ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 1999 14. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 1999 14. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Kai Hunstadbråten Kristian Linnerud Forsiden er ved Arne Sørensen Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Kai Hunstadbråten, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Liv Enger Per Flannum Sigmund Heier Per A. Knudsen Odd Myrvold John Arne Wendelborg Historielagets adresse: postboks 236, 3371 Vikersund Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: JON MAMEN: OLE KOLSRUD: Om betydningen av navnet «Modum» Aksel Sandemose på Modum ................................ 33 med sideblikk til navnet «Viker»........................... 3 NILS DROLSUM: ODD FRØYD: Høstlig vandring langs Henåa ............................... 35 Katfoss i gamle dager .............................................. 5 JON MAMEN: THURE LUND: Sokneprest Grønvold . ............................................. 37 Gammelt amerikabrev ............................................ 10 THURE LUND: UNNI VENKE HOLM: Folkefesten på Modum 1859 .................................. 39 Marcus Thrane, Blaafarveværket og norsk skolehistorie ............................................................... 11 TRYGVE BAKKERUD: Modums Finnemark ................................................ 41 KAI HUNSTADBRÅTEN: Utvandrerne fra Simostranda ................................ 15 KAI HUNSTADBRÅTEN: Hans O. Thorsby forteller om nissen .................... 46 NILS SUNNE: Da vi trodde vi skulle få elektrisk lys .................... 18 KAI HUNSTADBRÅTEN: Om blåfarveverk og tannverk ................................ 47 KAI HUNSTADBRÅTEN: Camilla Collet på Modum Bad .............................. 19 THURE LUND: Du må itte tru du er no’ .......................................... 49 THURE LUND: Amerikabrev fra 1950 .............................................. 21 KAI HUNSTADBRÅTEN: En føderådskontrakt fra Snarum ........................... 50 KAI HUNSTADBRÅTEN: “I lyset fra min bergmannslampe” ........................ 22 JAKOB ANDR. SAMUELSEN: Gamalt frå Modum og sume grannebygder ......... 51 JON MAMEN: Endringer i kirkeskikkene i Modum ARNE SØRENSEN: for hundre år siden ................................................... 23 Ein storjugar ............................................................. 52 KAI HUNSTADBRÅTEN: KRISTIAN LINNERUD: Hans O. Thorsby forteller om Krøderbanen ....... 26 Veier og bruer i Modum ......................................... 53 KARL BLEGEBERG: KAI HUNSTADBRÅTEN: En gammel bjørnehistorie ....................................... 27 Gruvedrift på Modum som det ikke ble noe av .. 55 KAI HUNSTADBRÅTEN: JUMBO/THURE LUND: Ulera på Semmostranda ......................................... 28 Anlegget ved Embretsfoss ...................................... 58 KRISTIAN LINNERUD: THURE LUND: Modum kursted ....................................................... 29 Arbeidere ved Embretsfoss .................................... 59 THURE LUND: KAI HUNSTADBRÅTEN: Innbydelse til fest ..................................................... 30 Da’n Gotfred Skyliholt møtte ulven ved Amundrud .......................................................... 60 ERLING DIESEN: Drammen Vasdrags Farbargjørelse ...................... 31 2 Jon Mamen: Om betydningen av navnet «Modum» med sideblikk til navnet «Viker» Hva betyr navnet ’Modum,’? Hvilket meningsinn- Vikekirken. Jeg antar at soknenavnet i entall gjen- hold skjuler seg bak dette navnet, som vi er så kjent speiler navnet på fjordarmen. med? Går det an å finne ut noe av dette ved å under- søke ordets opprinnelige betydning? Sideblikk til navnet Viker Jeg antar altså at fjordarmen har hett vik, og ikke Tidlige former av navnet ’Modum’1 er belagt i mange moda. Innerst i fjordarmen ligger Viker-gårdene. dokumenter fra middelalderen. Vi kan se at den gam- Navnet er brukt både med og uten -r som sluttlyd. På melnorske grunnformen var modheimr2. Sisteleddet begge sider av fjorden er det Vikergårder. Disse må -heimr betyr gård eller bygd. Jeg antar at heimr her er ha vært atskilte gårder helt fra begynnelsen. Gårds- bygdenavn fra opprinnelsen. Det finnes iallfall ikke navnet må gå tilbake til betegnelsen vik på fjordarmen. spor av ’Modum’ som gårdsnavn. Førsteleddet mod Formene ‘Viker’ og ‘Vike’ er flertallsformer, hen- oppgis i vanlige oppslagsbøker å komme av moda og holdsvis nominativ og genitiv. Men hva betegner bety (stor) elv3. Jeg mener at leddet moda også bærer de et flertall av? Det kan neppe ha vært et flertall av i seg en karakteristikk av elva. (små)viker som ligger til grunn for navnet. Gårdene Spørsmålet er hvordan en tolker navnet moda. Det er innerst i fjordarmen er for store og betydningsfulle til to hovedtolkinger av ordet. Den ene vil beskrive elva det. Flertallsformen viker kan best forklares ved de to som rolig, stilleflytende, slamrik. Den andre tegner Vikergårder. Flertallsformen angir da et flertall (på bildet av en vill og farlig elv. Denne artikkelen argu- to) av gårder, men kun én vik. Jeg antar derfor at det menterer for at den siste av disse to tolkingene er rett. er navnet vik på Tyrifjordens sørvestligste arm som går igjen som navn på Vikergårdene. Hvilken del av vassdraget ble kalt moda? Det er først nødvendig å finne ut hvilken del av Elva gjennom Modum er en egenartet del av hele vassdraget Tyrifjorden – Storelva som kan ha båret vassdraget navnet moda. Roar Tank4 skriver at han tror bygde- Etter dette sideblikket mot navnet Viker vender vi til- navnet er et tapt navn på den gården matrikkelen be- bake til navnet moda. Siden fjordarmen allerede synes nevner som øde Vike, g.nr. 24. Denne vesle gården å ha hett vik, står selve Storelva fra Vikerfossen og ligger ned mot fjordarmen. Tanks resonnement forut- nedover igjen som den enhet hvor elvenavnet moda setter at Tyrifjordens sørvestligste arm ble rekna for kan ha blitt brukt. Elveløpet mellom Vikersund og ei elv og omtalt som moda. Hans tolking bygger på Åmot skiller seg altså ut som en egen del av vassdra- at moda betyr rolig, stilleflytende elv. Som vi skal se, get. Denne delen av vassdraget må også ha hatt et innebærer tolkingen også en karakteristikk av elva eget navn. Kommer vi nedenfor Åmot, har Storelva som grumsete, slamrik. Jeg skal senere vise at navnet tidligere hett drofn. Det kan en se av gårdsnavnet moda karakteriserer Storelva gjennom Modum bedre Dramdal ved Skotselv. Inntil for ca 1500 år siden var enn fjord armen. drofn en sjø, ennå tidligere en fjordarm. Nå kalles Fjordarmen tror jeg har hett vik. Her skal fortolke- elva for Drammenselva helt fra Vikersund. Det spesi- ren ha områdets store landskapsformasjoner for øye. elle navnet på elva gjennom Modum er bare bevart i Mange navnegranskere arbeider utelukkende med bygdenavnet. tekst, uten å ta for seg landskapet. Dette kan være en På den aktuelle strekningen faller elva fra 65 svakhet ved tolkingen. Trolig er de store forma- m o.h. i Tyrifjorden til bare 8 m o.h. ved Døvika. Det sjonene navnsatt fra Ringerike. Derfra stammer be- er flere store fosser i denne delen av elva. Størst er tegnelsen dignes, ’det digre neset’. Dignes må opp- Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss og Døvikfoss. rinnelig ha betegnet hele Modumlandet, slik det ser ut fra Ringerike. Nå er Dignes navn på en av Etymologi flere gårder på Øst-Modum. Vest for ’det digre neset’ Etymologi er læren om ordenes opprinnelige opphav ligger ’vik’. Her er porten for all gammel ferdsel og betydning. En etymologisk ordbok over det gam- mellom Ringerike og Oslofjorden. Navnet vik i en- melnorske språk6 forklarer oppslagsordet ‘moda’ tall finnes belagt som soknenavn i 1456 (Wik sokn a f. på den tradisjonelle måten, breiter fluss mit wenig Modheym)5. Der betegner navnet soknet som lå til strom (bred elv med lite strøm). 3 Men ordboka drøfter ordet videre. Entlehnung <ae modr er grunnordet i elvenavnet8. muda ‘mündung’ ist abzulehnen (avledning av ‘mun- ning’ avvises). Ord av stammen modr i moderne norsk språk Eher einheimisches wort, vergleich norw. ON På moderne norsk har vi videreført ordet modr i ’mot’ Modheimr. (s F Jonsson Sprogforhold 68). Weitere an- og ’modig’. Vi har også mange ord som er satt sam- knüpfungen fehlen. Vielleicht zu mod und dann also men med -modig, slik som sørgmodig, hovmodig, etwa ‘schlammiger fluss’? Oder zu modr und dann ‘die godmodig, langmodig, tålmodig osv. Disse sammen- vorwärtz stürtzende’? (Snarere et innenlandsk ord, sml setningene viser at det gammelnorske ordet modr er Modheimr. Videre anknytninger mangler. Kanskje til knyttet opp mot det menneskelige følelsesregister. mod, ‘slamrik elv’? Eller til modr, ‘den som kaster seg Slik tolket ligger det en menneskeliggjøring av elva i framover’). navnet moda. Kanskje har folk sett for seg en elvegud Etymologien gir altså to muligheter for å gå videre som hadde elvas vesen. Trolig har folk dyrka elve- med en tolking. Hvilke muligheter ser en ved å se guden og ofret til guden. I Vikerfossen er det funnet nærmere på de to mulighetene mod og modr. steinøkser som en antar er ofra til elva (elveguden). En ordbok over det gammelnorske språk7 har disse Kanskje har folk også tolket seg selv i lys av elvas oppslagene: navn og egenskaper. Da blir bygdenavnet også en • mod n. Hva der er eller gjør urent, rask, skrap beskrivelse av dem som bor der, ‘de modige’, eller • modr m Sindsbevegelse ‘de heftige’ eller liknende. Elva er verken skitten eller slamrik Navnet ’Modum’ Hvis det er ordet mod som ligger til grunn for elve- Navnet modheimr, Modum, blir et naturlig fellesnavn navnet, ville navnet karakterisert elva som stille- for bygdene rundt