Kulturlandskap Og Kulturmarkstypar I Askvoll
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
skih SOGN OG FJORDANE DISTRIKTSHØGSKULE, Avdeling for landskapsøkologi Kulturlandskapog kulturmarkstypar i Askvollkommune Turid Helle Rapport nr. 14 Samarbeidsgruppa i Sogn og Fjordane Fylkeskultursjefen KULTURLANDSKAP I Fylkeslandbrukskontoret Fylkesrådmannen-planavdelinga SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen-Miljøvernavdelinga Sogn og Fjordane distriktshøgskule Bruk og vern REFERAT Flelle, T. 1990. Kulturlandskap og kuhurmarkstypar i Askvoll kommune. Kulturland- skap og kulturmarkstypar i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapport 14. Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Avdeling for landskapsøkologi. Askvoll kommune har eit variert utval av kulturlandskap og kulturmarkstypar. Dette skuldast mellom anna topografiske variasjonar i kommunen, samt vekslingar i berggrunn, klima og vegetasjon. Utnyttinga av naturgrunnlaget og driftsformene i landbruket er tilpassa både kyst- og innland. Ved utveljing av typeområda er det lagt vekt på å sikre ei geografisk spreiing, samt å finne fram til område som representerer ulike og naturvitskapleg interessante biotopar. Områda er også vurderte med tanke på kulturhistorisk/-etnologisk vernever- di, visuell verknad i landskapet og i høve til friluftsliv og reiseliv. I Askvoll er 18 typeområde presenterte. Fem av desse representerer heilskaplege gards- og husmannsmiljø, medan to er knytte til stølsmiljø. Dei andre områda omfattar kulturmarkstypar som slåtteenger, hagemarker, lyngheiar, tormyrar og beitebakkar. Kvart typeområde er skildra med omsyn til karaktertrekk, historisk bakgrunn, tilstand og eigna bruk. Naudsynte skjøtselstiltak for å behalde typen er skissert. Detaljerte skjøtselsplanar særleg for dei heilskaplege kulturlandskapsmiljøa bør utarbeidast. Val av forvaltningsmodell for dei ulike områda vil i stor grad vere avhengig av politiske avgjerdsler og prioriteringar både nasjonalt, fylkeskommunalt, kommunalt og lokalt. Turid Helle, Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Postboks 39, 5801 Sogndal. ABSTRACT Helle, T. 1990: Cultural landscapes in Askvoll rnunicipality. Cultural landscape in Sogn og Fjordane, maintenance and conservation. Report no. 14. Sogn og Fjordane College. Departrnent of landscape ecology. There is a broad range of different cultural landscapes in AskVollmunicipality. This is a result of topographic variations, a diversity of geological and clirnatic conditions, and differences in vegetation. The exploitation of natural resources and the agricultural methods are well adopted to both fjords and mountains. The model areas have been selected to ensure geographical dispersion, and to show a diversity of scientifically interesting biotops. The aresas have also been evaluated from a historical/ethnological point of view and in relation to recreational values. Eighteen model areas of cultural landscapes and hurnan-influenced vegetation types in Askvoll municipality are described in detail. These represent farm environments and mountain dairy farms including valuable buildings, stonewalls etc. Other areas include various types of hay meadows, pastures and heat-lands formerly used for fodder production and peat-mires. For each model area, important characteristics are described in addition to historical background and information of land use today. Desirable forms of development and necessary management to maintain the quality of the areas are also described. Detailed management plans should be drawn up. The choice of management model for the different areas will depend on political decisions and priorities at the national, regional and local levels. Turid Helle, Sogn og Fjordane College, Box 39, N-5801 Sogndal. FØREORD Denne rapporten omfattar inventeringar og vurderingar av 18 utvalde kulturlandskap og kulturmarkstypar i AskvoIl kommune, Sogn og Fjordane fylke. Rapporten fylgjer som nr. 14 i ein serie frå prosjektet "Kulturlandskap og kultur- rnarkstypar. i Sogn og Fjordane, bruk og vern". Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskultursjefen, Fylkeslandbrukssjefen, FylkesrådMannen - Planavdelinga, Fylkesmannen - Miljøvernavdelinga og Sogn og Fjordane distriktshøgskule. Sogn og Fjordane distriktshøgskule ved fyrsteamanuensis Ingvild Austad har det faglege ansvaret for prosjektet. Takk til Askvoll kommune for positivt samarbeid. Takk også til gardbrukarar og alle andre som har gjeve opplysingar om typeområda. Der ikkje anna er nemnt er det nytta eige fotomateriale. Framsidebiletet syner noko av øylandskapet i kommunen med Alden i bakgrunnen. Dei flate lyng- og torvøyane er nytta både som beite, til fbr og til brensle. Revebjelle i framgrunnen. Sogndal, desember 1990. Turid Helle INNHALD INNLEIING 6 1.1 Problemstilling 6 1.2 Målsetjing 6 1.3 Avgrensing 6 1.4 Kulturlandskapet i Sogn og Fjordane 7 1.5 Kulturmarkstypar i Sogn og Fjordane 8 PRESENTASJON AV ASKVOLL KOMMUNE 12 2.1 Lokalisering og næringsgunnlag 12 2.2 Klima 14 2.3 Naturtilhøve 14 KULTURHISTORIE 17 3.1 Forhistorie 17 3.2 Sjøleia - den viktigaste kommunikasjonsåra 17 3.3 Sildefisket 19 3.4 Gardsdrifta 19 3.5 Gruvedrift og industriverksemd 20 PLANARBEID 23 4.1 Verna område 23 4.2 Naturvern og friluftsliv 23 4.3 Kulturminne 24 4.4 Kommuneplanar 25 SÆRTREKK VED LANDSKAPET 26 5.1 Frå "den norske havhesten" til Blåfonn 26 5.2 Utnytting av vegetasjonen 28 5.3 Kystkulturlandskapet - "havøerne" 28 5.4 Fjordkulturlandskapet 30 TYPEOMRÅDE 33 6.1 Sandoy, oybruk 34 6.2 Tvibyrje, oybruk 38 6.3 Raudøy, torvhei 43 6.4 Herland, beitebakkar 47 6.5 Smelvær, øybruk 51 6.6 Vilnes, urterike slåtteenger 55 6.7 Askvika - Eidsfjorden, heilskapleg kulturlandskap 59 6.8 Størda1,beitebakkar og lynghei 64 6.9 Stong, hasselhage 68 6.10 Mjåset, svartorhage 72 6.11 Grimeli, lynghei 75 6.12 Hålandsstølen, fjellstøl 78 6.13 Rivedalsstølen, fjellstøl 81 6.14 Eikenes, risingsli og gråorhage 84 6.15 Storevik, hagemark med furu 89 6.16 Gjelsvik, jordnøtt- og strandeng 92 6.17 Fossedal, fjellgardar og husmannsplassar 96 6.18 Kvammen, einerhage 101 7. SAMANDRAG 104 LITTERATUR 107 1. INNLEIING 1.1 PROBLEMSTILLING Sogn og Fjordane er eit fylke der natur- og kulturtilhøva har medverka til å opprett- halde tradisjonelle driftsformer i landbruket. Samstundes er det eit fylke rikt på verneverdige bygningsmiljø og einskildbygningar. I fylket finSt det framleis eldre kulturmarkstypar med særskilde verdiar knytte til seg. Nokre avspeglar landbruks- og kulturhistorie, andre er viktige leveområde for planter og dyr. Kulturlandskapet er bg ettertrakta opplevings- og turområde veleigna til friluftsliv. I tillegg er dei ofte attraktive reiselivsmål. Eldre kulturlandskap og kulturmarkstypar er idag sterkt pressa og i ferd med å forsvinne frå omgjevadane våre, både gjennom attgroing, stans eller endring av tradisjonelle driftsformer, eller ved omfattande inngrep. Vi står såleis i ferd med å misse viktige referanseområde, samt vegetasjonsøkologisk- og kulturhistorisk dokumentasjonsmateriale. Ressursane som ligg i kulturlandskapet har fram til i dag vore lite påakta. 1.2 MÅLSETJING Eit viktig mål med prosjektet er å få fram heilskapen i kulturlandskapet der m.a. fornminne, bygningar, tekniske anlegg (som td. vegar, vatningsveiter og steingardar) og kulturpåverka vegetasjon utdjupar og forsterkar kvarandre. Målet er i fyrste rekkje å registrere interessante kulturlandskapselement i dei einskilde kommunane i fylket og synleggjere dei ressursane som ligg i kulturlandska- pet. I neste omgang vonar ein at ein i nokre modellområde kan prøve ut metodar for å utnytte kulturlandskapet positivt i høve til landbruk, reiseliv, kulturminnevern, rekreasjon-/friluftsliv/helse/nærrniljø, undervisning og forsking. Målsetjinga er å sikre eit representativt utval av kulturlandskap og kulturrnarkstypar i kvar kommune. Dette kan best gjerast ved også å sikre og oppretthalde tradisjonelle driftsformer, evt. skissere alternative forvaltnings- og bruksformer. 1.3 AVGRENSINGAR Innanfor dei oppsette tids- og budsjettrammene for prosjektet er det ikkje rom for detaljerte registreringar og kartlegging av samtlege interessante kulturlandskap og kulturmarkstypar i kvar kommune. Ein tek likevel sikte på å finne fram til eit representativt utval som både har geografisk spreiing i kommunen og som også fangar opp ulike typar av heilskaplege kulturlandskap og kulturmarkstypar. Registreringsarbeidet byggjer på ei vegetasjonsøkologisk, kulturhistorisk og landskapsestetisk vurdering. 1.4 KULTURLANDSKAPET I SOGN OG FJORDANE I fylgje Austad & Hauge (1989) kan kulturlandskapet i Sogn og Fjordane grovt delast opp i fire hovudeiningar: Kystkulturlandskapet. Dette er helst eit trebart landskap dominert av lyngheiar, strandenger, torvmyrar og beiteøyar. Landskapet er i fyrste rekkje prega av fiske, men avspeglar bg jordbruk og handel. Døme på heilskaplege kulturlandskap knytt til kystkulturen er m.a. rorbumiljø, fyrvær, fiskevær, handels- og gjest-gjevarstadar og kombinasjonsbruk (jordbruk og fiske). Av kulturmarkstypar finst m.a. lyngheiar, torvmyrar, slåtte-myrar, fastmarks- slåtteenger, strandenger og beitebakkar. Fjordkulturlandskapet. Dette landskapet ligg lunare til i tilknyting til fjordar noko inn frå kysten. Fisket spelar framleis stor rolle, men jordbruket vert stadig viktigare. Her er eit større innslag av edle lauvtre. Døme på heilskaplege kulturlandskap knytt til fjordkulturlandskapet er m.a. strand- sitjarstadar, skyss- og gjestgjevarstadar, fjordgardar, hyllegardar, vårstølar og husmannsplassar. Av kulturmarkstypar kan desse nemnast: styvingstre (oftast av alm, ask og lind), skotskog (gråor og bjørk), bjørkehagar, einerbakkar, hasselhagar, fastmarksslåtteenger, strandenger, våtmarksenger, slåttemyrar