DOCSLIB.ORG

Differensiert Forvaltningsplan for Flekke- Og Guddalsvassdraget - Endeleg Handsaming

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Differensiert Forvaltningsplan for Flekke- Og Guddalsvassdraget - Endeleg Handsaming FJALER KOMMUNE Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget - Endeleg handsaming SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansvarleg Kommunestyret 07.09.2015 066/15 KDH Arkivsaknr Sakshandsamar Arkiv 09/1181 Knut David K1-143, K2-K54 Hustveit RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Kommunestyret i Fjaler vedtek med heimel i plan- og bygningslova § 11-15 endeleg framlegg til Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget (plandokument og kart) med følgjande endringar: I dei 2 tabellane side 12 og same tabellar i plankartet: o Følgjande informasjon skal leggast til under overskrifta på toppen av begge tabellane: Opplisting av tiltak/inngrep, aktuelle lovverk (krav om godkjenning) og avgjerdsmynde i tabellen er ikkje uttømmande. o Masseuttak: Under dei to punkta i tabellen skal det føyast til pr. år etter høvesvis 25m3 og 10m3. o Brygge/molo: Forvaltningskategorien i sone 2 skal endrast til 3. o Landbruksveg: Tittelen vert endra til: Landbruksveg (inkl. mindre massetak i samband med vegbygginga). o Flatehogst og treslagskifte: Desse punktet vert registrerte som to separate punkt. Forvaltningskategoriane under flatehogst skal vere som i plandokumentet. For treslagskifte vert dei endra til 2 og 3 i høvesvis sone 2 og 3. o Råstoffutvinnining (massetak): Forvaltningskategorien vert endra til 3 og 4 i høvesvis sone 2 og 3. Kap 4, punkt B på side 17 skal fjernast frå plandokumentet. ……. 07.09.2015 KOMMUNESTYRET Handsaming i møtet: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KOM-066/15 VEDTAK: Kommunestyret i Fjaler vedtek med heimel i plan- og bygningslova § 11-15 endeleg framlegg til Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget (plandokument og kart) med følgjande endringar: I dei 2 tabellane side 12 og same tabellar i plankartet: o Følgjande informasjon skal leggast til under overskrifta på toppen av begge tabellane: Opplisting av tiltak/inngrep, aktuelle lovverk (krav om godkjenning) og avgjerdsmynde i tabellen er ikkje uttømmande. o Masseuttak: Under dei to punkta i tabellen skal det føyast til pr. år etter høvesvis 25m3 og 10m3. o Brygge/molo: Forvaltningskategorien i sone 2 skal endrast til 3. o Landbruksveg: Tittelen vert endra til: Landbruksveg (inkl. mindre massetak i samband med vegbygginga). o Flatehogst og treslagskifte: Desse punktet vert registrerte som to separate punkt. Forvaltningskategoriane under flatehogst skal vere som i plandokumentet. For treslagskifte vert dei endra til 2 og 3 i høvesvis sone 2 og 3. o Råstoffutvinnining (massetak): Forvaltningskategorien vert endra til 3 og 4 i høvesvis sone 2 og 3. Kap 4, punkt B på side 17 skal fjernast frå plandokumentet. Trykte vedlegg i saka Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 41 U 18.03.2015 Til Høyring Temakart til tematisk kommunedelplan: Differensiert forvaltning av Flekke- og Guddalsvassdraget 40 U 18.03.2015 Til Høyring Plandokument: Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget 39 S 18.03.2015 Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget - Utlegging til høyring Ikkje trykte vedlegg i saka 42 I 08.04.2015 Gaular kommune Differensiert forvaltningsplan for Flekke og Guddalsvassdraget - Planforslag til høyring 44 U 14.04.2015 Firda Annonse 43 U 14.04.2015 Fjaler og Hyllestad bondelag; Planframlegg til offentleg ettersyn - Guddal sau- og geitalslag; Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Flekke sau- og geitalslag; Guddalsvassdraget Flekke grendelag; Guddal grendelag; Flekke og Guddal grunneigarlag; Fjaler næringsutvikling; Sogn og Fjordane fylkeskommune; NVE region vest; Statens Vegvesen region vest; Mattilsynet; Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane; Sogn og Fjordane turlag; Barnas turlag Fjaler; Sunnfjord Energi AS; Telenor - senter for nettutbygging; Direktoratet for mineralforvaltning; RCNUWC; Stiftinga Jensbua; Sogn og Fjordane reiselivsråd; Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - landbruksavdelinga; Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - miljøvernavdelinga 45 I 22.05.2015 Norges Vassdrags- og Uttale til til offentlig ettersyn av differensiert energidirektorat forvaltningsplan Flekke- og Guddalsvassdraget . 48 I 26.05.2015 Statens vegvesen Uttale - Planframlegg til offentleg ettersyn - forvaltningsplan for Flekke og Guddalsvassdraget 46 I 01.06.2015 Gaular kommune Offentleg ettersyn - Differensiert forvaltningsplan for Flekke og Guddalsvassdraget 47 I 02.06.2015 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fråsegn til offentleg ettersyn av differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget. 49 I 03.06.2015 Direktoratet for mineralforvaltning Uttale til differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget 50 I 10.07.2015 Senneseth Grendalag Landbruksforvaltninga i Askvoll - Merknad til Differensiert forvaltningsplan for Flekke og Guddalsvassdraget 05.07.2015 51 U 16.07.2015 Senneset grendelag; Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Gaular kommune Guddalsvassdraget 52 I 24.08.2015 Gaular kommune Differensiert forvaltningsplan for Flekke og Guddalsvassdraget - Merknad på uttale frå Senneseth Grendalag SAKSUTGREIING: Fjaler kommune i dialog med kommunane Hyllestad, Høyanger og Gaular har utarbeidd ein differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget. Den er laga som ein tematisk kommunedelplan som omfattar dei ovanfor nemnde 4 kommunane Planen er såleis ikkje juridisk bindande. Den fritek ikkje for normal sakshandsaming, men skal vere retningsgjevande for forvaltninga av aktuelle saker innanfor planområdet. Det er gjort nærare greie for bakgrunn og framdrift i Fjaler formannskapet si sak 020/15 der også endeleg framlegg til plan vart vedteken lagt ut til offentleg ettersyn. I denne saka er det også gjort greie for ein del innspel som hadde komme til i planarbeidet så langt. Her er det også gjort ei vurdering av desse. Alle kommunane har gjennomført dei vanlege planprossane som skal gjennomførast for denne type planar. Dette inneber at også det endelege framlegget til plandokument/-kart har lege ute til offentleg ettersyn. Det har i denne høyringa ikkje komme innspel frå Hyllestad og Høyanger. Innspela som har komme er orienterte om nedanfor. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): NVE har på ny gjeve uttrykk for at dei er kritiske til planen sin fokus på kraftutbygging. Ved å sette forvaltningskategori for mikro- og minikraftverk til 2 i sone 2 og til 3 i sone 3 er det med å skapar urealistiske forventningar til at det skal bli enklare å få løyve til kraftutbygging. Dei seier i tillegg at bygging av landbruksveg i området kan vere med å redusere opplevinga av urørt landskap. Difor meiner dei også at forvaltningskategorien for landbruksveg bør hevast til 3 og 4 i sonene 2 og 3 innanfor 100 meters beltet. Gaular kommune: Formannskapet i Gaular kommune har i samband med vedtak om utlegging til høyring (28.5.2015) vedteke å sette forvaltningskategori 4 i sone 3 for mikro- og minikraftverk. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (FM). FM har i si fråsegn gjeve uttrykk for ein del generelle synspunkt/tankar rundt planen knytt til utforming, forvaltning, mm. Her vert m.a. peika på at vassdraget i utgangspunktet er verna mot kraftutbygging og at bygging av mini- og mikrokraftverk derfor berre unntaksvis kan vurderast som akseptabel Dei seier også at ei differensiert forvaltning tilseier at tiltak og inngrep må vurderast konkret ut frå arealsituasjonen og naturtilhøva i aktuelle område. Dei har også presisert naturmangfaldlova sin viktige funksjon i mange spørsmål som er sentrale i denne type forvaltning. Dei har følgjande konkrete merknader til planen: Tiltak og inngrep i vassystemet: Veganlegg/bru: Dette kan vere større anlegg/inngrep som etter vårt syn normalt vil vere i konflikt med vernegrunnlaget, og som derfor bør plasserast i forvaltningskategori 3 i sone 2 Massetak: Det bør presiserast i tabellen at massetak til eige husbehov gjeld inntil 10/24 m3 pr. år. Brygge/molo: Utfylling i vassdraget representerer eit stort inngrep. Her bør forvaltningskategori 3 vere rettast i sone 2. Mikro- og minikraftverk: FM uttrykkjer seg kritisk til fokuset på kraftutbygging i planen og meiner elles at dette temaet før minst få forvaltningskategori 3 i sone 2. Tiltak og inngrep utanom vassystemet: Generelt meiner FM at enkelte av konfliktvurderingane gjennom fastsetting av forvaltningskategoriar for landbruksrelaterte tiltak ligg noko lågt. Flatehogst og treslagsskifte: Her foreslår FM å bruke kategori 2 i sone 2 Råstoffutvinning for sal: FM peikar på at massetak og steinbrot kan vere store og skjemmande inngrep og bør plasserast i forvaltningskategori 3 i sone 2 og 4 i sone 3. FM peikar vidare på at opplisting av aktuelle lovverk og avgjerdsmynde i matrisa i plandokumentet/-kartet er mangelfull og rår til at det vert presisert i planen at opplistinga av tiltak/inngrep, aktuelle lovverk og avgjerdsmynde ikkje er uttømmande. Det sentrale her er at alle enkelttiltak og inngrep vert vurderte og handsama etter aktuelle særlover. FM gjer også merksam på at plan- og bygningslova ikkje lenger har nokon heimel for utarbeiding av utbyggingsplanar. Det er derimot heimla to typar reguleringsplanar (jf. § 12-1 i Pbl), områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan. FM oppmodar også om at mål, retningsliner og omtale av verdiane som låg til grunn for vernet vert trykt på sjølve plankartet. FM i sine landbruksfaglege merknader peikar på at nedslagsfeltet til vassdraget er eit viktig landbruksområde med 90 gardsbruk der om lag halvparten i dag er drivne som sjølvstendige bruk. Eit aktivt og allsidig landbruk er såleis viktig for å oppretthalde kulturlandskapsverdiane
Load more

Recommended publications
  • Flekke Og Guddalsvassdraget
    Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Flekke og Guddalsvassdraget (Figur 1.1) består av et Nøkkeldata høyereliggende subalpint område som inneholder en rekke innsjøer. De lavereliggende delene er karakterisert ved flere forholdsvis store innsjøer med korte elvestrekninger Vassdragsnummer fylke: 082.Z, Sogn og Fjordane Kartblad: 1117 I i mellom. I denne delen ligger det en rekke gårdsbruk. Areal nedbørfelt: 263 km2 Vassdraget er noe påvirket av humus, men mest i de nedre Spesifikk avrenning: 87,8 L/s/km2 (Hindar et al. 1995) delene. Forsuring av vassdraget har vært dokumentert Middelvannføring: 19,2 m3/s (Hindaret al. 1995) på åtti- og nittitallet ved hjelp av bunndyrprøver og vann- Lakseførende strekning: ca. 8 km Vassdragsregulering: Ingen kjemiske analyser. I hovedvassdraget har forsurings- Vernestatus: Deler av elva nedenfor Markhusvatnet skadene vært størst i de nedre delene. er fredet (Skor naturreservat) Flekke og Guddalsvassdraget Teiknforklaring Laksens vandringsstopp Fig. 1.1. Flekke og Guddalsvassdraget med kalkdoserere og vandringshinder for laks. ! 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Flekke og Guddalsvassdraget årene 2004-2008. I de siste årene er det i hovedsak brukt filterkalk og fint kalkstensmel (98 % CaCO3). Alle verdier er omregnet til 100 % Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning CaCO3. og innsjøer i nedbørfeltet. Biologisk mål: Å sikre god vannkvalitet for År 2004 2005 2006 2007 2008 forsuringsfølsomme invertebrater og Tuland doserer 690 768 560 801 1035 fisk i og ovenfor anadrom strekning.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Rognplanting I Flekke-Guddal Med Ny Forside 18.10.2007
    LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden 2001-2006 Sven-Erik Gabrielsen Bjørn T. Barlaup Helge Skoglund Tore Wiers 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN TELEFON: 55 582228 THORMØHLENSGATE 49 TELEFAX: 55 589674 5006 BERGEN ISSN NR: LFI-RAPPORT NR: ISSN-0801-9576 144 TITTEL: Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og DATO: gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget. 18.10.2007 - Undersøkelser i perioden 2001-2006 FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund og Sogn og Fjordane Tore Wiers Prosjektansvarlig: Bjørn T. Barlaup OPPDRAGSGIVER: ANTALL SIDER: Direktoratet for Naturforvaltning og 29 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane UTDRAG: Det er i perioden 2002-2006 tilbakeført totalt ca. 1,3 millioner rogn fra genbanken i Eidfjord til Flekke og Guddalsvassdraget. I tillegg er det etablert et nytt gyteområde på utløpet av Hovlandsvatnet ved å tilføre egnet gytegrus. Resultatene fra undersøkelsene tilsier at tiltakene vil gi en betydelig økt lakseproduksjon. Årsakene til dette er høy overlevelse for den tilbakeførte rogna, suksessfull gyting av laks på det nye gyteområdet og at områder oppstrøms anadrom strekning siden 2004 er blitt benyttet som nytt oppvekstområde for laks. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: Laks, rognplanting, Atlantic salmon, planting of salmonid etablering av nytt gyteområde e g g s , e s t a b l i s hment of a new spawning area FORSIDEFOTO: Tore Wiers 3 Forord På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, har Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske (LFI) utført fiskebiologiske undersøkelser og tiltak i Flekke og Guddalsvassdraget i perioden 2001-2006.
    [Show full text]
  • Inhomogeneous Deformation in Deeply Buried Continental Crust, an Example from the Eclogite-Facies Province of the Western Gneiss Region, Norway
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Inhomogeneous deformation in deeply buried continental crust 373 Inhomogeneous deformation in deeply buried continental crust, an example from the eclogite-facies province of the Western Gneiss Region, Norway Ane K. Engvik, Torgeir B. Andersen & Matthias Wachmann Engvik, A.K., Andersen, T.B. & Wachmann, M.: Inhomogeneous deformation in deeply buried continental crust, an example from the eclogite- facies province of the Western Gneiss Region, Norway. Norwegian Journal of Geology vol. 87, pp. 373-389. Trondheim 2007. ISSN 029-196X. Mesoproterozoic protoliths and Scandian eclogites with coronitic textures were preserved in low-strain domains during burial and exhumation in the Sunnfjord Region of western Norway. In domains with moderate deformation, eclogites were flattened, and form lenses occurring both as mas- sive and LS-tectonites. Highly strained eclogites occur in shear zones with thicknesses from the cm scale up to 20 m. PT estimates on kyanite and phengite-bearing eclogites give P of 2.3 GPa and T up to 635 °C for the eclogites in the Dalsfjorden area. Microfabric analyses of eclogite mylonites show that both intracrystalline and diffusional deformation mechanisms were active at the estimated temperature above 600 °C. EBSD measure- ments of omphacite from an eclogite mylonite show that {001} reveals a well-defined maximum parallel to the stretching lineation while {010} defi- nes a girdle approximately normal to the foliation. The EBSD measurements are in accordance with microfabric observations suggesting dislocation creep of omphacite. The deep-crustal, eclogite-facies, inhomogeneous deformation is assumed to be the result of compositional, mineralogical and structural variations in the protolith and access to a fluid phase.
    [Show full text]
  • Vestland 01.04.20
    Frakttabell Vestland 01.04.20 Lager Fabrikk / Hovedkontor Rolf Knarvik Transport AS Skarpnes AS Kolskogheiane 12 Industriveien 11 5200 OS N-4879 GRIMSTAD Åpningstid 08,00-16,00 Åpningstid: 07-16 TLF: 37 25 88 00 +47 37 25 88 00 Direkte tlf 982 59340/ Rolf [email protected] MAIL: [email protected] FRAKTTABELL FOR VESTLAND GYLDIG FRA 01.04.20 (KUN VED HENTING) Ved henting i Os 1,40 Ved henting på Måløy 1, 55 FRAKTER OG OPPLØFT (BOMPENGER ER INKLUDERT) SONE 140 Se kart og postnr tabell 2,60 SONE 141 Se kart og postnr tabell 2,80 SONE 142 Se kart og postnr tabell 3,05 SONE 143 Se kart og postnr tabell 3,95 OPPLØFT 1,05 DIVERSE TILLEGG Til lager Minstefrakt 450,- Til byggeplass Minstefrakt 1400,- Ferje Ved kjøring med ferje beregnes et ventetillegg. 915,- NB ! Billett kommer i tillegg Venting/timepris Ved mye venting/tidsforbruk på byggeplass beregnes et timetillegg 915,- på Ekstra stor kran Timepris etter type kranbil som rekvireres Palleretur Ved retur av paller, kontakt ordre kontor: 37 25 88 00 eller [email protected]. Bomavgift tunnel / broer over kr. 200,- kommer tillegg. ✓ Frakt og oppløft beregnes pr. enhet i betong og tegl. ✓ Vanlig variasjon i leveringstidspunkt er +/- 2 timer, og vi fraskriver oss erstatningsplikt ✓ Ved oppløft regner vi med minst to mann på innenfor disse rammer. tak, og at de tar imot minst 1 100 stein i timen, ellers beregnes timepris ✓ Utsettelse av levering senere enn 3 dager før levering må avtales i hvert enkelt tilfelle. ✓ Paller anføres ikke – tilhører Skarpnes.
    [Show full text]
  • Fjaler Kyrkjeblad Desember 2013
    2 Kyrkjelydsblad for Fjaler Venner for livet? I 2013 har vi ungdomsår i Bjørgvin bispedøme. I møta våre med ungdom hentar vi ofte fram dette biletet som står saman med andakten. Det passar som hand i hanske med juleevangeliet. Biletet viser Jesus og den egyptiske munken Menas frå ca. år 600. Det blir gjerne kalla «Jesus og vennen hans» og heng i dag i Louvre i Paris. Ofte når Jesus blir skildra i kunsten er han tydeleg større enn menneska som omgir han. Men i dette biletet er dei jamlike. Jesus og munken er omtrent like høge, og Jesus legg handa si rundt munken sine skuldrer. Dei er venner og går vegen saman. Dette er eit bilete om som fell i god jord hos ungdom, fordi det viser venner som bryr seg om kvarandre, der den eine ikkje gjer seg stor på den andre sin kostnad. Jesus vil ikkje vere fjern, men nær. Jesus vil ikkje vere eit uløyst mysterium, men ein venn som gir seg til kjenne og vil vere den for- trulege følgjesveinen gjennom livet vårt. Biletet minner oss om Jesu ord i Johannesevangeliet: «Eg kallar dykk ikkje tenarar lenger, for tenaren veit ikkje kva her- ren hans gjer. Eg kallar dykk vener, for eg har fortalt dykk alt eg har høyrt av Far min». (15,15) Då Jesus blei fødd og lagd i krubba, blei noko av Gud sjølv overgitt i hendene våre. I Jesus kom Gud oss så nær som det er moge- leg. Han blei ein av oss, ein bror og ein venn. Kristus og abbed Mena.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2018
    1 ÅRSMELDING 2018 Bildet er frå ei av Basistreningane, eit tilbod for alle aktive på tvers av alder og idrett. Dale IL legg nok eit år bak seg med høgt aktivitetsnivå og mykje treningsglede. Den dugnadsbaserte innsatsen frå medlemene er avgjerande for at vi kan tilby gode og varierte fritidsaktivitetar året rundt. Vi rettar ein stor takk til leiarar, trenarar, oppmenn, foreldre og aktive i særgruppene for det samarbeidet ein får til på tvers av gruppene. Frivilligheit er ein av verdiane Dale IL er bygd på. I tillegg til den mest synlege innsatsen til trenarar og oppmenn inneber dette alt frå blanding av saft,koking av kaffi, vedlikehald av anlegg, til å drifte laget meir på overordna nivå, til fakturering, køyring til kamp og mykje mykje meir. Vi kan rekne ca 25 årsverk som blir lagt i frivilleg arbeid årleg i Dale IL. Det er dette som dannar verdiane i vårt lag. I år vil hovudlaget trekke fram breidda i Dale IL og aktivitetane. Offisielle tal i idrettsregisteret til NIF tel nær 700 aktive frå 5 år til over 70. Vi opprettheld tal aktive og det må seiast er flott når ein generelt har nedgang i folketal. Då er ikkje aktiviteten som Dale IL Turgruppe og Norddalen ski genererer med i tala. Vi ser også at integrering har fått fokus i fleire av aktivitetane. Du som aktiv medlem eller støttemedlem kan vere stolt av laget. Nesten uansett kor tid på dagen gjennom heile veka er det full fres på, ved og i Dingemoen idrettspark, på fjellet både vinter, vår, sommar og haust.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan for Fjaler 2019–2023
    KULTURMINNEPLAN FOR FJALER 2019–2023 Steingard på Arstein Steingjerda Det var steingjerda dei gamle slo kvart einaste strå som batt verden og raka vel etter seg saman etterpå kvilte dei studde seg mot steinen strake band frå elva som ryggen til ein gamal ven til fjellet varme å sitje på ennå er dei der i sommarkvelden over steinlinjene i landskapet hender steinene kila inn usynlege i lufta mot kvarandre som vengeslag med uendeleg tolmod: om du vågar nœrme deg tid og nevar dette er slitets steinar slåtteteigane tett inn til gjerdet dette er historiens skrift fullmogne og klare for ljåen tykk eng mot stein: slik fekk vi først sjå at det er mogeleg å forandre verden Paal-Helge Hauge 1 KULTURMINNEPLAN FOR FJALER 2019–2023 Innhald Føreord 3 DEL 1 – BAKGRUNN FOR PLANEN 4 1.1 Definisjonar og lovgrunnlag 4 1.2 Bakgrunn for planarbeidet 6 1.3 Tidlegare kulturminnearbeid i Fjaler 7 DEL 2 – OVERSYN OVER KULTURMINNA 10 2.1 Kort oversyn over Fjaler si historie 10 2.2 Kulturminne frå før reformasjonen (automatisk freda) 13 2.2.1 Buplassar og aktivitetsområde 13 2.2.2 Gravminne 14 2.2.3 Jordfunn 15 2.2.4 Religiøse kulturminne 16 2.2.5 Immaterielle kulturminne 17 2.3 Kulturminne frå nyare tid 19 2.3.1 Religiøse kulturminne 19 2.3.2 Kulturminne knytt til embetsstand, elite og kulturpersonar 21 2.3.3 Industrielle aktivitetsspor og bygningar 24 2.3.4 Landbruk, kulturlandskap og gardsbygningar 25 2.3.5 Vegar og stiar 27 2.3.6 Kraftstasjonar og elektrisitet 28 2.3.7 Maritime kulturminne 28 2.3.8 Skular og skulehistorie 30 2.3.9 Andre samfunnsmessige fellesbygg 32 2.3.10 Andre verdskrigen 33 2.3.11 Minnesmerke 33 2.3.12 Arkiv og fotografi 34 2.3.13 Immaterielle kulturminne 34 DEL 3 – HANDLINGSDEL 36 3.1 Mål 36 3.2 Planperiode 36 3.3 Ressursar til arbeidet 36 3.4 Prioritering av kulturminne 37 3.4.1 Fornminne 37 3.4.2 Særprega bygningsmiljø 37 3.4.3 Industrihistorie 37 3.4.4 Samferdsle og kommunikasjonar 37 3.5 Tiltak 38 Kjelder 39 Register 40 2 Føreord Kulturminna våre er bitar i det store puslespelet som utgjer historia vår.
    [Show full text]
  • Bestandsplan Ytre Sogn Og Sunnfjord Årsleveområde for Hjort 2019-2021
    Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort 2019-2021 Vedteken på årsmøte 3. april 2019 Leiar :Morten Torvund – [email protected] Områdeavgrensing Bestandsplanen har definert årsleveområde for hjort til å vera avgrensa grovt sett om ein følgjer kommunegrensa mellom Fjaler og Gaular til fjorden og følgjer denne i sjøen sør til Hyllestad rundt Lihesten og inn Sognefjorden til Vadheim. Følgjer så valdgrensa mellom Torvund – Vadheim og Vadheim -Kyrkjebø opp i fjellet til utgangspunktet. Innanfor denne avgrensinga har ein funne å ha ein felles hjortebestand. Definisjonen på dette er at ein reknar 80% av dyra der til å opphalde seg innan denne avgrensinga gjennom året og over år. Særleg for dei etablerte vaksne dyra. Avgrensinga er kome til gjennom felles drøftingar i møter. Gjennom møter i kvar kommune, gjennom arbeid i arbeidsgrupper i møta, og er eit resultat av å ha brukt generell kunnskap om hjort og arealbruk og kopla dette med lokalkunnskap. Innspela frå arbeidsprosessane har vore utarbeidd samla for alle areal. I seinare møter har forslaga vore drøfta med grunneigarane for kvart enkelt område – kvalitetssikring av forslag. Interimstyra som har utarbeidd forslag til bestandsplan har også drøfta områdeavgrensing og hatt ytterligare kvalitetssikring av forslaga. Bestandsplanen er med det godt gjennomarbeidd i høve til områdeavgrensing. Det er grunn til å hevde at alt av tilgjengelig kunnskap er lagt til grunn for avgrensinga, og at det faglige derfor står seg godt. Status Det har vore ein forholdsvis stor auke i felte hjort i bestandsplanområde i planperioden frå 1174 i 2016 til 1409 i 2018. Dette saman med auke i antal sett hjort pr.
    [Show full text]
  • Woven Identities: Socioeconomic Change, Women’S Agency, and the Making of a Heritage Art in Jølster, Norway
    Journal of Ethnology and Folkloristics 10 (2): 81–101 DOI: 10.1515/jef-2016-0012 WOVEN IDENTITIES: SOCIOECONOMIC CHANGE, WOMEN’S AGENCY, AND THE MAKING OF A HERITAGE ART IN JØLSTER, NORWAY SALLIE ANNA STEINER PhD Candidate in Folklore Studies Department of Comparative Literature and Folklore Studies University of Wisconsin-Madison 2402 Sterling Hall, 475 North Charter Street Madison, WI 53706-1507, USA e-mail: [email protected] ABSTRACT This article* focuses on the recent history and contemporary practice of a kind of traditional tapestry weaving known as smettvev in the rural county of Jølster in mountainous western Norway. Jølster has a rich fibre arts tradition and a rapidly changing society and economy, which make it an exemplary study in material cul- ture as its fibre arts transform to accommodate these changes. This article draws on ethnographic research and interviews with representative practitioners and com- munity members to examine how conceptions about producer and audience iden- tity and the role of this art form in everyday life have evolved in light of changing context. The article furthermore discusses the ways in which the forms and motifs associated with smettvev are being re-appropriated by local contemporary artists working in other mediums, as well as by individuals and institutions who see smettvev as a symbol of local identity and heritage. KEYWORDS: material culture • fibre arts • weaving • heritage • identity • rural studies I first travelled to Jølster in 2012 while living in the northern Norwegian city of Tromsø. My family had immigrated from Jølster to the United States in the 1920s, and I grew up surrounded by stories and artefacts from Jølster, a location my American family mem- bers continue to refer to as “the home place”.
    [Show full text]
  • Hyllestad – Askvoll – Fjaler - Solund – Gulen - Sogn Og Fjordane – Vestland – Norge - Verda Kven Er HAFS Og Gulen?
    HAFS og Gulen i Vestland Hyllestad – Askvoll – Fjaler - Solund – Gulen - Sogn og Fjordane – Vestland – Norge - Verda Kven er HAFS og Gulen? Hyllestad Gulen kommune kommune Hyllestad ligg på nordsida av Gulen er ein kommune i Ytre Sogn som ligg ved innløpet til Sognefjorden i Ytre Sogn. Sognefjorden. Kommunen har hatt uendra Landarealet på 596km² inneheld ein variert og spennande natur. grenser frå 1861 då kommunen med 1500 øyar, holmar og skjer, vart skilt frå Askvoll og Lavik. og eit fastland. Innbyggjartal: 2 315 Innbyggjartal: 1378 Askvoll kommune Fjaler kommune Solund kommune Askvoll ligg i Sunnfjord ut mot Fjaler er ein kommune i Nordsjøen. Askvoll byr på mektige Sunnfjord på sørsida av Solund naturopplevingar - frå fjord til øyar Dalsfjorden. Kommunen grenser er den vestlegaste ytst i havgapet. Lengst vest i mot Gaular i aust, og i sør mot kommunen i Norge. Med 1700 øyar, havgapet ligg Bulandet og Høyanger og Hyllestad. Dale er holmar og skjær vest i havgapet Solund Værlandet, godt vakta av administrasjonssenteret og ligg er eit populært reisemål for majestetiske Alden. like ved Dalsfjordbrua. båt- og fiskeferiar. Innbyggjartal: 3052 Innbyggjartal: 2846 Innbyggjartal: 807 HAFS regionråd HAFS regionråd er eit politisk samarbeidsorgan for kommunane Hyllestad, Gulen, Askvoll, Fjaler og Hallvard Oppedal, Solund, og er kommunane sitt felles Gulen ansikt utad. Formålet til regionrådet er å utgreie og løyse viktige og strategiske saker av felles interesse i regionen. Gunn Mongstad, Gunhild Berge Stang, Ole Andre Klausen, Solund Fjaler Askvoll Rådet skal ivareta interessene til regionen ovanfor fylket, stat og andre organ på regions-, fylke- og riksplan. Morten Askvik, Hyllestad Vi er få og livskraftige! Med ein lang og stolt industritradisjon! Klausen mekaniske verkstad Dale skofabrikk Produksjonen starta i 1948 Starta i 1911 som A/S Jarl Skofabrikk.
    [Show full text]
  • Faglige Beskrivelser M/Verdivurderinger
    082/4 SØREBØELVA I GUDDALSVASSDRAGET (Vassdragsnr. 082.E) Fylke(r): Sogn og Fjordane Kommune(r): Fjaler, Høyanger, Gaular Kartblad N50: 1217 III, 1217 IV Nedbørfelt: 24,4 km2 Toppunkt-utløpspunkt: 909 - 170 moh. Skoggrense: 600 - 700 moh. Marin grense: Hele feltet ligger over Naturgeografisk region: 37d: Vestlandets lauv- og furuskogregion, underregion; Sogn og Fjordanes ytre og midtre fjordstrøk Landskapsregion: 22: Midtre bygder på Vestlandet, underregion Langheia/Skoraheia Urørt natur: >5 km: 0 %, 3-5 km: 26 %, 1-3 km: 70 % SP-kategori/-gruppe: I/5 Verneplanstatus: Guddalsvassdraget er vernet i VP IV. Sørebøelva ble den gang holdt utenfor vernet Nasjonale laksevassdrag: - Generell beskrivelse Guddalsvassdraget er et lavlandsvassdrag som munner ut i en sidefjord til Dalsfjorden i Sunnfjord. Sørebøelva omfatter sørøstre del av Guddalsvassdraget og renner ut i dette ved Sørebøen, ca. 8 km ovenfor Guddal. Området er del av et større fjellparti mellom Dalsfjorden og Sognefjorden. Klimaet er oseanisk med mindre temperaturforskjeller gjennom året og svært høy årsnedbør. Normal årsnedbør er 3500-4000 mm. Beregnet spesifikk avrenning 104,53 l/s/km2 og middeltilsiget 2,55 m3/s. Sidevassdraget har en nordøst-sørvestgående retning, parallelt med øvre del av hovedelva. Flere vann drenerer fra fjellområdet i nordøst til inste Skredvatn (518 moh.) innerst i Sørebødalen. Elva renner videre ned til Skredvatnet (463 moh.). Lengst i øst ligger Guddalsvassdragets største vann, Nykksvatnet (640 moh.). Vannet drenerer mot sørvest, forbi Storefossen, og ned til Skredvatnet, hvor de to greinene møtes. Fra Skredvatnet går elva i foss ned til Myrane og deretter i ny foss før den går videre i stryk ned til samløpet med hovedelva.
    [Show full text]