VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne kommuner, Hordaland og Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. juli 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 14, § 19, § 23 og § 26, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og 5. mai 2004 nr. 884 og forskrift 18. august 2009 nr. 1095 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften) § 10. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å samordne tiltak mot lakselus i sonen for å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg. Formålet er også å redusere det totale antallet behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong for å begrense resistensutviklingen, samt begrense spredningen av resistent lus. § 2. Saklig virkeområde Forskriften gjelder krav om tiltak mot lakselus og lakselus som er resistente mot medikamentell behandling i akvakulturanlegg med laksefisk i sjø. Forskriften retter seg mot enhver virksomhet som har akvakulturanlegg med laksefisk i sjø og som har eller plikter å ha godkjenning etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. § 5 herunder slaktemerder. Forskriften gjelder også for virksomheter som er ansvarlig for transport av levende laksefisk i sjø og for virksomheter hvor det foregår slakting av laksefisk. § 3. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder en sone som omfatter sjøarealer i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne. Vedlagte kart til denne forskrift, vedlegg 2 og 4, viser hele sonen samt de ulike områdene sonen er delt inn i forhold til bestemmelsene i § 5 og § 11. Sonen omfatter Bjørnafjorden, deler av Hardangerfjorden og tilknyttede sjøområder og avgrenses som følger (alle koordinater iht. UTM, WGS84): a) I vest/sørvest av rette linjer som krysser fra landpunktet (5,238; 59,507) for fylkesgrensen mellom Rogaland og Hordaland til et punkt (5,106; 59,535) i havet vest for Sveio til et punkt (4,987; 59,902) i havet vest for Slåtterøy i Bømlo kommune og videre til et punkt (4,975; 60,143) i havet vest for Marstein på kommunegrensen mellom Austevoll og Sund. b) I nordvest av kommunegrensene til Austevoll og Os mot Bergen og Sund fra et punkt (4,975; 60,143) i havet vest for Marstein til landpunktet (5,369; 60,225) for kommunegrensen mellom Bergen og Os. c) I nordøst av kommunegrensene til Jondal og Kvam mot Ullensvang og Granvin som krysser Hardangerfjorden (Indre Samlafjorden) fra punktet (6,382; 60,368) på grensen mellom Jondal og Ullensvang til punktet (6,499; 60,446) på grensen mellom Granvin og Kvam. § 4. Definisjoner I forskriften menes med: a) Akvakulturanlegg: enhver lokalitet, fysisk avgrenset område eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturdyr oppdrettes, med unntak av de lokaliteter, områder eller installasjoner der ville akvatiske dyr er høstet eller fanget med tanke på konsum, holdes midlertidig uten å fôres i påvente av å bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturdyr. b) Brakkleggingsområde: Et fastsatt geografisk område der alle akvakulturanlegg i sjø brakklegges koordinert med en måneds kjernebrakklegging i mars eller august. c) Følsomhetsmåling: Analyse av lakselus egnet til å dokumentere grad av følsomhet for et behandlingsmiddel som brukes mot lakselus. d) Lakselus: Hoppekreps av arten lakselus (Lepeophtheirus salmonis). e) Lusekoordineringsområde: Et fastsatt geografisk område der alle akvakulturanlegg i sjø skal koordinere behandling, forebygging, registreringer og bekjempelse av lakselus. f) Sone: Et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging og bekjempelse av lus. Definisjoner i forskrift 18. mai 2009 nr. 1095 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg § 3 gjelder tilsvarende. Kapittel II. Tiltak i sonen § 5. Opprettelse av lusekoordineringsområder Hele sonen er delt inn i lusekoordineringsområder i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskrift. Innenfor det enkelte lusekoordineringsområde skal virksomhetene samarbeide om lusebekjempelse herunder medikamentbruk, telling og registrering av lus, vurdering av fare for utvikling av resistens mot behandlingsmiddel, følsomhetsmålinger, gjensidig informasjonsutveksling med mer. § 6. Registreringer mv. Det skal etableres en felles elektronisk registrering for det enkelte lusekoordineringsområdet. Den enkelte virksomhet skal fortløpende oppdatere følgende data for akvakulturanlegg i lusekoordineringsområdet: a) Gjennomsnittlig lusetall per fisk i akvakulturanlegget og totalantall lakselus i lusekoordineringsområdet fra alle tellinger. Det skal differensieres mellom voksne hunnlus, bevegelige stadier og fastsittende lus. b) Resultater fra alle følsomhetsmålinger. c) Bruk av leppefisk. Andel (prosent leppefisk i forhold til antall laksefisk) leppefisk per merd. d) Medikamentbruk mot lakselus. Middel og metode benyttet, tidspunkt for start av behandling og tidspunkt for fullført behandling. e) Evaluering av behandlingseffekt etter hver gjennomførte behandling. f) Utredinger av nedsatt behandlingseffekt fra hvert enkelt tilfelle med nedsatt behandlingseffekt. Dataene skal til en hver tid være elektronisk tilgjengelige for alle virksomheter som har akvakulturanlegg i lusekoordineringsområdet, Mattilsynet og forvaltningsstøtteinstitusjonene til Mattilsynet. § 7. Tiltaksgrenser Behandling mot lakselus skal gjennomføres for alle akvakulturanlegg i samme lusekoordineringsområde dersom det i perioden 1. januar til 31. august påvises i gjennomsnitt mer enn 0,5 voksne hunnlus eller flere enn 3 lakselus av bevegelige stadier i gjennomsnitt per fisk i lusekoordineringsområdet. Behandling mot lakselus skal gjennomføres for alle akvakulturanlegg i samme lusekoordineringsområde dersom det i perioden 1. september til 31. desember påvises i gjennomsnitt mer enn 1 voksen hunnlus eller flere enn 5 lakselus av bevegelige stadier i gjennomsnitt per fisk i lusekoordineringsområdet. Ved overskridelse av tiltaksgrensene fastsatt i denne bestemmelsen skal alle akvakulturanlegg i samme lusekoordineringsområde samordne behandling i tid og benytte behandlingsmiddel i henhold til en felles plan for lusebekjempelse som akvakulturanleggene i området plikter å lage i samsvar med forskrift 18. august 2009 nr 1095 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg § 6. Virksomheter som har akvakulturanlegg i et lusekoordineringsområde plikter å gjennomføre behandlinger mot lakselus i tråd med denne planen. Mattilsynet skal varsles ved endringer i felles plan for lusebekjempelse. Virksomheter som har akvakulturanlegg i et lusekoordineringsområde kan i fellesskap beslutte å unnlate og behandle eller beslutte å behandle enkeltanlegg ut i fra en totalvurdering av lusesituasjonen i området. Mattilsynet skal i slike tilfeller oversendes en skriftlig fiskehelsefaglig begrunnelse for beslutningen. Mattilsynet kan treffe vedtak om behandlingsopplegget som virksomhetene har besluttet i felleskap etter denne bestemmelse. § 8. Transport og flytting av laksefisk inn i, ut av og innenfor sonen Ved transport av fisk med lakselus skal transportvannet behandles på en slik måte at bevegelige stadier av lakselus og eggstrenger destrueres. Fisk med lakselus skal før utflytting av sonen behandles med dokumentert effektivt behandlingsmiddel før eller under transport. Dette gjelder ikke fisk med lakselus under tiltaksgrensen som skal transporteres til slakteri. Behandling under transport skal skje innenfor sonen. § 9. Krav til slakterier Slakterier som ligger inne i sonen skal samle opp frittlevende stadier av lakselus og eggstrenger fra fisk, inntaks- og avløpsvann med egnet utstyr. Oppsamlet materiale skal behandles på en slik måte at lakselus og eggstrenger destrueres. Slakterier som slakter fisk fra akvakulturanlegg der det er påvist, eller er mistanke om, resistente lakselus eller lakselus med nedsatt følsomhet, eller lakselustall som overskrider gjeldende tiltaksgrenser for kjønnsmoden hunnlus tillates ikke å oppbevare denne fisken i slaktemerd. Det er forbudt å sette fisk i slaktemerd under brakkleggingsperioden i brakkleggingsområdet slakteriet tilhører. Unntatt fra annet og tredje ledd er lukkede slaktemerder der avløpsvannet behandles med egnet utstyr slik at lakselus og eggstrenger fjernes. Oppsamlet materiale skal behandles på en slik måte at lakselus og eggstrenger drepes. § 10. Ytterligere krav til tiltak for å unngå resistens Virksomheten skal dersom det er tilstrekkelige mengder med lakselus i akvakulturanlegget, gjennomføre følsomhetsmålinger før valg av behandlingsmiddel mot lakselus, eller på annen måte gjennomføre en følsomhetsvurdering med hensyn til valg av behandlingsmiddel. § 11. Samordnet brakklegging av matfiskanlegg for laksefisk i hele sonen Hele sonen er delt inn i brakkleggingsområder i henhold til vedlegg 3 og 4 til denne forskrift. Akvakulturanlegg som ligger innenfor fastsatte brakkleggingsområder skal brakklegges annet hvert år med en måneds samordnet brakklegging i mars og med en måneds samordnet brakklegging i august. Brakkleggingstidspunkt er som følger: 1. Fusa/Os Brakkleggingstid: Mars annet
Recommended publications
  • Smittevernlegar I Vestland, Per 26. Mai 2020 Kommune Navn E-Post
    Smittevernlegar i Vestland, per 26. mai 2020 Kommune Navn E-post Mobiltlf. Stilling Folgerø, Terese Alver [email protected] 40903314 Kommuneoverlege / Smittevernlege Covid-19 - Telefonnummer for melding smitteoppsporing, av prøvesvar og kontakt i prøvesvar, kontakt: samband med 56 37 59 99 smitteoppsporing, covid-19 (mellom 08-22): 56 37 59 99 Kommuneoverlege / Askvoll Krannich, Maret [email protected] 95863258 Smittevernlege Kommuneoverlege / Askøy Schønberg, Kristin Cotta [email protected] 93064954 Smittevernlege Aurland Ness, Trygve [email protected] 95984635 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austevoll Uglenes, Inger Cecilia [email protected] 97987500 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austrheim Kubon, Peter [email protected] 95779441 Smittevernlege Bergen Løland, Karina Koller [email protected] 40814785 Smittevernlege Stedfortreder Bjørnafjorden Johannesen, Bjørn Petter [email protected] 90114437 kommuneoverlege/smittevernlege Smittevernlege (permisjon til Bjørnafjorden Dale, Jonas [email protected] 99486367 1.7.2020) Kontaktperson Bremanger Brevik, Anita [email protected] 95982939 kommuneoverlege/smittevernlege Kommuneoverlege / Bømlo Follesø, Kjersti [email protected] 90144740 Smittevernlege Kommuneoverlege / Eidfjord Høvset, Rita [email protected] 41350556 Smittevernlege Kommuneoverlege / Etne Gunleiksrud, Elisabeth [email protected] 93041524
    [Show full text]
  • For Peace and Democracy
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Travel Roots & Connections Norsk Høstfest: Old-fashioned A slice of Humor er en alvorlig sak. fun with Det er vårt eneste vern mot Nordic America fortvilelse og depresjon. potatoes Read more on page 9 – Tor Åge Bringsværd Read more on page 10 Norwegian American Weekly Vol. 122 No. 37 October 14, 2011 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy Norway.com News Find more at www.norway.com For peace and democracy News Police in Trondheim are investi- Three women gating two cases of kidnapping linked to car sales involving chosen for 2011 Norwegian men in Lithuania. Nobel Peace Prize The victims were being held hostage for ransom. (blog.norway.com/category/ STAFF COMPILATION news) Norwegian American Weekly Culture Promotional material for a new American film based on last On Oct. 6, the Norwegian summer’s massacre on the Nor- Nobel Committee announced the wegian island of Utøya has up- laureates for the 2011 Nobel Peace set survivors and their families Prize. The prize is divided equally so badly that they’ve called on between Ellen Johnson Sirleaf, the Norwegian police for help Leymah Gbowee and Tawak- in getting the promotion halted. kul Karman for their non-violent (blog.norway.com/category/ struggle for the safety of women culture) and for women’s rights to full par- ticipation in peace-building work. Norway in the U.S. “We cannot achieve democ- Norway pride is bursting ahead racy and lasting peace in the world of an extended U.S.
    [Show full text]
  • Slamløsninger for Vestlandet 25
    Slamløsninger for Vestlandet 25. – 26. mai 2016 Quality Edvard Grieg, Sandsliåsen 50, Sandsli - Bergen Program onsdag 25. mai Kl. 10:00 – 10:10 Velkommen til fagseminar Tema: Slamhåndtering - en oversikt Kl. 10:10 – 10:40 Slam sett i et nasjonalt perspektiv. Terje Farestveit. Sjefingeniør i Miljødirektoratet Utslippskrav, avløpsrensing og slamproduksjon i Norge, status og utvikling. Bruk av slam og slamprodukter, gjødselsforskriften, myndighetskrav, status og utvikling. Kl. 10:40 – 11:10 Bruk av slam i andre land. Arne Haarr. Rådgiver i Norsk Vann Regelverk og praksis. Hvordan anvendes slam og slamprodukter og hva er utviklingen fremover. Kl. 11:10 – 11:30 Kaffepause Kl. 11:30 – 12:00 Bruk av slam i Norge. Arne Haarr. Rådgiver i Norsk Vann Tilbakeblikk og veien frem til dagens praksis. Bruk av slam og slamprodukter i jordbruk og kornproduksjon, status og oversikt over veiledningsmateriell fra Norsk Vann. Er gjeldende nasjonal praksis bærekraftig for kommende slamvolumer på Vestlandet, eller er det behov for å tenke nytt? Kl. 12:00 – 12:30 Produksjon og bruk av slam og slamprodukter/gjødsel. Brita Toppe. Seniorrådgiver i Mattilsynet Praktisering av gjødselsforskriften. Tillatelser, sikkerhet, kontroll og oppfølging av ulike slamtyper. Kl. 12:30 – 13:30 Lunsj Kl. 13:30 – 14:15 Metoder for slamhåndtering. Bjarne Paulsrud. Seniorrådgiver i Aquateam COWI En innføring i metoder som er i bruk i dag for behandling og sluttdisponering av slam, med hovedfokus på Vestlandet. Driftsassistansen I Hordaland - Vann og Avløp IKS (DIHVA) er et interkommunalt selskap der medlemskommunene er Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bømlo, Eidfjord, Fitjar, Fjell, Fusa, Gulen, Haugesund, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Stord, Sund, Tysnes, Tysvær, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden.
    [Show full text]
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Meir Sjøaure I Vassdraga Kring Hardangerfjorden Restaurering Og Habitatforbetrande Tiltak I Sjøaurevassdrag Langs Hardangerfjorden
    Meir sjøaure i vassdraga kring Hardangerfjorden Restaurering og habitatforbetrande tiltak i sjøaurevassdrag langs Hardangerfjorden. Sven-Helge Pedersen «Sjøaure Hardangerfjord» - for meir sjøaure i vassdraga kring Hardangerfjorden Ein interesseorganisasjon for grunneigarlag, jakt- og fiskelag i dei 10 kommunane kring Hardangerfjorden. Overordna mål å arbeide for å styrke lokale bestandar av laks og sjøaure i fjord og vassdrag. Sjøauren – ein historisk viktig art for Hardangerbygdene A. F. Mockler-Ferryman si reiseskildring “In the Northman’s Land” (London 1896): Om Eide/Granvin: There is very fair salmon and trout fishing, and, when the river is not let, the guests at the hotel can try their luck, though, owing to the numerous salmon traps, the chances are against the angler taking any large salmon, but, still, the sea-trout are not to be despised.. Om Eidfjord: ..This, then, is the time for the sportsman, who, with a boatman af any intelligence and with the proper minnows, should manage to kill a goodly number of sea-trout in the afternoon. .. Apart from salmon fishing, I know of no greater excitement (in a mild way) than to try conclusions with a heavy sea-trout and a light rod. Tiltak for å betre sjøaureproduksjonen i 28 vassdrag Rådgivende Biologer rapport 1781 - 2013 “Forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden” ✓ I 2012 og 2013 vart 28 anadrome vassdrag i 8 kommunar langs Hardangerfjorden undersøkt med fokus på inngrep og status av sjøaurehabitat. ✓ Inngrepa vart vurdert etter vannforskrifta. ✓ 104 km vassdrag er undersøkt langs Hardangerfjorden for å kartlegge inngrep og status i leveområde for sjøaure. ✓ Resultatet er ei liste med rundt 90 tiltak for å betre produksjonen av sjøaure langs fjorden.
    [Show full text]
  • Tur/Walk Mosterhamn - Bømlo 13 C Moster Eit Sentrum I 1000 År
    Fottur/Walk Mosterhamn - Bømlo 13 C Moster eit sentrum i 1000 år ...... Moster, mid-point for a thousand years..... Vetahaugen 4 5 Olavskjelda Olavsholet 3 Moster Amfi 6 2 7 Tollhagen 1 Moster kyrkje 541 8 Borgaardshuset 9 Tollnaustet 10 11 Mostrahuset Moster Amfi. Foto: Magne Raknes 12 16 Route and places of interest 15 Seglemshuset Bømlo played a central role in the country’s history in the Viking Era, and 13 was an important centre. The sea was vital to the Vikings, Western Nor- 14 way was the centre of activities in Norway - and Moster is right in the middle. Little wonder Moster played a major role in Norway’s history around 1000 AD when the christening of Norway was a major factor. Come for a cultural walk in Mosterhamn. Terrain: Surfaced road, footpath up to Vetahaugen Time: About an hour and quarter Start: The car park at the old church Rute og ymse av interesse (1) The ancient Mostrakyrkja. According to Snorre, the famous Viking I vikingtida var Bømlo eit sentrum i landet si historie, og Moster spela ei scribe, Olav Tryggvason landed here in 995 when he sailed from England hovudrolle. På denne tida var sjøferdsla særs viktig. Vestlandet var sen- to claim the Kingdom. He celebrated mass here and founded a church on trum i landet vårt, og midt i dette området låg Moster. Det er difor ikkje the same spot. Later, in 1024 Olav the Holy and his bishops held counsel til å undrast over at Moster står sentralt i det norske historiebildet på here.
    [Show full text]
  • Klimarapport for Odda, Ullensvang Og Jondal Temperatur Og Nedbør I Dagens Og Framtidens Klima
    Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima NCCS report no. 2/2018 Forfattere Elin Lundstad, Anne Solveig Håvelsrud Andersen og Eirik J. Førland Foto: Harald Hognerud (©NVIM) Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og UniResearch. Senterets hovedformål er å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge. I tillegg til samarbeidspartnerne er Miljødirektoratet representert i styret KSS’ rapportserie omfatter ikke bare rapporter der en eller flere forfattere er tilknyttet senteret, men også rapporter som senteret har vært med å initiere. Alle rapporter som trykkes i serien har gjennomgått en faglig vurdering av minst en fagperson knyttet til senteret. Rapporter i denne serien kan i tillegg inngå i rapportserier fra institusjoner som hovedforfatterne er knytte til. 2 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Tittel : Dato Klimarapport for Odda, Ullensvang og 06.2018 Jondal: - Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima ISSN nr. Rapport nr. 2387 - 3027 2/2018 Forfattere Klassifisering Elin Lundstad Fri Anne Solveig Håvelsrud Andersen Eirik J. Førland Oppdragsgiver Oppdragsgivers referanse Odda kommune Tore Dolvik Sammendrag Rapporten viser historisk og framtidig utvikling av temperatur og nedbør i området. Analysene viser at det de siste 100-150 år har vært økning både i temperatur og nedbør. Denne økningen vil fortsette, og for temperatur blir økningen fram mot år 2100 vesentlig større enn for de siste hundre år. Rapporten inkluderer framskrivninger av endring i middeltemperatur, total nedbør og kraftig nedbør framover i dette århundre. Rapporten beskriver også kort hendelser med flom og skred. Stikkord Temperatur, nedbør, skred, flom, klimaendringer Fagansvarlig Administrativt ansvarlig 3 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 4 1.
    [Show full text]
  • Klikk Her for Fullstendig Skipingsdokument
    OM STIFTINGA HISTORIKK SØKJA OM GÅVE TILDELINGAR KONTAKT SKIPINGSDOKUMENT For SPAREBANKSTIFTINGA HARDANGER 1.Bakgrunn for stiftinga Forstandarskapet i Sparebanken Hardanger og representantskapet i Sparebanken Vest har i møte den 31. mai 2011 vedteke at dei interessene, som bankane representerer, vil vera best tente med at sparebankverksemda i Sparebanken Hardanger vert overteken og vidareført gjennom Sparebanken Vest og at Sparebanken Hardanger etablerer ei stifting som skal fremja sparebankverksemd i Sparebanken Hardanger sitt marknadsområde gjennom å eiga eigenkapitalbevis og disponera utbyte til ålmennyttige føremål. 2. Stiftinga sitt føremål Sparebankstiftinga Hardanger vert skipa for å fremja sparebankverksemd i dei kommunane Sparebanken Hardanger har bankverksemda si. Stiftinga vert skipa i medhald av finansieringsverksemdlova § 2c-3 jf. kapittel 2d. Stiftinga sitt føremål er å forvalta eigenkapitalbevis som stiftinga vart tilført ved skipinga, og å stå for eit langsiktig og stabilt eigarskap i Sparebanken Vest. Stiftinga skal i tillegg plassera midlane på ein føremålstenleg og trygg måte ut frå omsynet til trygd, risikospreiing, likviditet og avkasting. Stiftinga sitt føremål skal vidare vera å gje bidrag til ålmennyttige føremål. Ved disposisjonane sine skal stiftinga først og fremst ta omsyn til det distriktet som har bygd opp grunnfondet til tidlegare Sparebanken Hardanger. Ved verksemda si skal stiftinga gjennom eigarskapen sin i Sparebanken Vest og vidareføring av sparebanktradisjonane sikra eit godt regionalt forankra banktilbod på Voss, og i Hardangerregionen. Elles kan stiftinga stå for anna verksemd som kan sameinast med nemnde føremål og dei rammer som til ei kvar tid fylgjer av regelverket for sparebankstiftingar. 3. Grunnkapital Stiftinga vert skipa med 9,02231 millionar eigenkapitalbevis kvar lydande på NOK 25 i Sparebanken Vest og eit kontantbeløp på NO K 80.660.452 .
    [Show full text]
  • Ny 132 Kv-Ledning Langeland - Otteråi Andre Brukerinteresser I Sjø
    Haugaland Kraft Nett AS Ny 132 kV-ledning Langeland - Otteråi Andre brukerinteresser i sjø Oppdragsnr.: 5192132 Dokumentnr.: 10 Versjon: J02 Dato: 2020-03-26 Ny 132 kV-ledning Langeland - Otteråi Andre brukerinteresser i sjø Oppdragsnr.: 5192132 Dokumentnr.: 10 Versjon: J02 Oppdragsgiver: Haugaland Kraft Nett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Vidar Sagen-Roland Rådgiver: Norconsult AS, Kjørboveien 22, NO-1337 Sandvika Oppdragsleder: Elise Førde Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Ingrid Disch Løset J02 2020-03-26 For bruk Ingrid D.Løset E. Førde E. Førde B01 2019-11-15 Utkast til kunden for kommentar Ingrid D. Løset E. Førde Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\519\21\5192132\4 resultatdokumenter\41 rapporter\interesser i sjø\ny 132 kv-ledning langeland - 2020-03-26 | Side 2 av 28 otteråi_interesser i sjø_j02.docx Ny 132 kV-ledning Langeland - Otteråi Andre brukerinteresser i sjø Oppdragsnr.: 5192132 Dokumentnr.: 10 Versjon: J02 Sammendrag Norconsult AS har på oppdrag fra Haugland Kraft AS utarbeidet en fagrapport for temaene fiskeri, akvakultur og skipsfart etter gjeldene krav i NVEs utredningsprogram. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om bygging av ny 132 kV-ledning mellom Langeland og Otteråi. Eksisterende 66 kV-ledning mellom Langeland transformatorstasjon på Tysnes og Otteråi stasjon i Austevoll er gammel og moden for utskifting. Denne forbindelsen omfatter også sjøkabel over Langenuen.
    [Show full text]
  • Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
    Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6
    [Show full text]