Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Flekke og Guddalsvassdraget (Figur 1.1) består av et Nøkkeldata høyereliggende subalpint område som inneholder en rekke innsjøer. De lavereliggende delene er karakterisert ved flere forholdsvis store innsjøer med korte elvestrekninger Vassdragsnummer fylke: 082.Z, Sogn og Fjordane Kartblad: 1117 I i mellom. I denne delen ligger det en rekke gårdsbruk. Areal nedbørfelt: 263 km2 Vassdraget er noe påvirket av humus, men mest i de nedre Spesifikk avrenning: 87,8 L/s/km2 (Hindar et al. 1995) delene. Forsuring av vassdraget har vært dokumentert Middelvannføring: 19,2 m3/s (Hindaret al. 1995) på åtti- og nittitallet ved hjelp av bunndyrprøver og vann- Lakseførende strekning: ca. 8 km Vassdragsregulering: Ingen kjemiske analyser. I hovedvassdraget har forsurings- Vernestatus: Deler av elva nedenfor Markhusvatnet skadene vært størst i de nedre delene. er fredet (Skor naturreservat) Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Laksens vandringsstopp Fig. 1.1. Flekke og Guddalsvassdraget med kalkdoserere og vandringshinder for laks. ! 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Flekke og Guddalsvassdraget årene 2004-2008. I de siste årene er det i hovedsak brukt filterkalk og fint kalkstensmel (98 % CaCO3). Alle verdier er omregnet til 100 % Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning CaCO3. og innsjøer i nedbørfeltet. Biologisk mål: Å sikre god vannkvalitet for År 2004 2005 2006 2007 2008 forsuringsfølsomme invertebrater og Tuland doserer 690 768 560 801 1035 fisk i og ovenfor anadrom strekning. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning; Espedal doserer 74 80 88 74 149 pH = 6,2 hele året Sum 764 848 648 875 1184 Kalkingsstrategi: Fullkalking med to doserere fra oktober-november 1997. En doserer ved Tuland i hovedstrengen og en i Espedalselva som kommer ut i Hovlandsvatnet. Innsjøkalking og 1.3 Nedbør i 2008 skjellsandkalking i enkelte sideløp. Meteorologisk stasjon ved Hovlandsdal (Figur 1.2). De største mengdene med kalk ble tilført vassdraget i de Ufullstendige data for mai. fire første årene etter oppstart kalking, mellom 1600 og Årsnedbør 2008, unntatt mai: 2846 mm 1900 tonn CaCO3. I perioden 2001-2007 har mengde kalk Normalt, unntatt mai: 3097 mm ligget mellom 764 og 962 tonn, og i 2008 noe mer med % av normalt, unntatt mai: 92 % 1184 tonn (Tabell 1.1). Kalking av innsjøer ble sist utført i 2003 med 120 tonn CaCO3. 600 160 Hovlandsdal 2008 Norm 1961-90 140 500 /s 120 400 3 100 300 80 200 60 mm nedbør Vannføring, m Vannføring, 40 100 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Fig. 1.2. Månedlig nedbør for 2008 og normal månedsnedbør for Fig. 1.3. Vannføring (døgnmiddel) i Flekke og Guddalsvassdraget ved perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Hovlandsdal (data fra Nautsundvatn i 2008 (data fra NVE 2009). DNMI 2009). Ufullstendige data for mai. 2 2 Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård1 og Ann Kristin Lien Schartau2 1Norsk institutt for naturforskning, 7485 Trondheim 2Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo, 2.1 Innledning siden da omfattet sju stasjoner (Figur 2.1). I juni 2006 ble overvåkingsprogrammet lagt noe om slik at stasjonen Store deler av Flekke og Guddalsvassdraget kalkes ved i Guddalseelva (Lok 1) ble tatt ut, mens stasjonen i kontinuerlig drift av to kalkdoserere, en i hovedstrengen Tjøredalselva (Lok 2) ble tatt inn igjen. I tillegg ble sta- ved Tuland og en i Espedalselva samt ved innsjøkalking sjonen ved Trollefoss (Lok 10) også tatt inn i effekt- og utlegging av skjellsand i enkelte sideelver i enkelte kontrollen (i 1999-2006 har denne kun vært en del av år. Kalkdosererne ble satt i drift våren 1997 med full vannkjemikontrollen). Totalt sett er antall stasjoner det drift fra samme høst. I 1998 ble deler av nedbørsfeltet samme som tidligere. Overvåkingen i 2008 dokumen- til Hovlandselva kalket ved terrengkalking. Den vann- terer vannkvaliteten i vassdraget som helhet, og driften av kjemiske overvåkingen i Flekke og Guddalsvassdraget kalkdosererne spesielt. Analysene for vannkjemikontrollen har pågått siden januar 1996. Stasjonene i Tjøredalselva er i 2008 utført av M-Lab AS i perioden januar - juni og (Lok 2), Hovlandsvatnet (Lok 5), Slokedalselva (Lok 6) og av VestfoldLAB AS i siste halvår, mens Analysesenteret i Hovlandselva ved Hovland (Lok 8) ble tatt ut av program- Trondheim utfører analysene fra effektkontrollen. met i 2002, slik at den vannkjemiske overvåkingen har Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Laksens vandringsstopp Fig. 1.2. Stasjonsnett for vannkjemisk overvåking i Flekke og Guddalsvassdraget. 3 2.2 Resultater og diskusjon i vassdraget (Lok 7 og 10) (Figur 2.3). Nedstrøms kalk- dosererne i Espedalselva (Lok 9) og ved Tuland (Lok 4) var Vannkjemisk måloppnåelse det periodevis mindre tilfredsstillende vannkvalitet i 2008, Vannkvalitetsmålet for Flekke og Guddalsvassdraget ble spesielt i Espedalselva (Figur 2.4). Årsgjennomsnitt for i 2001 endret, fra et pH mål som varierte gjennom året den delen av hovedstrengen som kalkes kontinuerlig vari- til pH 6,2 som gjelder for hele året i den anadrome delen erte mellom 6,1 og 6,2 (Tabell 2.1). Ved Trollefoss viste en av vassdraget. Vassdraget har mange store innsjøer, noe av målingene i april en forholdsvis lav pH-verdi (Vedlegg som gjør at det er vanskelig å oppnå et vannkvalitetsmål A.1). Høy konsentrasjon av klorid og natrium ved samme som varierer over året. I tillegg er vassdraget noe humøst tidspunkt indikerer en liten sjøsaltepisode. Det er imidlertid og en regner med at pH 6,2 derfor sikrer en tilstrekkelig dårlig overensstemmelse mellom målingene fra vann- god vannkvalitet for laks. Målingene fra både effektkon- kjemikontrollen og effektkontrollen på dette tidspunktet. trollen og vannkjemikontrollen i 2008 viser i lengre perioder Størst variasjon i pH ble, som tidligere, målt på lokalitetene lavere pH-verdier enn det som er satt som mål for vass- rett nedstrøms kalkdosererne (Lok 4 og 9), og oppstrøms draget (Figur 2.2, Vedlegg A.1). Nederst i vassdraget v/ kalkdoseringsanlegget i Espedalselva (Lok 9b) (Figur 2.4). Trollefoss (Lok 10) var 45 % av målingene under 6,1, og 10 Ved Harefossen (Lok 7, effektkontrollen) varierte pH i 2008 av 33 målinger hadde pH-verdier lavere enn 6,0 (Figur 2.2, mellom 5,9 og 6,6 med et gjennomsnitt på 6,2 (Figur 2.3, Vedlegg A.1). Ved Harefossen (Lok 7) var vannkvaliteten Tabell 2.1). Total konsentrasjon av aluminium (Tot-Al) noe bedre og bare 12 % av pH-målingene var under 6,1, varierte mellom 56 og 134 µg/l med et årsgjennomsnitt på og en av 34 målinger var lavere enn pH 6,0. Med utgangs- 90 µg/l, mens uorganisk monomert aluminium (Um-Al) stort punkt i vannkjemikontrollens data var vannkvaliteten i den sett var <6 µg/l. Um-Al var høyest i november og desember anadrome delen av vassdraget i 2008 ikke helt tilfredsstil- med 10 µg/l. ANC varierte mellom 14 og 65 µekv/l med et lende i forhold til målet. En måling (26. mai) fra Harefossen gjennomsnitt på 42 µekv/l for 2008 (Tabell 2.1, Vedlegg (vannkjemikontrollen) er tatt ut av beregningene da den A.1). Ved Trollefoss (Lok 10) varierte pH i 2008 mellom viste en unormalt høy pH-verdi (8,99) sammenlignet med 5,5 og 6,5 med et gjennomsnitt på 6,1 (Figur 2.3, Tabell effektkontrollen samme dato (Vedlegg A.1). 2.1). Målinger av ulike aluminiumsfraksjoner ved Trollefoss i 2008 viser gjennomsnittsverdier for Tot-Al og Um-Al på Vannkvaliteten i 2008 hhv. 99 og 6 µg/l (Tabell 2.1, Vedlegg A.1). Høyeste verdi Kalkingen av Flekke og Guddalsvassdraget har ført til en for Um-Al var på 9 µg/l, i perioden november-desember generell bedring av vannkvaliteten i hovedstrengen nederst (Vedlegg A.1). Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 2008, Flekke og Guddalvassdraget. Nr Stasjon pH Ca Alk Tot-Al Um-Al TOC ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l 2 Tjøredalselva Mid 5,16 0,31 3 127 27 2,7 7 Min 4,69 0,17 0 72 8 1,5 -17 Maks 5,82 0,49 10 280 108 6,0 27 3 Tuland, oppstrøms Mid 5,51 0,50 Min 5,15 0,29 Maks 6,30 0,90 4 Tuland, nedstrøms Mid 6,63 2,61 Min 5,96 0,59 Maks 8,98 8,32 7 Harefossen Mid 6,23 1,02 31 90 5 2,6 42 Min 5,98 0,82 18 56 2 1,3 14 Maks 6,57 1,40 52 134 10 4,2 65 9b Espedal, oppstrøms Mid 4,98 0,47 Min 4,56 0,00 Maks 5,96 1,02 9 Espedal, nedstrøms Mid 5,79 3,72 Min 5,00 0,43 Maks 7,82 13,30 10 Trollefoss Mid 6,11 1,02 28 99 6 2,8 41 Min 5,56 0,85 19 64 0 1,2 20 Maks 6,52 1,31 40 187 9 4,6 60 4 Målinger av totalt organisk karbon (TOC) og nærings- vassdraget. Denne ble avsluttet i juni 2006 og erstattet av saltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) viser at Flekke og Tjøredalselva (Lok 2). Tjøredalselva har generelt hatt den Guddalsvassdraget er moderat humuspåvirket og nærings- sureste vannkvaliteten med periodevis pH-verdier under fattig. TOC-verdiene målt i 2008 varierte mellom 1,3 og 4,2 5,0 og høye konsentrasjoner av aluminium (Schartau & mg C/l ved Harefossen (Tabell 2.1). Innholdet av Tot-P Saksgård 2002).