DOCSLIB.ORG

Folgefonna Nasjonalpark Med Tilliggjande Område for Landskapsvern

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Folgefonna Nasjonalpark Med Tilliggjande Område for Landskapsvern Folgefonna nasjonalpark med tilliggjande område for landskapsvern Oppsummering og tilråding etter lokal høyring av konsekvensutgreiing og verneframlegg FylkesmannenFylkesmannen ii HordalandHordaland 1 Folgefonna — vår våtaste nasjonalpark? Jostedalsbreen Hardangerjøkulen Fresvikbreen Nordfonna Sørfonna Møsevatnet Mange reknar Folgefonna som vår vakraste isbre. Det er slik som på biletet over vi helst vil sjå den, som denne klåre septemberdagen i 2003 då fotograf Jan Rabben fanga inn samtlege isbrear på Vestlandet i eitt og same bilete! Du må mest vere flygar for å få sjå landsdelen vår slik. Så skal det heller ikkje vere altfor mange slike dagar for at breane våre skal bli liggjande der dei er. Det er nemleg nedbør som skapar isbrear, i kombinasjon med at nedbøren kjem høgt til fjells. Folgefonna ligg i ein av landets mest nedbørrike regionar. Ingen har nokon gong målt nedbøren på toppen av Folgefonna over tid, men forskarane reknar med at årsnedbøren her gjerne kan vere så mykje som kring 5500 mm! Det er i så fall nesten tre gongar så mykje som Bergen by kan skilte med. Bergen er som kjent den våtaste byen i Europa. Mykje nedbør og lite gjestmildt klima er årsaka til at storparten av nærområda til Folgefonna har fått liggje urørt i lang tid, og det er såleis her vi finn eitt av dei aller siste attverande områda med retteleg villmark i Hordaland. Men nedbøren gjer også området attraktivt for kraftutbygging. Av eit samla energipotensiale på 4165 GWh/år er med tida 56% av kraftprotensialet på Folgefonnhalvøya allereie bygd ut. Gjennom 4 verneplanar for vassdrag er 5 vassdrag i regionen — motsvarande 24% av det samla energipotensialet — verna mot nettopp vasskraftutbygging. Mesteparten av dei resterande 20% vert rekna som aktuelt utbyggingspotensiale, og det er såleis ikkje rart at usemja mellom utbyggingsinteresser og verneinteres- ser kjem fram i dagen i samband med eit framlegg om å etablere nasjonalpark i området. Ein nasjonal- park på delar av Folgefonnhalvøya vil nemleg kunne stanse nokre av dei aktuelle utbyggingsprosjekta. Fjordbygdene i denne delen av Sunnhordland og Hardanger byr på nokre av dei mest inntrykkssterke landskapa på heile Vestlandet. Hordalendingen er glad i Folgefonna — så glad at dei aller fleste er samde om at det bør kome ein nasjonalpark her. Det kan vere delte meiningar om kor stor den bør vere og kva område parken bør omfatte. Gjennom arbeidet med ein verneplan for området har Fylkesmannen i Hordaland gjort eit omfattande arbeid for å klarlegge både verneverdiar og bruksomfanget av naturen her. Resultatet har blitt det framlegget til verneplan som er skildra i denne rapporten. Ein nasjonalpark på Folgefonna vil ikkje gjere fonna våtare. Ikkje tørrare heller. Men regionen vil bli ein viktig attraksjon rikare — på kort og framfor alt på lang sikt. Når fylkesmannen arbeider med naturvern, er det på mange måtar å gje tida verdi. Og då snakkar vi ikkje om den tida vi har brukt på å greie ut dette verneframlegget. © Fylkesmannen i Hordaland 2004. Prosjektleiar og rapportforfattar: Anniken Friis. Redigering, repro og layout: Stein Byrkjeland. Kartframstilling og GIS-data: Trond Rolland. Forsidefotos: Jan Rabben. INNHALD 1. BAKGRUNN OG HISTORIKK............................................................................................................................................. 4 1.1. Lokal høyring.............................................................................................................................................................. 5 2. MERKNADER TIL KONSEKVENSUTGREIINGA............................................................................................................... 7 2.1. Lovheimel................................................................................................................................................................... 7 2.2. Kraftutbygging og økonomiske konsekvensar av vern............................................................................................... 7 2.3. Naturfaglege undersøkingar....................................................................................................................................... 8 3. GENERELLE MERKNADER TIL VERNEFRAMLEGGET.................................................................................................. 9 3.1. Grunnleggande haldning............................................................................................................................................ 9 3.2. Lovheimel i naturvernlova........................................................................................................................................... 9 3.3. Medverknad.............................................................................................................................................................. 10 3.4. Vasskraftinteresser....................................................................................................................................................10 3.5. Nasjonalparksenter................................................................................................................................................... 12 3.6. Forvaltingsplan..........................................................................................................................................................12 3.7. Økonomisk erstatning............................................................................................................................................... 12 4. MERKNADER TIL VERNEFORSKRIFTENE.................................................................................................................... 13 4.1. Føremål.....................................................................................................................................................................13 4.2. Tilhøvet mellom vernereglar og forvaltingsplan........................................................................................................ 14 4.3. Eksisterande tekniske anlegg................................................................................................................................... 14 4.4. Nydyrking, nygrøfting, kalking og grustak................................................................................................................. 15 4.5. Bygningar.................................................................................................................................................................. 15 4.6. Skogbruk/vegbygging............................................................................................................................................... 16 4.7. Attgroing av kulturlandskapet....................................................................................................................................16 4.8. Vedhogst....................................................................................................................................................................18 4.9. Organisert ferdsel......................................................................................................................................................18 4.10. Motorferdsel.............................................................................................................................................................. 19 4.11. Mini- og mikrokraftverk..............................................................................................................................................20 4.12. Mindre motordrivne innretningar og verkty............................................................................................................... 20 4.13. Tilretteleggingstiltak.................................................................................................................................................. 20 5. MERKNADER TIL GRENSE OG VERNEFORM............................................................................................................... 21 5.1. Jondal kommune.................................................................................................................................................... 21 Folgefonn Sommarskisenter/Juklavassbreen...........................................................................................................21 5.2. Kvinnherad kommune............................................................................................................................................ 22 Blådalen.................................................................................................................................................................... 22 Pyttafloene................................................................................................................................................................ 23 Bondhusdalen/Fynderdalen/Heimadalen..................................................................................................................24 Furebergsdalen.........................................................................................................................................................25 Ænesdalen................................................................................................................................................................26 Myrdalsvatnet..........................................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Folgefonna Kgl
    Miljøverndepartementet KONGELEG RESOLUSJON Miljøvernminister: Knut Arild Hareide Ref.nr.: Saksnr: 2005/951 Dato: 29. april 2005 Verneplan for Folgefonna med Folgefonna nasjonalpark, Bondhusdalen, Ænesdalen, Hattebergsdalen, og Buer landskapsvernområde i Kvinnherad, Odda, Etne og Jondal kommunar og Ullensvang herad i Hordaland fylke. 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) foreslår med dette oppretting av Folgefonna nasjonalpark, Bondhusdalen, Ænesdalen, Hattebergsdalen og Buer landskapsvernområde (LVO) i Kvinnhe- rad, Odda, Etne og Jondal kommunar og Ullensvang herad i Hordaland fylke. Vernearealet er til saman 599,4 km2 fordelt slik: · Folgefonna nasjonalpark 545,2 km2 (ca 279,4 km2 i Kvinnherad kommune, 129,6 km2 i Odda kommune, 112,5 km2 i Etne kommune, 22,5 km2 i Ullensvang herad og 1,2 km2 i Jondal kommune) · Bondhusdalen LVO i Kvinnherad kommune 14.0 km2 · Ænesdalen LVO i Kvinnherad kommune 3,4 km2 · Hattebergsdalen LVO i Kvinnherad kommune 15,5 km2 · Buer LVO i Odda kommune 21,3 km km2 1.1 Heimel Folgefonna er eit stort og tilnærma urørt naturområde med variasjonar ifrå låglandet til høga- religgande område med fjell og bre. MD tilrår at fonna og nokre område rundt denne blir ver- na som nasjonalpark i medhald av naturvernlova § 3. Hattebergsdalen, Ænesdalen, Buerdalen og Bondhusdalen er eigenarta og vakre naturområde med store opplevingskvalitetar knytt til heilskapen og variasjonen av naturen frå dalføra opp til fjella. Fjell, skog og vassdrag er vikti- ge element i landskapet sin art og karakter. Delar av desse dalføra vert foreslått verna som landskapsvernområde etter naturvernlova § 5. 44,2 % av nasjonalparken ligg på statsgrunn. 1.2 Verneverdiar Nasjonalparken Området som er foreslått som nasjonalpark ligg i fjord- og fjellregionen mellom Hardanger- fjorden, Åkrafjorden og Sørfjorden.
    [Show full text]
  • Tysnes Fitjar Austevoll Kvinnherad Stord Etne
    NORSK 2016 Tysnes fitjar austevoll kvinnherad stord etne Sveio bømlo www.visitsunnhordland.no Krokeide Bergen JONDAL J OS O Osøyro N Fusa D A L S T U N N E L E Halhjem N Hufthamar FOLG EFO Storebø NN Sundal TU NN Varaldsøy EL AUSTEVOLL EN en d r o Husavik Lunde j Våge Gjermundshamn f Reksteren r Fonnabu e Hatlestrand g Årsnes Odda n Stolmen Bekkjarvik Uggdal a d r Årbakka a Løfallstrand Ølve H TYSNES FOLGEFONNA ODDA Sandvikvåg Rosendal NASJONALPARK Fitjar Brandasund Møsevatnet Uskedalen Dimmelsvik FITJAR Hodnanes Jektavik Herøysund KVINNHERAD Husnes Huglo Fjæra Rubbestadneset Sunde STORD Ranavik Svortland Valen Sørstokken n de BØMLO or Sagvåg Leirvik Utåker fj ra k Matre Åkra Å Halsnøy Røldal Finnås Fjelberg Sydnes Mosterhamn Valevåg Skånevik Etnefjella Utbjoa ETNE Bjoa Etne Førde Sauda Espevær Langevåg Buavåg Vikebygd Ølen SVEIO Haukås Sandeid Sveio Knapphus Haugesund/Stavanger 3 Om denne guiden Innhald innhald Reisetips 8 – 12 04 Sunnhordland – frå hav til bre På desse sidene finn du tips til dei beste opplevingane og aktivitetar i Sunnhordland. 06 Folgefonna – den sørlegaste isbreen i Noreg Kva kan du gjera i Sunnhordland? 14 – 29 I Sunnhordland finn du lette og avanserte natur 08 Rundturar med bil aktivitetar. Om sommaren kan du oppleve festivalar 13 Transport og kulturelle events. Presentasjon av kommunane 30 - 79 14 Vandring Regionen Sunnhordland omfattar åtte kommunar. Kvar kommune er presentert med 18 På sykkeltur kontaktinformasjon til turistinformasjon, kart over 22 Båtliv og fisking kommunen, aktivitetar, attraksjonar og båthamner. Oversikt reiselivsverksemder 80-85 25 Padling Bak i guiden finn du kontaktinformasjon til dei ulike 26 Festivalar og events reiselivsverksemdene i Sunnhordland.
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • Vedlegg 1 Hovudutfordringar-I-Hardanger
    Foto: Reinhold Kager Oktober 2019 www.vannportalen.no www.vannportalen.nowww.vannportalen.no Innhald 1. Innleiing ............................................................................................................................................... 3 2. Om dokumentet .................................................................................................................................. 4 2.1 Vassområdet vårt .......................................................................................................................... 5 3. Miljøtilstanden i vassområdet – korleis står det til med vatnet vårt? ................................................ 7 3.1 Økologisk tilstand i overflatevatn i vassområdet .......................................................................... 8 3.2 Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) i vassområdet ........................................................ 10 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvatn ..................................................................................................... 14 3.4 Endringar i miljøtilstanden .......................................................................................................... 14 4. Påverknader i vassområdet ............................................................................................................... 14 4.1 Kva påverkar vassførekomstane i vassområdet vårt? ................................................................. 15 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringar og planlagd aktivitet og verksemd ....................................
    [Show full text]
  • Kulturbygda Valestrand
    Foto: Ida K. Vollum, Ellen Tveit Kulturbygda Valestrand Valestrand, lengst nord i Sveio kommune, Valenheimen (1) Foreldra til Fartein Valen, Arne og Dorthea, bygde huset i er eit område rikt på levande kultur og Valevåg i 1903. Komponisten sjølv budde der i to periodar, kulturminne. 1915-23 og 1938-52. I dag inneheld huset ein museumsdel og Komponisten Fartein Valen (1887-1952) ein bustaddel. Huset blir brukt til konsertar og føredrag, og har ei sentral rolle under Fartein Valen-festivalen. budde i Valevåg store delar av livet. Han Omvisning etter avtale på tlf. 41519924. var svært knytt til heimbyda og www.farteinvalen.no. landskapet der, og det har sett sitt preg på komposisjonane hans. Valen kapell (2) Valen har truleg vore kyrkjestad frå før svartedauden. Det noverande kapellet frå 1707 erstatta ei gammal stavkyrkje som sto på staden. Fartein Valen ligg gravlagt i det nordvestre hjørnet av gravplassen ved kapellet, saman med foreldra. Min- nesteinen over han er reist av Den norske komponistforening. Bilethoggaren Ottar Espeland har laga relieffet. Einstadbøvoll gard (3) Gamalt tun med flotte steingardar og 17 hus som alle har helletak. Tunet blei freda i 1923. Privat eige, omvisning etter avtale på tlf. 476 55 578. Leirvåg friluftsområde (4) Valestrand kulturkyrkje (5) Leirvåg er eitt av dei regionale friluftsområda til Friluftrådet Valestrand kulturkyrkje ligg på Ulveraker, like ved E39. Kyrkja er teikna Vest. Her ligg ein gamal kolerakyrkjegard, sjå (7). Badeplass og av arkitekt O. Wangberg, og er ei tradisjonell trekyrkje bygt i 1872. toalett, tilkomst med båt eller til fots. Stien startar ved Nappa- Sidan 2004 har ho hatt status som kulturkyrkje.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Viltet I Odda
    Viltet i Odda Kartlegging av viktige viltområder og status for viltartene Odda kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2011 MVA-rapport 1/2011 Viltet i Odda Kartlegging av viktige viltområder og status for viltartene Odda kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2011 MVA-rapport 1/2011 Foto på framsiden, fra toppen: Ringtrost på Sandvin, 21.4.2005. Foto: Rune Voie. Piggsvin på Eitrheim, 1.6.2004. Foto: Rune Voie. Hvitryggspett på Helleskår, 2.1.2009. Foto: Rune Voie. Bokfink på Eitrheim, 4.1.2007. Foto: Rune Voie. Orrfugl, spillende hane på Reinsnos, 20.4.2009. Foto: Agnar Målsnes. Råbukk på Låte, 25.7.2004. Foto: Ingvar Måge. Utgitt av: Rapport nr: Odda kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga MVA-rapport 1/2011 Tittel: ISBN: 978-82-8060-077-6 Viltet i Odda. Kartlegging av viktige viltområder og status for viltartene ISSN: 0804-6387 Forfattere: Tal sider: Rune Voie og Olav Overvoll 67 Kommunalt prosjektansvarlig: Dato: Siv Marislett Sekse, jordbrukssjef 10.11.2011 Sammendrag: Etter initiativ fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, har Odda kommune gjennomført en revidering av eksisteren- de viltkart for kommunen. Målet med kartleggingen har vært å gi kommunen en oppdatert oversikt over viktige viltområder til bruk i arealforvaltningen, og å presentere en kunnskapsstatus for viltartene i kommunen. Det er også et ønske at kartleggingen skal bidra til økt interesse for vilt og viltforvalting. Det gamle viltkartet var fra 1990, og inneholdt nesten utelukkende opplysninger om jaktbare arter. Det finnes heller ikke på digital form. Det nye viltkartet omfatter alle viltarter i overenskommelse med det utvidede viltbegre- pet: Alle forekommende arter innen gruppene amfibier, krypdyr, fugl og landpattedyr.
    [Show full text]
  • Bergen-Map-2019.Pdf
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Moskog 13 Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L jo E39 f Bulandet s Fure d 607 57 Solvorn Ornes 79 Myking m Herdla Museum Westland Hotel Gjervik Tepstad Fjordslottet la 51 Hotel & Bad Haugstveit r Bidogen Abbedissen Brakstad Alver Hotel Hamre Sandal jæ Bruvoll Camping og Hytter THE OFFICIAL MAP 2019 F Sogndal Dale BLOMØYJ Herdla K L M Håland N Grønås Salbu Høyanger Dragsvik Fløksand MELAND KNARVIK Fugledale Kallekleiv A Hopland Bjørnestad Vadheim Hella Oksneset Ådlandsvik Fosse Bleikli Børtveit TOURIST INFORMATION Dale Flatøy Eikeland Gåsvær 5 Berland Mosevoll Nordeide Leikanger H Sagstad LONEVÅG REGION NORTH AND WEST Balestrand Mann- MAIN ATTRACTIONS Hjertås 564 Hordvikneset Osterøy Museum Fitje j Holme Nordhordlands- 55 Kaupanger heller U l v e s u n d e t Fauskanger HOLSNØY Angskår Greve Njåstad Måren ACTIVITIES / MUSEUMS / SIGHTS / VENUES Blomvågnes e Heggernes brua 67 Sula Krakhella E39 45 Alvøen Manor (L3) l Langeland STEINESTØ S Røskeland Låstad 55 Vangsnes t ø Hatland 46 Berg Fritid (J1) Tellevik r Kvammen Borge 606 Rysjedalsvika Fodnes e Fjordside f Ytrøy DEN 47 FREKHAUG j Burkeland Lone Lavik JOR Bergen Trotting Park (M1) f H Lodge o I EF J K j 64 N 48 Bjørn West Museum (J1) e r 567 OG Rong o Træet r d Dalstø Mjåtveit n d Autun 607 S Ortnevik 49 Damsgård Manor (M2) 562 e 36 Halland RONG SENTER r l SALHUS Hylkje e Revheim BERGEN Daløy Frønningen 50 e d Norsk n Lærdal Économusée Hillesvåg Ullvarefabrikk (J2) d f Trikotasjemuseum Falkanger Hagebø Rutledal Vik Kjerrgarden Hanevik r Hardbakke Håbakken51 Économusée Oleana (N1) e j Runnhovda KARTEN | PLAN | KART | PIANTINA | Finden Rongesund o o y Fløibanen n Annekset Veten 66 N Solberg e PHUS Oppedal 52 Fjell Fortress (I2) RONGØY r j Kleiveland S Bjordal A d a Vetrlidsalm.
    [Show full text]
  • Kraf Tutbygging-Naturvern
    RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
    [Show full text]
  • Family Fun in the Norwegian Fjords | 9 Days / 7
    norway.nordicvisitor.com FAMILY FUN IN THE NORWEGIAN FJORDS ITINERARY DAY 1 DAY 1: WELCOME TO NORWAY Arrive to Bergen Airport. For an easy and comfortable way to get to your hotel in central Bergen, we are happy to arrange a private transfer for you. Despite being Norway’s second largest city and a major cruise port, Bergen has retained the atmosphere and charm of a small town. Here, you will find the old wharf of Bryggen—a UNESCO World Heritage site, centuries-old houses, a vibrant fish and flower market and an interesting range of museums. For a good overview of Bergen, take the one-hour “mini-train” sightseeing tour through city centre, including such sights as Maria Church, the Rosenkrantz Tower and King Håkon’s Hall as well as a panoramic view of the city from Fjellveien Road. If you arrive early, we recommend getting the Bergen Card, which provides free travel on all public transport, free admission to museums and sites and discounts on other attractions, sightseeing tours, restaurants and shops. Spend the night in Bergen. Attractions: Bergen DAY 2 DAY 2: BEGIN YOUR FJORD ADVENTURE TODAY Collect your rental car in the morning in Bergen and start your self-drive into the Norwegian countryside. Enjoy the day as you drive toward the scenic Hardangerfjord, the second longest fjord in Norway. The fjord is famous for its fertile ground, and the mountainsides are home to plenty of apple trees. In the spring, the trees are in full bloom but if you are travelling during the late summer or early autumn, you will need to stop at one of the fruit selling booths, and buy some fresh apples! You will then head to Norheimsund, where we recommend making a stop at Steindalsfossen – where you can walk behind the wondrous waterfall.
    [Show full text]