Naturvernverdiar I Askvika-Området Askvoll Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Naturvernverdiar I Askvika-Området Askvoll Kommune Naturvernverdiar i Askvika-området Askvoll kommune - Sogn og Fjordane Ei utgreiingom verneverdianesom knyterseg til Askvika-området,med utgangspunkti natur- verninteressene,spesielt med siktepå å in- formereom dei verneinteressenesom gjeld våt- marksområdaog naturtypen. Ved Gunnar Godd Vipe Vanellus vanellus Foto : S.EftelAnd Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hermansverk - juli 1980 Etter oppmoding frå Miljøverndepartementethar Fylkes- mannen i Sogn og Fjordane sett igang arbeidet med ein verneplan for våtmarksområdei fylket. Ein vonar at eit første utkast vil verte ferdig i siste halvdel av 1981. Dette første utkastet vil då bli sendt ut til førebels fråsegn. På bakgrunn av innkomne førebels fråsegnervil eit revidert, endeleg framlegg bli sendt ut til fråsegn i samsvar med § 18 i "Lov om naturvern". Deretter vil framlegg og innkomne fråsegner - saman med fylkesmannensi endelege vurdering - verte oversendt Miljøverndepartementetfor slutthandsaming. På grunn av ulike interessersom gjer seg gjeldande i området Askvika, Leira og Kyllaren i Askvoll kommune (jfr. skriv frå Miljøverndepartementetav 2. november 1978) har det vore framsett ynskje om ei utgreiing av naturverninteressenei området.- Denne utgreiinga ligg no føre og vert sendt ut til orientering. FagkonsulentGunnar Godø er fagleg ansvarleg for ut- greiinga. Opplysninganeog vurderinganeer basert på feltregistreringarsom vart starta opp i 1974 etter initiativ frå naturvernkonsulentenog med økonomisk støtte frå Miljøverndepartementet. a1d Ulveseth -fylkesmann- n Bj rdan -naturvernkonsulent- INNHALD Side FØREORD 1 1, INNLEIING 2 Fig. 2a: Kart over Askvika og Leira 4 Fig. 2b: Kart over Kyllaren 5 Fig, 3 : Bilete av Askvika 6 Fig. 4 : Bilete av Leira 7 2, KVA ER VÅTMARK? 8 2.1 Funksjon 9 2.2 Produktiviteten i våtmark 2.3 Våtmarksfugl 10 2.4 Utbygging eller vern? 11 3, ULIKE VÅTMARKSTYPAR 15 3.1 Våtmark på fastlandet a. Myrområde b. Elvar og bekkar c. Næringsfattige vatn og innsjøar d. Middels næringsrike vatn og innsjøar e. Næringsrike vatn og innsjøar 16 f. Myrvatn 3.2 Elvemunningar a. Estuarier b. Deltaområde 17 3.3 Våtmark i fjorder og .langs kysten a. Tidevassoner b. Gruntvassområde 18 c. Djupare fjordar d. Strandsoner i avskjerma farvatn e. Avskjerma, grunne bukter og vågar f. Fersk- og brakkvassbukter 19 g. Grunne straumar og sund h. Laguner 3.4 Landareal langs kysten a. Holmar og skjer b. Ulike strandsoneområde 4, VÅTMARK I SOGN OG FJORDANE 20 5, ASKVIKA, LEIRA OG KYLLAREN 22 side 5.1 Området 22 5.1.1 Geologi 5.1.2 Klima 5.1.3 Naturtype 23 - Askvika - Leira 24 - Kyllaren 5.2 Plante og dyrelivet 25 5.3 Puglefaunaen 27 5.3.1 Andefuglar 5.3.2 Vadefuglar 29 5.3.3 Måsefuglar 32 5.3.4 Andre våtmarksfuglar 33 Tabell 1: Observerte fuglearteri Askvika, Leira, Kyllaren i perioden 1974-79 35 5.4 Interessekonflikteri området (Utbyggings- interessene) 39 5.4.1 Nydyrkingsinteressene 5.4.2 Vegplanane 40 5.4.3 Industriområdet 41 6, KONKLUSJON 42 7, LITTERATURLISTE 43 FIGURAR OG TABELL: Fig. 1 : Bilete av dvergsnipe 3 Fig. 2a: Kart over Askvika og Leira 4 Fig. 2b: Kart over Kyllaren 5 Fig. 3 : Bilete av Askvika 6 Fig. 4 : Bilete av Leira 7 Fig. 5 : Bilete av canadagås og grågås 7 Fig. 6 : Arealutnyttingaav kulturlandskapeti dei siste hundre åra 12 Fig. 7 : Skjematiskframstilling av strandengmed soneinndeling 26 Fig. 8 : Grågås (observasjonari tida 6.-12.08.78i Leira) 28 Fig, 9 : Tjeld (observasjonari Askvika og Leira) 30 Fig. 10: Vipe (observasjonari Askvika og Leira) 31 Fig. 11: Hettemåse (obervasjonari Askvika) 33 Fig. 12 : Stare (observasjonari Askvika) 34 Tabell 1: Observertefuglearter i Askvika, Leira og Kyllaren i perioden 1974-79 35 GUNNAR GODØ NATURVERDIARI ASKVIKA-OMRADET 1 ASKVOLL KOMMUNE -- SOGNOG FJORDANE Ei utgreiingom verneverdianesom knyterseg t 1 Askvika-områdetMed utgangspurikti naturvern- interessene- spesieltmed siktepå å informere om dei verneinteressenesom gjeld våtmarksområda og naturtypen. 1. INNLEIING Miljøverndepartementethar i dei seinare åra gått inn for å få utarbeidt fylkesviseverneplanar av ulike naturtypar som t.d. edellauvskog,myr, våtmark og sjøfugllokalitetar.Ein får såleis ei samla vurdering av fleire områdeut frå eit større materiale. Tidlegare utarbeiddeein verneforslagfor einskilde lokalitetar, som t.d. Moldvær i Askvoll som vart freda ved Kg1. res. av 4. juli 1958. Det første planutkasteti samband med verneplananei Sogn og Fjordane var for edellauvskogsom var ferdig i 1979. Ein liknande plan for våtmark vil truleg vere ferdig i løpet av 1981. Om lag 30 område vil etter alt å døme bli tekne med i forslaget,på grunn- lag av synfaringarog registreringarav over 200 våt- marksområdei fylket. I Askvika, Leira og Kyllaren kom feltregistreringane først i gang i 1974. Det viste seg snart at området var ein særs viktig fuglebiotop,særleg for artar som har tilknytningtil våtmark som t.d. ender og vadefuglar (fig. 1). På grunn av utbyggingsinteressenei området, og særleg planane om veg over Askvika, har det vist seg å vere behov for ei særskiltutgreiing om naturverninteressene i Askvika, Leira og Kyllaren (fig. 2) Forslag om vernereglarog skjøtseltiltakvil først bli lagt fram i "Utkast til verneplanfor våtmark i Sogn og Fjordane fylke", etter samrådingmed grunneigarane, kommunenm.f1. Fig. 1 DvergsnipeCalidris minuta. Foto : Svein Efteland =8 / • • Nrone =A : - Fig.2a - Askvika og Leira 0)5A , ""---• rn 100m 200m 300m s i4.01H ).";." .. ...... V H :jeleite 0)S Grunne 24/1\i. aue I .... .....----- -..... -• —+ 7r-« • u, sl.,A \) .:_.,.._._.,.." Ve(en e •••... ' -- -----=ir----'-''-r'ot1 1 ,, , ,:, Xz,- \ / ("`•&•-• I /4/24,25;27 ,„___...,,0) oW 'F))H /44/9,13 ) , 7 •' • .. % )).,1 .......,•,_-.:', / / . \ . ‘,....„ \ „„.L.4).--s---"‘-'' , . H A , ,• • • 7 , ) 2 / 1 - «;,'•_-...../-1‘,\_........)<•"---' ••: s ' • \ \ \ y2 \ - ----..s \ • '.!5 24/2 \ \ 414,• ,, , ,,4:-.8c.:.B ' '---,,__= t?'J - I 1 =A ,--,-\\,...- --\ ----;_! i: 24A1168,6)1 ,)1 \ 7/0 —.-- 24/4 , .,..„:..\_:,-,-:,--,,..„--,...„..., .3 : Borgja A skheia . ,, )14 c\ --, \ :-...,:>::,-;r8-r.tiri-‘ ) (24/ 9., -7' \---'-----1:.-::— . • - ,.'K.:\ , 100(- 1- - ', ,--.2'4/- \\ y33 . .., . 's ‘ \‘5‘°\ \\ 1 (..---,,V1-i ,s, , '!''3' I ) \ \ )17/ l's.-..ed tb / " 24 --._----„ • ,,,,. „.--7 .----- --'.-.--.:P--- „" 1 '-`:_,j / /41/ 1' ' //8 „.....-",>---, ' '-‘,"-__',./ // ,----,-;,,,,==1",'''' : / , _•_ °57/ 4-=-.. ° -' B------:- oc:=,11 ..'o • - , / 2y 0 j fr i ; 8 "b"., j‘e?' .t3 i =/)A r's )‘) ) . -). ))....../ I — V •••-•","*"...).„))), .)` P••••'-•-•-> Ci '' . --f )) sl' ^N /---.' • ';'-• . si„.~...... • ' 3 ""): • ...=8" 0 _ ./ =A / - •). 4 ' -:4 --- fi \ 1 A r\./;:_..1-i/t2• ' » .)'...-.. = e)\ , -'.......) • ___,....-i- \ ))) ''-')- \•-: -1‘)i Skute , :.,...--- ' = • A )\ `',,,, . ), `,..!.,-../4i 1 ' , -,-7,.....',......„.......H.::::,..:: ... - . .., . -7',---- . ,-.------:...„.„:\ .\ 24A ' ) I V ) \ = 24/, = A = A ' . • • . ))...,);..J2.. 4/3, if _ A \•.:)..)\)„,') f ) 24/9,13..../ . • ) V A : A.s:,ki.0. 6 )\ • Y9,13 n =A 27/15 ..' • '. ...;....:2-:•::..• 2-%3 24Å; • • .0erunk ',.• i .. •...... 2.79 4", TL\met :" .- 0, I.v i .18 _ " - , A= =s • •' 4t'›N 24A2 .•\ 1\27/2 . • =A =A Grunne Askv ).‘• / 0)14/4 Eictsv ko r, Fig.2b - Kyllaren jj) .391 Om 100m 200m 300m '••• :.„..• '1D \\ (V\ • • ‘‘. ' • •'N N\-›-• ._ n/f,ittes, 4>i (1,P,'• I,) )._., i'',•‘,'-‘',,`E,,‘‘ • i / ,, ;/, (/,,, r, \; 111 1 :,-, ! ,:,..... :,..:- ', , -- ',..•\) `. ' . ,\' ' ''' :,,\.\1,, `. \ ( „--, / • f17/ "------_- «‘x.,‘-:;--;:---,1 W \,,„\,,‘ , ,• • , I i / \ '''s. `,\ \ \ \ .: .. TET 67( 11; _ : 4L--- ( -1 ..-- . ' R ingstod • --, — \ , - A Fristod "7. •25 0/k1 26/3 d • Fig.3 Askvika sett mot sør (frå riksveg 608), i bakgrunnen Olset. Vegtrasen (etter alternativ A), vil gå rett over Askvika, til høgre på biletet. I dette området er nokre av dei viktigaste beiteplassane for våtmarksfugl i Askvika. Foto : G.Godø Fig.4 Leira sett frå vest, Kyllaren i bakgrunnen mot venstre. Foto : G.Godø Fig. 5 Canadagås Branta canadensisog grågås Anser anser. Foto : G.Godø KVA ER VÅTMARK? Våtmark er eit nytt omgrep i det norske språket, og omfattar langt meir enn det som ein umiddelbart set i samband med oppbygginga av ordet: våt mark. Ordet er omsett frå engelsk "wetlands", jamfør også den svenske omsetjinga til "våtmarker". Om re et "våtmark" er definert som alle overfløymde eller vassmetta område, både naturlege og kunstige, ermanente, midlertidi e, stilleståande eller flytande, ferskt brakt eller salt. Dette vil m.a. omfatte naturområde som: - alle typar av myrområde - elvemunningar, grunne og stilleflytande elve- strekningar - strandeng, fjøre- og gruntvassområde i bukter og sund ved kysten og i skjergarden (ned til 6 m djupne) - sumpområde, tjern og grunne småvatn - grunne bukter og viker i større innsjøår Ut frå topografiske, geologiske, hydrologiske og biologiske kriterier er det såleis eit uhyre ueinsarta utval av miljø som her er sett saman. Fellesgrunnlaget er at vatn i ei eller anna form er til- stades, og i avgjerande grad pregar miljøet. Vatn er med andre ord hovudkomponenten, som dannar sjølve grunn- laget for det mangfaldige og ofte særprega plante- og dyrelivet som ein finn i tilknyting til våtmarksområda. For mange kan ordet våtmark virke noko kunstig. Men innan det zoologiske fagområdet - og særleg innan ornitologien - har våtmarksomgrepet vist seg å vere nyttig. Fleire fuglearter er gjennom heile sin livs- syklus avhengig av våtmark i vidaste forstand, sjølv om dei gjennom året kan pendle mellom ulike miljø: Hekkeplassar på myrar og ved skogstjern, i trekktidene rastar dei i frodige sump- og strandområde og over- vintrar
Recommended publications
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Norway Norway Is Considered the Most Scenic Country in Scandinavia and Offers a Wide Range of Land- Scapes
    Crossing Longfjell Bridge over Eidfjord Norway Norway is considered the most scenic country in Scandinavia and offers a wide range of land- scapes. Mighty glaciers created over millions of years numerous deep fjords and bays, so water will be our constant companion on the tour. More than ten times we are crossing by ferry one of the picturesque fjords and pass hundreds of water- falls and raging rivers. Again and again it goes from sea level up to the fells, as the plateaus of Norway are called. Dense forests are also on the program as one or the other island and skerry along the coast. Dozens of tunnels are carved in the rock, including the Laerdalstunnelen, with nearly 25 km the world’s longest road tunnel. With the Holmenkollen we visit the Mecca of the Nordic winter sports and cross Telemark, in this county the skiing was invented over 150 years ago. At Norway’s most famous waterfall Vor- ingsfossen we spend a night, over 180 meters the water plunges into the depths. And the Gei- rangerfjord and Norway’s best known mountain road Trollstigvegen are other musts on the tour before we are back in Oslo. Norways most famous road Trollstig View of Trollstig Stavechurch of Heddal Reindeers Olympic Hall Vikingskipet in Hamar Church at Eidsdal 1. Day: 6. Day: Arrival to Oslo Hoyanger – Vadheim – Forde – Klakegg – Visits of historical centre Byrkjelo – Stryn - Geiranger 2. Day: 7. Day: Oslo – Drammen – Hokksund – Geiranger – Eidsdal – Sylte - Trollstegen Notodden – Dalen – Hovden Andalsnes – Vestnes – Molde 3. Day: 8. Day: Hovden – Edland – Rodal – Odda – Molde – Andalsnes – Dovre – Otta – Vinstra Lofthus – Eidfjörd - Fossli Gyntvegen – Tretten – Lillehammer 4.
    [Show full text]
  • SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat
    SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 1 (av 2) Kommunar med større areal i vassområdet (deltar i finansieringa) Namn e-post Adresse Postnr Stad Sunnfjord, politikar Oddmund Klakegg, leiar [email protected] Sunnfjord, vara politikar Marius Dalin [email protected] Sunnfjord, adm Truls Hansen Folkestad [email protected] Sunnfjord, adm stedfortreder Stig Olav Kleiver [email protected] [email protected]; Askvoll, politikar Gunnar Osland [email protected] Askvoll, vara politikar Ole Andre Klausen [email protected] Askvoll, adm Johannes Folkestad [email protected] Askvoll, adm stedfortreder Bjørn Rusken Bjø[email protected] Fjaler, politikar Lene Beate Furset [email protected] Fjaler, vara politikar Alf Jørgen Bråtane [email protected] Fjaler, adm Johannes Folkestad [email protected] Fjaler, adm stedfortreder Geir Grytøyra [email protected] Kinn, politikar Kim Gunnar Jensen [email protected] Kinn, vara politikar Edvard Iversen [email protected] Kinn, adm Kaja Standal Moen [email protected] Kinn, adm stedfortreder Anders Espeset [email protected] Vestland fylkeskommune Vassområdekoordinator Staffan Hjohlman [email protected] INN-NLR 6863 Leikanger Askedalen 2 SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 2 (av 2) Kommunar
    [Show full text]
  • Ressurser for Utvikling Av Bærekraftige Opplevelser I Hedmark Innholdsfortegnelse
    Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Innholdsfortegnelse Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark ........................................................................... 3 Kultur og kulturarv ................................................................................................................................................ 3 Kulturinstitusjonene i fylket .................................................................................................................................. 6 Musikkmiljøet ........................................................................................................................................................ 6 Spill, film og digitale medier ................................................................................................................................. 7 Arrangementskompetanse og frivillighet ............................................................................................................. 8 Natur og landbruk ................................................................................................................................................. 8 Kultur- og opplevelsesnæring som tilleggsnæring i landbruket ............................................................................ 9 Samferdsel og transport ...................................................................................................................................... 10 Sykkel og vandring ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Virksomheter Og Næringsområder I Mjøsbyen Mars 2019
    Foto: Magne Vikøren/Moelven Våler Kartlegging av virksomheter og næringsområder i Mjøsbyen Mars 2019 FORORD Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Marthe Vaseng Arntsen og Celine Bjørnstad Rud i Statens vegvesen. Paul H. Berger i Mjøsbysekretariatet har vært kontaktperson for oppdraget. Aktørene i prosjektgruppa for Mjøsbysamarbeidet har bidratt med innspill og kvalitetssikring. Data er innhentet og bearbeidet av Ingar Skogli med flere og rekkeviddeanalyser med ATP- modellen er utført av Hilde Sandbo, alle fra Geodataseksjonen i Statens vegvesen Region øst. Mars 2019 2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn .................................................................................................... 4 2. Befolkningssammensetning i Mjøsbyen ............................................................................ 4 2.1 Befolkningsutvikling ..................................................................................................... 4 2.2 Pendlingsforhold og sysselsatte ................................................................................... 8 3 Metode – «Rett virksomhet på rett sted» ........................................................................... 14 3.1 ABC-metoden ............................................................................................................. 14 3.2 Kriteriesett for Mjøsbyen ............................................................................................ 15 3.2.1 Virksomhetene ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • The Case of Hedmark- Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders
    Please cite this paper as: Nauwelaers, C., K. Maguire and G. Ajmone Marsan (2013), “The Case of Hedmark-Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders”, OECD Regional Development Working Papers, 2013/18, OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/5k3xv0r36gls-en OECD Regional Development Working Papers 2013/18 The Case of Hedmark- Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders Claire Nauwelaers, Karen Maguire, Giulia Ajmone Marsan JEL Classification: L52, L53, O14, O18, O38, R11, R58 OECD REGIONAL DEVELOPMENT WORKING PAPERS This series is designed to make available to a wider readership selected studies on regional development issues prepared for use within the OECD. Authorship is usually collective, but principal authors are named. The papers are generally available only in their original language English or French with a summary in the other if available. The opinions expressed in these papers are the sole responsibility of the author(s) and do not necessarily reflect those of the OECD or the governments of its member countries. Comment on the series is welcome, and should be sent to either [email protected] or the Public Governance and Territorial Development Directorate, 2, rue André Pascal, 75775 PARIS CEDEX 16, France. ----------------------------------------------------------------------------- OECD Regional Development Working Papers are published on http://www.oecd.org/gov/regional/workingpapers ----------------------------------------------------------------------------- Applications for permission to reproduce or translate all or part of this material should be made to: OECD Publishing, [email protected] or by fax 33 1 45 24 99 30. © OECD 2013 ABSTRACT Hedmark County (Norway) and Dalarna County (Sweden) are both rural, with the border being remote from regional centres.
    [Show full text]
  • Elverum Tour Bus
    ELVERUM TOUR BUS A tour around the magical borderland – a cultural historical journey by bus with a guide and full board! The bus tour starts at the Norwegian Forest historical settings. The tour continues eastwards Museum where it is possible to park your car. With to Finnskogen. Its idyllic lakes, never-ending forests Price includes: enthusiastic and knowledgeable Gotmar Rustad as and mysterious tales will enchant every visitor. • All transport in a comfortable your guide, we set off for Kongsvinger along state The bus and guide will take us northwards along modern tour bus highway 2. the border, where nature and cultural stories are There are many interesting stories about the closely intertwined, until we eventually end up at • Gotmar Rustad is the guide for local municipalities in Solør, and we will stop off Gravberget Gård for dinner. Storgården farm from the entire trip along the way at the new church in Våler, among 1858 has had an important impact on the develop- • 2-course lunch and guided tour of other places, as we make our way south along the ment of the rural community in the far east of the Kongsvinger Fortress river Glomma. region. • 2-course meal and guided tour The first stop is Kongsvinger Fortress, which After a tour of the farm and one last cup of of Gravberget Gård sits like a crown on top of Vingerberget. We will coffee in Scandinavia’s southernmost wilderness, stop for lunch and a guided tour amid the splendid we make the return trip. 10.00 Departure from the Norwegian Forest Museum approx.
    [Show full text]
  • Port of Bergen
    Cruise Norway The complete natural experience A presentation of Norwegian destinations and cruise ports Cruise Norway Manual 2007/2008 ANGEN R W NNA : GU OTO H Index P Index 2 Presentation of Cruise Norway 2-3 Cruise Cruise Destination Norway 4-5 Norwegian Cruise Ports 6 wonderful Norway Distances in nautical miles 7 The “Norway Cruise Manual” gives a survey of Norwegian harbours Oslo Cruise Port 8 providing excellent services to the cruise market. This presentation is edited in a geographical sequence: It starts in the North - and finishes Drammen 10 in the South. Kristiansand 12 The presentation of each port gives concise information about the most 3 Small City Cruise 14 important attractions, “day” and “halfday” excursions, and useful, practical information about harbour conditions. The amount of information is limited Stavanger 16 due to space. On request, more detailed information may be obtained from Eidfjord 18 Cruise Norway or from the individual ports. The “Norway Cruise Manual” is the only comprehensive overview of Ulvik 20 Norwegian harbours and the cooperating companies that have the Bergen 22 international cruise market as their field of activity. The individual port authorities / companies are responsible for the information which Vik 24 appears in this presentation. Flåm 26 An Early Warning System (EWS) for Norwegian ports was introduced in 2004 Florø 28 - go to: www.cruise-norway.no Olden/Nordfjord 30 T D Geirangerfjord 32 N Y BU Ålesund 34 NANC : Molde/Åndalsnes 36 OTO PH Kristiansund 38 Narvik 40 Møre and Romsdal Lofoten 42 Vesterålen 44 Y WA R NO Harstad 46 ation Tromsø 48 Presenting V INNO Alta 50 .
    [Show full text]