DOCSLIB.ORG

Gledeleg Jul Og Godt Nyttår!

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Gledeleg Jul Og Godt Nyttår! Utsnitt av alterskapet i Mariakirken i Bergen. Foto: Hilde Smedstad Moore, Universitetet i Stavanger1 ÅRGANG 72 Gledeleg jul og NR. 03 JUL 2019 godt nyttår! Ord til ettertanke Ei krubbe for vår tid Av fungerande biskop, domprost Gudmund Waaler I kyrkja legg vi ofte stor vekt på det var då. indre livet. Men betyr det at det ytre er heilt Skal vi forstå at Gud er til stades uvesentleg? i vår tid, må vi våge å male Jesus Det fascinerer meg kor mykje inn i vår kontekst og i våre liv. pengar, tid og krefter eg brukar Kvar trur du Gud ville plassert på estetikk! Sjølv er eg oppteken Jesu krybbe dersom han skulle av kunst, blitt fødd i dag? Kanskje ville han interiør og blitt fødd på eit asylmottak med fargar. Ikkje ei einsleg mor? Biletet vi har frå sjeldan tek eg stallen i Betlehem lyg ikkje. Dei turen innom vise mennene fann ikkje Jesus hos ein liten kong Herodes, eller mellom dei designbutikk lærde i tempelet i Jerusalem, men i sentrum. i ein stall der det lukta sveitte og Eg har også møk. Denne konteksten betyr noko lagt merke fordi Gud valde den heilt medvite. til at den Når Gud blir fødd inn i vår verd, kvinnelege blir han svak. Han blir utlevert. delen av Han blir sårbar, overgitt til ei fattig husstanden kvinne. Det gjer han fordi han likar å elskar oss. Han gjer det for å vise shoppe oss kva kjærleik er. Kjærleiken kan støvlettar. ikkje krevje, den kan berre komme No er ikkje oss i møte og seie; sjå her har eg dette spesielt kome deg så nær som eg kan for Utsnitt av originalt! I å vise deg min kjærleik. Gud viser alterskapet i Mariakirken vår forbrukarkultur er det normalt sin solidaritet med oss nettopp ved i Bergen. å bruke mykje pengar på det ytre. å velje å bli fødd i eit folk som var Foto: Hilde Men gjer det oss til overflatiske forfølgde. Gud kjem til oss der vi Smedstad Moore, Universitetet i menneske? Det trur eg blir for er og blir ein av oss, kledd som ein Stavanger enkelt. av oss. Også i dag er han vår bror. Gjennom det ytre, og det vi omgir Han er i lidinga når menneske lir. oss med, utrykker vi oss og Han græt når vi sørgjer. Han ler når skaper ein identitet. Estetikk er vi er glade. Han vil la seg finne i vår difor viktig. Å vere oppteken av verd når vi søkjer han. det skjønne og det vakre har lang tradisjon i kyrkja. Gud har gitt oss Og finner du ham i krybbens hø / 2 evne og vilje til å forme og skape som hyrder så, som hyrder så, / da gjennom kunst og kultur. Samtidig eier du nok til freidig å dø / og leve veit vi at kvar tid har sitt utrykk og på, og leve på. sitt syn på kva som er vakkert. (Jonas Dahl) Maleriet frå altarskapet i Mariakirken i Bergen viser korleis kunstnarar allereie på 1600-talet hadde forstått dette. Klede skapar folk og identitet - difor er alle på biletet kledd etter moten slik den Å fredsæle fagre juledag så ljos og så ven og blid. Du kjem med Guds fred i englelag og skapar ei lovsongstid. Og lovsongen stig så vidt om land no jublar Guds folk i kor. Gud sende til jord sin frelsarmann han gav oss ein ven og bror. Og denne vår bror er Jesus Krist han gjerer vårt hjarte glad. Han fører oss heim, det veit eg visst til solljose himmelstad. Velkomen, då sæle julefest ring fred over dal og strand. Ja, Herre vår Gud ver du vår gjest 3 og verna vårt fedreland. Ukjent diktar Nye sokneråd 2019 – 2023 Sokneråda fungerer Vararepr. Fellesråd: frå 1. november og har Kjellaug Rivedal konstituert seg. Skrivar: Kårhild Melheim Rinde Leiar og nestleiar Styremedlem Kyrkjestova: blir vald kvart år, Per Olav Geithus representant og vararepr. til Vik Styremedlem Kyrkjestova: kyrkjelege fellesråd Siri Margrete Finne, Moavegen er vald for 4 år. Vararepr. Styret Kyrkjestova: Brit Eli Vassli Arnafjord Sokneråd: Faste Medlemmer Diakoniutvals Repr.: Leiar: Ola Engum Marit Iren Lunde, Øyri Nestleiar: Else Karin Sætre Varamedlemmer Fellesrådsrepr. /Skrivar: Oddrun Time, Grov Endre Nese, Kråvegen Bjørg Solveig Grønsberg Fellesråds.vararepr. : Ikkje Vald Aud Helga Bell Hove Ellbjørg Vikøren Tenold Kasserar: Thorleif Thorsen Kari Johanna Bruland Dale Vangsnes Sokneråd Varamedlemmer Faste Medlemmer Olav Dale, Dalavegen Leiar: Magnhild Kristine Hauglum Erlend Hanekam Gjertrud Gudny Heggenes Nestleiar/sekretær: Geir Christian Simlenes Laila Kristin Sætre 4 Otterskred Fellesrådsrepr. : Vik Sokneråd Laila Sunde, Trovegen Faste Medlemmer: Vararepr. Fellesråd: Ikkje Valt Leiar: Reidunn Bolstad Trusoppl. Utval: Nestleiar: Brit Eli Vassli Arnhild Solveig Skjerven Holen Fellesrådsrepr.: Kari Haga Varamedlemmer Jorunn Vangsnes Nye sokneråd 2019 – 2023 Kasserar: Asbjørn Lidal Arnstein Feidje Linde Diakoniutvalsmedlem: Leif Bjarne Bjørnestad÷ Marianne Lunde Marit Lovise Hanekam Fresvik Sokneråd: Trine Lise Gjerde Har ikkje konstituert seg i skrivande stund. Feios Sokneråd Faste Medlemmer Faste medlemmer Leiar: Monica Feidje Midlang Marianne Bøthun Nestleiar: Maria Tveit Lunde Geir Ove Bøthun Fellesrådsrepr.: Leif Eikeland Rolf-Arne Olsen Vararepr. Fellesråd: Bente Settevik Monica Feidje Midlang Diakoniutval: Varamedlemmer Åse Skjerdal Grindedal Frode Høgberg Kasserar: Astrid Tveit Hans Ivar Bøthun Skrivar: Gjertrud Samland Ragnvald Grov Sørdal Vegard Flæte Skogheim Varamedlemmer Roger Ulvestad Terje Høyum VIK KYRKJELEGE FELLESRÅD Det nye fellesrådet fungerer frå 1.des. I skrivande stund har dei ikkje konstituert seg. Det blir gjort i møte 29.11.19. ( Sjå www.vik.kyrkja.no) Fellesrådet har ein repr. frå kvar sokneråd og ein prest som medlem (biskop oppnemner prest) 5 Vik: Fast medlem : Kari Haga - Varamedlem: Kjellaug Rivedal Vangsnes: « Laila Sunde « Ikkje valt pr.18.11. Feios: « Leif Eikeland « Monica Feidje Midlang Fresvik: « Ikkje valt pr. 18.11. « Ikkje valt pr.18.11. Arnafjord: Endre Nese « Ikkje valt pr. 18.11. Prest: « …………………….. « ……....……………… Kyrkjeverja er dagleg leiar, sakshandsamar og referent. NYE VINDAUGE PÅ SØRVEGGEN VANGSNES KYRKJE Då prost Thomas Erichsen den 24. oktober 1861 vigsla den nye kyrkja på Vangsnes tenkte han vel lite på at vindauga på sørveggen skulle halda ut regn, vind, sol og kulde i heile 158 år. Knapt nokon andre heller. Men slik vart det. På oppdrag frå Vik kyrkjelege fellesråd laga A/S Trevaren i Lærdal 4 nye vindauge. Eitt vindauge vart i juni frakta til fabrikken i Lærdal der dei med dyktige hender og gode maskiner kopierte til minste detalj. Beslag, listverk og glasruter er nett som i 1861. I oktober leverte dei vindauga og Tor Fedje og Håkon Jonar Skjerven, med assistanse av Nils Bryn tok straks til med monteringsarbeidet. Ikkje spøk å montera nytt på gamalt, men vi kan vera rett stolte av resultatet! Og takka vere ein dugnadsjobb frå Edvin Skjerven og grundig reingjering av kyrkja v/ soknerådet var alt klar til gudstenesta 6 10. november. Då kunne ei stappfull kyrkje gle seg over fint haustlys gjennom nye glas. Takk til alle dykk som har ført dette fram! Tekst &foto N.K. HENTA FRÅ «HELSING FRÅ KYRKJA» 1989- 30 ÅR SIDAN JULETREFEST Like årviss som jula Den vesle skulestova kaffien. kjem julefestane. Slik var pynta med lekkjer Og eg skunda meg at- har det vore så lenge av krepp-papir festa i tende til skulestova og me hugsar og enda kvart hjørne -, og eit festen. Jau, stemninga lenger. stort «velkomen» av var god, og moro var Kanskje me som er granbar på veggen. det. komne litt opp i åra Plassen var liten og ju- Når maten var fer- ser med vemod tilbake. letreet vart opphengd i dig og benkane rydda Der låg ein glans og ljoren under taket, så unna, vart juletreet forventning til juletre- høgt at ingen nådde fira ned på golvet. festen den gong. oppi. Og stova var Så kom det som me I dag er det så mykje stappfull av folk. alle gledde oss mest til. anna å vera oppteken Få gå kring juletreet av. Nokre sat på ein benk og syngja alle juleson- Men me leitar i minne ut i gangen, og borna gane og korsongane tilbake i tida og finn på fanget til foreldri. me hadde lært. Alle var at me gledde oss stort Til opning vart julee- med – både gutar og kvart år til juletref- vangeliet lese. Ei hand- jenter, unge og eldre, esten. skrivi lagsavis hadde og songen ljoma fir- Me har teke ein prat me og. stemt i stova. med Gjørid Nummedal, Ingebjørg Nummedal Takten i korsongane som no er på «hei- var så stø og god å var ikkje alltid så god å men», om ho vil fortelja lesa. gå etter, men kjekt var litt frå sin ungdom på Og så songkoret då det. Seljadalen. Og ho er som stod for mykje av Alle glytta på klokka viljug å fortelja. programmet. og ingen hadde hug å På Seljadalen hadde Kaffien vart koka slutta. me songkor i mange heime hjå oss i Vetle- Jau, me gledde oss til år. Der var eg med. Det Nummedal. Der var juletrefesten om det var veldig kjekt og me ikkje plass til det i det var i det enkle og små, hadde mange flinke vesle skulekjøkkenet. songarar. Ofte var det eg som Takk til Gjørid, som Og songkoret stod ofte stod for kaffikokinga. snart er 87, for det ho for juletrefesten. Eg har laga mykje kaffi har fortalt oss. I førevegen vart det i den store koparkjelen Og så syng ho jule- vald ein festkomite både til festar og bryl- songen utanat som som ordna alt til rette. laup. har lydt både i kyrkje Maten, som ofte var Han Otto og han An- og skulestover i Vik, kveitebrød og tebrød- ders kom og skulle mange år: 7 stenger vart tinga , og bera kjelen med kaffi ein stor kopar- kaffi- til skulestova.
Load more

Recommended publications
  • Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
    VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Rapport Folkehelsearbeidet I Sogn Og Fjordane 2011-2012
    RAPPORT FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 V RDAR for folkehelse FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 1 FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE Den nye folkehelselova gjev fylkeskommunane oppgåva å Eg er stolt over å vere fylkesordførar i eit fylke som i vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. mange år har vore bevisst på verdien av det breie folke - Då er det gledeleg å kunne slå fast at vårt fylke er betre helseperspektivet. Eg er overtydd om at folkehelsearbeid rusta enn mange andre fylke til å skjøtte denne oppgåva kjem til å bli stadig viktigare i samfunnet vårt. Det er lang - gjennom vår lange tradisjon med systematisk arbeid med siktig arbeid som krev tolmod, kunnskap og mot fordi ein folkehelse på tvers av sektorar og politikkområde. Det er ofte ikkje vil sjå resultata før nye politikarar har overtatt ein posisjon eg som fylkesordførar meiner fylket skal roret, eller neste generasjon barn og unge har blitt vaksne. vidareutvikle i åra framover. Det omfattande partnarskaps - Derfor må folkehelsearbeidet vere kunnskapsbasert. Det er arbeidet er ein viktig nøkkel i dette arbeidet. I 2012 er det å bygge framtida. Det er å legge til rette for livskvalitet for partnarskapsavtalar med 23 av 26 kommunar i fylket. borna dine sin alderdom. I tillegg kjem nokre frivillige lag og organisasjonar. Du kan lese om aktivitetar i dei ulike kommunane i rapporten og du Åshild Kjelsnes vil sjå ei breidde og engasjement, som ikkje hadde vore mogeleg utan denne partnarskapen. Fylkesordførar Danseverkstadmodellen er eit viktig ungdomstiltak med ein låg terskel profil, og byggjer på at ungdom har større påverknad vis-a-vis andre born og unge.
    [Show full text]
  • Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway
    NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 103 Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn-Voss area in western Norway JAN EGIL WANVIK Wanvik, J.E. 2000: Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn- Voss area in western Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 103-112. Anorthositic rocks are common in several geological provinces in Norway. Many occur at scattered localities in different parts of the country, but the two largest anorthosite complexes in western Europe are situated in western Norway. These two Precambrian massifs, the Inner Sogn-Voss province (~ 1700 Ma), and the Rogaland province (~ 930 Ma) have been investigated for use as a raw material for various industrial applications. Anorthosite with a high anorthite content (An >70) is easily soluble in mineral acids, and the bytownite plagioclase of the Sogn anorthosite makes it well suited for industrial processes based on acid leaching. The high aluminium content, ca. 31% Al2O3, has made these occurrences interesting for various industrial applications, especially as an alternative raw material for the Norwegian aluminium industry. With this goal in mind, geological investigations and processing studies have been carried out at various times during the past century. At present, a refined process utilising both the silicon and the calcium contents of the anorthosite has renewed industrial interest in these acid soluble anorthosites. Jan Egil Wanvik, Geological Survey of Norway, N-7491 Trondheim, Norway. Introduction Anorthositic rocks are common in several geological prov- inces in Norway and occur at many localities in different parts of the country (Fig.
    [Show full text]
  • SOL-Oppdragsrapport-2011-01.Pdf (1.002Mb)
    Oppdragsrapport 01/2011 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SKOGRESSURSER I ÅFETDALEN Feios, Vik i Sogn 2010 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Hans Nyeggen og Bernt-Håvard Øyen Oppdragsrapport 01/2011 fra Skog og landskap SKOGRESSURSER I ÅFETDALEN Feios, Vik i Sogn 2010 Hans Nyeggen og Bernt-Håvard Øyen Omslagsfoto: Plantefeltene med gran i fjordstrøkene på Vestlandet er meget produktive. I 50-årige bestand står det gjerne 60-70 kbm per dekar og arealene har meget stor verdiproduksjon. (Foto: Arkiv, Skog og landskap). Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås i ii SAMANDRAG Som ein del av prosjektet ”Frå ti til ein”, eit eigedomsoverbyggjande samarbeid for private, personlege skogeigarar i kystskogbruket, gjennomførte Skog og landskap sommaren 2010 ein ekstensiv skogtakst i Åfetdalen i Feios. Dalføret, som ligg i Vik kommune, Sogn og Fjordane, vart gjenstand for omfattande skogreising med vanleg gran i perioden 1960-1985. Det er så langt ikkje innhenta tal for skogressursane i Feios, og det vart derfor valt å gjennomføre eit takstarbeid i delar av Åfetdalen sommaren 2010. Takstmetoden som vart valt var systematisk prøveflatetakst. Flateforbandet var 200 x 200 m. Totalarealet for takstområdet var på 3086 dekar, og 2973 dekar var produktiv skog. Det ståande bruttovolumet i dag er i overkant av 82 000 m3, kor 90 % av volumet er gran og 10 % lauv/furu. I gjennomsnitt står det i dag nærmare 28 m3 per dekar. Granskogen er enno relativt ung, hovudtyngda av bestanda er mellom 30 og 40 år i brysthøgde. Plantefelta med gran har så langt hatt ei utvikling i godt samsvar med produksjonstabellane for gran i landsdelen, og skadefrekvensen er liten.
    [Show full text]
  • Sluttrapport for «Entreprenøriell Verktøykasse»
    Slu ttra pp ort for «E n trep ren øri el l verktøykasse» Kari SlettenSamland Prosjektleiar In n h al d 1. Bakgrunn................................ ................................ ................................ ............................. 2 2. Avklaring av omgrepet«pedagogisk entreprenørskap» ................................ ...................... 2 3. Hovudmål................................ ................................ ................................ ............................ 3 4. Organisering................................ ................................ ................................ ........................ 4 5. Verksemd/Resultat................................ ................................ ................................ .............. 4 6. Viktige erfaringar................................ ................................ ................................ ................ 6 7. Vegenvidare ................................ ................................ ................................ ....................... 9 1 1. BAKGRUNN I Sognregionråd arbeidar ein spesieltmed barnehage- og skuleutvikling,gjennom programmet”System for styrka læring”. Entreprenørskaper eitt av sekssatsingsområde i utviklingsprogrammet.Arbeidet med entreprenørskap i skulenhar ei solid forankring i regionenog ein finn det igjen i den generelledele n av læreplanen. Prosjekteter eigd av Sognregionråd og Ungt entreprenørskapi Sogn og Fjordane.Sogn regionråder eit interkommunaltselskap og samarbeidsorganfor dei ni kommunanei indre Sogn;Aurland,
    [Show full text]
  • Guiden2020 Engelsk Low.Pdf
    2020/2021 www.sognefjord.no Welcome to the Sognefjord – all year! The Sognefjord – Fjord Norways longest and most spectacular fjord with the Flåm railway, Jostedalen glacier, Jotunheimen national park, UNESCO Urnes stave church, local food, Aurlandsdalen valley, UNESCO fjord cruise, kayaking, glacier center, RIB-tours, hiking trails and other activities and accommodations with a fjord view. Deer farm, bathing facilities, fjord kayaking, family glacier hiking, museums, centers, playland and much more for the kids. The UNESCO Nærøyfjord was in 2004 titled by the National Geographic as “the worlds best unspoiled destination”. The Jotunheimen National park has fantastic hiking areas and Vettifossen - the most beautiful waterfall in Norway. There are marked hiking trails in Aurlandsdalen Valley and many other places around the Sognefjord. Glacier hiking at the Jostedalen glacier – the largest glacier on main land Europe – is an unique experience. There is Luster © VERI Media also three National tourist routes in the area – Sognefjellet, Aurlandsfjellet (“the Snowroad”) and Gaularfjellet, with attractions such as the viewpoints Stegastein and “Utsikten”. Summertime offers classic fjord experiences. In the autumn the air is clear and the fjord is Contents Contact us dressed in beautiful autumn colors – the best time of the year for hiking and cycling. The Autumn and Winter 6 autumns shifts to the “Winter Fjord” with magical fjord light, alpine ski touring, snow shoe Sognefjord 8 walks, ski resorts, cross country skiing, fjord kayaking, RIB-safari, fjord cruises, the Flåm railway Visit Sognefjord AS «Hiking buses»/Getting to and guided tours to the magical blue ice caves under the glacier. The spring breakes in with Fosshaugane Campus and around the Sognefjord 11 flowering and snow powdered mountain tops – maybe the best time of year to visit the Trolladalen 30, NO-6856 Sogndal National Tourist Routes 12 Sognefjord.
    [Show full text]
  • Insecta Norvegiae 02.Pdf
    INSECTA NORVEGIAE VoI.2 Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata) by Torstein Kvamme Published by Norsk Entomologisk Forening NORSK INSTITUTT FOR SKOGFORSKNING NORWEGIAN FOREST RESEARCH INSTITUTE 1982 - 3 ­ Kvamme, T. 1982. Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera, Aculeate). Insecta Norv. ~, 1-56. The distributions of the 46 ant species known to occur in Norway are presented on EIS guide maps and discussed. Additional information on the habitat and the total range are given. Torstein Kvamme, Norwegian Forest Research Institute, Box 61, 1432 As-NLH, Norway. - 4 ­ Contents: I Introduction 5 11 Basic literature 5 III Material and methods 7 IV Accidently introduced and omitted species 7 V General comments on the fauna 8 VI Notes to the species 11 VII Acknowledgements 30 VIII References 31 -- IX The EIS-maps X Appendix: The distribution according to the faunal divisions of 1943. - 5 ­ I. Introduction The Norwegian ant fauna has been studied more or less intensively during the last two hundred years. In spite of the long period of collecting, no work giving detailed information on all Norwegian ant species has been published. New records, taxonomic changes and the introduction of the UTM-EIS grid system have made a new publication on the topic necessary. The present maps are a statement of our knowledge, but are more important in emphasizing where future investigations are most needed. 11. Basic literature Early Scandinavian entomologists (Str~m, Zetterstedt, Dahlbom, Thomson and others) published general catalogues and synopseses of the Hymenopterous fauna. These papers contain little useful faunal information on ants according to modern standards.
    [Show full text]
  • The Family and Ancestors of Nils Gjermundson Skaar and Christi Olesdatter Melstvedt
    The Family and Ancestors of Nils Gjermundson Skaar and Christi Olesdatter Melstvedt Compiled and translated by Joanne Murray Seymour 1994 Most of this information was translated from the A.ttarbok for Kvam. Volume I, Vikey Sofai & fotarbok for Kvam. Volume II. Oystese Sokn gathered and written by L.H.Torpe in cooperation with a township committee: Mikjell T. Steine, Simon J. Fonneland &Jon O. Tjosas Ist edition published 1958 2nd edition 1980 Introduction I have tried to get information on the relatives and ancestors of my grandfather, Johannes Qohn) Nilsson Skaar gathered together in one booklet. Because he died while I was very young I have had to ask many people about him and his brothers and sisters. The information about his ancestors I have translated from the yfcttarbok for Kvam, Volumes I &c II. These were written by a committee appointed by the "heradstyre" or community council of Kvam, Norway, which is on the Hardanger fjord. Volume I is for the Vikoy parish and Volume II is for 0ystese parish. These are neighboring parishes in the kommune (community) of Kvam. They shared pastors and many aspects of government. I have used the "ahnetafel" numbering system here. These are shown in the postscript numbers after the names. I have puposely left out #1 because it could be used for any of the children of Nils and Christi Skaar. #2 & 3 are for their parents, Nils and Christi, and #4, 5, 6, & 7 are for grandparents, etc. This way a person's father's number is always twice that of the child, and the mother's number is twice plus 1.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Vik Kommune 2018-2029
    KULTURMINNEPLAN VIK KOMMUNE 2018-2029 Vedteken i kommunestyret 22.11.2918, sak 086/18 Utløe, Hellane/Framfjord Fridtjovstatuen, Vangsnes Gamlestova, Lunde/Feios Hopperstad stavkyrkje, Vik Notanaustet, Fresvik Postboks 134, 6891 Vik i Sogn | tel: 57 69 82 00 | [email protected] | vik.kommune.no Bankgiro: 4202.38.41511 | Org. nr 937 498 764 Side 1 av 33 Innhald 1. Innleiing .................................................................................................................................. 3 1.1 Medverknad og planprosess ............................................................................................ 4 1.3 Definisjonar og ordforklaring ........................................................................................... 5 2. Rammer, overordna mål og retningslinjer ............................................................................. 7 2.1 Lovgrunnlag ...................................................................................................................... 8 3. Status for kulturminne i Vik kommune .................................................................................. 9 3.1 Historisk oversyn .............................................................................................................. 9 3.2 Tilstand og planstatus for faste kulturminne i Vik kommune ........................................ 12 3.3 Formidling ....................................................................................................................... 14 3.4 Viktige kategoriar av faste
    [Show full text]
  • Vedlegg 8 Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal
    Vedlegg 8: Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal, fagtema-kart - Biologisk mangfald - Fisk og fiske - Fossar og fjordlandskap - Friluftsliv - INON - Kulturlandskap - Kulturminne og –miljø - Kvartærgeologiske førekomstar - Reiseliv - Sårbare område - Vasskraftpotensial Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal - biologisk mangfald Tverråna X N Bolset Raudliste- og ansvarsartar Skredvatnet Fuglevatnet Naturtypar V A Nasjonal verdi 2Jølster Regional verdi S Bjørndalselva Bekkekløfter, aktuelle for kartlegging !; undersøkingar i 2009 Leirdøla !; ikkje prioritert per i dag Langdølsgilet Bøyaøyri Fonndøla Fjærland Hafslovatnet Årøyelvi Fjærlandssetvatnet Hølsete Balestrand Leikanger Kvinnefossen Skopargilet Sogndal Grindsdalen Grindselvi Fardal Vangsnes Grinde Hanaviki Feios Berva Fimreiteåsen Frønningen Vikja Sopa Tenneselvi Vik Dalselvi Vikafjellet 0 5 10 20 30 km Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal - fisk og fiske Breimsvatnet Storaurevatn Storelva Stardalen Austerdalsbreen ÅrdalsdalenN Laksevassdrag Tunsbergdalsbreen Langedalen Bestandsstatus laks (2007): V A Kjøsnesfjorden Jølstravatnet Jølstravatnet k" Tapt 2 k" Truga S k" Sårbar Supphelledalen k" Redusert k" Moderat/lite påverka Haukedalsvtn. Storelva (Fjærland) k" Ikkje sjølvreprod. Jordalsdalen Frudalstunnelen Sjøaurevassdrag Veitastrondsvatnet X m/ registrerte vandringshinder Vetlefjordelva Fjærlandsfjorden Hafslovtn. Årøyelva Sogndalselva Henjadalen Lånefjorden Henjaelva Sogndalsfjorden Vikja Seljedalen Arnafjorden Storedalen Aurlandsfjorden Dalselva 0 5 10 20 Nærøyfjorden30 km Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal
    [Show full text]
  • Mindscapes and Landscapes
    Landscapes in Peril? Sense of Place, Hydropower Development, and Natural Resource Politics in Feios, Sogn og Fjordane THESIS SUBMITTED IN PARTIAL FULFILMENT OF THE REQUIREMENT FOR THE DEGREE OF MASTER OF PHILOSOPHY IN CULTURE, ENVIRONMENT AND SUSTAINABILITY Submitted by Aidan Cameron MacDougald Centre for Development and the Environment University of Oslo, Blindern, Norway June 2008 Contents Acknowledgments v Illustrations vi Aerial View of Feios vii 1. Introduction to the Project 1 Introduction and Background 1 Introducing Feios 4 Rationale and Purpose of the Thesis 7 Presentation of Central Research Questions 9 Outline of the Thesis 10 Methodology 11 Methodological Approach 12 Interviews and Informants 13 Literature Sources 17 Analytical Process 19 Methodological Considerations 20 2. Theoretical Discussion 21 Sense of Place Theories: An Overview 21 Space and Place 21 Historical Review: From Heidegger to Stedman 22 Key Concepts 28 Place Attachment 28 Place Satisfaction 31 Place Dependence 32 Place Identity 34 Summary 35 Social Space 36 “Storied Residence” 38 Culture and Sense of Place 39 The Natural Environment 40 The Compression of Chronotope 43 Contested Place 44 Conclusion 45 3. Feios: A Tapestry of Place Meanings 47 The Natural Environment and Aesthetics 48 Walking: A Peripatetic Sense of Place 51 The Meaning of Nature in Feios 59 iii Specific Places 70 Social Space in Feios 74 Place: A Product of Stories and Memories 78 Moving to Feios: A Cross-Border Acculturation in Place 81 The Material and Historical Cultural Landscape 84 Conclusion 87 4. The Feios Project: Boon or Bane? 89 Place as a Dynamic Construct: Attitudes to Change 89 Feios and the Big Picture: Hydropower in Norway 94 Development of “bygde-Norge” – In or Out of Place? 96 Conclusion 100 5.
    [Show full text]