Slu ttra pp ort for «E n trep ren øri el l verktøykasse»

Kari SlettenSamland Prosjektleiar In n h al d 1. Bakgrunn...... 2 2. Avklaring av omgrepet«pedagogisk entreprenørskap» ...... 2 3. Hovudmål...... 3 4. Organisering...... 4 5. Verksemd/Resultat...... 4 6. Viktige erfaringar...... 6 7. Vegenvidare ...... 9

1 1. BAKGRUNN

I Sognregionråd arbeidar ein spesieltmed barnehage- og skuleutvikling,gjennom programmet”System for styrka læring”. Entreprenørskaper eitt av sekssatsingsområde i utviklingsprogrammet.Arbeidet med entreprenørskap i skulenhar ei solid forankring i regionenog ein finn det igjen i den generelledele n av læreplanen.

Prosjekteter eigd av Sognregionråd og Ungt entreprenørskapi og Fjordane.Sogn regionråder eit interkommunaltselskap og samarbeidsorganfor dei ni kommunanei indre Sogn;Aurland, Balestrand,Høyanger, , Luster, Lærdal,Sogndal, og Årdal. UE sitt oppdragog føremåler å styrke samarbeidetmellom skule og arbeidslivet. Gjennomføringa og utøvandepart i detteprosjektet har vore Feiosskule i Vik kommune.

Føremåletmed «Entreprenøriellverktøykasse» har vore å finne ein måteå styrkje ei kopling mellom læreplanenog praksiseni undervisninga.Målet var å synleggjerekorleis ein kunne oppnåspesifikke kompetansemål for kvart fag på 1.- 10. trinn ved bruk av pedagogisk entreprenørskapsom metode.Ein skal ogsådokumentere og vise dømepå verktøy, arbeidsmåtarog metodarsom skular kan nytte i arbeidet.Det er av regional, nasjonalog internasjonalinteresse å kunnedokumentere desse to hovudmåla.

Opplæringslov,forskrifter og læreplanengjeld for alle kommunanei landet,men i regionen vår handlarikkje skuleeigarskapenberre om utdanning og danning.Vi har ei utfordringamed tankepå den negativefol ketalsutviklingavi har sett i Sognsiste åra. Entreprenørskap i skulen gjer at born og ungefår fleire goderelasjonar, fleire kjenningarog aktive opplevingari eige lokalmiljø. Gjennomsamarbeid med lokale arbeidsplassar kan elevaneerfare den varierte arbeidsmarknadensom eksistererpå heimstaden,og dei kan lettareforstå moglegheitenefor å eventueltstarte eigne verksemder. Forsking viser at der skular samarbeidertett med eksterne aktørar,er det mindre fråf lytting. Dette er ei av hovudårsakenetil at Feiosskule ynskteå leie detteprosjektet. Vik kommuneog mangeandre kommunar i regionenhar slite med negativ folketalsutvikling over tid, og ein håparat pedagogiskentreprenørskap skal kunnevere med å snu dennetrenden.

2. AVKLARING AV OMGREPE T «PEDAGOGISK ENTREPRENØRSKAP»

I fylgje Inger Karin RøeØdegård som er Dr. Polit i pedagogikk,har pedagogisk entreprenørskapseks aspekt. «Entreprenøriell verktøykasse» har utfordra ein elev til å lage ein digital ill ustrasjonpå dettesom høverFeios skule:

2 Desseaspekta er grunnsteinanei pedagogiskentreprenørskap. Ein kan gjernedele det i tre hovudpunkt:

- Kunnskapsutviklingbasert på aktivitet og tverrfagleg/fleirfaglegsamarbeid internt og med eksterneaktørar i lokalsamfunnet - Medbestemming.Elevane delte k i planleggingog organisering.På dennemåten får elevaneoppleve demokratiske spelereglar. - Utvikling av entreprenørielthandlingsmønster. Det vil seieat samanhengenmellom teori og praksis/røyndaskal bli betredemonstrert. (Haara,Røe Ødegård 2015)

Som ein ser,er pedagogiskentreprenørskap fyrst og fremst ein veldefinertarbeidsmetode. Det handlar om kva metodar ein nyttar for å oppnå læring og tileigne seg kunnskap. Ulike l æringsprosessarkan gjerne bli definert som pedagogiskentreprenørskap sjølv om ikkje alle aspektaer oppfylt.

3. HOVUDMÅL Føremålet med prosjektetat skulaneskal bli meir entreprenørielleog utviklingsorienterte,og ein vil synleggjerekorleis ein kan nå måla i læreplanenm ed entreprenørskapsom metode.

1) Prosjektetskal synleggjerekva mål i dei spesifikkelæreplanmåla for kvart fag på 1.- 10. trinn i grunnskulenvi kan oppnåog realisere,med bruk av pedagogisk entreprenørskapsom metode.

3 2) Prosjektets kal synleggjere,dokumentere og vise verktøy,arbeidsmåtar og eit utval av metodarskular kan nytte i arbeidetmed å nå måla i læreplanenmed bruk av entreprenørielleverktøy som metode.

4. ORGANISERING

Prosjektgruppe: - JarleChristensen, rektor ved Feiosskule, Vik kommune, - Kari SlettenSamland, prosjektleiar, lærar ved Feiosskule, Vik kommune - Kristian Bergstø,prosjektmedarbeidar, lærar ved Feiosskule, Vik kommune - Irene Helleland,ressurslærar UiU, Flatbygdi skule,Vik kommune - Holger Aasen,dagleg leia r Ungt EntreprenørskapSogn og Fjordane

Hausten2017 slutta JarleChristensen og Kari Sletten Samlandovertok rektorrolla. Kari heldt fram som prosjektleiar. Kristian Bergstøslutta også,og Are Ytre- Eide tok over rolla som prosjektmedarbeidar.

Referansegruppe: - Odd RuneTurvoll, næringssjefi Vik kommune - Bjarnhild Samland,oppvekstsjef i Vik kommune - FrodeOlav Haara,førsteamanuensis i matematikk ved Høgskulenpå Vestlandet - HanneHjelmeland Ørnehaug (tok over etter ClausRøynesdal), programleiar i System for styrka læring, Sognregionråd - Ingunn Marie Myren, rektor ved Leikangerungdomsskule - Ingvild Andersen,rådgjevar nørings - og kulturavdelinga, fylkeskommune

5. VERKSEMD/ RESULTAT

Tid Aktivitet Skildring 8. september2016 Fagnettverki entreprenørskapi Presenterer«Entreprenøriell Sogndal verktøykasse»og inviterer til samarbeid 12. september 2016 Leiarkonferansetil Hafs- kommunane Føredrag i Førde

17. november2016 Leikangerungd omsskule, Rektor Ingunn Marie Myhren presentasjonav deira gir råd og tips partarskapsavtalar

4 6. f ebruar2017 Møte i Sogndal:Diskusjon av HanneHjelmeland samarbeidmed Høgskulenpå Ørnehaug,Frode Olav Haara, Vestlandet Eirik S. Jensen,Jarle Christensen 14.- 15. februar2017 Tur ti l Skåbuoppv ekstsenter i Nord- Innsyn i deira heilskaplege Fron kommune entreprenørielleplan

4. april 2017 Møte om Ripe- Prosjektog Entreprenøriellverktøykasse 4. mai 2017 Innvilga søknadtil Lektor 2- Utprøving av modell ordninga 8. juni 2017 Årsrapport 24. august2017 «Entreprenøriellverktøykasse» på Minipresentasjonfor leiinga i PECK sitt fyrste styringsgruppemøtei prosjektet Sogndal oktober2017 KS- prosjektet Fokusgruppeintervjumed elevar Intervju med leiing og tilsette Nettbasertspør jeundersøking Observasjonar 26. oktober2017 Sagatunskule på besøk Opplæringav STL+ knytta til entreprenøskap 29. november2017 «Entreprenøriellverktøykasse» på Presentasjonfor leiing og PECK sitt fyrste prosjektmøtei undervisningspersonale Sverige 17. november2017 Besøkav lærarstudentarved HVL Presentasjonog visning av pedagogiskentreprenørskap i praksis 22. november2017 Presentasjonpå IT - forum Praktiskbruk av Ipad knytta opp mot entreprenørielle aktivitetar. 10. desember 2017 Administrasjonsmøtemed alle Presentasjonog rektoranei Vik statusoppdatering 30. januar2018 Feiosskule sin heilskaplege Ferdigstilling av første entreprenørskapsplan,utgåve 1. utgåve. 31. januar2018 Rektornettverk Stor presentasjonmed invitasjon til vidare samarbeidmed alle skulanei regionen. 10. mars2018 Sluttrapport Ferdigstilling 21. mars2018 Vik Utdanningsforbundårsmøte Presentasjon

5 April 2018 - Skulebesøk/presentasjonar/workshopsFeios skule stiller segtil disposisjonfor andreskular i regionen

6. VIKTIGE ERFARINGAR

Generelle erfaringar når ein skal bli meir entreprenøriell og utviklingsorientert

Feiosskule og dei fleste andreskular i regionenutøver pedagogisk entreprenørskap i størr e eller mindre grad. Gjennom«Entreprenøriell verktøykasse» har Feiosskule hatt eit særleg fokus på å avdekkjegrunnleggjande faktorar som gjer at ein kan lukkast med å utvikle pedagogiskentreprenørskap. Dette er erfaringarsom er viktig å dele med andreskular. For å oppnåutvikling, lyt ein ha kollegiet med seg,og detteansvaret ligg i stor grad på leiinga. Rektor har stor styringsrett,men det vil vere vanskelegå lukkast om ein ikkje har eit personalesom er motivert og engasjert. Det er viktig at leiinga trekkjer fram og rosar entreprenørielleaktivitetar som blir gjennomført. Dette kan gjerasti formelle settingareller i uformelle samtalarpå arbeidsrommet.Feios skule ser stor verdi av å diskutere,lufte idear og dele erfaringar i uformelle samankomstar i løpet av arbeidsdagen.Dette kan gjere utviklingsarbeidetmeir effektivt og solid.

For nokre lærararer det utfordrandeå arbeideentreprenørielt, då lyt ein ha forståingfor at dessetreng ekstrastøtte . Entreprenørskaphandlar mellom annaom å gi elevaneromslege (men tydlege)rammer, der dei skal ha medverknadog ansvar.Dette set storekrav til læraren si evnetil klasseleiing,spesielt dersom elevane ikkje er vanemed dessearbeidsformene. I høvesom dette,er det særlegviktig at ein støttar kvarandreslik at desselærarane etter kvart bli r trygge på dennearbeidsforma. Pedagogisk entreprenørskap treng ikkje alltid vere store tverrfaglegetemaarbeid. Ein kan ogsådrive entreprenørieltinnanfor einskildefag der ein har fokus på problemløysing, samarbeid,kreativitet og variasjon.Lærarar som er usikre, bør motiverast til å byrje i det småfor så å utvikle seggradvis. Når desselærarane skal samarbeidemed lokalsamfunnet,kan det vere lurt å velje eksternesamarbeidspartnarar som dei allereie kjenner.

Hausten2016 vart det etablertkollegabasert rettleiing på Feiosskule der hovudfokusetskulle vere å utvikle godeentreprenørielle prosessar saman med elevgruppene.Omtrent kvar månad blir det framleis dannanye par som observererkvarandre på t vers av alle trinn. På sluttenav kvar månadhar ein ressurslæraransvar for felles samtalarrundt observasjonanesom er gjort sisteperioden. Dette er utvilsamt eit uvurderlegforum for godediskusjonar, drøftingar og innovativeidear rundt skulensin pedagogiske entreprenørskap og læraranesi klasseleiing.

I «Entreprenøriellverktøykasse» blir dettevurdert som ein særsviktig suksessfaktor. Kollegiet i Feioser blitt endåmeir kollektivt orienterte,og ein har erfart at pedagogarsom kanskjeer ukomfortable/nølandetil pedagogiskentreprenørskap, også opplever meistri ng og tru på arbeidsmetodane.

6 Ei anna,og velkjent, utfordring som ofte dukkar opp i sambandmed innføring av pedagogisk entreprenørskap,er at nokre læraroppfattar dette som noko som kjem i tillegg til lærebøkene. Nokre lærararer stressaover at dei ikkje rekk å gjere alle oppgåvenei bøkene,og dei ser gjerneikkje heilt korleis dei skal klare å gjere entreprenørielle aktivitetar i tillegg. Men det er kompetansemålai læreplanen som skal leggje føringar for undervisninga,ikkje lærebøkene. Dersomein klarer å late kompetansemålasetje føringane, vil ein kunneoppleve at det er store moglegheiter for å skapevarierte og spanandeskuledagar både for elevarog lærarensjølv.

Utvikling av heilskapleg entreprenøriell plan

Med utgangspunkti hovudmål1: «Prosjektetskal synleggjerekva mål i dei spesifikke læreplanmålafor kvart fag på 1.- 10. trinn i grunnskulenvi kan oppnåog realisere,med bruk av entreprenørskapsom metode.»

Det har vore mangegode diskusjonar på korleis ein skulle nå dennemålsetjinga i prosjektet. Tidleg i arbeidetsåg ein føre segat ein kunnesystematisere alle entreprenørielleaktivitetar og synleggjerekva kompetansemålsom kunnenåast for kvar einskild aktivitet. Fordelenmed å gjere dettearbeidet vil vere at ein kan ettersjåom skulener flink til å jobbe med varierte kompetansemåli entreprenørielleaktivitetar, eller om det viser segå vere slik at ein alltid fell tilbake på dei samekompetansemåla .

Ei utfordring ved å utvikle ein slik plan, er at entreprenørskapi stor grad handlarom å gripe moglegheiterog knyte læringatil hendingarsom skjer i samtidaog hendingarsom elevane engasjererseg i . Då kan det kanskjesynast noko motseiandeå lage ein statiskplan som fokusererpå førehandsbestemteaktivitetar. For skuleleiarbør hovudmålsetningavere at tilsette ved skulenblir pedagogiskentreprenørielle. Det må i alle høveunderstrekast at ein slik plan må vere tenkt som retningsgivande, og det må ver e rom for å gjere andreaktivitetar som dekkjer tilsvarandekompetansemål.

Ei annautfordring er at planenfort blir særsstor og vanskelegå handtere,og ein uroar segfor at detteskal gjere planenlite brukarvenleg.

Det har blitt utvikla ein plan for skuleni Feiosder ein har laga oversikt over dei største aktivitetanesom er gjentakandeog entreprenørielle.Kvar aktivitet har blitt sett inn i ein mal der ein skildrar aktivitetaneog der ein synertil kompetansemåla som ein kan oppnå.Mange skular har erfart at entreprenørielleaktivitetar i stor grad er personavhengig.I planensom er utvikla, er det laga ei oversikt over dei storeentreprenørskapsaktivitetane, og ein har knytt lærarstillingartil kvar aktivitet. På dennemåten skal ein sikre segat aktivi tetaneheld fram trasseventuelle endringar i personalet.

Som mangeveit, er ei fagfornying på gong.I 2019 får skulaneden nye læreplanenog frå hausten2020 skal dennevere gjeldande.I samtalarmed andrelær arar og rektorarfrå ulike skular i regionen,er det ei felles forståingfor at ein difor vil avventeutarbeidinga av ei systematiseringsom er skildra her. På rektornettverk31. januar2018 blei det synleggjort korleis ein kan bruka malensom er utvikla, når ein skal førebulærarane på den nye læreplanen.Dette vil gje læraraneeit verdifullt innblikk i den nye læreplanen,og ein vil samstundesgjere ei viktig kartleggingav entreprenørskappå skulane.

7 I framtida kan ein tenkje segat det blir laga ein database der ein kan søkjepå aktivitetar knytt til ulike trinn, der dei spesifikkekompetansemåla blir synlege.Det vil ogsåvere moglegå søkjepå kompetansemål,og få fram ulike entreprenørielleaktivitetar som kan nyttast.Ein slik databasebør då vere ein plattform på tvers av mangeskular. Her kan ein tenkje regionaltog nasjonalt.

«Entreprenøriell verktøykasse»i regionen

Med utgangspunkti hovudmål2: «Prosjektetskal synleggjere,dokumentere og vise verktøy, arbeidsmåtarog eit utval av metodarskulane kan nytte i arbeidetmed å nå måla i læreplanen medbruk av entreprenørielleverktøy som metode»

Som sagttidlegare, er detteden delenav prosjektetsom vekkjer meståtgaum hjå kollegaeri regionen.Når den «Entreprenørielleverkøykassen » har vore på oppdrag,har det vore mest interessefor å høyreom Feiossine spesifikkeaktivitetar. Skulaneengasjerer seg og ser på moglegheitenefor å tilpasseaktivitetane til eige nærmiljø.

Feioshar brukt mykje tid på å testeut ulike modellarog v erktøy. Nysgjerrigper-metoden, Lektor2- modellen,Ungt Entreprenørskapsine eignepartnarskapsavtalar og Feiossine eigen «Entreprenørielleentr é » er modellarsom blir trekt fram når «Entreprenøriellverkøykasse » er på ulike oppdrag.Ein erfarerat sjølv om dei fleste er relativt kjendemodellar, så set pedagogarpris på å få innsikt i konkreteaktivitetar der dessemodellane blir brukte.

I startenpå prosjektethåpte ein at ein skulle få tid til å reiserundt til ulike skular i regionen for å vise korleis dei kan gjereentreprenørielle aktivitar ut frå sine eigneføresetnader. Dessverrehar ein ikkje fått til detteinnanfor tidsrammene,men på rektornettverk31. januar 2018 og på mail tilbyr Feiosskule at rektoranei regionenkan ta kontakt dersomdei ynskjer støttei eige utviklingsarbeid.Feios skule tilbyr då møtemed leiing, møtemed pedagogar i form av føredrageller workshops. Nokre rektorarhar allereiebestilt malar og planarsom er utvikla, og nokre har vist interessefor å invitere «Entreprenøriell verktøykasse»på besøk.

«Entreprenøriell verktøykasse»i Noreg

GjennomFrode Olav Haarai referansegruppa,vart det etablertkontakt med Eirik Sørnes Jensenfrå HVL. Jensener medansvarlegfor eit KS fou- prosjektkalla Pedagogisk entreprenørskap.Denne forskinga skal bidra til å utvikle ei felles forståingav omgrepet pedagogiskentreprenørskap ved å belysefylgjande problemstillingar:

- Korleis kan elevaneutvikle omstillingsevnegjennom å jobbe med entreprenørskap? - Korleis kan læraraneutvikle ei n entreprenørielldidaktikk? - Kva betydninghar leiinga for at skolenlegg vekt på entreprenørskapog innovasjon? - Korleis kan skuleno pne sin praksismot lokalsamfunnetgjennom entreprenørskap og innovasjon?

Jensenog kollega Arnstein Kårsteinved Østlandsforsking, har gjennomførtulike undersøkingarbåde av elevar,lærarar og rektor. Dette samarbeidethar vore særsgivande og utviklandefor «Entreprenøriellverkøykasse». Jensen og Kårsteinhar hatt den teoretiske tyngden,og dei har stilt viktige spørsmål som har ført til godediskusjonar og refleksjonari

8 etterkant.Både lærarar og elevarhar fått sett teori og praksisi nærare samanheng,og ein har avdekkatankar og grunnverdiarsom allereieer etablerti skulensin kultur, men som ein ikkje har vore medviten på.

I juni 2018 skal rapportenfor detteprosjektet stå ferdig. Januar2018 deltok Jensenpå Skoletinget som årleg blir arrangertav KS. Då løfta han fram Feiosskule og arbeidet som er blitt gjort gjennom«Entreprenøriell verktøykasse».

«Entreprenøriell verktøykasse»i Norden

FrodeOlav Haarahar vore særsinspirerande, støttande og engasjerti prosjektet. Gjennom samarbeidetmed Haara,har Feiosskule og Leikangerungdomsskule (rektor Ingunn Marie Myhren sit ogsåi referansegruppa)fått moglegheittil å ta del i eit Erasmus+- prosjekt kalla PECK - PedagogicalEntrepreneurship Through Content Knowledge . I samarbeidmed grunnskularog høgskular frå Sverigeog Danmarkforskast det no på entreprenørielle aktivitetar med hovudfokuspå naturfag, matematikkog norsk/svensk/dansk.PECK går over 2 år, og skal munneut i ein antologi om viktige suksessfaktorarfor å lykkast med entreprenørskap.Slik sett,har «Entreprenøriellverktøykasse» absolutt lukkast med å nå ut i Nordenmed eigneerfaring ar og idear. Og endåbetre; «Entreprenøriellverktøykasse» kan få henteheim spanandetankar og idear frå nabolanda.

7. VEGEN VIDARE

Feiosskule vil jobbe vidare med «Entreprenøriellverktøykasse» i tida som kjem. Gjennom detteprosjektet har skulenfått ei unik moglegheittil å utvikle segsjølv og setjefokus på didaktikkensom elevanemøter. Prosjektet har bidregetil at skulenhar fått goderutinar som sikrar utvikling på området. Skulenvi l haldefram med kollegabasertrettleiing og vidareutvikleden heilskaplegeentreprenørielle planen, då ein heilt sikkert vil gjereseg nye tankarog idear etter kvart som ein får fleire erfaringar.

Gjennomregionale fagnettverk i regionenvil Feiosskule tilby ulike kurs/møte/erfaringsdelingog formidling til andreskular i og utanfor regioneni tett samarbeid med programleiari Sognregionråd. Dessetilboda vil bli skreddarsyddetter behov.Feios skule har alltid vore positiv til å dele erfaringarog kunnskap,slik vil det ogsåvere i framtida. Ved Feiosskule er det tru på at erfaringsdelingpå tvers av skular skaparmotivasjon for vidare utvikling i eigenorganisasjon . Det er viktig å hugseat det er ikkje berreelevar som tileignar segkunnskap, kjenner seg som ein ressurs,utviklar identitetskjenslasi, utviklar stoltheit og demokratiskeevner ved å samarbeidemed eksterneaktørar. Det gjeld ogsåpedagogar og skuleleiarar. Omtaleav prosjektetog dokumentsom synleggjereit utval av metodarskular kan nytte i arbeidetmed å nå mål i læreplanenmed bruk av entreprenøriellverktøykasse som metode,vil etter kvart bli tilgjengelegevia nettsideneSogn regionråd nyttar som formi dlingsarena. Sentralesuksesskriteri um i detteutviklingsarbeidet har vore det næresamarbeid med andre kunnskaps- og utviklingsorientertepartnara r. Høgskulenpå Vestlandet,Ungt entreprenørskap og Sognregionråd har gjennomsine samarbeidutvikla god k valitet på sine prosjekt,noko dei skulefaglegeresultata i regionensyner. Satsinga på entreprenøriellverktøykasse med Feios skule i spissenvonar ein har vore eit skulefaglegog utviklandebidrag inn mot regionenog

9 fylket, bådefagleg og identitetsskapande med tankepå busetnadog utvikling for framtida sine skapandelokalsamfunn.

10