DOCSLIB.ORG

Ramberafunnet - En Historie Om Et Unikt Høyfjellsfunn, Blodig Reinsdyrfangst Og Storhetsdager I Romertid

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ramberafunnet - En Historie Om Et Unikt Høyfjellsfunn, Blodig Reinsdyrfangst Og Storhetsdager I Romertid Ramberafunnet - en historie om et unikt høyfjellsfunn, blodig reinsdyrfangst og storhetsdager i romertid Leif Inge Åstveit «Mandag 14. september mottok Bergens Museums Avdeling for systematisk botanikk en telefonmeddelelse fra lensmannen i Vik i Sogn at han paa eller nær toppen av fjellet Rambera i Vik hadde funnet rester etter bjørkeved samt never og røtter samt matjord. Restene var kommet fram i dagen ved at den bre (skal være: snefonn) som tidligere hadde skjult dem, var smeltet bort. Da det av lensmannens beskrivelse synes å fremgå at man stod overfor restene av en bjerkeskog (cfr. uttalelsene om røtter og om matjord) i denne høide, betydelig ovenfor den nuværende bjerkegrense, antokes funnet aa kunne gi viktige opplysninger om klimaforandringer, og det blev besluttet at jeg skulde underkaste det en nærmere undersøkelse» Figur 1. Rambera ligger i fjellområdene mellom Vik og Fresvik. Selve funnstedet merket med svart sirkel. 78 lik beskriver den ikke i en mannsalder registrerte ulike men de overlapper innenfor to stan- ukjente professoren i bo- typer fangstanlegg i Øst-Norge fat- dardavvik. Det vil si at det er sam- tanikk Knut Fægri den tet også stor interesse for anleggene menfall mellom de to dateringene, spesielle henvendelsen her på Vestlandet. I 1980 var han i og overveiende sannsynlig at prø- som kom til Bergens mu- området ved Fresvikbreen for å do- vene og materialet refererer til en Sseum sommeren 1936. Funnet ble kumentere fangstanlegg uten at han enkelt hendelse, eventuelt et par gjort ca. 1500 moh., og lensmann på dette tidspunkt kjente til funnene enkelthendelser innenfor et relativt Vikørens antagelser om at dette Fægri hadde fra Rambera. Ved Fres- kort tidsrom. Under denne befarin- måtte være restene etter en skog var vikbreen daterte Barth blant annet gen ble det også funnet et gevir av årsaken til at det var en botaniker, et humuslag i bunnen av en dyregrav. reinsdyr. Det var ingen kuttespor og ikke en arkeolog, som først ble Vegetasjonshistoriske analyser ty- på dette, og det er vanskelig å si om kontaktet for å vurdere funnet. det på at dette kunne være rester et- geviret skal relateres til menneskelig Når Fægri fem dager senere ter dekket på dyregraven. Analyser aktivitet eller ikke. Gevir som lig- ankommer funnstedet kan han av vegetasjonen rundt dyregraven ger i høyfjellet har en tendens til å raskt konstatere at det ikke dreier antydet at hele området inntil for få bli spist på av smågnagere og brytes seg om restene etter en skog, men år siden hadde vært dekket av Fres- derfor ned relativt fort. Dette gevi- om relativt kraftige stokker som vikbreen. Humuslaget i dyregraven ret var velbevart, og overraskelsen må være brakt opp hit av mennes- ble datert til mellom 140 f.Kr. og 15 var derfor stor da dette ble datert ker. Som kjent var Fægri også svært e.Kr. Da Barth noe seinere ble gjort til yngre bronsealder 1120-900 f.Kr. interessert i kulturhistorie, og han oppmerksom på prøvene Fægri Geviret må definitivt ha ligget be- dokumenterte situasjonen inngå- hadde tatt ned fra fjellet i 1936 fikk skyttet i isen størstedelen av tiden ende med tekst, bilder og skisser. han også disse datert. Prøvene vis- som har gått siden bronsealderen. Han tok også med en del prøvema- te seg å være overraskende gamle, Selv om det altså ikke er noe klart teriale som kunne analyseres på et nemlig 130-380 e.Kr. det vil si Yngre sammenfall i alder mellom trevirket senere tidspunkt. Ut fra den gode romertid, altså langt eldre enn og geviret, forteller funnet en hel bevaringstilstanden sluttet Fægri Fægri hadde antatt. Etter at Barth del om hvilket potensial det er for å seg fram til at trevirket neppe kunne publiserte dateringene i 1986 ble gjøre funn av høy alder i dette fjell- være eldre enn fra ca. 1700-tallet. I det igjen stille rundt disse funnene. området. 1948, altså 12 år senere, fikk Fægri Sommeren 2006 vet vi imidlertid at igjen melding om at stokker hadde det var smeltet fram en del stokker, Lokaliteten og funnet kommet fram fra isen i et område men dessverre ble det heller ikke da Fægri skriver i 1936 at stokkene lå like ved funnet fra 1936. Det ble foretatt befaring. på en berghylle som var 7,3 m lang. dessverre ikke foretatt befaring på I 2010 kom det nok en gang Stokkene hadde en maksimallengde dette tidspunktet. Finneren forteller melding om at stokker var smel- på 120 cm og var opp til 10 cm tyk- da om en stolperekke på 10-12 me- tet fram, og denne gangen ble det ke. Samtlige stokker så ut til å være ter med 30-40 cm mellom stokkene. organisert en befaring med Sogn av bjørk. Stokkene lå parallelt både Han beskriver også at det var flet- og Fjordane fylkeskommune og på tvers og på langs av berghyllen. tede einekvister mellom stokkene, Universitetsmuseet. Fonnen var på De fleste var klemt i stykker av isen, og at konstruksjonen nærmest var dette tidspunktet betraktelig mer likevel hadde stokkene en viss regu- som et halvtak inn mot bergveggen. nedsmeltet enn i 1936, og en rekke laritet, han skriver: Etter dette forsvant funnet fra Ram- stokker lå fremme i dagen. Situa- bera ut fra fagfolks bevissthet, og de sjonen ble dokumentert på nytt, «Hele anordningen fortsatte un- fleste som kjente til funnet antok at og en ny 14C prøve fra neveren gav der isen, hvor langt, lot sig ikke stokkene for lengst var gått i opp- alderen 40 f.Kr. til 90 e.Kr. Denne avgjøre. Det hele minner mest løsning. ble altså enda litt eldre enn prøven om en kavlevei, en mulighet som Biologen Edvard K. Barth som som Fægri hadde tatt inn i 1936, naturligvis er helt utelukket paa 79 Figur 2. Området på Rambera er goldt og har total mangel på vegetasjon. Bildet er tatt i første halvdel av september 2010 etter en rekordstor nedsmelting. Fresvikbreen skimtes bak til venstre. Foto: Leif Inge Åstveit. denne hylle av fast fjell som hver- smeltet enn i 1936. Hyllen var nå hverandre, men dette var imidler- ken fører fra eller til noe sted». ca. 10 m lang. De fleste stokkene tid ikke lenger så tydelig som Fægri var brutt opp i mindre deler og det beskrev det i 1936. Sammen med Fægri skriver at de fleste av de tyk- var vanskelig å anslå en opprinne- stokkene ble det påvist mye bark og keste stokkene var splittet på langs lig lengde. Flere av stokkene så ut never. Trevirket som i 2010 lå lengst med øks. Stokkene lå tettest i den til å være tilspisset i enden. Det er fra snøkanten var markant dårligere nedre del av lokaliteten, mens de imidlertid noe usikkert om dette er bevart enn det som lå like ved snø- var mer spredt og erodert lenger intensjonell tilspissing eller et resul- kanten, dette var også en observa- borte fra isen. Det kunne ikke på- tat av at øks har blitt benyttet under sjon som ble gjort i 1936. Lengst vises at stokkene hadde vært festet felling. Som Fægri poengterte i 1936 fra snøkanten var trevirket for en til hverandre. Fægri beskriver at det kunne det bekreftes at de tykkeste stor del redusert til pulver. Dette er lå trevirke spredt både høyere oppe stokkene var spaltet på midten med sannsynligvis det som feilaktig had- og lengre nede i forhold til hoved- øks. Trevirkets bevaringsgrad var i de blitt karakterisert som «jord» i konsentrasjonen. Han poengterer flere tilfeller så bra at en kunne ob- den første henvendelsen til museet. også at neveren fra stokkene så ut servere striper etter hakk fra økse- I 2010 var all snøen smeltet til å være samlet i øvre del av funn- eggen i trevirket, noe som er fan- bort fra stokkene, men på fotoet fra området. tastisk med tanke på at trevirket er 1936 ser det ut til at en del av trevir- Under vår befaring høsten nærmere 2000 år gammelt. Også i ket lå under isen i direkte kontakt 2010 kunne det konstateres at en 2010 gav stokkene inntrykk av å med berget. Det er ikke beskrevet større del av fjellhyllen var fram- ligge mer eller mindre vinkelrett på at dette var innfrosset i isen. Dette, 80 Figur 4. Stokkenes plassering på fjellhyllen i 1936. Som Fægri skri- Figur 5. Nærbilde av en av stokkene dokumentert av Fægri. I den ver ser disse ut til å være systematisk deponert her. Foto: Knut Fægri. tilspissede enden ser en striper etter hakk som har vært i økseeggen som ble benyttet for nesten 2000 år siden. Foto: Knut Fægri. sammen med den vinkelrette depo- ning og form og dermed stokkenes i senere tid har publisert funnet selv neringen, tyder på at stokkene mer faktiske funksjon. Til tross for de har vært på funnstedet, deres tolk- eller mindre ligger i sitt opprinne- 74 årene som hadde gått siden fun- ninger er derfor utelukkende gjort lige leie. Hadde stokkene for eks- net sist ble dokumentert var flere av ut fra bildene Fægri tok i 1936. empel vært redeponert av et snøras stokkene i overraskende god stand i Fægri selv forkastet ledegjerdeteo- ville disse ligget mer uorganisert, og 2010. Dette kan tyde på at stokke- rien da han mente en så stor konst- delvis inne i selve isen. ne neppe har vært framme fra isen ruksjon inne i fjellet ville gi reinen Bildene fra 1936 viser stor særlig mange ganger eller i lange panikk snarere enn å bli ledet dit en forekomst av tre som går inn under perioder siden de ble deponert her ville. Hans teori må derimot sies å isen, likevel var det langt mindre for nesten 2000 år siden.
Load more

Recommended publications
  • Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
    VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon.
    [Show full text]
  • Rapport Folkehelsearbeidet I Sogn Og Fjordane 2011-2012
    RAPPORT FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 V RDAR for folkehelse FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 1 FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE Den nye folkehelselova gjev fylkeskommunane oppgåva å Eg er stolt over å vere fylkesordførar i eit fylke som i vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. mange år har vore bevisst på verdien av det breie folke - Då er det gledeleg å kunne slå fast at vårt fylke er betre helseperspektivet. Eg er overtydd om at folkehelsearbeid rusta enn mange andre fylke til å skjøtte denne oppgåva kjem til å bli stadig viktigare i samfunnet vårt. Det er lang - gjennom vår lange tradisjon med systematisk arbeid med siktig arbeid som krev tolmod, kunnskap og mot fordi ein folkehelse på tvers av sektorar og politikkområde. Det er ofte ikkje vil sjå resultata før nye politikarar har overtatt ein posisjon eg som fylkesordførar meiner fylket skal roret, eller neste generasjon barn og unge har blitt vaksne. vidareutvikle i åra framover. Det omfattande partnarskaps - Derfor må folkehelsearbeidet vere kunnskapsbasert. Det er arbeidet er ein viktig nøkkel i dette arbeidet. I 2012 er det å bygge framtida. Det er å legge til rette for livskvalitet for partnarskapsavtalar med 23 av 26 kommunar i fylket. borna dine sin alderdom. I tillegg kjem nokre frivillige lag og organisasjonar. Du kan lese om aktivitetar i dei ulike kommunane i rapporten og du Åshild Kjelsnes vil sjå ei breidde og engasjement, som ikkje hadde vore mogeleg utan denne partnarskapen. Fylkesordførar Danseverkstadmodellen er eit viktig ungdomstiltak med ein låg terskel profil, og byggjer på at ungdom har større påverknad vis-a-vis andre born og unge.
    [Show full text]
  • Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway
    NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 103 Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn-Voss area in western Norway JAN EGIL WANVIK Wanvik, J.E. 2000: Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn- Voss area in western Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 103-112. Anorthositic rocks are common in several geological provinces in Norway. Many occur at scattered localities in different parts of the country, but the two largest anorthosite complexes in western Europe are situated in western Norway. These two Precambrian massifs, the Inner Sogn-Voss province (~ 1700 Ma), and the Rogaland province (~ 930 Ma) have been investigated for use as a raw material for various industrial applications. Anorthosite with a high anorthite content (An >70) is easily soluble in mineral acids, and the bytownite plagioclase of the Sogn anorthosite makes it well suited for industrial processes based on acid leaching. The high aluminium content, ca. 31% Al2O3, has made these occurrences interesting for various industrial applications, especially as an alternative raw material for the Norwegian aluminium industry. With this goal in mind, geological investigations and processing studies have been carried out at various times during the past century. At present, a refined process utilising both the silicon and the calcium contents of the anorthosite has renewed industrial interest in these acid soluble anorthosites. Jan Egil Wanvik, Geological Survey of Norway, N-7491 Trondheim, Norway. Introduction Anorthositic rocks are common in several geological prov- inces in Norway and occur at many localities in different parts of the country (Fig.
    [Show full text]
  • Insecta Norvegiae 02.Pdf
    INSECTA NORVEGIAE VoI.2 Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata) by Torstein Kvamme Published by Norsk Entomologisk Forening NORSK INSTITUTT FOR SKOGFORSKNING NORWEGIAN FOREST RESEARCH INSTITUTE 1982 - 3 ­ Kvamme, T. 1982. Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera, Aculeate). Insecta Norv. ~, 1-56. The distributions of the 46 ant species known to occur in Norway are presented on EIS guide maps and discussed. Additional information on the habitat and the total range are given. Torstein Kvamme, Norwegian Forest Research Institute, Box 61, 1432 As-NLH, Norway. - 4 ­ Contents: I Introduction 5 11 Basic literature 5 III Material and methods 7 IV Accidently introduced and omitted species 7 V General comments on the fauna 8 VI Notes to the species 11 VII Acknowledgements 30 VIII References 31 -- IX The EIS-maps X Appendix: The distribution according to the faunal divisions of 1943. - 5 ­ I. Introduction The Norwegian ant fauna has been studied more or less intensively during the last two hundred years. In spite of the long period of collecting, no work giving detailed information on all Norwegian ant species has been published. New records, taxonomic changes and the introduction of the UTM-EIS grid system have made a new publication on the topic necessary. The present maps are a statement of our knowledge, but are more important in emphasizing where future investigations are most needed. 11. Basic literature Early Scandinavian entomologists (Str~m, Zetterstedt, Dahlbom, Thomson and others) published general catalogues and synopseses of the Hymenopterous fauna. These papers contain little useful faunal information on ants according to modern standards.
    [Show full text]
  • The Family and Ancestors of Nils Gjermundson Skaar and Christi Olesdatter Melstvedt
    The Family and Ancestors of Nils Gjermundson Skaar and Christi Olesdatter Melstvedt Compiled and translated by Joanne Murray Seymour 1994 Most of this information was translated from the A.ttarbok for Kvam. Volume I, Vikey Sofai & fotarbok for Kvam. Volume II. Oystese Sokn gathered and written by L.H.Torpe in cooperation with a township committee: Mikjell T. Steine, Simon J. Fonneland &Jon O. Tjosas Ist edition published 1958 2nd edition 1980 Introduction I have tried to get information on the relatives and ancestors of my grandfather, Johannes Qohn) Nilsson Skaar gathered together in one booklet. Because he died while I was very young I have had to ask many people about him and his brothers and sisters. The information about his ancestors I have translated from the yfcttarbok for Kvam, Volumes I &c II. These were written by a committee appointed by the "heradstyre" or community council of Kvam, Norway, which is on the Hardanger fjord. Volume I is for the Vikoy parish and Volume II is for 0ystese parish. These are neighboring parishes in the kommune (community) of Kvam. They shared pastors and many aspects of government. I have used the "ahnetafel" numbering system here. These are shown in the postscript numbers after the names. I have puposely left out #1 because it could be used for any of the children of Nils and Christi Skaar. #2 & 3 are for their parents, Nils and Christi, and #4, 5, 6, & 7 are for grandparents, etc. This way a person's father's number is always twice that of the child, and the mother's number is twice plus 1.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Vik Kommune 2018-2029
    KULTURMINNEPLAN VIK KOMMUNE 2018-2029 Vedteken i kommunestyret 22.11.2918, sak 086/18 Utløe, Hellane/Framfjord Fridtjovstatuen, Vangsnes Gamlestova, Lunde/Feios Hopperstad stavkyrkje, Vik Notanaustet, Fresvik Postboks 134, 6891 Vik i Sogn | tel: 57 69 82 00 | [email protected] | vik.kommune.no Bankgiro: 4202.38.41511 | Org. nr 937 498 764 Side 1 av 33 Innhald 1. Innleiing .................................................................................................................................. 3 1.1 Medverknad og planprosess ............................................................................................ 4 1.3 Definisjonar og ordforklaring ........................................................................................... 5 2. Rammer, overordna mål og retningslinjer ............................................................................. 7 2.1 Lovgrunnlag ...................................................................................................................... 8 3. Status for kulturminne i Vik kommune .................................................................................. 9 3.1 Historisk oversyn .............................................................................................................. 9 3.2 Tilstand og planstatus for faste kulturminne i Vik kommune ........................................ 12 3.3 Formidling ....................................................................................................................... 14 3.4 Viktige kategoriar av faste
    [Show full text]
  • Vedlegg 8 Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal
    Vedlegg 8: Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal, fagtema-kart - Biologisk mangfald - Fisk og fiske - Fossar og fjordlandskap - Friluftsliv - INON - Kulturlandskap - Kulturminne og –miljø - Kvartærgeologiske førekomstar - Reiseliv - Sårbare område - Vasskraftpotensial Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal - biologisk mangfald Tverråna X N Bolset Raudliste- og ansvarsartar Skredvatnet Fuglevatnet Naturtypar V A Nasjonal verdi 2Jølster Regional verdi S Bjørndalselva Bekkekløfter, aktuelle for kartlegging !; undersøkingar i 2009 Leirdøla !; ikkje prioritert per i dag Langdølsgilet Bøyaøyri Fonndøla Fjærland Hafslovatnet Årøyelvi Fjærlandssetvatnet Hølsete Balestrand Leikanger Kvinnefossen Skopargilet Sogndal Grindsdalen Grindselvi Fardal Vangsnes Grinde Hanaviki Feios Berva Fimreiteåsen Frønningen Vikja Sopa Tenneselvi Vik Dalselvi Vikafjellet 0 5 10 20 30 km Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal - fisk og fiske Breimsvatnet Storaurevatn Storelva Stardalen Austerdalsbreen ÅrdalsdalenN Laksevassdrag Tunsbergdalsbreen Langedalen Bestandsstatus laks (2007): V A Kjøsnesfjorden Jølstravatnet Jølstravatnet k" Tapt 2 k" Truga S k" Sårbar Supphelledalen k" Redusert k" Moderat/lite påverka Haukedalsvtn. Storelva (Fjærland) k" Ikkje sjølvreprod. Jordalsdalen Frudalstunnelen Sjøaurevassdrag Veitastrondsvatnet X m/ registrerte vandringshinder Vetlefjordelva Fjærlandsfjorden Hafslovtn. Årøyelva Sogndalselva Henjadalen Lånefjorden Henjaelva Sogndalsfjorden Vikja Seljedalen Arnafjorden Storedalen Aurlandsfjorden Dalselva 0 5 10 20 Nærøyfjorden30 km Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal
    [Show full text]
  • Mindscapes and Landscapes
    Landscapes in Peril? Sense of Place, Hydropower Development, and Natural Resource Politics in Feios, Sogn og Fjordane THESIS SUBMITTED IN PARTIAL FULFILMENT OF THE REQUIREMENT FOR THE DEGREE OF MASTER OF PHILOSOPHY IN CULTURE, ENVIRONMENT AND SUSTAINABILITY Submitted by Aidan Cameron MacDougald Centre for Development and the Environment University of Oslo, Blindern, Norway June 2008 Contents Acknowledgments v Illustrations vi Aerial View of Feios vii 1. Introduction to the Project 1 Introduction and Background 1 Introducing Feios 4 Rationale and Purpose of the Thesis 7 Presentation of Central Research Questions 9 Outline of the Thesis 10 Methodology 11 Methodological Approach 12 Interviews and Informants 13 Literature Sources 17 Analytical Process 19 Methodological Considerations 20 2. Theoretical Discussion 21 Sense of Place Theories: An Overview 21 Space and Place 21 Historical Review: From Heidegger to Stedman 22 Key Concepts 28 Place Attachment 28 Place Satisfaction 31 Place Dependence 32 Place Identity 34 Summary 35 Social Space 36 “Storied Residence” 38 Culture and Sense of Place 39 The Natural Environment 40 The Compression of Chronotope 43 Contested Place 44 Conclusion 45 3. Feios: A Tapestry of Place Meanings 47 The Natural Environment and Aesthetics 48 Walking: A Peripatetic Sense of Place 51 The Meaning of Nature in Feios 59 iii Specific Places 70 Social Space in Feios 74 Place: A Product of Stories and Memories 78 Moving to Feios: A Cross-Border Acculturation in Place 81 The Material and Historical Cultural Landscape 84 Conclusion 87 4. The Feios Project: Boon or Bane? 89 Place as a Dynamic Construct: Attitudes to Change 89 Feios and the Big Picture: Hydropower in Norway 94 Development of “bygde-Norge” – In or Out of Place? 96 Conclusion 100 5.
    [Show full text]
  • Samfunnsdelen
    KOMMUNEPLAN FOR VIK KOMMUNE 2013-24 SAMFUNNSDELEN Innhald: Del 1 Samfunnsdelen 2013-2024. Vedtak Vik kommunestyre 18.12.2012 1.0 Generelt. Lovgrunnlag og ytre rammer. 2.0 Status og utfordringar. Samandrag 3.0 Overordna mål. 4.0 Samferdsel og kommunikasjonar 5.0 Vik Kommune. Økonomi og organisasjon. 6.0 Offentlege tenester og tilbod. 7.0 Næringsutvikling og bygdeutvikling. 8.0 Kultur og fritid. Kyrkja. 9.0 Folkehelse og likestilling. 10.0 Bruk og vern av natur og kulturmiljø. 11.0 Samfunnstryggleik og beredskap. 2 vedlegg til del 1. Del 2 Handlingsplan 2013-2016 Prioriterte tiltak og planoppgåver i 4-årsperioden . Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Samfunnsdelen Del 1 Side 1 Del 1 Samfunnsdelen 2013-2024. 1.0 Generelt. Lovgrunnlag og ytre rammer 1.1 Innleiing. Denne planen er ein hovudrevisjon av kommuneplan vedteken i 2005. Plan av 2005 har ikkje vore rullert eller revidert i mellomtida. Hovudmål i planen frå 2005 om stabilisering av folketalet vart ikkje nådd. Planstrategi og Planprogram 2012. Kommunestyret vedtok 27.3.2012 planstrategi og planprogram for revisjon av kommune planen. Planrevisjonen omfattar både samfunnsdelen og arealdelen. Dette dokumentet utgjer samfunnsdelen med handlingsplan Kommuneplan 2013-24 Ny /revidert plan har fylgjande hoveddokument og tidshorisont: Samfunnsdelen 2013-24 (12 år) Handlingsplan 2013-16 (4år) Arealdelen 2013-24 (12 år) Nytt kommunestyre skal innan 1 år etter konstituering gjera ei vurdering av eksisterande plan, og vedta ein planstrategi for evt. planendringar. Handlingsplanen skal rullerast årleg. 1.2 Lovgrunnlag og ytre rammer. Plan- og bygningslova av 2008 Kommunestyret er tillagt mynde og ansvar for å utarbeida og vedta kommuneplanen.
    [Show full text]
  • Kraftpakke Sognefjorden Jp.Mxd
    )"! )" )" Senneset kraftverk Joranger Jordal Lidal Holen )" Ma )"! ! ! Tørvi Øyrafossen n)" )" )" e Skjerdingane Fet )"Guddal d LiIndre )" Gaular r Fremstedalen jo )" Økslandselv f Hafslo nds- Johannes- s )" Fjaler Sørebøfossen d Vatnasete ! n n )" Kvanngrød- Sværen a Vetle- l berg r Romøyri Tjøredalselva fjellet Høyanger K2 )" Luster Hafslo fjorden æ Birkås Havren j )"! s )" Dale F u )" )")"! Høyangeranleggene K4 )" Solvorn L Vadheim Eiriksdal )" )" Sogndals- )" )" Høyanger K5A )"! Makkoren )" Høyanger K3 Leikanger Årøy Ur Øvre Svultingen Dyrnesli Vadheims-Kråkelva Høyanger K5B Ygleelvi Hundøla )" Høyanger ! )" )" )"! )" fjorden )" Storholten Årøy I Høyanger Tjugum dalen Strandos Berge Høyangs- Ese Kyrkjebø Store Nordrevik fjorden ! Kråkelvi Drags- Sogndalsfjøra )"Låne Balestrand ! vik Leikanger Haugmelen Austreim )" Hella "! Brekka )" Ingafossen f j o MårenMåren Stedje g n e r d e n Balestrand Thue Kjørnes S o )" )"! )" Grinde Svartemyr Eitreneselvi Vangsnes )" Fardalselvi )" Lavik Tusselva Fardal en Hermansverk )" rd Kaupanger Dyrdalselva Nessane Bøaelva Leikanger fjo ls )" a Kaupanger )"! )" d Fuglset- Ortnevik n Nessane g Søreide Feios Norum o )"! Kaupanger 3 Indre fjorden )"! Vassdalselva Feios S Rud 1 Mjølsvik )"! )"! Indre NornesSogndal )" Kaupanger 2 Ytre Storelyngsgroa Kvamme Amla Amla- Øystrebø Osland )" Ortnevik Rud 2 )" Storelva )" Slinde )" tunnele )" Ytre OppedalIkjen! Osland Bjordal )"! ! )" Rud 3 ! " )" Kvamsøy Sagelvi )" )" Hest Trolleholselva Mannheller Reiene Østerbø og Randa Nyasetdalen Haukåsen Stølsvatnet )"! Østerbø
    [Show full text]
  • Dispensasjon - Nærøyfjorden Landskapsvernområde - Motorferdsel - Helikopter Til Lægdene Og Snauasete
    Postadresse Besøksadresse Kontakt Nærøyfjorden verneområdestyre Fjordsenteret Sentralbord: +47 57 64 30 00 Njøsavegen 2 5745 Aurland Direkte: +47 5764 3129 6863 Leikanger [email protected] www.nasjonalparkstyre.no/naroyfjorden CHARLES DEE CUNNINGHAM Fresvik 6896 FRESVIK Sakshandsamar Anbjørg Nornes Vår ref. 2021/6500-0 432.2 Dykkar ref. Dato 11.06.2021 Dispensasjon - Nærøyfjorden landskapsvernområde - motorferdsel - helikopter til Lægdene og Snauasete Sender vedlagt saksprotokoll med saksframlegg frå Nærøyfjorden verneområdestyre. Informasjon om klagerett Vedtaket kan klagast inn for Miljødirektoratet av partar i saka eller andre som har rettsleg klageinteresse med ein frist på 3 veker jf. forvaltningslova §§ 28-29. Klagen skal rettast til Miljødirektoratet, men sendast via verneområdestyret v/sekretariatet, som kan gje nærare opplysningar om klagerett og rett til å sjå saksdokument. Med helsing Audun Mo Anbjørg Nornes Nærøyfjorden verneområdestyre verneområdeforvaltar Med helsing Anbjørg Nornes verneområdeforvaltar Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Trygve Simlenes Villreinnemnda for Nordfjella, Fjellheimen og Raudafjell Statsforvaltaren i Vestland Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER SNO Aurland Vik kommune Postboks 134 6891 VIK I SOGN Landskapsvernområde Nærøyfjorden og Bleia-Storebotnen Naturreservat Grånosmyrane, Nordheimsdalen, Bleia Arkivsaksnr: 2021/6500-0 Sakshandsamar: Anbjørg Nornes Dato: 14.05.2021 Utval Utvalssak Møtedato Nærøyfjorden verneområdestyre 40/21 07.06.2021 Nærøyfjorden landskapsvernområde - motorferdsel - helikopter til Lægdene og Snauasete Innstilling frå forvaltar Stigen Gard og Turer v/Hege Strømme og Dee Cunnigham får løyve til å landa med helikopter på Lægdene og Snauasete. Det vert gitt løyve til inntil 7 landingar på Snauasete for transport til stølshuset og til utedo. Det vert gitt løyve til inntil 2 landingar på Lægdene for transport av materiale til vedlikehald av stølshuset til Trygve Simlenes.
    [Show full text]
  • Alm Gard Area Stølsheimen
    2015 ARNAFJORD VANGSNES FLORØ. AS, 1 Ferjekai, butikk / 9 www.sognefjord.no/vik Nese Ferry terminal, grocery shop / 1 1 Fähranleger, Lebensmittelladen 6 8 Bungum PRENTEVERK Hytte, motell / 6 Cabins, motel / 4 NATVIK E. Hütten, Motel 2 2 Fridtjovspark 3 Skule / school / Schule PRODUKSJON: 4 Båthamn / boat habour / Bootshafen 5 tnane Va GRAFISK Til 5 Vangsnes kyrkje / church / Kirche 6 5 Rom m/bad og frukost Fram- 6 Informasjon / Information Tenne orden 3 4 9 Rooms w/bathroom and breakfast Indre- 7 orden 10 2 Vikøyri, 6893 Vik i Sogn • Tel. + 47 57 69 65 50 www.blixhotell.no • [email protected] Lee Til Halsete www.vik-jfl.no 3 1 Arnafjord kyrkje / church / Kirche Lakseelva Vikja – ei av Norges beste – 2 Skule / school / Schule 3 Talkmølla / Old Talc Mill / Alte Talkummühle 4 Butikk med café, mini-turistinformasjon / Grocery shop & café, mini tourist information / Lebensmittelladen & Café, Mini-Touristen- information Fiskekort bestillast hjå: Gamle Trevaren, tlf. +47 901 08 631/917 05 988 – [email protected] 5 Grustak / gravel pit / Kiesgrube Startpunkt for turar / starting point for hikes / Startpunkt für Wanderungen Foto: SognaFoto.no 6 – startpunkt tur / Wanderungen – starting point for hike / Vangsnes er mest kjent for produksjon av bringebær og Fridtjovsparken med Fridtjov- 7 Skredstova / avalanche memorial / • • Treningssamlingar Lawinen-Haus statuen. Gode turtilhøve. • Sommarsnø 8 Badeplass / bathing area / Badeplatz & Café Vangsnes is best known for raspberry production and the lovely Fridtjovspark with the • Overnatting Foto: Karen Weichert. • Selskapslokale • statue of Fridtjov the Bold. God hiking possibilities. Arnafjord er eit populært reisemål for dagsturar eller lengre ferieopphald, med eit • Fine turmogelegheiter • stort potensiale for naturopplevingar, på sjøen eller i fjellet.
    [Show full text]