DOCSLIB.ORG

Gamle Modum 1999

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Gamle Modum 1999 ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 1999 14. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 1999 14. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Kai Hunstadbråten Kristian Linnerud Forsiden er ved Arne Sørensen Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Kai Hunstadbråten, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Liv Enger Per Flannum Sigmund Heier Per A. Knudsen Odd Myrvold John Arne Wendelborg Historielagets adresse: postboks 236, 3371 Vikersund Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: JON MAMEN: OLE KOLSRUD: Om betydningen av navnet «Modum» Aksel Sandemose på Modum ................................ 33 med sideblikk til navnet «Viker»........................... 3 NILS DROLSUM: ODD FRØYD: Høstlig vandring langs Henåa ............................... 35 Katfoss i gamle dager .............................................. 5 JON MAMEN: THURE LUND: Sokneprest Grønvold . ............................................. 37 Gammelt amerikabrev ............................................ 10 THURE LUND: UNNI VENKE HOLM: Folkefesten på Modum 1859 .................................. 39 Marcus Thrane, Blaafarveværket og norsk skolehistorie ............................................................... 11 TRYGVE BAKKERUD: Modums Finnemark ................................................ 41 KAI HUNSTADBRÅTEN: Utvandrerne fra Simostranda ................................ 15 KAI HUNSTADBRÅTEN: Hans O. Thorsby forteller om nissen .................... 46 NILS SUNNE: Da vi trodde vi skulle få elektrisk lys .................... 18 KAI HUNSTADBRÅTEN: Om blåfarveverk og tannverk ................................ 47 KAI HUNSTADBRÅTEN: Camilla Collet på Modum Bad .............................. 19 THURE LUND: Du må itte tru du er no’ .......................................... 49 THURE LUND: Amerikabrev fra 1950 .............................................. 21 KAI HUNSTADBRÅTEN: En føderådskontrakt fra Snarum ........................... 50 KAI HUNSTADBRÅTEN: “I lyset fra min bergmannslampe” ........................ 22 JAKOB ANDR. SAMUELSEN: Gamalt frå Modum og sume grannebygder ......... 51 JON MAMEN: Endringer i kirkeskikkene i Modum ARNE SØRENSEN: for hundre år siden ................................................... 23 Ein storjugar ............................................................. 52 KAI HUNSTADBRÅTEN: KRISTIAN LINNERUD: Hans O. Thorsby forteller om Krøderbanen ....... 26 Veier og bruer i Modum ......................................... 53 KARL BLEGEBERG: KAI HUNSTADBRÅTEN: En gammel bjørnehistorie ....................................... 27 Gruvedrift på Modum som det ikke ble noe av .. 55 KAI HUNSTADBRÅTEN: JUMBO/THURE LUND: Ulera på Semmostranda ......................................... 28 Anlegget ved Embretsfoss ...................................... 58 KRISTIAN LINNERUD: THURE LUND: Modum kursted ....................................................... 29 Arbeidere ved Embretsfoss .................................... 59 THURE LUND: KAI HUNSTADBRÅTEN: Innbydelse til fest ..................................................... 30 Da’n Gotfred Skyliholt møtte ulven ved Amundrud .......................................................... 60 ERLING DIESEN: Drammen Vasdrags Farbargjørelse ...................... 31 2 Jon Mamen: Om betydningen av navnet «Modum» med sideblikk til navnet «Viker» Hva betyr navnet ’Modum,’? Hvilket meningsinn- Vikekirken. Jeg antar at soknenavnet i entall gjen- hold skjuler seg bak dette navnet, som vi er så kjent speiler navnet på fjordarmen. med? Går det an å finne ut noe av dette ved å under- søke ordets opprinnelige betydning? Sideblikk til navnet Viker Jeg antar altså at fjordarmen har hett vik, og ikke Tidlige former av navnet ’Modum’1 er belagt i mange moda. Innerst i fjordarmen ligger Viker-gårdene. dokumenter fra middelalderen. Vi kan se at den gam- Navnet er brukt både med og uten -r som sluttlyd. På melnorske grunnformen var modheimr2. Sisteleddet begge sider av fjorden er det Vikergårder. Disse må -heimr betyr gård eller bygd. Jeg antar at heimr her er ha vært atskilte gårder helt fra begynnelsen. Gårds- bygdenavn fra opprinnelsen. Det finnes iallfall ikke navnet må gå tilbake til betegnelsen vik på fjordarmen. spor av ’Modum’ som gårdsnavn. Førsteleddet mod Formene ‘Viker’ og ‘Vike’ er flertallsformer, hen- oppgis i vanlige oppslagsbøker å komme av moda og holdsvis nominativ og genitiv. Men hva betegner bety (stor) elv3. Jeg mener at leddet moda også bærer de et flertall av? Det kan neppe ha vært et flertall av i seg en karakteristikk av elva. (små)viker som ligger til grunn for navnet. Gårdene Spørsmålet er hvordan en tolker navnet moda. Det er innerst i fjordarmen er for store og betydningsfulle til to hovedtolkinger av ordet. Den ene vil beskrive elva det. Flertallsformen viker kan best forklares ved de to som rolig, stilleflytende, slamrik. Den andre tegner Vikergårder. Flertallsformen angir da et flertall (på bildet av en vill og farlig elv. Denne artikkelen argu- to) av gårder, men kun én vik. Jeg antar derfor at det menterer for at den siste av disse to tolkingene er rett. er navnet vik på Tyrifjordens sørvestligste arm som går igjen som navn på Vikergårdene. Hvilken del av vassdraget ble kalt moda? Det er først nødvendig å finne ut hvilken del av Elva gjennom Modum er en egenartet del av hele vassdraget Tyrifjorden – Storelva som kan ha båret vassdraget navnet moda. Roar Tank4 skriver at han tror bygde- Etter dette sideblikket mot navnet Viker vender vi til- navnet er et tapt navn på den gården matrikkelen be- bake til navnet moda. Siden fjordarmen allerede synes nevner som øde Vike, g.nr. 24. Denne vesle gården å ha hett vik, står selve Storelva fra Vikerfossen og ligger ned mot fjordarmen. Tanks resonnement forut- nedover igjen som den enhet hvor elvenavnet moda setter at Tyrifjordens sørvestligste arm ble rekna for kan ha blitt brukt. Elveløpet mellom Vikersund og ei elv og omtalt som moda. Hans tolking bygger på Åmot skiller seg altså ut som en egen del av vassdra- at moda betyr rolig, stilleflytende elv. Som vi skal se, get. Denne delen av vassdraget må også ha hatt et innebærer tolkingen også en karakteristikk av elva eget navn. Kommer vi nedenfor Åmot, har Storelva som grumsete, slamrik. Jeg skal senere vise at navnet tidligere hett drofn. Det kan en se av gårdsnavnet moda karakteriserer Storelva gjennom Modum bedre Dramdal ved Skotselv. Inntil for ca 1500 år siden var enn fjord armen. drofn en sjø, ennå tidligere en fjordarm. Nå kalles Fjordarmen tror jeg har hett vik. Her skal fortolke- elva for Drammenselva helt fra Vikersund. Det spesi- ren ha områdets store landskapsformasjoner for øye. elle navnet på elva gjennom Modum er bare bevart i Mange navnegranskere arbeider utelukkende med bygdenavnet. tekst, uten å ta for seg landskapet. Dette kan være en På den aktuelle strekningen faller elva fra 65 svakhet ved tolkingen. Trolig er de store forma- m o.h. i Tyrifjorden til bare 8 m o.h. ved Døvika. Det sjonene navnsatt fra Ringerike. Derfra stammer be- er flere store fosser i denne delen av elva. Størst er tegnelsen dignes, ’det digre neset’. Dignes må opp- Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss og Døvikfoss. rinnelig ha betegnet hele Modumlandet, slik det ser ut fra Ringerike. Nå er Dignes navn på en av Etymologi flere gårder på Øst-Modum. Vest for ’det digre neset’ Etymologi er læren om ordenes opprinnelige opphav ligger ’vik’. Her er porten for all gammel ferdsel og betydning. En etymologisk ordbok over det gam- mellom Ringerike og Oslofjorden. Navnet vik i en- melnorske språk6 forklarer oppslagsordet ‘moda’ tall finnes belagt som soknenavn i 1456 (Wik sokn a f. på den tradisjonelle måten, breiter fluss mit wenig Modheym)5. Der betegner navnet soknet som lå til strom (bred elv med lite strøm). 3 Men ordboka drøfter ordet videre. Entlehnung <ae modr er grunnordet i elvenavnet8. muda ‘mündung’ ist abzulehnen (avledning av ‘mun- ning’ avvises). Ord av stammen modr i moderne norsk språk Eher einheimisches wort, vergleich norw. ON På moderne norsk har vi videreført ordet modr i ’mot’ Modheimr. (s F Jonsson Sprogforhold 68). Weitere an- og ’modig’. Vi har også mange ord som er satt sam- knüpfungen fehlen. Vielleicht zu mod und dann also men med -modig, slik som sørgmodig, hovmodig, etwa ‘schlammiger fluss’? Oder zu modr und dann ‘die godmodig, langmodig, tålmodig osv. Disse sammen- vorwärtz stürtzende’? (Snarere et innenlandsk ord, sml setningene viser at det gammelnorske ordet modr er Modheimr. Videre anknytninger mangler. Kanskje til knyttet opp mot det menneskelige følelsesregister. mod, ‘slamrik elv’? Eller til modr, ‘den som kaster seg Slik tolket ligger det en menneskeliggjøring av elva i framover’). navnet moda. Kanskje har folk sett for seg en elvegud Etymologien gir altså to muligheter for å gå videre som hadde elvas vesen. Trolig har folk dyrka elve- med en tolking. Hvilke muligheter ser en ved å se guden og ofret til guden. I Vikerfossen er det funnet nærmere på de to mulighetene mod og modr. steinøkser som en antar er ofra til elva (elveguden). En ordbok over det gammelnorske språk7 har disse Kanskje har folk også tolket seg selv i lys av elvas oppslagene: navn og egenskaper. Da blir bygdenavnet også en • mod n. Hva der er eller gjør urent, rask, skrap beskrivelse av dem som bor der, ‘de modige’, eller • modr m Sindsbevegelse ‘de heftige’ eller liknende. Elva er verken skitten eller slamrik Navnet ’Modum’ Hvis det er ordet mod som ligger til grunn for elve- Navnet modheimr, Modum, blir et naturlig fellesnavn navnet, ville navnet karakterisert elva som stille- for bygdene rundt
Load more

Recommended publications
  • 4 Institutional Change in Norway: the Importance of the Public Sphere6
    Gunnar C. Aakvaag 4 Institutional Change in Norway: The Importance of the Public Sphere6 The goal of this chapter is to provide a new and better theoretical account of the overall pattern of institutional change in modern Norway by emphasizing the importance of the public sphere. One effective way to describe the modernization of Norway is as a cumulative process whereby new categories of individuals – peasants, workers and women – have gradually been included as full members in society (Koht, 1953; Furre, 2000; Slagstad, 1998, pp. 417–418; Rokkan, 2010; Sejersted, 2005, 2000, pp. 18–20 and 23–25). This social transformation has taken place through large-scale institutional changes that sociologists need to explain. This chapter argues that the four currently dominating theoretical models of institutional change are not fully up to this task for two reasons. Models that accentuate either external shocks or incremental accumula- tion cannot account for the highly ‘political’, goal-oriented and reflexively monitored aspect of overall institutional change in Norway, whilst the two dominant models of political collective decision making, voting and bargaining, cannot account for the high level of consensus that have fed into processes of institutional change both as their input and outcome. To overcome these deficits, this chapter takes a different approach, what might be called ‘deliberative’ or ‘discursive’ institutionalism (Schmidt 2008). It emphasizes what has been an essential aspect of Norwegian society at least since the middle of the
    [Show full text]
  • Department of Scandinavian Studies
    DEPARTMENT OF Scandinavian Studies Message from the Chair TERJE LEIREN Celebrating the centennial of its founding is a significant milestone for any institution, no less an academic department at a major research university. Since its establishment by an act of the Washington State Legislature in 1909, the Department of Scandinavian Studies has grown and prospered, largely due to the dedication of its faculty and staff and the excellent character and quality of its students. To com- memorate the milestone, several celebratory events, including lectures, dinners, special programs, and conferences are being scheduled between now and the summer of 2010. Please stay in touch with us, check our departmental website, and plan to attend as many events as you can over the next two years. Of course, at the heart of what we do in the Department is teaching and scholarship. Cutting-edge research and innovative teaching enhance and broaden our knowledge about, and appreciation of, the Nordic region. Our comprehensive language programs and wide range of course offerings focusing on the five Nordic countries and the three Baltic countries make the Department unique in the world. The UW is the only North American university that regularly teaches Estonian, Latvian and Lithuanian. In 2009–2010, we will celebrate the 15th anniversary of the Baltic Studies program. By its very nature, the teaching at a research university is informed by the research of its teachers. All of the faculty in the Department of Scandinavian Studies are active scholars who bring their SPRING 2008 research back into the classroom, whether it be for a graduate seminar on literary theory, a discus- sion of Strindberg’s Paris, a broad introductory course on Scandinavian culture, or an advanced undergraduate course on the cinematic expressions of Scandinavian attitudes about sexuality or crime fiction.
    [Show full text]
  • The Norwegian Crofter: the Emergence, Living Conditions, and Disappearance of a Rural Underclass 1800-1930
    Iowa State University Capstones, Theses and Retrospective Theses and Dissertations Dissertations 1-1-2005 The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 Kari Margrethe Holth Iowa State University Follow this and additional works at: https://lib.dr.iastate.edu/rtd Recommended Citation Holth, Kari Margrethe, "The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930" (2005). Retrospective Theses and Dissertations. 18808. https://lib.dr.iastate.edu/rtd/18808 This Thesis is brought to you for free and open access by the Iowa State University Capstones, Theses and Dissertations at Iowa State University Digital Repository. It has been accepted for inclusion in Retrospective Theses and Dissertations by an authorized administrator of Iowa State University Digital Repository. For more information, please contact [email protected]. The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 by Kari Margrethe Holth A thesis submitted to the graduate faculty in partial fulfillment of the requirements for the degree of MASTER OF ARTS Major: History Program of Study Committee: Andrejs Plakans, Major Professor Kenneth Madison Pamela Riney-Kehrberg Paul Lasley Iowa State University Ames, Iowa 2005 II Graduate College Iowa State University This is to certify that the master's thesis of Kari Margrethe Holth has met the thesis requirements of Iowa State University Signatures have been redacted
    [Show full text]
  • The Norwegian Crofter: the Emergence, Living Conditions, and Disappearance of a Rural Underclass 1800-1930
    Iowa State University Capstones, Theses and Retrospective Theses and Dissertations Dissertations 1-1-2005 The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 Kari Margrethe Holth Iowa State University Follow this and additional works at: https://lib.dr.iastate.edu/rtd Recommended Citation Holth, Kari Margrethe, "The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930" (2005). Retrospective Theses and Dissertations. 20597. https://lib.dr.iastate.edu/rtd/20597 This Thesis is brought to you for free and open access by the Iowa State University Capstones, Theses and Dissertations at Iowa State University Digital Repository. It has been accepted for inclusion in Retrospective Theses and Dissertations by an authorized administrator of Iowa State University Digital Repository. For more information, please contact [email protected]. The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 by Kari Margrethe Holth A thesis submitted to the graduate faculty in partial fulfillment of the requirements for the degree of MASTER OF ARTS Major: History Program of Study Committee: Andrejs Plakans, Major Professor Kenneth Madison Pamela Riney-Kehrberg Paul Lasley Iowa State University Ames, Iowa 2005 II Graduate College Iowa State University This is to certify that the master's thesis of Kari Margrethe Holth has met the thesis requirements of Iowa State University Signatures have been redacted for
    [Show full text]
  • Ibsen's an Enemy of the People
    Scandinavica Vol 56 No 2 2017 Ibsen’s An Enemy of the People: An Inter-sociocultural Perspective Mitsuya Mori Professor Emeritus, Seijo University Abstract Ibsen’s An Enemy of the People is frequently performed worldwide today. Its popularity must be due to the relevance of the problems depicted therein to the current global context, such as extreme individualism, democracy vs. mobocracy, environmental pollution, manipulation of information, and the conservative education system. An Enemy of the People was the first Ibsen play to be staged in Japan, although it was adapted for the Japanese setting. At the time of its staging, it reflected the then much-debated issue of copper mine pollution in central Japan. Norway and Japan underwent similar processes of modernization in the second half of the nineteenth century, although with a certain time lag. Therefore, in order to properly appreciate An Enemy of the People today, this article examines the play from an inter-sociocultural perspective. Adopting this perspective allows us to demonstrate the continued relevance of Ibsen to our post-modern world. Keywords Ibsen, An Enemy of the People, Ibsen in Japan, environmental pollution, inter-sociocultural perspective 26 Scandinavica Vol 56 No 2 2017 An Enemy of the People is one of the least performed plays of Henrik Ibsen’s mature œuvre (Andersen 1995: 150), most likely because, after The Pillars of Society, it is the least regarded of Ibsen’s realistic plays. In contrast to his other plays, there is no complex psycho- logical investigation of characters or their relationships, nor is there any demonstration of complicated conflicts between characters.
    [Show full text]
  • Norwegians in America
    NORWEGIANS IN AMERICA AND PERCEPTIONS OF BELONGING C. 1840–1870 Henrik Olav Mathiesen MASTER’S THESIS History DEPARTMENT OF ARCHAEOLOGY, CONSERVATION AND HISTORY UNIVERSITY OF OSLO Spring 2015 Title: Norwegians in America and Perceptions of Belonging, c. 1840–1870 Thesis submitted for master’ degree in history, Department of Archaeology, Conservation and History, University of Oslo Copyright: Henrik Olav Mathiesen, 2015 Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo ii Acknowledgments In letter after letter, emigrants writing home to Norway explained that in America, one “cannot expect any harvest from the land until one year has passed, and not enough until the end of the second year.” Yet one need not even leave Blindern in order to appreciate the meaning of these words. Unlike so many pioneers, immigrants and scholars, I have not made the trip across the Atlantic. The work of Theodore C. Blegen, Orm Øverland, and Steinar Kjærheim and many, many others to gather, transcribe and translate such letters have made it possible for me to rummage some eight hundred America letters, both in Oslo and in London. Moreover, Google Books, Bokhylla.no, Hathi Trust, and the Internet Archive are incredible tools, and so is the National Library of Norway’s website “the Promise of America”: together they give access to most of the main sources for the history of Norwegian migration to America. Offline, the Norwegian- American collection of the National Library is an entire library of itself. But while I appreciate that microfilmed versions of all the major Norwegian American newspapers have been procured by the National Library, I nonetheless blame twenty volumes of poorly photographed antebellum weeklies, all set in black-letter typeface, for my eventual need of having to procure glasses.
    [Show full text]
  • Vikings of the Midwest: Place, Culture, and Ethnicity in Norwegian-American Literature, 1870-1940
    VIKINGS OF THE MIDWEST: PLACE, CULTURE, AND ETHNICITY IN NORWEGIAN-AMERICAN LITERATURE, 1870-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Kristin Ann Risley, M.A. * * * * * The Ohio State University 2003 Dissertation Committee: Approved by Professor Steven Fink, Adviser Professor Georgina Dodge _________________________ Adviser Professor Susan Williams Department of English Copyright by Kristin Ann Risley 2003 ABSTRACT Although immigration is one of the defining elements of American history and ideology, texts written in the United States in languages other than English have been overlooked within American literary studies, as have the related categories of immigrant, ethnic, and regional writing and publishing. My project addresses the need for studies in multilingual American literature by examining the concept of home or Vesterheimen (literally, “the western home”) in Norwegian-American literature. I argue that ethnic writers use the notion of home to claim and/or criticize American values and to narrate individual and collective identities—in essence, to write themselves into American literature and culture. Hence these “hyphenated” American authors are united in the common imaginative project of creating a home and history in the United States. My project locates and examines Vesterheimen in three main contexts: place, community, and culture. The first part of the dissertation focuses on Norwegian- American print culture as a dynamic force in shaping and promoting ethnic consciousness. The first and second chapters provide case studies on Augsburg Publishing House and one of its feature publications, the Christmas annual Jul i Vesterheimen.
    [Show full text]
  • Thranebevegelsen På Nedre Romerike Skrevet Av Nils Steinar Våge
    Et lite utdrag fra årbok XXIII 2017 «Romerike i dampens tid» Thranebevegelsen på Nedre Romerike Skrevet av Nils Steinar Våge Thranebevegelsen var den første organiserte arbeiderforeningen i landet. Den fikk sitt navn etter grunnleggeren, skribenten og agitatoren Marcus Thrane, og den var aktiv i årene 1849- 1851. På dette tidspunktet var landet i en vanskelig økonomisk og sosial situasjon med økonomiske kriser og store ungdomskull som søkte arbeid. De fleste medlemmene kom fra lavere sosiale lag i byene og på landsbygda, og på det meste hadde bevegelsen omkring 30 000 medlemmer fordelt på ca. 400 foreninger på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og noen få steder på Vestlandet. Størst var oppslutningen på Østlandet. Bevegelsen oppsto i byene. Den spredte seg raskt til bygdene der den fikk flest tilhengere i bondesamfunnets laveste sosialgrupper, men den hadde også et innslag av bønder. Derfor kan den også ses på som en protestbevegelse fra landsbygda. Bevegelsen hadde en likhet med et moderne politisk parti ved at den bygde opp lokallag, opprettet partiavis, fikk i stand et landsstyre og hadde landsmøte som øverste organ. De politiske ideene kom fra Februarrevolusjonen i Frankrike i 1848, og de var kjent for Marcus Thrane, som kalte seg sosialist og agiterte for ideene. I de sju bygdene på Nedre Romerike ble det stiftet 13 foreninger med til sammen 929 medlemmer, og den første foreningen kom i Nittedal i april 1850. Bøndene på Nedre Romerike utgjorde omkring 8 % av medlemmene. Resten tilhørte lavere sosiale lag i bondesamfunnet. Tresnitt fra omkring 1850. Fra Norsk biografisk leksikon. Det står skrevet under bildet: Du Arbeiderklassens sande djerve Folk, som fattet haver den høie Tanke at bringe Frihed, Lighed blant Norges Folk.
    [Show full text]
  • Bibliography, Literature in English on Norwegian History C
    Bibliography of English language literature on Norwegian history, c. 1800-2000 Revised edition Ellen Skjold Kvåle Historisk institutt Universtietet i Oslo This bibliography is the result of two months‟ work, initiated by the department of history at the University of Oslo. I have based my work on the bibliography compiled by Siri Aanstad in 2000, and this bibliography is an extended, revised and updated version of her work. Ellen Skjold Kvåle, Blindern, March 2004 1 Bibliography, literature in English on Norwegian history c. 1800-2000 Historical bibliographies Grönland, Erling, Norway in English. Books on Norway and by Norwegians in English 1936 – 1959, Oslo, 1961 (UHS) Henriksen, Ingrid, Jaakko, Autio, Hagberg, Anne, Skårfors, Rikard, „Select bibliography 1999‟, in Scandinavian Economic History Review, vol 48 no. 3, 2000 Sather, Leland B., Norway, Oxford, 1986 (UHS) Historiography Blom, I., „Women‟s history‟, in Hubbard, William H. et al (eds.), Making a Historical Culture: Historiography in Norway, Oslo, 1995 (UHS) Førland, Tor Egil, „Far Out: International History in Norway‟, in Scandinavian Journal of History, Vol 20, No 3, 1995 (UHS) Førland, Tor Egil, „International History‟, in Hubbard, William H. et al (eds.), Making a Historical Culture: Historiography in Norway, Oslo, 1995 (UHS) Gemzell, Carl-Axel, „Scandinavian history in international research: Some observations on Britain, France, West Germany and East Germany‟, in Scandinavian Journal of History, Vol 5, No 4, 1980 (UHS) A detailed account of the research work done by historians as well as by some social scientists from these countries on Scandinavian topics. Hubbard, William H., „Historical demography‟, in Hubbard, William H. et al (eds.), Making a Historical Culture: Historiography in Norway, Oslo, 1995 (UHS) Hubbard, W.H., Myhre, J.E., Nordby, T.
    [Show full text]
  • Norway Becomes a Was Adopted on May 17Th, 1814, and This Date Has Subsequently Been Celebrated As the National Holiday Democracy 1800-1884 in Norway
    NORWAY 4 Norway becomes a was adopted on May 17th, 1814, and this date has subsequently been celebrated as the national holiday democracy 1800-1884 in Norway. Norway had to concede that Sweden had the support Constitution and Union—1814 of the major powers in demanding a union. The Swedish army marched into Norway when political The movement towards modern democracy inNorway pressure failed, and the war soon made it obvious that began with the dissolution of the Danish-Norwegian the Swedish forces were superior to the Norwegian union in 1814. Denmark was forced to relinquish divisions (See also When the Napoleonic Wars... page Norway following the Napoleonic Wars. At that point 86). Nevertheless, when established, the new Swedish- the two countries had been joined in a union that had Norwegian union granted Norway considerably more lasted for over 400 years. The Norwegian elite, the freedom than it had possessed under its union with state officials (embetsmenn) and leading merchants, Denmark. Norway and Sweden shared a common king saw an opportunity for declaring independence and a foreign consular service. In other administrative in 1814. Elected representatives from throughout respects, the countries were relatively independent. Norway met in a national assembly at Eidsvoll to write The Norwegian Storting passed the laws in Norway, a constitution for the country. In the Kiel armistice, and determined how income from taxes should be however, Sweden had been promised Norway and had spent. Until the end of the union, the Norwegian no intention of giving it up. Sweden had lost Finland government had two subdivisions.
    [Show full text]
  • Kapittel 5: Marcus Thrane Og Arbeider-Foreningerne På Agder
    kapittel 5 Marcus Thrane og Arbeider-Foreningerne på Agder Berit Eide Johnsen I 1848 startet februarrevolusjonen med gatekamper i Paris. Urolighetene spredte seg raskt gjennom et Europa som var preget av nye, voksende sam- funnsklasser og politisk ustabilitet. Internasjonal handel og skipsfart var året før gått inn i en økonomisk krise. Det var uår og matmangel. Bølgene slo etter hvert inn over Norge. Krisen ga seg utslag i en bemerkelsesverdig foreningsdannelse. Utvandringen til Amerika økte også de følgende årene. Fra desember 1848 startet Marcus Thrane (1817–90) en rekke arbeider- foreninger rundt om i Sør-Norge, og på kort tid fikk de en veldig opp- slutning, først og fremst på Østlandet, men også på Agder. Bevegelsen har blitt karakterisert som Norges første moderne politiske masseparti. Den blir ofte omtalt som «Thranerørsla», «Thrane-ria» eller «thranitt- bevegelsen» etter han som i løpet av to–tre år 1849–51 klarte å organi- sere omkring 400 arbeiderforeninger på Østlandet, Vestlandet, Agder og så langt nord som til Trøndelag. Medlemmene blir gjerne omtalt som «thranitter».1 Hvem var disse medlemmene, og hvorfor meldte de seg inn i arbeiderforeningene fra begynnelsen av september 1849? Hvilke krav var det som ble fremmet? Spørsmålene vil bli drøftet med referanser til Agder, og særlig til kysten av Nedenes og lillesandsområdet. 1 Ringvej 2014: 277 er kritisk til disse betegnelsene. Hun knytter dem til personer «som ikke ville høre på medlemmenes ord», og karakteriserer betegnelsene som «denne avintellektualiseringen av foreningene». 131 kapittel 5 «Den deklasserte rikmannssønnen» Marcus Thrane ble født inn i Kristianias handelspatrisiat i 1817.2 Like etter fødselen ble det avslørt at faren David Thrane hadde gjort underslag som betrodd meddirektør og kasserer i den nyopprettede Rigsbanken.
    [Show full text]
  • Marcus Thrane Dagene
    MARCUS THRANE DAGENE 1817 – 2017 200 års-markering 9.–15. oktober 2017 1 Thraneprogram.indd 1 28.09.2017 10.05 Velkommen til Marcus Thrane-dagene! MARCUS Det er med stor glede at LO i Oslo i samarbeid med LO Sør-Gudbrandsdal, Arbeidermuseet i Oslo, Arbeiderbevegelsens Arkiv, AOF og representan- ter fra Universitetet i Oslo, Høgskolen i Innlandet, Nasjonalbiblioteket, Oslo Byes Vel, Manifest, Pax Forlag, Kampen historielag og Gamlebyen Historielag kan ønske velkommen til Marcus Thrane-dagene fra mandag 9. oktober til og med søndag 15. oktober. 14. oktober i år er det 200 år siden Marcus Thrane ble født. Han star- tet den første større organiseringen av husmenn og arbeidere i Norge og opprettet Arbeiderforeninger, som i årene fra 1848 til 1851 fikk nærme- re 30 000 medlemmer. De forente flere klasser, grupper og miljøer i det som også går under navnet Thranitt-bevegelsen. De stod for en opplys- ningskampanje med egen avis, foredrag og skoler. De jobbet for bedring av levekårene for husmenn, bønder, arbeidere og fattigfolk. De var de første som talte for fulle demokratiske rettigheter som talerett, organisa- sjonsrett og allmenn stemmerett. I dagens samfunn kan arbeiderforeningenes krav ses på som selvføl- geligheter, men den gang ble de ansett som en trussel av de som satt på makten. Marcus Thrane ble fengslet i 1851 og i 1855 dømt av Høyesterett til 4 års tukthus for samfunnsfiendtlig virksomhet. 127 andre thranit- ter rundt om i landet ble også dømt til flere års fengsel. Med så sterke repre salier overfor aktive medlemmer ble mange i bevegelsen skremt og Arbeiderforeningene ble nedlagt.
    [Show full text]