Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar

Strekning 3: - () Fv.44, Fv.48, Fv.541, Fv.542, Fv.544, Fv.550, Fv.551

Region vest

September 2015 Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Statens vegvesen

Strekningsvis utgreiing av overordna fylkesveg

Odda - Svortland (Rubbestadneset) (FV 550+Fv551 + Fv 48 + Fv 541 og Fv542)

1 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Innhold Forord ...... 3 1 INNLEIING ...... 4 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON ...... 6

2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ...... 6 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU ...... 8 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ...... 8 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ...... 9

3.1 SAMANDRAG ...... 9 3.1.1 Prioriterte vegprosjekt i Regional transportplan 2013-2024 ...... 9 3.2 TRAFIKKFORHOLD ...... 11 3.2.1 Trafikkmengde ...... 11 3.2.2 Pendling ...... 12 3.2.3 Vegstandard ...... 12 3.2.4 Fartsgrenser ...... 13 3.2.5 Høgfjellsproblematikk ...... 14 3.2.6 Tungtransport ...... 14 3.2.7 Skredsikring ...... 15 3.2.8 Tilrettelegging for gåande og syklande ...... 15 3.2.9 Etterslep på fylkesvegane ...... 16 3.3 TRAFIKKTRYGGLEIK...... 17 3.3.1 Trafikkulukker ...... 17 3.3.2. Kvileplassar og kjettingplassar for tungtrafikken ...... 19 3.3.3 Rasteplassar for personbilar ...... 19 3.3.4 Risiko og sårbarheit ...... 20 3.4 SKREDSIKRING ...... 21 3.5 ANDRE TEMA FOR OPPFØLGING I VIDARE PLANLEGGING ...... 22 3.5.1 Miljø og klima ...... 22 3.5.2 Universell utforming ...... 28 3.5.3 Hamner ...... 28 3.5.4 Kollektiv ...... 31 4 MÅL OG HOVEDUTFORDRINGER FOR UTVIKLING AV STREKNINGA ...... 32 5 STRATEGIAR OG TILRÅDING AV TILTAK FOR Å NÅ MÅLA ...... 34

5.1 STRATEGIAR OG METODE FOR TILRÅDINGAR ...... 34 5.2 SKILDRING AV STREKNINGSVISE INVESTERINGSBEHOV OG TILRÅDINGAR ...... 35 5.2.1 Delstrekning Odda kryss Rv.13/Fv.550 til kryss Fv.550/Fv.551 ...... 36 5.2.2 Delstrekning Odda fv.550 kryss Fv.551 – Kryss Årsnes Fv.48 /kryss 551 ...... 37 5.2.3 Delstrekning Fv.48 Årsnes – Porsvikskaret kryss fv.544 ...... 38 5.2.4 Delstrekning Fv.544 Porsvikskaret – Ranavik ...... 39 5.2.5 .Delstrekning Bømlo Fv.541 og Fv.542 ( Bømlopakken)… ...... 39 5.3 KORLEIS PRIORITERE OG FINANSIERE TILTAKA ...... 40 6 REFERANSER ...... 41

2 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Forord

Statens vegvesen har utarbeidd strekningsvise utgreiingar i Hordaland som svar på oppdrag gitt i regional transportplan Hordaland 2013-2024 (RTP). Delmåla i RTP er m.a.:

 I løpet av første 4-års periode skal det gjennomførast strekningsvise utgreiingar for det overordna vegnettet. Utgreiinga skal konkludere med framlegg om aktuell utbetringsstandard og prosjektavgrensingar for lengre strekningsvise utbetringstiltak.

 Overordna vegnett skal prioriterast med tiltak som aukar framkome og trafikktryggleik. Skredutsette strekningar skal prioriterast særskilt.

Ein skal skape betre trafikktryggleik, framkomst og forutsigbar transport for innbyggjarar og næringslivet. RTP har følgjande delmål for fylkesvegnettet:

 Samanhengande utbetringstiltak på særskilt viktige fylkesvegstrekningar  Punktvis utbetringar av flaskehalsar på øvrige deler av fylkesvegnettet

Det er seks delutgreiingar for det overordna vegnettet og denne rapporten er for delstrekning 3 Odda- Svortland(Rubbestadneset). Utgreiinga syner kva delar av ruta som bør byggast ut i eit langsiktig perspektiv. Utgreiinga har òg forslag til kortsiktige, avbøtande tiltak på strekningar der det er urimeleg å vente på dei langsiktige løysingane.

Dei strekningsvise utgreiingane er Statens vegvesen si faglege tilråding om framtidige tiltak på det overordna fylkesvegnettet. Vi ønsker å gi ei tilråding om mogelege tiltak på dei einskilde rutene slik at vi får ein god brukbar standard på lang sikt. Dei strekningsvise utgreiingane kan vere grunnlag for strategiske diskusjonar og avgjerder. Prioritering av konkrete tiltak på vegnettet skal gjerast i samband med utarbeiding og revisjon av Regional Transportplan 2018 – 2029 og dei årlege budsjettvedtaka.

Det er første gang vi har gjennomført strekningsvise utgreiingane for det overordna fylkesvegnettet. Utgreiingane vil rullerast jamleg i tråd med revisjon av RTP.

Dei strekningsvise utgreiingane er utarbeidd av Statens vegvesen sine seksjonar for Plan og forvaltning ved og .

Statens vegvesen vil i ein eigen utgreiing gjere ei vurdering av dei øvrige fylkesvegane og kome med forslag til punktvise utbetringstiltak. Ein slik utgreiing vil først ligge føre i løpet av 2016.

Voss September 2015

3 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

1 Innleiing Strekningsvise utgreiingar skal vera grunnlag for utforming av ein heilskapleg og samordna strategi for utvikling av det overordna fylkesvegnettet. Gjennom Regional transportplan Hordaland (RTP) 2013- 2024 er fylkesvegnettet delt inn i overordna og øvrige fylkesvegar, sjå figur 1 nedanfor.

Figur 1 : Det overordna fylkesvegnettet i Hordaland (Regional transportplan Hordaland 2013-2024)

4 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

For dei strekningsvise utgreiingane er det overordna fylkesvegnettet delt inn i seks delstrekningar, og det er laga ein delrapport for kvar av strekningane, samt ein samlerapport for heile det overordna fylkesvegnettet i Hordaland.

Denne rapporten omhandlar strekning 3 Odda-Svortland(Rubbestadneset). Utgreiinga beskriver status og utfordringar for heile strekninga. Utgreiinga har vurdert dagens standard på alle vegar som inngår i strekninga. Vidare er behov for tiltak for å gi tilstrekkeleg trafikktryggleik og framkome på vegane vurdert og presentert. Behov vert skildra på eit overordna nivå og utgreiinga konkluderer med ei tilråding på kort og lang sikt.

5 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

2 Skildring av ruta si funksjon

Dette kapitlet gjev eit oversyn over ruta sin plass i det regionale og nasjonale transportsystemet.

2.1 Omfang og utstrekning

Strekninga startar i Odda og går vestover langs Fv 551 til Årsnes der den fortsetter på Fv 48 til Husnes og vidare til Skjærsholmane. Strekninga går langs E39 til Føyno der den går vidare å Fv 542 til Svortland med ein arm på Fv 541 til Rubbestadneset. Europavegen utgreiast ikkje i dette dokumentet.

Figur 2 Oversiktskart over strekninga Odda - Svortland

Strekninga er til saman 136,8 km lang. Den går gjennom dei fire kommunane Odda, , og Bømlo. Det er 3 bomstasjonar på sjølve strekninga. Dette er Folgefonnstunellen, Halsnøy og Spyssøya (Bømlopakken).

Strekninga er del av det overordna fylkesvegnettet i Hordaland som følgje av at strekninga er eit viktig bindeledd mellom regionsenter og by (Odda, Husnes, Leirvik og Svortland), og mellom regionsenter og kommunesenter.

Strekninga er viktig for busetnad og næringsliv på Vestlandet. Strekning er ein viktig regional og lokal veg for lokalsamfunnet langs ruta. Vegen vert nytta til lokal pendling mellom kommunane i , og som rute for dagpendling. Strekninga har ein nasjonal funksjon som muleg rute frå Oslo til .

Tabellen under syner ei oversikt over reisetida mellom eit utval destinasjonar på strekninga.

6 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Strekning Avstand Reisetid Odda – Rosendal 46,1 51 min Rosendal – Heiane (Stord) 62,5 1 t 56 min* Heiane – Svortland (Rubbestadneset) 28,2 31 min SUM 136,8 3 t 18 min Tabell 1 Reisetider på delstrekningar . * inkl.ferje

Det er ein auke i passasjertala for ekspressbussane dei siste åra, og tilbodet vert stadig styrka på fleire strekningar.

Utdrag av bussproduksjon frå Skyss

Strekning Tal avgangar begge retningar totalt buss Gjennomsnittleg reisetid Måndag-fredag Laurdag Sundag Odda-Sunde kai 8 3 6 1 t 45 min Leirvik-Svortland 38 8 9 35 min Odda-Rosendal 12 8 6 55 min Odda-Husnes 10 4 4 1 t 32 min Tabell 2 Kollektivtilbod på strekninga

Det er ei ferje på strekninga som binder strekninga saman. Dette er Skjersholmane – Ranavik.

Strekning Tal avgangar begge retningar totalt ferje / Reisetid båt Måndag-fredag Laurdag Sundag Skjersholmane – Ranavik 46 34 32 40 min Fjellberg-Sydnes-Utbjoa-Skjersholmane(varierende anløp) 10 8 2 Gjermundshavn-Varaldsøy-Årsnes* 64 50 50 20 min *Reisetid Årsnes – Gjermundshamn tar 20 min direkte, 35 min viss ferga går innom Varaldsøy Tabell 3 Reisetid ferje

Strekninga har kopling mot følgande riksvegruter:  E39  E134/Riksveg 13  E134 frå Fv 48 mot Utåker - Skånevik

Strekninga har kopling mot følgande andre overordna fylkesveger:  Odda – Tysse  Leirvik - Bergen

Strekninga har koplingar mot øvrige fylkesveger:  Fv.550 Odda-Utne  Fv 52 Seimfoss – Guddal  Fv 40 Dimmelsvik – Åkra  Fv 55 Dimmelsvik – Landa

7 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

 Fv 54 Uskedal  Fv 44 Husnes-Sunde(Fv.544)-Halsnøy  Fv 50 Rosendal - Skåla  Fv 53 Rosendal – Kletta  Fv63/ 60 Sæbøvik Høylandsbygd  Fv 60/ 62 Sæbøvik – Sydnes  Fv 542 – Mosterhamn  Fv 12 Finnåsvegen  Fv 541 Ikornevika  Fv 18 Svortland - Gisøya

2.2 Pågåande overordna utgreiingar og KVU

KVU Øst – Vest forbindelse Det er fremma ønske om KVU/KS1 for fleire vegar over fjellet mellom austlandet og vestlandet. Statens vegvesen leverte i januar 2015 ei utgreiing om forbindelser mellom austlandet og vestlandet. Dokumentet er på høyring, og utgreiinga kan nyttast til å gjere val av utviklingsstrategiar for dei enkelte riksvegrutene, og vurdere behov for KVUar for strekningar på rutene. I utgreiinga tilrår Statens vegvesen å satse på E134 som ein av to hovudvegar mellom Oslo – Bergen. Dette kan få verknader for trafikken på delar av strekninga mellom Odda – Bømlo, då ei satsing på E134 kan gjere vegen mellom Oslo – Bergen via Odda kortare.

2.3 Strekningas framtidig funksjon

Forhold som kan påverke trafikken i åra som kjem, er m.a. følgande prosjekt, jfr. RTP

2012-2017: 1. Bømlopakken 2. Stordalstunellen 3. Folgefonntunellen nedbetalt sommar 2016

2017 -: Forhold som kan påverke trafikken i åra som kjem, er m.a.: 1. E39 Stord – Os 2. E39 Svegatjønn - Rådal 3. Val knytt til aust-vest utgreiing 4. Mulighetsstudie for fylkesvegsamband knytt til ny E39. 5. Mogelege vedtak knytt til «Kvinnheradspakken»

8 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

3 Status og utfordringar for strekninga 3.1 Samandrag

Strekninga er 136,8 km lang. Utforming på vegen er varierande og utfordringane langs ruta er komplekse.

Størstedelen av trafikken på strekninga er knytt til lokal transport.

Langs strekninga finn ein følgjande tettstader: Odda, , Ænes, Løfallstrand, Rosendal, Uskedalen, Husnes, Sunde, Føyno, Svortland.

Framkome er vanskeleg på delar av strekninga. Standarden på vegen varierer mykje. Ca 85 km (63 %) av strekninga manglar gul midtstripe.

Framkome utfordrast av smale og gamle bruer, og tunellar med låg standard.

Det er ingen spesielle vektbegrensingar på strekninga, men mange stadar er vegdekket og fundamentet svært gamalt og får fort skader/utgliding av veg grunna tungtransport.

Langs store deler av ruta er det bratt sideterreng og ulendt. Det er skredfare på strekninga Sundal- Ænes på fv.551.

Folketalframskivinga til Statistisk sentralbyrå syner at Stord kommune med om lag 18 682 innbyggarar kan vente ei auke i folketalet på nær 30 % fram mot 2040. Bømlo kommune med om lag 11 879 innbyggarar kan vente ei auke i folketalet på vel 25 % fram mot 2040. Mens Kvinnherad med om lag 13 272 innbyggara kan vente ei auke på 7-8 % og Odda med vel 6 980 innbyggarar kan vente ein liten auke på vel 6 %.

3.1.1 Prioriterte vegprosjekt i Regional transportplan 2013-2024

For delar av strekninga er det planlagt og utført forbetringar som breiddeutvidingar og tuneller.

Figur 3 Kart over prioriterte vegprosjekt 2010-2017 i Bømlopakken

9 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Vegprosjekt Prosjektskildring Status 2015 Bømlopakken Stokkabekken - Siggjarvåg Ny veg, toplankryss Påbegynt Stokkabekken - Rubbestadneset Ny veg, bru, tunell, miljøgate Ferdig Gang- og sykkelvel og Hollundsdalen - Stokkabekken busslommer Ferdig Rundkøyringar, gang-og Hollundskjosen Hollundsdalen sykkelveg og busslommer Ferdig Tabell 4 Oversikt over prosjekt med finansieringsplan

Prosjekt under planlegging

Fv 48 Forprosjekt Hellandkrysset Fv.48 / Fv.44 Desember 2014 vart det levert eit forsprosjekt for Hellandkrysset mellom Fv.48 og Fv.44.Krysset er ulykkesbelasta.ÅDT 2600-4000. Det vart i 2002 utarbeida reguleringsplan der rundkøyring vart vald som kryssløysing. Denne krev at ein bygger ny bru samstundes. Brua tilfredstiller ikkje Hb N100. I forprosjektet har ein vurdert både rundkøyring og kanalisering for utbetring av krysset. Ein har og sett på korleis ein rundkøyring etter dagens standardkrav og løysing med redusert standard vil kunne fungere. Samstundes har ein vurdert løysinger med ny bru, versus enklere oppgradering av gammel.bru. Krysset har høg fokus i Kvinnherad kommune.

Furebergfossen bru - reguleringsplan Prosjektet ligg høgast på skredsikringsliste for fylkesveger i Hordaland. Prosjektet er krevjande iht vurdert behov og rammer. Det ligg føre forslag til reguleringsplan med bru på 250 m, løysing av rasteplass og tilpassa veglinje. Motsegn frå NVE og uro frå Kvinnherad kommune ift stengningsvurderinger under anleggsfase gjer at Svv no arbeider med løysingsalternativ for ei kortare bru. Målet er å finne ei løysing som vil kunne gje ein noko mindre , men akseptabel risiko ift skredsikring- samtidig som løysinga kan føre til at NVE kan trekke motsegn. Det er tekniske utfordringer med å koble ny bruløysing til eksisterande veg – særleg sett ift framtidsretta infrastruktur.

Kommunedelplan Fv.48 Løfallstrand (Kote 70) Har planvedtak, Mangler finansiering og beslutning om vidareføring

Kommunedelplan Fjellbergsambanedet Har planvedtak. Mangler finansiering og beslutning om vidareføring

10 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

3.2 Trafikkforhold

3.2.1 Trafikkmengde

Årsdøgntrafikk

ÅDT (antal køyretøy pr. døgn i året) er frå 750 - 6500 på strekninga. Trafikken er størst i vest mellom Rubbestadneset-Stokkabekken-Svortland.

Figur 4 Trafikkmengde Odda - Svortland

ÅDT (årsdøgntrafikk) er det vanlegaste omgrepet, og er den totale trafikken i eit snitt eller på ei veglenke i løpet av eit kalenderår dividert med tal på dager (365). Trafikkdata blir samla i teljepunkt på riks- og fylkesveger, og danner grunnlaget for ei årleg ÅDT-belegging av vegnettet.

Svv har fire målepunkt på strekninga som registrerer trafikkmengda kontinuerleg, jf. tabell nedanfor.

Tungtrafikkandel Målepkt. Stad Vegident. ÅDT (2014) (prosent) 1 Folgefonnstunellen Fv 551 hp 4 km. 12,430 992 16 % 2 Halsnøy bomstasjon Fv 544 HP 2 km. 5,430 882 12 % 2 Bømlabrua Fv 542 1 m 0,60 3581 10 % 3 Svortland Fv 542 hp 3 km. 4.800 6499 6 % Tabell 5 Årsdøgntrafikk på enkelte målpunkt 2014

Trafikkmengda har små variasjonar gjennom åra med ein liten auke om sommaren.

11 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

3.2.2 Pendling

Registreringer i 2014 syner at det er ein del pendling frå kommunene til andre kommuner/regionar.

Tabell 6: Pendlingsmatrise for kommunene Bømlo, Stord, Kvinnherad og Odda per 2014.

Arbeidsstad Bustad Bømlo Stord Kvinnherad Odda Andre kommuner Bømlo 4331 628 5 0 880 Stord 197 7807 31 2 1462 Kvinnherad 12 193 5291 48 821 Odda 0 12 26 2938 385 Andre kommuner 261 1149 291 514

Forklaring: Med andre kommuner meinas alle andre kommuner enn Bømlo, Stord, Kvinnherad og Odda. Kjelde: SSB/ Statistikkbanken

Framkome

Utilfredsstillande geometrisk standard påverkar tidvis servicenivået. Den geometriske standarden fører mellom anna med seg at det over lange strekningar manglar høve til forbikøyring. Dette påverkar både framkomsten og trafikktryggleiken på desse delane av strekninga.

3.2.3 Vegstandard

Eit hovedkriterie for at ein veg skal merkast med gul midtstripe er at den har asfaltert breidde > 6 m. Køyrefelta må vere minimum 2 m 75 cm. Følgande partiar på strekninga Odda - Svortland har ikkje merka gul midtstripe:

Figur 5 Vegstrekningar utan gul stripe Odda – Svortland

12 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Kurvatur- og stigningsforhold Store delar av strekninga har dårleg/ikkje tilfredsstillande horisontal- og vertikalkurvatur for å kunne oppnå krava til etablering av gul midtstripe (jf. Vegnormalane). Dårleg kurvatur gir dårleg sikt og stigningsforhold, og dermed trafikkfarlege situasjonar.

Følgande stigningar er lange og bratte:  Halsnøytunellen 8% stigning  Toftebrekka har mindre krevjande stigningsforhold, men fartsdumper som kan lage utfordringer for tungtransport vinterstid

Fri høgde Det er ei bru som har ei høgdegrense på 4,10 meter på strekninga. To tunellar har ei høgde på 4,4 meter.

Tunellar som er flaskehalsar: Kommune: Merknad: Fv 551 Furebergtunellen Kvinnherad 4,40 m Fv 551 Svoldaltunellen Kvinnherad 4,40 m Fv.48 Skåla bru, Rosendal (konstruksjon) Kvinnherad 4,1m Tabell 7 Tunellar som funkar som flaskehalser

Alle tunellane bør ideelt sett utbetrast til 4,5 m fri høgde, evt. erstattast med nye tunellar.

Bruer

På strekninga er det fleire bruer som gir utfordringar for framkome og trafikktryggleik. I matrisene i kapittel 5.2 er dei aktuelle bruene vurdert.

På denne strekninga vil vi særleg peike på bruene:

Vegnr Stadnamn Omtale Fv 48 Lindeelva bru Smal bru, eit køyrefelt. Bredde 3,9m Skåla bru Bredde 6m. 4,10m høgdegrense Sundal Smal bru, eit køyrefelt..Bredde 3,25m Ænes Eit felt (men ikkje smalare enn vegen)

Svoldøla Eit felt (men ikkje smalare enn vegen)

Årsneselv Eit felt (men ikkje smalare enn vegen)

Seimsfoss bru Bredde 6,2m

Fitje bru Smal bru, bredde 4,98

Uskedal bru Smal bru,eit køyrefelt. Bredde 4m Tabell 8 Utfordrande bruer

3.2.4 Fartsgrenser Den generelle fartsgrensa på strekninga er 80 km/t utanfor tettbygd strøk. Reduksjon i fartsgrensene er fyrst og fremst knytt til tettstader og strekningar med randbebyggelse. Det er behov for ein total 13 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset) gjennomgang med tanke på å få meir einsarta fartsgrenser, oppdaterte visningsskilt og fornying av anna skilting.

Figur 6 Fartsgrenser Odda - Svortland

3.2.5 Høgfjellsproblematikk

Det er ingen fjellovergangar på strekninga.

3.2.6 Tungtransport Noko tungtransport følgjer av lokale behov langs strekninga. Deler av strekninga har ein del gjennomgangstrafikk frå Oslo til Bergen via E 134.

Dei største utfordringane er smal veg, låge og smale tunellar. Auke i tungtrafikken gjer utfordringane til eit større problem for næringslivet.

14 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Figur 7. Knip for tungtransport

3.2.7 Skredsikring Det er identifisert fleire skredfarlege punkter på strekning med høg prioritet i behovsoversikten for skredsikring. Skredsikring er trafikktryggleik så vel som framkome. Skredsikring vert behandla som eige delkapittel (sjå 3.4 Skredsikring nedanfor)

3.2.8 Tilrettelegging for gåande og syklande Kartet, figur 8 nedanfor, viser gang- og sykkeltilbod med eigne traseer langs Fv 7.

Figur 8 Oversikt over gang- og sykkelvegar Odda - Svortland 15 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Det er totalt ca. 32 km separat gang- og sykkeltilbod på strekninga, dels gang- og sykkelveg, dels fortau. Nokre gang- og sykkeltrasèar går naturleg vidare på anna lågtrafikkert vegnett. Fortau er hovudsakeleg lokalisert til sentrumsområda.

Tabellen under gjev ein oversikt over dei viktigaste samanhengande strekningane med gang- og sykkelvegnett:

Lengde Strekning (m) Merknad Odda brannstasjon – Folgefonntnl. 3300 Nes-Rosendal-Seimsfoss 4950 Fortau gjennom Rosendal Uskedalen 1650 Sæbøvik – Eide 1450 Eidsvik – Sunnhordl. Folkehg.sk. 1850 Føyno -Stokkajuvtunellen 7050 Stokkabekken - Svortland 3600 Innvær-Rubbestadneset 1900

Austrepollen 100 Sundal 250 Dimmelsvik 200 Hellandkrysset – Husnes krk 1250 Røssland(Husnes) 550 Sunde-Pollen 600 Toftebrekka 650 Oppmerka plass til gang/sykkel GS-veg forbi Stokkajuvtunellen 450 Bakken-Folderøy 500 Mækjabakken 500 Tabell 9 Antal km samanhengande gang- og sykkelveg

 I samband med Bømlopakken vert det bygd samanhengande gang- og sykkelvegtilbod frå Føyno (Trekantsambandet) til Svortland og Rubbestadneset. Om lag halvparten av tiltaka er ferdige pr. medio 2015.  Det er tillate å gå og sykle langs heile strekninga, med unntak av gjennom nokre tunellar over 500 m. Alle tunellane unntatt Folgefonntunellen og Halsnøytunellen har tilgjengelig alternativ gang- og sykkelrute.

3.2.9 Etterslep på fylkesvegane

Det er eit stort vedlikehaldsetterslep på vegnettet i Norge. Definisjonen ein nyttar i utrekningar av forfallet på riks- og fylkesveger er:

Forfallet er knytta til vegobjekt som ikkje tilfredstillar krava gitt i standard for drift og vedlikehaldsboka (Handbok R 610 – tidlegare HB 111) Kostnaden for å fjerne forfallet for eit vegobjekt er kostnaden ved å bringe objektet som ikkje tilfredstillar krava i handbok R 610 frå si noverande tilstand til ein tilstand kor objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over normal levetid.

I nokre tilfelle vil det ha størst nytte å foreta større utskiftingar og ikkje kun rette opp forfallet på einskilde objekt. Dette gjeld særleg for tunellar der det kan vere mest økonomisk å skifte ut heile systema og ikkje berre einskilddelar av dette.

16 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Det kan og vere trong for å gjere oppgraderingar (dvs. heve standarden ut over den opprinnelege) for å oppfylle krava som gjeld i dag, men som ikkje var gjeldande på det tidspunktet då vegkonstruksjonen vart bygd. Dette kan vere krav til nytt utstyr som ikkje var tidlegare eller utstyr som må installerast fordi krava er skjerpa no. Dette gjeld spesielt for tunellar der tryggingsutstyret er skjerpa. Kostanden med dette er ikkje definert som forfall, men det som er krav til å oppnå ønskja vedlikehaldsstandard.

3.3 Trafikktryggleik Regional transportplan legg til grunn den nasjonale nullvisjonen – «null drepte og varig skadde». Etappemål i nullvisjonen (NTP 2010-2019) er at tal drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduserast med minst en tredel innan 2020. Veg- og trafikkmiljøet må utformast slik at det hjelper trafikkantane til rett adferd og vernar mot alvorlege konsekvensar ved feil handlingar.

3.3.1 Trafikkulukker

Ulukkessituasjonen varierer noko på strekninga. I 10 års-perioden 2004-2013 har det på strekninga vore 111 trafikkulukker med 160 personskadar og 3 drepne. Tabell under syner oversikt over talet på ulukker og skadeomfang. Veg Totalt skadde Tal drepne Meget alvorleg Alvorleg skadde Lettare skadde skadde 44 3 0 0 0 3 48 56 1 0 2 53 60 9 0 0 0 9 541 6 0 0 1 5 542 55 0 0 11 44 544 11 0 0 0 11 550 7 0 0 2 5 551 22 2 0 3 17 Tabell 10 Fordeling av ulukker og skadeomfang 2004-2013

Figur 9 Oversikt over trafikkulukker Odda - Svortland i perioden 2004-2013

17 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Særleg ulukkesutsette punkt/strekningar i perioden 2004-2013 (meir enn 5 ulukker på ein kortare strekning, typisk 1 km): Veg Hp Km Stad Tal Merknad ulukker 542 2 5,0 – 6,0 Holevika 7 542 2 5,5 – 6,6 Folderøy 8 542 3 4,4 – 5,6 Svortland 9 551 1 7,1 – 7,2 Ænes 5 Tabell 11 Særlig ulukkesutsette punkt/strekningar 2004-2013

Ulukkesfrekvens

Uf (ulukkesfrekvens) er personskadeulukker pr million køyretøykilometer og gir eit bilde på ulukkessituasjonenover ein gitt periode, vekta med ÅDT og lengde på strekninga. Normal ulukkesfrekvens for norske vegar er Uf 0,21 For 2 feltsveg, spreidd busetnad og fartsgrense 80 km/t er normal ulukkesfrekvens Uf 0,17.

Strekninga er delt inn i fylgjande delstrekningar som det er rekna Uf for: Lengde Veg Strekning Tal ulukker ÅDT Ulykkesfrekvens (km) Fv. 550 Odda - 3,3 6 4000 0,13 Fv. 551 Folgefonntunellen 11,2 4 992 0,10 Fv. 551 Austrepollen - Årsnes 22,5 12 1000 0,15 Fv. 48 Årsnes Rosendal 9,3 4 1500 0,08 Fv. 48 Rosendal - Husnes 30,7 35 2500 0,12 Fv. 44 Hellandskysset - Stabburshaugen 1,0 1 4500 0,06 Fv. 544 Halsnøy 12,8 6 1000 0,13 Fv 542 Føyno - Svortland 19,9 36 3600 0,14 Stokkavatnet x 542 - Fv 541 3,7 3 2500 0,09 Rubbestadneset Tabell 12 Ulukkesfrekvens

Tabell 12 syner at ulukkesfrekvensen er innanfor det som er normalt.

Type ulukker

Av alle trafikkulukker som er registrert (også ulukker utan personskader) er det utforkøyringsulukkene som er dominerande:

Utforkøyringsulukker (41 %), Møteulukker (21 %) Påkøyrsel bakfrå (10 %)

Ulukker med bil involvert utgjer 71 %, MC-ulukker 18 % og ulukker med gåande/syklande 11 %.

Føreforhold: 49 % av ulukkene har skjedd på berr veg, og 14 % på snø og isføre.

Dagslys/mørke: 66 % av ulukkene har skjedd i dagslys, og 16 % i mørket. Av ulukkene som har skjedd i mørke har 83 % vore på vegar med vegljos.

18 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Tunellsikkerheit Tunellsikkerheitforskrifta set krav til bl- a breidde og høgde for alle tunellar over 500 m. Følgende tunellar er det berekna kostander knytt til forfall og oppgraderingsbehov:

Kostnad ved Kostnad til Sum forfall og å fjerne Vegnr. Tunellnavn oppgradering oppgradering forfall (i (i 1000kr) (i 1000kr) 1000.kr) Fv.22 Klubbstraumentunell 3 755 1 071 4 826

Fv.542 Stokkadjuvtunellen 7 284 1 595 8 879

Fv.544 Halsnøytunellen 0 0 0 Svoldaltunellen Fv.551 1 977 11 230 13 207

Fv.551 Furubergtunellen 8 605 34 199 42 805

Fv.551 Folgefonntunellen 0 240 030 240 030 SUM 21621 288125 309746 Tabell 13 Oppgraderingsbehov tuneller

Denne oversikta er utarbeida i 2010. Det skal gjerast nye utredningar etter tunellforskrifta i løpet av 2015.

Tunellar er ikkje tillat brukt for gåande og syklande utan at særskilde tiltak vert godkjent og gjennomført.

3.3.2. Kvileplassar og kjettingplassar for tungtrafikken

Tungtrafikken har behov for eigna stader for å kunne stoppe i samband med å overhalde køyre- /kviletid og døgnkvil. Spesielt kring dei større tettstadene og byane er det slike behov. På slike stader er det ein fordel å kunne kombinere dette med servicebedrifter som kan tilby sal av mat, dusjfasilitetar, bensinstasjon etc.

Ved Odda trafikkstasjon er det ein stor oppstillingsplass for tunge køyretøy, men her manglar dei andre fasilitetane.

Aktuelle nye plassar:

 Kai for utskiping av tunellmassar i Austrepollen  Årsnes ferjekai er lagt inn som rasteplass, (manglar skilt og benkar/bord)  Ranavik ferjekai er lagt inn som rasteplass, (manglar skilt)

3.3.3 Rasteplassar for personbilar

I følgje vegnormalane er det rådd til at det skal vera 45 kilometer mellom kvar hovedrasteplass og 15 kilometer mellom mindre rasteplassar. Små rasteplassar er utstyrt med avfallsdunk og eit lite tal bord. Hovedrasteplassane vert bygde med høgare standard, med fleire bord, toalett og romslegare geometri. 19 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Rasteplassane er hovudsakleg tilpassa personbilar, sjølv om dei i nokre tilfelle også har plass til større køyrety.

På strekninga Odda - Årsnes er det ikkje rasteplass. I Austrepollen kan det være mogleg å byggja ein rasteplass ved utløpet av Austrepollelva, eller ved kai for utskiping av tunellmasser. Det er i planforslag tatt med rasteplass/stopplass ved Furebergfossen bru.

Figur 10 Oversikt over rasteplassar Odda - Svortland

3.3.4 Risiko og sårbarheit

ROS-analyse for Rute 3 er ennå ikkje ferdig. Det er i staden nytta oversikt for «Ras-/skredfarlege og flomutsatte strekninger» frå funksjonskontrakten for området.

Fylke Vegnr. Hp Km Hendelse Sted Beskrivelse 12 Fv. 551 04 1,100 Flom/skred Austrepollen Stein og grus i vegen 12 Fv. 551 02 0,940 Flom Fureberg Stein og grus i vegen 12 Fv. 551 02 4,335 Flom Tveitnes/Kroka Stein og grus i vegen 12 Fv. 551 02 7,850 Flom Kovagjelet Stein og grus i vegen 12 Fv. 551 02 2,730 Flom Dysnes Stein og grus i vegen 12 Fv. 48 10 6,680 Flom Sandviklia Store mengder stein og grus i vegen Tabell 14 Delstrekningar med spesiell risiko og sårbarhet.

20 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

3.4 Skredsikring

Skredutsette strekningar skal i følge RTP prioriterast særskilt. Skredsikringstiltak kan både reknast som tiltak for å betre framkome og trafikktryggleik. Lange stengingar som følgje av steinras og anna skred er vanleg på strekninga. Sjølv om ikkje trafikken er høg på strekninga, utgjer og skred ein risiko for trafikantar.

Figur 11 Oversikt over kjente skredpunkt Odda – Svortland (Rubbestadneset)

Skredpunkta på strekninga Odda – Svortland som er med i Skredsikringsbehov for riks – og fylkesvegar Region vest (utarbeida i 2015):

Pri. Klasse/ Fv Stadnamn Kommune Type skred Tiltak Reg. pri

Høg 5,51 551 Fureberget bru Kvinnherad Stein, flaum Ny bru

Høg 3,95 551 Krokalandet Kvinnherad Is Nett Høg 3,81 550 Kalvanes Odda Stein,is terrenginngrep Høg 3,74 550 Egne hjem Odda Stein,is terrenginngrep Høg 3,62 550 Tokheim Odda Stein,is Nett/terrenginngrep Høg 3,54 550 Eitrheim v/Fjellhall Odda Stein,snø terrenginngrep

Middels 3,09 551 Koven 1 Kvinnherad tørrsnø terrenginngrep

Middels 2,86 551 Osplundgjelet Kvinnherad tørrsnø Terrenginngrep

21 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Middels 2,63 551 Liaelva Kvinnherad Snø,is Terrenginngrep

Låg 2,48 551 Folgefonntunellen vest Kvinnherad tørrsnø Terrenginngrep Terrenginngrep, Middels 2,8 51? Bussevikja Kvinnherad Blautsnø/sørpeskred stikkrenne/bru Terrenginngrep, Middels 2,7 51? Furukamgjelet Kvinnherad Blautsnø/sørpeskred stikkrenne/bru Låg 2,3 551 Kroka bru Kvinnherad Blautsnø/sørpeskred Terrenginngrep Låg 2,3 551 Tveitesvikja vest Kvinnherad Blautsnø/sørpeskred Terrenginngrep Låg 2,2 551 Nonsgjelbekkjen Kvinnherad Blautsnø/sørpeskred Terrenginngrep Låg 2,1 551 Marsteingjelet Kvinnherad Is, stein Nett Låg 1,5 551 Dalane Kvinnherad Blautsnø/sørpeskred Terrenginngrep Tabell 15 Skredpunkt på Strekning Odda - Svortland

Større investeringstiltak er sett opp som eigne prosjekt i prosjektoversynet, medan dei mindre prosjekta er føresett dekt opp gjennom programområdetiltak.

3.5 Andre tema for oppfølging i vidare planlegging

Fleire tema kan danne grunnlag for å prioritere tiltak på fylkesvegar. Dette kan vere dårlege punkt som må utbetrast av omsyn til t.d. miljø, universell utforming, tettstadar og hamner. Nokre miljøtiltak er lovpålagte å gjennomføre etter t.d. Vassforskrifta og Forureiningslova. Slike enkelttiltak vert finansiert over andre programområde i fylkesvegbudsjettet, og gir ikkje grunnlag for å prioritere tiltak i denne utgreiinga. Det er likevel naudsynt å omtale slike tema på eit overordna nivå, sidan dei skal takast omsyn til i vidare detaljplanlegging av dei strekningsvise tiltaka. I dette kapittelet går ein kortfatta gjennom miljøtema, aktuelle klimautfordringar, universell utforming, tettstadar og hamner.

3.5.1 Miljø og klima Miljø vert her knytt til tema landskapsbilete, naturmangfald, kulturmiljø, støy og luftforureining. Klima omhandlar utslepp av klimagassar og tilpassing til klimaendringar.

Landskapsbilete

Strekninga frå Odda sentrum til Svortland sentrum i Bømlo kommune følgjer landskapsgradienten frå aust til vest, og går innom heile fire landskapsregionar (23-20). Med utgangspunkt i Nasjonalt referansesystem for landskap (NRL), viser tabellen nedanfor variasjonane i landskapstypar langs strekninga.

Ein landskapstype har karakteristisk trekk når det gjeld landskapet sitt innhald og si form. Ei samanstilling av type og tal landskapstypar langs ein vegstrekning gir grunnlag for vurdering av verdi, særpreg, og tåleevne for inngrep. Det gir dermed også ein peikepinn i høve til utfordringar knytt til lokalisering av utvidingar/utbetringar/nyanlegg av veg.

Strekning Kommune Landskapstype Karakteristiske trekk 23-02 Middels Sidebratt terreng der fjordflaten saman Fv.551 Odda sentrum Odda brede fjordløp med fjella kring dominerer landskapet. Fv.551 Austrepollen- Kvinnherad 22-02 Middels Veksling mellom ulike typar av Årsnes brede fjordløp fjordsystem. Frå Austrepollen til Årsnes 22-01 Brede er det sidebratt terreng med ein relativt fjordløp og smal strandflate. Overgang til annan fjordmøter landskapsregion (22) ved Austrepollen. 22 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Fv.48 Årsnes -Husnes Kvinnherad 22-02 Middels Frå Rosendal og vidare til Husnes vert brede fjordløp strandflaten breiare. Overgang til annan 21-01 Brede landskapsregion (21) ved Uskedalen. fjordløp og Ved Husnes går strekninga vekk frå fjordmøter strandflaten. 21-10 Vestlandets skogsåser Fv.544 Sunde- Kvinnherad og 21-04-09 Våg og Området kring Sunde og mot Halsnøy Skjersholmane Stord smalsundlandskap dannar ein landskapskontrast med sine 21-02 Middels mange øyer og holmar. Fjordsystemet brede fjordløp gir varierande breidde på fjordflaten, 21-01 Brede med stor avstand til motsett landside. fjordløp og fjordmøter Fv.542 Føyno- Stord/Bømlo 21-02 Middels Kystlandskapet kjem inn med eit meir Svortland brede fjordløp ope og småkupert landskap. Overgang Fv.541 Rubbestadneset 21-10 Vestlandets til annan landskapsregion (20) ved skogsåser42 Rubbestadneset. 20-09 Kystheier 20-11 Vågsvatn (Svortland) 20-04 Indre Skjærgård (Rubbestadneset)

Tabell 16. Oversikt over landskapstypar langs vegstrekninga frå Odda til Svortland og Rubbestadneset.

Frå Odda til Stord har strekninga i stor grad nærføring til ulike fjordsystem. Det sidebratte terrenget langs deler av strekninga kan gjere det krevjande å utvide vegen. På vestsida av Stord og Bømlo kjem kystlandskapet gradvis inn, topografien endrar seg og landskapet får eit meir småskala preg.

Jordbruksareala langs strekninga er relativt små i areal og med store variasjonar når det gjeld arrondering og topografi, noko som gjer dei sårbare for fragmentering og inngrep. Kulturlandskapet inneheld døme på dei karakteristiske kulturlandskapstypane for indre-/midtre strok av Hordaland, og har difor stor samla verdi. Fleire av jordbruksgrendene framstår som heilskaplege kulturlandskap. Rosendal med Baroniet er eit kulturlandskap med svært høg verdi, også i nasjonal samanheng.

Reiseoppleving Attgroinga medfører ei redusert oppleving for trafikantane, i tillegg til at det kan gje tryggingsproblem og redusere sikt framover i veglinja. Vektlegging av god drift og vedlikehald av veg og sideareal har mykje å seie for landskapsbilete, landskapsoppleving og tryggleik. Særleg er det viktig å halda opne siktlinjer til dei store landskapsromma som fjordane dannar.

Naturmangfald Ein oversikt over registreringane av biologisk mangfald langs strekninga er vist i tabellen nedanfor. Opplysningane er henta frå Naturbasen til Miljødirektoratet. http://www.miljødirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/Naturbase/

Tema Tal Merknad Verneområde 0 Ikkje registrert Utvalde 0 Ikkje registrert naturtypar

23 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Naturtypar 6 Det er registrert 2 A-område (svært viktig), 2 B-område (viktig) og 2 C- område (lokalt viktig). Artar av 18 Det er registrert 3 ansvarsarter (punktfesta). Av truga arter er det registrert 5 nasjonal (punktfesta). Nær truga arter er 10 registrert (punktfesta). forvaltnings- interesse Tabell 17. Registreringar henta frå Naturbase. Område som grensar til dagens veg eller ligg like ved, er tekne med. Dette er gjort skjønsmessig innanfor ein avstand 50 meter frå veg.

Det er generelt i vest på strekninga det er registrert høgast tal viktige naturområder og artar av nasjonal forvaltningsinteresse. Særleg er det mange registreringar på Spissøya og Føyno. Dette har nok samband med at det vart gjort omfattande undersøkingar når trekantsambandet vart bygd. Hatlebergvassdraget, Æneselvi, Furebergselvi og Opo er med i verneplan for vassdrag.

Det er også ein del hjort langs strekninga. Opplysningar frå fallviltbasen (2008-2015) viser spesiell høg påkjørsel av hjort i Kvinnherad, særleg frå Ænes til Sunde. I dette området er det og registrert ein del påkjørsel av rådyr , http://www.hjorteviltregisteret.no/FallviltInnsyn#) . Særleg utsatt er områder der hjorten må kryssa vegen for å nå dyrka mark, med skog på oversida og dyrka mark på nedsida av vegen.

Vassforskrifta Det er gjort ei registrering av alle vassdrag gjennom Regional plan for vassregion Hordaland. Planen er på 2. gongs høyring fram til den 20. september 2015 jf. http://www.vannportalen.no/vannregioner/hordaland/plandokument/.

Tiltak som vert vedtekne i tiltaksprogrammet skal gjennomførast i perioden 2016 - 2021.

Det er ingen registrerte vassførekomstar langs aktuelle vegstrekningar med forslag til tiltak der FK/SVV er satt som ansvarsmynde i omtalt plan.

Kulturmiljø Kulturminne er alle spor etter menneskeleg verksemd i vårt fysiske miljø, inkludert stader det knyt seg historiske hendingar, tru eller tradisjon til. Der fleire kulturminne inngår som del av ein større heilskap eller samanheng, vert desse definert som kulturmiljø. Langs det meste av strekninga finn ein kulturminne og kulturmiljø, både det som er automatisk freda, dvs frå før 1537 e. Kr., og frå nyare tid. Mange av kulturminna er registrert i forskjellige databasar, men i tillegg er her òg ei stor mengd kulturminne som enno ikkje er registrert. Dette gjeld især førhistoriske kulturminne, som ofte ikkje er synlege på markoverflata.

Sidan talet på kulturminne og kulturmiljø er så stort langs strekning 3, vert berre eit utval av desse tatt med her. Fokus har vore på dei største samla førekomstane av kulturminne, særeigne kulturminne, i tillegg til nærleik til veg (sjå tabell 21).

Dei førhistoriske kulturminna ein finn langs strekninga, er i hovudsak buplassar frå steinalder eller gravminne frå bronse- og jernalder. Ein fullstendig oversikt over desse finn ein i Askeladden, Riksantikvaren sin database over kulturminne (kulturminnesok.no). Steinalderbuplassane langs strekning 3 finn ein frå Føyno/Nautøy i Stord og vidare vestover i Bømlo. Bømlo er den kommunen i Hordaland kor det er kjent flest kulturminne frå steinalder. Den største mengda av kulturminne frå dei seinare periodane bronse- og jernalder finn ein langs den delen av strekninga som går gjennom Kvinnherad. Til dømes finst det innanfor dei store kulturlandskapsområda på Nes og Skåla i Rosendal både gravminne og andre kulturspor frå denne delen av førhistorisk tid. Store mengder førhistoriske kulturminne finn ein òg på Halsnøy, mellom anna ruinane av Halsnøy kloster.

24 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Ikkje uventa er den aller største kategorien av kulturminne ein finn langs strekning 3 forskjellige bygningar frå nyare tid. Ein oversikt over mange av desse finn ein i SEFRAK-registeret (kart.ivest.no eller miljostatus.no), medan ein finn ein oversikt over freda bygningar (vedtaksfreda, forskriftsfreda eller automatisk freda) i Askeladden. Primært er dei nyare tids bygningane ein finn langs strekninga forskjellige typar gardshus. Eit unntak er Odda smelteverk, som er eit viktig industrielt kulturminne i Odda sentrum.

Kulturmiljø Veg Kommune Kulturminne Vernestatus Fv. Fleire 1 – Odda sentrum Odda Nyare tids og industrielle kulturminne 550 forskjellige Fv. 2 – Tokheim Odda Nyare tids kulturminne 550 Fv. Førhistoriske og nyare tids Fleire 3 – Austrepollen Kvinnherad 551 kulturminne forskjellige Fv. 4 – Øvrehus Kvinnherad Førhistorisk gravfelt Aut. freda 551 Fv. Førhistoriske og nyare tids Fleire 5 – Kvinnherad 551 kulturminne forskjellige Fv. Førhistoriske og nyare tids Fleire 6 – Ænes Kvinnherad 551 kulturminne forskjellige Fv. Førhistoriske og nyare tids Fleire 7 – Årsnes Kvinnherad 551 kulturminne forskjellige Førhistoriske og nyare tids Fleire 8 – Løfallstrand Fv. 48 Kvinnherad kulturminne forskjellige Førhistoriske og nyare tids Fleire 9 – Nes Fv. 48 Kvinnherad kulturminne forskjellige Førhistoriske og nyare tids Fleire 10 – Skåla Fv. 48 Kvinnherad kulturminne forskjellige Førhistoriske og nyare tids Fleire 11 – Seimsfoss Fv. 48 Kvinnherad kulturminne forskjellige Førhistoriske og nyare tids Fleire 12 – Omvikdalen Fv. 48 Kvinnherad kulturminne forskjellige Førhistoriske og nyare tids Fleire 13 – Onarheim Fv. 48 Kvinnherad kulturminne forskjellige Fv. 14 – Opsanger Kvinnherad Nyare tids kulturminne 544 Fv. Førhistoriske og nyare tids Fleire 15 – Kvitavoll Kvinnherad 544 kulturminne forskjellige Fv. Førhistoriske og nyare tids Fleire 16 – Sæbøvik Kvinnherad 544 kulturminne forskjellige Fv. Førhistoriske og nyare tids Fleire 17 – Eidsvik Kvinnherad 544 kulturminne forskjellige Fv. Førhistoriske og nyare tids Fleire 18 – Halsnøy kloster Kvinnherad 544 kulturminne forskjellige Fv. 19 – Føyno/Nautøy Stord Førhistoriske kulturminne Aut. freda 542 Fv. 20 – Spissøy Bømlo Førhistoriske kulturminne Aut. freda 542 Fv. 21 – Røyksund Bømlo Førhistoriske kulturminne Aut. freda 542 Fv. 22 – Foldrøy Bømlo Nyare tids kulturminne 542 Fv. 23 – Rubbestadneset Bømlo Førhistoriske kulturminne Aut. freda 541

Tabell 18. Kulturmiljø, kulturminne og deira vernestatus.

25 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Figur 12. Kulturmiljø langs strekning 3.

Støy Støy kan vera ei utfordring langs store delar av strekninga, jf. utarbeidde støyvarselkart 2011 (for utandørs støynivå). Utarbeidde kart er basert på trafikkprognoser for 2025 og berekningshøgde 4 meter. Gul støysone har støynivå frå 55-65 dBA. Raud støysone har støynivå over 65 dBA.

Forureiningslova med forskrift om berekning av forureining (forureiningsforskrifta) del II, Innandørs støynivå – kartlegging og tiltak, krev oppdatering av kartlegging av innandørs støynivå ned til 35 dBA kvart femte år. I kartlegging frå 2011-13 har ingen bustadhus langs denne strekninga så høge støyverdiar at dei etter Forureiningslova med forskrift har krav på å få gjennomført tiltak (˃42dBA). Trafikktala er framskrive til 2017 i samsvar med prognoser som vart lagt til grunn for arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP 2010 – 2019)

Luftforureining Lokal luftforureining er ikkje eit stort problem på strekninga. Forureiningsforskriften gjev juridisk bindande grenseverdiar for lokal luftkvalitet. I tillegg er det gjeve nasjonale mål for luftkvalitet i 2010.

Klima Omsyn til klima i vegplanlegging omhandlar både det å redusere klimagassutslepp og det å tilpasse seg dei klimaendringar som vil skje i framtida. Når det gjeld klimagassutslepp så er vegtrafikken ein stor bidragsytar. Trafikkmengde har mykje å seie for utsleppa, men også utforming, drift og vedlikehald av veganlegg har betydning for dei totale utsleppa på vegen. Det bør liggje ein klimarekneskap til grunn for val av løysingar i dei konkrete vegprosjekta langs strekninga.

Tilpassing til klimaendringar byr på utfordringar i alle vegprosjekter. Det nyleg avslutta etatsprogrammet Klima og transport konkluderer med at dette i all hovudsak dreier seg om kjente

26 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset) utfordringar, men at dei vil tilta i omfang og frekvens og oppstå på nye stader. Det blir varmare og våtare på Vestlandet. Ifølgje www.miljøstatus.no syner framskrivingar mot år 2100 mellom anna at temperaturen skal auke med 1,9 til 4,2 grader, at vinternedbøren på Vestlandet kan auke med over 40 % og at det vil bli fleire dagar med mykje nedbør og utfordringar knytt til avrenning. Ifølge prosjektet «GeoExtreme» vil auken i døger med kraftig nedbør føre til auke i frekvensen av steinsprang. Det er store regionale og lokale skilnadar på klima i Hordaland, og den aktuelle vegstrekninga representerer store topografiske og meteorologiske variasjonar (sjå til dømes grovmaska nedskalering på www.senorge.no).

Kapittel 3.4 tek omsyn til nedbør i tilråding av skredsikringstiltak. Flomfare er med i ROS-analyse (sjå tabell 14).

I Klimaplan for Hordaland 2014-2030, s. 55, står det i eit avsnitt som omhandlar konsekvensar for bygningar, vegar og annan infrastruktur at «Investeringar med tidshorisont på over 30 år bør ta omsyn til klimaendringar». Korleis ein bør ta omsyn til klimaendringar i veg og annan infrastruktur er i dag gjenstand for fleire forskings- og utviklingsprosjekt (sjå t.d. Norsk klimaservicesenter og www.klimatilpasning.no). I Hordaland er det på gong eit gryande samarbeidsprosjekt – HORDAKLIM – under leiing av UNI Research Klima, som skal nedskalere klimamodellar og skreddarsy klimadata til eit utval kommunar i Hordaland. Ny og konkret kunnskap om klimaendringar og klimatilpassing er avgjerande for at det overordna fylkesvegnettet skal tåle både dagens og framtidas klima.

Nasjonal turistveg Hardanger Deler av vegstrekninga inngår i Nasjonale turistvegar Hardanger, og det vart i 2011 utarbeidd ein verdi- og sårbarheitsanalyse for utvalde delstrekningar langs turistvegen (Statens vegvesen, 2011).

Det er køyreopplevinga som er vektlagt og omtalt i analysen, dvs. opplevinga av landskap og omgjevnadar sett frå vegen og i bil. Influensområdet, det området som ein ser og opplever frå vegen, varierer med terreng, vegetasjon, og vegen si linjeføring. Endring av dagens situasjon innan influensområdet vil påverke reiseopplevinga, og må difor vektleggast i aktuelle vegprosjekt.

For denne ruta er det kun «Furebergfossen» som inngår som tiltakspunkt 2014-2023 som deltiltak som innfallsport til Nasjonal Turistveg Hardanger.

27 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Vøringsfoss

Figur 13 For denne strekninga er kun tiltaket «Furebergfossen» inne som del-tiltak for nasjonale turistveger.

3.5.2 Universell utforming Med universell utforming meiner vi at produkt, bygg og uteområde for allmenta bør utformast på ein slik måte at hovudløysinga kan brukast av alle. Universell utforming skal gi alle betre høve til likeverdig samfunnsdeltaking. Dette gjeld ikkje berre personar med nedsett funksjonsevne, men også for eksempel familiar med barn i barnevogn og eldre.

For å få eit fylkesnett som tilfredsstiller krava til universell utforming krevst ulike tilrette- leggingstiltak. For fylkesvegane inneber krav til universell utforming at det vert gjennomført tiltak knytt til haldeplassar, kollektivknutepunkt, kryssingspunkt som gangfelt, gang- og sykkelvegar og fortau.

Alle nye anlegg skal utformast i samsvar med prinsippa for universell utforming.

 Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova  Plan- og bygningslova  Lov om offentlege anskaffelsar

3.5.3 Hamner

Det er ei rikspolitisk målsetting at vi skal arbeide mot overføring av godstransport frå veg til sjø. Potensialet for eksportretta transportar frå hamnene på Vestlandet er langt frå godt nok utnytta. Eit vilkår for å forbetre dette er imidlertid at tilførselsnettet på veg vert betre utbygd. Mykje gods frå Vestlandet vert i dag frakta over fjellet til Oslo-området for utskiping derifrå eller med bil vidare til

28 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset) kontinentet i staden for mykje kortare vegtransport internt på Vestlandet for direkte utskiping frå stamhavnene der.

Registreringa av hamnene/kaiene baserar seg på Den Norske Los, ajour november 2014, og diverse kartmateriell.

Stad Tilknytt Hamn/Kai Tekniske data Fv-nr Rubbestadneset Fv.542 Kaiområde ved Lengde: 38 meter. Djupne: 7,6-2,7 m. rutebåtkaia: Snøggbåtkai Betongkai i samanheng med rutebåtkai. 35 meter. med ferjelem innerst. Djupne: 6,7-3,3 m Betongkai vidare. 45 meter. Djupne: 5,9-2,9 m. (Sandkai ?)

Kaier i Larsvågen, kaier til Wärtsilä NSD . Til saman 4 kaier frå 145 meter til 33 meter. Skjersholmane E39 Ferjeleie med utstikker og to ferjelemmer Ranavik Fv.544 Ferjeleie med ferjelem Sæbø Fv.544 Mindre betongkaier i tilknyting til bedrifter/forretning Toft /Toftevågen Fv 544 Stein-/betongkaier Frå Sør: Stein-/betongkai. Lengde: 24 meter. Djupne2,4-0,4m.Vinkelkai i betong tilhøyrande byggevatrefirma. Lengde: 31 og 37 meter. Djupne: 4,9-0,0

På neset mot nord: 3 samanhengande betongkaier på 19, 10+11 og 20 meter. Djupne: 5,7- 0,8 m. Høylanssundet / Fv 60 – sideveg Tre-stein-betongkaier og Høylandsbygd: Diverse mindre kaier/utstikkerer Hillestad på til Fv 544 industrikai/verkstadområde som heng saman. Både tre-, stein- og betongkai. Halsnøy Lengste kailengder 13 og 15 meter. Djupne: 2,0- 0,9 m. Hillestadneset/Hillestadvågen: Industriområde med 2 skips-/verkstadanlegg, m.a. Eide Marine Services (EMS). EMS: Betongkai. 55 meter. Djupne: 3,4-2,3 m. Betongkai: 18,5 meter. Djupne: 4,2-2,1 m. Betongkai: 15 meter. Djupne: 3,3-2,6 m. Betongkai. 48 meter. Djupne: 3,0-2,9 m. Tidlegare Bergen Mek. Verksted: Betongkai. 45 meter. Djupne6,7-5,4 m. I tillegg tørrdokk. Betongkai (Utrustningskai). 50 meter. Djupne : 6,6-2,2 m. Betongkai (Utrustningskai). 83 meter. Djupne: 7,1-4,0 m.

Sunde Fv 43 og Fv 44 Stein-betong og Opsangervågen ( frå aust- til sørside): industrikaier Betongkai tilhøyrande mek. industri. Vinkelkai, 20 og 73 meter. Djupne: 5,7-0,8 Betongkai tilhøyrande ind. Bedrift. 45 meter. Djupne: 5,5-4,8 m. Tidlegare snøggbåtkai. 11 meter. Djupne:6,2-5,3 m. Tildlegare ferjeleie, noverande snøggbåtkai. Utstikkar med ferjelem og ca 30 meter betongkai.

Sunde (Frå sør mot nord, på austsida av vågen):

29 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Tre stein- og betongkaier som heng saman og vert nytta av lakseoppdrett og lakseslakteri. Lengder: 13+40 meter, 54 meter og 66+42 meter. Djupne: 5,6-0,0 m Kaldestad Fv 44 Betongkai Betongkai tilhøyrande mek. Industri. Betongkai i vinkel. Lengder: 26 og 52 meter. Husnes Fv 44 Røsslandsvika. Betongkai. Husnesvågen. Kaiene til SørAl. Betongkaier: Ca. 30 meter 245 meter, 97 meter med Ro/Ro og 50 meter med Ro/Ro. Djupne: 16-6,4 m. Er og nemnt i oversikten frå Kystskogbruket som meir eller mindre brukt som tømmerkai Herøysund Fv 48 Rutebåtkai i betong. 9+21 meter. Djupne: 5,3-2,4 m Uskedalen Fv 48 Tømmer- og betongkaier Børneset: Tømmerkai. Eigar: Skogeigarlaget. Betongkai. 32 meter. Djupne: 6,4-5,1 m. Betongkai tilhøyrande Eidsvik skipsbyggeri. Stålkai – 24 meter og betongkai – 56 meter. Djupner: 8,8 – 3,3 m. Eik: Betongkai ved trelastlager. 10 meter. Djupne:3,5- 3,1.

Omvik(dalen) Fv 48 Grytvika: 2 kaier til mek. Industri og betongvarer. Lengder: 13 og 22+16 meter. Dimmelsvik Fv 48 Kommunal steinkai. 30 meter. Djupne: 5,1-2,8 m. Betongkai Fet: Betongkai. 18 meter. Djupne 3,9-2,4 m Seimsfoss Fv 48 Nedlagt rutebåtkai og Nedlagt rutebåtkai . betong. 31 meter. Djupne: lekterbetongkai 5,2-1,9m.

Lekterbetongkai tilhøyrande Harding AS. Lengder: 23+23+23 meter Rosendal Fv 48 Betong-snøggbåtkaier Frå sør: ( pågår utbetring av Fjellstrand AS. Betongkai. 55 meter. Djupne: kai i 2015) 5,5-4,0 m. Kran Skålafjøro AS. Betongkai. 35 meter. Djupne: 3,9- 1,5 m. Steinkai. 20 meter. Djupne: 2,8-1,0m. Snøggbåtkai. Betongkai. 34 meter. Djupne: 6,2- 2,3 m Bunkerskai. 23 meter. Løfallstrand Fv 48 Betongkai Nedlagt ferjeleie med ca. 30 meter betongkai. Ruglebarmen Fv 48 Vinkelkai/Skipsbyggeri Th. Hellesøy Skipsbyggeri. Vinkelkai i betong. (mellom Lengder: 51 og 70 Løfallstrand og meter. Djupne:13,0-3,2m. Årsnes) Årsnes- Fv 551 Sjå: Strekning 2. Tysse- Odda Eitrheimsneset Fv 550 Kaier i tilknyting til fabrikkanlegga til NorZink AS Odda Fv 550 og Rv 13 Kaier tidligere Odda Kaier til tidligere Odda Smelteverk: Importkaia: smelteverk Betongkai. 80 meter. Djupne: 9,2-6,2 m. To Rutebåtkai kraner Betongkaier Eksportkaia: Betongkai. 129 meter. Djupne: 7,5- 6,4 m. Mindre kran Rutebåtkaia med to kaier som heng saman. Tidlegare ferjekai i betong. 76 meter. Djupne: 7,2-7,0 m. 30 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Steinkai. 97 meter. Djupne: 10,8-5,7 m. Tidlegare betongkai i fortsettinga av rutebåtkaia, no truleg kledd i treverk og nytta til besøkskai for småbåtar. Lengde 98 meter. Djupne: 8,0-0,6 m.

Betongkai innerst i Oddavågen. 34 meter ufendra betongkai. Djupne: 4,6-2,1 m.

Betongkai rett aust for kai over. 42 meter. Djupne: 4,2-2,6 m.

Tabell 19 Hamner/kaier Strekning 3. Odda – Svortland (Rubbestadneset) Fv 551, 48, 542

3.5.4 Kollektiv Denne utgreiinga tek ikkje for seg tyngre omtale av kollektivutfordringer og framtidig satsing. Dette blir fanga opp i Hordaland fylkeskommune og Skyss sine eigne prosesser inn mot RTP.

Det er utarbeid kollektivstrategi for Hordaland-utvikling fram mot 2030- som vart vedteken i fylkestinget i 2014. Kollektivstrategien blir no følgt opp av eit fireårleg handlingsprogram, med årleg rullering. Nokre av plantema knytt til kollektivtransport i den gjeldane transportplanen er teke opp i denne prosessen, og er difor ikkje eigne plantema i ny regional transportplan. Vidare har Skyss fått utarbeid rapporten «Knutepunkter i Hordaland-kartlegging av oppgraderingsbehov» i 2014 som grunnlag for prioriteringar.

Vegfagleg og generelt uttalt for kollektivtilbod utanom Bergen og dei større knutepunkta er det ei løpande utfordring med:  Busslommer med noko dårleg utforming, varierande standard eller manglande skur.  For mange og farleg plasserte kantstopp ifm skuleskyss

Særskilt for denne ruta :  Totalproduksjon buss og båt er angitt i tabeller side 7  Behov for ny plassering av bussterminal i Odda sentrum  Fv 551. Smal veg Austrepollen – Årsnes. Stengt veg ved Furubergfossen når mykje nedbør / stein. Lysregulering = tidstap  Fv 48. Smalt parti Løfallstrand, vanskelege kantstopp  Fv 48. Utbetringsbehov busslommer Rosendal – Husnes  Fv 48 Kantstopputfordring . Utbetring av vegparti ved Seimssvingane  Behov for utbetring av terminal Husnes sentrum  Svortland terminal oppfattast som dårleg

31 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

4 Mål og hovedutfordringer for utvikling av strekninga

I dette kapitlet oppsummerer vi kortfatta måla for utvikling av strekninga sett i perspektiv av dei viktigaste utfordringane for næringsliv og busetnad langs strekninga med omsyn på framkomst, trafikktryggleik, miljø og universell utforming.

Dei viktigaste utfordringane for strekninga kan oppsummerast slik: ― Redusert framkomst og høge avstandskostnader for tungtrafikken pga lange partier med dårlig vegstandard (smal, svingete, ujamn veg, stor stigning) og lange strekningar med redusert fart pga. kombinasjon av låg standard og busetnad langs traséen. ― Store standardsprang ― Møteulukker ― Utforkøyringsulukker ― Mangelfullt tilbod for gåande og syklande ― Store behov for skredsikring ― Stort forfall knytta særleg til tunellar, men òg til veg, bruer, tunellar og vegutstyr

Måla for det overordna fylkesvegnettet er først og fremst avklara i Regional transportplan for Hordaland 2013-2024. På bakgrunn av nasjonale og regionale føringar legg Regional transportplan (2013-2024) følgjande overordna mål til grunn:

. Transporttilbodet skal bidra til positiv verdiskaping og sikra robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar . I distrikta skal transporttilbodet gje betre framkome og reduserte avstandskostnader. . Transporttilbodet skal bidra til betre trafikktryggleik og å redusera risikonivå, med særleg vekt på skredsikring. . Transporttilbodet skal bidra til å oppnå viktige klima- og miljøpolitiske mål . Transporttilbodet skal bidra til å sikre tilgjenge for alle (universell utforming)

Av relevante delmål i RTP for denne strekninga: - Stoppe veksten i forfallet på vegnettet - I byar og tettstadar skal det byggjast ut samanhengande gang- og sykkeltilbod, for å auke andelen av gåande og syklande, og bidra til å dempe trafikken på vegnettet. Dette er i hovudsak eit klima- og miljøtiltak. - I distriktet elles skal det byggjast ut gang- og sykkelvegar i område kring skular og andre målpunkt for barn og unge. Dette er i hovudsak eit trafikksikringstiltak.

Måla dannar grunnlag for prioriteringar av tiltaka. Vektlegging av framkome, trafikktryggleik og skredsikring er særskilt viktig i tilråding av tiltak for å sikre måloppnåing.

Nasjonale og internasjonale krav og standarder vil vere førande for tiltak på vegnettet når det kjem til fysisk gjennomføring. Denne strekningsvise utgreiinga gjev ein tilråding til prioritering. Først når prioritering av konkrete tiltak gjerast i budsjettarbeidet, startar arbeidet med å skissere og detaljere tiltaka ut frå gjeldande lovverk og standardkrav.

Standardkrav er knytt til Håndbok N 100 (017) Veg- og gateutforming, N 200 (018) Vegbygging og N 500 (021) Vegtuneller og vegnormalar.

I tillegg til RTP og handbøkene viser ein til vedtak i Fylkestinget: FT-sak PS 37/2015. Der kjem det fram at fylket ynskjer å vere tidleg involvert i vurdering og val av standard for oppgradering av veger, og det er eit behov for større fleksibilitet knytt til standardval slik at vegutbetringa i større grad tek omsyn til fylkets behov.

«Bømlopakken» tek i vare god standard i sitt innhald, men unntak av to mindre prosjekt for vidareføring av fortau og G/S-veg. 32 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

På Kvinnheradsida,- sett i høve til trafikktala, relativt tett og langstrakt busetnad og gjennomgangstrafikk med større pendling, rår Statens vegvesen til at utbetring av delstrekningar innanfor strekninga vert utbetra etter utbetringsstandard. Ved val av utbetringsstandard kan utbygging av heile strekninga skje raskare og rimelegare enn ved val av full standard.

På kortare sikt er det naturleg å tilrå fokus på Lundsvingane og Hellandkrysset (avkøyring til Husnes)

Dei delane av strekninga som ligg i tettbygde strok treng utbetring av tilbodet for gåande og syklande.

33 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

5 Strategiar og tilråding av tiltak for å nå måla

Overordna vegnett skal prioriterast med tiltak som aukar framkome og trafikktryggleik. Skredutsette strekningar skal prioriterast særskilt. Strekningsvise utgreiingane skal konkludere med framlegg om aktuell utbetringsstandard og prosjektavgrensingar for lengre strekningsvise utbetringstiltak.

5.1 Strategiar og metode for tilrådingar

Det er lagt opp til følgande strategiar for å nå måla som er sett opp for strekninga i kap. 4:

Dette skal gjerast gjennom:  Utvide vegen og få gulstripe der det er mogeleg og størst behov  Bygge møteplassar på stadar der det er vanskeleg og kostbart å utvide vegen  Redusere flaskehalser der det er mogeleg  Skredsikre dei farlegaste raspunkta  Ha tilstrekkeleg nivå på drift og vedlikehold, og at ulike tiltak samordast langs strekninga  Ha samanhengande gang- og sykkelvegar i tettstader, særskilt på skuleveg

Handbok N100 Veg og gateutforming vert lagt til grunn. Retningslinene i handboka er vegen sin status, årsdøgntrafikk (ÅDT) og fartsgrense. I tillegg til del C i vegnormalane, som definerer måla for utbygging av nye vegar, har vegnormalane også ein del D for utbetringsstandard. Denne delen har reduserte krav til geometri, framkome og tryggleiksstandard. Kva for strekningar som vert bygd etter standard for nye vegar og kva for strekningar som vert utbetra i samsvar med utbetringsstandard (del D) må avklarast gjennom overordna planlegging (t.d strekningsvise utgreiingar som dette arbeidet er).

Med unntak av tunellar så må framtidig veg på strekninga i hovudsak følgja noverande trase. Deler av vegen ligg i bratt og vanskeleg terreng, og har i dag lågare standard enn både del C og D i handbok N100 definerer. Utbetringsstandarden i del D har lågare tekniske krav og vil gjera det lettare å planlegge veg med mindre terrenginngrep og lågare kostnad enn ved å ta utgangspunkt i krav til ny veg (del C). Ved val av utbetringsstandard kan vi rekne med ei raskare utbygging av heile strekninga til ein akseptabel standard utan farlege standardsprang. Vi legg difor utbetringsstandard til grunn for val /prioriteringar i det vidare arbeidet med strekninga.

Tunellprofilar må velgjast ut frå Tunellhandboka og i samsvar med dimensjoneringsklassane for utbetringsstandard i handbok N100.

34 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

5.2 Skildring av strekningsvise investeringsbehov og tilrådingar

Strekningane er delt inn i parsellar ut frå veg, hp og km, type utfordringar, ÅDT og med stigande km.

Veg/strekning hp,km Lengde Hovudutfordringer ÅDT Odda-Kryss Hp 01 km 0 - 3,281 Til dels smal 3700 - 5100 Rv.13/Fv.550 – Kryss vegbredde (ca. 550/551 Hp 02 km 0,737 1000 meter, og knipe ved Egne Hjem

Kryss 550/551 Hp 01 km 0 - 33,705 Smal vegbane med 900 - 1000 Austrepollen – kryss dårleg kurvatur, Årsnes fv.48/551 Hp 04 km noko rasfare. 12,463

Fv.48 Årsnes – Hp11 km 0 – 26,432 Til dels smal 1500 - 3200 Porsvikskaret kryss vegbredde og fv.544 hp 08 km 2,953 manglande tilbod til mjuke trafikantar ved tettbebyggelse

Fv.544 Porsvikskaret – Hp 01 km 0 – 14,693 Til dels smal 700 - 2500 Ranavik vegbane, knipe i hp 03 km 07,020 Toftebrekka med leirholdig grunn

Fv.541 og Fv.542 Bømlo

Rubbestadneset sentr.- Hp 10, km 3,420- 0,320 Tilrettelegging for 4700-5800 Arhaugsvik 3,730 mjuke trafikantar

0,750 Svortland sentr.

Prosjekt som inngår i Bømlopakken vert ikkje omtala her Tabell 20 Delstrekninger Det er punkt på strekninga med større setningsskader. Det er parti med store og eldre murar langs strekninga. Av det vi kjenner til pr. i dag er ingen i spesielt dårleg stand. Dersom setningsskadane ikkje vert utbetra må vi rekne med auka behov for drift- og vedlikehaldsmidlar i åra som kjem.

Tilråding i kollonne 1 Tilråding i kolonne 1 har eit 10 årsperspektiv for muleg gjennomføring (2016-2026). Her skal ein sette inn mindre utbetringstiltak på eksisterande veg som vil ha den beste måloppnåing innafor framkome, trafikktryggleik og skredsikkerheit. Det er i hovudsak kun utbetring av eksisterande veg som skal inn her. Andre tiltak som inneber utbygging av ny veg, tunell eller bru som allereie er prioritert under strekningsvise tiltak i RTP kan også takast inn i denne kolonnen. Også skredsikringstiltak som er 35 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset) prioritert høgast i rassikringsplan for Region vest kan takast inn i kolonne 1, sjølv om dette inneber utbygging av ny veg, tunell eller bru.

Tilråding i kolonne 2 Tilråding i kolonne 2 har eit 10-20 årsperspektiv for muleg gjennomføring (2026-2036). Tilråding ut frå realistisk finansiering innafor programområda er mindre viktig i denne kollonna. I kolonne 2 skal ein sette inn mindre utbetringstiltak som vil ha god måloppnåing innafor framkome, trafikktryggleik og skredsikring. Det er i hovudsak kun tiltak som inneber utbetring av eksisterande veg som skal inn i denne kollonna. Av tiltak som inneber ny veg, tunell eller bru kan ein ta inn skredsikringstiltak som er høgt prioritert i rassikringsplan for Region vest. I tillegg kan ein her ta inn ny veg, tunell eller bruer dersom det ikkje er muleg å gjere noko med eksisterande veg. Dette kan være gode tiltak som det arbeidast for at skal prioriterast før 2026, men sidan det er tiltak som vil krevje særskilt finansiering utanfor programområda skal dei ikkje inn i kollone 1.

Tilråding i kolonne 3 Tilråding i kolonne 3 har eit 20-40 årsperspektiv for muleg gjennomføring (2036-2056). I kolonne 3 skal dei resterande tiltaka som vil sikre heile strekninga ein standard med gul stripe. Her kan løysingar med ny veg kome med dersom det er umuleg eller lite hensiktsmessig å utbetre eksisterande veg med gul stripe. Ordinært vedlikehald av vegstrekninga er ikkje ein del av tilrådingane.

Kostnadstala er utarbeid av ei prisgruppe. Prisgruppa er den same for alle dei seks delstrekningane overordna fylkesvegnett i Hordaland er delt inn i. Prisgruppa har tatt utgangspunkt i relevante kostnadstal. Tala er presentert i kostnadsspenn.

5.2.1 Delstrekning Odda kryss Rv.13/Fv.550 til kryss Fv.550/Fv.551

Utfordringer er sanering av avkøyrsle, skredsikring – og ekstra smalt vegpunkt med bebyggelse tett på vegen.

Beskrivelse av Tilråding prosjekt eller (tal i mill kr 2015) Veg Strekning grupper av 1 2 3 tiltak Avkøyrslesanering- Odda sentrum Hp 01 km 0.64 - 1.67 80-100 omfattande

Kalvaneset Hp 01 km 1.32 - 1.50 Skredsikring 130-150

Tokheimslia Hp 01 km Skredsikring 130-150

Må reguleres. Breddeutviding og Egne hjem Hp 01 km 30-80 innløysing av fleire hus

Egne hjem Hp 01 km Skredsikring 10-15

Tabell 21 Tilrådingar vegprosjekt på delstrekning Odda kryssRv.13/Fv.550 til kryss Fv.550/Fv.551

36 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

5.2.2 Delstrekning Odda fv.550 kryss Fv.551 Austrepollen – Kryss Årsnes Fv.48 /kryss 551

Utfordringene her er smal vegbane med dårleg kurvatur, noko rasfare. Tilråding Beskrivelse av (tal i mill kr 2015) prosjekt eller Veg Strekning grupper av 1 2 3 tiltak

Fv 551 hp 04 Rassikring av 2 Hp04 4-8 v/bomst. punkt

X Austrepollen Hp 03 km 1,8-3,6 Breddeutviding 30-35

Sundal Hp2 km 8,940- 8,980 Enfelts bru-Ny bru 7-10

Smal veg gjennom Sundal Hp2 km 8,980- 9,4 senter - Utbedring av 20-30 veg

Sundal - Kroka Hp 02 km 8.8 - 5.6 Ny tunell 800-900

Utbetring i dagen - Sundal - Kroka Hp 02 km 7.6 - 5.8 90-100 terrenginngrep Sundal-Kroka Hp 02 km 7.6 - 5.8 Rassikring 30-50 Kroka-Tveitnes Hp 02 km 5,8-3.8 Smal veg 60-100 Rassikring-ny bru, Furubergfossen Hp 02km 2.6 -2.4 60-180 terrenginngrep Lysregulert smal Furubergfossen Hp 02 km 2.45 - 1.1 330-400 tunell - Ny tunell Smal veg- Fureberg-Ænes Hp 02 km 1.1 - 0.0 55-70 vegutbetring Smal veg - Ænes Hp 01 km 8.15 - 6.8 40-50 vegutbetring Ænes Hp 01 km 6.8 - 6.9 Enfelts bru - Ny bru 35-50

Ænes Hp 01 km 6.9 - 5.15 Utbedring av veg 40-50

Svoldalstunellen Hp 01 km 5.15 - 4.9 Tunellinngrep 35-40

Svoldal-Årsnes Hp 01km 4.99 - 0.8 Utbedring av veg 140-160

Svoldal bru Hp 01 km XXX Utviding bru 12-15 Skredsikring- Koven Hp 02 km 7.82 - 7.8 5-8 terrenginngrep Krokalandet hp 2 km 7.8 -6.83 Skredsikring-nett 20-30 Folgefonntunellen vest Hp 04 km 11 - 1.15 Skredsikring 3-5

Osplundgjelet Hp 04 km 0.80 - 0.85 Skredsikring 3-5

Kroka bru Hp 05 km 6.15 - 6.13 Skredsikring 3-5

Tveitesvikja vest Hp 2 km 4.22 - 4.20 Skredsikring 3-5

Liaelva Hp 02 km 4.89 -4.88 Skredsikring 3-5

Nonsgjelbekken Hp 03 km 2.69 -2.63 Skredsikring 3-5

Marseingjelet Hp 02 km 2.35 - 2.25 Skredsikring 2-3

37 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Dalane Hp 03 km 1.28 - 1.26 Skredsikring 3-5

Lavt/manglande Austrepollen - Ænes 1 km 1 rekkverk

Lavt/manglande Ænes - Årsnes 2 km 3 rekkverk

Tabell 22 Tilrådingar vegprosjekt på delstrekning Odda Fv.550 kryss Fv.551 Austrepollen – Kryss Årsnes Fv.48/kryss 551

5.2.3 Delstrekning Fv.48 Årsnes – Porsvikskaret kryss fv.544

Utfordringer er til dels smal vegbredde og manglande tilbod til mjuke trafikantar ved tettbebyggelse

Beskrivelse av Tilråding Veg Strekning prosjekt eller (tal i mill kr 2015) grupper av tiltak 1 2 3 Hp 11 km 10.8 - Løfallstrand Smal vei 150-175 8.5 Hp 11km 10.8 - Løfallstrand plan på kote 70(KDP) 85-100 8.5 Hp 11 km 8.5 - Løfall - Neslia G/S-vei 35-40 6.1 Rosendal sentrum Rosendal ny reg.plan Rosendal stentrum Hp 11 km 4.1 Lav bru Rosendal 12-14 Seimsfoss Bru Seimsfoss 8-10 Seimsfoss Hp 11km 1.5. 1.3 utbedring eks.veg 12-14 Hp 11km 1.2 - Lundsneset Lundsneset/Lundssvingane 25-35 0.337 hp 11 km 0.19 - Dimmelsvik/Omvikdalen Utbedring m/GS-vei 13-15 hp 10 km-9,790

Hp 10 km 9.9 - G/S-vei,ny bru Omvikedalen 52-55 8.45 Omvikedalen Hp 10km 8.45 - smal veg, middels tungt Omvikdalen 35-45 6.95 terreng smal veg, middels tungt Omvikdalen Hp 10km 4.0 -2.6 45-55 terreng Hp 10km 2.02 - Uskedalen Sentrum Uskedalen 55-65 0.9 Uskedalen Hp 10km 0.9 - 0.8 Ny bru inkl. G/S-vei 35-40 Hp 09 km 12.5 - Hp 09 middels terreng G/S-vei, 42-45 10.8 Hp 09 km 10.8- Herøysund Smal veg 30-35 9.9 Hp 09 km 8.5 - Herøysund G/S- vei 42-45 6.78 Herøysund Hp 09 Kryss Herøysund 6-8 Longgåta Hp 09 km3.7 - 2.6 Belysning, GS-veg 3-5

Hp 09 km 1.5 - hp Utbedring av kryss+ ny Hellandskrysset 8-12 25-30 08 km 2.8 bru

38 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

Hp 08 km 1.8 - Svinget vei, belysning, Teigen - Reset 90-100 0.0 G/S-vei

Rosendal – Seimsfoss Lundssvingane- 3 km Rekkverksutbedring 5-10 Uskedalen

Uskedalen – Reset Seimsfoss,Omviksdalen,, Utskifting av brurekkverk 5-8 Sunde

Tabell 23 Tilrådingar vegprosjekt på delstrekning Fv.48 Årsnes - Porsvikskaret kryss Fv.544

5.2.4 Delstrekning Fv.544 Porsvikskaret – Ranavik

Til dels smal vegbane, knipe i Toftebrekka med leirholdig grunn

Beskrivelse av Tilråding Veg Strekning prosjekt eller (tal i mill kr 2015) grupper av tiltak 1 2 3 Reset Hp 01 km 0.0 - 1.0 Smalvei, G/S-vei 50-55 Opsanger Hp 01 km 1.1 - 1.3 Smal vei , G/S-vei, ny bru 25-30

ny veg, G/S-vei. Kvikkleira, innløysing Toftebrekka Hp 03 km 0.2 - 0.8 40-100 fleire hus, reg.behov, komplisert vegteknologi

Utbetring av eks. veg gjennom delvis Sæbøvik-Ranavik Hp 03 km 1.9 - 3.2 55-60 sentrumsnære strøk. G/S- vei

Lett terreng. Utbetring Ranavik Hp 03 km 3.2 - 6.9 120-140 eks. veg

Tabell 24 Tilrådingar vegprosjekt på delstrekning Fv.544 Posvikskaret - Ranavik

5.2.5 .Delstrekning Bømlo Fv.541 og Fv.542 ( Bømlopakken)…

Fleste deler dekka av «Bømlopakken». I matrise under er nemnt utfordringar som ikkje er dekka i «pakken». Dette gjeld vidareføring av GS-veg/tilrettelegging for mjuke trafikantar. Tiltak på Fv.544 Stord er ikkje teke med i matrise under basert på tolking av rute.

Beskrivelse av Tilråding prosjekt eller Veg Strekning (tal i mill kr 2015) grupper av tiltak 1 2 3 Rubbestadneset Hp 10, km 3,420- Videreføra fortau/ GS 10-15 sentr.- Arhaugsvik 3,730 veg

Tilrettelegge for Svortland sentr. 4,840- 7,560 mjuke trafikkanter,- 30-40 veg og gangareal

Tabell 25 Tilrådingar vegprosjekt på delstrekning Bømlo Fv.541 og Fv.542 (Bømlopakken)

39 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

5.3 Korleis prioritere og finansiere tiltaka

Handlingsprogram for Regional transportplan for Hordaland legg rammen for finansiering av strekningsvise tiltak. Tiltak vert prioritert i dei årlege Plan- og byggeprogramma som vert vedtekne i budsjettprosessen av Hordaland fylkesting.

Nye vegprosjekt skal i prinsippet finansierast over Store strekningsvise tiltak. Utbetringar av eksisterande vegnett skal i utgangspunktet finansierast gjennom vedlikehaldsbudsjettet. For å ta att forfallet på fylkesvegnettet set handlingsprogrammet av investeringsmidlar under posten for Standardheving i dei årlege plan- og byggeprogram. I tillegg vert det sett av midlar under programområdene; kollektiv, trafikksikring, gang- og sykkel, miljø og mindre utbetringar.

Tilrådingar av strekningsvise utbetringstiltak som her er skildra, kan foreslås finansierast over posten Standardheving med mogleg medfinansiering frå programområda. Fylkeskommunen har planar om å auke både Standardhevingsposten og programområda i åra framover. Det er eit mål at dei overordna fylkesvegstrekningane skal prioriterast med strekningsvise standardhevingstiltak. Samstundes er det heva over ein kvar tvil at noko av midlane og må gå til det øvrige fylkesvegnettet, fordi dette vegnettet mange stadar er i svært dårleg forfatning.

Det vert løyvd statlege midlar til skredsikring av fylkesvegnettet. Desse midlane vert løyvd i handlingsprogram for regional transportplan og dei årlege plan- og byggeprogramma.

Store investeringsprosjekt kan finansierast med fylkeskommunale midlar, eksterne midlar og bompengar. Bruk av bompengar skal tilfredsstille kriteria gjevne av Stortinget gjennom NTP (St.melding. nr. 16 (2008-2009). - For enkeltprosjekt er det presisert at bomstasjonen må plasserast slik at dei som har nytte av prosjektet betalar og vise versa (nytteprinsippet). - Vidare er eit viktig krav der at ein fortrinnsvis ikkje bør nytte bompengar som finansieringsgrunnlag dersom ein ikkje kan dekke minst 50 % av anleggskostnaden.

Ein konsekvens av dette er at vi som ein tommelfingerregel ikkje bør nytte bompengar der ÅDT er under 1500. Frå ÅDT 1500 til 3000 kan det vurderast dersom anleggskostnadene ikkje er for store. Eit unntak frå dette er dersom trafikken har veldig høg nytteverdi av prosjektet slik at ein kan ha ein høg bompengesats.

Vidare bør nytten av bompengar vegast opp mot den ulempen det gjev for lokalsamfunnet, og ein bør skjele til den totale bompengebelastningen ein får på strekninga.

40 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Strekningsvise utgreiinger Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekninga Odda-Svortland (Rubbestadneset)

6 Referanser

Miljørelaterte tema  http://kart3.nois.no/kvam/Content/Main.asp?layout=&east=345752&north=6697654&sc ale=59970%2E35249999999&poiSRS=EPSG%3A32632&time=1410342467&vwr=asv

 http://www.artsdatabanken.no/

 http://www.dirnat.no/naturmangfold/

 http://geocortex.dirnat.no/silverlightViewer/?Viewer=Naturbase

 http://www.nve.no/verneplan

 www.vannportalen.no www.vann-nett.no  http://www.kulturminnesok.no/  http://kart.ivest.no/geocortex/essentials/Default/web/Viewer.aspx?Site=Hordaland&ReloadKe y=False  http://www.miljostatus.no/  http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/Kultur/Kulturminnevern-og- museum/Faglitteratur---rapportar/  Puschmann, O., 2004: Landskapstyper langs kyst og i Hordaland. NIJOS rapport 10/2004.  Uttakleiv, L. A., 2/2009: Landskapskartlegging av Hordaland fylke. Landskapstypeklassifisering av innland. Naturverkstad rapport 02-2009.  Statens vegvesen, 2011: Nasjonale turistveger. Kjøreopplevelse. Verdi og sårbarhetsanalyse. Utvalgte strekninger i Hardanger. Cowi, juni 2011.  Statens vegvesen sin håndbøker

 Forprosjekt Fv.48 Hellandkrysset, Statens vegvesen region vest, 2015

 Driftskontrakter, Statens vegvesen

 Knutepunkter i Hordaland: Kartlegging av oppgraderingsbehov, Skyss (Rambøll) Mai 2014

 Deloitte, 2014: På vei mot et mer internasjonalt arbeidsmarked for Norge. Rapport om global mobilitet (http://www2.deloitte.com/content/dam/Deloitte/no/Documents/human- capital/Global_mobilitet_rapport_godkjent.pdf)  Hordaland fylkeskommune, 2012: Regional transportplan Hordaland 2013-2024. (http://www.hordaland.no/PageFiles/50190/Regional%20transportplan%20Hordaland%20201 3-2024.pdf)  Hordaland fylkeskommune, 2015: Regional areal- og transportplan for Bergensområde. (http://www.hordaland.no/PageFiles/42537/Regional%20areal-%20og%20transportplan- Hoyringsforslag_24_06_2015.pdf)

41 Statens vegvesen September 2015 Region Vest Statens vegvesen Region vest Vegavdeling Hordaland Askedalen 4 6863 Tlf: (+47 915) 02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen