DOCSLIB.ORG

Investeringsprogram for Fylkesvegnettet 2019-2029 Til Regional Transportplan Hordaland 2018–2029 Vedteke I Fylkestinget Desember 2018

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Investeringsprogram for Fylkesvegnettet 2019-2029 Til Regional Transportplan Hordaland 2018–2029 Vedteke I Fylkestinget Desember 2018 Investeringsprogram for fylkesvegnettet 2019-2029 til Regional transportplan Hordaland 2018–2029 Vedteke i fylkestinget desember 2018 Investeringsprogram for fylkesvegnettet ENDRINGAR I INVESTERINGSPROGRAM ETTER POLITISK HANDSAMING DESEMBER 2018 Under fylkestinget si handsaming av budsjettet for 2019 Endringar vedteke av fylkestinget summert opp: vart det gjort vedtak om flgjande tilleggslyving: Vedteke Budsjettpostar Ramme i Endringar av budsjett • Auka lyving til dekkelegging 45 mill. kr Tal i heile mill. kr forslag fylkestinget 2019 • Trygg skuleveg og punktutbetring 42 mill. kr Vegoppmerking 5,0 *+11,0 *16,0 Det står flgjande i vedtaket: Dekkelegging 22,0 *+34,0 *56,0 «Trygg skuleveg og punktutbetring Trygg skuleveg og 0 +42,0 42,0 Fylkestinget aukar lyvingane til vedlikehald og til mindre punktutbetring investeringar på vegnettet såkalla «punktutbetring» for Refusjonar 90,5 -6,0 84,5 å medverka til tryggare skulevegar og til meir satsing på (*) Ein del av lyvinga på 45 mill. kr til dekkelegging må settast av til vegopp- samarbeidsprosjektet «Hjertesone» saman med Trygg merking for å sikre midlar til ndvendig oppmerking av nytt dekke som vert lagt. Trafkk og kommunane. I tillegg skal lyvinga gje oppstart Tabell A: Endringar vedteke av fylkestinget, tal i heile mill. kr for trafkksikringstiltak i Kvamsbrekka i Lindås, Langhyane på Rady og Matre bru i Kvinnherad. Tabellane og teksten i Investeringsprogrammet er ikkje oppdatert med endringane vedteke av fylkestinget vist i Auka dekkelegging tabellen ovanfor, men er justert inn i spesifsert budsjett Vedlikehaldsetterslepet og manglande midlar til asfalte- som flgjer leveranseavtalen med SVV på side 4-6. ring er svært utfordrande difor er det heilt naudsynt å auka tilskotet til asfaltering. Fylkestinget sine påplussingar vil gje Fylkestinget sitt vedtak på utsetjing av refusjonar på 6 betydeleg meir midlar til asfalt og sikra tryggare vegar for mill. kr frte berre til ei mindre endring med forskyving av dei reisande.» utbetaling av 6 mill. kr frå 2019 til 2020. 45 mill. kr i auka lyving til dekkelegging og 42 mill. kr til Som ein del av salderinga av budsjettet vart refusjonar for trygg skuleveg og punktutbetring auka ramma totalt for fylkesveg redusert med 6 mill. kr i 2019. Opphavleg vart drift og vedlikehald med 87 mill. kr i 2019 i hve til fylkes- det budsjettert med 90,5 mill. kr i refusjonar og lyvinga rådmannen sitt forslag . vart redusert til 84,5 mill. kr. Ved handsaming av Investeringsprogrammet i desember 2018 gjorde fylkestinget flgjande vedtak: 1. Fylkestinget vedtek Investeringsprogram for 5. Kollektivtiltak, tiltak som legg til rette for fylkesvegnettet 2019-2029 til Regional trans- gåande og syklande og trafkksikringstiltak er portplan Hordaland 2018-2029. Investerings- prioriterte hjå fylkeskommunen. Fylkestinget er programmet skal flgje dei fylkeskommunale positiv til at feire kommunar nskjer å inngå av- budsjett- og konomiprosessane og dei kono- tale med fylkeskommunen om spleiselag knytt miske rammene vedteke i budsjett for 2019. til mindre utbetringar som til dmes gang- og sykkeltiltak. 2. Fylkestinget sluttar seg til målsetjinga om å set- te av minimum 80 mill. kr årleg til forsterkning 6. Planlegginga av nye fylkesvegprosjekt må sjåast av eksisterande fylkesvegnett på investerings- i samanheng med dei konomiske rammene budsjettet. I 2019 er det forslag om 70,4 mill. kr som fylkeskommunen har til rådevelde, og det til forsterkningsprogrammet. behovet som ligg til grunn for tiltaket. Fylkestin- get meiner det er viktig å planleggje prosjekt på 3. Det er eit stort behov for utbetringar av tunnelar ein slik måte at dei kan realiserast innanfor dei både som flgje av Tunnelsikkerheitsforskrifta konomiske rammene til fylkeskommunen. og generelt forfall. På grunn av feire usikre mo- ment vil fylkestinget kome attende til oppdatert 7. For Fylkestinget har hge målsetjingar for framdrifts- og fnansieringsplan, og ber om at ein trafkksikkerheitsarbeid og peikar på dei tre samordnar dette i nye Vestland fylkeskommune. særskilde satsingsområda: 4. I planperioden vil det verte behov for å lyve 1. Trafkksikringsarbeid i kommunane midlar til strre oppgraderingar og utskiftingar 2. Mte- og utforkøyringsulykker utanfor tettbygde av fylkesvegbruer. Fylkestinget ber om at det ut- strk arbeidast eit eige opprustingsprogram for store 3. Mjuke trafkkantar i regionsenter og langs skule- fylkesvegbruer. veg. 3 Investeringsprogram for fylkesvegnettet SPESIFISERT BUDSJETT 2019 – VEDLEGG TIL LEVERANSEAVTALE MED SVV I spesifsert budsjett er endringane vedteke av fylkestinget i desember 2018 lagt inn. Dei linjene som er markert med turkis i tabellane i spesifsert budsjett er lyvingar HFK skal flgje opp i eigen regi, om ikkje noko anna vert avtalt med SVV i lpet av budsjettåret 2019. Anna fnansiering: Fk midlar Bompengar Totalramme - løyvde midlar til vegformål Tilskot Sum samla lyving (vedtatt des 2018) (vedtatt des 2018) (vedtatt des 2018) Drift og vedlikehald 604 300 0 0 604 300 Investeringar (inkludert bompenger, til- 544 374 448 801 3 000 996 175 skot, forskot og belønningsmidlar) Rassikring 101 300 0 0 101 300 Investeringar Miljøløftet (inkludert bompengar, tilskot, forskot og belønnings- 177 900 103 100 20 000 301 000 midlar) Bybaneprosjekta 0 809 000 0 809 000 Totalt 823 574 1 360 901 23 000 2 207 475 Tabell B: Spesifsert budsjett 2019 etter budsjettvedtak 12.12.2018, tal i heile tusen kr Drift og vedlikehald Fk midlar Tildelte midlar (vedtatt des 2018) Drift – regulert gjennom faste kontraktar 408 300 Reservepost i 2019 drift - uforusette hendingar 25 000 Drift Drift – vrig 69 000 Sum drift 502 300 Bruvedlikehald 20 000 Vegoppmerking 16 000 Tilleggsløyving på dekkelegging med 45 mill. kr er delt opp Dekkelegging 56 000 på dekke og vegoppmerking. Vedlikehald – vrig 10 000 Vedlikehald Sum vedlikehald 102 000 Sum drift og vedlikehald 604 300 Fylkestrafkksikringsutvalet (FTU) (løyving i HFK) 5 000 Søkbare midler trygg skuleveg og punktutbetring Dersom Svv skal gjennomføre nokon av tiltaka, vil midlane bli 42 000 skbar pott overført til L341 Tabell C: Drift og vedlikehald budsjett 2019 etter budsjettvedtak 12.12.2018, tal i heile tusen kr 4 Investeringsprogram for fylkesvegnettet Investeringar Fk midlar Bompengar Anna fnansier- Sum samla Tildelte midlar (vedtatt des (vedtatt des ing: Tilskot (ved- Merknader løyving 2018) 2018) tatt des 2018) Strekningsvise prosjekt Askøypakken 39 000 134 000 173 000 Bømlopakken 90 000 81 000 171 000 Stord Vestside 10 774 9 801 20 575 Kvammapakken 1 200 0 1 200 Nordhordlandspakken 46 000 224 000 270 000 Fv 564 Austevollbrua. Innsparte ferjetil- 10 400 0 10 400 skot Kollektivterminal Voss 7 000 0 7 000 Fv 218 Horsøy 2 000 0 3 000 5 000 Fv 7 Øystese-Ålvik - Granvin 10 000 0 10 000 Sum strekningsvise prosjekt u/Bergen 216 374 448 801 3 000 668 175 Rebudsjettering 12 000 12 000 Opprusting og fornying utanom Bergen Mindre utbetringar 20 000 20 000 Tunnelar etter langsiktig plan for oppru- 60 000 60 000 sting Bruer og kaier 45 800 45 800 Hordaland Bergen) (utanom Forsterkning (vegkropp, murar, kantar, 70 400 70 400 fornye vedekke etc) Prosjektering framtidige tiltak 5 000 5 000 Sikringstiltak tunnel (stein, ras og akuttil- 30 000 30 000 tak) Kollektiv 21 000 21 000 Trafkksikring 20 400 20 400 Gang og sykkelvegar 20 400 20 400 Milj og service 5 600 5 600 Planprogram 14 300 14 300 Grunnerverv, gamle oppgjorte prosjekt 3 100 3 100 Sum Fornying og opprusting utanom Bergen 316 000 0 0 316 000 Sum Hordaland utanom Bergen 544 374 448 801 3 000 996 175 Store prosjekt i Miljøløftet Ringvegvest II 3 900 1 100 5 000 Hjellestadvegen 35 000 35 000 Bygging, nye bomsnitt 41 000 41 000 Sum store prosjekt i Miljøløftet 3 900 77 100 0 81 000 Programområde i Miljløftet Vedlikehaldstiltak av investeringskarakter 26 000 26 000 fylkesveg Kollektivtiltak 45 000 45 000 Trafkksikring 31 000 31 000 Miljløftet Gang og sykkelvegar 29 000 20 000 49 000 Milj- og sentrumstiltak 3 000 3 000 Planlegging 23 000 23 000 I HP Miljøløftet er det lagt inn 26 Planlegging Bybanen V 26 000 26 000 mill.kr på bompenger, var ikkje tatt med i investringsprogrammet HFK. Anna - prosjektering, reisevane, sekreteriat 17 000 17 000 m.m sum programområde 174 000 26 000 20 000 220 000 Sum Miljløftet eks bybaneprosjekt 177 900 103 100 20 000 301 000 Totalt investering 722 274 551 901 23 000 1 297 175 Tabell fortset på neste side 5 Investeringsprogram for fylkesvegnettet Fk midlar Bompengar Anna fnansier- Sum samla Tildelte midlar (vedtatt des (vedtatt des ing: Tilskot (ved- Merknader løyving 2018) 2018) tatt des 2018) Furebergfossen bru 36 000 36 000 Kattedalen-Veravikja aust 3 125 3 125 Lindehåla 3 125 3 125 Eitrheim v/Fjellhall og nordside av 6 250 6 250 Eitrheimstunnel Eitrheim nord (tunnelprotal) 10 000 10 000 Fv 7 Ådlandslien 7 800 7 800 Rasssikring Fv 103 Felevikja I-III, geofon og enkelttiltak 5 000 5 000 Fv 344 Gullbrå/Stresvada 5 000 5 000 Fv 344Langskredo/ Gullbrå 5 000 5 000 Diverse uføresett / mindre tiltak 20 000 20 000 Sum rassikring 101 300 0 0 101 300 Totalt investering og rassikring 823 574 551 901 23 000 1 398 475 Avvik fra HP Miljøløftet (102 mill.kr). Avklaring rettsak Bybanen, byggetrinn 3 30 000 30 000 forelå rett før budsjettbehand- ling. Bybanen, byggetrinn 4 779 000 779 000 Bybaneprosjekt Sum bybaneprosjekt 0 809 000 0 809 000 Sum investeringsmidlar - portefølje Svv 823 574 1 360 901 23 000 2 207 475 Innfartsparkering utanom Bergen 3 000 3 000 HFK Ferjesamband Stord - Kvinnherad (planmidlar) 1 000 1 000 HFK Kollektivknutepunkt Odda 8 000 8 000 Odda kommune Kollektiv Miljøløftet - Trolleybuss til Laksevåg 16 000 16 000 I regi av Bybanen Utbygging Kollektiv Miljøløftet - Olav Kyrresgate drift 10 000 10 000 Skyss GS Miljøløftet - gs fylkesveg langs Bybanen B4 69 000 69 000 Bybanen Utbygging Kollektiv Miljløftet - vedlikehaldstiltak av inves- 12 000 12 000 Bybanen AS/Skyss teringskarakter Bybanen og Trolleybuss sum tiltak i regi av HFK 119 000 0 0 119 000 Sum investeringsmidlar inkl.
Load more

Recommended publications
  • Folketeljing 1900 for 1230 Ullensvang Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 1230 Ullensvang Digitalarkivet 26.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ...................... 189 Etternamnsregister ...................... 239 Fødestadregister .......................... 291 Bustadregister ............................. 371 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Planstrategi for Alver Kommune 2020-2023
    Planstrategi for Alver kommune 2020-2023 1 1 Innleiing Kommunal planstrategi er eit verktøy for politisk prioritering av planinnsatsen, for å sikre ei ressurseffektiv og målretta planlegging. Planstrategien skal vedtakast av kommunestyret seinast eit år etter at det nye kommunestyret er konstituert. I tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet si (KMD) tilråding har dei tre kommunane som blir Alver kommune frå 1.1.2020 vedteke å samordna planbehovet med heimel i PBL. § 9-1, før ny kommune formelt trer i kraft. Regjeringa legg kvart fjerde år fram nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Dei nasjonale forventningane skal fylgjast opp i fylkeskommunen og kommunane sitt arbeid med planstrategi og planer, og vert lagt til grunn for statlege myndigheter si medverknad i planlegginga. Regjeringa har bestemt at FN sine 17 berekraftmål, som Norge har slutta seg til, skal vere det politiske hovudsporet for å ta tak i vår tid sine største utfordringar. Det er difor viktig at berekraftmåla blir ein del av grunnlaget for samfunns- og arealplanlegginga. 2 Alver kommune 2.1 Mål og visjonar for Alver Alver kommune skal vera ein heilskapleg samfunnsutviklar og byggja fellesskap i ein region med sterk vekst og utvikling ( Intensjonsavtalen). 2.1.1 Verdiar, mål og prinsipp Følgjande er lagt til grunn i intensjonsavtalen for Alver kommune. • Me skal byggja ein ny kommune. • Alle kommunar er likeverdige partar. • Me skal ha respekt for kvarandre sine tradisjonar, kulturar og sterke eigenskapar i noverande organisasjon. • Me skal ta med oss beste praksis frå kommunane inn i den nye kommunen. • Me skal byggja vidare på felles identitet og kultur.
    [Show full text]
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Brass Bands of the World a Historical Directory
    Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Innkalling Til HR 22.10.2020
    RÅDSMEDLEMMENE OG RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL MØTE I HARDANGERRÅDET Dato: Torsdag 22.10.2020 Klokka 09.00-15.00 Stad: Møterom, Brakanes Hotel, Ulvik Møteplan 2020 for Hardangerrådet, godkjent 24.10.2019 gjeld som møteinnkalling. Agenda: 09.00 - 11.30 Sakshandsaming 11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.30 Orienteringar: 1. Status for Hardcruise v/ Hans Parnefält 2. Invest In Bergen v/Tone Hartvedt og Vidar Totland 13.30 - 15.00 Sakshandsaming Saker til handsaming: HR-sak 34/20 Meldingar HR-sak 35/20 Hardangerrådet frå 2021 Godkjenning av ● Selskapsavtale ● Strategiplan HR-sak 36/20 Søknad om støtte. Gründerakademiet - etablerarkurs for Hardanger Søkjar: Næringshagen i Hardanger HR-sak 37/20 Ny fordelingsnøkkel for støtte til Turistbåtruta på Hardangerfjorden 2021 - 2024 HR-sak 38/20 Møteplan 2021 HR-sak 39/20 Orientering om viktige saker i kvar kommune og i Vestland fylkeskommune med særleg vekt på koronapandemien - Orientering ved kvar ordførar HR-sak 40/20 Orienterings- og drøftingssaker innmeldte ved starten av møtet Forfall må meldast Hardangerrådet v/Trude Rinaldo tlf 53 67 14 50 Varamedlemmene møter etter særskild innkalling. Kinsarvik 03.09.2020 Torgeir Næss/s Jostein Eitrheim rådsordførar dagleg leiar Møtedato 22.10.2020 Saksansvarleg Jostein Eitrheim HR-sak 34/20 Meldingar Melding 1 Epost av 30.09.2020 vedrørande møte med Vestland Fylkeskommune Vedlegg 1: Samarbeid mellom regionråda i Vestland fylke og VLFK Vedlegg 2: Samspel mellom VLFK og regionråda i framtida Jostein Eitrheim <[email protected]> Samarbeid mellom regionråda i Vestland fylke og Vestland fylkeskommune 1 e-post Tora Haslum Myklebust <[email protected]> 30.
    [Show full text]
  • Handtering Av Brøytesnø I Vestland Fylke.Pdf
    Vår dato: Vår ref: 12.03.2021 2021/2120 Dykkar dato: Dykkar ref: Sjå mottakarliste Saksbehandlar, innvalstelefon Anette Heggøy, 5557 2305 Handtering av brøytesnø i Vestland fylke Bakgrunn I samband med snøfalla i Bergen vinteren 2020/21, har Statsforvaltaren i Vestland motteke spørsmål frå brøyteentreprenørar om oppdaterte retningslinjer for handtering av brøytesnø og deponering på land og i sjø. I februar 2011 sendte Fylkesmannen i Hordaland ut eit informasjonsskriv med retningslinjer for handtering av brøytesnø og dumping av snø i Bergen. Miljødirektoratet har sidan den tid utarbeida nye retningslinjer for snøhandtering. Statsforvaltaren ønskjer med dette å orientere om oppdaterte retningslinjer for snøhandtering i Vestland fylke. Dette brevet erstattar retningslinjene i vårt brev av 2011. Retningslinjer for handtering av snø Forureining frå veg er ei viktig kjelde til forureining av sjø og vassdrag frå urbane område. Brøytesnø kan innehalde betydelege mengder partiklar, mikroplast, sand, grus og avfall, tungmetall og andre miljøgifter. Deponering og dumping av snø kan dermed representere ei fare for forureining av sjø og vassdrag og derfor krevje løyve frå statsforvaltaren. I følgje nye retningslinjer frå Miljødirektoratet1 er dumping av snø i sjø og vassdrag i utgangspunktet alltid søknadspliktig fordi faren for forureining og forsøpling er stor. Statsforvaltaren vil difor vera restriktiv med å gje løyve til dumping av snø i vassdrag og sjø. Også mellomlagring og deponering av snø på land kan krevje løyve etter forureiningslova, dersom mellomlageret/deponiet representerer ein risiko for forureining. Ei miljørisikovurdering for det aktuelle området, vil vise om snøen medfører ei fare for forureining av nærliggande vassdrag, sjø eller grunnen. Dersom vurderinga visar at deponiet kan medføre fare for forureining er det krav om løyve etter forureiningslova § 11 frå Statsforvaltaren.
    [Show full text]
  • The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications 2018 The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/pubs Part of the Genealogy Commons, and the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin" (2018). Faculty Publications. 694. https://digitalcommons.andrews.edu/pubs/694 This Book is brought to you for free and open access by Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE NORWEGIAN ANCESTRY OF OSCAR MARTIN REMINGTON; TRACING HIS ROOTS IN ROLDAL PARISH, HORDALAND COUNTY AND SULDAL PARISH, ROGALAND COUNTY, NORWAY AND TELLING THE STORY OF HIS FAMILY IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS MAUSTON, WISCONSIN AND BERRIEN SPRINGS, MICHIGAN 2018 1 The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin by Lawrence Wl Onsager is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License. --------------------Cataloging Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin.
    [Show full text]
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Jernbaneverket Og Statens Vegvesens KS 1 Prosjekt For: Ulrikstunnelen (Jernbane) Og Arnatunnelen (Veg) Dobbeltspor/Vegtunnel Arna · Bergen
    Jernbaneverket og Statens vegvesens KS 1 prosjekt for: Ulrikstunnelen (jernbane) og Arnatunnelen (veg) dobbeltspor/vegtunnel Arna · Bergen Dokumentasjon og resultater fra verksted Hotel Terminus, 27. og 28. mars 2007 11' ~ I- ~ _L- - - " erket Jern baneverket Biblioteket Jernbaneverket Biblioteket 1111111111111111111 I1 111111 11111 11111 11111 111111111 1i11 09TU 11~~~. _ 103680 01t&t I / :5 3 (e, 1 Innledning ...................... .......................................................................................................... 3 1.1 Kort om KS1 og konseptvalgutredning (KVU) ... .... ..... ........ ....... .. ........... .. ........ ...... ..... ...... 3 1.2 Opplegg for verksted ...... ... .... ... ... ...... ......... .. ... ... .. ....... .. .. ...... .......... ... ...... .... .... .. ... .......... .. 3 1.3 Program ... .. ....... ..... ........ ... ... .. ...... ..... ... ... .. ..... .. ..... ...... ....... ......... .... .. .... .. ...... ...... ... ........ ... 4 1.4 Deltakere .. .... .... .. .. ... ...... .. .......... ... .. ... .... .. ... ... .. ....... ... .. .. .. .. ........... .. ..... ........ ..... .. ... .... ..... ... 5 2 Rammeverk Ifaglig innledning ............................................................................................... 6 2.1 KS1-prosessen (Ulf Haraldsen) ...... .. .... ......... ...... .. ...... ......... ... ...... ......... ... .. .... ... .. .... ...... ... 6 2.2 Transportanalysen/Byanalysen (Rune Herdlevær) ..... .................. ... ............. ..... ....... ........ 6 2.3
    [Show full text]
  • E39 Lavik - Skei
    Dovre Group ASS Transportøkonomisk institutt E39 Lavik - Skei Kvalitetssikring av konseptvalg (KS 1) Unntatt offentlighet, jf. § 5.2.b Hovedrapport Oppdragssgiver Samferdselsdepartementet Finansdepartementet Avgradert Dette dokumentet er avgradert av Samferdselsdepartementet og er ikke lenger unntatt offentlighet. Referanse: Brev fra Samferdselsdepartementet til Concept‐programmet 04.11.201 Ref: 09/380‐JRO KS 1 E39 Lavik - Skei FORORD I forbindelse med behandling av store statlige investeringer stilles det krav til ekstern kvalitetssikring ved avslutning av forstudiefasen (KS 1). KS 1 er en ekstern vurdering av Samferdselsdepartementets saksforberedelser forut for regjeringsbehandling, og en uavhengig anbefaling om hvilket konsept som bør videreføres i forprosjekt. Kvalitetssikringen er gjennomført i henhold til rammeavtale med Finansdepartementet av 10. juni 2005 om kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. De viktigste konklusjoner og hovedresultater fra kvalitetssikringen av Lavik-Skei ble presentert for Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet 19. november 2008. Kommentarer gitt i møtet samt etterfølgende uttalelser fra Statens vegvesen er tatt hensyn til i rapporten. Dette dokumentet er hovedrapporten fra oppdraget. Vedlegg til hovedrapporten foreligger i eget dokument. Dovre International AS byttet navn til Dovre Group AS i oktober 2008. Oslo, 12. januar 2009 Stein Berntsen Administrerende direktør Joint Venture Dovre/TØI Dovre Group AS / TØI Side 3 av 33 Dato: 12.1.2009 KS 1 E39 Lavik - Skei SAMMENDRAG Utgangspunktet for kvalitetssikringen er et forslag om utbygging av E39 mellom Lavik og Skei. Strekningen er viktig for nord-sør-forbindelsen på vestlandet, lokaltrafikken i området og for trafikken til og fra regionsenteret Førde. Strekningen mellom Lavik og Skei er i følge Statens vegvesen preget av smal og svingete veg med delstrekninger som har dårlig bæreevne og lange parseller med nedsatt hastighet.
    [Show full text]