Petrology and Tectonic Setting of Relatively Low Temperature
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Flekke Og Guddalsvassdraget
Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Flekke og Guddalsvassdraget (Figur 1.1) består av et Nøkkeldata høyereliggende subalpint område som inneholder en rekke innsjøer. De lavereliggende delene er karakterisert ved flere forholdsvis store innsjøer med korte elvestrekninger Vassdragsnummer fylke: 082.Z, Sogn og Fjordane Kartblad: 1117 I i mellom. I denne delen ligger det en rekke gårdsbruk. Areal nedbørfelt: 263 km2 Vassdraget er noe påvirket av humus, men mest i de nedre Spesifikk avrenning: 87,8 L/s/km2 (Hindar et al. 1995) delene. Forsuring av vassdraget har vært dokumentert Middelvannføring: 19,2 m3/s (Hindaret al. 1995) på åtti- og nittitallet ved hjelp av bunndyrprøver og vann- Lakseførende strekning: ca. 8 km Vassdragsregulering: Ingen kjemiske analyser. I hovedvassdraget har forsurings- Vernestatus: Deler av elva nedenfor Markhusvatnet skadene vært størst i de nedre delene. er fredet (Skor naturreservat) Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Laksens vandringsstopp Fig. 1.1. Flekke og Guddalsvassdraget med kalkdoserere og vandringshinder for laks. ! 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Flekke og Guddalsvassdraget årene 2004-2008. I de siste årene er det i hovedsak brukt filterkalk og fint kalkstensmel (98 % CaCO3). Alle verdier er omregnet til 100 % Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning CaCO3. og innsjøer i nedbørfeltet. Biologisk mål: Å sikre god vannkvalitet for År 2004 2005 2006 2007 2008 forsuringsfølsomme invertebrater og Tuland doserer 690 768 560 801 1035 fisk i og ovenfor anadrom strekning. -
REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal
REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal 2018 – 2019 12 22 28 Foto: Espen Mills. Foto: Jiri Havran. Foto: Knut Utler. Astruptunet Nasjonal Turistveg Gaularfjellet Førdefestivalen Side 3 .................................................................................. Velkommen til Sunnfjord Side 4 ................................................................................. Topptureldorado sommar Side 6 ............................................................................................. Å, fagre Sunnfjord! Side 7 ..................................................................................... Topptureldorado vinter Side 8 .............................................................................................. Jølster – vår juvél! Side 9 ................................................................................................. Brebygda Jølster INNHALD Side 10 ...................................................................... Nasjonal turistveg Gaularfjellet Side 12 ................................................................. Kunst og kultur – i Astrup sitt rike Side 14 ...................................................................................................................... Fiske Side 16 ................................................... «Ete fysst» – Lokalmat som freistar ganen Side 19 ................................................................................................... Utelivet i Førde Side 20 ................................................................................ -
Rognplanting I Flekke-Guddal Med Ny Forside 18.10.2007
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden 2001-2006 Sven-Erik Gabrielsen Bjørn T. Barlaup Helge Skoglund Tore Wiers 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN TELEFON: 55 582228 THORMØHLENSGATE 49 TELEFAX: 55 589674 5006 BERGEN ISSN NR: LFI-RAPPORT NR: ISSN-0801-9576 144 TITTEL: Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og DATO: gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget. 18.10.2007 - Undersøkelser i perioden 2001-2006 FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund og Sogn og Fjordane Tore Wiers Prosjektansvarlig: Bjørn T. Barlaup OPPDRAGSGIVER: ANTALL SIDER: Direktoratet for Naturforvaltning og 29 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane UTDRAG: Det er i perioden 2002-2006 tilbakeført totalt ca. 1,3 millioner rogn fra genbanken i Eidfjord til Flekke og Guddalsvassdraget. I tillegg er det etablert et nytt gyteområde på utløpet av Hovlandsvatnet ved å tilføre egnet gytegrus. Resultatene fra undersøkelsene tilsier at tiltakene vil gi en betydelig økt lakseproduksjon. Årsakene til dette er høy overlevelse for den tilbakeførte rogna, suksessfull gyting av laks på det nye gyteområdet og at områder oppstrøms anadrom strekning siden 2004 er blitt benyttet som nytt oppvekstområde for laks. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: Laks, rognplanting, Atlantic salmon, planting of salmonid etablering av nytt gyteområde e g g s , e s t a b l i s hment of a new spawning area FORSIDEFOTO: Tore Wiers 3 Forord På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, har Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske (LFI) utført fiskebiologiske undersøkelser og tiltak i Flekke og Guddalsvassdraget i perioden 2001-2006. -
Inhomogeneous Deformation in Deeply Buried Continental Crust, an Example from the Eclogite-Facies Province of the Western Gneiss Region, Norway
NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Inhomogeneous deformation in deeply buried continental crust 373 Inhomogeneous deformation in deeply buried continental crust, an example from the eclogite-facies province of the Western Gneiss Region, Norway Ane K. Engvik, Torgeir B. Andersen & Matthias Wachmann Engvik, A.K., Andersen, T.B. & Wachmann, M.: Inhomogeneous deformation in deeply buried continental crust, an example from the eclogite- facies province of the Western Gneiss Region, Norway. Norwegian Journal of Geology vol. 87, pp. 373-389. Trondheim 2007. ISSN 029-196X. Mesoproterozoic protoliths and Scandian eclogites with coronitic textures were preserved in low-strain domains during burial and exhumation in the Sunnfjord Region of western Norway. In domains with moderate deformation, eclogites were flattened, and form lenses occurring both as mas- sive and LS-tectonites. Highly strained eclogites occur in shear zones with thicknesses from the cm scale up to 20 m. PT estimates on kyanite and phengite-bearing eclogites give P of 2.3 GPa and T up to 635 °C for the eclogites in the Dalsfjorden area. Microfabric analyses of eclogite mylonites show that both intracrystalline and diffusional deformation mechanisms were active at the estimated temperature above 600 °C. EBSD measure- ments of omphacite from an eclogite mylonite show that {001} reveals a well-defined maximum parallel to the stretching lineation while {010} defi- nes a girdle approximately normal to the foliation. The EBSD measurements are in accordance with microfabric observations suggesting dislocation creep of omphacite. The deep-crustal, eclogite-facies, inhomogeneous deformation is assumed to be the result of compositional, mineralogical and structural variations in the protolith and access to a fluid phase. -
1 B. Etablering Av Stølskulturlandskap På Sunnfjord Museum
Etablering av stølskulturlandskap på Sunnfjord Museum Etablering og skjøtsel av kulturlandskap på museum DEL 2 Liv Byrkjeland og Marie Pettersson 2007 FØREORD INNHALD: I. MÅLSETJING..........................................................................................3 Denne rapporten er del 2 av det ABMU-finansierte prosjektet ”Utvikling II. INNLEIING.............................................................................................3 av metodar for etablering og skjøtsel av kulturlandskap på museum”. III. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET..............................................4 Dette er eit felles prosjekt for Nordfjord Folkemuseum, Sunnfjord Museum 3.1. Opning av landskapet........................................................................4 og De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum. I tillegg har Nasjonalt 3.2. Planering og påfyll av jord................................................................4 museumsnettverk for kulturlandskap og Høgskulen i Sogn og Fjordane 3.3. Kalking og gjødsling.........................................................................5 vore sentrale i diskusjonane og i formidlinga av resultat frå prosjektet. 3.4. Gjerding ............................................................................................5 3.5. Vatn...................................................................................................7 Del 2 omhandlar tiltak som er gjort på Sunnfjord Museum samt 3.6. Andre element på stølen ...................................................................7 litteraturstudie -
Vestland 01.04.20
Frakttabell Vestland 01.04.20 Lager Fabrikk / Hovedkontor Rolf Knarvik Transport AS Skarpnes AS Kolskogheiane 12 Industriveien 11 5200 OS N-4879 GRIMSTAD Åpningstid 08,00-16,00 Åpningstid: 07-16 TLF: 37 25 88 00 +47 37 25 88 00 Direkte tlf 982 59340/ Rolf [email protected] MAIL: [email protected] FRAKTTABELL FOR VESTLAND GYLDIG FRA 01.04.20 (KUN VED HENTING) Ved henting i Os 1,40 Ved henting på Måløy 1, 55 FRAKTER OG OPPLØFT (BOMPENGER ER INKLUDERT) SONE 140 Se kart og postnr tabell 2,60 SONE 141 Se kart og postnr tabell 2,80 SONE 142 Se kart og postnr tabell 3,05 SONE 143 Se kart og postnr tabell 3,95 OPPLØFT 1,05 DIVERSE TILLEGG Til lager Minstefrakt 450,- Til byggeplass Minstefrakt 1400,- Ferje Ved kjøring med ferje beregnes et ventetillegg. 915,- NB ! Billett kommer i tillegg Venting/timepris Ved mye venting/tidsforbruk på byggeplass beregnes et timetillegg 915,- på Ekstra stor kran Timepris etter type kranbil som rekvireres Palleretur Ved retur av paller, kontakt ordre kontor: 37 25 88 00 eller [email protected]. Bomavgift tunnel / broer over kr. 200,- kommer tillegg. ✓ Frakt og oppløft beregnes pr. enhet i betong og tegl. ✓ Vanlig variasjon i leveringstidspunkt er +/- 2 timer, og vi fraskriver oss erstatningsplikt ✓ Ved oppløft regner vi med minst to mann på innenfor disse rammer. tak, og at de tar imot minst 1 100 stein i timen, ellers beregnes timepris ✓ Utsettelse av levering senere enn 3 dager før levering må avtales i hvert enkelt tilfelle. ✓ Paller anføres ikke – tilhører Skarpnes. -
Fjaler Kyrkjeblad Desember 2013
2 Kyrkjelydsblad for Fjaler Venner for livet? I 2013 har vi ungdomsår i Bjørgvin bispedøme. I møta våre med ungdom hentar vi ofte fram dette biletet som står saman med andakten. Det passar som hand i hanske med juleevangeliet. Biletet viser Jesus og den egyptiske munken Menas frå ca. år 600. Det blir gjerne kalla «Jesus og vennen hans» og heng i dag i Louvre i Paris. Ofte når Jesus blir skildra i kunsten er han tydeleg større enn menneska som omgir han. Men i dette biletet er dei jamlike. Jesus og munken er omtrent like høge, og Jesus legg handa si rundt munken sine skuldrer. Dei er venner og går vegen saman. Dette er eit bilete om som fell i god jord hos ungdom, fordi det viser venner som bryr seg om kvarandre, der den eine ikkje gjer seg stor på den andre sin kostnad. Jesus vil ikkje vere fjern, men nær. Jesus vil ikkje vere eit uløyst mysterium, men ein venn som gir seg til kjenne og vil vere den for- trulege følgjesveinen gjennom livet vårt. Biletet minner oss om Jesu ord i Johannesevangeliet: «Eg kallar dykk ikkje tenarar lenger, for tenaren veit ikkje kva her- ren hans gjer. Eg kallar dykk vener, for eg har fortalt dykk alt eg har høyrt av Far min». (15,15) Då Jesus blei fødd og lagd i krubba, blei noko av Gud sjølv overgitt i hendene våre. I Jesus kom Gud oss så nær som det er moge- leg. Han blei ein av oss, ein bror og ein venn. Kristus og abbed Mena. -
SUM-Info 1-2015 Askvoll – Fjaler – Førde – Gaular – Hyllestad – Jølster – Naustdal
INFORMASJON SUM-info 1-2015 Askvoll – Fjaler – Førde – Gaular – Hyllestad – Jølster – Naustdal 57 72 41 50 · [email protected] · www.sum.sf.no Renovasjon og septiktanktøming i medlemskommunane Du finn SUM på Einestølen ved å ta av frå Rv 5 midt mellom Førde og Naustdal, ta av ved skiltet som viser mot AVFALLSPLASS, køyr ca. 3 km på stikkveg. Kva kan vi hjelpe deg med? Tlf. 57 72 41 50 Telefon E-post Dagleg leiar Grepstad 905 44 754 [email protected] Selskapsleiing Økonomisjef Øvretveit 909 56 898 [email protected] Økonomi Driftsleiar Bu 905 02 589 [email protected] Drift Einestølen / gjenv. st. Rådgjevar Øvrebø 915 84 011 [email protected] IKT og informasjon Arbeidsleiar Røyseth 902 70 969 [email protected] Einestølen Arbeidsleiar Myrmel 452 30 882 [email protected] Ytre Gjenvinningsstasjonar Opningstider Førde og Naustdal: Som abonnent i SUM, står du fritt til å bruke Einestølen gjenvinningsstasjon, SUMs hovudanlegg. den stasjonen som passar deg. Mottak for dei fleste avfallstypar. Askvoll /Olsetvikane Mandagar kl. 12.00 – 18.00 OPNINGSTIDER: mandag 09.30 – 17.00 tysdag 10.00 – 18.00 onsdag 08.30 – 16.00 Fjaler /Flekke Tysdagar kl. 12.00 – 18.00 torsdag 08.00 – 15.00 fredag 07.30 – 15.00 laurdag og søndag stengt Gaular /Sande Onsdagar kl. 12.00 – 18.00 Kontora, opningstider: Mandag – fredag 08.00 – 15.30 Hyllestad /Staurdalen Onsdagar kl. 12.00 – 18.00 NB! Alle einingar stengt 24. og 31. desember, Jølster /Fossheim Torsdagar kl. 12.00 – 18.00 stengt onsdag før skjærtorsdag frå kl. -
Årsmelding 2018
1 ÅRSMELDING 2018 Bildet er frå ei av Basistreningane, eit tilbod for alle aktive på tvers av alder og idrett. Dale IL legg nok eit år bak seg med høgt aktivitetsnivå og mykje treningsglede. Den dugnadsbaserte innsatsen frå medlemene er avgjerande for at vi kan tilby gode og varierte fritidsaktivitetar året rundt. Vi rettar ein stor takk til leiarar, trenarar, oppmenn, foreldre og aktive i særgruppene for det samarbeidet ein får til på tvers av gruppene. Frivilligheit er ein av verdiane Dale IL er bygd på. I tillegg til den mest synlege innsatsen til trenarar og oppmenn inneber dette alt frå blanding av saft,koking av kaffi, vedlikehald av anlegg, til å drifte laget meir på overordna nivå, til fakturering, køyring til kamp og mykje mykje meir. Vi kan rekne ca 25 årsverk som blir lagt i frivilleg arbeid årleg i Dale IL. Det er dette som dannar verdiane i vårt lag. I år vil hovudlaget trekke fram breidda i Dale IL og aktivitetane. Offisielle tal i idrettsregisteret til NIF tel nær 700 aktive frå 5 år til over 70. Vi opprettheld tal aktive og det må seiast er flott når ein generelt har nedgang i folketal. Då er ikkje aktiviteten som Dale IL Turgruppe og Norddalen ski genererer med i tala. Vi ser også at integrering har fått fokus i fleire av aktivitetane. Du som aktiv medlem eller støttemedlem kan vere stolt av laget. Nesten uansett kor tid på dagen gjennom heile veka er det full fres på, ved og i Dingemoen idrettspark, på fjellet både vinter, vår, sommar og haust. -
Basis of Project
UHI Thesis - pdf download summary North West of Scotland and Western Norway A comparative study of factors which can impact on small-scale agriculture within similar peripheral communities Parsons, Gavin Christopher DOCTOR OF PHILOSOPHY (AWARDED BY OU/ABERDEEN) Award date: 2011 Awarding institution: The University of Edinburgh Link URL to thesis in UHI Research Database General rights and useage policy Copyright,IP and moral rights for the publications made accessible in the UHI Research Database are retained by the author, users must recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. This copy has been supplied on the understanding that it is copyright material and that no quotation from the thesis may be published without proper acknowledgement, or without prior permission from the author. Users may download and print one copy of any thesis from the UHI Research Database for the not-for-profit purpose of private study or research on the condition that: 1) The full text is not changed in any way 2) If citing, a bibliographic link is made to the metadata record on the the UHI Research Database 3) You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain 4) You may freely distribute the URL identifying the publication in the UHI Research Database Take down policy If you believe that any data within this document represents a breach of copyright, confidence or data protection please contact us at [email protected] providing details; we will remove access to the work immediately and investigate your claim. -
Kulturminneplan for Fjaler 2019–2023
KULTURMINNEPLAN FOR FJALER 2019–2023 Steingard på Arstein Steingjerda Det var steingjerda dei gamle slo kvart einaste strå som batt verden og raka vel etter seg saman etterpå kvilte dei studde seg mot steinen strake band frå elva som ryggen til ein gamal ven til fjellet varme å sitje på ennå er dei der i sommarkvelden over steinlinjene i landskapet hender steinene kila inn usynlege i lufta mot kvarandre som vengeslag med uendeleg tolmod: om du vågar nœrme deg tid og nevar dette er slitets steinar slåtteteigane tett inn til gjerdet dette er historiens skrift fullmogne og klare for ljåen tykk eng mot stein: slik fekk vi først sjå at det er mogeleg å forandre verden Paal-Helge Hauge 1 KULTURMINNEPLAN FOR FJALER 2019–2023 Innhald Føreord 3 DEL 1 – BAKGRUNN FOR PLANEN 4 1.1 Definisjonar og lovgrunnlag 4 1.2 Bakgrunn for planarbeidet 6 1.3 Tidlegare kulturminnearbeid i Fjaler 7 DEL 2 – OVERSYN OVER KULTURMINNA 10 2.1 Kort oversyn over Fjaler si historie 10 2.2 Kulturminne frå før reformasjonen (automatisk freda) 13 2.2.1 Buplassar og aktivitetsområde 13 2.2.2 Gravminne 14 2.2.3 Jordfunn 15 2.2.4 Religiøse kulturminne 16 2.2.5 Immaterielle kulturminne 17 2.3 Kulturminne frå nyare tid 19 2.3.1 Religiøse kulturminne 19 2.3.2 Kulturminne knytt til embetsstand, elite og kulturpersonar 21 2.3.3 Industrielle aktivitetsspor og bygningar 24 2.3.4 Landbruk, kulturlandskap og gardsbygningar 25 2.3.5 Vegar og stiar 27 2.3.6 Kraftstasjonar og elektrisitet 28 2.3.7 Maritime kulturminne 28 2.3.8 Skular og skulehistorie 30 2.3.9 Andre samfunnsmessige fellesbygg 32 2.3.10 Andre verdskrigen 33 2.3.11 Minnesmerke 33 2.3.12 Arkiv og fotografi 34 2.3.13 Immaterielle kulturminne 34 DEL 3 – HANDLINGSDEL 36 3.1 Mål 36 3.2 Planperiode 36 3.3 Ressursar til arbeidet 36 3.4 Prioritering av kulturminne 37 3.4.1 Fornminne 37 3.4.2 Særprega bygningsmiljø 37 3.4.3 Industrihistorie 37 3.4.4 Samferdsle og kommunikasjonar 37 3.5 Tiltak 38 Kjelder 39 Register 40 2 Føreord Kulturminna våre er bitar i det store puslespelet som utgjer historia vår. -
Woven Identities: Socioeconomic Change, Women’S Agency, and the Making of a Heritage Art in Jølster, Norway
Journal of Ethnology and Folkloristics 10 (2): 81–101 DOI: 10.1515/jef-2016-0012 WOVEN IDENTITIES: SOCIOECONOMIC CHANGE, WOMEN’S AGENCY, AND THE MAKING OF A HERITAGE ART IN JØLSTER, NORWAY SALLIE ANNA STEINER PhD Candidate in Folklore Studies Department of Comparative Literature and Folklore Studies University of Wisconsin-Madison 2402 Sterling Hall, 475 North Charter Street Madison, WI 53706-1507, USA e-mail: [email protected] ABSTRACT This article* focuses on the recent history and contemporary practice of a kind of traditional tapestry weaving known as smettvev in the rural county of Jølster in mountainous western Norway. Jølster has a rich fibre arts tradition and a rapidly changing society and economy, which make it an exemplary study in material cul- ture as its fibre arts transform to accommodate these changes. This article draws on ethnographic research and interviews with representative practitioners and com- munity members to examine how conceptions about producer and audience iden- tity and the role of this art form in everyday life have evolved in light of changing context. The article furthermore discusses the ways in which the forms and motifs associated with smettvev are being re-appropriated by local contemporary artists working in other mediums, as well as by individuals and institutions who see smettvev as a symbol of local identity and heritage. KEYWORDS: material culture • fibre arts • weaving • heritage • identity • rural studies I first travelled to Jølster in 2012 while living in the northern Norwegian city of Tromsø. My family had immigrated from Jølster to the United States in the 1920s, and I grew up surrounded by stories and artefacts from Jølster, a location my American family mem- bers continue to refer to as “the home place”.