponiet eller skala er ikke vanlig i fø rstehjelpsskade. dårlig Norge. Erfaringsmessig er 2 utførelse/oppbyg det registrert noen få Flomskred har en viss fare for fuktskade og andre ging. fyllinger av dette omfang relaterte skader på hus. 3 som har fått stabilitets problemer som følge av Flomskred kan gjøre skade av stort omfang i det dårlig ytre miljøet i nærområdet. I så fall kan det ta noe utførelse/oppbygging. tid før miljøet oppnå normal tilstand igjen. Men det er sjeldent at f Ilin en faktisk raser ut. 4 Fare for fall av Det er ganske vanlig å 4 Turstien viI gå nær kanten av deponiet mot elven. 2 turgåere fra falle under f.eks. Dette er ca. 40m høyere enn opprinnelig deponitopp joggeturer i stier i kotehøyde for stien. Deponiskråningen på ca 45° skogområdet. Deponiet vil vil hindre at folk faller helt ned men noen få meters bli beplantet for å tilpasse fall i skråningen kan ikke utelukkes. Dette kan det grønne landskapet og medføre små personskader med kortere vil om noen år være sykefravær. sko bevokst. 5 Fare for Avhengig av topografi og 4 Anleggsarbeidene er i gang og noen 1 endringer i dreneringsforhold sprengsteinmasser er allerede plassert i biologisk vurderes det som meget planområdet uten at planlagt avreningsgrøft mangfold, som sannsynlig at avrenning mellom elv og deponi er utført. Det kan derfor ikke følge av fra deponi av utelukkes at avrenning av partikler og rester av forurensning og sprengsteinmasser sprengstoff har kommet i elven under perioder sedimentasjon av plassert nær et vassdrag med nedbør. elv fra fyllingen. vil kunne renne i vassdraget. Forskning viser at sprengsteinmasser inneholder rester av nitrogen fra spreningen som kan ha negativ effekt på fisk. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) teknisk rapport 09 "Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg" § 3.3 oppsummerer omfattende forskning om temaet. Betydning for vassdraget avhenger av vassdragets tåleevne (type, tilstand og størrelse). Konsekvens for fiskefangsten/fiskebestanden vurderes uansett som små. 2

Sedimentasjon av elven kan derimot medføre mindre miljøskader som utbedres etter relativt kort tid. 6 Fare for at Ifølge Statens vegvesen 2 Konsekvens av flomskred i dette tilfelle vil være 1 erosjonsprosesse skal deponiet plastres i det samme som for hendelse nr. 2 (ID: 2) r kan forårsake fronten for å hindre 2 utglidning av utvasking av steinmasser. Konsekvens for steinsprang og fjellskred i området deponiet som I tillegg vil endelig deponi vurderes å ville være det samme om deponiet er videre medføre ligger minimum 10m fra der eller ikke. flomskred. elven for å tilfredsstille 3 krav til vegetasjonssone I NGU sin database er det registrert en satt av NVE. steinsprang/fjellskred ved området for eksisterende tunnel med dødsfall som konsekvens. Her var det Det er derfor mindre ca 1-3 omkomne, se vedlegg C. sannsynlig at erosjonsprosesser vil kunne vaske ut steinmasser av betydning fra deponiet.

Det er fra NGU sin database ikke registrert noe flomskred i det aktuelle planområdet. I NGU databasen er området kartla t som potensielt skredfare området med registrerte steinsprang og fjellskred, se vedle A o B. 7 Klimaendring: økt Økt nedbørintensitet vil 3 Ifølge rapporten "Klimatilpasning i Norge, 1 nedbørintensitet, øke hyppigheten og Regjeringens arbeid med tilpasning til isdannelse, sterk styrken av klimaendringene" vil den årlige nedbørmengden 2 vind med mer erosjonsprosesser som øke med mellom 5 og 20 prosent, med mht. stabilitet av kan forårsake utglidning størst økning på Vestlandet, i Midt-Norge og i steindeponi av deponiet som videre Nord-Norge. Vestlandet kan påregne mer enn 20 kan medføre flomskred. prosent flere døgn i året der nedbøren overgår 20 millimeter, og helt nedbørfrie døgn vil bli sjeldnere Det vil under ekstrem vest for vannskillet. nedbørintensitet være sannsynlig at steinmasser Selv om deponiet plastres i fronten og vil ligger 3 vaskes ut av fyllingen 10m fra elven vil økende nedbørintensitet som følge av klimaendringer kunne utsette deponiet for utrasing. Dersom steinmassene raser ut i elven og demmer den opp, vil det medvirke til flomskred (dvs. flom forårsaket av skred hendelse). Konsekvens av dette for mennesker, ytre miljø og materielle verdier vil utgjøre som beskrevet for hendelser nr 2 o 6.

8.3.4 Risikobilde I figur 8-6 vises risikomatrisen med alle identifiserte farer plottet inn. Denne gir et enkelt og oversiktlig bilde av identifisert risiko. Ingen hendelse er vurdert til å ha uakseptabel høyrisiko, men flere hendelser havner i området med signifikant risiko. Disse hendelsene skal hvis mulig søkes redusert med kostnadseffektive tiltak ut fra ALARP-prinsippet. Dette nivået (gult) kan imidlertid aksepteres dersom aktuelle tiltak ikke er formålstjenelig ut fra en kost-nyttevurdering.

Sanns nu het Konsekvens 1 2 3 4 5 UFARLIG EN VISS FARE ALVORLIG KRITISK KATASTROFAL 5 Mer enn 1 hendelse er år 4 5mv 4m Mer enn 1 hendelse 5ym hvert 10. år, men mindre enn 1 hendelse er år 3 2m 2mv 2ym Mer enn 1 hendelse 7m 7mv 7ym hvert 50. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 10 år 2 6m 6mv 6ym Mer enn 1 hendelse hvert 100. år, men Fe, mindre enn 1 hendelse hvert 50. år 1 1 hendelse hvert 100. år eller s'eldnere

07.06.2010 Figur 8-6: Risikomatrise der alle identifiserte farer er plottet inn.

411 8.4 Konklusjon og forslag til risikoreduserendetiltak 8.4.1 Konklusjon Det er ikke identifisert farer som er vurdert til å utgjøre en uakseptabel risiko.

8.4.2 Forslag til tiltak • Sweco Norge anbefaler følgende tiltak som listet opp i tabell 8-5. 41,

1111

•

111 Rv 107-m assetakrapport_endelig-070610 Side 63 av 92 Tabell 8-5: Forsla til mottiltak Referanse Forslag til tiltak Kommentar og evt. forventet effekt av det risikoreduserende ID tiltaket. 2 Deponiet må bygges opp forskriftmessig og utformingen Dette vil hindre / redusere risikoen for flomskred. må samsvare med ros'ekterin s runnla et. 4 Etablere en enkelt gjerde på kanten av deponiet for å Dette vil hindre at folk faller utfor deponiskråningen. hindre at tur åere faller utfor. 5 Etablere avrenningsgrøft mellom deponi og elv. Bør Dette vil hindre forurensning og sedimentering av elven. bygges i en tidlig fase av anleggsarbeidene før videre utlegging av sprengsteinmasser. Forskning viser at det er de første avrenningene som har høyest konsentrasjon av rester av nitro en i s ren stoff. 6 Etablering av gode rutiner for kontroll og vedlikehold Dette vil hindre at hendelsen oppstår pga at svakheter i plastring o /eller stabilitets roblemer blir o da et i od tid. 7 Etablering av gode rutiner for kontroll og vedlikehold Dette vil hindre at hendelsen oppstår pga at svakheter i plastring o /eller stabilitets roblemer blir o da et i od tid.

••••••••••••••••••••••••••••••• • • •

• 8.5 Forslag til videre arbeid De forslag til mottiltak som blir listet opp i denne rapporten bør være grunnlag for en diskusjon • mellom Statens vegvesen og Kvinnherad kommune i forhold til hvilke tiltak som må I, gjennomføres. Generelt bør sannsynlighetsreduserendetiltak prioriteres fremfor konsekvensreduserendetiltak. e • 411. 411 111 • • •

• 11111 11, 4111 • 111,

11, 111

111 • • 111, 111,

Rv 107-rnassetak_rapport_endelig-070610 Side 65 av 92 9 Referanser

9.1 Skriftlige kilder Borgstrøm, R., Ø. Skaala, et al. (2002). "High mortality in introduced brown trout depressed potential gene flow to a wild population." Journal of Fish Biolo J. Fish Biol. . 61: 1085-1097.

Borgstrøm R., og Ø. Skaala, 2008. Økologiske interaksjoner mellom rømt regnbogeaure og vill laks og sjøaure. Kap 3.8.3 i Kyst og Havbruk 2008.

DSB, 2008: "GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging". Veileder

DSB, 2008: "Samfunnssikkerheti arealplanlegging". Veileder

DSB, 2005: "GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Vestlandsprosjektet"

DSB, 2009: "Veileder for Kommunale Risiko og sårbarhetsanalyse".

Fylkesmannen i Hordaland, 2003: "Folgefonna nasjonalpark med tilliggjande område for landskapsvern. Konsekvensutgreiing og verneframlegg-" høyringsutgåve august 2003 MVA- rapport 15/2003.

Fylkesmannen sitt brev av 26. mai 2009 vedrørende krav og forventninger til beredskapsmessige omsyni samfunnsplanleggingen, herunder ROS-analyser. Fylkesmannen i Hordaland- Sjekkliste for ROS-analyse.

Fylkesmannen Hordaland 2009: "FylkesROS Hordaland 2009, Risiko-og sårbarhetsanalyse for Hordaland fylke",

Miljøverndepartementet, 2010: "Klimatilpasning i Norge, Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene"

NVE, 2008: "Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag" Veileder.

Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, 2009 NFF teknisk rapport: "Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg" Fylkesmannen i Hordaland, 2003: "Folgefonna nasjonalpark med tilliggjande område for landskapsvern.Konsekvensutgreiing og verneframlegg —", høyringsutgåve august 2003, MVA- rapport 15/2003: 1-90. .2 Puschmann, 0., 2005: "Nasjonalt referansesystem for landskap, beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner", NIJOS-rapport 10/05

Rådgivende Biologer, 2008. Hardangerfjorden. Økologisk status 2007 og veien videre. Rapport 1052.

07.06.2010 11

I, Solheim A.L. og A.K. Schartau, 2004. Revidert typologi for norske innsjøer og elver. NIVA li rapport nr 4888-2004.

. Skoglund, H., 0. R. Sandven, et al. (2009). Gytefisktellinger i Nordhordaland, Hardanger og Ryfylke 2004 - 2008 - bestandsstatus for villfisk og innslag av rømt oppdrettslaks. Bergen, LFI 11 - UNIFOB.

11> Statens vegvesen, 2002/2003: "Jondalstunnel, deltema landskapsbilde" i Statens vegvesen, 2003: "Fv107, Jondalstunnelen med tilkomstvegar, konsekvensutgreiing, desember 2003, rev. 19.12.2003" • 111/ Statens vegvesen, 2006: "Håndbok 140, Konsekvensanalyser, veiledning" Statens vegvesen, 2009: "Framlegg til reguleringsplan for Fv 107 Jondalstunnelen". Datert 411 01.07.2009

IIII Statens vegvesen, 2009/2010: "Fv 107 Jondalstunnelen, massedeponi i Nordrepollen, framlegg til planprogram. November 2009, revidert 22. mars 2010" • Statkraft AS. Miljøstatus for Øyreselva, 2005. • Vik, J. 0., R. Borgstrøm, et al. (2001). "Cannibalism governing mortality of juvenile Brown • Trout; Salmo trutta, in a regulated stream." Re ulated Rivers: Research and Mana ement 17: 583-594. 41# I 111 9.2 Kilder på internett Vannmiljø databasen . htt ://vannmil'o.klif.no/ Naturbase 41, htt ://dnweb12.dirnat.no/nbinns n/NB3 viewer.as Artskart II, htt ://artskart.artsdatabanken.no/

. Friluftsliv www.visitsunnhordland.no 1, www.turistforenin en.no/Kvinnherad

www.fonnakart.no 11, • 9.3 Muntlige kilder Vivik Rimestad, Kvinnherad kommune • Roald Sletten, Statens vegvesen

•

• Rv 107-massetakrapport_endelig-070610 Side 67 av 92

• Vedlegg 1 Kriterier for verdisetting

Kriterier for verdisetting av landskap, etter Håndbok 140, Statens vegvesen 2006

Litenverdi Middelsverdi Storverdi Områderder Områdermed Områdermed visuelle Områdermed spesielt naturlandskapet redusertevisuelle kvalitetersom er godevisuelle kvaliteter, er dominerende kvaliteter typiske/representativesomer uvanlige i et forlandskapet i et storreområdetregion storreområde/region Områderder Områdermed vanlig landskapeterunikt i godevisuelle kvaliteter nasjonalsammenheng

Områderi - Områdermed Områdermed visuelle Områdermed spesielt spredtbygde redusertevisuelle kvalitetersom er godevisuelle kvaliteter, strok kvaliteter typiske/representativesomer uvanlige i et - Områderhvor landskap forlandskapet i et storreområde/region ogbebyggelse/anlegg storreområde/region Områderhvor til sammengir et Landskapogbebygg- landskapog be- mindregodt total- else/anleggmed byggelsetanleggtil inntrykk vanliggode visuelle sammengir et kvaliteter spesieltgodt eller unikttotalinntrykk Områderi by og Områdersom bryter - Områdermed vanlig Områdersom forsterker tettbygdestrak medbyformen og ut- godevisuelle kvaliteter byforrnenogutgjor et gjoret mindregodt - Områdersom er spesieltgodt total- totalinntrykk tilpassetbyformen og inntrykk Områdersom har giret vanliggodt Områdersom har reduserteeller dårlige totalinntrykk spesieltgode visuelle visuellekvaliteter eller kvalitetereller utgjor utgjoret mindregodt et spesieltgodt total- totalinntrykk inntrykk

Figur6.8: Kriterierfor vurderingerav landskapsbildetsverdi

07.06.2010 Kriterier for verdisetting av naturmiljø, etter Håndbok 140, Statens vegvesen 2006

LItenverdi Middels verdi Stor verdi

InngrepsfrI e - Områderav ordinær - Områderover 1 kmfra - OrnråderOVEr3 og sa mmen- landskapsokolcg Isk nærmestetyngre Inngrepi'D. km fra nærmeste hengende betydnIng. - Samrnenhengendeornråder tingre Inngrep. naturområder, (eiter3 km2) med et urort - Områdermed samt andre, preg. nasjonal,landskapsoko- landskaps- - Områdermed lokal sk betyln Ing. okologlske ellerreglonal landskaps- sammenhenger okologIsktety1nIng21- Naturtypeorn- - Områdermed - Natureller vegetasjonstyper - Natureller vegetasjons- råderl vegeta- biologIskrnangfold I verdIkategonB ellerC tffler I verdIkategon sjonsomd de r sorn er representatIvt for blologIskrnangfold A for blologIskmangfold for dIstrIktet. Områder med - Områdermed arts- - Områderrned stort artsrnang- - Områdermed stort arts- a rts-And IvId- og IndIvIdniangfold fold I lokaleller regIonal mangfoldI nasjonalmåle- ma ngfoId SOMer representatM rnålestokk stokk for dIstrIktet. - lweornråder for artef I katego- - Lewornråder for arter I - VIltornråderog rlem 'hensynskrevende'eller kategorlene'dIrekte vIlttrekkmed 'bor meivåkes' 1ruet","sårbar' eller viltvekt1 Lweområderfor artef sorn står 'sjelden'. Ornrådermed 93F1owfort på den tylkesvise forekornstav flere rad- rodlista22. listearteri lavere - VIItcmråer og vilttrekk kategorler. med vil1ve112-3. - VlItornråderog viittrekk red vI Itvekt Naturhisto riske Områdermed geo- - Geologiskeforekomster og - Geologiskeforekomsterog områ de r lcgIske forekornster områder(geotoper) som i stor ornråderigeotoper) sorn I ( geo log sorn er vanlIgefor grai bidrartil distriktetseller stor gral bidrartil lands- foss1le r) distnktetsgeologIske regionensgeologiske rnang- delenseller landetsgaJi- mangfoldog karaktcf. foldog karakter. logiskernangfold og karakter.

irmr 6. / E: KrYte-I.A, for vl...rdw.r.gAr

07.06.2010 Kriterier for verdisetting av friluftsliv og nærmiljø, etter Håndbok 140, Statens vegvesen 2006

Uten verdI MIddelsve rdI Storverdl VanlIgebollgfelt - lav tetthetav bollger - Vanl Ige bol igfelt - Tettekonsentrasjoner og bollgområder ogfå bollger cg bollgornrådef av boliger øvrIge bebygde - lay bruks-og opp- - Middelsbruks- og - Svaertstor bruks- og områdern holdsIntensItet owholdsIntoisItet oppholdsIntensttet Ingenskoler. bame- - FrItIdstIlbudder en - Grunnskolwbamebager hager,htefrItIdstlIbud del barnog unge ffrItldstIlbudder mange for barnog unge cf_pholderseg barnog ungem24iolder seg

OffentlIgef felles - Uteornrådersorn er Uteomrklersom - Uteområdersam brukes motestederog lite brukt bruks oftelav sværtoftelav svart andre uteområderI manga mange byer og tettsteder Områdersom har - VIktIgeornråder for barn fplasseoparker, betydningfor barn og ungesfysIske ut- lokker medmer) og ungesfysIske foldelse utfoldelse. - Områda"som har betyl- ningfor et storreomland

Veg-og stInett Veg-og stInettsom Veg-og stinettsorn - SentraleferdselslInjer for gåendeog er Ittebrukt.ogieller er myebrukt, for gkmdeog syklende sylelende sommange foler FerdselslInjertil somer svart nrp brukt. ubtbagog utrygghat sentralemål- har g:d frarnibrnmellg- vedå ferdeslangs punkter het.og oppleves Ferdselshnjormad flere Ferdselslinjersorn Iffige egattraktive å bamereroelko som er endel av fercbslangs opplevessom ornvelef sammen hengende - Hovedferdselshnjeotil ogdermed er Ittebrukt ruter sentralemålpunkter 25 Identltetsskapende Områderielerrenter Områderfelementef- Områdeffelementer områderielementer somfå krnittersted- somnoen kilytter sornsvrt mangeknyt- sIdentItettl I stedsidentItet11 ter stedsIdentItettil Frlluftsområd er Omrklersom Områdersom bru- - Områdefsom brukes mIndrebrukt kesav mangetil svaertoftelav svart frIlufbIly filluftshv mange Ornrådetsom er - Områdersom er endel werlIggodt egnet av samrnenhengende til frIluftslrn ornråderfor langturer overflere dagar - Områdefsom er atIrak- Ilve nasjonaltog lateo- nasjonaltog somI stor gradtilbyr stillhet og naturopplevelse

Offedtligog prIvatSeiVio?,arbeidsplasser,skoler, fritidstilbud. knutepunker, funksjonsblandede ornråder deoogså bolIgeo In ngår 21Sentralemålpunkter er innfallsportertil turornrådeeskoler arbeidsplas9ar, sentrumsornråder og kollektiv- knutepunkter ;IOrnrådersom er sposieltgodt egnet for fiske,jakt. pal ling,skoyter eller andre fitlubsaktivrteter med spe- siellekrav til områiet

FTT 6.1J: g.-17-.<" bedmvr. fc,r ,70

07.06.2010 Vedlegg 2 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang

Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde, etter Håndbok 140, Statens vegvesen 2006

Stort Middels lite/ Middels Stort posi tivt positivt i ntet negativt negativt omfang omfang omfang omfang omfang Ti Itakets Neppe aktuell Tiltaket vil sted-Tiltaket vil stortTiltaket vil Tiltaket vil være lokaliseri ng kategori vis framheve sett være til- stedvis være dårlig tilpasset og landskapets/ passet/forankretdårlig tilpasset eller forankret njeforing stedets form ogtil landskapets/eller forankret til landskapets/ elementer, og stedets form ogtil landskapets/stedets form og tilfore land- elementer stedets form elementer skapet nye og elementer kvaliteter Ti Itakets Tiltaket vil Tiltaket vil Tiltakets dimen-Tiltakets dimen-Tiltakets dimen- dimensjon/ erstatte eller erstatte/endre sjon vil stort settsjon vil stå i et sjon vil sprenge skala endre eksiste- eksisterende stå i et harmo- lite harmonisk landskapets/ rende veger veger eller an- nisk forhold til forhold til land-omgivelsenes eller anlegg sliklegg slik at til- landskapets/ skapets/om- skala at tiltaket vil ståtaket vil stå i etomgivelsenes givelsenes skala i et harmonisk noe mer harmo-skala forhold til land-nisk forhold til skapets/omgi- landskapets/ velsenes skalaomgivelsenes skala Tiltakets Tiltakets Tiltakets ut- Tiltakets ut- Tiltakets liltakets utformi ng utfomiing vil forming vil forming vil stortutforming vil utfo rmi ng vi I framheve omgi-styrke omgi- sett være til- stedvis være være dårlig velsenes kvali-velsenes passet dårlig tilpasset tilpasset om- teterlsærpreg kvaliteter/sær- omgivelsene omgivelsene givelsene preg

Figur 6.9: Kriterier for vurdering av tdtakets omfang for lanciskapsbilde

07.06.2010 • Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for naturmiljøer, etter Håndbok 140, Statens vegvesen 2006 •

Stort posItIvt Middels LIteAntet MIddels Stort negatIvt omfang posn lvt omfan g negatIvt omfang • omfang omfang VIktIge Tataket v111 stor TIltaket 511 stgrke Tataket v11 stort TIltaket v11 Tittaket vIl bryte sammen- grad stgrke vIkIge blolo- sett Ikke endre svekke vIktIge vIktIge blo- h enger vIktIge bIcl o- gIske eller land- viktige biolog Is- blologIske eller logIske eller mellom glske eller I and- skapsokologiske ke el ler land- landskapsoko- landskapsoko- natur- skisokologIske samrnenhengeE skapsøkolcgIske logIske sarrirnen• logIske sarnmen- områder sarnmerMengec. sarnmenhenger. henger. hengeE

111) Arter Tataket v11 I stor Tiltaket vil øke TIltaket vIl stort TIltaket v11 I TIttaket vIl I stor (dyr og grad oke arts- artsrnangfoldet sett Ikke efidre men grad redu- grad redusere pla nter) mangfoldet eller eller forekornst artsmangfoldet sere artsmang- artsrnangfoldet forekornst av av arter eller eller forekomst foldet eller fore- eller fjerne fore- 11) arter eller bedre bedre deres av arter eller kornst av arter komst av arter deres vekst- og vekst- og leve- deres vekst- og eller fornnge eller odelegge levevIlkår vilkår lewvIlkår dares vekst- og deres vekst- og levevIlkJr leveidilkar Natu r- Ikke relevant Ikke relevara Tataket v11 stort Tiltaket vil for- illtaket vIl ode- h IstorIske sett ikke endre nnge geologIske legge geologiske forekomster geologIske fore- forekomster og forekornster og kainster og elementer elementer elementer

• Fgur n.tieriksr forvt)rd6",ir...r,r av etp‘er;,,agt tks posi;e.qe p:ii/firK,rdr,g rk-ituro::~pr f;....wnf?ng..1

41,

I I

07.06.2010 • Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for friluftsliv og nærmiljø, etter Håndbok 140, Statens vegvesen 2006

Stort MIddels M1ddel s Stort pos ItIvt posIt Ivt LIteAntet negatIvt negatIvt omfang omfang omfang omfang omfang Bruksmullg- - liltaket v11 I - T1ttaket vil TIltaket vil Ikke -TIltaket vil - TIltaket vil heter stor grad bedre bruks- endre bruks- redusere odelegge bedre bruks- mulIghetene mulIghetene bruks rnullg- lxu ksrnullg- mulIghetene for ornrådet for områJet hetene for hetene for for ornrådet ornrådet ornrådat rrie re for - Tiltaket v11 - Tittaket vIl - TIltaket vil i -TIltaket vIl I - Tiltaket vil ferdsel og fjerne betgde- noen grad Ilten grad noen grad medfore bat» opplevelsed4 Ilge barnerer redusere bar- endre rnedfore bar- dellge banlerer rnellom viktIge nerer rnellorn bar r1erer r1erer mel lorn rnellorn vIktIge rnålpunkter vIktIge viktige rnålpunkter målpunkter rnå1pu n kter Attra kt Iv1tet - Tiltaket v11 I - Tittaket v11 Tiltaket v11 -TIttaket v11 - TIltaket v11 1 stor grad gjøre gjøre områdetstort sett 1kke gjore ornrådet stor grad redu- ornrådet mer mer attrakIlvt endre rn1ndre sere omr,Mets attraWvt ornrådets attraktIvt attraktivItet attraktivttet Identltets- - Tiltaket vil I - Tittaket vil oke Tiltaket vil -Tittaket vil - Tiltaket vil s kape nde stor grad oke omrMets Iden- stort sett Ikke forr1nge orn- ødelegge orn- betydning ornrådets Iden- metsskapendewidre områ- rådets identl- rådets idan- tItetsskapende betydn1ng c1s Identrtet- tetsskapende tItets6kpande betA n Ing skaperide betgdnIng 13etydnI ng batpini ng

F,Wr 5. Kt,(triier 'AiTder6,017?faM i krfri f Ck3 fr,'Y.:)ftS;(1".

07.06.2010 • III 11) III 411 Vedlegg 3 Vannkvalitetsdata . øyreselva, våren 2010 111, Oppstrøms Nedtrøms Parameter de oni de oni Benevnin • Ca 0,732 0,79 mg/I Fe mg/I • K <0.4 0,421 mg/I Mg 0,213 0,223 mg/I • Na 1,29 1,34 mg/I • Al 23,6 23,5 pg/I As <0.05 <0.05 pg/I • Ba 2,38 2 67 pg/I Cd pg/I • Co 0,0149 0,0142 pg/I • Cr pg/I Cu pg/I • Hg <0.002 <0.002 pg/I Mn pg/I • Mo 0,0899 0,0958 pg/I • Ni pg/I P 1,08 <1 pg/I Pb pg/I Si 0,595 0,601 mg/I • Sr 3,64 3,86 pg/I • Zn pg/I Alkalinitet <0.150 <0.150 mmol/I • Ledningsevne (konduktivitet) 1,47 1,46 mS/m • pH N-total mg/I 5 P-total mg/I 5 Sulfat (SO4) <5.00 <5.00 mg/I Suspendert 5 stoff <5.0 <5.0 mg/I Turbiditet 1 23 1 84 FNU I,

•

• 07.06.2010 •

• rao4n2 2007-10-04

CD 0. ...11111.>1.110. LyliddaVa 10,4~0 CD AR".Os ta ca

ONIW1MOJNO31 4:b ( 11.4d..11411~5atl...›Ak, PA64.X105.4 år:43 t. 0 Cn z

\?4,,;,1 ,

ett: •itaomt.eo

1:1311p lIZAS patulapAlue 3appnouem 1:›pputo axejpanp nagtplodia hp paraire lappuoueld xasn.umplatItuoswy :y oonaaA

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

VEDLEGG B: Registrertskiedhendelser og skredtyper.Utgitt av NGU.

•!:1.

irrf,m

TEGNFORKLARING 30K • *01bc**1. • ,11$*(10y1:*

• 940.1*m.ra /1*k r0es

• Lelfikkr041 O L wInd .1000111.006 ine,k1kr.-4 • 1,10.4h..06 • *19.1zr•- 1 o 11.0.*• 11n*r.nnowhrtd O IMk. anwel

tr+ Cegg**-~ .neltr anApedbn-Orn 0.**•*.

1.0-• rørdtJ 1110

40-01.-LOOZZuVoe,

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 4111• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 411 • • • • • • • • • •

VEDLEGG C: Det er per i dag registrert en skTedhendelse med dødsfall som konsekvens nær planområdet.

fooloo;.

GrennhAu.)

0 LJ

•

TEGNFORKLARING

Skrecthandobwr — omkewnna • •

:::"~"<"

0~71,4

1.114 1»,31111~1114/ u"Yor kftioPiA .0 .15 tti~11'

R.Mgepline glorn Ma.rffle...1 v•d .I0t) 12I 2km

1,0-0 1.-ZOOr ZUPOel Vedlegg 5 Visualisering av massetak, for- og ettersituasjon _ Da ens situasbn ..,

401,

07.06.2010