Slu ttra pp ort for «E n trep ren øri el l verktøykasse» Kari SlettenSamland Prosjektleiar In n h al d 1. Bakgrunn................................ ................................ ................................ ............................. 2 2. Avklaring av omgrepet«pedagogisk entreprenørskap» ................................ ...................... 2 3. Hovudmål................................ ................................ ................................ ............................ 3 4. Organisering................................ ................................ ................................ ........................ 4 5. Verksemd/Resultat................................ ................................ ................................ .............. 4 6. Viktige erfaringar................................ ................................ ................................ ................ 6 7. Vegenvidare ................................ ................................ ................................ ....................... 9 1 1. BAKGRUNN I Sognregionråd arbeidar ein spesieltmed barnehage- og skuleutvikling,gjennom programmet”System for styrka læring”. Entreprenørskaper eitt av sekssatsingsområde i utviklingsprogrammet.Arbeidet med entreprenørskap i skulenhar ei solid forankring i regionenog ein finn det igjen i den generelledele n av læreplanen. Prosjekteter eigd av Sognregionråd og Ungt entreprenørskapi Sogn og Fjordane.Sogn regionråder eit interkommunaltselskap og samarbeidsorganfor dei ni kommunanei indre Sogn;Aurland, Balestrand,Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal,Sogndal, Vik og Årdal. UE sitt oppdragog føremåler å styrke samarbeidetmellom skule og arbeidslivet. Gjennomføringa og utøvandepart i detteprosjektet har vore Feiosskule i Vik kommune. Føremåletmed «Entreprenøriellverktøykasse» har vore å finne ein måteå styrkje ei kopling mellom læreplanenog praksiseni undervisninga.Målet var å synleggjerekorleis ein kunne oppnåspesifikke kompetansemål for kvart fag på 1.- 10. trinn ved bruk av pedagogisk entreprenørskapsom metode.Ein skal ogsådokumentere og vise dømepå verktøy, arbeidsmåtarog metodarsom skular kan nytte i arbeidet.Det er av regional, nasjonalog internasjonalinteresse å kunnedokumentere desse to hovudmåla. Opplæringslov,forskrifter og læreplanengjeld for alle kommunanei landet,men i regionen vår handlarikkje skuleeigarskapenberre om utdanning og danning.Vi har ei utfordringamed tankepå den negativefol ketalsutviklingavi har sett i Sognsiste åra. Entreprenørskap i skulen gjer at born og ungefår fleire goderelasjonar, fleire kjenningarog aktive opplevingari eige lokalmiljø. Gjennomsamarbeid med lokale arbeidsplassar kan elevaneerfare den varierte arbeidsmarknadensom eksistererpå heimstaden,og dei kan lettareforstå moglegheitenefor å eventueltstarte eigne verksemder. Forsking viser at der skular samarbeidertett med eksterne aktørar,er det mindre fråf lytting. Dette er ei av hovudårsakenetil at Feiosskule ynskteå leie detteprosjektet. Vik kommuneog mangeandre kommunar i regionenhar slite med negativ folketalsutvikling over tid, og ein håparat pedagogiskentreprenørskap skal kunnevere med å snu dennetrenden. 2. AVKLARING AV OMGREPE T «PEDAGOGISK ENTREPRENØRSKAP» I fylgje Inger Karin RøeØdegård som er Dr. Polit i pedagogikk,har pedagogisk entreprenørskapseks aspekt. «Entreprenøriell verktøykasse» har utfordra ein elev til å lage ein digital ill ustrasjonpå dettesom høverFeios skule: 2 Desseaspekta er grunnsteinanei pedagogiskentreprenørskap. Ein kan gjernedele det i tre hovudpunkt: - Kunnskapsutviklingbasert på aktivitet og tverrfagleg/fleirfaglegsamarbeid internt og med eksterneaktørar i lokalsamfunnet - Medbestemming.Elevane delte k i planleggingog organisering.På dennemåten får elevaneoppleve demokratiske spelereglar. - Utvikling av entreprenørielthandlingsmønster. Det vil seieat samanhengenmellom teori og praksis/røyndaskal bli betredemonstrert. (Haara,Røe Ødegård 2015) Som ein ser,er pedagogiskentreprenørskap fyrst og fremst ein veldefinertarbeidsmetode. Det handlar om kva metodar ein nyttar for å oppnå læring og tileigne seg kunnskap. Ulike l æringsprosessarkan gjerne bli definert som pedagogiskentreprenørskap sjølv om ikkje alle aspektaer oppfylt. 3. HOVUDMÅL Føremålet med prosjektetat skulaneskal bli meir entreprenørielleog utviklingsorienterte,og ein vil synleggjerekorleis ein kan nå måla i læreplanenm ed entreprenørskapsom metode. 1) Prosjektetskal synleggjerekva mål i dei spesifikkelæreplanmåla for kvart fag på 1.- 10. trinn i grunnskulenvi kan oppnåog realisere,med bruk av pedagogisk entreprenørskapsom metode. 3 2) Prosjektets kal synleggjere,dokumentere og vise verktøy,arbeidsmåtar og eit utval av metodarskular kan nytte i arbeidetmed å nå måla i læreplanenmed bruk av entreprenørielleverktøy som metode. 4. ORGANISERING Prosjektgruppe: - JarleChristensen, rektor ved Feiosskule, Vik kommune, - Kari SlettenSamland, prosjektleiar, lærar ved Feiosskule, Vik kommune - Kristian Bergstø,prosjektmedarbeidar, lærar ved Feiosskule, Vik kommune - Irene Helleland,ressurslærar UiU, Flatbygdi skule,Vik kommune - Holger Aasen,dagleg leia r Ungt EntreprenørskapSogn og Fjordane Hausten2017 slutta JarleChristensen og Kari Sletten Samlandovertok rektorrolla. Kari heldt fram som prosjektleiar. Kristian Bergstøslutta også,og Are Ytre- Eide tok over rolla som prosjektmedarbeidar. Referansegruppe: - Odd RuneTurvoll, næringssjefi Vik kommune - Bjarnhild Samland,oppvekstsjef i Vik kommune - FrodeOlav Haara,førsteamanuensis i matematikk ved Høgskulenpå Vestlandet - HanneHjelmeland Ørnehaug (tok over etter ClausRøynesdal), programleiar i System for styrka læring, Sognregionråd - Ingunn Marie Myren, rektor ved Leikangerungdomsskule - Ingvild Andersen,rådgjevar nørings - og kulturavdelinga,Sogn og Fjordane fylkeskommune 5. VERKSEMD/ RESULTAT Tid Aktivitet Skildring 8. september2016 Fagnettverki entreprenørskapi Presenterer«Entreprenøriell Sogndal verktøykasse»og inviterer til samarbeid 12. september 2016 Leiarkonferansetil Hafs- kommunane Føredrag i Førde 17. november2016 Leikangerungd omsskule, Rektor Ingunn Marie Myhren presentasjonav deira gir råd og tips partarskapsavtalar 4 6. f ebruar2017 Møte i Sogndal:Diskusjon av HanneHjelmeland samarbeidmed Høgskulenpå Ørnehaug,Frode Olav Haara, Vestlandet Eirik S. Jensen,Jarle Christensen 14.- 15. februar2017 Tur ti l Skåbuoppv ekstsenter i Nord- Innsyn i deira heilskaplege Fron kommune entreprenørielleplan 4. april 2017 Møte om Ripe- Prosjektog Entreprenøriellverktøykasse 4. mai 2017 Innvilga søknadtil Lektor 2- Utprøving av modell ordninga 8. juni 2017 Årsrapport 24. august2017 «Entreprenøriellverktøykasse» på Minipresentasjonfor leiinga i PECK sitt fyrste styringsgruppemøtei prosjektet Sogndal oktober2017 KS- prosjektet Fokusgruppeintervjumed elevar Intervju med leiing og tilsette Nettbasertspør jeundersøking Observasjonar 26. oktober2017 Sagatunskule på besøk Opplæringav STL+ knytta til entreprenøskap 29. november2017 «Entreprenøriellverktøykasse» på Presentasjonfor leiing og PECK sitt fyrste prosjektmøtei undervisningspersonale Sverige 17. november2017 Besøkav lærarstudentarved HVL Presentasjonog visning av pedagogiskentreprenørskap i praksis 22. november2017 Presentasjonpå IT - forum Praktiskbruk av Ipad knytta opp mot entreprenørielle aktivitetar. 10. desember 2017 Administrasjonsmøtemed alle Presentasjonog rektoranei Vik statusoppdatering 30. januar2018 Feiosskule sin heilskaplege Ferdigstilling av første entreprenørskapsplan,utgåve 1. utgåve. 31. januar2018 Rektornettverk Stor presentasjonmed invitasjon til vidare samarbeidmed alle skulanei regionen. 10. mars2018 Sluttrapport Ferdigstilling 21. mars2018 Vik Utdanningsforbundårsmøte Presentasjon 5 April 2018 - Skulebesøk/presentasjonar/workshopsFeios skule stiller segtil disposisjonfor andreskular i regionen 6. VIKTIGE ERFARINGAR Generelle erfaringar når ein skal bli meir entreprenøriell og utviklingsorientert Feiosskule og dei fleste andreskular i regionenutøver pedagogisk entreprenørskap i størr e eller mindre grad. Gjennom«Entreprenøriell verktøykasse» har Feiosskule hatt eit særleg fokus på å avdekkjegrunnleggjande faktorar som gjer at ein kan lukkast med å utvikle pedagogiskentreprenørskap. Dette er erfaringarsom er viktig å dele med andreskular. For å oppnåutvikling, lyt ein ha kollegiet med seg,og detteansvaret ligg i stor grad på leiinga. Rektor har stor styringsrett,men det vil vere vanskelegå lukkast om ein ikkje har eit personalesom er motivert og engasjert. Det er viktig at leiinga trekkjer fram og rosar entreprenørielleaktivitetar som blir gjennomført. Dette kan gjerasti formelle settingareller i uformelle samtalarpå arbeidsrommet.Feios skule ser stor verdi av å diskutere,lufte idear og dele erfaringar i uformelle samankomstar i løpet av arbeidsdagen.Dette kan gjere utviklingsarbeidetmeir effektivt og solid. For nokre lærararer det utfordrandeå arbeideentreprenørielt, då lyt ein ha forståingfor at dessetreng ekstrastøtte . Entreprenørskaphandlar mellom annaom å gi elevaneromslege (men tydlege)rammer, der dei skal ha medverknadog ansvar.Dette set storekrav til læraren si evnetil klasseleiing,spesielt dersom elevane ikkje er vanemed dessearbeidsformene. I høvesom dette,er det særlegviktig at ein støttar kvarandreslik at desselærarane etter kvart bli r trygge på dennearbeidsforma. Pedagogisk entreprenørskap treng ikkje alltid vere store tverrfaglegetemaarbeid. Ein kan ogsådrive entreprenørieltinnanfor einskildefag der ein har fokus på problemløysing, samarbeid,kreativitet og variasjon.Lærarar som er usikre,