Steinparken Guide til Steinparken - mill. år 1. Steinhoggarbua 2. Koronitt, Fylkessteinen i 3. Gneis,(Måge Sørfjorden) 4. Uskedalsgranitt (Uskedalen) Steinparken, Tidsaksen, Mineralsamlinga, Fjellhagen og Geostien 5. Melderskingranitt (Rosendal) 900 - 950 6. Augegneis (Larsstø Halsnøy) Steinparken er ei forteljing om det geologiske mangfaldet på Folgefonnhalvøya. Parken er eit av 7. Augegneis (Digranes Sørfjorden) 8. Valenforkastinga, knusingsbreksje ( Langgåt) besøksmåla til nasjonalparksenter. Fagpersonar og lekfolk kjem stadig med gode innspel 9 A.Konglomerat (Gullfjellet) B.Konglomerat (Stord) og Steinparken er difor i utvikling. Fine blokker av bergarter ventar framleis på å bli henta og vist fram. 10 Konglomerat () 1500 Mange undrar seg på korleis bergartane har blitt til og kor gamle dei er. Nokre av desse spørsmåla skal 11 Kvernsteinar Steinparken svara på gjennom ein fysisk Tidsakse som viser den geologiske og biologiske utviklinga 12 Ein Blekksprut, Pegmatitt (Naterstad) på Jorda gjennom 4.600 millionar år. 13 Ein kvilestein 14 Rasteplass i granittporfyr (Naterstad) Det er ein nær samanheng mellom berggrunnen, klimaet i høgfjellet og det livet som utfaldar seg i 15 Thulitt (Lom) på Sollesnesskifer nasjonalparken. I Steinparken kan du no sjå om lag 130 ulike planteartar, og i Fjellhagen kan du etter 16 Migmatitt, isskurt, sigdbrot () 1700 kvart sjå nokre av høgfjellsplantene. 17 Migmatitt (Nordrepollen) 1700 18 Rasteplass i granitt (Kina) Formidlinga i Steinparken er tett knytta til fleire andre formidlingstiltak, som det unike bildespelet 35 19 Amfibolitt (Naterstad) Drama i Berg, den finastemineralsamlinga på Vestlandet som Folgefonna nasjonalparksenter overtok 20 Gabbro (Varaldsøy, Guddal, Fjellhaugen, Blådalen) 500 frå ein generøs samlar på Stord, og Geostien som no er under utvikling frå Nordrepollen til Botnabreo 21 Kulegabbro (Blådalshorjo) 900 - 950 i . Føremålet med denne brosjyren er å gi nokre smakebitar frå desse. 22 Rasteplass i migmatitt (Mauranger) 23 Portal i Vångagranitt (Bård Breivik) The geological presentation in the Stone park is closely related to other information activities such as 36 24 Grindbygg, bord i larvikitt, Noregs nasjonalstein Toalettet the stillfilm the Drama of the Mountains, the exhibition of the finest collection of minerals on the West 25 Ein Kjærastestein coast, gratefully received from a generous collector from Stord, and also the Geotrack being developed 26 Klebersteinar (Måge Sørfjorden og Rosendal) 1500 from the Nordrepollen to the Botnabreo in Mauranger, a sidearm of the Folgefonna glacier. 27 Restar av kvernhus 28 Serpentinittvariantar (Måge Sørfjorden) 29 Ein kvilestein 30 Marmor (Varaldsøya) 440 - 460 31 Agakvartsitt (Aga Sørfjorden) 1500 32 Ein varmestein 33 Dam 34 Faldingar med blåkvarts (Markjelke) 35 Tidsaksen 36 Fossefall (raud vångagranitt /svart diabas) 37 1. g skiftande tider, ber også jorda med seg teikn som er

Å lesa landskapet Gråstein Slik eit gamalt menneske ber med seg minne om livet og skiftande tider, ber også jorda med seg teikn er eit kjent uttrykk - men stein er ikkje alltid grå. På nært hald vil du oppdaga at stein er samansett av som er minne om fortida. Desse teikna er lagra i djupet, i overflata, i berggrunnen og i landskapet, og små og store korn som kan ha ulike fargar. Kvite, svarte, rosa, grøne og grå, er vanlegast. Desse korna vi kan lesa og tyda dei. Steinparken er ei forteljing om det geologiske mangfaldet på Folgefonnhalvøya vert kalla mineral, og dei er byggjeklossane i bergartene. Minerala er bygd av ulike grunnstoff. Det fins og om kreftene som har skapt det. Kjenner du denne forteljinga kan du tyda landskapet du ferdast i, og om lag 100 grunnstoff på jorda, men silisium, oksygen, aluminium, jern, kalsium, natrium, magnesium forstå meir av samspelet mellom berggrunnen og mennesket sine aktivitetar. og kalium er dei vanlegaste i stein. Just as old people carry memories of the past and changing times, the Earth also preserves evidence of the past. Rocks are often considered as being dull and grey. But if you look carefully, you will discover that rocks are composed These we can read and interpret to understand how our planet has developed. of crystals of different colour and size. These are called minerals, the building blocks of rocks. Steinen sine fargar Minerala har ulike fargar, og steinen sin farge er bestemt av minerala den inneheld. Feltspat er oftast Krystallar raudleg til kvit, medan kvarts er kvit eller grå. Bergartar med mykje feltspat og kvarts, som granitt og Nokre gonger viser minerala seg frå si beste side - som krystallar. Vi kan finna dei på sprekker og gneis, vil difor vera raudlege eller kvite. Amfibol er eit grønsvart mineral, og gabbro som inneheld mykje holrom i fjellet - der dei har vakse fritt. Krystallane er danna ved at ulike grunnstoff er utskilde frå amfibol vil difor ha mørk farge. Glimmer som er grå eller svart gir farge til den grå glimmerskiferen. varmt vatn i opne sprekker under overflata.

Minerals have different colours, and the colours of rocks are determined by their mineral composition. Sometimes minerals are found in their most beautiful habit, with crystal faces. Steinparken Fylkessteinen i Hordaland er ein del av den naturfaglege formidlinga ved Folgefonna nasjonalparksenter. Parken er utforma av Koronitt er ein anortositt med såkalla korona-struktur, ein særeigen bergart for delar av Hordaland RosendalStiftinga i samarbeid med geologane Johan Naterstad og Øystein J. Jansen, Torgeir Garmo, (særleg Bergensområdet) og Indre Sogn. Anortositten er kvit/bleiklilla av farge, og koronastrukturen Haakon Fossen, skulptør Bård Breivik, steinhoggar Rolf Karlsen og Torkjell Nerhus. Han er realisert har ei kjerne av grøn-svart pyroksen med raude granatar rundt. med støtte frå kommune, Hordaland fylkeskommune, Direktoratet for naturforvalting, Landsforeninga for folkehelse, og frå private. The County rock of Hordaland, Coronite. Whitish anorthosite containing ”coronas” of pyroxene surrounded by rims of red garnets. Valenforkastinga Konglomerat frå Stord Forkastingar er rørslesoner i jordskorpa. Valenforkastinga går i skiljet mellom grunnfjell med granitt og Konglomerat er forsteina grus, og inneheld ofte steinar med ulik form og farge, slik ein kan finna dei gneis i aust og glimmerskifer i vest. Ho er resultat av mange hundre jordskjelv. Halsnøysida har ramla på strender i dag. Den raude steinen er jaspis. ned meir enn 500 m langs forkastinga.

Faults are zones of displacement in the Earths crust. A majore faulth in the area is the north-south trending ”Valen Conglomerates are lithified gravels, containing pebbles of different types and colours, like we can find on beaches Fault”, east of Husnes, with at least 500 m of downthrow on the western side. today.

Konglomerat frå Jondal Serpentinitt: Dei grøne smykka i parken Rullesteinslag frå ei gamal Folgefonnstrand, danna for 1500 millionar år sidan. No ligg restane av Omdanningbergarten serpentinitt har oftast djup grøn farge, men ved forvitring vert det danna ei stranda i 1300m høgd ved Jonsstein i Jondal. Under den siste istida har breen sprengt laus og frakta brunleg skorpe. Opphavet til serpentinitt er olivinstein som har storkna djupt nede i jordskorpa. Vi finn store blokker heilt ned i låglandet. desse ”gjestene frå djupet” fleire stader på Folgefonnhalvøya, ofte saman med kleberstein.

Serpentinite: The green jewels of the Park. The dark green colour of the serpentinite is beautifully displayed on Evidence of a 1500 million year old pebbly ”Folgefonna beach” today lies at 1300 m above sea level. polished surfaces. A lot of small serpentinite bodies are found locally, and often occur together with soapstone. Kulegabbro: Ein sjeldan gjest frå magmakammeret Kulegabbro er kanskje Verdas skjeldnaste bergart. Steinhoggar Rolf Karlsen på besøk i den vesle Berggrunnen på Folgefonnhalvøya førekomsten ved Bukkanuten. Kuleformene oppstår ved at mineralkorna som vert skilde ut frå magmaet ved storkning klumpar seg saman i kuler, nokre gonger med ein kjerne av ein framandstein. Resten av viser ein rikt geologisk mangfald. Dette mangfaldet har hatt avgjerande innverknad på utforminga magmaet som fylte holromma mellom kulene, har deretter storkna og sementert kulene. av landskap, fjell og fjordar, dalar, innsjøar, elvar og fossar, og difor også på livet, næringsvegane og kulturhistoria i regionen. Steinparken er lett tilgjengeleg for alle. Her kan ein rusla og rasta, kanskje finn ein forklaringar på nokre spørsmål, og kanskje dukkar det opp nokre nye. Orbicular gabbro, a special guest from a magma chamber. The rock has a unique appearance due to orbicules, concentrically banded spheroidal structures, probably formed through nucleation around a grain in a cooling The Stone Park is easily accessible for everybody. Here you can explore the geological diversity of the Folgefonna magma chamber. National Park. Granitt

Korleis vert bergartane til? Avsetningsbergartar. Konglomerat (Jondal) og vulkanske lag (Botnane i Mauranger) A) Størkningsbergartane fortel si historie Djupbergartane vert danna når magma størknar i store kroppar langt under overflata. Det fins ulike typar djupbergartar, men dei vanlegaste er granitt og gabbro. Dei er ikkje så vanskelege å B) Avsetningsbergartane si historie skilja frå kvarandre – vi kan skilja dei på fargen. Granitt har ljos farge på grunn av at han inneheld Slike bergartar vert danna ved herding av lausmassar som blir til sandstein, leirstein og konglomerat mest feltspat (kvit/raudleg) og kvarts (gråkvit). Dersom granitten viser innslag av store mineralkorn (forsteina grus). I desse bergartane kan ein finna strukturar som er bevart frå den gongen dei var (feltspat) vert han kalla granittporfyr. Gabbro har mykje mørke mineralar (amfibol, pyroksen), lausmassar, og desse kan fortelja oss noko om korleis forholda var den gongen. På den nordre delen og vert difor ein mørk bergart. Så enkelt er det! Magmaet er samla i store ”bobler” som kallast av Folgefonnhalvøya finn vi avsetningsbergartar som er 1400-1500 millionar år gamle – som stammar ”magmakammer”, men det vil også trengja inn i sprekker i dei faste bergartane omkring. Når magmaet frå ei strandsone som vi kan kalla ”Folgefonnstranda.” Der kan vi finna spor etter bølgeslagsmerke, størknar i slike sprekker, kallar vi det ”gangbergartar”. Slike gangar kan vi sjå som striper i fjellet. straumrifler og strandgrus. Det er underleg å tenkja på at slike kjenneteikn er bevart over så lang tid. I Steinparken er det mange steinar med slike gangar, dei fleste er rosa og kvite – og består av granitt. Dagbergartar vert danna når magmaet strøymer ut på overflata – som lava eller oske. Dei blir finkorna sidan dei størknar raskt. Slike bergartar finn vi i den nordlege delen av Folgefonnhalvøya og vest for Kvinnheradsfjorden. Tidsaksen: Den geologiske og biologiske utviklinga på Jorda Jorda si 4600 millionar lange historie er full av dramatikk og fantastiske hendingar, like frå starten og fram til den korte historia til menneska. Mange spør kor gamle bergartane på Folgefonnhalvøya er. Kva bergart er eldst? Kor tid oppsto livet på Jorda? Kvifor gjekk det så lang tid før livet verkeleg utfalda seg for alvor? Oksygenet dukkar opp i atmosfæren, kor kjem det frå? Kor tid vart jorda grøn? Korleis oppstod oljeressursane og kor lang tid tok det? Kor tid dukka menneske opp, kor kjem vi frå, kva slektningar har vi og kor lang er historia vår? I Steinparken ønskjer vi å formidla nokre smakebitar av den geologiske og biologiske utviklinga gjennom dei lange geologiske tidsbolkane i Jorda si historie. Fakta om Jorda: Radius 6378 Km ved Ekvator. Samansett av 104 grunnstoff som dannar mineralar og bergartar. 70% av overflata er dekka av vatn. Overflatetemperatur: 17 o C. Temperaturen i sentrum: ca 4000 grader, der varme blir generert ved radioaktive prosessar. Einaste planet i solsystemet med platetektonikk. (H.Fossen 2008).

Migmatittgneis

C) Omdanna bergartar- historia om høgt trykk og temperatur Omdanningsbergartane si historie er knytta til fjellkjededanningar. Når store jordplater støyter mot kvarandre, vert bergartar i jordskorpa pressa saman under høgt trykk og temperatur – og bergartane vert omdanna, heilt eller delvis. Under denne forvandlinga vil enkelte bergartar bli totalt forandra, og ugjenkjennelege frå slik dei ein gong såg ut - medan andre overlever og er lettare å kjenn att. Samanpressinga kan føra til at nokre bergartar blir svært skifrige, og svært ulike dei bergartane dei var opphaveleg. Mesteparten av gneisane på Folgefonnhalvøya er omdanna granittar. Maksimal utgreiing av isbrear i kvartærtida. Massiv is, fleire kilometer tjukk i nord og sør, og mindre brear i fjellområde som Alpane, Himalaya og Andesfjell. Ill: Ron Blakey

Nokre milepålar i Jorda si historie: Some mile stones in the history of the Earth

4600: Jorda vert til av støv, gass og ispartiklar som låg i ei tåke rundt sola 4600: The Earth forms from a cloud of dust, gas and ice particles in space around the Sun 3800: Eldste synlege spor av liv: cyanobakteriar og stromatolittar, levde i havet (DNA) 3800: Oldest visible signs of life - cyanobacteria and stromatoliths in the ocean (DNA) 3690: Eldste bergart i Noreg, påvist ved datering av zirkonkrystallar i gneis, Pasvik 3690: Oldest rock in - Gneiss at Passvik in Finnmark 3400: Cyanobakteriar dannar oksygen ved fotosyntese 3400: Cyanobakteria produce oxygen by photosynthesis 2500: Oksygen har oksydert jern og andre grunnstoff i havet (BIF) 2500: Oxygen rusts iron and other elements in the ocean (BIF) 2400: Fritt oksygen i atmosfæren 2400: Free oxygen in the atmosphere 1700: Eldste bergart på Folgefonnhalvøya - Migmatittgneis 1700: Oldest rock in Folgefonn Peninsula - Migmatitic gneiss 1500: Agakvartsitt, kleberstein, konglomerat Jondal 1500: Aga quartzite, soapestone and conglomerate in Jondal 1000: Dei fyrste fleircella organismane dukkar opp i avsetningar 1000: Emergence of multicellular organisms 950: Magma trengjer inn i grunnfjellet. Melderskingranitt, Ulvanosigranitt, Kulegabro 950: Magma penetrates basement rock. Melderskin granite, Ulvanosi granite, Orbicular gabro 635: Mange spor etter nedisingar. Jorda frys til 635: Many signs of ice ages. The Earth freezes 542: Den kambriske livseksplosjonen. Livet utviklar seg. Trilobittane kjem: over 17.000 artar 542: Cambrian explosion of life-forms. Arrival of trilobites (17000 species) 460: Marmor Varaldsøya 460: Marble on Varaldsøya 444: Halvparten av alle livsformene døyr ut 444: Half of all life-forms on Earth die out 420: Plantane går på land - Cooksonia 420: Plants move ashore - emergence of Cooksonia, primitive land plants 400: Nordamerikansk og Baltisk plate kolliderer. Den Kaledonske fjellkjeda 400: North Amerikan and Baltic tectonic plates colide. Caledonian range emerges 380: Eldste plantefossil i Noreg. Jorda blir måla grøn 380: Oldest Norwegian fossile plant. Earth turns green 251: 96 % av alle artar døyr ut. Trias: dinosaurane erobrar landjorda. Dei første pattedyra 251: 96 % of all marine species and 83 % of all terrestrial species die out. Dinosaurs conquer the 160: Jura: starten på oljeeventyret. Tropisk klima over heile Jorda. Organisk materiale i mudder på landmasses. First mammals appear havbotnen i store mengder, materiale som med tida vert omdanna til olje og gass 160: The origins of our oil and gas. Tropical climate over the whole Earth. First birds 146: Ein viktig stein i mennesket si historie blir danna: FLINT 146: Flint, an important stone in human history appears 125: Blomsterplantane vert utvikla 125: Emergence of flowering plants 65: Yucatankrateret 180 km. Dinosaurane døyr ut. Pattedyra tek over 65: Yuactan crater, diameter 180 km. Dinosaurs die out and mammals take over 7,0: Apane og mennesket: Raske klimaendringar. Menneskeapane prøver med oppreist gange 7,0: Apes and Man. Rapid changes in the climate. Humanoid apes attempt upright gait 4,4: Australopithecus (søraper) i Kenya, eit tidleg steg på vegen mot moderne menneske 4,4: Australopithecus (southern ape) in Kenya, and early step on the way to modern Man 2,5: Kvartær. Omlag 40 nedisingar. Restar etter Homo habilis (urmenneske) i Tanzania 2,5: Quaternary period: signs of about 40 ice ages. Homo habilis (Our direct ancestor) Tanzania 1,7: Homo erectus blir den første som vandrar ut av Afrika 1,7: Homo erectus, the first men to leave Africa 0,800: Homo heidelbergensis, stamart til både neandertalmennesket og H. sapiens (oss) 0,800: Homo heidelbergensis, the ancester of the Neanderthals and H. sapiens (us) 0,350: Neandertalarane dukkar opp i Europa, overlever til 24 000 år før no 0,350: Neanderthals appear in Europe, and survive until about 24000 yers ago 0,200: Homo sapiens dukkar opp i Afrika. 0,200: Homo sapiens appears in Africa 0,100: Homo sapiens vandrar frå Afrika til andre verdsdelar 0,100: Homo sapiens emigrates from Africa to other parts of the world 10.000: Menneska koloniserer kysten av Noreg 10.000: Human beeings colonise the coast of Norway Botaniske smakebitar frå høgfjellet Nokre planter har spesialisert seg på å overleva under dei ekstreme tilhøva i høgfjellet. Dei har gjennom millionar av år utvikla tilpassingar til korte vekstsesongar, mykje snødekke, knappe næringsresursar, låge temperaturar og opne plassar med mykje ljos. Slike tilpassingar har også ein pris, og mange av desse plantene er så spesialiserte at dei ikkje overlever i konkurransen med andre planter som har tilpassa seg miljøtilhøva i låglandet. Dette er ei spennande utfordring når ein skal prøva å få desse spesialistane til å trivast i Steinparken. Føremålet med Fjellhagen er å visa fram nokre av dei fine høgfjellsplantene som veks i og rundt Folgefonna nasjonalpark. Her kan du etterkvart sjå eit utval av ville planter frå nasjonalparken og nærområda og læra litt om særtrekka og kva krav desse plantene stiller til biotopen sin. Fjellhagen er utforma i samarbeid med Geir Flatabø, Harry Dijkstra og Hjeltnes gartnarskule i Ulvik og botanikar Bjørn Moe Universitetet i Bergen. Fjellhagen vil bli utvikla steg for steg og vil vera i stadig endring. Norsk malurt

I vernemotivet for Folgefonna Nasjonalpark er det særleg lagt vekt på å: • Ta vare på eit verdfullt natur- og kulturlandskap • Sikra verdfulle vassdrag, mellom anna fleire som også er verna mot kraftutbygging • Ta vare på dei områda på Folgefonna som framleis er urørde av større tekniske inngrep, mellom anna eit av dei tre attverande villmarksprega områda i fylket. • Verna om kulturminne og kulturmiljø

Fjellsmelle Issoleie Bergfrue Kor mange av plantene i Steinparken har du sett? Amerikamjølke (Epilobium ciliatum) Gullris (Solidago virgaurea) Apal – aroma (Malus «Aroma») Gyvel (Cytisus scoparius) Ask (Fraxinus excelsior) Hagerips (Ribes rubrum) Beitesvæve (Hieracium cf vulgatum coll) Haremat (Lapsana communis) Bergflette (Hedera helix cultivar) Harestorr (Carex leporine) Blåklokke (Campanula rotundifolia) Hassel (Corylus avellana) Brearve Reinrose Blåknapp (Succisa pratensis) Haustberberis (Berberis thunbergii) Fjelljamne Blåkoll (Prunella vulgaris) Hegg (Prunus padus) Bringebær (Rubus idaeus) Hengebjørk (Betula verrucosa) Brunrot (Scrophularia nodosa) Hengeving (Phegopteris connectilis) Bråtestorr (Carex pilulifera) Hundegras (Dactylis glomerata) Byhøymol (Rumex obtusifolius) Hønsegras (Polygonum maculosum) Bøk (Fagus sylvatica) Jordbær (Fragaria vesca) Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus) Jordnot (Conopodium majus) Edelgran (Abies alba) Kattefot (Antennaria dioica) Fjelltjæreblom Fjellsyre Einer (Juniperus communis) Klunger (Rosa sp) Engfrytle (Luzula multiflora) Knappsiv (Juncus conglomeratus) Engkvein (Agrostis tenuis) Kratthumleblom (Geum urbanum) Englodnegras (Holcus lanatus) Krattlodnegras (Holcus mollis) Engrapp (Poa pratensis) Krattmjølke (Epilobium montanum) Engsmelle (Silene vulgaris) Krossknapp (Glechoma hederacea) Engsyre (Rumex acetosa) Krushøymol (Rumex crispus) Fjellveronika Firkantperikum (Hypericummaculatum) Krypsoleie (Ranunculus repens) Fjellmarikåpe (Alchemilla alpina) Kvassdå (Galeopsis tetrahit) Rosenrot Stjernesildre Fjørnellik (Diantus plumarius) Kvitkløver (Trifolium repens) Furu (Pinus sylvestris) Kystgriseøyre (Hypochoeris radicata) Følblom (Leontodon autumnalis) Kystmaure (Galium saxatilis) Gaukesyre (Oxalis acetosa) Legeveronika (Veronica officinalis) Gjætartaske (Capsella bursa-pastoris) Lerk (Larix decidua) Glansmarikåpe (Alchemilla micans) Linbendel (Spergula arvensis) Glattmarikåpe (Alchemilla glabra) Lind (Tilia cordata) Gråor (Alnus incana) Lundrapp (Poa nemoralis) Søterot Gulsildre Musøyra Gulaks (Antoxanthum odoratum) Lyssiv (Juncus effusus) Markrapp (Poa trivialis) Svarthyll (Sambucus nigra) Myrtistel (Cirsium palus Svartor (Alnus glutinosa) Ormetelg (Dryopteris filix-mas) Sverdlilje (Iris pseudacorus) Platanlønn (Acer pseudoplatanus) Sølvbunke (Deschampsia caespitosa) Plomme (Prunus domestica) Tepperot (Potentilla erecta) Pære (Pyrus «Anna») Timotei (Phleum pretense) Pære (Pyrus «Ingeborg») Tiriltunge (Lotuscorniculatus) Raigras (Lolium perenne) Tunarve (Sagina procumbens) Raud jonsokblom (Silene dioica) Tunbalderbrå (Lepidotheca suaveolens) Raudkløver (Trifolium arvensis) Tunrapp (Poa annua) Raudsvingel (Festuca rubra) Tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) Revebjølle (Digitalis purpurea) Ugrasløvetann (Taraxacum officinale coll) Rogn (Sorbus aucuparia) Vanleg arve (Cerastium vulgare) Rosenrot (Rhodiloa rosea) Vendelrot (Valeriana sambucifolia Rukkebønnbær (Rubus cf scissus) Åkerminneblom (Myosotis arvensis) Røsslyng (Calluna vulgaris) Sauetelg (Dryopteris expansa) Selje (Salix caprea) Sisselrot (Polypodium vulgare) Skjermsvæve (Hieracium cf umbellatum coll) Skogburkne (Athyrium filix-femina) Skogrøyrkvein (Calamagrostis phragmitoides) Ved Botnatjødno Skogskjegg (Aruncus dioicus) Geostien til Botnabreo i Mauranger Skogstjerne (Trientalis europaea) Vegen frå Nordrepollen oppover forbi Godalen og Markjelke og stien vidare til Botnabreo er i ferd med å Skogstjerneblom (Stellaria nemorum) bli eit mykje brukt turområde. Med dei nye samferdsleprosjekta blir Mauranger eit knutepunkt. Dalføret Sløke (Angelica archangelica) oppover frå Nordrepollen er dramatisk og spektakulert. Dette er eit lett tilgjengeleg område der du kan Smalkjempe (Plantago lanceolata) sjå korleis landskapet er forma av naturkreftene, av brear og rennande vatn. Her kan du bli kjent med Smyle (Avenella flexuosa) mange ulike bergarter og mineralar, og du kan sjå korleis dei vakre fjellplantene gjennom ein lang kamp Småengkall (Rhinanthus minor) Småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum) for å overleva, har tilpassa seg eit barskt miljø med lite næring, mykje snø og ein kort vekstsesong. Småsyre (Rumex acetocella) Her i dette ugjestmilde klimaet har også menneska funne seg ein plass, mat til husdyr og elektrisk Spisslønn (Acer platanoides) energi til eit samfunn som kan synast umetteleg på naturressursar. Og hit søkjer folk langvegsfrå for å Stankstorkenebb (Geranium robertianum) trekkja pusten, høyra lyden av ein bekk, for å samla tankane, leggja frå seg ei bør og for å henta krefter. Storfrytle (Luzula sylvatica) Føremålet med geostien frå Nordrepollen til Botnabreo i Mauranger, er å gje eit lite innblikk i nokre ev Strandrøyr (Phalaris arundinacea) Raudsildre dei fantastiske historiane i det naturlege klasserommet. Botnen Kvanndal Voss S ø r fj o r d e n Gråfjellet Oksen Fyksesund Beggevik 1241 853 Manfjellet Bjørsegrø- 1263 vatnet 7 Fitjadalen

Fagraseteggi Utne Trengereid Iendafjellet 1037 Ålvik Lote

Myklavatnet en yt. Ålvik rd 7 Fykse o 550 Trones 7 lafj ØYSTESE am grimo e S DRAMA I BERG Tysse dr Kumlevt. Røyrli In Ystanes BERGEN THE DRAMA OF THE MOUNTAINS 7 n Tokagjel Samlen KINSARVIK e KVAM- NORHEIMSUND Kvamsøy 686 550 d Gråfjellet r SKOGEN o 1268 Ernes fj Vikøy 49 Herand r Modal Aksnes e g Programmet ”Drama i berg” fortel den The programme tells the fascinating story of Kart Folgefonnhalvøya. n 550 Velure a 1299 Tostølvt. n Aganuten Lofthus Tveitakvitingen Samladalen fascinerande soga om korleis Folgefonnhalvøya how the Folgefonn Peninsula was formed. It m Vesoldo a Svåsand S 1046 Spongatjornet 13 vart til. Det fortel om kollisjonar mellom tell of how continents collided, building up Geostien Jonstein Aga solenes Botnavatnet 1344 kontinent der kjempehøge fjellkjeder blei towering mountain ranges – and then wearing holmefjord Tørvikbygd espeland 976 Krossdalen Røvelseggi bygde opp – og sidan slitne ned - gjennom them down – through tens of millions of Steinparken Ottanosi Fosse rogdo Børve Jondal Flatabø DigreBrekke titals millionar av år. Det fortel om krafta i years. It tells of the power of running water Langedalen Kråkevik Gjønavt. Strandebarm Ljones Storafjell Revavt. Nå rennande vatn og om rundt 40 istider, som and of around 40 ice ages, which shaped the Dravladalsvt. Daurmåls- Vikan 1513 807 Veranuten bleie tok tak i dalføra kring halvøya og grov ut extraordinary fjord and mountain landscape ndsfj. 48 N Kvanndal ikela Eikelandsåsen egga E E D Torsnes Torsnesvt. det spesielle fjord- og fjellandskapet. Me of the peninsula. We humans have only been J O R Rjuven Oma R F Folgefonn Berge Skogseidvt. E Gråhei- Sommarskisenter Store Vendevt. DRAGeid varden Espe menneske har vore med berre ein ørliten present for the past 10 000 years, a brief G 1271 Juklavatnet 1644 Henangervt. N Planlagt tunnel S Ø R F J O R D E N augneblink i den geologiske soga, her på moment of the peninsula’s geological saga. The 549 A FOLGEFONNA Håvik 49 D Hammaren 13 Skjenafjell R Dumben Fagerdalen Eikhamrane halvøya dei siste 10 000 åra. Programmet fortel programme explains how geology determines Sævareid 48 A 1635 H Øvre Bersåvt. om korleis geologien ligg bak og styrer kvar me where people live and what they live from by Dalafjell Flatebø SkjeLdås Mundheim øyre Kvitnadalen Åse bur og kva me lever av her ved fjordane. the fjords.

Strandvik 550 Lengd: 20 minutt Duration: 20 minutt 1573 Gravdal n Blådalen Skjeggedal Øynafjorden Årsand e Manus og regi: Randi Storaas Manuscript and direction: Randi Storaas d Hesvik r Gjerde Ædna Bjørnafjorden Varaldsøy o Folgefonntunnel Prosjektfotograf: Jan Rabben Camera: Jan Rabben 48 49 rfj Mysevt. ge Musikk og lyd: Knut Halmrast Music and sound: Knut Halmrast an ur B Eitrheim Ma 551 o Hatlrstrand n d 551 h Mosdalen Nordtveit Ænes Heimadals- u Sildafjorden s Tokheim 1467 berget d

Furebergsdalen a Møyfallsnuten

l 13 e

Varaldsøy n

Lygrepollen Æ 1381 Humlevik n 1662 e Svartavass- s 1339 Ruklenuten d Fonnatoppen a Gygrastolen horga Gjermundshamn Årsnes le Rossnos n 1407 Lukksundet Buerdalen Nordlifjellet Sandvin- Jordal 551 Buer vatnet Myrdalsvt. 1296 Håvikavt. 49 Strand Sjausetedalen 1522 TYSNES Kvitebergsvt. 1638 Sandvin hovland Løfallstrand Melderskin 1426 Blåhatten FOLGEFONNA Bjørndals- Hildal Hildalsdalen tindane Ølve 13 Krossfonnuten Rosendal Murabotn Svartavt. 1355 Reinsnos Sauanuten 1408 Snilstveitøy Seimsfoss 1102 Reinsnosvt. Kvinnheradsfjorden Skorfeste- Onarheim Skorpo 48 Dimmelsvik nuten Hildalsvt. Møsevatnet Ånuglo Uskedalen Skare FRAMSYNING Landa Blådalsvt. Kvannbakke- Sandvikedalen Jøsendal Skarsfjellet Kvar dag heile sommaren, Herøysund Vardafjell Vassvik Seløy Solfjellet Midtbotnvt. nuten Vintertun E134 Løyning M 1011 1152 Uskedalen y elles i året etter avtale. k n l 1302 e Solfonn Englafjell e Svartenut l b a u 1200 s Blådalshorga d Grostølsnuten t r d ø Seljestad a S le n E134 13 Shown daily during summer, 1247 Hillarsfj. Mjelkhaug Ulvanosa Alvaldsnuten Eikemo Fjæra husnes I. Matre Opstveit Histeins- the rest of the year Fjellhaugen 847 nuten Skorafjell Mosnes Ramanuten Steinavatnet R Vik ø 1327 r on request. d kristiansanda Bordalsnuten ls

Sunde n t E134 u Tveitedalen e Matresdalen Dyrskardvt. n 1207 n d , e Bjelland r Sauanuten le Foto: J. D. Griggs, U. S. Geological Survey n oYtre Matre Markhus fj Vågsfjell Ranavik Handaland e Vaula øv Sandvt. r t Slåttestølen Møssegrebuten Sæbøvik Holmedal a 1136 Kyrkjenuten 1527 M Åkra ÅkrafjordenTeigland Gravdal 48 1436 1612 Tinden Eidsvik Matre Utåker Helgedalsnuten eg Baugstrands- ned Sandvt. Reinsnuten fjellet Slettedalshytta Foto: J. D. Griggs, U. S. Halsnøy 1025 Folgefonna informasjonssenter Rosendal Mjelkevik Øyno Grønaheinuten Berdalsvt. Fjelberg Kyrping 1294 520 Skånevik 48 Svartavt. (+47) 53 48 42 80 www.folgefonna.info Vik Sydnes 48 Slettedalsvt. Skånevikfjorden haugesund, Stordalsvatnetstavanger Kvitveis, Steinparken GERMAN Duskull, Jukla Die Gesteinsformationen auf der Folgefonn Halbinsel zeigen eine grosse geologische Vielfalt. Diese ENGLISH Vielfalt hat bedeutende Einwirkungen auf die Entstehung der Landschaft Berge und Fjorde, Täler, Seen, The bedrock ground of the Folgefonna peninsula displays a fascinating geological diversity. This variety Flüsse und Wasserfälle und damit auch auf das Leben, die Handelswege und die Kulturgeschichte der has played an important role in the shaping of the landscape, mountains, fjords, valleys, lakes, rivers Umgebung gehabt. Der Steinpark erzählt somit die Geschichte der Geologie in und um den Folgefonn and waterfalls, and thus influenced life itself, the ways of making a living, and the cultural history of Nationalpark. Der Park wurde realisiert mit Hilfe von Mitteln der Hordaland Fylkeskommune, der the area. The Stone Park tells the story of the geology in and around the . Kvinnherad Kommune,, des Direktorates für Naturverwaltung, des Landesverbandes für Volksgesundheit Financial support has been received from Hordaland County Community, Kvinnherad Community, The und durch private Spenden. Directorate of Nature Management, the National Health Association and private sources. Bård Breivik er ein av Noregs internasjonale og mest markante biletkunstnarar. Han er oppteken av handverkstradisjonar og har gjennom åra, og etter flere reiser verda rundt, studert og brukt ulike handverksteknikkar i arbeida sine. Han har om lag 70 utstillingar over heile verda bak seg. Han bur og arbeider i Oslo, Sibbhult i Sverige, New York og i Xiamen i Kina. Portalen i Steinparken er laga av Bård Breivik.

Steinhoggaren Rolf Karlsen har mange store prosjekt bak seg, fleire av dei handlar om stein og KVINNHERAD KOMMUNE vatn. Han har mellom anna utsmykkingar på Lillehammer, i Oslo og Gøteborg. Han har samarbeida med Bård Breivik gjennom ei årrekkje, mellom anna omTusenårsstaden Gulating og Steinparken i Rosendal. Samarbeider og med kunstnarane Dag Birkeland og Kristian Blystad.

Folgefonna Informasjonssenter Tlf 53 48 31 00/53 48 42 80

Øystein Skaala, Bjørn Moe, Øystein J. Jansen, Jan Rabben, Haakon Fossen, Geir Flatabø, Torgeir T. Garmo.

Foto: Helen Petersen, Jan Rabben, Bjørn Moe, Svein I. Opdal, Øystein Skaala

Kart: Adachi Postboks 190, N-5486 Rosendal Tlf 53 48 42 85, 53 48 15 90 www.rosendalstiftinga.no RosendalStiftinga 2012 [email protected]