Uten Dokumentasjon Om Død Ved Og Biologisk Gammel Skog Fra Landsskogtakseringens Faste Flater, Hadde Vi Knapt Hatt Noen Historie Å Fortelle
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Landsskog takseringen 1919–2019 Landsskog takseringen 1919–2019 Innhold Hilsen – Gratulerer med de første hundre! 9 Forord – 100 år med Landsskogtakseringen – til nytte for samfunn og næring 10 «Med stormskridt mot undergangen»? 12 Skogen og samfunnet i Landsskog takseringens tid 30 Noen beretninger fra livet i felt 50 Norges skoger gjennom 100 år 64 Landsskog takseringen som kilde til miljø informasjon 80 Landsskogtakseringens betydning for det norske klimagassregnskapet 94 Skogeierforbundets bruk og nytte av Landsskogtakseringen 104 Landsskogtakseringa på fylkesnivå – eit døme frå skogreisingsfylket Troms 118 NMBU og Landsskog takseringen 128 Nye metoder og verktøy for ressurskartlegging og skogovervåking 142 Etterord – Hva kan vi se i glasskula? 150 Appendiks Feltarbeid gjennom 100 år 152 Feltdatasamlere 164 Lagledere 1970–2019 167 Publikasjonens tittel Landsskogtakseringen 1919–2019 Kontoransatte 1972–2019 169 Redaktør Stein M. Tomter Internasjonale publikasjoner 170 I redaksjonen Stein M. Tomter, NIBIO Arbeidsrapporter og utredninger 174 Lars Sandved Dalen, NIBIO Oskar Puschmann, NIBIO Fylkes og regionrapporter 180 Ivar Ekanger, LMD Bjørn Håvard Evjen, NIBIO Aksel Granhus, NIBIO Kommune og områderapporter 186 ISBN 978-82-17-02412-5 Grafisk design Infokraft AS / Alexander Kanvik Produksjon Nilz & Otto Opplag 1 000 Papir Munken Lynx 120g LANDSSKOGTAKSERINGEN 100 ÅR Foto: Torbjørn Tandberg Torbjørn Foto: Gratulerer med de første hundre! Det er en stor glede å få lov til å være ansvarlig statsråd er Landsskogtakseringen. Og jeg er imponert over alle for hundreårsjubilanten Landsskogtakseringen! de fagfolkene som har gjort dette mulig gjennom å jobbe i Landsskogtakseringen gjennom disse hundre årene. Denne regjeringen har understreket skogens store betyd- ning både i klimakampen, for økt verdiskaping over hele Jeg har aldri taksert skog, men så mye vet jeg om det landet og som viktig bidragsyter til det grønne skiftet. norske skoglandskapet at det har vært og er et slit å Regjeringen har store ambisjoner om aktiv og bærekraftig samle den informasjonen som de trengte for hundre år forvaltning av skogressursene. Vi vil verne viktige miljø- siden og som vi trenger i dag. kvaliteter i skogene våre, og vi vil gjennomføre dette på en slik måte at det får færrest mulige konsekvenser for Gratulerer så mye til Landsskogtakseringen med de avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. første hundre årene! Gratulerer og takk til dere som har gjort dette mulig. Og de beste lykkønskninger til den Det kreves inngående kunnskap om skogressursene for å videre innsatsen – vi trenger dere og den kunnskapen få til dette – for å finne de riktige løsningene og de gode dere kan gi oss! avveiingene. Denne kunnskapen får vi først og fremst fra Landsskogtakseringen. Olaug Vervik Bollestad Landbruks- og matminister Jeg er full av beundring over den framsynthet mine poli- tikerkolleger viste for over hundre år siden da de etter råd fra ekspertene startet bevilgninger til det som i dag 1919–2019 9 1919–2019 LANDSSKOGTAKSERINGEN 100 ÅR Foto: Erling Fløistad, NIBIO Erling Fløistad, Foto: Vi som arbeider i Landsskog takseringen i dag er stolte over at vi får være med på å videreføre det viktige arbeidet som er nedlagt gjennom et helt århundre – til nytte for samfunn og næring. fora, slik som FNs klimakonvensjon, FOREST EUROPE vitenskapelig konferanse som ble avholdt på Sundvollen, 100 år med Landsskog og FAO. Registreringene representerer også en sentral og som samlet over 200 deltakere fra hele verden. Og den datakilde for skogforskningen og for å dokumentere 25. november feires jubileet med et åpent arrangement på arealbruksendringer, særlig etter at man fra slutten av Vitenparken på Campus Ås. Da med et knippe inviterte 1980-tallet endret takstopplegget, slik at registreringene foredragsholdere fra både forvaltningen og skognæringen, takseringen – til nytte blir gjort på de samme prøveflatene med faste fem års som tar for seg ulike tema knyttet til den norske skogens mellomrom. (og selvfølgelig skogtakseringens!) betydning gjennom de hundre årene som har passert, i dag og i tida som kommer. Resultatene som ble framlagt etter den første takser- Den jubileumsboka som du nå har foran deg er det tredje ingsrunden viste at det bildet Barth hadde beskrevet markeringstiltaket fra NIBIO i anledning jubileet. for samfunn og næring ikke var langt unna sannheten, og visse grep måtte tas for å bygge opp skogressursene igjen. Beslutningen om Jeg vil til avslutningsvis rette en stor takk til alle som å etablere Landsskogtakseringen fikk dermed også stor har bidratt til at boka har blitt realisert, ikke minst de betydning for lovgivning og politikkutforming på skogom- eksterne forfatterne som har skrevet sine kapitler dels rådet, og dannet et bakteppe i diskusjonene om hvordan under tidspress og i totalt fravær av forfatterhonorar. Takk skogene burde skjøttes, et tema som ble livlig debattert også til bokas redaktør Stein M. Tomter, som har loset i skogbruket i tida før andre verdenskrig. Resultater som prosjektet i havn med støtte fra Lars Sandved Dalen og I 2019 er det hundre år siden Landsskogtakseringen ble skogens tilstand har videre fortsatt fram til i dag, med har vært framlagt i ulike rapporter har også innvirket på Oskar Puschmann, som har lagt ned en stor innsats med etablert. Etableringen skyldtes en utbredt bekymring for nye og forbedrede takstmetoder. beslutninger om etablering av trebasert industri, og har korrekturlesing og tilrettelegging av bildematerialet. En skogtilstanden – det ble antatt at hogsten på den tiden i nyere tid gitt viktig dokumentasjon om miljøtilstanden redaksjonsgruppe bestående av de ovenfornevnte, samt ikke var bærekraftig, og at de norske skogene gikk «med Den altoverskyggende hensikten med etableringen av i skogene våre. Vi som arbeider i Landsskogtakseringen Ivar Ekanger, Bjørn Håvard Evjen og undertegnede, har stormskridt mot undergangen», slik det ble advart fra Landsskogtakseringen var å skaffe tilveie sårt tiltrengt i dag er stolte over at vi får være med på å videreføre det gitt innspill underveis. Agnar Barth i en artikkel i Tidsskrift for skogbruk i 1916. informasjon om tømmerressursene. Med dagens opp- viktige arbeidet som er nedlagt gjennom et helt århundre Stortinget bevilget året etter midler til å etablere en merksomhet på utviklingen av bioøkonomien og grønne – til nytte for samfunn og næring. Vi er også overbevist om God lesing! nasjonal skogtaksering. Dermed kunne man sette i gang næringer er dette like viktig i dag. Men i dag anvendes også at god informasjon om skogressursene og miljøforhold i planleggingen, og det første fylket ble taksert i 1919. I løpet data fra Landsskogtakseringens på et enda bredere plan. skog ikke blir mindre viktig i tida som kommer. Ås, 27.09.2019 av årene fram mot 1930 ble det gjennomført tilsvarende Stikkord her er blant annet dokumentasjon av miljøforhold takseringer i de fleste andre fylkene, slik at man kunne få i skog, og å skaffe tilveie data som bidrar til å gi oss økt Den norske Landsskogtakseringen er det eldste nasjo- Aksel Granhus dokumentert hvordan det faktisk sto til med skogene våre. kunnskap om skogens rolle i klima sammenheng. Data nale skogtakseringsprogrammet i verden. Det har også Avdelingsleder, Landsskogtakseringen Etter noen år gikk man i gang med en ny takseringsrunde, fra Landsskogtakseringen brukes nå også til å oppfylle gitt oss en god grunn til å markere jubileet i internasjonal og det viktige arbeidet med å framskaffe solide data om Norges rapporteringsforpliktelser til ulike internasjonale sammenheng. NIBIO var derfor – i mai i år – vertskap for en 10 LANDSSKOGTAKSERINGEN 100 ÅR 1919–2019 11 1919–2019 LANDSSKOGTAKSERINGEN 100 ÅR «Med stormskridt mot undergangen»? I 1916 skrev daværende skogforvalter Agnar Barth artikkelen med den alarmerende overskrift « Norges skoger med stormskridt mot undergangen.» Barth presenterte estimater av skogareal, tilvekst og avvirkning og hvordan skogressursene så ut til å utvikle seg. Dette medførte en aktiv diskusjon, og var en viktig del av bakgrunnen for etableringen av Landsskogtakseringen. Stein Tomter, seniorrådgiver NIBIO Bakgrunn Eldre skogstatistikk Landsskogtakseringen feiret 50-årsjubileum i 1969 og Forholdet mellom tilvekst og avvirkning i de norske skogene 75-årsjubileum i 1994. Ved begge anledninger ble det har vært livlig diskutert i lang tid. Helt siden 1600-tallet gitt ut et jubileumsskrift. Ved 50-årsjubileet inneholdt lød det klager over at skogene ble overavvirket, og frykten beretningen en kort oversikt som omfattet forhistorien for skogmangel gjorde seg gjeldende. Denne frykten var til opprettelsen, samt utviklingen av takstsystemet fram opphav til mange strenge påbud om hogst og sagbruksdrift, til det aktuelle tidspunktet. Rapporten i forbindelse med men den førte også til at det ble satt i gang undersøkelser 75-årsjubileet hadde et cirka 40 sider langt kapittel om for å bringe klarhet i spørsmålet. opprettelsen av Landsskogtakseringen og andre skog- statistiske undersøkelser, forfattet av Andreas Vevstad. Bergverksdrift var en vesentlig forbruker av trevirke. Til- Videre har Kristen Øyen benyttet utdrag fra disse publika- gang på trevirke var en forutsetning for jernproduksjonen sjonene i sin bok «Kartlegginga av Noregs grøne gull – Soga i den tusen år lange perioden da råstoffet var myrmalm. om Landsskogtakseringa, Jordregisterinstituttet og Norsk Fra 1500-tallet ble myrmalmen som råstoff etter hvert institutt for jord- og skogkartlegging frå 1919 til 2006». Det avløst av bergmalm.