DOCSLIB.ORG

Viltet I Sveio Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Viltet I Sveio Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane Viltet i Sveio Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Sveio kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2007 MVA-rapport 3/2007 Viltet i Sveio Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Sveio kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2007 MVA-rapport 3/2007 Foto på framsida (frå toppen): Storsalamander*, brunnakke, orrhane, vipe, hønsehauk, raudrev, hjort (Foto: M.J. Steinsvåg, *S. Byrkjeland) Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Sveio kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 3/2007 Tittel: ISBN: Viltet i Sveio. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane 978-82-8060-059-2 Forfattarar: Tal sider: Magnus Johan Steinsvåg og Olav Overvoll 51 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Geir Ragnhildstveit, rådgjevar 14.02.2007 Samandrag: På initiativ frå fylkesmannen i Hordaland har Sveio kommune gjennomført ei kartlegging av viktige viltområde. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltom- råde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kommunen. Viltkartverket omfattar alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibi- um, krypdyr, fuglar og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld små- viltet er det lagt særleg vekt på truga og sårbare artar (raudlisteartar) og fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov. Ved plotting er det vanleg å dele viltopplysningane på fire temakart: 1) hjortevilt, 2) småvilt, 3) opplysningar unnateke offentlegheit og 4) prioriterte viltområde (viktige og svært viktige viltområde). Av desse vil oversikta over prioriterte viltområde vil vere det viktigaste kartet i overordna plansamanheng. Dette kartet er vedlagt rapporten, saman med to kart som viser viktige område og trekkvegar for hjortevilt. Rapporten er eit viktig supplement til karta og inneheld generelt stoff om viltforvalting, litt om korleis kartlegginga i Sveio har blitt gjennomført, ein omtale av dei prioriterte viltområda og ei oversikt over alle viltartar som er registrerte i kommunen. Det foreslått 33 prioriterte viltområde i Sveio; 12 svært viktig og 21 viktige. Det er registrert 248 viltartar i kommunen: 3 amfibium, 2 krypdyr, 221 fugleartar og 21 pattedyrartar. Ein har hatt avgrensa ressursar til kartleggingsarbeidet og resultatet er difor ikkje fullstendig. Situasjonen for viltet kan òg endre seg over tid, både naturleg og som ein følgje av tekniske inngrep og endra arealbruk. Det vil vere nødvendig å oppdatere kartverket med jamne mellomrom både for å fange opp endringar i arealbruk og ny kunnskap om viltet. Gjennom supplerande feltundersøkingar og opplysningar frå lokalkjende, vonar ein at kartverket over tid kan bli både meir presist og meir komplett. Referanse: Steinsvåg, M.J. & Overvoll, O. 2007. Viltet i Sveio. Kartlegging av viktige viltområde og status for vilt- artane. – Sveio kommune og fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 3/2007: 51 s. + vedlegg. Emneord: Viltkartlegging, Sveio, biologi, zoologi, vilt, amfibiar, krypdyr, fuglar, pattedyr Sveio kommune Norsk Viltkompetanse Fylkesmannen i Hordaland Postboks 40 Magnus Johan Steinsvåg Miljøvernavdelinga 5559 Sveio Aslaksbrekko 14 Postboks 7310 5416 Stord 5020 Bergen Tlf: 53 74 80 00, Faks: 53 74 80 01 Tlf: 97121960 Tlf: 55 57 22 00, Faks: 55 57 22 01 www.sveio.kommune.no www.norskviltkompetanse.no www.fylkesmannen.no/hordaland www.miljostatus.no/hordaland FORORD I Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling er det sett som mål at alle kommunar i Noreg skal gjennomføra kartlegging og verdisetjing av biologisk mangfald på sitt are- al. Tanken bak dette er at me må vita kva verdiar me har for å kunne ta vare på dei. At kartlegginga skal skje på kommunalt nivå, er òg eit viktig moment fordi ein stor og viktig del av arealplanlegginga skjer i kommunane. Kommunane si rolle er òg framheva i Stortingsmelding nr. 31 (1992-93) Den regi- onale planlegginga og arealpolitikken der det står at kommunane sjølve må innarbeide omsynet til det biologiske mangfaldet i eiga planlegging og verksemd. I 2003 vedtok Stortinget at Noreg skal stansa tapet av biologisk mangfald innan 2010. Dette er ei opp- følging av eit vedtak som vart gjort under FN sin konferanse om miljø og utvikling i Johannesburg i 2002. Der vart det avgjort at tapet av biologisk mangfald skulle reduserast vesentleg innan 2010. Denne målsetjinga har gjeve arbeidet med å kartleggja og ta omsyn til viktige naturverdiar endå større aktualitet. Viltkartlegginga er ein viktig del av arbeidet med å få betre oversikt over det biologiske mangfaldet i Sveio. Kommunen har òg gjennomført ei kartlegging av viktige naturtypar, der me først og fremst har vektlagt botaniske verdiar. Viltkartlegginga har vore eit spleiselag mellom kommunen og Fylkesmannen. Konsulent Magnus Jo- han Steinsvåg vart hyra til å samanstilla eksisterande kunnskap om viltet og å gjera nye feltundersø- kingar. Ein god del av viltopplysningane er samla inn gjennom intervju av lokale ressurspersonar med god kjennskap til lokale vilttilhøve. Me ynskjer å rette ei stor takk til alle informantar! Viltkarta er digitaliserte ved miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland, som òg har stått for den endelege utforminga av rapporten. Me vonar viltkartlegginga kjem til nytte i den kommunale arealplanlegginga og at både kommunen, private grunneigarar og utbyggjarar ser på opplysningane som eit grunnlag for og kunna å ta omsyn, og ikkje som eit hinder for næringsverksemd. Dei avmerkte viltområda tyder ikkje vern, men bør sjåast på som ein ”ver varsam” plakat, der me ynskjer at viltinteressene skal bli tekne særskilt omsyn til. Det er òg eit ynskje at viltrapporten skal vera med på å auka kunnskapen og interessa for viltet både blant politikarar, kommunalt tilsette og kommunen sine innbyggjarar elles. Sveio, 1. februar 2007 Geir Ragnhildstveit rådgjevar 5 INNHALD FORORD................................................................................................................................................................. 5 INNHALD ................................................................................................................................................................ 7 1. INNLEIING .......................................................................................................................................................... 9 BAKGRUNN ........................................................................................................................................................... 9 LOVGRUNNLAG ...................................................................................................................................................... 9 INTERNASJONALE AVTALAR ..................................................................................................................................... 9 ANDRE SENTRALE DOKUMENT ............................................................................................................................... 10 KVIFOR SIKRE EIT MANGFALD AV VILTARTAR............................................................................................................ 10 2. FRAMSTILLING OG BRUK AV VILTKART ..................................................................................................... 11 PRAKTISKE PROBLEM VED VILTKARTLEGGING .......................................................................................................... 11 KVA SKAL KARTLEGGAST? .................................................................................................................................... 11 UTFORMING AV VILTKARTVERKET........................................................................................................................... 11 KORLEIS BRUKE VILTKARTA?................................................................................................................................. 12 VILTRAPPORTEN .................................................................................................................................................. 12 BRUKARAR AV KARTFESTA INFORMASJON OM VILTET................................................................................................ 12 OPPDATERING OG REVISJON AV VILTKARTA............................................................................................................. 12 3. METODIKK FOR ARBEIDET I SVEIO.............................................................................................................. 13 STYRING/ORGANISERING AV PROSJEKTET............................................................................................................... 13 INNSAMLING AV INFORMASJON............................................................................................................................... 13 KARTFRAMSTILLING ............................................................................................................................................. 13 INFORMANTAR ..................................................................................................................................................... 13 4. NATURGRUNNLAGET..................................................................................................................................... 14 GEOGRAFI OG AREALBRUK...................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Norges Postvesen 1932
    OGES OISIEE SAISIKK I 1 OGES OSESE 193 (Statistique postale pour l'année 1932) Ugi a EAEMEE O AE SØA IUSI ÅEK OG ISKEI POSTSTYRET OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1933 For årene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For årene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For årene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For året 1920, se rekke VII, nr. 18. For året 1921, se rekke VII, nr. 50. For aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For året 1924, se rekke VII, nr. 171. For året 1925, se rekke VII, nr. 197. For året 1926, se rekke VIII, nr. 27. For året 1927, se rekke VIII, nr. 61. For aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For året 1929. se rekke VIII, nr. 126. For året 1930, se rekke VIII, nr. 159. For aret 1931, se rekke VIII, nr. 187. J. Chr. Gundersen Boktrykkeri, Oslo Innholdsfortegnelse. Side Fransk innholdsoversikt V Tekst: I. Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 3 III. Personale og undervisningsvesen IV. Postførsel 13 V. Posttrafikk 22 VI. Økonomiske resultater 42 VII. Postlov, postoverenskomster og postreglement 53 VIII. Poststyre og postdistrikter 54 IX. Pensjons- og understøttelseskasser 55 X. Internasjonal poststatistikk 55 Tabeller: Tab. 1. Almindelige og rekommanderte brevpostforsendelser, verdibrev, pakker, aviser og postopkrav 56 • 2. Postanvisninger 68 D 3. Post til utlandet 74 • 4. Post fra utlandet . 76 • 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og avsendte brevpostmengde 78 • 6. Poststeder og tjenestemenn etc.
    [Show full text]
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
    [Show full text]
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Tysnes Fitjar Austevoll Kvinnherad Stord Etne
    NORSK 2016 Tysnes fitjar austevoll kvinnherad stord etne Sveio bømlo www.visitsunnhordland.no Krokeide Bergen JONDAL J OS O Osøyro N Fusa D A L S T U N N E L E Halhjem N Hufthamar FOLG EFO Storebø NN Sundal TU NN Varaldsøy EL AUSTEVOLL EN en d r o Husavik Lunde j Våge Gjermundshamn f Reksteren r Fonnabu e Hatlestrand g Årsnes Odda n Stolmen Bekkjarvik Uggdal a d r Årbakka a Løfallstrand Ølve H TYSNES FOLGEFONNA ODDA Sandvikvåg Rosendal NASJONALPARK Fitjar Brandasund Møsevatnet Uskedalen Dimmelsvik FITJAR Hodnanes Jektavik Herøysund KVINNHERAD Husnes Huglo Fjæra Rubbestadneset Sunde STORD Ranavik Svortland Valen Sørstokken n de BØMLO or Sagvåg Leirvik Utåker fj ra k Matre Åkra Å Halsnøy Røldal Finnås Fjelberg Sydnes Mosterhamn Valevåg Skånevik Etnefjella Utbjoa ETNE Bjoa Etne Førde Sauda Espevær Langevåg Buavåg Vikebygd Ølen SVEIO Haukås Sandeid Sveio Knapphus Haugesund/Stavanger 3 Om denne guiden Innhald innhald Reisetips 8 – 12 04 Sunnhordland – frå hav til bre På desse sidene finn du tips til dei beste opplevingane og aktivitetar i Sunnhordland. 06 Folgefonna – den sørlegaste isbreen i Noreg Kva kan du gjera i Sunnhordland? 14 – 29 I Sunnhordland finn du lette og avanserte natur 08 Rundturar med bil aktivitetar. Om sommaren kan du oppleve festivalar 13 Transport og kulturelle events. Presentasjon av kommunane 30 - 79 14 Vandring Regionen Sunnhordland omfattar åtte kommunar. Kvar kommune er presentert med 18 På sykkeltur kontaktinformasjon til turistinformasjon, kart over 22 Båtliv og fisking kommunen, aktivitetar, attraksjonar og båthamner. Oversikt reiselivsverksemder 80-85 25 Padling Bak i guiden finn du kontaktinformasjon til dei ulike 26 Festivalar og events reiselivsverksemdene i Sunnhordland.
    [Show full text]
  • Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
    Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • Kulturbygda Valestrand
    Foto: Ida K. Vollum, Ellen Tveit Kulturbygda Valestrand Valestrand, lengst nord i Sveio kommune, Valenheimen (1) Foreldra til Fartein Valen, Arne og Dorthea, bygde huset i er eit område rikt på levande kultur og Valevåg i 1903. Komponisten sjølv budde der i to periodar, kulturminne. 1915-23 og 1938-52. I dag inneheld huset ein museumsdel og Komponisten Fartein Valen (1887-1952) ein bustaddel. Huset blir brukt til konsertar og føredrag, og har ei sentral rolle under Fartein Valen-festivalen. budde i Valevåg store delar av livet. Han Omvisning etter avtale på tlf. 41519924. var svært knytt til heimbyda og www.farteinvalen.no. landskapet der, og det har sett sitt preg på komposisjonane hans. Valen kapell (2) Valen har truleg vore kyrkjestad frå før svartedauden. Det noverande kapellet frå 1707 erstatta ei gammal stavkyrkje som sto på staden. Fartein Valen ligg gravlagt i det nordvestre hjørnet av gravplassen ved kapellet, saman med foreldra. Min- nesteinen over han er reist av Den norske komponistforening. Bilethoggaren Ottar Espeland har laga relieffet. Einstadbøvoll gard (3) Gamalt tun med flotte steingardar og 17 hus som alle har helletak. Tunet blei freda i 1923. Privat eige, omvisning etter avtale på tlf. 476 55 578. Leirvåg friluftsområde (4) Valestrand kulturkyrkje (5) Leirvåg er eitt av dei regionale friluftsområda til Friluftrådet Valestrand kulturkyrkje ligg på Ulveraker, like ved E39. Kyrkja er teikna Vest. Her ligg ein gamal kolerakyrkjegard, sjå (7). Badeplass og av arkitekt O. Wangberg, og er ei tradisjonell trekyrkje bygt i 1872. toalett, tilkomst med båt eller til fots. Stien startar ved Nappa- Sidan 2004 har ho hatt status som kulturkyrkje.
    [Show full text]
  • Norway High Speed Rail Assessment Study: Phase III Model
    Norway High Speed Rail Assessment Study: Phase III Model Development Report Final Report 25 January 2012 Norway HSR Assessment Study – Phase III Model Development Report Notice This document and its contents have been prepared and are intended solely for Jernbaneverket‟s information and use in relation to the Norway High Speed Rail Study – Phase III. Atkins assumes no responsibility to any other party in respect of or arising out of or in connection with this document and/or its contents. This document has 83 pages including the cover. Document history Job number: 5101627 Document ref: Final Report Revision Purpose description Originated Checked Reviewed Authorised Date Rev 1.0 Phase III Final Report, JA TH / JA MH AJC / WL 19/01/12 Draft for Review Rev 1.1 Phase III Final Report JA TH / JA MH AJC / WL 25/01/12 Client signoff Client Jernbaneverket Project Norway HSR Assessment Study - Phase III Document title Norway HSR Assessment Study - Phase III Model Development, Final Report Job no. 5101627 Copy no. Document reference Norway HSR Assessment Study - Phase III: Final Report, 25 January 2012 Atkins Norway HSR Assessment Study - Phase III: Model Development Report 2 Norway HSR Assessment Study – Phase III Model Development Report Table of contents Section Pages 1. Introduction 5 1.1. Background 5 1.2. Purpose of the report 5 1.3. Structure of the report 5 2. Overview 7 2.1. Corridors 7 2.2. Key model outputs 8 2.3. Modelling and forecasting challenges 8 2.4. Requirements for Phase III model development 9 3. Modelling Overview 10 3.1.
    [Show full text]