DOCSLIB.ORG

Bygder I Sogn Og Fjordane

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bygder I Sogn Og Fjordane Bygder i Sogn og Fjordane - tilstandsanalyse 2005 Rapport Nr.1-2006 ISBN 82-91031-87-8- ISSN-0803-1886 http://www.fylkesatlas.no/ 1 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesmannen skal fremje fylket sine interesser, ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsorgan. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har oppgåver innan landbruk og bygdeutvikling, miljøvern, på sosialsektoren, overfor kommunane og innan sivil beredskap. Vi er om lag 100 tilsette, og er organisert slik: HER FINN DU OSS: Statens hus, Njøsavegen 2, Leikanger Telefon 57 65 50 00 – Telefaks 57 65 50 55 Postadresse: Njøsavegen2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Hafstadvegen 48, Førde Telefon: 57 72 32 00 – Telefaks 57 82 12 05 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde E-post: [email protected] Internett: http://www.fylkesmann.no/sfj/ www.miljostatus.no/sognogfjordane/ Framsidebilde: Bakgrunnsbilde frå Stardalen i Jølster - Innflete bilder; frå venstre Olsundbrua på Værlandet, Basehopp i Aurland og barn frå Værlandet på tur Fotografarar: Geirmund Dvergsdal, Kurt Rutledal, Nils Erling Yndesdal og Torill B. Landøy 2 Innhaldsliste Innleiing.....................................................................................................................................5 Samandrag ................................................................................................................................6 Grunnkrinsar............................................................................................................................7 Inndeling av bygder .................................................................................................................8 Indikatorar................................................................................................................................8 Analysedelen .....................................................................................................................................8 Utviklinga i fylket frå 1995......................................................................................................9 Ulik utvikling – sentrum / utkant..................................................................................................10 A - Utviklingstrekk for alle bygder utanom dei tre regionsentra Florø, Førde og Sogndal – % endring 1995-2004 .......................................................................................................................10 B - Utviklingstrekk for alle bygder utan om Florø, Førde, Sogndal, Årdal, Høyanger, Eid, Måløy, Sandane og Stryn – % endring 1995-2004 .....................................................................10 C - Utviklingstrekk for alle bygder som ligg utanom eit sentrum med meir enn 1500 innbyggarar – % endring 1995-2004............................................................................................11 Utviklingstrekk for landbruket – % endring 1995-2004 ..............................................................11 ”Landbruksbygda” ................................................................................................................11 Utviklinga i fogderia.......................................................................................................................13 Utvikling i regionane 1995 - 2004 ...............................................................................................13 Utviklinga frå hav til bre ...............................................................................................................13 Samla oversikt – kyst, midtre, indre samanlikna med fylket .......................................................13 Utviklinga på kysten...............................................................................................................13 Utviklinga på kysten – endring 1995 - 2004................................................................................13 Utviklinga i midtre del av fylket ...........................................................................................15 Utviklinga i midtre del av fylket – endring 1995 - 2004..............................................................16 Utvikling i indre del av fylket – endring 1995 – 2004.................................................................17 Utviklingstrekk for dei einskilde indikatorane............................................................................20 Endring i folketal....................................................................................................................20 Bygder med auke i folketalet i perioden 1995 – 2004 .................................................................20 Bygder med uendra folketal 1995 - 2004.....................................................................................21 Bygder med meir enn 10 % nedgang i folketalet i perioden 1995 – 2004...................................21 Bygder med vekst i folketal 1999 -2004 ......................................................................................23 Pendling og avstand til nærmaste sentrum..........................................................................24 Utviklingstrekk målt etter avstand frå nærmaste sentrum – endring 1995 – 2004. .....................24 Befolkningsutvikling etter regiontype, 1970 – 2002, 1970 = 100 ...............................................25 Sysselsettingsutviklingen etter regiontype 1986 – 2001, 1986 = 10............................................25 Bygder med negativ utvikling i folketal med pendleavstand 0 – 10 km......................................26 Utvikling i folketal for bygder med pendleavstand over 30 km ..................................................27 Endring i kvinneandelen........................................................................................................28 Bygder med fleire kvinner enn menn i aldersgruppa 20 – 39 år..................................................29 Bygder med lågast kvinneandel 2004 ..........................................................................................30 Bygder med størst auke i kvinneandelen 1995 - 2004 .................................................................31 Bygder med størst nedgong i kvinneandelen 1995 - 2004...........................................................31 Bygder med nedgang både i folketal og kvinneandelen i perioden 1995 - 2004.........................32 Andel eldre over 68 år............................................................................................................33 Bygder med høgast andel eldre - 2004.........................................................................................33 Tal born under 16 år..............................................................................................................34 Bygder med meir enn 10 % auke i tal born 95 – 04.....................................................................34 3 Bygder med positiv utviklingstrekk over tid .......................................................................35 Bygder sortert etter størst auke i tal born og positiv utvikling for folketal og kvinneandel ........36 Utvikling av landbruket.........................................................................................................37 Bygdene med minst nedgang i tal bruk........................................................................................38 Bygder med størst nedgong i tal bruk ..........................................................................................39 Bygdeutvikling........................................................................................................................40 Bygder som har vore med i Bygdeutviklingsprogrammet 1995 - 2002.......................................41 Tilstandsanalyse for kvar bygd i Sogn og Fjordane....................................................................42 Tabell 1....................................................................................................................................86 Inndeling av bygder ...............................................................................................................86 Tabell 2....................................................................................................................................90 Utviklingstrekk for ytre del av fylket ...................................................................................90 Tabell 3....................................................................................................................................92 Utviklingstrekk mitdre del av fylket.....................................................................................92 Tabell 4....................................................................................................................................94 Utviklingstrekk for indre del av fylke ..................................................................................94 Tabell nr 5...............................................................................................................................96 Utvikling i folketal 1995 – 2004 – alle bygder, sortert etter % endring............................96 Tabell 6..................................................................................................................................101 Bygder sortert etter % endring i folketal 1999 - 2004 ......................................................101
Load more

Recommended publications
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2020 Rekneskap 2020 4H Sogn Og Fjordane
    Foto: Maria Cecilie Nesheim Aardalsbakke Årsmelding 2020 Rekneskap 2020 4H Sogn og Fjordane 1 Helsing frå fylkesstyret Det er på tide å ta eit tilbakeblikk på året som har gått. 2020 har vært eit merkeleg år, der mesteparten av aktiviteten i klubbane og for fylkesstyret har vore digitalt. Men før Covid-19 kom til landet, så rakk vi å arrangere Superhelg på Sande der var vi over 20 vaksne og nesten 100 medlemmer samla og der det som vanleg mykje aktivitet! Her møter vi i fylkesstyret mange engasjerte medlemmer, som viser i praksis noko av det som gjer 4H unikt! Medlemmane styrer, lærer om verva sine og om demokrati! På årsmøte får vi sjå demokratiet i praksis. Det er ikkje mange andre organisasjonar som kan skilte med styrevervsopplæring for så unge styremedlemmer. I tillegg er det kjekt å sjå at vi er ei blanding av unge og eldre, nye og erfarne. Saman spelar vi kvarandre gode. Vi prøvde og noko nytt denne gongen, nemleg at plakettfesten var lagt til Superhelga. Det var ein kjekk laurdagskveld. Så kom koronaen i mars, og all fysisk aktivt måtte utsetjast eller avlysast. Men de ute i klubbane har vore utruleg flinke til å finne alternative løysingar. Både med digitale møter og aktivitetar ute i tråd med smittevernreglane. Sidan landsleiren i Bodø diverre blei avlyst, blei og landsmøtet som skulle ha vore i forkant utsett. I september reiste 4 delegatar frå Sogn og Fjordane på 4H sitt landsmøte som blei halde på eit hotell på Gardemoen. Der fekk vi mellom anna igjennom at 4H Norge skal jobbe for at minst 25% av materialet som blir publisert skal vere på nynorsk.
    [Show full text]
  • Fylkesmannen Si Fråsegn
    Sakshandsamar: Vår dato Vår referanse Dag Endre Stedje - 57643150, E-post: [email protected] 20.09.2016 2016/2542- /421.3 Oddgeir Aardal - 57643077, E-post: [email protected] Dykkar dato Dykkar referanse Anne C. F. Eide - 57643011, E-post: [email protected] 30.06.2016 Arnt Erik Nordheim – 57643168, E-post: [email protected] Selje kommune Kommunehuset 6740 Selje Fråsegn til offentleg ettersyn av arealdelen til kommuneplanen for Selje kommune, med framlegg til konsekvensutgreiing Vi viser til oversending innstempla her 30.06.2016, og til avtale om lenging av høyringsfristen til 20.09.2016. Oppsummering Det generelle inntrykket vårt er at det i all hovudsak er gjort eit omfattande og grundig arbeid med revisjonen av arealdelen til kommuneplanen. Den mest sentrale delen av kommuneplanrevisjonen gjeld bruken av overskotsmassar frå Stad skipstunnel, m.a. til nye store næringsområde på fylling i sjøen. Overskotsmassane er ein ressurs, og vi tolkar det slik at kommunen legg stor vekt på å bruke dei tilgjengelege massane til samfunnsnyttige formål. Vi stiller likevel spørsmål ved omfanget av, og storleiken på, nye fyllingsareal. Konsekvensutgreiinga som gjeld arealbruken basert på overskotsmassane er etter vår vurdering ikkje grundig nok. I planframlegget er det m.a. berre i liten grad gjort alternativvurderingar når det gjeld plasseringa av konkret arealbruk eller disponering av massane. I konsekvensutgreiinga elles synest vi det generelt er gjort mange gode vurderingar og tilrådingar, og vi ser det som positivt at fleire konfliktfylte innspel til endra arealbruk ikkje er tekne med i planframlegget. Fylkesmannen fremjar nokre motsegner mot planframlegget med konsekvensutgreiing. Fleire av motsegnene er knytte til manglande eller mangelfulle konsekvensutgreiingar, spesielt når det gjeld bruken av massane frå Stad skipstunnel.
    [Show full text]
  • Flekke Og Guddalsvassdraget
    Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Flekke og Guddalsvassdraget (Figur 1.1) består av et Nøkkeldata høyereliggende subalpint område som inneholder en rekke innsjøer. De lavereliggende delene er karakterisert ved flere forholdsvis store innsjøer med korte elvestrekninger Vassdragsnummer fylke: 082.Z, Sogn og Fjordane Kartblad: 1117 I i mellom. I denne delen ligger det en rekke gårdsbruk. Areal nedbørfelt: 263 km2 Vassdraget er noe påvirket av humus, men mest i de nedre Spesifikk avrenning: 87,8 L/s/km2 (Hindar et al. 1995) delene. Forsuring av vassdraget har vært dokumentert Middelvannføring: 19,2 m3/s (Hindaret al. 1995) på åtti- og nittitallet ved hjelp av bunndyrprøver og vann- Lakseførende strekning: ca. 8 km Vassdragsregulering: Ingen kjemiske analyser. I hovedvassdraget har forsurings- Vernestatus: Deler av elva nedenfor Markhusvatnet skadene vært størst i de nedre delene. er fredet (Skor naturreservat) Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Laksens vandringsstopp Fig. 1.1. Flekke og Guddalsvassdraget med kalkdoserere og vandringshinder for laks. ! 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Flekke og Guddalsvassdraget årene 2004-2008. I de siste årene er det i hovedsak brukt filterkalk og fint kalkstensmel (98 % CaCO3). Alle verdier er omregnet til 100 % Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning CaCO3. og innsjøer i nedbørfeltet. Biologisk mål: Å sikre god vannkvalitet for År 2004 2005 2006 2007 2008 forsuringsfølsomme invertebrater og Tuland doserer 690 768 560 801 1035 fisk i og ovenfor anadrom strekning.
    [Show full text]
  • Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
    VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Rapport Folkehelsearbeidet I Sogn Og Fjordane 2011-2012
    RAPPORT FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 V RDAR for folkehelse FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 1 FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE Den nye folkehelselova gjev fylkeskommunane oppgåva å Eg er stolt over å vere fylkesordførar i eit fylke som i vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. mange år har vore bevisst på verdien av det breie folke - Då er det gledeleg å kunne slå fast at vårt fylke er betre helseperspektivet. Eg er overtydd om at folkehelsearbeid rusta enn mange andre fylke til å skjøtte denne oppgåva kjem til å bli stadig viktigare i samfunnet vårt. Det er lang - gjennom vår lange tradisjon med systematisk arbeid med siktig arbeid som krev tolmod, kunnskap og mot fordi ein folkehelse på tvers av sektorar og politikkområde. Det er ofte ikkje vil sjå resultata før nye politikarar har overtatt ein posisjon eg som fylkesordførar meiner fylket skal roret, eller neste generasjon barn og unge har blitt vaksne. vidareutvikle i åra framover. Det omfattande partnarskaps - Derfor må folkehelsearbeidet vere kunnskapsbasert. Det er arbeidet er ein viktig nøkkel i dette arbeidet. I 2012 er det å bygge framtida. Det er å legge til rette for livskvalitet for partnarskapsavtalar med 23 av 26 kommunar i fylket. borna dine sin alderdom. I tillegg kjem nokre frivillige lag og organisasjonar. Du kan lese om aktivitetar i dei ulike kommunane i rapporten og du Åshild Kjelsnes vil sjå ei breidde og engasjement, som ikkje hadde vore mogeleg utan denne partnarskapen. Fylkesordførar Danseverkstadmodellen er eit viktig ungdomstiltak med ein låg terskel profil, og byggjer på at ungdom har større påverknad vis-a-vis andre born og unge.
    [Show full text]
  • Neotectonics in Norway
    Neotectonics in Norway N TNU Trondheim NGU Report 2000.002 Neotectonics in Norway Final Report Geological Survey of Norway N-7491 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 11 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2000.002 ISSN 0800-3416 Grading: Confidential to 01.07.2001 Title: Neotectonics in Norway, Final Report Authors: Clients: Odleiv Olesen, John Dehls, Hilmar Bungum, Fridtjof BP-Amoco, Norsk Hydro, Phillips Petroleum, Riis, Erik Hicks, Conrad Lindholm, Lars Harald Statkraft, NFR, NGU, NORSAR, NPD and Blikra, Willy Fjeldskaar, Lars Olsen, Oddvar Longva, SK Jan Inge Faleide, Lars Bockmann, Leif Rise, David Roberts, Alvar Braathen and Harald Brekke. County: Number of pages: 135 Price (NOK): Finnmark, Troms, Nordland, Møre & Romsdal, Sogn Map enclosures: 1 & Fjordane, Hordaland and Rogaland Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: 31.01.2000 2757.00 Summary: Geodynamic modelling of the present crustal uplift indicates that the uplift of western Norway and northern Norway is partly due to other mechanisms that the glacioisostatic rebound. We have also deduced a new model based on the ‘seismic pumping’ mechanism to explain the observed correlation between land uplift and groundwater yield in Norway. Rock avalanches and landslides represent the most hazardous effects of earthquakes in Norway with its mountainous terrain, deep fjords and relatively large areas with unstable quick-clay. New seismic mini-arrays in the Ranafjord area and the northern North Sea have sharply defined zones of increased seismicity. A total of 350 earthquakes have been detected in the outer Ranafjord area during the project period (2½ years), with magnitudes up to 2.8.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgarden 7491 TRONDHEIM RAPPORT Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (trykt) Rapport nr.: 2020.027 ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Mineralressurser i Vestland fylke Forfatter: Oppdragsgiver: Korneliussen, A., Brönner, M., Heldal, T., Gautneb, H., Vestland fylkeskommune Nilsson, L.P., Raaness, A., Sandstad, J.S., Schiellerup, H., Wanvik, J.E. Fylke: Kommune: Vestland Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Florø, Årdal, Bergen, Odda, Haugesund og Sauda Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 58 Pris: kr 203,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 22.07.2020 343300 I forbindelse med opprettelsen av Mineralråd Vestland ble NGU i mars 2020 bedt om å gjennomføre en mulighetsstudie for fremtidige næringsmuligheter knyttet til mineralressurser i Vestland fylke. Studien rapporteres her i form av en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av, og potensialer for, mineralressurser av metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk i fylket. Rapporten gir i tillegg en oversikt over hva som per i dag finnes av geologiske, geofysiske og geokjemiske data som er viktige for å vurdere mulighetene for funn av nye mineralforekomster. Dagens kunnskapsnivå har mangler som bør prioriteres. Rapporten gjennomgår derfor de ulike kunnskapsbehovene knyttet til de forskjellige forekomsttyper og gir forslag til prioritering av videre undersøkelser. Nedstrøms foredling representerer en svært vesentlig del av verdiskapingen basert på mineralske ressurser. Temaet er i første rekke relevant for forekomster i drift og for kjente mineralressurser med attraktive kvaliteter, men som av ulike grunner ikke er i drift. Vestland fylke har enkelte ressurstyper med åpenbare muligheter for nedstrøms næringsutvikling i stort omfang, mens andre har mer generelle samfunnsøkonomiske synergieffekter.
    [Show full text]
  • Tekst Brekart 2020 Ny
    Total turtid (t) Turen gjeld fylgjande datoar/ Turtid bre (t) Alders- Pris inklusive utstyr Vanskegrad / bre Total hike Guides available on the following dates Frammøteplass og tidspunkt / Where/when to meet the guide Duration on grense Price including Classification / glacier duration (h) glacier (h) Min. age equipment (NOK) Haugabreen 6 Tysdag–sundag/Tuesday–Sunday 27.06–31.08 Explore Sunnfjord, Skei - Påmelding/booking (+47) 41 14 60 70, www.breogfjell.no/glacier 2–3 12 940,-/675,- Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 13.15/13.15 pm. b) 10.45/10.45 pm. 570,-/470 ,- Nigardsbreen *** 3,5 Dagleg/Daily a) 01.07–30.08 b) 20.07–15.08 * * 45 min. 8 Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 15.05–25.09 b) 25.06–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 12.15/12.15 pm. b) 13.00/13.00 pm. 1,5 12 620,- Inkl. båt/Incl. boat 620,-/520,- Nigardsbreen *** 4 Dagleg/Daily a) 01.07–25.08 b) 20.07–15.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - a) 11.00/11.00 am. b) 12.45/12.45 am. 1,5 8 Inkl. båt/Incl. boat Dagleg/Daily Nigardsbreen P-plass /Car park - a) 11.45/11.45 am. b) 10.15/10.15 am. c) 12.15/12.15 am. Nigardsbreen *** 5 a) 01.06–31.08 b) 01.07–25.08 c) 01.09–15.09 * * 2,5 12 725,- Inkl. båt/Incl. boat Nigardsbreen *** 6 Mandag–laurdag / Monday–Saturday 10.07–25.08 Nigardsbreen P-plass*/Car park* - 10.30/10.30 am.
    [Show full text]