NGU Report 2002.020 Postglacial Mass Movements in Western Norway with Special Emphasis on the 2000-2200 BP and 2800-3200 BP Peri

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NGU Report 2002.020 Postglacial Mass Movements in Western Norway with Special Emphasis on the 2000-2200 BP and 2800-3200 BP Peri NGU Report 2002.020 Postglacial mass movements in western Norway with special emphasis on the 2000-2200 BP and 2800-3200 BP periods - final report Geological Survey of Norway N-7441 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 00 REPORT Telefax 47 73 92 16 20 Report no.: 2002.020 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: Postglacial mass movements in western Norway with special emphasis on the 2000-2200 BP and 2800- 3200 BP periods - final report Authors: Client: Reidulv Bøe, Aivo Lepland, Lars Harald Blikra, Norsk Hydro ASA, NGU Oddvar Longva and Eivind Sønstegaard County: Commune: Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) Florø, Årdal, Ulsteinvik, Ålesund, Kristiansund Deposit name and grid-reference: Number of pages: 115 Price (NOK): 470,- Map enclosures: 0 Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: June-July 2001 1st September 2002 293100 Summary: The Ormen Lange Gas Field was discovered in the Norwegian Sea outside Møre og Romsdal in 1997. The development of this field, which is located in the area of the Storegga Slide, requires safety assessment. NGU and Norsk Hydro ASA, in cooperation with the University of Bergen and Sogn og Fjordane College, have carried out a project with the aim to collect and compile data on slides, avalanches and gravitational faults that may have resulted from large earthquakes or tsunamis in northwest Western Norway. A major task in the present project has been to investigate the spatial extent and interpret the origin of a postulated mass-movement event ca. 2000 year ago and to evaluate its causes; climatic variations, a tsunami (possibly caused by an earthquake affecting the offshore area), an earthquake only affecting parts of western Norway, or a combination of an earthquake and a tsunami. Several other mass movements, including Storegga Slide tsunami deposits and pre-Storegga Slide slide and debrisflow deposits have been studied, both in fjord and lake sediments. Five of the 16 investigated fjords (Dalsfjorden, Førdefjorden, Syvdsfjorden, Voldafjorden, Ørstafjorden) provide evidence for a 2000-2200 years BP (calendar years before present, i.e. 1950) event. Previous investigations show no indication of a large shelf- edge slide in the Storegga area, that may have created a tsunami at that time, nor are any mass-movement deposits found on land or in the investigated lakes. This suggests that the 2000-2200 BP debrisflows and turbidites were most likely related to one or more earthquakes on land or close to the coast, and not an offshore megaslide-generated tsunami. Storegga Slide (8200 BP) tsunami deposits are observed in cores over most of the investigated area, both in the deep fjords and in lakes. Striking similarity between major slide and debrisflow deposits at the 2000-2200 BP and ca. 11 000-11 700 BP stratigraphic levels suggest a common triggering mechanism, probably earthquakes with epicenters in the Sunnfjord-Sunnmøre region. A period of debrisflows, turbidites and snow avalanches around 2800-3200 BP was most probably related to climatic irregularities, as also observed from previous studies elsewhere. Most of these deposits are only observed in cores and not in seismic data. Clusters of rock avalanches from the second half of the Holocene, in Romsdalen and Tafjorden, may be related to neotectonic activity of the newly discovered Berill fault, possibly around 3000 BP. Several other periods of mass-movement activity (turbidity currents, floods, snow avalanches) have been recorded, e.g. 1700-1800 BP and 5300-5600 BP. These are only observed in a few basins, and are thus interpreted to be related to local climatic variations. Clusters of rock avalanche deposits in the coastal area probably reflect old events, possibly just after the deglaciation. Many small debrisflows and turbidites in the early Holocene were probably related to rapid land uplift and high rates of erosion, at that time. Keywords: Marine Geology Tsunami Earthquake Core Debrisflow Dating Geological hazard Turbidite Slide CONTENTS 1. INTRODUCTION .............................................................................................................. 7 2. METHODS ....................................................................................................................... 12 2.1 Phase A1 ................................................................................................................... 12 2.2 Phase A2 ................................................................................................................... 12 2.3 Phase B1 ................................................................................................................... 12 2.4 Phase B2 ................................................................................................................... 13 2.5 Phase C ..................................................................................................................... 14 2.6 Phase D ..................................................................................................................... 15 2.7 Phase E ..................................................................................................................... 15 3. CLIMATE, MASS-MOVEMENT ACTIVITY AND HUMAN INFLUENCE OVER THE PAST 11 500 YEARS (10 000 14C YEARS) .................................................................. 15 3.1 Palaeoclimatic data ................................................................................................... 15 3.2 Climatic influence on mass movements and flood activity ...................................... 16 3.3 Timing of high mass-movement activity ................................................................. 17 4. ROCK AVALANCHES, GRAVITATIONAL FRACTURES AND NEOTECTONIC FAULTS ON LAND ................................................................................................................ 18 4.1 Romsdalen and Innfjorden ....................................................................................... 19 4.2 Tafjord-Geirangerfjord-Sunnylvsfjord ..................................................................... 24 4.3 Øtrefjellet, Oterøya and Sørdalen ............................................................................. 27 4.4 Sogn og Fjordane and Hordaland ............................................................................. 29 4.4.1 Aurlandsfjorden ................................................................................................ 31 4.4.2 Fjærlandsfjorden ............................................................................................... 34 5. FJORD INVESTIGATIONS ............................................................................................ 34 5.1 Sogn .......................................................................................................................... 34 5.1.1 Aurlandsfjorden ................................................................................................ 34 5.1.2 Barsnesfjorden .................................................................................................. 37 5.1.3 Fjærlandsfjorden ............................................................................................... 39 5.2 Sunnfjord .................................................................................................................. 42 5.2.1 Dalsfjorden ....................................................................................................... 42 5.2.2 Førdefjorden ..................................................................................................... 45 5.3 Sunnmøre ................................................................................................................. 45 5.3.1 Vanylvsfjorden ................................................................................................. 45 5.3.2 Syvdsfjorden ..................................................................................................... 48 5.3.3 Voldafjorden ..................................................................................................... 51 5.3.4 Ørstafjorden ...................................................................................................... 52 5.3.5 Sulafjorden ....................................................................................................... 55 5.3.6 Breisunddypet ................................................................................................... 59 5.3.7 Tafjorden .......................................................................................................... 62 5.4 Romsdal .................................................................................................................... 63 5.4.1 Mifjorden .......................................................................................................... 63 5.4.2 Julsundet ........................................................................................................... 64 5.5 Nordmøre ................................................................................................................. 68 5.5.1 Tingvollfjorden ................................................................................................. 68 5.5.2 Halsafjorden ..................................................................................................... 68 6. LAKE INVESTIGATIONS IN SUNNMØRE AND NORDFJORD .............................. 72 6.1 Storsætervatnet ........................................................................................................
Recommended publications
  • Flekke Og Guddalsvassdraget
    Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen og Bjørn Barlaup, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannvegetasjon: Susanne Schneider, NIVA 1 Innledning Flekke og Guddalsvassdraget består av et høyereliggende Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Flekke og Guddalsvassdraget årene subalpint område som inneholder en rekke innsjøer. De 2003-2007. lavereliggende delene er karakterisert ved flere forholdsvis År 2003 2004 2005 2006 2007 store innsjøer med korte elvestrekninger i mellom. I denne delen ligger det en rekke gårdsbruk. Vassdraget er noe Tuland-dos. 906 704,5 784 571 809 påvirket av humus, men mest i de nedre delene. Forsuring Espedal –dos. 29 75,5 82 90 75 av vassdraget har vært dokumentert på åtti- og nittitallet Innsjøer 140 ved hjelp av bunndyrprøver og vannkjemiske analyser. I Kvantum totalt (VK3 ekv.) 971 709 866 661 884 hovedvassdraget har forsuringsskadene vært størst i de nedre delene. 1.3 Stasjonsoversikt 1.1 Områdebeskrivelse Figur 1.1 til 1.3 gir en oversikt over stasjonsnettet for pågå- ende undersøkelser i vassdraget. Nøkkeldata Vassdragsnummer fylke: 082.Z, Sogn og Fjordane Kartblad: 1117 I Areal nedbørfelt: 66 km2 Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Lakseførende strekning: ca. 8 km Kalking: Innsjøkalking og skjellsandkalking i enkelte sideløp. Fullkalking med to doserere fra oktober-november 1997. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning og innsjøer i nedbørfeltet. Biologisk mål: Å sikre god vannkvalitet for forsuringsfølsomme invertebrater og fisk i og ovenfor lakseførende strekning.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan for Fjaler 2019–2023
    KULTURMINNEPLAN FOR FJALER 2019–2023 Steingard på Arstein Steingjerda Det var steingjerda dei gamle slo kvart einaste strå som batt verden og raka vel etter seg saman etterpå kvilte dei studde seg mot steinen strake band frå elva som ryggen til ein gamal ven til fjellet varme å sitje på ennå er dei der i sommarkvelden over steinlinjene i landskapet hender steinene kila inn usynlege i lufta mot kvarandre som vengeslag med uendeleg tolmod: om du vågar nœrme deg tid og nevar dette er slitets steinar slåtteteigane tett inn til gjerdet dette er historiens skrift fullmogne og klare for ljåen tykk eng mot stein: slik fekk vi først sjå at det er mogeleg å forandre verden Paal-Helge Hauge 1 KULTURMINNEPLAN FOR FJALER 2019–2023 Innhald Føreord 3 DEL 1 – BAKGRUNN FOR PLANEN 4 1.1 Definisjonar og lovgrunnlag 4 1.2 Bakgrunn for planarbeidet 6 1.3 Tidlegare kulturminnearbeid i Fjaler 7 DEL 2 – OVERSYN OVER KULTURMINNA 10 2.1 Kort oversyn over Fjaler si historie 10 2.2 Kulturminne frå før reformasjonen (automatisk freda) 13 2.2.1 Buplassar og aktivitetsområde 13 2.2.2 Gravminne 14 2.2.3 Jordfunn 15 2.2.4 Religiøse kulturminne 16 2.2.5 Immaterielle kulturminne 17 2.3 Kulturminne frå nyare tid 19 2.3.1 Religiøse kulturminne 19 2.3.2 Kulturminne knytt til embetsstand, elite og kulturpersonar 21 2.3.3 Industrielle aktivitetsspor og bygningar 24 2.3.4 Landbruk, kulturlandskap og gardsbygningar 25 2.3.5 Vegar og stiar 27 2.3.6 Kraftstasjonar og elektrisitet 28 2.3.7 Maritime kulturminne 28 2.3.8 Skular og skulehistorie 30 2.3.9 Andre samfunnsmessige fellesbygg 32 2.3.10 Andre verdskrigen 33 2.3.11 Minnesmerke 33 2.3.12 Arkiv og fotografi 34 2.3.13 Immaterielle kulturminne 34 DEL 3 – HANDLINGSDEL 36 3.1 Mål 36 3.2 Planperiode 36 3.3 Ressursar til arbeidet 36 3.4 Prioritering av kulturminne 37 3.4.1 Fornminne 37 3.4.2 Særprega bygningsmiljø 37 3.4.3 Industrihistorie 37 3.4.4 Samferdsle og kommunikasjonar 37 3.5 Tiltak 38 Kjelder 39 Register 40 2 Føreord Kulturminna våre er bitar i det store puslespelet som utgjer historia vår.
    [Show full text]
  • Offentlig Journal
    Norsk Kulturminnefond - Offentlig journal Fra: 09.04.2021 Dokumenttype: I, U Ansvarlig enhet: Alle Til: 15.04.2021 Journalenhet: Alle Saksansvarlig: Alle Dok.: Utgående internt produsert, 15/01008-17 Kopi av søknad - 130303 Sandkopen - fundament og kai, Bodø, Nordland Sak: 130303 Sandkopen - fundament og kai, Bodø, Nordland Mottaker: Lundbakk Heidi Alice Journaldato: 13.04.2021 Tilg. kode: U Saksbehandler: Administrasjonen Dok. dato: 13.04.2021 Arkivdel: Fagsaker Klasse: 351 Avskrevet: Dok.: Inngående eksternt produsert, 15/01480-29 Sluttrapport - 160211 Fossaagården, Nærøysund, Trøndelag Sak: 160211 Fossaagården, Nærøysund, Trøndelag Avsender: Tvedt Gøril Wahl-olsen Journaldato: 12.04.2021 Tilg. kode: U Saksbehandler: Norsk Kulturminnefond Dok. dato: 12.04.2021 Arkivdel: Fagsaker Klasse: 351 Avskrevet: Dok.: Utgående internt produsert, 15/01480-31 Melding om utbetaling - 160211 Fossaagården, Nærøysund, Trøndelag Sak: 160211 Fossaagården, Nærøysund, Trøndelag Mottaker: Tvedt Gøril Wahl-olsen Journaldato: 14.04.2021 Tilg. kode: U Saksbehandler: Norsk Kulturminnefond Dok. dato: 14.04.2021 Arkivdel: Fagsaker Klasse: 351 Avskrevet: Dok.: Utgående internt produsert, 15/02280-29 Spørsmål til sluttrapport prosjekt 160245 "Støyperiet kulturscene", Harstad, Troms og Finnmark Sak: 160245 "Støyperiet kulturscene", Harstad, Troms Mottaker: Harstad skipsindustri AS /Susanne Helland Journaldato: 14.04.2021 Tilg. kode: U Saksbehandler: Fagavdeling 1 Dok. dato: 14.04.2021 Arkivdel: Fagsaker Klasse: 351 Avskrevet: Dok.: Utgående internt produsert, 15/02438-50 Melding om utbetaling - 160476 Sjøbu i Holmsbu , Asker, Viken Sak: 160476 Sjøbu i Holmsbu , Hurum, Buskerud Mottaker: Wold Svenn Andre Journaldato: 12.04.2021 Tilg. kode: U Saksbehandler: Norsk Kulturminnefond Dok. dato: 12.04.2021 Arkivdel: Fagsaker Klasse: 351 Avskrevet: Dok.: Inngående eksternt produsert, 16/00227-201 Luster sanatorium skal rustes opp til hotell - kommentar til bevaring av veggmalerier Sak: Generelle henvendelser om tilskuddsordningen, søknad osv.
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Studia Historica Upsaliensia 263
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Studia Historica Upsaliensia 263 Utgivna av Historiska institutionen vid Uppsala universitet genom Margaret Hunt och Maria Ågren Omslagsbild: Juletreet/The Christmas Tree, Theodor Kittelsen Foto: Used with permission from Grev Wedels Plass Auksjoner AS Omslagslayout: Camilla Eriksson Christopher Thompson Norges Våpen Cultural Memory and Uses of History in Norwegian Black Metal Dissertation presented at Uppsala University to be publicly examined in Humanities Theater, Engelska parken, room 22-0008, Uppsala, Friday, 18 January 2019 at 13:15 for the degree of Doctor of Philosophy. The examination will be conducted in English. Faculty examiner: Benjamin Martin (Institutionen för idé- och lärdomshistoria). Abstract Thompson, C. 2018. Norges Våpen. Cultural Memory and Uses of History in Norwegian Black Metal. Studia Historica Upsaliensia 263. 221 pp. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. ISBN 978-91-513-0505-9. This dissertation examines uses of history and expressions of cultural memory in Norwegian black metal. Formed in the late 1980s and early 1990s, Norwegian black metal seemed at odds with many of the stereotypes of Norway. The genre is an extreme style of heavy metal music that has been associated with burning churches, desecrating graves, and committing murders. Yet, Norway is often perceived as wealthy with sublime natural beauty and high levels of equality. Since the late 1990s, Norwegian black metal has increasingly received positive recognition and support from Norwegian government agencies and cultural institutions who have deemed this style of music a cultural product of Norway. In exploring the relationship between Norwegian black metal and Norway, two primary questions are asked: what makes Norwegian black metal ‘Norwegian’ and what are its influences? To answer these questions, a theoretical approach based on Astrid Erll’s cultural memory complex is used.
    [Show full text]
  • About UWC Red Cross Nordic
    Annual Report 2019 Contents Letter from the Chair - Change and Continuity 2 From the Rektor 3 Academics 4 Governance 2018 4 Til Topps with the Red Cross 5 Agreement with the Red Cross 5 Entrepreneurial Skills 6 Global Perspectives Locally 6 Marianne’s Baking House 7 Fully Equipped 7 The Flekke Glocal Challenge 8 The Reason Why I Came Here 8 The Nobel Peace Prize 9 Campus Renovation Campaign 9 Foundation for Deliberate Diversity 10 In the Same Boat 10 Visitor Story 11 Residential Life at UWC Red Cross Nordic 11 A Collective Social Responsibility 12 University Admissions 12 About UWC Red Cross Nordic In Memoriam: Arne Ophaug 13 Host Families 2018 13 Founded in 1962, UWC offers a challenging and transformative educational experience to a diverse Students 2018 14 cross section of students, inspiring them to create a more peaceful and sustainable future. Students are selected by UWC National Committees or selection contacts in over 150 countries. Staff 2018 16 UWC Red Cross Nordic was opened by Her Majesty Queen Sonja in 1995 as the ninth of today’s 17 Funding and Results in General 17 existing Colleges. Supported by Nordic governments and the Red Cross, the College focuses on the promotion of its three pillars: Nordic Values, Humanitarian Issues and Environmental Concerns. Financial Statements 2018 19 It is located in western Norway and hosts over 200 students from 82 countries, aged 16-19, selected Notes to the Financial Statements 20 on merit and potential - irrespective of race, religion and background. The programme is for two years and follows the International Baccalaureate.
    [Show full text]
  • Annual Report 2016 Annual Report 2016
    Annual Report 2016 Annual Report 2016 About UWC Red Cross Nordic Founded in 1962, UWC offers a challenging and transformative educational experience to a diverse cross section of students, inspiring them to create a more peaceful and sustainable future. Students are selected by UWC National Committees or selection contacts in over 150 countries. UWC Red Cross Nordic was opened by Her Majesty Queen Sonja in 1995 as the ninth of today’s 15 existing Colleges. Supported by Nordic governments and the Red Cross, the College focuses on the promotion of its three pillars: Nordic Values, Humanitarian Issues and Environmental Concerns. It is located in western Norway and hosts 200 students from over 95 countries, aged 16-19, selected on merit and potential - irrespective of race, religion and background. The programme is for two years and follows the International Baccalaureate. It shares facilities with the Red Cross Haugland Rehabilitation Centre, working closely together with a shared belief in the resourcefulness of the individual. The College’s objective is to help students become active, involved and educated citizens whose attitudes towards intercultural understanding and service will be a powerful catalyst for change. Contents Letter from the Chair 2 Rektor’s Report 3 The Fjaler Prize 4 Board and Council Members 4 Tom Gresvig - A Tribute 5 Red Cross at the Heart of Our Work 6 Academics - Value Added 6 New Centre - New Era 7 A New UWC in Mainland China 7 Three Pillars: Nordic, Humanitarian & Environmental 8 Hands Dirty - Plates Green 8 Protectors
    [Show full text]
  • Fjaler Kyrkjeblad Mars 2017.Pdf
    2 Kyrkjelydsblad for Fjaler Med magen full av plast… Det var trist å sjå gåsenebbkvalen som døydde i sjøkanten – med magen full av plast. Før kvalen døydde, var den gjennom ei lang og smertefull lidingssoge. Den døydde på grunn av våre handlingar. Slik blei lagnaden til den eit symbol på overflodssamfunnet og dårlege menneskelege haldningar. Havet er i dag vår største søppelkasse. Det skjuler så mykje søppel at vi skal vere glad for at vi ikkje kan sjå alt – i tillegg til alt som har gått i oppløys- ing – usynleg materiale, men som likevel kan øydelegge levande liv. Det er eit stort paradoks at det er frå denne søppelkassa vi samstundes hentar opp livsviktig mat. Vi har mykje å lære av dei første kristne. I Apos- Dei siste åra har kyrkja blitt meir merksam på det telgjerningane står det: «Alle dei truande var eitt i ansvaret menneska har for skaparverket og jorda hjarte og sinn, og ingen rekna det han eigde som vi bur på. Likevel er det ofte i andre spørsmål sitt eige; dei hadde alt i lag. Med stor kraft bar kyrkja får størst merksemd – gjerne av negativ apostlane fram vitnemålet om at Herren Jesus var karakter. Det er synd. stått opp, og stor nåde var over dei alle.» (Apg 4,32-33) Haldningar til miljøet heng nøye saman med maktbalansen i verda, rikdom og fattigdom. Etter Dei første kristne var takksame. Det dei eigde, krigen bygde vi opp landet saman. Det var eigde dei saman. solidaritet og økonomien var i stor grad basert på likskap og behov.
    [Show full text]
  • Bygder I Sogn Og Fjordane
    Bygder i Sogn og Fjordane - tilstandsanalyse 2005 Rapport Nr.1-2006 ISBN 82-91031-87-8- ISSN-0803-1886 http://www.fylkesatlas.no/ 1 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesmannen skal fremje fylket sine interesser, ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsorgan. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har oppgåver innan landbruk og bygdeutvikling, miljøvern, på sosialsektoren, overfor kommunane og innan sivil beredskap. Vi er om lag 100 tilsette, og er organisert slik: HER FINN DU OSS: Statens hus, Njøsavegen 2, Leikanger Telefon 57 65 50 00 – Telefaks 57 65 50 55 Postadresse: Njøsavegen2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Hafstadvegen 48, Førde Telefon: 57 72 32 00 – Telefaks 57 82 12 05 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde E-post: [email protected] Internett: http://www.fylkesmann.no/sfj/ www.miljostatus.no/sognogfjordane/ Framsidebilde: Bakgrunnsbilde frå Stardalen i Jølster - Innflete bilder; frå venstre Olsundbrua på Værlandet, Basehopp i Aurland og barn frå Værlandet på tur Fotografarar: Geirmund Dvergsdal, Kurt Rutledal, Nils Erling Yndesdal og Torill B. Landøy 2 Innhaldsliste Innleiing.....................................................................................................................................5 Samandrag ................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram for Vestland Vassregion 2022–2027
    Tiltaksprogram for Vestland vassregion 2022–2027 Høyringsutgåve Foto: John Anton Gladsø Anton John Foto: Høyringsperiode 1. april–30. juni 2021 Vannportalen.no Høyringsdokument i Vestland vassregion Følgjande dokument er på høyring i perioden 1. april til 30. juni 2021: • Regional plan for vassforvaltning for Vestland Vassregion 2022 – 2027 (vassforvaltningsplanen) • Tiltaksprogram for Vestland vassregion 2022 – 2027 • Handlingsprogram for Vestland vassregion 2022 - 2027 Fråsegn må sendast innan 30.juni 2021 til: Vestland fylkeskommune, Postboks 7900 5020 Bergen E-post til postmottak; [email protected] Nettside: www.vlfk.no www.vannportalen.no/vannregioner/vestland Eventuelle spørsmål om dokumenta kan rettast til: Merete Farstad, e-post: [email protected] John Anton Gladsø, e-post: [email protected] Bilete på framsida viser synfaring av tiltak i Nausta. Foto: John A. Gladsø Illustrasjonar i rapporten: Gunnvor Rasmussen Forord Forskrift om rammer for vassforvaltninga (vassforskrifta) trådde i kraft 1. januar 2007 og innførte vassrammedirektiv til EU i norsk forvalting. Vassforskrifta stiller nye og tydelege krav til vassforvalting: • all vassforvaltning skal samordnast på tvers av alle sektorar som forvaltar vatn • (økosystemtankegang) • alt vatn skal forvaltast innan sitt nedslagsfelt • alt vatn skal minst ha god økologisk tilstand • alt vatn skal minst ha god kjemisk tilstand • samfunnsnytte skal vurderast kontinuerleg Det skal etter plan- og bygningslova utarbeidast regionale planar for forvaltning av vatn kvart sjette år (forvaltningsplan). Regional plan for vassforvaltning 2022 – 2027 er den fyrste forvaltningsplanen for Vestland vassregion, etter at vassregionane Hordaland og Sogn og Fjordane slo seg saman 1.1.2020. Planen har eit tilhøyrande handlingsprogram og tiltaksprogram. Dette dokumentet er tiltaksprogrammet til den regionale planen for vassforvaltning.
    [Show full text]
  • Påskeunderet Og Påskegleda
    2 Kyrkjelydsblad for Fjaler Påskeunderet og påskegleda Det er ikkje uvanleg for oss menneske Bibelen er ei bok som heile tida å oppleve under. Ja, eigentleg så utfordrar oss til å tru ting vi ikkje forstår opplever vi vel under kvar einaste dag og til å gi rom for erfaringar som – som når eit nytt barn kjem til verda, andre har sett og opplevd. Til å tru på når mørkret vik plassen for lyset eller ein allmektig Gud! når jorda og havet gir mat til 6 milli - ardar menneske – år etter år! Vi skulle og ha venta at læresveinane ville ha trudd evangeliet om at Jesus Og er ikkje sjølve eksistensen og eit skulle bli levande att på den 3. dag - stort under? en, slik han Seire gonger hadde fortalt dei. Men er det ikkje av og til grunn til å spørje: Har vi slutta å undre oss? Er Dei hadde også sett Jesus gjere dei det vi ser og opplever og er vitne til største under og vore vitne til at han blitt noko sjølvsagt? Er vi blitt menn - vekte opp døde. Men synet av den eske med ein avgrensa horisont? Eller krossfeste og forslåtte frelsaren synest tenkjer vi kanskje at andre menneske, å ha teke trua ifrå dei. og dei som veit meir enn oss, må ta Otto Høvik, vikarprest i Fjaler. seg av slike vanskelege spørsmål? Og i møte med 2 av læresveinane på vegen til Emmaus påskedagskvelden, det som står om han i alle skriftene, Når eg spør, så er det fordi eg trur at sa Jesus til dei: Kor lite de skjønar, og heilt frå Moses og hjå alle profetane.
    [Show full text]
  • Annual Report 2020 Annual Report 2020
    Annual Report 2020 Annual Report 2020 About UWC Red Cross Nordic Founded in 1962, UWC offers a challenging and transformative educational experience to a diverse cross section of students, inspiring them to create a more peaceful and sustainable future. Students are selected by UWC National Committees or selection contacts in over 150 countries. UWC Red Cross Nordic was opened by Her Majesty Queen Sonja in 1995 as the ninth of today’s 18 existing Colleges. Supported by Nordic governments and the Red Cross, the College focuses on the promotion of its three pillars: Nordic Values, Humanitarian Issues and Environmental Concerns. It is located in western Norway and hosts 202 students from 86 countries, aged 16-19, selected on merit and potential - irrespective of race, religion and background. The programme is for two years and follows the International Baccalaureate. It shares facilities with the Red Cross Haugland Rehabilitation Centre, working closely together with a shared belief in the resourcefulness of the individual. The College’s objective is to help students become active, involved and educated citizens whose attitudes towards intercultural understanding and service will be a powerful catalyst for change. Contents Letter from the Chair 2 From the Acting Rektor 3 Academics 4 Members of the Board & Council 4 Red Cross: Psychosocial First Aid 5 Landmine Free World 6 International Children’s Day 7 Equality in Dignity 7 Annual Thor Heyerdahl Lecture 8 Nobel Peace Prize 8 Graduation 2019 9 Campus Renovation 10 Evening with Meaning 10
    [Show full text]