DOCSLIB.ORG

Flekke Og Guddalsvassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Flekke Og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Flekke og Guddalsvassdraget (Figur 1.1) består av et Nøkkeldata høyereliggende subalpint område som inneholder en rekke innsjøer. De lavereliggende delene er karakterisert ved flere forholdsvis store innsjøer med korte elvestrekninger Vassdragsnummer fylke: 082.Z, Sogn og Fjordane Kartblad: 1117 I i mellom. I denne delen ligger det en rekke gårdsbruk. Areal nedbørfelt: 263 km2 Vassdraget er noe påvirket av humus, men mest i de nedre Spesifikk avrenning: 87,8 L/s/km2 (Hindar et al. 1995) delene. Forsuring av vassdraget har vært dokumentert Middelvannføring: 19,2 m3/s (Hindaret al. 1995) på åtti- og nittitallet ved hjelp av bunndyrprøver og vann- Lakseførende strekning: ca. 8 km Vassdragsregulering: Ingen kjemiske analyser. I hovedvassdraget har forsurings- Vernestatus: Deler av elva nedenfor Markhusvatnet skadene vært størst i de nedre delene. er fredet (Skor naturreservat) Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Laksens vandringsstopp Fig. 1.1. Flekke og Guddalsvassdraget med kalkdoserere og vandringshinder for laks. ! 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Flekke og Guddalsvassdraget årene 2004-2008. I de siste årene er det i hovedsak brukt filterkalk og fint kalkstensmel (98 % CaCO3). Alle verdier er omregnet til 100 % Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning CaCO3. og innsjøer i nedbørfeltet. Biologisk mål: Å sikre god vannkvalitet for År 2004 2005 2006 2007 2008 forsuringsfølsomme invertebrater og Tuland doserer 690 768 560 801 1035 fisk i og ovenfor anadrom strekning. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning; Espedal doserer 74 80 88 74 149 pH = 6,2 hele året Sum 764 848 648 875 1184 Kalkingsstrategi: Fullkalking med to doserere fra oktober-november 1997. En doserer ved Tuland i hovedstrengen og en i Espedalselva som kommer ut i Hovlandsvatnet. Innsjøkalking og 1.3 Nedbør i 2008 skjellsandkalking i enkelte sideløp. Meteorologisk stasjon ved Hovlandsdal (Figur 1.2). De største mengdene med kalk ble tilført vassdraget i de Ufullstendige data for mai. fire første årene etter oppstart kalking, mellom 1600 og Årsnedbør 2008, unntatt mai: 2846 mm 1900 tonn CaCO3. I perioden 2001-2007 har mengde kalk Normalt, unntatt mai: 3097 mm ligget mellom 764 og 962 tonn, og i 2008 noe mer med % av normalt, unntatt mai: 92 % 1184 tonn (Tabell 1.1). Kalking av innsjøer ble sist utført i 2003 med 120 tonn CaCO3. 600 160 Hovlandsdal 2008 Norm 1961-90 140 500 /s 120 400 3 100 300 80 200 60 mm nedbør Vannføring, m Vannføring, 40 100 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Fig. 1.2. Månedlig nedbør for 2008 og normal månedsnedbør for Fig. 1.3. Vannføring (døgnmiddel) i Flekke og Guddalsvassdraget ved perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Hovlandsdal (data fra Nautsundvatn i 2008 (data fra NVE 2009). DNMI 2009). Ufullstendige data for mai. 2 2 Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård1 og Ann Kristin Lien Schartau2 1Norsk institutt for naturforskning, 7485 Trondheim 2Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo, 2.1 Innledning siden da omfattet sju stasjoner (Figur 2.1). I juni 2006 ble overvåkingsprogrammet lagt noe om slik at stasjonen Store deler av Flekke og Guddalsvassdraget kalkes ved i Guddalseelva (Lok 1) ble tatt ut, mens stasjonen i kontinuerlig drift av to kalkdoserere, en i hovedstrengen Tjøredalselva (Lok 2) ble tatt inn igjen. I tillegg ble sta- ved Tuland og en i Espedalselva samt ved innsjøkalking sjonen ved Trollefoss (Lok 10) også tatt inn i effekt- og utlegging av skjellsand i enkelte sideelver i enkelte kontrollen (i 1999-2006 har denne kun vært en del av år. Kalkdosererne ble satt i drift våren 1997 med full vannkjemikontrollen). Totalt sett er antall stasjoner det drift fra samme høst. I 1998 ble deler av nedbørsfeltet samme som tidligere. Overvåkingen i 2008 dokumen- til Hovlandselva kalket ved terrengkalking. Den vann- terer vannkvaliteten i vassdraget som helhet, og driften av kjemiske overvåkingen i Flekke og Guddalsvassdraget kalkdosererne spesielt. Analysene for vannkjemikontrollen har pågått siden januar 1996. Stasjonene i Tjøredalselva er i 2008 utført av M-Lab AS i perioden januar - juni og (Lok 2), Hovlandsvatnet (Lok 5), Slokedalselva (Lok 6) og av VestfoldLAB AS i siste halvår, mens Analysesenteret i Hovlandselva ved Hovland (Lok 8) ble tatt ut av program- Trondheim utfører analysene fra effektkontrollen. met i 2002, slik at den vannkjemiske overvåkingen har Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Laksens vandringsstopp Fig. 1.2. Stasjonsnett for vannkjemisk overvåking i Flekke og Guddalsvassdraget. 3 2.2 Resultater og diskusjon i vassdraget (Lok 7 og 10) (Figur 2.3). Nedstrøms kalk- dosererne i Espedalselva (Lok 9) og ved Tuland (Lok 4) var Vannkjemisk måloppnåelse det periodevis mindre tilfredsstillende vannkvalitet i 2008, Vannkvalitetsmålet for Flekke og Guddalsvassdraget ble spesielt i Espedalselva (Figur 2.4). Årsgjennomsnitt for i 2001 endret, fra et pH mål som varierte gjennom året den delen av hovedstrengen som kalkes kontinuerlig vari- til pH 6,2 som gjelder for hele året i den anadrome delen erte mellom 6,1 og 6,2 (Tabell 2.1). Ved Trollefoss viste en av vassdraget. Vassdraget har mange store innsjøer, noe av målingene i april en forholdsvis lav pH-verdi (Vedlegg som gjør at det er vanskelig å oppnå et vannkvalitetsmål A.1). Høy konsentrasjon av klorid og natrium ved samme som varierer over året. I tillegg er vassdraget noe humøst tidspunkt indikerer en liten sjøsaltepisode. Det er imidlertid og en regner med at pH 6,2 derfor sikrer en tilstrekkelig dårlig overensstemmelse mellom målingene fra vann- god vannkvalitet for laks. Målingene fra både effektkon- kjemikontrollen og effektkontrollen på dette tidspunktet. trollen og vannkjemikontrollen i 2008 viser i lengre perioder Størst variasjon i pH ble, som tidligere, målt på lokalitetene lavere pH-verdier enn det som er satt som mål for vass- rett nedstrøms kalkdosererne (Lok 4 og 9), og oppstrøms draget (Figur 2.2, Vedlegg A.1). Nederst i vassdraget v/ kalkdoseringsanlegget i Espedalselva (Lok 9b) (Figur 2.4). Trollefoss (Lok 10) var 45 % av målingene under 6,1, og 10 Ved Harefossen (Lok 7, effektkontrollen) varierte pH i 2008 av 33 målinger hadde pH-verdier lavere enn 6,0 (Figur 2.2, mellom 5,9 og 6,6 med et gjennomsnitt på 6,2 (Figur 2.3, Vedlegg A.1). Ved Harefossen (Lok 7) var vannkvaliteten Tabell 2.1). Total konsentrasjon av aluminium (Tot-Al) noe bedre og bare 12 % av pH-målingene var under 6,1, varierte mellom 56 og 134 µg/l med et årsgjennomsnitt på og en av 34 målinger var lavere enn pH 6,0. Med utgangs- 90 µg/l, mens uorganisk monomert aluminium (Um-Al) stort punkt i vannkjemikontrollens data var vannkvaliteten i den sett var <6 µg/l. Um-Al var høyest i november og desember anadrome delen av vassdraget i 2008 ikke helt tilfredsstil- med 10 µg/l. ANC varierte mellom 14 og 65 µekv/l med et lende i forhold til målet. En måling (26. mai) fra Harefossen gjennomsnitt på 42 µekv/l for 2008 (Tabell 2.1, Vedlegg (vannkjemikontrollen) er tatt ut av beregningene da den A.1). Ved Trollefoss (Lok 10) varierte pH i 2008 mellom viste en unormalt høy pH-verdi (8,99) sammenlignet med 5,5 og 6,5 med et gjennomsnitt på 6,1 (Figur 2.3, Tabell effektkontrollen samme dato (Vedlegg A.1). 2.1). Målinger av ulike aluminiumsfraksjoner ved Trollefoss i 2008 viser gjennomsnittsverdier for Tot-Al og Um-Al på Vannkvaliteten i 2008 hhv. 99 og 6 µg/l (Tabell 2.1, Vedlegg A.1). Høyeste verdi Kalkingen av Flekke og Guddalsvassdraget har ført til en for Um-Al var på 9 µg/l, i perioden november-desember generell bedring av vannkvaliteten i hovedstrengen nederst (Vedlegg A.1). Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 2008, Flekke og Guddalvassdraget. Nr Stasjon pH Ca Alk Tot-Al Um-Al TOC ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l 2 Tjøredalselva Mid 5,16 0,31 3 127 27 2,7 7 Min 4,69 0,17 0 72 8 1,5 -17 Maks 5,82 0,49 10 280 108 6,0 27 3 Tuland, oppstrøms Mid 5,51 0,50 Min 5,15 0,29 Maks 6,30 0,90 4 Tuland, nedstrøms Mid 6,63 2,61 Min 5,96 0,59 Maks 8,98 8,32 7 Harefossen Mid 6,23 1,02 31 90 5 2,6 42 Min 5,98 0,82 18 56 2 1,3 14 Maks 6,57 1,40 52 134 10 4,2 65 9b Espedal, oppstrøms Mid 4,98 0,47 Min 4,56 0,00 Maks 5,96 1,02 9 Espedal, nedstrøms Mid 5,79 3,72 Min 5,00 0,43 Maks 7,82 13,30 10 Trollefoss Mid 6,11 1,02 28 99 6 2,8 41 Min 5,56 0,85 19 64 0 1,2 20 Maks 6,52 1,31 40 187 9 4,6 60 4 Målinger av totalt organisk karbon (TOC) og nærings- vassdraget. Denne ble avsluttet i juni 2006 og erstattet av saltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) viser at Flekke og Tjøredalselva (Lok 2). Tjøredalselva har generelt hatt den Guddalsvassdraget er moderat humuspåvirket og nærings- sureste vannkvaliteten med periodevis pH-verdier under fattig. TOC-verdiene målt i 2008 varierte mellom 1,3 og 4,2 5,0 og høye konsentrasjoner av aluminium (Schartau & mg C/l ved Harefossen (Tabell 2.1). Innholdet av Tot-P Saksgård 2002).
Load more

Recommended publications
  • Rognplanting I Flekke-Guddal Med Ny Forside 18.10.2007
    LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden 2001-2006 Sven-Erik Gabrielsen Bjørn T. Barlaup Helge Skoglund Tore Wiers 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN TELEFON: 55 582228 THORMØHLENSGATE 49 TELEFAX: 55 589674 5006 BERGEN ISSN NR: LFI-RAPPORT NR: ISSN-0801-9576 144 TITTEL: Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og DATO: gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget. 18.10.2007 - Undersøkelser i perioden 2001-2006 FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund og Sogn og Fjordane Tore Wiers Prosjektansvarlig: Bjørn T. Barlaup OPPDRAGSGIVER: ANTALL SIDER: Direktoratet for Naturforvaltning og 29 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane UTDRAG: Det er i perioden 2002-2006 tilbakeført totalt ca. 1,3 millioner rogn fra genbanken i Eidfjord til Flekke og Guddalsvassdraget. I tillegg er det etablert et nytt gyteområde på utløpet av Hovlandsvatnet ved å tilføre egnet gytegrus. Resultatene fra undersøkelsene tilsier at tiltakene vil gi en betydelig økt lakseproduksjon. Årsakene til dette er høy overlevelse for den tilbakeførte rogna, suksessfull gyting av laks på det nye gyteområdet og at områder oppstrøms anadrom strekning siden 2004 er blitt benyttet som nytt oppvekstområde for laks. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: Laks, rognplanting, Atlantic salmon, planting of salmonid etablering av nytt gyteområde e g g s , e s t a b l i s hment of a new spawning area FORSIDEFOTO: Tore Wiers 3 Forord På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, har Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske (LFI) utført fiskebiologiske undersøkelser og tiltak i Flekke og Guddalsvassdraget i perioden 2001-2006.
    [Show full text]
  • Inhomogeneous Deformation in Deeply Buried Continental Crust, an Example from the Eclogite-Facies Province of the Western Gneiss Region, Norway
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Inhomogeneous deformation in deeply buried continental crust 373 Inhomogeneous deformation in deeply buried continental crust, an example from the eclogite-facies province of the Western Gneiss Region, Norway Ane K. Engvik, Torgeir B. Andersen & Matthias Wachmann Engvik, A.K., Andersen, T.B. & Wachmann, M.: Inhomogeneous deformation in deeply buried continental crust, an example from the eclogite- facies province of the Western Gneiss Region, Norway. Norwegian Journal of Geology vol. 87, pp. 373-389. Trondheim 2007. ISSN 029-196X. Mesoproterozoic protoliths and Scandian eclogites with coronitic textures were preserved in low-strain domains during burial and exhumation in the Sunnfjord Region of western Norway. In domains with moderate deformation, eclogites were flattened, and form lenses occurring both as mas- sive and LS-tectonites. Highly strained eclogites occur in shear zones with thicknesses from the cm scale up to 20 m. PT estimates on kyanite and phengite-bearing eclogites give P of 2.3 GPa and T up to 635 °C for the eclogites in the Dalsfjorden area. Microfabric analyses of eclogite mylonites show that both intracrystalline and diffusional deformation mechanisms were active at the estimated temperature above 600 °C. EBSD measure- ments of omphacite from an eclogite mylonite show that {001} reveals a well-defined maximum parallel to the stretching lineation while {010} defi- nes a girdle approximately normal to the foliation. The EBSD measurements are in accordance with microfabric observations suggesting dislocation creep of omphacite. The deep-crustal, eclogite-facies, inhomogeneous deformation is assumed to be the result of compositional, mineralogical and structural variations in the protolith and access to a fluid phase.
    [Show full text]
  • Vestland 01.04.20
    Frakttabell Vestland 01.04.20 Lager Fabrikk / Hovedkontor Rolf Knarvik Transport AS Skarpnes AS Kolskogheiane 12 Industriveien 11 5200 OS N-4879 GRIMSTAD Åpningstid 08,00-16,00 Åpningstid: 07-16 TLF: 37 25 88 00 +47 37 25 88 00 Direkte tlf 982 59340/ Rolf [email protected] MAIL: [email protected] FRAKTTABELL FOR VESTLAND GYLDIG FRA 01.04.20 (KUN VED HENTING) Ved henting i Os 1,40 Ved henting på Måløy 1, 55 FRAKTER OG OPPLØFT (BOMPENGER ER INKLUDERT) SONE 140 Se kart og postnr tabell 2,60 SONE 141 Se kart og postnr tabell 2,80 SONE 142 Se kart og postnr tabell 3,05 SONE 143 Se kart og postnr tabell 3,95 OPPLØFT 1,05 DIVERSE TILLEGG Til lager Minstefrakt 450,- Til byggeplass Minstefrakt 1400,- Ferje Ved kjøring med ferje beregnes et ventetillegg. 915,- NB ! Billett kommer i tillegg Venting/timepris Ved mye venting/tidsforbruk på byggeplass beregnes et timetillegg 915,- på Ekstra stor kran Timepris etter type kranbil som rekvireres Palleretur Ved retur av paller, kontakt ordre kontor: 37 25 88 00 eller [email protected]. Bomavgift tunnel / broer over kr. 200,- kommer tillegg. ✓ Frakt og oppløft beregnes pr. enhet i betong og tegl. ✓ Vanlig variasjon i leveringstidspunkt er +/- 2 timer, og vi fraskriver oss erstatningsplikt ✓ Ved oppløft regner vi med minst to mann på innenfor disse rammer. tak, og at de tar imot minst 1 100 stein i timen, ellers beregnes timepris ✓ Utsettelse av levering senere enn 3 dager før levering må avtales i hvert enkelt tilfelle. ✓ Paller anføres ikke – tilhører Skarpnes.
    [Show full text]
  • Fjaler Kyrkjeblad Desember 2013
    2 Kyrkjelydsblad for Fjaler Venner for livet? I 2013 har vi ungdomsår i Bjørgvin bispedøme. I møta våre med ungdom hentar vi ofte fram dette biletet som står saman med andakten. Det passar som hand i hanske med juleevangeliet. Biletet viser Jesus og den egyptiske munken Menas frå ca. år 600. Det blir gjerne kalla «Jesus og vennen hans» og heng i dag i Louvre i Paris. Ofte når Jesus blir skildra i kunsten er han tydeleg større enn menneska som omgir han. Men i dette biletet er dei jamlike. Jesus og munken er omtrent like høge, og Jesus legg handa si rundt munken sine skuldrer. Dei er venner og går vegen saman. Dette er eit bilete om som fell i god jord hos ungdom, fordi det viser venner som bryr seg om kvarandre, der den eine ikkje gjer seg stor på den andre sin kostnad. Jesus vil ikkje vere fjern, men nær. Jesus vil ikkje vere eit uløyst mysterium, men ein venn som gir seg til kjenne og vil vere den for- trulege følgjesveinen gjennom livet vårt. Biletet minner oss om Jesu ord i Johannesevangeliet: «Eg kallar dykk ikkje tenarar lenger, for tenaren veit ikkje kva her- ren hans gjer. Eg kallar dykk vener, for eg har fortalt dykk alt eg har høyrt av Far min». (15,15) Då Jesus blei fødd og lagd i krubba, blei noko av Gud sjølv overgitt i hendene våre. I Jesus kom Gud oss så nær som det er moge- leg. Han blei ein av oss, ein bror og ein venn. Kristus og abbed Mena.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2018
    1 ÅRSMELDING 2018 Bildet er frå ei av Basistreningane, eit tilbod for alle aktive på tvers av alder og idrett. Dale IL legg nok eit år bak seg med høgt aktivitetsnivå og mykje treningsglede. Den dugnadsbaserte innsatsen frå medlemene er avgjerande for at vi kan tilby gode og varierte fritidsaktivitetar året rundt. Vi rettar ein stor takk til leiarar, trenarar, oppmenn, foreldre og aktive i særgruppene for det samarbeidet ein får til på tvers av gruppene. Frivilligheit er ein av verdiane Dale IL er bygd på. I tillegg til den mest synlege innsatsen til trenarar og oppmenn inneber dette alt frå blanding av saft,koking av kaffi, vedlikehald av anlegg, til å drifte laget meir på overordna nivå, til fakturering, køyring til kamp og mykje mykje meir. Vi kan rekne ca 25 årsverk som blir lagt i frivilleg arbeid årleg i Dale IL. Det er dette som dannar verdiane i vårt lag. I år vil hovudlaget trekke fram breidda i Dale IL og aktivitetane. Offisielle tal i idrettsregisteret til NIF tel nær 700 aktive frå 5 år til over 70. Vi opprettheld tal aktive og det må seiast er flott når ein generelt har nedgang i folketal. Då er ikkje aktiviteten som Dale IL Turgruppe og Norddalen ski genererer med i tala. Vi ser også at integrering har fått fokus i fleire av aktivitetane. Du som aktiv medlem eller støttemedlem kan vere stolt av laget. Nesten uansett kor tid på dagen gjennom heile veka er det full fres på, ved og i Dingemoen idrettspark, på fjellet både vinter, vår, sommar og haust.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan for Fjaler 2019–2023
    KULTURMINNEPLAN FOR FJALER 2019–2023 Steingard på Arstein Steingjerda Det var steingjerda dei gamle slo kvart einaste strå som batt verden og raka vel etter seg saman etterpå kvilte dei studde seg mot steinen strake band frå elva som ryggen til ein gamal ven til fjellet varme å sitje på ennå er dei der i sommarkvelden over steinlinjene i landskapet hender steinene kila inn usynlege i lufta mot kvarandre som vengeslag med uendeleg tolmod: om du vågar nœrme deg tid og nevar dette er slitets steinar slåtteteigane tett inn til gjerdet dette er historiens skrift fullmogne og klare for ljåen tykk eng mot stein: slik fekk vi først sjå at det er mogeleg å forandre verden Paal-Helge Hauge 1 KULTURMINNEPLAN FOR FJALER 2019–2023 Innhald Føreord 3 DEL 1 – BAKGRUNN FOR PLANEN 4 1.1 Definisjonar og lovgrunnlag 4 1.2 Bakgrunn for planarbeidet 6 1.3 Tidlegare kulturminnearbeid i Fjaler 7 DEL 2 – OVERSYN OVER KULTURMINNA 10 2.1 Kort oversyn over Fjaler si historie 10 2.2 Kulturminne frå før reformasjonen (automatisk freda) 13 2.2.1 Buplassar og aktivitetsområde 13 2.2.2 Gravminne 14 2.2.3 Jordfunn 15 2.2.4 Religiøse kulturminne 16 2.2.5 Immaterielle kulturminne 17 2.3 Kulturminne frå nyare tid 19 2.3.1 Religiøse kulturminne 19 2.3.2 Kulturminne knytt til embetsstand, elite og kulturpersonar 21 2.3.3 Industrielle aktivitetsspor og bygningar 24 2.3.4 Landbruk, kulturlandskap og gardsbygningar 25 2.3.5 Vegar og stiar 27 2.3.6 Kraftstasjonar og elektrisitet 28 2.3.7 Maritime kulturminne 28 2.3.8 Skular og skulehistorie 30 2.3.9 Andre samfunnsmessige fellesbygg 32 2.3.10 Andre verdskrigen 33 2.3.11 Minnesmerke 33 2.3.12 Arkiv og fotografi 34 2.3.13 Immaterielle kulturminne 34 DEL 3 – HANDLINGSDEL 36 3.1 Mål 36 3.2 Planperiode 36 3.3 Ressursar til arbeidet 36 3.4 Prioritering av kulturminne 37 3.4.1 Fornminne 37 3.4.2 Særprega bygningsmiljø 37 3.4.3 Industrihistorie 37 3.4.4 Samferdsle og kommunikasjonar 37 3.5 Tiltak 38 Kjelder 39 Register 40 2 Føreord Kulturminna våre er bitar i det store puslespelet som utgjer historia vår.
    [Show full text]
  • Woven Identities: Socioeconomic Change, Women’S Agency, and the Making of a Heritage Art in Jølster, Norway
    Journal of Ethnology and Folkloristics 10 (2): 81–101 DOI: 10.1515/jef-2016-0012 WOVEN IDENTITIES: SOCIOECONOMIC CHANGE, WOMEN’S AGENCY, AND THE MAKING OF A HERITAGE ART IN JØLSTER, NORWAY SALLIE ANNA STEINER PhD Candidate in Folklore Studies Department of Comparative Literature and Folklore Studies University of Wisconsin-Madison 2402 Sterling Hall, 475 North Charter Street Madison, WI 53706-1507, USA e-mail: [email protected] ABSTRACT This article* focuses on the recent history and contemporary practice of a kind of traditional tapestry weaving known as smettvev in the rural county of Jølster in mountainous western Norway. Jølster has a rich fibre arts tradition and a rapidly changing society and economy, which make it an exemplary study in material cul- ture as its fibre arts transform to accommodate these changes. This article draws on ethnographic research and interviews with representative practitioners and com- munity members to examine how conceptions about producer and audience iden- tity and the role of this art form in everyday life have evolved in light of changing context. The article furthermore discusses the ways in which the forms and motifs associated with smettvev are being re-appropriated by local contemporary artists working in other mediums, as well as by individuals and institutions who see smettvev as a symbol of local identity and heritage. KEYWORDS: material culture • fibre arts • weaving • heritage • identity • rural studies I first travelled to Jølster in 2012 while living in the northern Norwegian city of Tromsø. My family had immigrated from Jølster to the United States in the 1920s, and I grew up surrounded by stories and artefacts from Jølster, a location my American family mem- bers continue to refer to as “the home place”.
    [Show full text]
  • Hyllestad – Askvoll – Fjaler - Solund – Gulen - Sogn Og Fjordane – Vestland – Norge - Verda Kven Er HAFS Og Gulen?
    HAFS og Gulen i Vestland Hyllestad – Askvoll – Fjaler - Solund – Gulen - Sogn og Fjordane – Vestland – Norge - Verda Kven er HAFS og Gulen? Hyllestad Gulen kommune kommune Hyllestad ligg på nordsida av Gulen er ein kommune i Ytre Sogn som ligg ved innløpet til Sognefjorden i Ytre Sogn. Sognefjorden. Kommunen har hatt uendra Landarealet på 596km² inneheld ein variert og spennande natur. grenser frå 1861 då kommunen med 1500 øyar, holmar og skjer, vart skilt frå Askvoll og Lavik. og eit fastland. Innbyggjartal: 2 315 Innbyggjartal: 1378 Askvoll kommune Fjaler kommune Solund kommune Askvoll ligg i Sunnfjord ut mot Fjaler er ein kommune i Nordsjøen. Askvoll byr på mektige Sunnfjord på sørsida av Solund naturopplevingar - frå fjord til øyar Dalsfjorden. Kommunen grenser er den vestlegaste ytst i havgapet. Lengst vest i mot Gaular i aust, og i sør mot kommunen i Norge. Med 1700 øyar, havgapet ligg Bulandet og Høyanger og Hyllestad. Dale er holmar og skjær vest i havgapet Solund Værlandet, godt vakta av administrasjonssenteret og ligg er eit populært reisemål for majestetiske Alden. like ved Dalsfjordbrua. båt- og fiskeferiar. Innbyggjartal: 3052 Innbyggjartal: 2846 Innbyggjartal: 807 HAFS regionråd HAFS regionråd er eit politisk samarbeidsorgan for kommunane Hyllestad, Gulen, Askvoll, Fjaler og Hallvard Oppedal, Solund, og er kommunane sitt felles Gulen ansikt utad. Formålet til regionrådet er å utgreie og løyse viktige og strategiske saker av felles interesse i regionen. Gunn Mongstad, Gunhild Berge Stang, Ole Andre Klausen, Solund Fjaler Askvoll Rådet skal ivareta interessene til regionen ovanfor fylket, stat og andre organ på regions-, fylke- og riksplan. Morten Askvik, Hyllestad Vi er få og livskraftige! Med ein lang og stolt industritradisjon! Klausen mekaniske verkstad Dale skofabrikk Produksjonen starta i 1948 Starta i 1911 som A/S Jarl Skofabrikk.
    [Show full text]
  • Petrology and Tectonic Setting of Relatively Low Temperature
    PETROLOGY AND TECTONIC SETTING OF RELATIVELY LOW TEMPERATURE ECLOGITES AND RELATED ROCKS IN THE DALSFJORD AREA, SUNNFJORD, WEST NORWAY VOLUME 1 TEXT SIMON JOHN CUTHBERT Submitted in fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in the Department of Geology, University of Sheffield, August 1985. PETROLOGY AND TECTONIC SETTING OF RELATIVELY LOW-TEMPERATURE ECLOGITES AND RELATED ROCKS IN TUE DALSFJORD AREA, SUNNFJORD, WEST NORWAY Simon John Cuthbert ABSTRACT An area to the south of Dalsfjord has been mapped and four lithological units differentiated. These are (from the top downwards) the Vardheia unit, consisting of heterogeneous paragneisses; the Flekke unit, consisting of metabasic, ultrabasic and oxide-rich rocks, frequently with corona structures; the Gjorlanger unit, consisting of dioritic to granodioritic orthogneisses with common metabasic bodies and websterites, and the Basal Gneisses, with pink granodioritic to monzonitic orthogneisses, paragneisses and pegmatites. The latter is separated from the overlying unit by a zone of protomylonites. Eclogites are found in all the units. Gradational or intrusive relationships show that all the units are mutually autochthonous. Many eclogites had demonstrable low-pressure igneous protoliths and/or intrusive relationships with the gneisses, indicating a crustal, eclogite-facies metamorphism of all the lithologies mapped. Relics of early granulite-facies assemblages occur in most lithologies. Bulk-rock geochemistry of Gjorlanger unit lithologies indicates calc-alkaline affinities, resembling magmatic arc rocks but possibly modified during granulite-facies metamorphism. Associated eclogites have been metasomatically altered but retain some tholeiitic characteristics. Websterites are tentatively related to the orthopyroxene eclogites of More and Romsdal. The Flekke unit rocks have affinities with some layered basic intrusions typical of mid-Proterozoic anorthosite suites.
    [Show full text]
  • The Surveillance and Control Programme for Bonamiosis and Marteiliosis in European Flat Oysters, Ostrea Edulis, and Blue Mussels, Mytilus Sp
    THE SURVEILLANCE AND CONTROL PROGRAMME FOR BONAMIOSIS AND MARTEILIOSIS IN EUROPEAN FLAT OYSTERS, OSTREA EDULIS, AND BLUE MUSSELS, MYTILUS SP. IN NORWAY IN 2020 Stein Mortensen, Cecilie Skår, Mats Bøgwald, Dawit Berhe Ghebretnsae og Anders Jelmert (HI) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN NR. 2021-21 Tittel (norsk og engelsk): The surveillance and control programme for bonamiosis and marteiliosis in European flat oysters, Ostrea edulis, and blue mussels, Mytilus sp. in Norway in 2020 Overvåkings- og kontrollprogram for bonamiose og marteiliose i flatøsters, Ostrea edulis, og blåskjell, Mytilus sp. i Norge i 2020 Rapportserie: År - Nr.: Dato: Distribusjon: Rapport fra havforskningen 2021-21 12.05.2021 Åpen ISSN:1893-4536 Prosjektnr: Forfatter(e): 14538 Stein Mortensen, Cecilie Skår, Mats Bøgwald, Dawit Berhe Ghebretnsae og Anders Jelmert (HI) Oppdragsgiver(e): Forskningsgruppeleder(e): Bjørn Olav Kvamme (Smittespredning og Mattilsynet sykdom) Godkjent av: Forskningsdirektør(er): Geir Lasse Taranger og Gro-Ingunn Hemre Programleder(e): Terje Svåsand Program: Miljøeffekter av akvakultur Forskningsgruppe(r): Smittespredning og sykdom Antall sider: 14 Sammendrag (norsk): The surveillance programme is carried out by the Institute of Marine Research according to a contract with the Norwegian Food Safety Authority. Samples were collected from one oyster farm, four wild oyster populations, one cultivated mussel population and two wild mussel beds. Samples were collected in April/May and in October, in order to be able to detect Bonamia sp. and Marteilia sp. during the periods when the potential prevalence is at the highest. No abnormal mortalities were observed during the surveillance. Bonamia ostreae / B. exitiosa were not detected. There have been several reports on mortality or “disappearance” of mussels along the Norwegian coast.
    [Show full text]
  • About UWC Red Cross Nordic
    Annual Report 2019 Contents Letter from the Chair - Change and Continuity 2 From the Rektor 3 Academics 4 Governance 2018 4 Til Topps with the Red Cross 5 Agreement with the Red Cross 5 Entrepreneurial Skills 6 Global Perspectives Locally 6 Marianne’s Baking House 7 Fully Equipped 7 The Flekke Glocal Challenge 8 The Reason Why I Came Here 8 The Nobel Peace Prize 9 Campus Renovation Campaign 9 Foundation for Deliberate Diversity 10 In the Same Boat 10 Visitor Story 11 Residential Life at UWC Red Cross Nordic 11 A Collective Social Responsibility 12 University Admissions 12 About UWC Red Cross Nordic In Memoriam: Arne Ophaug 13 Host Families 2018 13 Founded in 1962, UWC offers a challenging and transformative educational experience to a diverse Students 2018 14 cross section of students, inspiring them to create a more peaceful and sustainable future. Students are selected by UWC National Committees or selection contacts in over 150 countries. Staff 2018 16 UWC Red Cross Nordic was opened by Her Majesty Queen Sonja in 1995 as the ninth of today’s 17 Funding and Results in General 17 existing Colleges. Supported by Nordic governments and the Red Cross, the College focuses on the promotion of its three pillars: Nordic Values, Humanitarian Issues and Environmental Concerns. Financial Statements 2018 19 It is located in western Norway and hosts over 200 students from 82 countries, aged 16-19, selected Notes to the Financial Statements 20 on merit and potential - irrespective of race, religion and background. The programme is for two years and follows the International Baccalaureate.
    [Show full text]
  • Flekke Og Guddalsvassdraget
    Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Allégt. 41, 5007 Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Medarbeidere: Syverin Lierhagen NINA Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen1, Bjørn Barlaup1, Tore Wiers1 (LFI) og Einar Kleiven2 (NIVA) 1 Thormøhlensgt. 49 5006 Bergen 2 NIVA Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 1 Innledning 1.2 Kalkingsstrategi Flekke og Guddalsvassdraget består av et høyereliggende subalpint område som inneholder en rekke innsjøer. De lavereliggende Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning delene er karakterisert ved flere forholdsvis store innsjøer med og innsjøer i nedbørfeltet. korte elvestrekninger i mellom. I denne delen ligger det en rekke Biologisk mål: Å sikre god vannkvalitet for gårdsbruk. Vassdraget er påvirket av humus mest i de nedre delene. forsuringsfølsomme invertebrater og Forsuring av vassdraget har vært dokumentert på åtti- og nittitallet fisk i og ovenfor anadrom strekning. ved hjelp av bunndyrprøver og vannkjemiske analyser. I hoved- vassdraget har forsuringsskadene vært størst i de nedre delene. Store deler av Flekke og Guddalsvassdraget kalkes, enten ved inn- sjøkalking, dosering i elv fra kalkdoserere eller ved utlegging av 1.1 Områdebeskrivelse skjellsand i enkelte sideelver. I 2005 ble det tilført 784 tonn fint kalksteinsmel i kalkdosereren ved Tuland og 82 tonn ved Espedal. Nøkkeldata Dette er på nivå med det som ble tilført av kalk i de fire foregående årene. Vassdragsnummer, fylke: 082.Z, Sogn og Fjordane Kartblad: 1117 I 1.3 Stasjonsoversikt Areal nedbørfelt: 66 km2 Spesifikk avrenning: Figur 1.1 til 1.3 gir en oversikt over stasjonsnettet for pågående Middelvannføring: undersøkelser i vassdraget.
    [Show full text]