Steinparken Guide Til Steinparken - Mill

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Steinparken Guide Til Steinparken - Mill Steinparken Guide til Steinparken - mill. år 1. Steinhoggarbua 2. Koronitt, Fylkessteinen i Hordaland 3. Gneis,(Måge Sørfjorden) 4. Uskedalsgranitt (Uskedalen) Steinparken, Tidsaksen, Mineralsamlinga, Fjellhagen og Geostien 5. Melderskingranitt (Rosendal) 900 - 950 6. Augegneis (Larsstø Halsnøy) Steinparken er ei forteljing om det geologiske mangfaldet på Folgefonnhalvøya. Parken er eit av 7. Augegneis (Digranes Sørfjorden) 8. Valenforkastinga, knusingsbreksje ( Langgåt) besøksmåla til Folgefonna nasjonalparksenter. Fagpersonar og lekfolk kjem stadig med gode innspel 9 A.Konglomerat (Gullfjellet) B.Konglomerat (Stord) og Steinparken er difor i utvikling. Fine blokker av bergarter ventar framleis på å bli henta og vist fram. 10 Konglomerat (Jondal) 1500 Mange undrar seg på korleis bergartane har blitt til og kor gamle dei er. Nokre av desse spørsmåla skal 11 Kvernsteinar Steinparken svara på gjennom ein fysisk Tidsakse som viser den geologiske og biologiske utviklinga 12 Ein Blekksprut, Pegmatitt (Naterstad) på Jorda gjennom 4.600 millionar år. 13 Ein kvilestein 14 Rasteplass i granittporfyr (Naterstad) Det er ein nær samanheng mellom berggrunnen, klimaet i høgfjellet og det livet som utfaldar seg i 15 Thulitt (Lom) på Sollesnesskifer nasjonalparken. I Steinparken kan du no sjå om lag 130 ulike planteartar, og i Fjellhagen kan du etter 16 Migmatitt, isskurt, sigdbrot (Nordrepollen) 1700 kvart sjå nokre av høgfjellsplantene. 17 Migmatitt (Nordrepollen) 1700 18 Rasteplass i granitt (Kina) Formidlinga i Steinparken er tett knytta til fleire andre formidlingstiltak, som det unike bildespelet 35 19 Amfibolitt (Naterstad) Drama i Berg, den finastemineralsamlinga på Vestlandet som Folgefonna nasjonalparksenter overtok 20 Gabbro (Varaldsøy, Guddal, Fjellhaugen, Blådalen) 500 frå ein generøs samlar på Stord, og Geostien som no er under utvikling frå Nordrepollen til Botnabreo 21 Kulegabbro (Blådalshorjo) 900 - 950 i Mauranger. Føremålet med denne brosjyren er å gi nokre smakebitar frå desse. 22 Rasteplass i migmatitt (Mauranger) 23 Portal i Vångagranitt (Bård Breivik) The geological presentation in the Stone park is closely related to other information activities such as 36 24 Grindbygg, bord i larvikitt, Noregs nasjonalstein Toalettet the stillfilm the Drama of the Mountains, the exhibition of the finest collection of minerals on the West 25 Ein Kjærastestein coast, gratefully received from a generous collector from Stord, and also the Geotrack being developed 26 Klebersteinar (Måge Sørfjorden og Rosendal) 1500 from the Nordrepollen to the Botnabreo in Mauranger, a sidearm of the Folgefonna glacier. 27 Restar av kvernhus 28 Serpentinittvariantar (Måge Sørfjorden) 29 Ein kvilestein 30 Marmor (Varaldsøya) 440 - 460 31 Agakvartsitt (Aga Sørfjorden) 1500 32 Ein varmestein 33 Dam 34 Faldingar med blåkvarts (Markjelke) 35 Tidsaksen 36 Fossefall (raud vångagranitt /svart diabas) 37 1. g skiftande tider, ber også jorda med seg teikn som er Å lesa landskapet Gråstein Slik eit gamalt menneske ber med seg minne om livet og skiftande tider, ber også jorda med seg teikn er eit kjent uttrykk - men stein er ikkje alltid grå. På nært hald vil du oppdaga at stein er samansett av som er minne om fortida. Desse teikna er lagra i djupet, i overflata, i berggrunnen og i landskapet, og små og store korn som kan ha ulike fargar. Kvite, svarte, rosa, grøne og grå, er vanlegast. Desse korna vi kan lesa og tyda dei. Steinparken er ei forteljing om det geologiske mangfaldet på Folgefonnhalvøya vert kalla mineral, og dei er byggjeklossane i bergartene. Minerala er bygd av ulike grunnstoff. Det fins og om kreftene som har skapt det. Kjenner du denne forteljinga kan du tyda landskapet du ferdast i, og om lag 100 grunnstoff på jorda, men silisium, oksygen, aluminium, jern, kalsium, natrium, magnesium forstå meir av samspelet mellom berggrunnen og mennesket sine aktivitetar. og kalium er dei vanlegaste i stein. Just as old people carry memories of the past and changing times, the Earth also preserves evidence of the past. Rocks are often considered as being dull and grey. But if you look carefully, you will discover that rocks are composed These we can read and interpret to understand how our planet has developed. of crystals of different colour and size. These are called minerals, the building blocks of rocks. Steinen sine fargar Minerala har ulike fargar, og steinen sin farge er bestemt av minerala den inneheld. Feltspat er oftast Krystallar raudleg til kvit, medan kvarts er kvit eller grå. Bergartar med mykje feltspat og kvarts, som granitt og Nokre gonger viser minerala seg frå si beste side - som krystallar. Vi kan finna dei på sprekker og gneis, vil difor vera raudlege eller kvite. Amfibol er eit grønsvart mineral, og gabbro som inneheld mykje holrom i fjellet - der dei har vakse fritt. Krystallane er danna ved at ulike grunnstoff er utskilde frå amfibol vil difor ha mørk farge. Glimmer som er grå eller svart gir farge til den grå glimmerskiferen. varmt vatn i opne sprekker under overflata. Minerals have different colours, and the colours of rocks are determined by their mineral composition. Sometimes minerals are found in their most beautiful habit, with crystal faces. Steinparken Fylkessteinen i Hordaland er ein del av den naturfaglege formidlinga ved Folgefonna nasjonalparksenter. Parken er utforma av Koronitt er ein anortositt med såkalla korona-struktur, ein særeigen bergart for delar av Hordaland RosendalStiftinga i samarbeid med geologane Johan Naterstad og Øystein J. Jansen, Torgeir Garmo, (særleg Bergensområdet) og Indre Sogn. Anortositten er kvit/bleiklilla av farge, og koronastrukturen Haakon Fossen, skulptør Bård Breivik, steinhoggar Rolf Karlsen og Torkjell Nerhus. Han er realisert har ei kjerne av grøn-svart pyroksen med raude granatar rundt. med støtte frå Kvinnherad kommune, Hordaland fylkeskommune, Direktoratet for naturforvalting, Landsforeninga for folkehelse, og frå private. The County rock of Hordaland, Coronite. Whitish anorthosite containing ”coronas” of pyroxene surrounded by rims of red garnets. Valenforkastinga Konglomerat frå Stord Forkastingar er rørslesoner i jordskorpa. Valenforkastinga går i skiljet mellom grunnfjell med granitt og Konglomerat er forsteina grus, og inneheld ofte steinar med ulik form og farge, slik ein kan finna dei gneis i aust og glimmerskifer i vest. Ho er resultat av mange hundre jordskjelv. Halsnøysida har ramla på strender i dag. Den raude steinen er jaspis. ned meir enn 500 m langs forkastinga. Faults are zones of displacement in the Earths crust. A majore faulth in the area is the north-south trending ”Valen Conglomerates are lithified gravels, containing pebbles of different types and colours, like we can find on beaches Fault”, east of Husnes, with at least 500 m of downthrow on the western side. today. Konglomerat frå Jondal Serpentinitt: Dei grøne smykka i parken Rullesteinslag frå ei gamal Folgefonnstrand, danna for 1500 millionar år sidan. No ligg restane av Omdanningbergarten serpentinitt har oftast djup grøn farge, men ved forvitring vert det danna ei stranda i 1300m høgd ved Jonsstein i Jondal. Under den siste istida har breen sprengt laus og frakta brunleg skorpe. Opphavet til serpentinitt er olivinstein som har storkna djupt nede i jordskorpa. Vi finn store blokker heilt ned i låglandet. desse ”gjestene frå djupet” fleire stader på Folgefonnhalvøya, ofte saman med kleberstein. Serpentinite: The green jewels of the Park. The dark green colour of the serpentinite is beautifully displayed on Evidence of a 1500 million year old pebbly ”Folgefonna beach” today lies at 1300 m above sea level. polished surfaces. A lot of small serpentinite bodies are found locally, and often occur together with soapstone. Kulegabbro: Ein sjeldan gjest frå magmakammeret Kulegabbro er kanskje Verdas skjeldnaste bergart. Steinhoggar Rolf Karlsen på besøk i den vesle Berggrunnen på Folgefonnhalvøya førekomsten ved Bukkanuten. Kuleformene oppstår ved at mineralkorna som vert skilde ut frå magmaet ved storkning klumpar seg saman i kuler, nokre gonger med ein kjerne av ein framandstein. Resten av viser ein rikt geologisk mangfald. Dette mangfaldet har hatt avgjerande innverknad på utforminga magmaet som fylte holromma mellom kulene, har deretter storkna og sementert kulene. av landskap, fjell og fjordar, dalar, innsjøar, elvar og fossar, og difor også på livet, næringsvegane og kulturhistoria i regionen. Steinparken er lett tilgjengeleg for alle. Her kan ein rusla og rasta, kanskje finn ein forklaringar på nokre spørsmål, og kanskje dukkar det opp nokre nye. Orbicular gabbro, a special guest from a magma chamber. The rock has a unique appearance due to orbicules, concentrically banded spheroidal structures, probably formed through nucleation around a grain in a cooling The Stone Park is easily accessible for everybody. Here you can explore the geological diversity of the Folgefonna magma chamber. National Park. Granitt Korleis vert bergartane til? Avsetningsbergartar. Konglomerat (Jondal) og vulkanske lag (Botnane i Mauranger) A) Størkningsbergartane fortel si historie Djupbergartane vert danna når magma størknar i store kroppar langt under overflata. Det fins ulike typar djupbergartar, men dei vanlegaste er granitt og gabbro. Dei er ikkje så vanskelege å B) Avsetningsbergartane si historie skilja frå kvarandre – vi kan skilja dei på fargen. Granitt har ljos farge på grunn av at han inneheld Slike bergartar vert danna ved herding av lausmassar som blir til sandstein, leirstein og konglomerat mest feltspat (kvit/raudleg)
Recommended publications
  • Folketeljing 1900 for 1230 Ullensvang Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 1230 Ullensvang Digitalarkivet 26.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ...................... 189 Etternamnsregister ...................... 239 Fødestadregister .......................... 291 Bustadregister ............................. 371 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Innkalling Til HR 22.10.2020
    RÅDSMEDLEMMENE OG RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL MØTE I HARDANGERRÅDET Dato: Torsdag 22.10.2020 Klokka 09.00-15.00 Stad: Møterom, Brakanes Hotel, Ulvik Møteplan 2020 for Hardangerrådet, godkjent 24.10.2019 gjeld som møteinnkalling. Agenda: 09.00 - 11.30 Sakshandsaming 11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.30 Orienteringar: 1. Status for Hardcruise v/ Hans Parnefält 2. Invest In Bergen v/Tone Hartvedt og Vidar Totland 13.30 - 15.00 Sakshandsaming Saker til handsaming: HR-sak 34/20 Meldingar HR-sak 35/20 Hardangerrådet frå 2021 Godkjenning av ● Selskapsavtale ● Strategiplan HR-sak 36/20 Søknad om støtte. Gründerakademiet - etablerarkurs for Hardanger Søkjar: Næringshagen i Hardanger HR-sak 37/20 Ny fordelingsnøkkel for støtte til Turistbåtruta på Hardangerfjorden 2021 - 2024 HR-sak 38/20 Møteplan 2021 HR-sak 39/20 Orientering om viktige saker i kvar kommune og i Vestland fylkeskommune med særleg vekt på koronapandemien - Orientering ved kvar ordførar HR-sak 40/20 Orienterings- og drøftingssaker innmeldte ved starten av møtet Forfall må meldast Hardangerrådet v/Trude Rinaldo tlf 53 67 14 50 Varamedlemmene møter etter særskild innkalling. Kinsarvik 03.09.2020 Torgeir Næss/s Jostein Eitrheim rådsordførar dagleg leiar Møtedato 22.10.2020 Saksansvarleg Jostein Eitrheim HR-sak 34/20 Meldingar Melding 1 Epost av 30.09.2020 vedrørande møte med Vestland Fylkeskommune Vedlegg 1: Samarbeid mellom regionråda i Vestland fylke og VLFK Vedlegg 2: Samspel mellom VLFK og regionråda i framtida Jostein Eitrheim <[email protected]> Samarbeid mellom regionråda i Vestland fylke og Vestland fylkeskommune 1 e-post Tora Haslum Myklebust <[email protected]> 30.
    [Show full text]
  • Klimarapport for Odda, Ullensvang Og Jondal Temperatur Og Nedbør I Dagens Og Framtidens Klima
    Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima NCCS report no. 2/2018 Forfattere Elin Lundstad, Anne Solveig Håvelsrud Andersen og Eirik J. Førland Foto: Harald Hognerud (©NVIM) Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og UniResearch. Senterets hovedformål er å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge. I tillegg til samarbeidspartnerne er Miljødirektoratet representert i styret KSS’ rapportserie omfatter ikke bare rapporter der en eller flere forfattere er tilknyttet senteret, men også rapporter som senteret har vært med å initiere. Alle rapporter som trykkes i serien har gjennomgått en faglig vurdering av minst en fagperson knyttet til senteret. Rapporter i denne serien kan i tillegg inngå i rapportserier fra institusjoner som hovedforfatterne er knytte til. 2 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Tittel : Dato Klimarapport for Odda, Ullensvang og 06.2018 Jondal: - Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima ISSN nr. Rapport nr. 2387 - 3027 2/2018 Forfattere Klassifisering Elin Lundstad Fri Anne Solveig Håvelsrud Andersen Eirik J. Førland Oppdragsgiver Oppdragsgivers referanse Odda kommune Tore Dolvik Sammendrag Rapporten viser historisk og framtidig utvikling av temperatur og nedbør i området. Analysene viser at det de siste 100-150 år har vært økning både i temperatur og nedbør. Denne økningen vil fortsette, og for temperatur blir økningen fram mot år 2100 vesentlig større enn for de siste hundre år. Rapporten inkluderer framskrivninger av endring i middeltemperatur, total nedbør og kraftig nedbør framover i dette århundre. Rapporten beskriver også kort hendelser med flom og skred. Stikkord Temperatur, nedbør, skred, flom, klimaendringer Fagansvarlig Administrativt ansvarlig 3 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 4 1.
    [Show full text]
  • Attractions & Activities
    33 Austevoll Attractions & activities Havstril Padleklubb: Sea kayaking " +47 98 87 42 53 From 20. June – 20. August: Austevoll has a unique archipelago of 667 islands, " which is perfect for kayaking. For information about +47 55 08 18 10 pleasant routes and kayak hire contact Havstril [email protected] padleklubb or VisitAustevoll. visitaustevoll.no + On request P June – August , On request Bridges at Austevoll Bekkjarvik Torg: Austevoll bridge, Selbjørn bridge and Stolmen bridge " + 47 959 77 601 ara all beautiful viewpoints over islands, islets and skerries. Bekkjarvik Gjestgiveri: " + 47 55 08 42 40 P All year Gallery Bekkjarvik " +47 55 08 42 40/+47 93 24 50 75 Art exhibitions year round, lots of wonderful art in [email protected] historical building. bekkjarvikgjestgiveri.no P All year + Free , Free North Sea trails – Stolmen (45 min) The trail follows the old road from Kvalvåg to Våge. There are detours to “Såta”, which is the highest " +47 959 77 601 point on Stolmen. Map and more information can be found on visitsunnhordland.no. Contact [email protected] VisitAustevoll for more information. visitaustevoll.no P All year Tour suggestions for bicycle – Bekkjarvik to Bakkasund, “Smile to the west” (65km) There are 26 km of excellent cycling paths " + 47 959 77 601 from Bekkjarvik to Bakkasund. The east side of [email protected] Austevoll is recommended on the re- turn trip. visitaustevoll.no See visitsunnhordland.no for more information, or contact Visitaustevoll. P June – August " = Phone = Webpage P = Season = Opening hours = Capacity + = Individual price , = Group price [email protected] 34 Austevoll Attractions & activities / ↸ Accomodation Bicycle rental " +47 56 18 08 56 Intersport Bekkjarvik offers Bicycles rental.
    [Show full text]
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Stadanalyse for Sundal Sentrum Utarbeidet Av Norconsult Plan, Bergen for Kvinnherad Kommune
    Norconsult Plan STADANALYSE FOR SUNDAL SENTRUM UTARBEIDET AV NORCONSULT PLAN, BERGEN FOR KVINNHERAD KOMMUNE Figur 1 Forslag i kommunedelplan for Mauranger-området 7 Norconsult Plan FORORD Stadanalyse for Sundal er utarbeida av Norconsult Plan i Bergen på oppdrag frå Kvinnherad kommune. Prosjektet er delfinansiert av Hordaland fylkeskommune gjennom Regionalt utviklingsprogram. Kontaktperson for Hordaland fylkeskommune har vore Kari Øvsthus. Kontaktperson for Kvinnherad kommune har vore Terje Natland. Kontaktperson for Norconsult Plan har vore landskapsarkitekt Katrine Myklestad. Rapporten er utarbeidd av landskapsarkitekt Katrine Myklestad, geograf Pelle Engesæter, sivilarkitekt Torbjørn Sivertsen og landskapsarkitekt Synne Friberg. Vegingeniør Svein Lysø har kome med innspel angåande vegløysingar. Arbeidet med stadanalysen starta opp sommaren 2006 og vart avslutta hausten 2006. Bergen, november 2006 2 Norconsult Plan INNHALD Forord ................................................................................................................................................... 2 Innhald .................................................................................................................................................. 3 Figurliste............................................................................................................................................... 4 1 Innleiing........................................................................................................................................ 5 1.1
    [Show full text]
  • Odda Fjellstyre MØTEBOK
    Odda fjellstyre MØTEBOK Tidspunkt: Torsdag 18. mai 2017 kl. 1800 Stad: Kjellaren i brannstasjonen i Odda Desse møtte: Eivind Tokheim, Ørjan Angell, John Helge Rasmussen, Britha Sandal, Mariann Nordstoga Berge (til og med sak 14/17) Andre til stades på møtet: Steinar Lund (sekretær) Saker til styremøtet OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 OFS 10/17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 OFS 11/17: Årsmelding for Odda fjellstyre 2016 OFS 12/17: Retningslinjer for utleige av fjellstyrehyttene til kommersielle aktørar OFS 13/17: Trekking av hytter for sommarsesongen OFS 14/17: Utleige av lagerkassar på fjellstyrehyttene OFS 15/17: Innkjøp av ny snøskuter OFS 16/17: Skrantesjuke (CWD) – orientering om informasjonsmøte og elles siste nytt OFS 17/17 Kommentar om utøving av reinsjakt på Ullensvang statsallmenning OFS 18/17: Eventuelt Eivind Tokheim/s/ John Helge Rasmussen/s/ Mariann Nordstoga Berge/s/ Britha Sandal/s/ Ørjan Angell/s/ Kopi til: Fjellstyremedlemmer Statskog Varamedlemmer Odda kommune Fjellstyra på Hardangervidda as Ullensvang herad Norges Fjellstyresamband Hardanger Folkeblad Fjellstyra kring Hardangervidda Odda fjellstyre Møtet starta med ein presentasjonsrunde av fjellstyremedlemmene og sekretæren. OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 Saksdokument: - 9-17 Møtebok frå møte i Odda fjellstyre 6. mars 2017 Saksutgreiing: Framlegg til vedtak: Ingen Referat: Til sak 5/17 kommenterte John Helge at prosessen med å søkja og tilretteleggja for synfaring av eit nytt toalettbygg ved Belebu blir spelt over til sekretæren. Vedtak (sak OFS 09/17): Styret godkjenner referat frå møte den 6. mars 2017. Samrøystes vedteke. OFS 10/17: Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 Saksdokument: - 10-17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 (resultat) Saksutgreiing: Balanse blir ettersendt før møtet.
    [Show full text]
  • Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske
    827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet.
    [Show full text]
  • Søknad Om Utsleppsløyve Ringedalen Kraftverkpdf.Pdf
    FYLKESMANNEN I HORDALAND-1 Statkraft SAKSI\IR: Fylkesmannen i Hordaland 117; Miljøvern- og klimaavdelinga POSTADRESSE: Statkraft Energi AS Postboks 7310, MOTTATTDATO: 2 8 F..3 2014 Postboks 200 Lilleaker 5020 Bergen 0216 Oslo TA DATO BESØKSADRESSE: Gaupnegrandane TIDL.REF.: Gaupne TLF: 57 68 92 00 DERES REF./DATO: VAR REF STED/DATO: 201400223 Lilleaker 26.02.2014 FAX: 57 68 92 01 INTERNETT: www.statkraft.no E-POST: [email protected] ORG NR NO-987 059 729 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE VED ANLEGGSARBEID FOR BYGGING AV RINGEDALEN KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE. Statkraft Energi AS, heretter benevnt Statkraft, fikk ved kongelig resolusjon av 14. desember 2012 OEDs tillatelse til å bygge Ringedalen kraftverk. For byggingen av kraftverket søker Statkraft om at tiltakene i anleggsfasen blir vurdert i henhold til Forurensningsloven og at det blir gitt utslippstillatelse for prosessvann i forbindelse med utsprenging av tunneler og bergrom samt drift av rigg etc. Statkraft står som søker, men for anleggsarbeidene vil bygg- og anleggsentreprenøren bli utpekt som ansvarlig etter byggherreforskriften. Det vil imidlertid bli kort tid mellom kontraktsinngåelsen og anleggsstarten slik at søknaden sendes av Statkraft. Byggetiden for anleggene vil bli ca. 2,5 —3 år med antatt anleggsstart i juni 2014, inkludert opprydding. 1. Ringedalen kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom ca. kote 980 i Mosdalsbekken og Ringedalsvatnet på ca. kote 467. En oversiktsplan følger vedlagt (vedlegg 1). 1.1 Inntak og tilløpstunnel til Ringedalen kraftverk Inntaket er planlagt med overvann ca. på kote 980. Det etableres et lite inntaksbasseng ved hjelp av en betongdam med kronehøyde på ca. k 986,5, som sikrer tilstrekkelig dykking, samt at inntaket blir frostfritt.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]