DOCSLIB.ORG

Kommisjonen I Thrane-Saken En Analyse Av Kommisjonens Virksomhet Og Samfunnets Mottagelse Av Den (1851–1854) Thea Dæhlen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kommisjonen I Thrane-Saken En Analyse Av Kommisjonens Virksomhet Og Samfunnets Mottagelse Av Den (1851–1854) Thea Dæhlen Kommisjonen i Thrane-saken En analyse av kommisjonens virksomhet og samfunnets mottagelse av den (1851–1854) Thea Dæhlen Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 Forsideillustrasjon: Utsnitt hentet fra Arbeiderforeningernes Blad, nr. 38, 18. september 1852. Avisen viser Ola i samtale med et kommisjonsmedlem. II Kommisjonen i Thrane-saken En analyse av kommisjonens virksomhet og samfunnets mottagelse av den (1851–1854) III Copyright Thea Dæhlen 2019 Kommisjonen i Thrane-saken En analyse av kommisjonens virksomhet og samfunnets mottagelse av den (1851–1854) Thea Dæhlen http://www.duo.uio.no Trykk: Webergs Printshop IV V VI Sammendrag Denne oppgaven handler om undersøkelses- og domskommisjonen som fra 1851–1854 jobbet med Thrane-saken. Thranebevegelsen var en politisk forening som ville reformere samfunnet og forbedre arbeidsforholdene til arbeidere og husmenn på en fredelig måte. Sommeren 1851 holdt bevegelsen sitt andre sentralmøte, og i etterkant gikk det rykter om at møtet hadde vedtatt revolusjon. Dette fikk statsmakten til å reagere – lederne av bevegelsen ble arrestert og det ble opprettet en kommisjon for å undersøke hva som hadde foregått på sentralmøtet. Oppgaven tar for seg kommisjonens virksomhet i Gran på Hadeland, og belyser noen av reaksjonene kommisjonen møtte i samfunnet fra perspektivet til et utvalg aviser og embetsmenn. Kommisjonen konkluderte med at sentralmøtet hadde vedtatt revolusjon og 149 thranittere ble dømt. Oppgaven vil imidlertid vise at kommisjonens virksomhet ikke var legitim fordi den til stadighet forbrøt seg mot de avhørte og redigerte sannheten ved å bruke en inkvisitorisk forhørsmetode. Dette sår tvil i at revolusjonsvedtak fant sted og thranittene kan derfor ha blitt dømt uten grunn. VII VIII Forord Denne masteroppgaven hadde ikke kommet i havn hvis det ikke hadde vært for god hjelp fra flere flotte mennesker. Jeg vil begynne med å takke min veileder, Hilde Sandvik, som har fulgt meg fra bachelor og gjennom hele prosjektet med masteroppgaven. Tusen takk for uvurderlig hjelp, din tilgjengelighet, de konstruktive og lange veiledningene, møtene på Riksarkivet og tipsene om aktuell forskningslitteratur og personer å kontakte. Takk for at du har fått meg på rett spor og for å ha vært støttende gjennom hele prosessen. Du har gitt mye mer enn det som har vært forventet! Takk til Hildes kollokviegruppe – for å ha lest gjennom utallige kapittelutkast og kommet med nyttige innspill. Takk til medstudenter og «den bakerste rekka» på lesesalen – jeg kommer til å savne middagene, de gode samtalene og Morgenbladets quiz hver fredag. Takk til quizmaster Oda for å ha vært en god og støttende venninne helt siden vi møttes under fadderuka i august 2014. Det blir vemodig å ikke treffe deg hver eneste dag fremover! For øvrig vil jeg også rette en takk til Gunnar Andreassen for å ha delt raust med sin kunnskap om thranebevegelsen, og for å ha sendt meg nyttige tabeller og transkripsjoner. Ellers vil jeg takke Nils, mor og far for korrekturlesning, samt mine søsken og venner for emosjonell støtte og for å være et avbrekk i den ellers travle studiehverdagen. En takk rettes også til Osloforskning for økonomisk støtte. IX X Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ..................................................................................................................................1 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLING ......................................................................................................1 1.2 FORSKNINGSLITTERATUR OG TEORI ...........................................................................................5 1.3 MIKROHISTORIE OG KOMPARATIV ANALYSE ............................................................................11 1.4 KILDER ......................................................................................................................................12 1.5 OPPGAVESTRUKTUR .................................................................................................................16 2 MARCUS THRANE, THRANEBEVEGELSEN OG KOMMISJONEN .................................17 2.1 MARCUS MØLLER THRANE OG THRANEBEVEGELSEN ..............................................................17 2.2 UNDERSØKELSES- OG DOMSKOMMISJONEN I THRANE-SAKEN .................................................24 2.3 OPPSUMMERING ........................................................................................................................30 3 KOMMISJONENS VIRKSOMHET I GRAN PÅ HADELAND ..............................................31 3.1 GRAN PÅ HADELAND ................................................................................................................32 3.2 THRANEBEVEGELSENS UTBREDELSE I GRAN PÅ HADELAND ...................................................33 3.3 KRONOLOGISK OVERSIKT OVER KOMMISJONENS UNDERSØKELSER ........................................40 3.4 THRANES MØTE I GRAN I MARS 1850 .......................................................................................42 3.5 GRANS REPRESENTANT PÅ LILLETINGET ..................................................................................50 3.6 RESULTATET AV KOMMISJONENS UNDERSØKELSER I GRAN ....................................................54 3.7 OPPSUMMERING ........................................................................................................................56 4 ARBEIDERFORENINGERNES BLAD, CHRISTIANIAPOSTEN OG MORGENBLADETS REAKSJONER PÅ KOMMISJONEN ..............................................................................................57 4.1 MORGENBLADET OG CHRISTIANIAPOSTEN OM THRANEBEVEGELSEN .....................................57 4.2 KOMMISJONEN 1851–1854; FRA OPPRETTELSEN TIL NYTT MANDAT OG KOMMISJONSDOMMEN ..................................................................................................................................................59 4.3 AVISENE OM KOMMISJONENS MANGE REISER OG OPPHOLDSSTEDER .......................................65 4.4 AVISENE OM KOMMISJONENS ARBEIDSMÅTE ...........................................................................68 4.5 AVISENE OM KOMMISJONENS UNDERSØKELSER I GRAN ..........................................................79 4.6 OPPSUMMERING ........................................................................................................................81 5 KOMMISJONENS MOTTAGELSE BLANT EMBETSMENN I DEN NORSKE RETTSSTATEN ...................................................................................................................................82 5.1 FORSVARER DUNKER, STATTHOLDER LØVENSKIOLD OG AKTOR KILDAL OM MARCUS THRANE OG ARBEIDERFORENINGENE ................................................................................................82 5.2 KOMMISJONSFORHØRENE .........................................................................................................85 5.3 RETTSSYSTEMET OG KOMMISJONENS INKVISITORISKE MANDAT .............................................89 5.4 REVOLUSJONSVEDTAKET PÅ LILLETINGET ..............................................................................92 5.5 KOMMISJONSDOMMEN ..............................................................................................................97 5.6 TIDEN ETTER KOMMISJONEN BLE OPPLØST ............................................................................100 5.7 OPPSUMMERING ......................................................................................................................101 6 KONKLUSJON ............................................................................................................................102 KILDER ..............................................................................................................................................107 TABELLER TABELL 1. ARBEIDERFORENINGENE I GRANS PRESTEGJED 1851 ........................................................ 36 XI XII 1 Innledning Her har man da Fortegnelsen over de frygtelige Domme for Forbrydelser, som næsten Alle som En ere enige i slet ikke ere begaaede. Denne Fortegnelse viser under hvad Slags Herredømme Norge staar; den viser hvad der boer under Ret og Sandhed; den viser hvor fordærvet vor Embetsstand er, at de lade sig bruge som Redskaber for slig Færd; den viser hvad Konstitution og Lov er for den fattige Mand; den viser hvor dybt det norske Folk er sjunket siden man vover at byde det saadan Lexe; den viser hvilke nedrige Mennesker vore saakaldte ,,Liberale, Oppositionsmænd (Konstitutionsforsvarere) ere, siden de deels ved Taushed (som er Samtykke) deels ved idelige Opmuntringer have tilskyndet Regjeringskoteriet til saadant; den viser hvad Fremtid man agter at berede Arbeidsklasserne.1 Den 10. april 1854 kunngjorde kommisjonen sin dom over thranebevegelsen, hvor i alt 149 thranittere ble dømt for ulike forbrytelser mot statsforfatningen. Thranebevegelsen kan regnes som Norges første arbeiderbevegelse, og var en politisk forening som ville reformere samfunnet på fredelig vis. Kommisjonsdommen ble gjengitt i thranebevegelsens egen avis, Arbeiderforeningernes Blad, og ble etterfulgt av en kraftig kritikk av den og det norske samfunnet. Som utdraget fra Arbeiderforeningernes Blad viser, mente avisen at dette var en dom over forbrytelser som ikke var begått. Avisen kritiserte flere sider ved det norske samfunnet, som at Grunnloven og lovene ikke tok hensyn til de fattige, at embetsstanden var «fordærvet» og at de liberale opposisjonsmennene var usle fordi de ikke stod opp for
Load more

Recommended publications
  • 4 Institutional Change in Norway: the Importance of the Public Sphere6
    Gunnar C. Aakvaag 4 Institutional Change in Norway: The Importance of the Public Sphere6 The goal of this chapter is to provide a new and better theoretical account of the overall pattern of institutional change in modern Norway by emphasizing the importance of the public sphere. One effective way to describe the modernization of Norway is as a cumulative process whereby new categories of individuals – peasants, workers and women – have gradually been included as full members in society (Koht, 1953; Furre, 2000; Slagstad, 1998, pp. 417–418; Rokkan, 2010; Sejersted, 2005, 2000, pp. 18–20 and 23–25). This social transformation has taken place through large-scale institutional changes that sociologists need to explain. This chapter argues that the four currently dominating theoretical models of institutional change are not fully up to this task for two reasons. Models that accentuate either external shocks or incremental accumula- tion cannot account for the highly ‘political’, goal-oriented and reflexively monitored aspect of overall institutional change in Norway, whilst the two dominant models of political collective decision making, voting and bargaining, cannot account for the high level of consensus that have fed into processes of institutional change both as their input and outcome. To overcome these deficits, this chapter takes a different approach, what might be called ‘deliberative’ or ‘discursive’ institutionalism (Schmidt 2008). It emphasizes what has been an essential aspect of Norwegian society at least since the middle of the
    [Show full text]
  • Department of Scandinavian Studies
    DEPARTMENT OF Scandinavian Studies Message from the Chair TERJE LEIREN Celebrating the centennial of its founding is a significant milestone for any institution, no less an academic department at a major research university. Since its establishment by an act of the Washington State Legislature in 1909, the Department of Scandinavian Studies has grown and prospered, largely due to the dedication of its faculty and staff and the excellent character and quality of its students. To com- memorate the milestone, several celebratory events, including lectures, dinners, special programs, and conferences are being scheduled between now and the summer of 2010. Please stay in touch with us, check our departmental website, and plan to attend as many events as you can over the next two years. Of course, at the heart of what we do in the Department is teaching and scholarship. Cutting-edge research and innovative teaching enhance and broaden our knowledge about, and appreciation of, the Nordic region. Our comprehensive language programs and wide range of course offerings focusing on the five Nordic countries and the three Baltic countries make the Department unique in the world. The UW is the only North American university that regularly teaches Estonian, Latvian and Lithuanian. In 2009–2010, we will celebrate the 15th anniversary of the Baltic Studies program. By its very nature, the teaching at a research university is informed by the research of its teachers. All of the faculty in the Department of Scandinavian Studies are active scholars who bring their SPRING 2008 research back into the classroom, whether it be for a graduate seminar on literary theory, a discus- sion of Strindberg’s Paris, a broad introductory course on Scandinavian culture, or an advanced undergraduate course on the cinematic expressions of Scandinavian attitudes about sexuality or crime fiction.
    [Show full text]
  • The Norwegian Crofter: the Emergence, Living Conditions, and Disappearance of a Rural Underclass 1800-1930
    Iowa State University Capstones, Theses and Retrospective Theses and Dissertations Dissertations 1-1-2005 The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 Kari Margrethe Holth Iowa State University Follow this and additional works at: https://lib.dr.iastate.edu/rtd Recommended Citation Holth, Kari Margrethe, "The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930" (2005). Retrospective Theses and Dissertations. 18808. https://lib.dr.iastate.edu/rtd/18808 This Thesis is brought to you for free and open access by the Iowa State University Capstones, Theses and Dissertations at Iowa State University Digital Repository. It has been accepted for inclusion in Retrospective Theses and Dissertations by an authorized administrator of Iowa State University Digital Repository. For more information, please contact [email protected]. The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 by Kari Margrethe Holth A thesis submitted to the graduate faculty in partial fulfillment of the requirements for the degree of MASTER OF ARTS Major: History Program of Study Committee: Andrejs Plakans, Major Professor Kenneth Madison Pamela Riney-Kehrberg Paul Lasley Iowa State University Ames, Iowa 2005 II Graduate College Iowa State University This is to certify that the master's thesis of Kari Margrethe Holth has met the thesis requirements of Iowa State University Signatures have been redacted
    [Show full text]
  • The Norwegian Crofter: the Emergence, Living Conditions, and Disappearance of a Rural Underclass 1800-1930
    Iowa State University Capstones, Theses and Retrospective Theses and Dissertations Dissertations 1-1-2005 The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 Kari Margrethe Holth Iowa State University Follow this and additional works at: https://lib.dr.iastate.edu/rtd Recommended Citation Holth, Kari Margrethe, "The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930" (2005). Retrospective Theses and Dissertations. 20597. https://lib.dr.iastate.edu/rtd/20597 This Thesis is brought to you for free and open access by the Iowa State University Capstones, Theses and Dissertations at Iowa State University Digital Repository. It has been accepted for inclusion in Retrospective Theses and Dissertations by an authorized administrator of Iowa State University Digital Repository. For more information, please contact [email protected]. The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 by Kari Margrethe Holth A thesis submitted to the graduate faculty in partial fulfillment of the requirements for the degree of MASTER OF ARTS Major: History Program of Study Committee: Andrejs Plakans, Major Professor Kenneth Madison Pamela Riney-Kehrberg Paul Lasley Iowa State University Ames, Iowa 2005 II Graduate College Iowa State University This is to certify that the master's thesis of Kari Margrethe Holth has met the thesis requirements of Iowa State University Signatures have been redacted for
    [Show full text]
  • Ibsen's an Enemy of the People
    Scandinavica Vol 56 No 2 2017 Ibsen’s An Enemy of the People: An Inter-sociocultural Perspective Mitsuya Mori Professor Emeritus, Seijo University Abstract Ibsen’s An Enemy of the People is frequently performed worldwide today. Its popularity must be due to the relevance of the problems depicted therein to the current global context, such as extreme individualism, democracy vs. mobocracy, environmental pollution, manipulation of information, and the conservative education system. An Enemy of the People was the first Ibsen play to be staged in Japan, although it was adapted for the Japanese setting. At the time of its staging, it reflected the then much-debated issue of copper mine pollution in central Japan. Norway and Japan underwent similar processes of modernization in the second half of the nineteenth century, although with a certain time lag. Therefore, in order to properly appreciate An Enemy of the People today, this article examines the play from an inter-sociocultural perspective. Adopting this perspective allows us to demonstrate the continued relevance of Ibsen to our post-modern world. Keywords Ibsen, An Enemy of the People, Ibsen in Japan, environmental pollution, inter-sociocultural perspective 26 Scandinavica Vol 56 No 2 2017 An Enemy of the People is one of the least performed plays of Henrik Ibsen’s mature œuvre (Andersen 1995: 150), most likely because, after The Pillars of Society, it is the least regarded of Ibsen’s realistic plays. In contrast to his other plays, there is no complex psycho- logical investigation of characters or their relationships, nor is there any demonstration of complicated conflicts between characters.
    [Show full text]
  • Norwegians in America
    NORWEGIANS IN AMERICA AND PERCEPTIONS OF BELONGING C. 1840–1870 Henrik Olav Mathiesen MASTER’S THESIS History DEPARTMENT OF ARCHAEOLOGY, CONSERVATION AND HISTORY UNIVERSITY OF OSLO Spring 2015 Title: Norwegians in America and Perceptions of Belonging, c. 1840–1870 Thesis submitted for master’ degree in history, Department of Archaeology, Conservation and History, University of Oslo Copyright: Henrik Olav Mathiesen, 2015 Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo ii Acknowledgments In letter after letter, emigrants writing home to Norway explained that in America, one “cannot expect any harvest from the land until one year has passed, and not enough until the end of the second year.” Yet one need not even leave Blindern in order to appreciate the meaning of these words. Unlike so many pioneers, immigrants and scholars, I have not made the trip across the Atlantic. The work of Theodore C. Blegen, Orm Øverland, and Steinar Kjærheim and many, many others to gather, transcribe and translate such letters have made it possible for me to rummage some eight hundred America letters, both in Oslo and in London. Moreover, Google Books, Bokhylla.no, Hathi Trust, and the Internet Archive are incredible tools, and so is the National Library of Norway’s website “the Promise of America”: together they give access to most of the main sources for the history of Norwegian migration to America. Offline, the Norwegian- American collection of the National Library is an entire library of itself. But while I appreciate that microfilmed versions of all the major Norwegian American newspapers have been procured by the National Library, I nonetheless blame twenty volumes of poorly photographed antebellum weeklies, all set in black-letter typeface, for my eventual need of having to procure glasses.
    [Show full text]
  • Vikings of the Midwest: Place, Culture, and Ethnicity in Norwegian-American Literature, 1870-1940
    VIKINGS OF THE MIDWEST: PLACE, CULTURE, AND ETHNICITY IN NORWEGIAN-AMERICAN LITERATURE, 1870-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Kristin Ann Risley, M.A. * * * * * The Ohio State University 2003 Dissertation Committee: Approved by Professor Steven Fink, Adviser Professor Georgina Dodge _________________________ Adviser Professor Susan Williams Department of English Copyright by Kristin Ann Risley 2003 ABSTRACT Although immigration is one of the defining elements of American history and ideology, texts written in the United States in languages other than English have been overlooked within American literary studies, as have the related categories of immigrant, ethnic, and regional writing and publishing. My project addresses the need for studies in multilingual American literature by examining the concept of home or Vesterheimen (literally, “the western home”) in Norwegian-American literature. I argue that ethnic writers use the notion of home to claim and/or criticize American values and to narrate individual and collective identities—in essence, to write themselves into American literature and culture. Hence these “hyphenated” American authors are united in the common imaginative project of creating a home and history in the United States. My project locates and examines Vesterheimen in three main contexts: place, community, and culture. The first part of the dissertation focuses on Norwegian- American print culture as a dynamic force in shaping and promoting ethnic consciousness. The first and second chapters provide case studies on Augsburg Publishing House and one of its feature publications, the Christmas annual Jul i Vesterheimen.
    [Show full text]
  • Gamle Modum 1999
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 1999 14. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 1999 14. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Kai Hunstadbråten Kristian Linnerud Forsiden er ved Arne Sørensen Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Kai Hunstadbråten, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Liv Enger Per Flannum Sigmund Heier Per A. Knudsen Odd Myrvold John Arne Wendelborg Historielagets adresse: postboks 236, 3371 Vikersund Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: JON MAMEN: OLE KOLSRUD: Om betydningen av navnet «Modum» Aksel Sandemose på Modum ................................ 33 med sideblikk til navnet «Viker»........................... 3 NILS DROLSUM: ODD FRØYD: Høstlig vandring langs Henåa ............................... 35 Katfoss i gamle dager .............................................. 5 JON MAMEN: THURE LUND: Sokneprest Grønvold . ............................................. 37 Gammelt amerikabrev ............................................ 10 THURE LUND: UNNI VENKE HOLM: Folkefesten på Modum 1859 .................................. 39 Marcus Thrane, Blaafarveværket og norsk skolehistorie ............................................................... 11 TRYGVE BAKKERUD: Modums Finnemark ................................................ 41 KAI HUNSTADBRÅTEN: Utvandrerne fra Simostranda ................................ 15 KAI HUNSTADBRÅTEN: Hans O. Thorsby forteller om nissen .................... 46 NILS SUNNE: Da vi trodde vi skulle få elektrisk lys .................... 18 KAI HUNSTADBRÅTEN: Om blåfarveverk
    [Show full text]
  • Thranebevegelsen På Nedre Romerike Skrevet Av Nils Steinar Våge
    Et lite utdrag fra årbok XXIII 2017 «Romerike i dampens tid» Thranebevegelsen på Nedre Romerike Skrevet av Nils Steinar Våge Thranebevegelsen var den første organiserte arbeiderforeningen i landet. Den fikk sitt navn etter grunnleggeren, skribenten og agitatoren Marcus Thrane, og den var aktiv i årene 1849- 1851. På dette tidspunktet var landet i en vanskelig økonomisk og sosial situasjon med økonomiske kriser og store ungdomskull som søkte arbeid. De fleste medlemmene kom fra lavere sosiale lag i byene og på landsbygda, og på det meste hadde bevegelsen omkring 30 000 medlemmer fordelt på ca. 400 foreninger på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og noen få steder på Vestlandet. Størst var oppslutningen på Østlandet. Bevegelsen oppsto i byene. Den spredte seg raskt til bygdene der den fikk flest tilhengere i bondesamfunnets laveste sosialgrupper, men den hadde også et innslag av bønder. Derfor kan den også ses på som en protestbevegelse fra landsbygda. Bevegelsen hadde en likhet med et moderne politisk parti ved at den bygde opp lokallag, opprettet partiavis, fikk i stand et landsstyre og hadde landsmøte som øverste organ. De politiske ideene kom fra Februarrevolusjonen i Frankrike i 1848, og de var kjent for Marcus Thrane, som kalte seg sosialist og agiterte for ideene. I de sju bygdene på Nedre Romerike ble det stiftet 13 foreninger med til sammen 929 medlemmer, og den første foreningen kom i Nittedal i april 1850. Bøndene på Nedre Romerike utgjorde omkring 8 % av medlemmene. Resten tilhørte lavere sosiale lag i bondesamfunnet. Tresnitt fra omkring 1850. Fra Norsk biografisk leksikon. Det står skrevet under bildet: Du Arbeiderklassens sande djerve Folk, som fattet haver den høie Tanke at bringe Frihed, Lighed blant Norges Folk.
    [Show full text]
  • Bibliography, Literature in English on Norwegian History C
    Bibliography of English language literature on Norwegian history, c. 1800-2000 Revised edition Ellen Skjold Kvåle Historisk institutt Universtietet i Oslo This bibliography is the result of two months‟ work, initiated by the department of history at the University of Oslo. I have based my work on the bibliography compiled by Siri Aanstad in 2000, and this bibliography is an extended, revised and updated version of her work. Ellen Skjold Kvåle, Blindern, March 2004 1 Bibliography, literature in English on Norwegian history c. 1800-2000 Historical bibliographies Grönland, Erling, Norway in English. Books on Norway and by Norwegians in English 1936 – 1959, Oslo, 1961 (UHS) Henriksen, Ingrid, Jaakko, Autio, Hagberg, Anne, Skårfors, Rikard, „Select bibliography 1999‟, in Scandinavian Economic History Review, vol 48 no. 3, 2000 Sather, Leland B., Norway, Oxford, 1986 (UHS) Historiography Blom, I., „Women‟s history‟, in Hubbard, William H. et al (eds.), Making a Historical Culture: Historiography in Norway, Oslo, 1995 (UHS) Førland, Tor Egil, „Far Out: International History in Norway‟, in Scandinavian Journal of History, Vol 20, No 3, 1995 (UHS) Førland, Tor Egil, „International History‟, in Hubbard, William H. et al (eds.), Making a Historical Culture: Historiography in Norway, Oslo, 1995 (UHS) Gemzell, Carl-Axel, „Scandinavian history in international research: Some observations on Britain, France, West Germany and East Germany‟, in Scandinavian Journal of History, Vol 5, No 4, 1980 (UHS) A detailed account of the research work done by historians as well as by some social scientists from these countries on Scandinavian topics. Hubbard, William H., „Historical demography‟, in Hubbard, William H. et al (eds.), Making a Historical Culture: Historiography in Norway, Oslo, 1995 (UHS) Hubbard, W.H., Myhre, J.E., Nordby, T.
    [Show full text]
  • Norway Becomes a Was Adopted on May 17Th, 1814, and This Date Has Subsequently Been Celebrated As the National Holiday Democracy 1800-1884 in Norway
    NORWAY 4 Norway becomes a was adopted on May 17th, 1814, and this date has subsequently been celebrated as the national holiday democracy 1800-1884 in Norway. Norway had to concede that Sweden had the support Constitution and Union—1814 of the major powers in demanding a union. The Swedish army marched into Norway when political The movement towards modern democracy inNorway pressure failed, and the war soon made it obvious that began with the dissolution of the Danish-Norwegian the Swedish forces were superior to the Norwegian union in 1814. Denmark was forced to relinquish divisions (See also When the Napoleonic Wars... page Norway following the Napoleonic Wars. At that point 86). Nevertheless, when established, the new Swedish- the two countries had been joined in a union that had Norwegian union granted Norway considerably more lasted for over 400 years. The Norwegian elite, the freedom than it had possessed under its union with state officials (embetsmenn) and leading merchants, Denmark. Norway and Sweden shared a common king saw an opportunity for declaring independence and a foreign consular service. In other administrative in 1814. Elected representatives from throughout respects, the countries were relatively independent. Norway met in a national assembly at Eidsvoll to write The Norwegian Storting passed the laws in Norway, a constitution for the country. In the Kiel armistice, and determined how income from taxes should be however, Sweden had been promised Norway and had spent. Until the end of the union, the Norwegian no intention of giving it up. Sweden had lost Finland government had two subdivisions.
    [Show full text]
  • Kapittel 5: Marcus Thrane Og Arbeider-Foreningerne På Agder
    kapittel 5 Marcus Thrane og Arbeider-Foreningerne på Agder Berit Eide Johnsen I 1848 startet februarrevolusjonen med gatekamper i Paris. Urolighetene spredte seg raskt gjennom et Europa som var preget av nye, voksende sam- funnsklasser og politisk ustabilitet. Internasjonal handel og skipsfart var året før gått inn i en økonomisk krise. Det var uår og matmangel. Bølgene slo etter hvert inn over Norge. Krisen ga seg utslag i en bemerkelsesverdig foreningsdannelse. Utvandringen til Amerika økte også de følgende årene. Fra desember 1848 startet Marcus Thrane (1817–90) en rekke arbeider- foreninger rundt om i Sør-Norge, og på kort tid fikk de en veldig opp- slutning, først og fremst på Østlandet, men også på Agder. Bevegelsen har blitt karakterisert som Norges første moderne politiske masseparti. Den blir ofte omtalt som «Thranerørsla», «Thrane-ria» eller «thranitt- bevegelsen» etter han som i løpet av to–tre år 1849–51 klarte å organi- sere omkring 400 arbeiderforeninger på Østlandet, Vestlandet, Agder og så langt nord som til Trøndelag. Medlemmene blir gjerne omtalt som «thranitter».1 Hvem var disse medlemmene, og hvorfor meldte de seg inn i arbeiderforeningene fra begynnelsen av september 1849? Hvilke krav var det som ble fremmet? Spørsmålene vil bli drøftet med referanser til Agder, og særlig til kysten av Nedenes og lillesandsområdet. 1 Ringvej 2014: 277 er kritisk til disse betegnelsene. Hun knytter dem til personer «som ikke ville høre på medlemmenes ord», og karakteriserer betegnelsene som «denne avintellektualiseringen av foreningene». 131 kapittel 5 «Den deklasserte rikmannssønnen» Marcus Thrane ble født inn i Kristianias handelspatrisiat i 1817.2 Like etter fødselen ble det avslørt at faren David Thrane hadde gjort underslag som betrodd meddirektør og kasserer i den nyopprettede Rigsbanken.
    [Show full text]