Nygaards Krudtfabrik Ved Loelven, Juli 1850: Et «Uheld» Førte Til at Seks Døde Momentant Og «To Var Levende Med Lidet Haab Om Redning»

Medlemsblad Østensjø historielag Nr 14 september 2016

Nygaards Krudtfabrik ved Loelven, juli 1850: Et «uheld» førte til at seks døde momentant og «to var levende med lidet Haab om redning»

Jernbanebro over Siste trikk fra Bøler Karl XII og Østensjø Alna 1853

Spionen på Godlia- Krigsfanger i Rognerudsko- Film og nye opplysninger gen Kompletterer historien Tømmerhogst—tvangarbeid

Luftskipet Norge- T-banen i Oslo 50 år Et 90-årsminne Fra trikk til T-bane Luftfartshistorie

Innhold Lederen:

Rundt vannet har kommet til nummer 14!

Vi håper du liker det du finner. Vi fortsetter i sporet fra nummer 13 med historisk stoff med tilknytning til bydelen. 07 28 Spillet om Sarabråten kommer opp igjen med forestilling lørdag 17. og søndag 18. september og spilles uten værforbehold. Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson kommer og de venter å treffe deg der. Se annonse lenger ute i bladet.

Som vanlig har Leif-Dan Birkemoe bidratt med en rekke artikler. Siste del av historien om 27 40 spionen på Godlia er ikke skrevet. Nå har den også gitt opphav til en film. Les mer i bladet! Rundt vannet nr 14 T-banen i Oslo fylte 50 år 22. mai i år. På dagen hadde Ruter klar en bok om T-banens første 50 03 Luftskipet «Norge» på Ekeberg år. Jeg har anmeldt denne boka lenger ute i 05 Krigsfanger i Rognerudskogen bladet. Boka har en rekke flotte bilder og inne- 07 T-banen i Oslo 50 år holder alt fra litteratur om T-banen til stoff om T-banedrift. Ta med dette bladet til et betjent 10 Forstadsbane 1923-67, 3.del billettutsalg, og kjøp boka med rabatt. I mer 14 Østensjø musikkorps 90 år enn ett år gikk det T-bane til Bergkrystallen og 15 Godliaspionen i bok og film trikk til Bøler. 20 Krigsmonumentet i Skøyenparken Siden T-banen nådde Bøler først i 1967 bør du 23 Ny bok om Sarabråten forberede deg til 50-årsfeiring T-bane til Bøler i 24 Nygaards Knutfabrik oktober 2017. Vi håper å bli med i et samarbeid 25 Milorgstøtten på Sarabråten om en skikkelig markering, kanskje med eget 27 Oscartildeling med røtter på Golia jubileumstog fra Stortinget til Bøler? 28 Karl XII hule ved Østensjøvannet I høst er det det duket for «Alt om min mor» i 40 Spillet på Sarabråten 2016 konfirmantsalen i Bøler kirke. Dagen er en mandag og datoen er 17.oktober. Her blir det garantert fullt hus! I samarbeid med Søndre Redaktør/layout: Bjørn Lilleeng Aker historielag og Bøler biblioteks venner har Øvrige bidragsytere: Leif-Dan Birkemoe, Knut Helge Midtbø, Kari Ravnaas, Bjørn An- vi fått avtale med Jo Vestly. Han skal fortelle dersen, Roger Pihl om sin mor, Anne-Cath. Vestly. Slektsgransking hadde vi et foredrag om, men vi har dessverre ikke fått i gang noen gruppe. Er du interessert så ta kontakt med styret. Hvis du har lyst til å ta et tak med styre og stell i la- Bilder: Østensjø lokalhistoriske bilder (om ikke annet nevnt) get hører vi også gjerne fra deg! 2

Luftskipet «NORGE» - et 90 års minne Av Leif-Dan Birkemoe

Luftfartshistorie er også lokalhistorie. I perioden 1917 til først på 1930-tallet tok det av og landet småfly på Østensjøvannet. Rundflyvninger ble tilbudt av luftens pionerer. Luftskipet Norge

Luftskipet var fylt med hydrogen. Det hadde en lengde på 106 m og en høyde på 26 m. Volumet var ca. 19 000 kubikkmeter. Det hadde tre Maybach- propellmotorer med en samlet ytelse på ca. 575 kW (780 hk), og største hastighet lå på 115 km/h. Den mest økonomiske hastighet 80 km/h. Det var rene folkevandringen til Ekebergsletta 14. april 1926. Der var også Arne Thorleif Belstad, far til Tor Belstad fra Oppsal som tok dette bildet. Kilde: Store norske konversa- sjonsleksikon Kilde: Østensjø lokalhistoriske bilder, bilde-ID: B20150086.

I samtale med flere informanter og Roald Amundsens nevø Gus- Roald Amundsen og navigatør den gang kom det frem at i 1926 tav Amundsen. Landingen på Lincoln Ellsworth sluttet seg til. var også luftskipet NORGE ob- Ekebergsletta fant sted onsdag Luftskipet var over Nordpolen servert fra området ved Østen- 14. april 1926 ved totiden om 12. mai. sjøvannet på vei til Nordpolen. ettermiddagen hvor luftskipet Torsdag 14. april 2016 var det en Ikke så underlig det, tusenvis ble fortøyd i en spesialbygd markering ved minnesmerket fulgte jo med ved luftskipets mast. Mannskapet hadde håpet der fortøyningsmasten sto på innflygning over Oslo onsdag at de fikk bli til neste morgen, Ekebergsletta. Det var den itali- 14. april. men «meteorologisk institutt enske ambassaden som tok ini- fremtryllet en liten cyklon et el- Luftskipet forlot Roma 10. april tiativ til arrangementet og am- ler annet sted over England, og 1926 med ingeniør og oberst bassadør Novello Giorgio holdt den jaget oss avgårde allerede Umberto Nobile som fører og tale og la ned blomster. Det ble samme kveld», skriver Gustav med italienske mekanikere i til- også lagt ned blomster fra Uten- Amundsen. Kl. 01.20 natten til legg til noen norske deltakere, riksdepartementet og Norges den 15. april gikk ferden videre rormann Oscar Wisting, luft- Luftsportsforbund. Dag Jarnøy til St. Petersburg (den gang Le- skipsfører Hjalmar Riiser- fra Bekkelagshøgda Lokahisto- ningrad), Vadsø og Svalbard der Larsen, mekaniker Oskar Omdal riske Forening (BLF) holdt en

tale om stedet og minnesmerket som det er på tide å oppgrade- re. Ellers var det overflygning av veteranfly- en Tiger Moth fra tidlig 1930-tallet - som BLF hadde leiet inn for anledningen. Trolig var det et fly av denne type som tok av og landet på Østensjøvannet tidlig på 1930- tallet.

Værkart fra 15. april 1926. Kartet viser isobarer, høytrykk og lavtrykk. Det er også med en frontanalyse vist med litt tykkere streker. Markert med «L» er et lavtrykk sør for Island og et mindre lavtrykk nord for Skottland. Ad- varslen som Amundsens nevø skriver om var nok knytta til lavtrykket nord for Skottland. Dette hadde utviklet seg fra dagen før noe som hadde ført til Sovjetrussisk frimerke fra 1991 som viser luftskipet Norge over Lening- en vindøkning i Sør-Norge og i Skagerrak. Det var nok en rett avgjørelse å rad(Sankt Petersburg) i 1923 løsne fortøyningene og dra østover. Kartdata fra Det norske meteorologiske institutt, arkivert på papir Riksarkivet (RA/S-1570/T/Ta/Taa/L0149). Kar- tet er avfotografert på Riksarkivet.

Luftskipet Norge dro deretter til Svalbard via Leningrad og Vadsø

På Ekeberg under luftskipet Norge. Wikipedia commons

Krigsfanger på tømmerhugst i Rognerudskogen Av Leif-Dan Birkemoe

Skogsdrift som slavearbeid i Rognerudskogen under krigen høres underlig ut. Den fre- delige skogteigen som i dag er en del av Østensjøområdet miljøpark var for 70-75 år siden langt fra en fredelig plett, kan Bjørn Østreng fortelle.

Det ble under krigen, i perioden og norske hestefolk sto for tøm- Barnas bro ligger i dag, omtrent 1942-1945, hugget tømmer i merkjøringen. Bjørn Østreng der Granhekkveien går over i Rognerudskogen bodde den gang i det gamle hu- turstien mot Østensjøvannet, (Manglerudskogen) i østskrå- set i Granhekkveien 11, nærmes- kan Bjørn fortelle. Hensikten ningen mot Østensjø skole. Det te nabo til hugstfeltet. med bro var at hestene med var polske krigsfanger som drev tømmerlass kunne krysse bek- tømmerhugsten godt voktet av Tømmerkjøring ken og kjøre rett over til Østen- tyske soldater. Norske sivile fra Tyskerne bygget bro over Øst- sjøveien. Gårdbruker Skappel Aker kommune var også med ensjøbekken like nord for der på Søndre Skøyen var nøye på

Det lysegrønne løvskogfeltet i Rognerudskogens nordside markerer hvor skogsdriften i 1942-1945 fant sted. Ne- derst til venstre nordre del av jordet «Slora» der det under krigen ble kjørt tømmer fram til Østensjøveien. I dag er det lagt klopper på samme sted fra Barnas bro over Østensjøbekken. Granhekkveien 11 er bak det gule huset. Foto: 24.04.2015.

at det frodige jordstykket beltet fra Granhekkveiens ende, oppdrag å plukke løvetann på «Slora» ikke ble skadet for mye på vestsiden av dagens sti frem området i forkant av hugsfeltet. når hestene trakk tømmerlasse- til turveien opp mot Manglerud, Løvetann var mangelvare under ne. Vognmann Anton Olsen i ble også enkelte trær tatt ut. Sla- krigen og kanineiere måtte ofte Kampheimveien på Oppsal had- låmbakken må ikke forveksles dra langt for å finne løvetann. de to hester, den ene ble brukt med Rognerubakken for gutter Sykkeltur med tilhenger i ret- til tømmerkjøring. Olsen ville som ble opparbeidet på slutten ning Enebakk skal ikke ha vært ikke selv være med, men stilte av 1940-tallet. Da var sletta, noe uvanlig for villaeiere på løve- hest til rådighet. –Du kan ta hes- av unnarennet og øverste del av tannsanking. Kanin og gris hør- ten, var Olsens te med til kost- bemerkning til holdet. Men hva en slektning skulle tyskerne som var med i med løvetann? arbeidet. Hva Jo, forteller tømmeret skul- Bjørn, tyskerne le benyttes til hadde kaniner var ukjent. på Østensjø sko- Broen over Øst- le, på området ensjøbekken opp mot der var ganske overlærerboligen bred. Bjørns lå. Det forteller konfirmasjon at også okku- På hugstfeltet i Rognerudskogen er det nå stille. Løvtrær er vokst opp og ble feiret i pantene måtte hvitveisen blomstrer. Foto 19.04.2015 Granhekkveien spe på forplei- 11 søndag 13. ningen med litt mai 1945 og hele selskapet på hoppbakken delvis ryddet etter egenproduksjon. Med til histo- over 30 gjester ble fotografert tømmerhugsten. Broen som del rien hører at Bjørn tok polakke- stående på broen som ikke ble av sletta ble bygget rundt 1950. ne med seg til byen i de kaotiske fjernet før utpå 1950-tallet. Denne broen må heller ikke for- maidagene. veksles med broen som ble bygd Slalåmbakke for tømmerkjøring. Hugstfeltet var primært i sko- gen bak Granhekkveien 11 (nytt Løvetannplukkere hus i 1947) der man etter krigen Bjørn Østreng kan fortelle om to fikk en fin slalåmbakke for ele- polske fanger som hadde fått i vene ved skolen. På det smale

T-banen i Oslo er 50 år i år, Ruter har gitt ut bok om banen Av Knut Helge Midtbø

Boka har fått tittel: T-banen | 50 gitt ut denne boka. historier om byens puls. Den De som er interessert i inneholder 50 kapitler og er på den politiske prosessen nesten tre hundre sider. Inn- som førte til at Oslo holdsfortegnelsen røper at dette kommune rett etter sam- er en sammensatt bok. Det er en menslåinga med Aker i rekke bidragsytere og redaktør 1948 vedtok en ambisiøs og Arne Danielsen har virkelig 18. mai 1966, bare få dager før kostbar T-baneplan i 1954 finner samlet mye. den offisielle åpninga til Berg- historien om denne i boka. krystallen søndag 22.mai. Det er Historien om skinnegående kol- Jeg har personlig en stor interes- alltid mulig å gå mer i detaljer lektivtransport i bydel Østensjø se for den tekniske løsningen om det meste, men jeg synes løs- starta med Norges første jernba- bak skinnegående transport og ningen som er valgt er passe dene fra Kristiania til Eidsvold. På fant mye om rullende både ma- taljert. tjuetallet fikk vi Østensjøbanen teriell og annet som sånne som som nådde Oppsal i 1926 og Jeg må komme litt mer inn på meg liker å lese. Arkitektur og som i 1958 ble forlenga til Bøler. det sammensatte. Det er plass til design får også god plass. For Ruter er i dag selskapet med an- stoff om personale på tog og i meg var det nytt og artig og lese svar for kollektivtrafikken i Stor- sperrene på stasjonene og mye om kong Olavs lite kjente prøve- Oslo og de har, sammen med interessant stoff om også T- tur på en uferdig Grorudbane Oslo Vognselskap og Sporveien, banens verksted. Kvinnelige ansatte erobret gjennom 50 år stadig nye stillinger på T-banen som tidligere var forbeholdt menn, og også denne delen av historien er med.

Litteratur og kultur får god plass. Tove Nilsen og innled- ningen til hennes fire bøker i skyskraper-trilogien er med. Forfatteren Jørgen Norheim sin tekst om T-banefører 5783 Nagel som forlater plassen bak spake-

Kong Olav på Bergrystallen T-banestasjon i forbindeles med den offisielle åpningen av T-banen 22.mai 1966

ne og toget sitt på Skullerud for å fortsette inn i Østmarka er morsom, han har vært på Bøler bibliotek og snakka om bøkene sine. Han skrev også prologen til åpninga av T-baneringen 21. august 2006. Jeg sakser litt fra denne teksten som dreier seg om T-banens sjel: « Eg vil ta deg med ein vårdag på line 3. La dei sjå isen gå på Østensjøvannet. La dei sjå ungane og pensjonist- ane på veg ut i vårsola». Jeg synes sjøl at turen opp fra Godlia med utsikten mot Østensjøvan- ren påpeker faktafeil og jeg vil kunne vært mere omfattende. net er noe av det fineste vi har ikke være dårligere! Det stem- Jeg savner for eksempel henvis- på T-banenettet. Dette var bare ningsfulle bildet på side 85 viser ning til de ulike planer og ved- noen smakebiter fra litteraturde- Fritz Røed sin tolkning av Bølers tak. len av boka. egen ridder Don Quijote fra Det samlet mye artig i denne bo- 1978. Robert og Peter Esdailes Boka traff meg på et punkt til. ka. De de ulike kapitlene kan sortlakkerte skulptur fra 1966 Det var moro med den spesial- gjerne leses hver for seg. Jeg som er nevnt i bildeteksten står skrevne Donald-historien fra koste meg med boka. nå på taket av Bøler T- Andebys T-bane signert Gaute banestasjon. Her har det altså Moe og spenstig tegnet av den blitt en feil. Jeg skrev noe om å norske Donaldtegneren Arild finne det de leter etter. Bak i bo- Midthun. Oppveksten min i Do- ka er det et stikkordsregister og nalds glanstid på 50-tallet gjør dette kunne jeg godt tenke meg meg alltid mottakelig for en god Donald-historie.

Utvalget av bilder er omfattende. Kong Olav på trikken under oljekrisa i 1973 er med og jeg synes utvalget ellers er flott. Om- slagsbildet er kanskje arrangert, men det viser fargevalget på Stortinget stasjon som kan hen- de er en av de mest særpregede i dag. Jeg har en mistanke om at dette designet fort kan bli vernet for framtida.

Bokanmeldelser en vel egen sjanger. Jeg ser ofte at anmelde- Anleggsarbeidene til T-banen og NSB satte lenge sitt preg på Oslo sentrum

Fra forstadsbane og utfartsbane til T-bane i perioden 1923-67 Av Bjørn Andersen / Knut Helge Midtbø Tredje del: Fra 1957 til 1967, Trikkedrift med HØKA-tog før T-banen overtar

ringsanlegg. I tunnelen mellom Oppsal og Ulsrud var det mon- tert et elektrisk blokksignalan- legg som sørget for at kun et tog av gangen befant seg i tunnelen i hver retning. Et tilsvarende anlegg fantes også i Rabben tunnel mellom Munkelia og Bergkrys- tallen på Lambertseterbanen. Røde og grønne lys sørget for at det ikke ble kollisjoner. De elektriske sikringsanleggene erstattet manuelle anlegg og var en forlø- per for T-banens enda mer avan- serte kollisjonssikring.

Linje 3 fra 1961 Trafikken på Østensjøbanen øk- te i slutten av 50-åra. Det ble satt inn ekstravogner øst for sentrum. I 1961 tok man konse- Aller siste trikk er klar for avgang fra Bøler i 20-tida den 27. oktober 1967. kvensen av det, og la om trikke- Per Lyng som tok bildet beklager at blitzen nesten visker ut ansiktene til linje 3 som hadde kjørt mellom mannskapet på siste avgang. Vi kan imidlertid konstatere at tilhengerkon- Skøyen og Sinsen slik at den duktøren var en dame, og at en kontrollør var sendt opp «for å føre tilsyn». isteden kjørte mellom Skøyen og Han kommer fram til venstre med lommelykt og det hele. Bøler. Dette er opphavet til (Sporveismuseets arkiv, foto (og blitz) Per Lyng) nummeret på T-banes linje 3 som i dag kjører Mortensrud Kolsås. Det ble nå 20-minutters Både Østensjøbanen og Lam- på Lambertseterbanen og i 1967 rute Kolsås Bøler kombinert bertseterbanen har en fortid som Østensjøbanen. med 20 minutters rute Skøyen baner der det gikk trikk. Nå er Bedre sikringsanlegg Bøler. Det ble trikk hvert tiende begge for lengst en del av T- Med åpningen av Lambertseter- minutt mellom Skøyen og Bøler banenettet i Oslo. I forrige num- banen, tunnelen mellom Oppsal og det er en frekvens som først mer nådde vi fram til slutten av og Ulsrud og endringen i til- er fast tilbake på T-banen fra ap- 50-tallet. Her er tredje og siste knytningen til vendesløyfa på ril 2016. del om de ti siste driftsårene Oppsal, kom det elektriske sik- med trikk. T-bane overtok i 1966 Høka-vogner

Vi er nå kommet fram til aller siste dag med trikk på Østensjøbanen. Et Høka-tog med 250 i spissen har forlatt trikkestoppestedet Brynseng som her er plassert borterst, utenfor de høye T-baneplattformene, vi kan se et annet tog på inngående der, og reisende må nå kjøpe billett i «sperra» bak oss for å komme til trikken.

Høka-togene tok seg av alle regulære ruteavganger på linje 3 de siste ukene, men som vi kan ane så var gullfiskene ennå inne i bildet som ekstravogner.

Sporene til venstre trafikkeres av Lambertseterbanens røde T-banetog.

(Sporveismuseets arkiv, foto Ole Mjelva)

Linje 3 ble kun kjørt med Høka- 30 tilhengeren ble levert av Hø- tes på en rekke vogner i Göte- vogner Høka-togene var den nefoss karosserifabrikk. Det blir borg og Stockholm. Motorene, tredje trikketypen på Østensjøb- ikke premie for å gjette hvor det var fire av dem, hadde en anen etter A-vognene og gullfis- oppnavnet «Høka-vogner» kom- timeeffekt på 45,6 kW og at de kene. mer fra. De atten siste tilhenger- var kraftigere en gullfiskene, vognene ble av kapasitetsmessi- men så skulle jo vognene også Vogntypen var blitt anskaffet fra ge årsaker bygd på Strømmen. trekke en tilhenger. 1952 til 1958 og bestod av 50 motorvogner og 30 tilhengere. Vognenes elektriske utstyr ble Motorvognene var 14,7 m lange, Alle motorvognene, som fikk levert av svenske Hägglund & 2,5 m brede og veide 16,9 tonn. nummer 204 – 253, og 12 av de Söner. Det tilsvarte det som fan- Tilhengervognene var «bare» 12

m lange, men også de var 2,5 m Ulikt de andre trikkene på Øs- ge en undergang der det var brede. De veide 11 tonn. Et tomt tensjøbanen så hadde Høka- nødvendig (Godlia, Skøyenåsen tog veide dermed 27,9 tonn. Mo- vognene ratt som på en buss. og før Oppsal) og så flyttet tilba- torvognene hadde 34 sitteplas- Dette forundret mange som ke oppå etterpå. Ved Hellerud ser og 100 ståplasser. Tilhenger- opplevde at føreren vred rattet skulle det også bygges under- vognene 551 – 562 hadde 34 helt motsatt av hva vogna sving- gang og i tillegg spor ut mot den sitteplasser og 50 ståplasser, te, men også her styrte jo skin- kommende Furusetbanen. Dess- vognene 562 – 580 38 sitteplasser nene. Rattet virket som sveiva uten ble banen omprofilert hele og 46 ståplasser. På flatmark, på de aldre vognene. Bremse- veien i skråninga mellom hvis strekket var langt nok, kun- trinn til venstre, fartstrinn til Høyenhall og Hellerud får å få ne vognene sjokkeres opp i høyre. Rattet ga også opphav til bedre sporgeometri. Strek- svimlende 50 – 60 km/t, men de oppnavnet «rattkjelker». ningen fra sporsammenløpet likte seg nok best i en 35-40 km/ Helsfyr til Høyenhall ble også T-banen kommer t. lagt om. Etter vedtaket om -T banen i Man så for seg at Lambertseter- 1955 skulle Østensjøbanen opp- Alt dette skulle gjøres samtidig banen (og også Østensjøbanen) graderes til T-banestandard hele som det var full trafikk. Det ble skulle trafikkeres med sporvog- veien fra omlag Østre Gravlund ordnet ved at man kjørte enkelt- ner i ca. 10 år før T-banen tok som nå het Helsfyr til Oppsal. spor forbi arbeidsstedet unntatt i over. Ved å bygge «bytrikker» Forlengelsen av trikkestrek- rushtida og helgene. Ved enkelt- til disse banene så kunne disse ningen Oppsal – Bøler, som ble sporkjøring kjører man bare på settes inn på nettopp bytrikken bygd med tanke på T-banen, ble det ene sporet og jobber på det når man ikke trengte dem på åpnet i 1958. Lambertseterbanen andre. Trafikken reguleres av forstadsbanene lengre. Det mellom Høyenhall og Bergkrys- sikringsvakter som brukte en skjedde jo også. I 1966 tok T- tallen ble åpnet som trikkelinje i togstav som de sendte mellom banen over på Lambertseterba- 1957 men også her var det bygd seg omtrent som en stafettpinne. nen og i 1967 på Østensjøbanen. med tanke på T-banen. Den som hadde togstaven kun- Dette frigjorde de ennå nye Hø- ne sende vogner inn på enkelts- Alle planoverganger skulle bort ka-vognene som så ble satt inn poret. Av og til var det dog helt så banen ble forlagt sideveis der på bylinjene. Her gjorde de så stengt med busserstatning, men disse var slik at man kunne byg- nytte for seg helt til 1997 stort sett unngikk man det.

De fire generasjoner T-baner som har vært i bruk. Fr a venstre T1000 (fra 1966), T1300 (fra 1978), T2000 (fra 1994), MX 3000 (fra 2005)

Siste trikk til Lambertseter gikk var det rett før. Fra mandag 9. Nå opphørte all bruk av «gamle natta mellom 17. og 18. mai oktober måtte f.eks. Østensjøba- vogner» på de fire gjenværende 1966. I noen dager var det buss nens trafikanter som tok trikken trikkelinjene 1, 2, 7 og 11 i byen. som gjaldt, men fra 22. mai be- fra Brynseng finne seg i å måtte Det var nå tilstrekkelig med Hø- gynte T-banen å kjøre etter at bli ekspedert i T-banesperra der ka-vogner til å kjøre alle av- kong Olav var med på den høy- og fra den 16. oktober begynte ganger med dem og med noen tidelige åpningsturen. de første prøvekjøringene med T gullfisker. -banevogner på banen. I halvannet år delte trikkene på Slutten for Høka-vogner til Bøler Østensjøbanen og T-banetogene Fredag 27. oktober avgikk så ble dermed også slutten for en på Lambertseterbanen spor på «siste trikk» for godt fra Bøler i rekke eldre trikker i byen. Også en kort strekning mellom Hel- 20-tida om kvelden og linje 3 Ekebergbanens sidelinje til Si- sfyr og Brynseng. På omslaget opphørte som trikkelinje. Det mensbråten opphørte natta mel- til Rundt vannet nummer ni ser måtte gjøres en del sporarbeider lom 28. og 29. oktober. Sporvei- du Høka-tog til Bøler side om i området ved Helsfyr som ford- ens ledelse hadde også sett for side med T-bane til Bergkrystal- ret at det ikke gikk trikk. Busser seg at også Ekebergbanen skulle len i god fart mot brua over Al- ble satt inn både fredag og lør- ha blitt avviklet, men dette had- na ved Bryn. dag, på lørdag også på Lambert- de ikke blitt sanksjonert av By- seterbanen. Fra søndag 29. okto- styret. Fra 19. juni 1967 la Sporveien og ber tok T-banetogene også over Bærumsbanen om linjene og ru- mellom Jernbanetorget T og Bø- tene. ler. Først 26. november ble ba- Lilleaker-Østensjøbanen ble his- nen offisielt åpnet som T-bane i torie og B-togene forsvant fra forbindelse med at strekningen Østensjøbanen. Vognene fra Bæ- Bøler – Skullerud også ble tatt i rum kjørte nå kun til Østbanen bruk. som linje 9 Jar – Østbanen. Linje Avslutning 3 sluttet å kjøre til Skøyen, den Søndag 29. oktober 1967 mar- ble også kortet av til Østbanen kerte ikke bare begynnelsen på og kjørte deretter bare Østbanen Østensjøbanen som T-bane, men – Bøler og bare med Høka-tog. også slutten på en epoke for by- Visse ekstravogner ble dog ennå trikken. kjørt gjennomgående og alle ekstravognene var gullfisker. Årsakene var dels at det jo ville bli slik idet T-banen skulle over- ta på høsten, dels fordi det nå var såpass mye jobbing med en- keltspor som førte til uregelmes- sigheter at man ville unngå at dette også berørte Lilleakerba- nen og trafikken mot Skøyen.

I begynnelsen av oktober 1966 Den gang trikken stoppet på Høyenhall. Høkavogn i 1963.Oslo Byarkiv, Per Lyng

Østensjø Skoles Musikkorps 90 år sammen 88 medlemmer. Turen i jubileumsåret gikk til Italia. Av Leif-Dan Birkemoe Første langtur til korpset var til Bergen i 1928, men ellers gikk Østensjø Skoles Musikkorps 30. april. Ordfører Marianne turene til å begynne med til fri- (ØSM) ble stiftet 26. september Borgen, tidligere korpsforelder i områder på Oppsal og Bøler 1926. Da var det riktignok gutte- korpset, uttrykte i sin hilsen at i som i dag er bebygd. musikkorps. Det passet seg ikke hennes ører var ØSM byens bes- ØSM er en del av miljøet og kul- at jenter spilte i hornorkester. te korps. Samtidig gjør korpset turen ved Østensjøvannet. Øst- Først i 1961 kom jenter med. 90 byen hyggeligere og tryggere. ensjø historielag gratulerer med års jubileet ble innledet med Korpset består i dag av aspirant- jubileet! konsert i en fullsatt Bøler kirke junior- og hovedkorps med til

Østensjø Skoles Musikkorps ble stiftet i 1926 og kan i år feire 90 år. Bildet er fra barnetoget 17. mai 1946. Han som bærer fanen er Ørnulf Pedersen. På bildet ser vi tre av skolens lærere til høyre for fanen: Per (Eilef?) Eggen, Johan Evje og Anton Urdal. Kilde: Østensjø lokalhistoriske bilder.

Storspionen fra Damfaret i boka Bridge of Spies Av Leif-Dan Birkemoe «William Fisher var som en atomubåt – han ville vise at han kunne holde seg skjult nesten bestandig»

Storspionen William Fisher fra Spionen i Godlia Damfaret 18A på 1930-tallet har det siste året nok en gang blitt Historien om den sovjetiske spionen William Fisher er omtalt i Rundt trukket inn i mediebildet. Den vannet nr. 7 (2009) og nr. 11 (2013). Norges-oppholdet var hans første oppdrag. Adressen var Damfaret 18A. Det han ble mest kjent direkte foranledningen var lan- for var at han under navnet Rudolf Abel ble arrestert i New York i seringen av filmen Bridge of 1957, fikk dom på 30 år for å ha medvirket til spionasje på USAs Spies, samme navn som boka fra atombombeprogram og utvekslet i 1962 med den amerikanske U-2 2010. Også den første boka om piloten Gary Powers som ble skutt ned over Sovjetunionen i mai 1960 på vei til Bodø. Ved hjemkomst til Sovjetunionen ble William William Fisher som Knut og Fisher alias Rudolf Abel hyllet for sin innsats og ble belønnet med Frode Jacobsen var bidragsytere Leninordenen. Det var først etter hans død i 1972 man oppdaget at til er kommet i ny utgave. For hans virkelige navn var William Fisher. ytterligere å aktualisere saken kom boka til James B. Donovan, forsvareren til Rudolf Abel/ William Fisher under rettssaken i 1957, ut i ny utgave med forord fra en tidligere CIA ansatt.

I den tredje utgaven av boka om William Fisher alias Rudolf Abel The True Story of The Spy They Traded for Gary Powers fra 2015 av den engelske forfatteren Vin Arthey på Biteback Publishing (e-bok fra Amazon) er det, så langt det er mulig å sammenlig- ne, ikke flere opplysninger om Norges-oppholdet på 1930-tallet enn i den første utgaven fra 2004 Damfaret 18A er den nordligste delen av huset. Familien Mohr som ble publisert under tittelen bodde i 18B. Den gang var nok vegetasjonen neppe så høy som den er i dag. Men det er noe symptomatisk ved at huset er delvis Like Father Like Son: A Dynasty of skjult på hjørnet av Damfaret og Valmueveien. Foto: Leif-Dan Bir- Spies. I begge utgavene gis det kemoe, 09.07.2016. anerkjennelse til Knut og Frode Jacobsen for det de bidro med fått omtale i en rekke bøker, avis ulike kommentarer om etterret- om Fisher-familien fra tiden i - og tidsskriftartikler, radio- og ningsagenten. I tillegg til den Damfaret. TV-programmer. På nettet og førstnevnte boka er det spesielt William Fisher har imidlertid sosiale medier florer det med to andre nylig utgitte bøker som

NRK på Godlia gaer fikk noen den filosofiske overbevisning om at deling av Saken om William Fisher alias våpenhemmeligheter ville elimi- Rudolf Abel vekket i 2015 nok en gang stor oppmerksomhet da Ste- nere mistillit og sikre verdens- ven Spielbergs film Bridge of freden. Spies ble lansert. William Fishers rolle i dette spil- NRK lot ikke anledningen gå forbi let må ha vært omfattende i det i stillhet og minnet i programmet han over radio i 1949 ble ut- Urix 26.11.2015 om spionens nevnt til «Order of the Red Ban- første tid på Godlia. Da var Rundt vannet kilde til bilder og omtale. ner», en viktig militær sovjetisk Utvekslingen av fangene krevde medalje normalt bare tildelt for medvirkning fra USAs president tapperhet i kamp. Rapportene til John F. Kennedy og Sovjetunio- Moskva må av Stalin selv ha nens leder Nikita Khrusjtsjov. blitt vurdert spesielt høyt. Den- Utvekslingshistorien er et eksem- ne form for etterretning sparte pel på at selv under Den kalde krigen ble det funnet løsninger på Sovjetunionen sannsynligvis ett internasjonale konflikter. til to år med å utvikle atombom- ben, hevdes det i forordet til bo- the Case of Colonel Abel and Fran- ka som ikke har noen linjer til- cis Gary Powers forfattet av Abels bake til Norges-oppholdet. forsvarer under rettssaken, Ja- Spionnettverket gikk under ko- bør fremheves i et forsøk på å mes B. Donovan, som døde før denavnet «Volunteer». Williams forstå tankegangen til OGPU, hans klient oberst Abels virkeli- jobb var å rekruttere og veilede forgjengeren til KGB som fikk ge navn ble kjent. Boken ble ut- hemmelige sovjetiske agenter stor betydning for William Fis- gitt av forlaget Scribner, New som samlet etterretningsinfor- hers liv og virke. York 1964. Ny utgave i 2015 fra masjon som kunne komme til Scribner eBook har forord av nytte for Sovjetunionen. I 1950 Bridge of Spies den profilerte skribenten Jason fikk nettverket store problemer. I 2010 kom boka A True Story of Matthews, en pensjonert CIA Ekteparet Julius og Ethel Rosen- the Cold War: Bridge of Spies - av ansatt med lang erfaring i øst- berg ble arrestert og henrettet i den amerikanske forfatter og vest forhold, også under Den 1953. Også andre navn er kjent journalist Giles Whittel på forla- kalde krigen. fra denne perioden, blant disse get Boadway Books (e-bok fra Jason Matthews mener at Wil- Greenglass og Fuchs. Dette ar- Amazon). Her får vi ytterligere liam Fisher oppgave i USA var å beidet satte William Fisher i stor detaljkunnskap om William Fis- reaktivere spioneringen rundt fare. Han skal ha vært en sentral hers virksomhet, ikke minst på The Manhattan Project aktør blant kurerne. grunnlag av informasjon fra rus- (atombombeprogrammet 1942- Rundt 1950 ble det også direkte siske kilder. Det var på denne 1946), et enormt stort etterret- farlig for russiske agenter i det bakgrunn Steven Spielbergs film ningsmål for Sovjetunionen som FBIs sikkerhetstjeneste ble styr- Bridge of Spies fikk stor oppmerk- under krigen var alliert med ket. Kontakt mellom russiske og somhet i 2015. USA. Vitenskapsmenn fra Sov- amerikanske vitenskapsmenn Strangers on a Bridge jetunionen jobbet til å begynne var ikke lenger akseptert. Men Den tredje boken som bør frem- med i et vennligsinnet klima. I fortsatt var det et stort russisk heves er Strangers on a Bridge - møte med amerikanske kolle- mål å holde Volunteer-

opp i et annet land. Det spesielle Kodenavn med Norge er den lange kystlin- William Fisher opererte under jen, en utfordring Sovjetunionen mange navn som etterretningsa- klart måtte ta i betraktning. gent:

Dekkhistorien Da han kom til Norge hadde han kodenavnet FRANK. Kodenavnet Det fremgår at mye av tiden ARACH ved ankomst til USA i gikk med til å etablere et dekke 1948. Rudolf Abel ved arrestasjo- for virksomheten helt fra han nen i 1957. Emil Robert Goldfus kom til Norge i september 1931. og Martin Collins ble benyttet i USA. Under militærtjenesten i 1925- 1926 ble han utdannet som ra- Andre navn var Robert Callan, Milton og Agent Mark. Kilde: A diooperatør. William Fishers True Story of the Cold War: profesjon som radiooperatør var Bridge of Spies derfor reell og direkte knyttet til virksomheten som illegal agent i Norge. Naboer i Damfaret var av også Norge var med i denne godt kjent med denne virksom- William Fisher og datteren Evelyn rekruttering. tidlig på 1930-tallet, trolig tatt i heten. Østmarka. Kilde: Østensjø lokalhis- Vitenskapelige kontakter I boka Bridge of Spies fortelles toriske bilder Sovjetunionen var desperat etter det kort og godt at i Oslo ble å oppdatere seg på vestens tek- han beskyttet av arbeidet. Det nologi fordi landet lå langt etter nettverket gående. var enkelt og stillferdig: hans i utviklingen. William Fisher ble jobb var å bygge opp et dekke derfor engasjert til å besøke ut- Nye vinklinger til Norges- som importør av radioelektrisk stillinger og messer som han oppholdet utstyr og etablere et nettverk av rapporterte fra. Russiske vitens- Kobling av informasjon fra tred- radiostasjoner for å hjelpe Mosk- kapsmenn ble i noen grad inte- jeutgaven av boka til Vin Arthey va til å kommunisere med andre grert på universiteter i England. og boka Bridge of Spies og det spioner i Nord-Europa. I tre år Det omtales særlig en fysiker vi vet fra lokalt hold skaper nye var han travelt opptatt med å som Fisher trolig skulle sjekke vinklinger til å forstå William kontakte kommunistsympatisø- og rapportere om, spesielt under Fishers oppdrag og virke under rer og intetanende kunder til å gjennomreisen i Norge på vei Norges-oppholdet. Når det trek- gjemme og teste radioutstyr. fra England til Sovjetunionen. I kes linjer mellom operasjoner i England rekrutterte Sovjetunio- forskjellige land kommer det nå Det sies også i Vin Artheys bok nen flere spioner som senere og da paralleller til oppholdet i at William deltok med oppbyg- fikk stor oppmerksomhet da de Norge. Dermed kastes det mer gingen av radiokontakter i Nord ble avslørt («Cambridge Five»). lys over hvilke oppdrag William -Europa. Det medførte noe rei- William Fishers medvirkning i Fisher utførte tidlig på 1930- sing. Med det må vi forstå både denne sammenheng er uklar, tallet. Sovjetunionens forhold til opplæring og trening i samar- men hans bekjentskapskrets ble Vesten generelt var ikke så for- beid med andre agenter, kunder etter hvert ganske omfattende. skjellig fra land til land. Ble det eller informanter. Williams fø- ringsoffiser var også involvert i startet en virksomhet i ett land Jakten på Trotskij dette arbeidet. Altså er det trolig er det sannsynlig at det ble fulgt Et besøk i Danmark i 1932 var et

fiskebåtene. Slike nettverk ble først opprettet utenfor franske- kysten av sovjetiske agenter. Kompetanse på radioutstyr var en del av Fishers virksomhet og ville neppe vekke spesiell oppmerksomhet. Dekkvirksomhe- ten var hans profesjon. Bakgrun- nen for opprettelse av et slikt nettverk var at Sovjetunionen hadde muligheter for kommuni- kasjon i tilfelle krig med behov for informasjon fra Nordsjøen.

«Radio operator» Kart i huset (nå museum) i Mexico by der Lev Trotskij bodde og ble myrdet Under oppholdet i London fra i 1940. Fluktruten Frankrike-Norge-Mexico skissert. William Fisher var sommeren 1935 til mai 1936 var aktiv rapportør av Trotskij-sympatisører hans dekke som kunstner, men i Moskva ble han oppfattet av å være «radio operator». I Norge oppdrag for å sjekke og rappor- Grensepasseringer kan det neppe være tvil om at tere hvem Lev Trotskij hadde En reise til England under Nor- hans dekke var radiooperatør, vært i kontakt med. Trotskij var ges-oppholdet var trolig kun for noe han ikke la skjul på. Senere i en person som Stalin ville ha tak å sjekke gyldigheten til Williams karrieren var han lærer i radio- i, koste hva det ville. Det fortel- pass. Han ble også trenet i å pas- teknikk for andre illegale resi- les at under Trotskijs opphold i sere landegrenser for å kunne denter. Under 2. verdenskrig Frankrike i 1935 var William ak- svare på spørsmål fra grense- gjorde han også stor innsats bak tiv. Da Trotskij i sin eksiltid var kontrollørene. Det var ikke bare fiendens linjer som radioopera- innom Norge et års tid (juni Fisher som foretok slike reiser. tør. Det kan ikke herske tvil om 1935 – desember 1936) på sin Agentene hadde mye moro med at det var radiooperatør som var flukt fra Stalin, var William sta- å fortelle hverandre episoder om hans fag, selv om han som sjonert i London, et sentralt sted hvordan de hadde bløffet i sva- kunstner også hadde stor inter- for videre oppdrag. Men hvilke rene de ga til grensekontrollen. esse og kunnskap. Musikk var kontakter i Norge som sympati- Denne treningen var tenkt der- også en kunstart som opptok serte med Trotskij før Norges- som det en dag ble alvor. han spesielt. besøket må vi anta William had- Radionettverk mellom fiskebå- de rapportert til Moskva. Wil- Pengebruk ter liams innsats for å informere om Flyttingen til Bygdøy i årsskifte Et oppdrag som William Fisher Trotskij var en av sakene han ble 1933/1934 forklares med at der med stor sannsynlighet gjengitt stor anerkjennelse for. At ville det vekke mindre oppsikt nomførte var opprettelse av det til slutt lyktes av en stalinis- med at familien hadde et høyt nettverk mellom fiskebåter på tisk agent å slå Trotskij i hjel pengeforbruk uten at det kunne vestkysten av Norge. Han skal med en isøks i Mexico i 1940 lå, begrunnes i arbeidsinntekt. Det da ha tatt kontakt med fiskere så langt vi vet, utenfor Williams var jo som fortalt i tidligere ut- for installasjon av radioutstyr i direkte virksomhet. gaver av Rundt vannet et mis-

tenkelig forhold rundt familiens i kjellerrommet. Kan det ha vært stendighetene fra sine gutteda- livsførsel og pengebruk på God- et «lager» av radioutstyr for in- ger. Trolig skjedde det ikke mer lia. stallasjon i fiskebåter eller hos på radiofronten i Damfaret 18A andre kontakter eller kunder på etter at Fisher-familien forlot Mye av William Fishers virke 1930-tallet? Det åpne spørsmål Norge på slutten av1934. ligger fortsatt i mørke. Selv for- er derfor om Fisher beholdt et teller han at for ikke å lyve valg- kjellerrom eller kanskje en større te han ikke fortelle om hva han del av kjelleren i Damfaret 18A gjorde. Sikkert fornuftig, sett som lager etter avtale med ny med spionens øyne. leieboer. En lettjent ekstrainn- Tidlig i 1935 var Fisher-familien tekt dersom Fisher hadde til- tilbake i Moskva. Der ble Wil- budt en god leieavtale. Egentlig liam debriefet om oppholdet i intet merkelig eller mistenkelig Norge. Deretter ble han for en som drev kjøp og salg av «parkert» og trenet før neste radioutstyr. Lageret kan til og oppdrag som gikk til London i med på den tiden ha vært kjent mai samme år, også der med fa- for folk på Godlia. milien. Når Fisher opprettholdt kontak- «Radiolageret» i Damfaret 18A ten med familien Mohr i Damfa- I 1993 ble leiligheten i Damfaret ret 18B etter flytting til Bygdøy 18A omsatt. I den forbindelse hadde Fisher et greit alibi for å var det i forkant en befaring av ta turer til Damfaret og da hente leiligheten. I kjelleren ble det da ut «varer» fra lageret i nabolei- registrert at et rom var fullt av ligheten. Fra en annen kilde fo- gammelt radioutstyr. Så langt religger det opplysning om at det har blitt kartlagt var leilighe- William Fisher ikke leverte nøk- ten ikke omsatt eller hadde skif- kel til utleier (Aker Byggesel- tet beboere etter at Fishers flyttet skap/Aker kommune) ved fra- ut i 1933/34. Samme familie had- flytting. Hadde Fisher adgang til de dermed disponert leiligheten «varelageret» uten at den nye i 50 år. De siste 10 år hadde ing- leieboer var til stede? en bodd der. Sist gjenlevende Da William Fisher ble utvist fra bodde på sykehjem og var nett- Norge og det ble kjent for leie- opp død. Nå var det en nevø av boeren i 18A kan de som bodde eieren som var arving og selger. der ha følt et forklaringspro- Man kan jo spekulere på hvorfor blem, intetanende om Fishers radioutstyret fortsatt ble oppbe- virkelige oppdrag. Radioutsty- vart i Damfaret 18A 50 år etter at ret kan da ha blitt stablet inn i Fisher-familien flyttet ut. kjellerrommet bak lukket dør. Hemmeligheten med Slik det ble rapportert av de to «radiolageret» kom først for en William Fisher ved et radioapparat i som med egne øyne så utstyret i dag i 1993, en ubehagelig sak for 1927 1993 var det nærmest stablet inn selger som kan ha kjent til om-

«Gresk tempel» i Skøyenparken: Krigsmonumentet 70 år Tekst og foto: Leif-Dan Birkemoe Hver 17. mai er det minnemarkering ved krigsmonumentet i Skøyenparken. Arrangør for høytideligheten er Foreningen til Nordre Skøyen Hovedgård. Under minnestunden i 2016 ble det bemerket om at det i år er 70 år siden monumentet ble avduket.

Norge, skutt av tyskerne, om- kommet i fart for de allierte eller død under fangenskap i Tysk- land. At ikke alle Milorg- navnene på Sarabråten også står på monumentet i Skøyenparken skyldes at de ikke bodde i Bryn- Østensjø-distriktet.

Kronprins Olav foretok avdukingen I år er det altså 70 år etter avdukingen av minnesmerket i Skøyenparken som fant sted søndag 3. november 1946. Det Fra avdukingen av monumentet i Skøyenparken søndag 3. november 1946. var kronprins Olav som foretok Fremste Milorgsoldat er Gunnar Vraalsen fra Oppsal, i midten Harry Fett avdukingen av billedhuggeren til høyre kronprins Olav som foretok avdukingen. Kilde: Østensjø lokalhis- Joseph Grimelands monument. toriske bilder. Høytideligheten ble innledet med en minnegudstjeneste i En grav å gå til 70 år siden frigjøringen gitt en Østre Aker kirke, der pastor Ved krigens slutt ble det reist beretning om de falne og høyti- Rolf Wiersholm forrettet. monumenter over de falne delighetene i Skøyenparken og Allerede 16. september 1945 ar- rundt om i hele Norge, særlig ved Milorg-monumentet på Sa- rangerte minnesmerkekomiteen for de mange pårørende som rabråten som ble avduket 16. og Østre Aker Velforbund et ikke hadde en grav å gå til. For juni 1946. Av de ni navnene på minnestevne i Skøyenparken Bryn og Østensjø ble det i 1945 Milorg-jegere står fire av disse med et stort antall fremmøtte. nedsatt en komite for reisingen også på monumentet i Skøyen- Hovedtaler var høyesterettsjus- av et monument i Skøyenpar- parken. titiarius Paal Berg som under ken. I tillegg til de fire omfatter pla- krigen i perioder hadde tilhold I Rundt vannet nr. 13 2015 ble katen i Skøyenparken 20 navn hos Harry Fett på Christinedal. det i forbindelse med at det var på falne som enten falt i kamp i Joseph Grimeland

Men hvilke tanker lå bak det Skøyen gård, monumentet over tisk fremstilt og kontrasterer bå- greske granittmonumentet og de falne på Ullevål Hageby og de kvinnefigurenes og arkitektu- hvilke kunstneriske motiver endelig det største av dem alle – rens statiske karakter». hadde Joseph Grimeland (1916- frihetsmonumentet i Halden. Jeg Antikkens greske og hellenis- 2002)? forstår ikke hvordan jeg fikk tid. tiske kunst I Norsk biografisk leksikon og i Oppdragsgiverne var utålmodi- Joseph Grimeland betraktet seg boken «Joseph Grimeland» for- ge, og jeg var nødt til å arbeide som en kunstner som bevisst telles det at han vokste opp i fort». benyttet seg av tidligere tiders Oslo. Interessen for det klassiske Arkitektonisk minnesmerke i erfaringer, særlig impulser fra ble lagt i hjemmet. Faren la sær- granitt antikkens greske og hellenis- lig vekt på den klassiske dannel- I Norsk biografisk leksikon er tiske kunst. Selv mente Grime- se og drev i mange år en ansett det gitt en beskrivelse av freds- land at antikkens kunst har vært privatskole. Joseph tok examen monumentet i Skøyenpar- forbilledlig for nyere tids skulp- artium som 17-åring og begynte ken:«Etter den annen verdens- tur i mer enn 500 år, og han fant på Statens Kunstakademi i 1933. krig var Grimeland en av mange ikke noe alternativ til den klas- Det fortelles at han søkte mer skulptører som ble engasjert til å siske naturalisme. enn noen av de andre studente- utføre minnesmerker over kri- Da Joseph Grimeland laget ne inspirasjon fra antikkens Hel- gens falne. Ved Nordre Skøyen i krigsminnesmerket i Skøyenpar- las. Her ble mye av hans syn på Oslo laget han 1946 et arkitekto- ken var han 30 år. Selv kalte han figurativ kunst formet.Allerede nisk minnesmerke i granitt, for- det et fredsmonument. Bortsett som 21 åring i 1937 var han pro- met som et gresk tempel. I fron- fra utsmykkingen av Rådhuset fesjonell kunstner. Samme år ten, på hver av søylene, står to som han påbegynte i 1938 fikk fant utsmykningen av Oslo råd- kvinnefigurer i relieff, nesten han senere i livet en rekke pre- hus sted. Der fikk han flere opp- som karyatider. Foran minnet- stisjefulle oppdrag. Kanskje er drag, blant disse er Oslopiken avlen står en mannsfigur i bron- krigsseilermonumentet på som er plassert over hovedinng- se, knelende med venstre arm Bygdøynes fra 1980 et av de angen.I boken «Joseph Grime- hevet. Monumentet viser tydelig mest berømte verk. Men verket i land» uttaler han seg slik om ar- hvilke formmessige uttrykk Skøyenparken er blant de første beidene med monumenter etter Grimeland behersker: Kvinnefi- i karrieren. krigen:«Det ble mange fredsmo- gurene er forenklet i formen og numenter etter andre verdens- tenderer mot en syntetisme, ikke krig. Etter krigen ble det en rek- ulikt det man kjenner fra Aristi- ke offentlige oppdrag. På løpen- de Maillols verker fra begynnel- de bånd laget jeg blant annet det sen av 1900-tallet, og som også store stenkorset ved Asker kir- kan sees hos Gustav Vigeland. ke, monumentet ved Nordre Mannsfiguren er klassisk realis-

Karyatide, Forsvarsmuseets Et utvalg syntetisme og omtale av skulpturer av fransk skulptør minnesmerket Josef Grimeland

Karyatide er Krigsminnesmerke. Reist til min-  Minnesmerke over de fal- en søyle eller pilaster som ne om 24 falne fra Bryn og Øst- ne (bronse, granitt), 1946, er skulptert som ensjø som falt under 2. verdens- Nordre Skøyen, Oslo en kvinneskikkelse. Stammer krig.  Oslo-piken (helfigur, bron- fra gresk og romersk bygge- Skulptursmykket minnesmerke. se), 1950, Oslo Rådhus kunst. Aristide Maillols (1861- Det har form som et lite, forenklet  Ole Reistad (byste, bronse), 1944): fransk skulptør og maler. gresk tempel i grovhugget granitt, 1958, Målselv Syntetisme, kunsthistorisk beteg- med to firkantede pilarer med  Bokken Lasson (helfigur, nelse for tendensen til å sam- kvinneskulpturer, minnetavle på bronse), 1963, Hegde- menfatte de enkelte billedele- bakveggen og bronseskulptur in- haugsveien/Oscars gate, menter i forenklede, vel avgren- ne i «templet». Denne er en kne- Oslo sende former. lende ung mann med løftet fakkel  Arnulf Øverland (byste, Kilde: Wikipedia og Store norske i venstre hånd. Bronse (patinert) bronse), 1970, på Øver- leksik (Kristiania Kunst & Metalstøberi) lands grav, Vår Frelsers Kilder til hovedartikkel: og granitt (Iddefjord Stenhugge- gravlund, Oslo Stig Andersen, Per Ung og Odd ri). Høyde 92 cm, Bredde 100  Anders Jahre (helfigur, Nerdrum: Joseph Grimeland. cm, Dybde 47 cm. bronse), 1975, Sandefjord Gyldendal Norsk Forlag A/S rådhus 1996. Reist av: Midlene samlet inn i  Krigsseilermonument, 1980, Norsk biografisk leksikon, distriktene Bryn og Østensjø. Bygdøynes, Oslo Store norske leksikon og Wikipe-  Blinde tiggere fra Marra- dia. Kilde: www.forsvaretsmuseer.no/ kech, 1983, Vækerøveien Aftenposten lørdag 2. november nor/Forsvarsmuseet/ ved Røa kirke, Oslo 1946. dokumentasjon/  Olav 5 (helfigur, bronse), Akers Vel 21. september 1945. Krigsminnesmerker 1998, på Torget, Asker on.  Knut Wigert (byste), 1998, Nationaltheatret, Oslo

naturlig senter for folkelivet Ny bok om Sarabråten rundt Nøklevannet. Dette var en Av Bjørn Lilleeng tid da det myldret av mennesker på husmannsplassene. Og de fleste plassene lå under Sarabrå- ten. Mye av livet på husmannsplassene er nok fortsatt skjult i historiens mørke, men boka av- dekker opplysninger som jeg iallfall tidligere ikke har fått med meg. Og neste gang jeg trasker gjennom Østmarka, blir turen ekstra interessant, for da har jeg nyervervet kunnskap om plassene jeg passerer, Dalbakk, Lutvangen, Gullsmeden… Og hva med litt mer spesielle steder som Nøklevannsbråten og Smedhytten? I tillegg har Even Saugstad gransket nytt kildemateriale Den nye boka til Even Saugstad ønsker velkommen på tunet. Og som familien Heftyes gamle al- er et funn for alle Østmarka- etter hvert dannet han, sammen bum og gjestebøker. Nye opp- elskere! med Åsmund Olavsson Vinje og lysninger om kjente objekter Vi som er glade både i Østmar- andre, turistforeningen. som korketrekkeren og veifyl- ka og lokalhistorie har sikkert Er det da behov for en egen bok lingen over Nøklevann er av- sørget for å skaffe oss kunnskap bare om Sarabråten? Grunnen til dekket. om Sarabråten gjennom kilder mitt entydige ja på dette spørs- Men også Sarabråtens nyere his- som allerede eksisterer. Den fa- målet, er at dette er en bok som torie blir viet mye plass. Hva scinerende historien om for første gang setter Sarabråten skjedde med Sara, hjulbåten? Og Sarabråtens vekst og fall har inn i en større sammenheng. Li- ble tømmeret etter Sarabråten vært et nyttig bakteppe for vet på Sarabråten var på mange brukt til å bygge Østmarksetra? mange turer i vår nærmeste måter et speilbilde på det norske skog. Med nasjonalromantikk samfunnet. Først i siste halvdel Livet på Sarabråten tok ikke som drivkraft inviterte Thomas av 1800-tallet hadde den økono- slutt etter at Heftyenes tid var Heftye den tids kjendiser inn til miske utviklingen ført til at be- over. Gjennom det meste av sitt Sarabråten. Alt fra kongelige grepet «fritid» fikk noen mening 1900-tallet var Sarabråten be- til kunstnere og forfattere samlet for stadig større folkegrupper. bodd, og vi får høre om gleder, seg her. Heftye la til rette for at det var sorger og utfordringer hos bebo- til Sarabråten at folk flest begyn- erne også i denne perioden. Vi har hørt om romantiske kar- jolturer fra Bryn stasjon, via te å gå på tur. Alt i alt er dette en bok jeg anbe- Ulsrud gård og korketrekkeren, Saugstad beskriver også grun- faler på det varmeste. og om Heftye, blåsende i sin lur, dig hvordan Sarabråten ble et

«Nygaards Krudtfabrik ved Loelven» - et glemt kulturminne Av Bjørn Lilleeng

Et «uheld» 3 uker etter åpningen førte til at åtte av de ni ansatte ble drept...

store verdier også den gang. Det var herrene Olsen og Hoxmark som skulle etablere virksomhet - drevet av fossekraften i Nygårdsfossen. Odd T Fjeld har i St Halvard 3 / 4 2010 gått gjennom kildene og funnet ut en god del om Olsen og Hoxmark sin bedrift. I juni 1851 fikk Artilleribrigaden en forsy- ning på 7,8 tonn krutt fra Ny- gaards Krudtfabrik, som altså var virksomheten Olsen og Hoxmark etablerte. Svartkrutt er en blanding av sal- Plassen Nygård på 1870-80-tallet. I dag står de tre store blokkene til Ny- peter, trekull og svovel i et bestemt blandingsforhold. Det var gårdskollen Boligaksjeselskap på dette stedet. Legg merke til jernbanelinja i imidlertid en ganske omfattende forgrunnen. Kruttfabrikken lå utenfor venstre billedkant. Oslo bymuseum prosess som lå bak kruttproduk- sjonen. Blant annet måtte rå- Der jernbanelinja krysser Alna- fra fossen har i mange faser vært stoffene pulveriseres hver for elva, rett ovenfor Nygårdsfos- utnyttet til både mølle, hestesko- seg i en stampemølle som ble sen, kommer vi til den kanskje sømfabrikk, valsemølle, destilla- drevet av vannkraft. Kruttverke- mest spektakulære delen av hele sjonsverker. ne måtte derfor legges ved et vannfall. turstien langs Alnaelva. Tidlige- Den nyere historien får vente til re var dette et område som var en seinere artikkel, for denne Hvor lå så Nygaards Krudtfab- utilgjengelig for folk flest, men gangen skal jeg ta et dypdykk rik? Den eksisterte bare i noen få nå kan vi oppleve fossen som tilbake til 1846. Dette året ble år, og kildene er sparsommelige. bruser under hengebroa som den tidligere husmannsplassen «Illustrert Nyhetsblad» fra 1853 kom i 2011. Snart dukker også Nygård skilt ut fra Vålerenga. har en tegning av den nye jern- den gamle fabrikkbygningen Noen år seinere, i 1849, ble Ny- banebroa over Alna og billed- opp. Teglsteinsbygningen fra gård mølle og fallrettighetene teksten tyder på at fabrikken lå 1906 er sterkt preget av tidens fradelt gården. Fallrettighetene omtrent her. Jernbanebroa pas- tann, men har åpenbart vært et til fossekraften representerte serer elva på samme sted i dag, flott bygg på sin tid. Og kraften rett før fossefallet starter. For å

Bro over Alnaelva (Loen) i 1853 og i 2016. Her kan altså kruttfabrikken ha ligget. dra nytte av vannkraften, er det samme år er fabrikken gjenopp- rikkens tomt og fallrettigheter i naturlig å tenke seg at fabrikken bygget og klar med nye kruttle- 1855 ble tilbakeført til eieren av lå i bunnen av fossen, der hvor veranser. I Morgenbladet rekla- plassen Nygård. Forutsetningen fabrikkbygningen fra 1906 lig- meres det med «Jagtkrut af pri- var dog at det ikke skulle drives ger. Da jernbanelinja ble stukket, ma Kvalitet» som «blive expede- hverken kruttfabrikk eller annen ble det påpekt at ett av fabrik- ret hurtigst mulig». virksomhet som kunne skade kens hus lå direkte i den opp- Planen for bygging av Hovedba- banen. Ikke mange år etter kom- trukne linjen. Kanskje nettopp nen mellom Christiania og Eids- mer Kværner brugs høvding, på jernbanebroas grunn? voll ble vedtatt av Stortinget i Oluf Onsum på banen. Men det Fabrikken kom i drift i juli 1850 1851. Mye av traseen langs Alna er en annen historie. med ni arbeidere, men allerede måtte eksproprieres for å få Kilder: Se side 39 etter tre ukers drift oppsto det et grunn til jernbanesporet. Dette «uheld». Hele fabrikken eksplo- gjaldt også Kruttfabrikken. Med derte og av arbeiderne døde 6 bakgrunn i nevnte «uheld» og momentant og «to var levende på generelt grunnlag var det med lidet Haab om redning». neppe aktuelt å tillate en krutt- Det nevnte «uheldet», at 8 av 9 fabrikk i umiddelbar nærhet til sporet. I anleggsfasen var det arbeidere ble drept i eksplosjo- nen, ser ikke ut til å bekymre sikkert nyttig, krutt trengtes jo duoen Olsen og Hoxmark nev- til å sprenge jernbanetrase. neverdig. Allerede i november Enden på visen ble at kruttfab-

Milorgstøtten på Sarabråten er 70 år i år

Av Knut Helge Midtbø

fått noen kjent grav. Sletta på Sarabråten ble valgt, og støtten ble avduket 16.juni 1946 av Aa- ge Johannessen fra Milorg.

Helt siden 1946 har det hver eneste sommer vært arrangert en minnestund ved støtten. Min- nestunden har ofte vært lagt til 7.juni som er datoen for kong Haakons hjemkomst til Norge i 1945. Arrangementet har hatt som hovedmål å hedre de ni som støtten er reist til minne om. Samtidig hedres og minnes hele den norske frihetskampen mellom 1940 og 1945. Arrange- Fotokopi fra programmet for avdukingen av minnestøtten på Sarabråten mentet har alltid vært godt be- 16. juni 1946. Bildet viser det samme som står i relieffet på støtten. Fra Øs- søkt. Både kong Olav og kong tensjø lokalhistoriske bilder. Harald har vært hedersgjester her inne. Listen over talere er imponerende. Minnestøtten februar 1945 ble skjebnesvanger Minnestøtten i stein på Sarabrå- for dem. Adolf Bogstad og Ar- Adolf Bogstads er gravlagt i ten ble reist i 1946 etter initiativ vid Hansen ble skutt i to Gesta- Oslo mens graven til Arvid fra de som hadde vært organi- poaksjoner mens de sju andre; Hansen er ukjent. sert i hjemmefrontens (Milorg) Kåre Olafsen, Erik Bruun, Ingolf distrikt D13. D13 omfatta kom- Nordstrøm, Frank Olsen, Storm Noen kilder sier at de sju som munene Oslo, Aker, As- Weinholdt, Henry Gundersen ble skutt på Akerhus ble senket i ker, Bærum og den vestre delen og Kjell Ramberg ble arrestert. Oslofjorden etter henrettelsen. av Lørenskog. Ved krigens slutt De arresterte fikk alle dødsdom- Foreningen Æresgjeld arbeider var det omkring 7500 Milorg- mer og ble skutt på Akershus 17. for å finne og kartlegge hen- jegere i denne avdelingen av mars 1945. rettelser under andre verdens- Milorg. krig i saker der graven har vært Milorg 13132 sto bak reising av ukjent. Nylig har foreningen De ni som er hedret med navn bautaen. At de ni fikk en egen funnet noen nye opplysninger i på den innfelte platen i støtte etter krigen er begrunnet denne saken. Leder av Gestapos støpejernhadde alle tilknytning med gruppas tilknytning til Øst- Sonderkommando Oscar Hans til gruppa 13132 i distrikt D13, marka, og at de sju som ble hen- skal i avhør ha fortalt at de hen- til oslo øst og til Østmarka. 13. rettet på Akershus ikke hadde rettede ble kremert på Vestre

Krematorium. Dette stemmer det, ble såret. (Kilder s 39) med arkivene fra krematoriet.

Asken ble i følge Oscar Hans lagt i blykasser som så ble senket i fjorden. Golia-spionen som fikk Oscar Hendelsene 13.februar Av Kari Ravnaas 8. februar 1945 ble statspolitisjef Karl Marthinsen likvidert i Blin- Oscar-tildeling med røtter på Golia dernveien. 28 ble henrettet som Det har kanskje gått mange hus forbi at en tidligere Golia-beboer fikk represalier for dette. Aksjonene Oscar i februar. Riktignok ikke i egen person, men gjennom skuespil- mot D13132 13. februar kom i en svært spent situasjon leren Mark Rylance, som fikk Oscar for beste mannlige birolle i 2016 i filmen Bridge of Spies regissert av Steven Spielberg. Filmen bygger To Gestapo-offiserer kom hjem til familien Weinholdt for å av- på historien om den sovjetiske storspionen Rudolf Abel, som ble ar- høre Kjell Weinholdt som ikke restert i New York i 1957 og dømt til 30 års fengsel. I 1962 ble han var hjemme. Gestapooffiserene byttet ut med piloten i det nedskutte amerikanske U2-spionflyet ventet i stua. Kjells bror Storm Francis Gary Powers. Utvekslinga skjedde ved Glienicke-brua i Ber- Weinholdt, Adolf Bogstad og Frank Olsen skulle samles der lin, en av de få gjennomgangene i muren mellom Øst- og Vest Berlin. seinere på kvelden for å planleg- Tom Hanks hadde hovedrollen i filmen, som James Donavan, for- ge en sabotasjeaksjon. Offiserene svarsadvokaten ved rettssaka som også var sterkt medvirkende i for- skjønte at noe illegalt var i gjære handlingene om utveksling. etter hvert som alle dukket opp. Adolf Bogstad forsøkte å flykte Rudolf Abel bodde en periode på 30-tallet i Damfaret 18A på Golia og ble skutt. Storm Weinholdt under navnet William Fisher. Det var først da arkivene ble åpnet og Frank Olsen ble arrestert. Ar- restert ble også Kjell Weinholdt etter Sovjets sammenbrudd at en og faren Sverre Weinholdt, men fikk vite at hans egentlige navn disse to satt fengslet til krigens var Rudolf Abel. Han var en po- slutt. Erik Bruun, Henry Gun- pulær mann på Golia, ikke minst dersen, Ingolf Nordstrøm, Kåre Olafsen og Kjell Ramberg ble ble det satt pris på at han kunne også arrestert samme dag. Arvid hjelpe til om noen hadde tekniske Hansen ble skutt i Pløens gate problemer. I filmen ble han fram- like før midnatt da Gestapo stor- stilt som en rolig, veloverveid og met hjemmet hans. De ringte på døra og skjøt faren som lukket rent ut sympatisk mann, fullt klar opp. I soverommet møtte de over sin rolle og hva han hadde Hansen. Hansen skjøt en Gesta- risikert gjennom å være spion. posoldat, men ble selv truffet og drept momentant. Hans forlove- de Nelly Minge, som også hadde medvirket i motstandsarbei-

«Karl XIIs hule» og eierne av Østensjø gård Fra felttoget til Karl XII i mars 1716 og noen lokalhistoriske betraktninger Tekst og foto: Leif-Dan Birkemoe Illustrasjonene av Andreas Hauge gjengis etter tillatelse fra Aschehougs Forlag På vestsiden av Østensjøvannet rett før turveien stiger bratt opp mot Tallberget ligger det en stor stein tett inntil fjellveggen. Bak steinen er det en kløft i fjellet. Området bak steinen og kløften i fjellet kalles «Karl XIIs hule». Betegnelsen ”hule” er vel å trekke det noe langt, men det er hva historien beretter. Hva kan være bakgrunnen?

I monografien til Haakon Tveter rolinske dragoner under feltto- ry Fett skriver, kanskje litt «fint» fra 1925 kan vi lese: «I den bratte get mot Christiania og forsøket å kunne knytte svenskekongens Tallberaas er en stor kløft, som på å innta Akershus festning i navn til et sted i nærmiljøet. går under navn av Carl XIIs hu- mars 1716. Det er nok, slik Har- Karl XIIs to siste felttog var i vir- le, skjønt visstnok uten historisk grund; i den bratte fjellvæg har Stormakten Sverige Taarnfalken i mange aar hatt re- Forholdet mellom Danmark-Norge og Sverige hadde i lengre tid vært de og i mine guttedage bemæk- preget av gjensidig mistro og uvennskap. Fiendskap blusset tidvis tigede senere general Ole Han- opp til regelrett krigføring. Under de mange krigene i tiden 1560- sen og jeg os æggene ved hjælp 1660, oppnådde Sverige militær fremgang og store landerobringer. av en lang stang med jernøse i Etter inngåtte fredsavtaler i 1645, 1658 og 1660 hadde Danmark- Norge skrumpet inn betraktelig. Sverige hadde overtatt Skåne, Ble- den ene ende fra den motsatte kinge, Halland, Båhuslen, øyene Gotland og Øsel, samt de gamle side av kløften. Det var jo en be- norske landskapene Jemtland og Herjedalen. I tillegg hadde Sverige givenhet for os gutter, som ivri- erobret Karelen, Ingermanland, Estland, Livland samt Vorpommern ge ægsamlere.» med øya Rügen, Wismar og hertugdømmet Bremen og fyrstedøm- met Verden. Riksantikvar Harry Fett skriver i Gjennom erobringene ble Sverige et stormaktvelde med landområder 1951: «Noen kaller plassen for på begge sider av Østersjøen. For Danmark-Norge var tapene av de Karl XIIs hule, et navn skal den tidligere besittelsene et tungt slag som kongemakten ønsket å hevne. ha. Riktigere er det nok å kalle Heller ikke Russland og Polen kunne ak- septere landavståelsene. den «Sofus på flåtens hule», men det er ikke fullt så fint». Med kongeskiftet (Karl XII konge fra «Sofus» var en original som fra 1697) så Sveriges fiender sin store mulig- het. Tiden var kommet for å gjenvinne de tid til annen kunne sees ved Øs- tapte landområdene. Danmark-Norge tensjøvannet. (Frederik IV), Russland (Peter den store) og Sachsen-Polen (August den sterke) Hvordan kan navnet «Karl XIIs inngikk derfor en angrepskoalisjon i 1699. hule» ha oppstått? Har noen av Planen var å gå til et overraskende angrep på Sverige fra tre kanter for å binde krigerkongens karolinere vært De gule og røde områdene her for 300 år siden? de svenske styrkene opp på flere områ- der. På denne måten ville man øke utsik- ble avstått til Sverige gjennom fredsavtaler på 1600- Svensk angrep – norsk forsvar tene for seier betraktelig. tallet Rundt Oslo er det en rekke steder «fotspor» eller minnemarke- Kilde: Utstillingen på Akershus festning i 2016: 1716 Beleiringen. ringer etter Karl XII og hans ka-

keligheten slutten på Den store Angrepet på Bakås nordiske krig (1700 -1721) som 13. mars begynte Karl sin marsj over isen på Nordre Øyeren, og slo ble utkjempet mellom Danmark- leir ved gårdene Røykås, Kjenn, Rolfsrud og Skårer. Han visste at Norge, Sachsen-Polen, Russ- den korteste vei derfra til Christiania var gjennom passet ved Bakås. land, Preussen og Hannover på Allerede same dag ble det sendt en styrke under oberst von Rosen den ene siden og Sverige under (1688-1769), bestående av 50 ryttere, frem for å rekognosere. De Karl XII på den annen side. Det ble slått tilbake. svenske hegemoni i Østersjø- Om morgenen 14. mars dro kongen personlig frem for å ta situasjo- området gikk mot slutten. For nen i øyesyn, og kunne konstatere at veien mellom snøfonnene var Norges vedkommende betydde så smal, at det bare var plass til to mann i bredden. Ikke desto mindre ble oberst Christer Schlippenberg (1697-1716) beordret til å angri- de svenske angrepene i 1716 og pe. Fra skansene kunne veien bestrykes med kanoner. Det har nep- 1718 noe mer. Det helhjertede pe vært særlig grovt skyts det har vært mulig å bringe frem under norske forsvaret kom indirekte disse forholdene, og en må regne med at skuddvidden for den tids til å øve stor innflytelse på Nor- artilleri var maksimum 500 m og for håndvåpen 100 m. ges politiske historie. Trusselen De norske forhugningene var gode og det gikk heller dårlig for de fra den mektige svenske krigs- svenske styrkene. De trakk seg tilbake før tapene ble for store. Hvor makten skapte i 1716 en spontan mange som ble såret eller drept finnes det ingen oversikt over, ver- ken på svensk eller norsk side. Svenskene forteller at artilleri ble be- og ekte norsk patriotisme. nyttet. Samme dag trakk svenskene seg tilbake. Bygningene på El- lingsrud gård ble brent. Det er uvisst om dette skjedde i forbindelse Om Karl XII er det skrevet mye. med kamphandlingene, eller om det var en hevnakt fra svenskene. Ikke minst nå ved 300 års mar- Karl slo leir på Skjetten og Stalsberg og ble der 15. og 16. mars. keringen. Utstillingen Belei- Derfra ble det gjort et forsøk på å passere skansene på Gjelleråsen ringen 1716 på Akershus festning i (Oldtidsveien), men den stillingen viste seg også å være for sterk. Forsøket med å ta seg over Nitsund førte heller ikke frem. De norske 2016 gir en bred oppdatering styrkene holdt området nord for Nitsund. Svenskenes avmarsj syd- helt fra Sveriges stormaktstid til over Øyeren på isen i den dype snøen startet 17. mars. Karl XIIs død på Fredriksten festning i 1718. Lokalhistorisk er det særlig Groruddalens historielag med Skansene på Bakås innen sitt interesseområde, som naturlig nok har tatt opp temaet. I den sammenheng engasjerte arkitekt og tidligere byantikvar Kjeld Magnussen (1923-2016) seg sterkt. Ved et besøk hjemme hos han i Jøranstien rett ved Øs- tensjø gård spurte jeg han i oktober 2010 om «Karl XIIs hule» ved Østensjøvannet var kjent for han. Det var det ikke, men han ble tydelig interessert i en nær- mere begrunnelse. Han holdt da på med å legge siste hånd på Ellingsrud og Bakås tegnet inn på et kart av Darre/Friis fra 1797 utgivelse av dokumentet Svensk

Om vinteren er det fri sikt fra Østensjø gård og over mot «Karl XIIs hule». Steinen er synlig omtrent midt på bildet. Foto: 04.02.2003 angrep – norsk forsvar- Christiania Angrepet kenes videre fremrykning og 1716 sammen med sine medfor- Angrepsplanen for 1716- verdifull tid gikk tapt. Overras- fattere Ivar Bu og Jan Lillejord. felttoget bygget på at en arme- kelsesmomentet som var en del Heftet er datert februar 2011. gruppe på 3000 mann under le- av strategien, ble dermed sterkt Det å ta opp et nytt spor var tro- delse av kongen selv skulle bry- redusert. General Mörner igno- lig ikke aktuelt på det tidspunkt. te inn i Norge fra Värmland. En rerte Fredriksten og Fredrikstad Vi skal derfor, på bakgrunn av annen gruppe på 4000 mann un- festninger og marsjerte mot at «hulens» navn som må gå der generalløytnant Carl Gustav Christiania. Men for kongens langt tilbake i tid, prøve å sann- Mörner skulle trenge inn fra armegruppe skulle forsinkelsen synliggjøre at noen av kriger- Dalsland. Ved en knipetangsma- og et sterkt norsk forsvar på Ba- kongens dragoner virkelig kan nøver ville så de to styrkene om- kås skanse ved Ellingsrud 14. ha vært ved Østensjøvannet i ringe Christiania og erobre den mars gjøre at Karl XII endret si- mars 1716, altså for 300 år siden. norske hovedstaden. En tredje ne planer. Betraktningene tar utgangs- og mindre styrke hadde til opp- Om morgenen den 16. mars punkt bl.a. i det forfatterkolle- gave å sørge for kommunikasjo- marsjerte derfor Karl XIIs arme- giet la frem i 2011 kombinert nene med Sverige over Svine- gruppe sørover isen på Øyeren med ytterligere informasjon i sund. mot Enebakk og Spydeberg. forbindelse med publikasjoner Den 8. mars 1716 krysset svens- Den 18. mars ankom angreps- frem til i dag. Østensjø gårds kene riksgrensen ved Värmland. styrken Hølen der kongen møtte eiere hører også med i disse be- I Høland kom det til kamp med Mörner. Den samlede svenske traktninger, et forhold som ikke norske styrker som ble nedkjem- hæren marsjerte videre mot ble berørt i Svensk angrep – pet. Men et kraftig snøvær over Christiania, først på den Fred- norsk forsvar- Christiania 1716. hele Østlandet forsinket svens- rikshaldske kongevei. Natten 20.

til 21. mars overnattet kongen I syd lå det to skanser med sær- var det for å sperre veien som på prestegården ved Ås. For å lig betydning for Østensjøområ- kom fra Enebakk over Langen unngå oppsatte sperringer på det, Haugbro ved Gjersjøen syd som igjen førte mot Basmo fest- landeveien marsjerte armeen i i Oppegård kommune på begge ning i Rødnes og videre til On- stedet på den islagte Bunnefjor- sider av elven mellom Tusset- stadsundet, et godt kjent sted den mot Christiania. Akershus jern og Gjersjøen på grensen for kryssing av Glomma. Basmo festning og Christiania dukket mot Langhus i Ski kommune. festning var en viktig base for opp ved middagstider 21. mars Herfra var det veiforbindelse til forsvaret, men maktet ikke opp- 1716, men svenskene ble møtt Christiania som måtte sperres. gaven som sperrefestning. Bas- med heftig beskytning fra fest- Ved Sværsvann, Stensrud skan- mo var godt utbygget og ble ningen. Om morgenen den 22. se eller postering som det heter aldri angrepet eller erobret. Be- mars red Karl XII med sin stab på kart fra tidlig 1700-tall. Stedet liggenheten var imidlertid altfor inn i en nesten folketom by for å er i dag vanskelig å lokalisere i avsides og lett å omgå under en finne et hus til hovedkvarter. landskapet, men lå like ved invasjon. Derfor ble festningen Det fant han i Vognmannsgaten Store Stensrud gård ved Ene- senere oppgitt og den militære i Vaterland, omtrent der Radis- bakkveien. Når en postering ble aktiviteten forflyttet. son SAS-hotellet ligger i dag. De anlagt nettopp på Sværsvann fleste innbyggerne i Christiania Forskansede veisperringer foran hadde flyktet ut av byen og Akershus festning var klar til Christiania kamp med en garnison forster- I våre krigerske konflikter med Sverige var sikring av veiforbindelse- ket til 3000 mann. ne over grensen en viktig del av den militære strategi. Fra Elverum i nord til Svinesund i syd førte alle disse ferdselsårene inn til Christia- Stensrud skanse og Langen- nia, der Akershus fetning lå som selve nøkkelen til herredømmet vassdraget mot Basmo festning over Norge. Allerede i 1640-årene, under Hannibalsfeiden, ble det Etterretning spilte et vesentlig satt opp befestede posteringer der viktige veier førte gjennom ter- reng som lett kunne forsvares. bidrag både på norsk og svensk side. De svenske armetroppenes Hovedveien fra Moss til Christiania førte gjennom Hølen til Ås, der vinterveien gikk ned til Bunnefjorden med isvei inn til byen. Den var bevegelser mot Oslo ble overvå- meget benyttet, for fjorden frøs om vinteren og skipstrafikken til ket av norske militære skiløper- Christiania nådde da bare til Hølen og Son. patruljer. Svenskene var imid- Helårsveien svingte ned til Haugbro ved Gjersjøen i Oppegård og lertid ikke utrustet med ski og derfra videre over Ljabru til byen. Ved Haugbro lå det den viktig be- var derfor i større grad avhengig festet postering. av veier, islagte vann eller gode Veien fra Enebakk fulgte isen på Langenvassdraget om vinteren. stier. Beretningene fra felttoget Sommerveien knyttet seg til ved Sværsvann, og her lå Stensrud viser forbausende godt kjenn- postering (skanse). skap til hvilke hindringer svens- Fra Øyeren kom hovedveien over Rælingåsen forbi Lørenskog kirke. kene ventet seg fra norsk side. Den tok opp i seg en bygdevei fra sagbruksområdet ved Strømmen Svenskene visste at det ved inn- og kalles derfor «Gamle Strømsvei». Bakåsen skanser bevoktet fartsveiene til Christiania var overgangen i høydedraget mot Furuset i Aker. anlagt en serie skanser og såkal- Kilde: Foreløpig rapport om Skansene på Bakås. Historikk 1716 og te forhugninger for å hindre el- undersøkelser 1999-2000 og Svensk angrep – norsk forsvar- Chris- ler sinke en fiende i marsjen mot tiania 1716, februar 2011. Begge utgivelser forfattet av Ivar Bu, Jan byen og festningen. Lillejordet og Kjeld Th. Magnussen.

Kart fra 1716. Utsnittet viser området rundt Christiania. Under navnet «Eggerberg» er det et vann som ligger i forlengelsen av Langen. Det er nærliggende å tenke på Østensjøvannet, men størrelsen stemmer neppe. Fra utstillingen på Ringerike Museum. Foto: 13.07.2016.

På kart som Karl XII hadde til- kongevei») som er sommerveien Reidar Fønnebø (1920-2010) kal- gang til benevnes traseen «Weg til Basmo, gjerne nevnt i forbin- ler veien over Langen for «Den von Christiania über Langen delse med «Den Fredrikhaldske vestre vinterveien i Østmarka», nach Basmo» (Accurate Carte i kongevei». På siste etappe mot den samme veien som sokne- Hennes Majestet Dronningens nord gikk disse kongeveiene prest Wilse tegnet på sitt kart fra Håndbibliotek på Amalienborg samlet til Christiania. Veien til 1700-tallet med navnet slott i København, gjengitt i Basmo, i alle fall som kongevei, «Vinterveien til Smaalenene Svensk angrep – norsk forsvar- må ha gått ut av militært bruk over Langen Søe, Onstad Sund, Christiania 1716) med avmerking når festningen ble nedlagt, men Øyeren og til Fredrick Hald»». av skansen. Når veien gikk over det skal fortsatt være spor etter For Karl XII et brukbart alterna- vannene «Langen» betyr det veien (Fønnebø 2004). I denne tiv dersom ikke Stensrud skanse vintervei, på det lange vassdra- sammenheng må vi ha klart for var effektiv barrikade. get helt ut mot Enebakk- oss at Karl XII benyttet vinter- Veien fra Enebakk og Langen områdene med videre forbindel- veiene i den grad de ikke var fortsatte mot Abildsø gård se mot Onstadsundet.. På vest- sammenfallende med sommer- (Østensjø) og over Alna ved siden av Langen gikk det en veiene. Bryn. Vinterveien gikk over Øst- kongevei («Den Basmoske

ensjøvannet. Denne veien hadde navn. Pallisadeverk og betydelig trafikk, ikke minst av Tradisjonen forteller at Karl XIIs forhugninger trelast til Christiania og fikk soldater skal ha vært på Gulds- etter hvert navnet Plankeveien. Det enkleste som kunne gjøres meden og at det kom til strid for å stanse en fremrykkende Vi må derfor kunne gå ut i fra at her. Finfallåsen rett nord for fiende var å hugge trær som Karl XII kjente til denne mulig- Guldsmeden skal av enkelte sperret adkomsten, forutsatt at het, om nødvendig ta deler av det fantes grov nok skog på rik- være tolket som veien i bruk for oppklaringspa- tig sted. Store trær ble felt med «fiendefallåsen». Sigurd Senje truljer noe han trolig vurderte topp mot angriperen. Det kalles trekker i sin bok om Østmarka forhugninger eller hærbråter. etter det mislykkede forsøket også inn historiene om funn av Men sperringer er ikke effektive med å forsere Bakås skanse. uten aktiv motstand av manns- kanonkule og en svensk uni- kaper i dekning. 1700-tallets mi- Takket være Stensrud skanse ble formsknapp. Kan det ha vært en litære eksperter foretrakk helst områdene rundt Østensjøvannet trefning mellom en norsk og en å bygge ut forsvarsposisjoner ikke hjemsøkt av felttoget. svensk rekognoseringspatrulje? med palisader, som var en glis- sen rekke av nedgravde stolper. En gressvoll på Skytten, den Karl XIIs vei Ofte ble brystvernene laftet gang under Losby gods, skal en sammen av liggende tømmer, Da Karl XIIs armegruppe stod gang ha båret navnet Svenskes- kombinert med jord og steinfyl- ved Ellingsrud ca. 3 km nord for letta. Navnet Svenskemyra ved linger. Nordre Elvåga og vurderte nye Eriksvann (Østmarka fra A-Å) veier til Christiania kan det godt sies også å ha oppstått etter Karl passe inn i strategien at kongen Kilde: Svensk angrep – norsk XII. sendte en oppklaringspatrulje forsvar- Christiania 1716. Ivar Bu- Jan Lillejordet- Kjeld Th. over Elvåga og fortsatte vest- Magnussen, februar 2011. over i Østmarka på den nordlige del av Plankeveien. Denne veien Karolinere ved Østensjøvan- var en rask og kjent vei mot net? me vei. Christiania, godt egnet for en Vi kan derfor tenke oss at pa- Her skal det skytes inn at Karl rytterpatrulje. Deler av denne truljen fra Karl XIIs arme beve- XIIs menn kan også ha vært i veien kalles fra gammelt av Karl get seg østfra på Plankeveien området i de ukene beleiringen XIIs vei. I boka Østmarka fra A over Nøklevann og på siste av Akershus varte. Da måtte de til Å, (Even Saugstad 2012) nev- etappe av rekognoseringen over rekvirere mat til folk og fôr til nes det at veien ved Øgården på Østensjøvannet og fant at den hestene fra bøndene i Aker, noe gamle kart het Karl XIIs vei. store steinen ved Tallberget som førte til en viss farting Rytterpatruljen må, for å ha kunne gjøre nytte som hvile- rundt på gårdene. Etter at Karl gjort inntrykk, ha vært av en plass. Kanskje gjorde de noe XII gav opp beleiringen forlot viss størrelse. Husmennene på uforsiktig opp ild etter en strev- han byen over Ekeberg 29. april Skytten og Øgården kan ha sett som ferd i dyp snø gjennom på Den Fredrikhaldske kongevei dragonene på sin ferd gjennom Østmarka. Dessuten er det ikke (Ekebergveien), heller ikke så Østmarka. Kanskje kom hoved- lett å skjule hester bak den store langt unna Østensjøområdet. styrken etter? Beretningen har så steinen. Om denne betrakting blitt fortalt til etterfølgende kan ha noe for seg må Karl XIIs Anna Colbjørnsdatter og Øst- slektledd og på et visst tids- karolinere ha vært ved Østensjø- ensjø gård punkt ble Karl XIIs vei nedfelt vannet omkring 15. mars 1716. Men noen må trolig ha sett karo- på kartet som et alminnelig Trolig returnerte patruljen sam- linerne ved Østensjøvannet i

Svenskehæren ved Norderhov prestegård midten av mars. Står man på ke noe om, men beretningen om De norske forsvarsstyrkene un- Østensjø gård, spesielt på Nord- dragonene ved Østensjøvannet der ledelse av general Lützow re, er det fri sikt rett over til kan jo ha kommet fra Haakon trakk seg tilbake til Gjellebekk «hulen». Om vinteren er det Jenssøn til forbindelser i den skanse i Lier nordøst for Dram- nærmest ingen naturlig hind- norske hæren. Patriotismen var men. I et forsøk på å angripe ring for utsynet. Eier av Nordre sterk og forsvarsviljen stor slik Gjellebekk skanse, som var be- Østensjø gård var på den tiden at alle bevegelser til fienden var mannet med 4000 soldater, ble Jonas Ramus, sokneprest i Nor- av verdi for det norske forsva- oberst Axel Löwen med 600 dra- derhov på Ringerike. Hans kone ret. Trolig var det en viktig ny- goner beordret til å gå rundt het Anna Colbjørnsdatter. Hun het at en svensk etterretnings- Nordmarka i en omgående ope- kom fra Colbjørnsson-slekten, patrulje orienterte seg i området. rasjon i håp om å snu krigslyk- en gren av Arnebergfamilien Observasjonene kan de gjerne ken. Etter harde kamper på Ha- med hovedsete i Hof i Solør, ha formidlet til kongen da han restua og plyndring gjennom kjent for rike jord- og skog- overnattet på Ås. Svenskene Randsfjordbygdene kom Löwen brukseiendommer. visste derfor at det ikke var no- og hans 600 dragoner inn på en norske forsvarsstillinger Norderhov prestegård sent på Det var brukeren Haagen Jens- langs Plankeveien eller i Østen- kvelden 28. mars 1716. På tunet søn med familie som bodde på sjøområdet. stod prestefruen Anna Col- Nordre Østensjø, eier av Søndre bjørnsdatter- rundt10 dager Østensjø. Om det var kontakt Slaget på Norderhov preste- etter den mulige hendelsen ved mellom bruker og eier vet vi ik- gård Østensjøvannet. Anna Col-

bjørnsdatter var nok informert Samtidens rapporter og historis- I et annet brev skal Anna Col- om svenskenes fremferd fra ke dokumenter nevner ikke hen- bjørnsdatter ha sagt til Gertrude flyktende bønder. Hun fryktet at nes innsats i Norderhov- Rossing, datter til Norderhov- prestegården hennes ville lide trefningen med et eneste ord. presten Hans Rossing (en av samme skjebne. Hjelp fra den Innrømmelsen om at det var en etterfølgerne til hennes mann norske hæren var ikke mulig og kvinne som hadde æren for et Jonas Ramus som døde i 1718): hva kunne noen bondesoldater heldig utfall av kampen var nok ”Oberst Löwen var så pen og god- gjøre mot 600 regulære karolins- ikke lett å godta. lidende (sympatisk) Mann at det ke dragoner? endog gjorde meg ondt å narre Flere anekdoter (Nordens Løve ham”. Den 50-årige Anna Colbjørns- – Karl 12. i Norge)fortelles om An- datter tok saken i sin egen hånd. na Colbjørnsdatter: Om morge- Hennes gjestfrie innsats på pres- Svenskene ble tatt vel imot. Fikk nen den 29. mars, da kampen tegården skal man være forsik- de mat og drikke i overflod, ville såvidt hadde stilnet av, går An- tig med å undervurdere. En de kanskje skåne det gjestfrie na Colbjørnsdatter over til kirke- mett og kanskje litt småberuset hus. I den krisesituasjon som gården for å ta et overblikk over fiendtlig avdeling er mindre år- hun befant seg i, var det ingen situasjonen. Ved inngangen mø- våken og mindre klar til kamp- annen fornuftig løsning. All ter hun en svensk soldat som innsats enn en sint og sulten en. slags mat ble laget og øl og vifter med pistol i Annas ansikt, Nettopp i denne antagelsen kan brennevin hentet frem. Inne i og roper meget bryskt, men med det ligge en rimelig anerkjennel- prestegårdens storstue, som si- en undertone av nervøsitet: ”Var se av hennes patriotiske innsats, den er blitt kalt «Svenskestua», er juten?” (Svenskene trodde at når det var nettopp det hun la ble det dekket et herlig bord for de hadde å gjøre med danske opp til, nemlig å gjøre ”Fienden offiserene. Gode og mette kunne soldater i Norge. Derfor brukte så sikker og trygg at han ventet sig de trette dragonene legge seg til de ”jute” som den gang hadde ingen Fare.” å sove. Men utpå natten stormet en hatsk biklang. Det var ensbe- Ringerike museum en norsk hæravdeling overras- tydende med troløshet, løgn og På Ringerike museum ble det i kende inn på prestegården. Stri- svik.) Anna kommer med den 2016 åpnet en egen utstilling om den raste frem til dagry. Da var bevingede replikken: ”Tror du kampene på Norderhov. Heftet slaget tapt for Löwens dragoner. virkelig du kan tjene din svenske Slaget på Norderhov 1716 – Anna Karl XIIs første forsøk på å falle konge ved å skyte gamle kjerringer Colbjørnsdatter og Jonas Ramus, Gjellebekk skanse i ryggen var ihjel?” Den stakkars svenske ble utgitt med fyldig omtale av totalt mislykket. dragonen ble så forfjamset at hendelsene på Norderhov, for- han snudde på hælen og fors- Anna Colbjørnsdatter – en fattet av Per Holch, professor i vant så fort han kunne! plass i Norgeshistorien? anatomi. Spesielt detaljert be- Hvilken rolle spilte egentlig An- I et brev skrevet 11 år etter sla- skrevet er undersøkelsene av na Colbjørnsdatter for felttoget get på Norderhov sier Anna levningene til to personer som til Karl XII? Har hun virkelig Colbjørnsdatter til en brorsønn befinner ser seg i krypten under spilt den heltemodige rollen som studerte i København: ”Jeg kirken. Konklusjonen er at «det som overleveringene har smyk- gjorde Fienden så sikker og trygg, med rimelig sannsynlighet er ket henne med? Man kan lett få at han ventet seg ingen Fare, intil magister Jonas Ramus og hans inntrykk av at det er den lokale våre kom, som jeg vel forut visste hustru Anna Colbjørnsdatter tradisjon som har skapt myten skulle komme.” som fremdeles hviler i Norder- om den patriotiske prestefruen. hov kirkes gravkrypt. Ingen av

dem har vært balsamert, men er end det kom til fald; Colbjørnsen. Allerede i 1720 naturlig tørket grunnet kjølige, solgte Jacob Colbjørnsen Nordre husker bare, hvad som hændte luftige og insektfrie omgivel- Østensjø til Annas sønn Daniel. ser». Krypten ble stengt for be- ned på Fredrikshald! Ved hans tidlige død i 1727 ble søkende på 1950-tallet, men jeg Nordre Østensjø ved arv igjen kan selv huske levningene i overført til moren Anna Col- krypten der de lå i hver sin kiste I Christian 4.s krigsordinans av bjørnsdatter. Tre år senere (1730) med glasslokk ved et besøk 1628 var det bestemt at byene ble Nordre nok en gang solgt. rundt 1950. skulle bidra til landets forsvar Haagen Jenssøn, brukeren på Nordre og eieren av Søndre Øst- Colbjørnsson-slektens patrio- med borgervepninger. I Fredrik- ensjø, kjøpte Nordre Østensjø av tiske sinnelag shald ble det derfor satt opp to Anna Colbjørnsdatter. Arne- Anna Colbjørnsens to halvbrød- kompanier under ledelse av bergfamiliens nesten 70-årige eie re, Peder og Hans Colbjørnsen brødrene Peder og Hans Col- av Nordre Østensjø var dermed ble i juli samme år under Karl bjørnsen. De utførte mange dris- avsluttet. XIIs tilbaketrekning berømt for tige streiftog mot de svenske sitt nasjonale sinnelag, da de styrkene i området. De virket «Krigsoppgjøret» satte fyr på sin egen by Fredriks- også som etterretningsagenter Truslene til tross – alt i alt opp- hald (Halden). Kan det være at og det sies at det var Hans Col- førte invasjonshæren seg ganske dette sinnelag var smittet over bjørnsen som fikk underrettet bra, mener de fleste historikere. fra halvsøsteren som på sin må- Petter Wessel Tordenskjold i Kø- I hvert fall hvis vi sammenligner te hadde bidratt til svenskenes benhavn om svenskenes forsy- med hvordan de hadde behand- nederlag tre måneder tidligere? ningstransporter langs med kys- let sivilbefolkningen i Polen, Legender oppstår sjelden om- ten av Russland og Tyskland. Der kring ubetydelige og anonyme Bohuslän. På Karljohansvern brant, voldtok og myrdet de for personer. Denne fedrelandssin- (Marinemuseet i Horten) er det i fote, som de fleste hærer gjorde nede handling ble sterkt berøm- 2016 en egen utstilling om Petter den gang. I Norge nøyde svens- met i samtiden og av etterføl- Wessel Tordenskjold som bring- kene seg stort sett med å beslag- gende slektledd. Bjørnstjerne er historien over på sjøforsvaret legge mat, fôr og penger. Karl Bjørnson ga i 1859 uttrykk for og dermed Wilster-familien på XII ville erobre landet og vinne alle nordmenns beundring for Abildsø gård. Men det er en an- folket. Kun i noen tilfeller ble Fredrikshaldborgernes nasjonale nen historie. gårder brent ned. Mange steder sinnelag i farens stund med den- flyktet bøndene rett og slett til ne strofen i ”Ja, vi elsker”: Østensjø gårds eiere skogs og ble værende der til Colbjørnsson-slekten var altså fienden var ute av bygda. Etter

sterkt involvert i forsvaret av krigen ga den dansk-norske Vistnok var vi ikke mange; Norge og utmerket seg med pa- kongen skattelette til bønder i triotisk sinnelag. Jonas Ramus områder som var blitt rammet men vi strakk dog til, var en dyktig historiker og skrev av okkupasjon og krigshand- bl.a. «Norges Kongers historie», da vi prøvdes nogle gange, linger. Det skulle bidra til å dek- den tids Norges-historie for me- ke skadene de var påført av og det stod på spill. nigmann. Da Jonas Ramus døde svenskene og erstatte det de var i 1718 solgte enken Anna Nord- Thi vi heller landet brændte, blitt pålagt å gi til soldater fra re Østensjø til sin bror Jacob begge sider i krigen.

Gårdene rundt Østensjøvannet 1716 søkte Christian Stensrud Flintelåsmusketter ser ut til å ha sluppet unna om 40 Rdl i erstatning for sko- og feltkanoner krigshandlingene uten store tap, gen som var hugget til i alle fall er det ikke funnet rap- «Herrebraater», altså trær som Standardvåpenet var flintelås- musketten. Det var et glattløpet porter som forteller noe annet. sperret adkomsten ved Stensrud munnladningsgevær med svært Vi må likevel regne med besøk skanse. De pengekrav som han liten treffsikkerhet på avstander fra svenskene som krevde mat og hans naboer la frem i retten over femti til hundre meter. En og fôr til hestene. skyldes fremferden til både fien- viss del av kompaniene hadde den og egne militærstyrker. inntil fem og en halv meter lange På Ellingsrud gård gikk det an- spyd, såkalte piker, og avdeling- Christian Stensrud bodde i 1716 nerledes. Angrepet ved Bakås ene besto derfor av både på Store Stensrud (Gnr.173), «muskettérer» og «pikenérer». skanse ble slått tilbake, men det ifølge Henning Sollids bok Som regel fulgte et batteri 3 gikk hardt utover Ellingsrud Akersgårder. Det er ellers ingen punds eller 6 punds feltkanoner gård. I Groruddalens Historie- med regimentet. De skjøt jernku- rapporter om kamphandlinger lags årbok for 2014 fortelles det ler som veide henholdsvis halv- sør for byen. annen eller tre kilo. at gården ble brent av svenskene enten under angrepene 14. mars Gårdshistorien Kilde: Svensk angrep – norsk eller ved en hevnaksjon senere. Østensjø gård var i Tveterfamili- forsvar- Christiania 1716. Ivar Bu - Jan Lillejordet- Kjeld Th. Mag- Tingboken sier at Marte og Oluff ens eie fra 1847, drøyt 130 år nussen, februar 2011. Ellingsrud «ved fienden mistet etter felttoget til Karl XII. Haa- hus og gård til en verdi av 700 kon Tveters foreldre, Halvor riksdaler». Enken forteller ved Tveter fra Tveter gård i Asker vært kjent på Østensjø, en gård skifteforretningen etter mannens og Åse Nikoline fra Holtsmark som eieren av Østensjø, Paul død 12. august samme år at det gård i Lier var født på begynnel- Torstenson Arneberg, leide i lille de hadde samlet seg, tillike- sen av 1800-tallet og hadde slekt 1658. Gårdshistorien og Arne- med gangklærne hadde fienden på gårdene i det området Karl bergslektens innflytelse både røvet fra dem. Takstmennene XIIs dragoner dro gjennom i som aktører i trelasthandelen og sier at gården med bygninger, 1716. I Lier lå den store skansen i forsvaret av Norge var nok ik- «oppbrent og lagt i aske» var Gjellebekk der Karl XII møtte ke ukjent for Haakon Tveter. verd 600 riksdaler. stor motstand. Ellingsrud gårds skjebne nord i Østmarka må ha Forsøk på konklusjon På Akerstinget den 23. oktober

At Karl XIIs menn kan ha gått 2016: 1716 Beleiringen. Christian R. Kaldager. Universi- over isen på Østensjøvannet i tetsforlaget, Oslo 1993 Utstilling om kampene Norderhov, mars 1716 kan vi, som tidligere Ringerike Museum 2016. Akershus – Vårt riksklenodium 700 nevnt, ikke finne noe historisk år. Stephan Tschudi-Madsen og bevis for. På den annen side er Slaget på Norderhov i 1716. Anna Harald Moberg. Aschehoug, Oslo det mange indikasjoner på at Colbjørnsdatter og Jonas Ramus. 1999 «hulens» navn ikke er uten Særtrykk av heftet Ringerike 2003, grunnlag når vi kan liste opp en forfatter Per Holch. Ny utgave fra Oslo bys historie - Byen ved fest- rekke svenske stedsnavn gjen- Ringerike Museum 2016. ningen, bind 2. Cappelen, Oslo nom Østmarka som peker i ret- 1992 ning Østensjøvannet. Veitraseer Østmarka A-Å. Even Saugstad. og veisperringer tyder også på Frie Fuglers Forlag, Oslo 2012. Oslo Byleksikon. Kunnskapsforla- get. Oslo 2000 at Karl XII var orientert om Øst- Beleiringen av Akershus festning markas muligheter for oppkla- 1716. Harald Moberg, konservator Aschehougs Norges Historie, bind ringspatruljer. for Akershus slott og festning fra 6 Krig og fred. Oslo 1996. 1988 til 2015 i St. Hallvard nr. 2 Østensjø gårds eiere i 1716 had- Sothøna nr. 11, 1995 og nr. 12 2016. de tette relasjoner i motstands- 1996: Vinter- og sommerveien gjen- kampen mot svenskekongen, en Utstilling om Peter Wessel Tor- nom Østmarka. Reidar Fønnebø gårdshistorie Haakon Tveter må denskjold på Karljohansvern, Mari- Sothøna nr. 7, (1993) og nr. 13 ha vært kjent med. I tillegg kom nemuseet i Horten 2016. hans slekt fra områder der krigs- (1996). Østensjø gårds historie. handlingene fortsatt trolig levde Ved Karl XIIs død. Fredrikstens Finn Arnt Gulbrandsen beleiring i 1718 – myter og fakta. i folkeerindringen. Så helt uten Sothøna nr. 25, 2003: Karl 12s hule Kjeld Th. Magnussen. Valdisholm belegg for navnet «Karl XIIs hu- og Anna Colbjørnsdatter. Leif-Dan forlag 2007. le» kan vi vel ikke si han hadde. Birkemoe. Oldtidsveger, slep og kongeveger i Fru Anna Ramus. Berit Slagen Oslo og på Østlandet. Reidar Føn- Ramsfjell. Lunde Forlag 1988. Kilder/litteratur: nebø. Pax forlag, Oslo 2004. Stengt sinn, «Fru Anna Ramus II». Svensk angrep – norsk forsvar- Notater fra foredrag av Kjeld Mag- Sagaen om Anna Colbjørnsdatter Christiania 1716. Ivar Bu- Jan Lil- nussen i Søndre Aker Historielag fra Norderhov. Berit Slagen Rams- lejordet- Kjeld Th. Magnussen: 22.01.2004 om «Forsvarsanlegg og fjell. Lunde Forlag 1990. Hefte datert i februar 2011. befestninger omkring Christiania» Foreløpig rapport om Skansene på fra tiden rundt Den store nordiske Akersgårder. Hovedbølenes eierrek- Bakås. Historikk 1716 og undersø- krig. ker. Henning Sollid. Akers Sognes- leskap. Oslo 1947. kelser 1999-2000. Ivar Bu, Jan Lil- Nordens Løve – Karl 12. i Norge. lejordet, Kjeld Magnussen. Oslo Alf E. Bjerke. Achehoug, Oslo Diverse web-sider: Groruddalen 2000. 1992. historielag, Østensjøvannets Ven- ner, Nasjonalbiblioteket, Wikipedia, Grorud Historielag. Årbok 2014: Østmarka. Sigurd Senje. Gyldendal Store norske leksikon og UiO Historien om Ellingsrud gård av Norsk Forlag. Oslo 1987. Jan Tangerud. https://www.norgeshistorie.no/ Akerhus – Festning, mennesker og enevelde/artikler/1226-krigsbyrder-i Utstilling på Akershus festning i begivenheter gjennom 700 år.

-norge-under-store-nordiske- Kilder Milorgstøtten: krig.html Hjemmesiden til Østmarkas venner

Samtale med leder Helge Simonsen i Foreningen Æresgjeld

Wikipedia om Milorg D13

Leif-Dan Birkemoe: Distriktets minnesmerker over de som falt under krigen 1940-1945 (Rundt vannet nr. 13)

Kilder Kruttfabrikken

St Halvard 3 / 4 2010

Oslo byleksikon

Anne Teppen 2009, "Nygaard løk- ken", Vålerenga historielags hjem- mesider

Historielagets styre i år 2016 Leder: Knut Helge Midtbø Kasserer: Knut Helge Midtbø Sekretær: Frode Jacobsen Styremedlem: Kari Ravnaas Styremedlem: Roger Pihl Styremedlem: Per Ove Dahl Varamedlemmer: Lars Kristofersen, Liv Thorstensen Valgkomite: Bjørn Lilleeng, Leif Dan Birkemoe, Arnfinn Aabø Revisor: Marit Walløe

Adresse Østensjø historielag Postboks 9 Oppsal 0619 Oslo Giro: 6061 05 18055 Organisasjonsnummer 996 600 467

E-post [email protected]