Beyond Nuts and Bolts: How Organisational Factors Influence the Implementation of Environmental Technology Projects in China

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Beyond Nuts and Bolts: How Organisational Factors Influence the Implementation of Environmental Technology Projects in China Beyond nuts and bolts: How organisational factors influence the implementation of environmental technology projects in China The case of China’s Agenda 21 Project 6–8, }Prevention and Control of Oil Pollution at Sea~, Yantai, Shandong Province Jørund Buen FNI Report 04/2002 FRIDTJOF NANSENS INSTITUTT THE FRIDTJOF NANSEN INSTITUTE Tittel/Title Sider/Pages Beyond nuts and bolts: How organisational factors influence the 177 implementation of environmental technology projects in China; The case of China’s Agenda 21 Project 6-8, "Prevention and Control of Oil Pollution at Sea", Yantai, Shandong Province Publikasjonstype/Publication Type Nummer/Number FNI report 4/2002 Forfatter(e)/Author(s) ISBN Buen, Jørund 82-7613-428-9 Program/Programme ISSN 0801-2431 Prosjekt/Project Sammendrag/Abstract This report examines how organisational framework conditions within the People’s Republic of China (P.R.C.) influence the implementation of environmental technology projects in the country. This is empirically documented and analysed through a case study of factors influencing the implementation status of a Sino-Norwegian technological co-operation project for prevention and control of oil spills, included in China’s Agenda 21 (CA21). The report's general argument is the following: the more horizontally and vertically fragmented authority is among the governmental actors involved in the implementation of an environmental technology project in China (in this case, China’s Agenda 21 Project 6-8, "Prevention and Control of Oil Pollution at Sea", Yantai, Shandong Province), the less likely it is that the implementation status of the case project will be positive. Furthermore, given that authority is fragmented horizontally and vertically: the weaker the agencies implementing the project are, compared to organisational opponents of the project, the less likely it is that the implementation status of the project will be positive. Stikkord/Key Words China, Norway, technology co-operation, technology transfer, China's Agenda 21, marine oil pollution Bestilling til/Orders to: Fridtjof Nansen Institute, Postboks 326, N-1326 Lysaker, Norway. Tel: (47) 6711 1900 Fax: (47) 6711 1910 Email: [email protected] 1 Preface and acknowledgements This report is a reworked and edited version of a post-graduate thesis submitted to the Department of Sociology and Political Science at the Norwegian University of Science and Technology. I would like to thank the Fridtjof Nansen Institute (FNI) for offering me the opportunity to write parts of the thesis at the institute, as well as develop it into a research report. I hope this report makes a project-based contribution to FNI’s work on domestic organisational and institutional aspects of the implementation of international environmental regimes. Parts of the thesis work were also done while I worked at the Forum for Norwegian China Competence, also situated at the FNI. My main supervisor, associate professor Gunnar Fermann (Norwegian University of Science and Technology, NTNU), and my two co-supervisors Gørild Heggelund and Kristian Tangen (both at FNI), have provided constructive comments underway. Researchers at FNI have both helped me organise my fieldwork and commented on earlier parts of the report. G. Kristin Rosendal has always answered my questions, no matter how banal they have been. I could always trust that Regine Andersen would give me comments that were thorough and to the point. Øystein Thommessen, Stian Reklev, Gaudenz Assenza, Torill M. Våge, and Atle Chr. Christiansen have commented on parts of the thesis and given stimulating inputs through their own contributions. Kari Lorentzen at FNI’s library has provided very competent and rapid assistance whenever I have asked for it. I would also like to thank Ivar Liseter for valuable help with the final layout of the report. The co-ordinator of the Forum for Norwegian China Competence, Stein Hansen, has been very helpful and supportive, and has been a valuable discussion partner during the thesis work. So has Jan Tore Holvik, former Norwegian ambassador to China, and a warm supporter of Sino-Norwegian co- operation. During the first part of my stay at NTNU, colleagues at the Industrial Ecology Programme (NTNU) – especially Kjetil Røine, Elin Mathiassen, Ingvild V. Malvik, Helge Brattebø, Hilde Opoku, Martina Keitsch, Klaus Ole Vogstad and Arne Eik – have commented constructively on my work and provided lots of welcome excuses for doing something else than writing a thesis. In the final stages of writing the thesis, I have had the pleasure of being a part of the Centre for Technology and Society at the Institute for Cross-Disciplinary Cultural Studies, NTNU. Thanks to Knut Sørensen and Margrethe Aune for making this possible. The participants at the Nordic Association for China Studies (NACS) Conference 4-6 June 1999, the International Sustainable Development Research Conference 13-14 April 2000, and the ASIA 2000 Conference 5-7 June 2000 have provided comments to earlier versions of some of the chapters in the report. So have the editorial panel of the journal Sinosphere; Robert Williams at the Center for Energy and Environmental Studies, Princeton University; Andrew Yager, IFE; and Lin Gan, CICERO, the University of Oslo (UiO). I would also like to thank the Network for Pacific Asia Studies (NPAS) at UiO for a grant that made it possible for me to attend a summer course in Chinese held at Beijing Normal University, and organised by Princeton University, in 1998. I would also like to thank the Nordic Institute of Asian Studies (NIAS) for a Contact Scholarship. As a result of that, I was able conduct an extensive literature search early in the thesis work. I would especially like to thank Børge Bakken, as well as librarians Inga-Lill Blomkvist and Per Hansen. A travel grant from the Norwegian Research Council and the Faculty of Social Science and Technology Management at NTNU made the fieldwork during the summer of 1999 possible. During fieldwork in China in the summer of 1999, I received not only a warm welcome but also very valuable help from Associate Professor Liu Jian, Chinese Academy of Sciences. Furthermore, had it not been for the excellent assistance from Mr. Zhu Rong-fa (consultant, Yearbook of International Co- operation on Environment and Development, produced by FNI), I would not have been able to conduct some of the most important interviews during the fieldwork. He must be the only interpreter in the world speaking Norwegian, English and Chinese fluently while at the same time having decades of experience from interpretation within the field of Chinese environmental policy. The Norwegian Embassy in Beijing, especially Mr. Gunnar Mathisen and Jo Inge Bekkevold, were very helpful in organising practical (and social) matters related to the fieldwork as well as a few of the interviews. Mr. Zhong Xiaodong, SEPA, also deserves thanks for his accommodating attitude during my visits there. I also benefited greatly from the networks of – and inputs to my research from – a number of Norwegian business representatives and researchers, including Roald Wie, Erik Sørbye, Stein Erik Sørstrøm and two persons who wished to stay anonymous. Susan Hvalsoe Komori at the China Environment and Sustainable Development Reference and Research Centre at SEPA’s Sino-Japanese Friendship Environmental Protection Centre gave valuable help as well. Some notes to the text: The Chinese aphorisms introducing some of the chapters in the report are found in Gong and Yu (eds.) (1998), Chinese Maxims – Golden Sayings of Chinese Thinkers. A number of the newspaper articles cited in this study are not signed. As most of these articles are from one newspaper, namely China Daily, I have chosen to cite all newspaper articles in footnotes rather than in the text, as the latter solution would require a very time-consuming (and probably confusing for the reader) categorisation of the articles. This is also true for web addresses. Furthermore, if no publication year is provided at a web page, the year the page was first visited is cited. I have tried to write Chinese names with their family name first, as is the habit in China. However, this is not always easy. Several Chinese family names and given names are identical. Furthermore, many Chinese – especially those living in the English-speaking world – nowadays tend to write their name according to the standards associated with the Latin alphabet, starting with the given name, followed by the family name. I apologise for possible mistakes. Please also note that due to a major restructuring of the Chinese government starting from March 1998, a number of national-level ministries go by two different names in the text; one for the period before March 1998, and one for the period afterwards. See the list of abbreviations for details. Trondheim, 7 January 2002 Jørund Buen Abbreviations A21: Agenda 21 ACCA21: Administrative Centre for China’s Agenda 21 ADB: Asian Development Bank CA21: China’s Agenda 21 CBD: United Nations Convention on Biological Diversity CCICED: China Council for International Co-operation on Environment CCP: China’s Communist Party CESTT: Centre for Environmentally Sound Technology Transfer, ACCA21 CICETE: China International Centre for Economic and Technical Exchange CMSA: China Maritime Safety Administration CSD (or UNCSD): United Nations Commission on Sustainable Development CSDNP: China’s Sustainable Development Networking Program (also called SNDP) EIBC: Export-Import Bank of China ENB: Earth Negotiations Bulletin
Recommended publications
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Faglig Og Økonomisk Evaluering Av Helse Og Velferd
    Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd Levanger kommune www.pwc.com 9.12.2020 PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 1 Innhold 1 Sammendrag 2 Kapittel 1 - Bakgrunn, mandat og metode 3 Kapittel 2 - Status og trender for Helse og velferd i Levanger kommune 4 Kapittel 3 - Årsaker til økonomiske utfordringer i helse og velferd 5 Kapittel 4 - Innsparingstiltak 6 Kapittel 5 - Anbefalinger 7 Vedlegg PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 2 2 Ansvarsbegrensning Denne rapporten er utarbeidet for Levanger kommunes interne bruk i samsvar med engasjementsbrevet datert 11.08.2020. Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet i møter med Levanger kommunes ledere og i dokumentasjon som Levanger kommune har gjort tilgjengelig for oss. PricewaterhouseCoopers (PwC) har ikke foretatt noen selvstendig verifisering av informasjonen som har fremkommet, og vi innestår ikke for at den er fullstendig, korrekt og presis. PwC har ikke utført noen form for revisjon eller kontrollhandlinger av Levanger kommunes virksomhet. Levanger kommune har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med forretningsvilkårene som er vedlagt vårt engasjementsbrev. Rapporten og/eller informasjon fra rapporten skal ikke benyttes for andre formål eller distribueres til andre uten skriftlig samtykke fra PwC. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er lidt av Levanger kommune eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med disse bestemmelsene eller engasjementsbrevet. PwC beholder opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheter til rapporten samt ideer, konsepter, modeller, informasjon og know-how som er utviklet i forbindelse med vårt arbeid.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Tydal, Selbu, Meråker, Frosta, Malvik Og Stjørdal
    Forslag, 18. mars 2016 Intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune for kommunene Tydal, Selbu, Meråker, Frosta, Malvik og Stjørdal Intensjonsavtalen bygger på «Grunnlagsdokumentet for en intensjonsavtale for etablering av VÆRNES kommune, 24. februar 2016» 1 1 Kommunene i Værnesregionen Stjørdal er vekstsenteret i regionen med sin sentrale beliggenhet i forhold til Trondheim, Værnes flyplass og kommunikasjonslinjene E-6, E-14 og jernbanen. Stjørdal vil være det naturlige sentrum i en ny Værnes kommune. Behovet for å sikre bærekraftig vekst er viktig for hele regionen og tilsier at det må fokuseres på vekst i tettstedene og i omlandet, i tillegg til i byen og kommunesenteret Stjørdal. Samlet befolkning i en ny kommune bestående av alle kommunene(6) i dagens Værnesregion var pr 31.12.15 på 47 165 innbyggere. Forslag til intensjonsavtale – Værnes kommune 2 2 Mål, avklaringer og hovedoppgaver for den nye kommunen 2.1 Generell målsetting Sammenslåingen skal gi en verdiskapende kommune som skal utnytte styrkene i de ulike tettstedene der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger, hyttefolk, besøkende og næringsliv. 2.2 Avklaringer 2.2.1 Navnet på den nye kommunen Ettersom kommunene har jobbet meget godt sammen i Værnesregionen og lyktes med dette, er det naturlig å forslå at navnet Værnes videreføres i kommunenavnet. Værnesregionen er blitt kjent for sin evne til samarbeid og har høstet gode tilbakemeldinger både lokalt, regionalt og nasjonalt. Navnet Værnes, i kommunesammenheng, har allerede et godt omdømme som det bør bygges videre på. Av disse grunner er det naturlig å velge Værnes som navn på den nye kommunen.
    [Show full text]
  • Bakgrunnsstatistikk
    Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og opplæring reindrift beredskap Befolkningsutvikling 1992-2040 Osen 60 4 Roan 50 Åfjord 3 Befolkningsutvikling Bjugn i prosent 2016-2040 40 Frøya Ørland -9 - 0 % 2 Rissa 1 - 15 % Hitra 30 16 - 25 % Agdenes 1 26 - 50 % Snillfjord Trondheim 20 Malvik Hemne Orkdal Skaun 0 Klæbu 10 Melhus Selbu PROSENT (LINJE) PROSENT PROSENT (STOLPE) PROSENT -1 Meldal 0 Tydal Midtre Gauldal -2 Rennebu Holtålen -10 -3 -20 Oppdal Røros -30 -4 Befolkningsendring i prosent 1992-2016 Befolkningsframskriving i prosent 2016-2040 (MMMM-alternativet 2016) Befolkningsendring i prosent 2015-2016 BEFOLKNING Innbyggere Befolkningsfordeling < - 3.200 5 - 265 3.200 - 9.000 266 - 956 9.000 - 20.000 957 - 2340 20.000 - < 2341 - 5130 Kilde: SSB Dagens bo- og arbeidsmarked Kilde: NIBR 2013:1 Utvikling eldre fram til 2040 2016 2020 2040 2016-2040 Osen Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling Roan Kommune år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu 137 168 448 227 % Malvik 379 453 1113 194 % Åfjord Prognose utvikling Skaun 264 273 639 142 % 2014 til 2040 Holtålen 107 135 240 124 % Bjugn Frøya 24 - 50 Trondheim 6552 6718 14635 123 % Ørland Orkdal 558 567 1213 117 % Rissa 51 - 80 Bjugn 247 272 521 111 % 81 - 100 Hitra Melhus 650 678 1360 109 % Agdenes 101 - 227 Oppdal 361 376 735 104 % Snillfjord Hitra 228 246 462 103 % Trondheim
    [Show full text]
  • Vedlegg 3: Forslag Til Strategi for Anbud Buss Trøndelag Region 2021
    Vedlegg 3: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Endelig leveranse AtB AS Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Dato: 2018-07-02 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Mandat for anbud på kollektivtrafikk i Trøndelag utenom Stor-Trondheim fra 2021. Vedtatt i Fylkestinget den 28.2.2018. Rapportnavn: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Anbudsstrategi Leveranse: Rapport til Trøndelag fylkeskommune den xx. oktober 2018 Skrevet av: AtB AS Kvalitetskontroll: AtB AS 2 FORORD Astrid 3 SAMMENDRAG … 4 Innholdsfortegnelse 1 Regioner i Trøndelag ____________________________________________________________ 7 2 Befolkning og utvikling i Trøndelag _________________________________________________ 9 Befolkningsutvikling _________________________________________________________ 9 Arbeids- og studieplasser ____________________________________________________ 11 Arbeidspendling ___________________________________________________________ 11 3 Befolkning og utvikling Namdalsregionen ___________________________________________ 14 Befolkningsutvikling ________________________________________________________ 14 Aldersutvikling ____________________________________________________________
    [Show full text]
  • Informasjonsbrosjyre Om Hjortevilt I Malvik Kommune Side 2
    1 Organisering i Malvik - hjorteviltjakt I Malvik kommune er det i 2018 5 vald for jakt på elg. To områder forvaltes etter en godkjent bestandsplan. I disse områdene blir det også gitt fellingstillatelser for hjort. Tre mindre vald får tildelt dyr ut fra tellende areal. Jaktfeltene Midtre og Nedre indre for Malvik grunneierlag er slått sammen til et jaktfelt (jaktfelt 2), Øvre indre (jaktfelt 1), ytre (jaktfelt 3) og statsallmenningen (jaktfelt 4). Det er i 2018 registrert 8 vald for rådyrjakt i kommunen. Årlig felles det ca. 80-90 elg og ca. 30-40 rådyr. Det ble ikke felt hjort i 2017. 2 Skrantesjuke (CWD)-undersøkelser i 2018 Det vil også i 2018 bli samlet inn prøver fra hjortevilt på grunn av skrantesjuke. Miljødirektoratet har gitt pålegg om prøvetaking. Prøver tas fra elg og hjort som er 2 år og eldre. Det skal tas hjerneprøve og lymfeprøve. Kjever skal leveres fra alle dyr (også kalv). Dyr som er 2 år og eldre vil bli nøyaktig aldersbestemt av NINA. Første innsamling av kjever er mandag 29.10. Det er ikke pålegg om å ta prøver av rådyr. Valdene har fått «jegerpakker» med utstyr. Jegerne tar prøvene selv og sender inn. Informasjonsbrosjyre om hjortevilt i Malvik kommune side 2 I tillegg samles det prøver fra alt fallvilt av hjortevilt som er 1 år og eldre. 1. Registrer fortløpende felte og sette dyr i www.settogskutt.no 2. Hold oversikt over merkelapper og innsenders nummer 3. Legg inn slaktevekter og cwd-prøver 4. Lever cwd-prøve selv (jegerpakker) 5. Vent med levering av prøven til mandag hvis dyr skytes fredag-søndag 6.
    [Show full text]
  • Kjøp Av Landbaserte Pasientreiser I Sør-Trøndelag Fylke Utenom Trondheim, Malvik, Rissa, Selbu Og Tydal
    Kjøp av landbaserte pasientreiser i Sør-Trøndelag fylke utenom Trondheim, Malvik, Rissa, Selbu og Tydal Kjøp av landbaserte pasientreiser i Sør- Trøndelag fylke utenom Trondheim, Malvik, Rissa, Selbu og Tydal Revised 8/22/2017 10:02:56 PM Kjøp av landbaserte pasientreiser i Sør-Trøndelag fylke utenom Trondheim, Malvik, Rissa, Selbu og Tydal Table of contents 1 Innledning 1.1 Oppdragsgiver 1.2 Helse Midt-Norge RHF 2 Anskaffelsen 2.1 Formål - Omfang av oppdraget 2.2 Anbudsområder omfattet av konkurransen 2.3 Estimert økonomisk omfang 2.4 Kontraktsperiode 3 Konkurransebestemmelser 3.1 Generelt 3.2 Kommunikasjon 3.3 Tilbud 3.4 Minste tilbud 3.5 Tilbud som omfatter flere anbudsområder 3.6 Pris 3.7 Maksimalpris 3.8 Tilbudskonferanse 3.9 Kostnader 3.10 Offentlighet 4 Kvalifikasjonskrav/ESPD skjema 4.1 Kvalifikasjonskrav 4.2 ESPD skjema 5 Tilbudet 6 Evaluering og tildeling 6.1 Tildelingskriterie Revised 8/22/2017 10:02:56 PM Kjøp av landbaserte pasientreiser i Sør-Trøndelag fylke utenom Trondheim, Malvik, Rissa, Selbu og Tydal 1 Innledning 1.1 Oppdragsgiver Helse Midt-Norge RHF (Org. NO 983 658 776) er oppdragsgiver og vil være kontraktspart. Avtalen skal i kontraktsperioden benyttes av: St. Olavs Hospital HF Org. NO 883 974 832 Hvis det i kontraktsperioden skjer omstrukturering av helseforetakene eller endring i organiseringen av spesialisthelsetjenesten, vil det angitte helseforetaks rettsetterfølgere kunne benytte kontrakten. 1.2 Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF er ett av fire regionale helseforetak i landet og har overordnet ansvar for alle offentlige sykehus og annen spesialisthelsetjeneste for over 697 000 innbyggere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Frøya Og Hitra
    Velkommen til Frøya og Hitra Fakta – Frøya og Hitra • Frøya – den fremste øya • Hitra • 76 meter over havet • Befolkning: 5 088 (1.kv 2020) • 5400 små og store øyer, holmer og skjær • 231 km2 landareal • Pendling – ut: 429, inn: 516 • 2255 km kystlinje (2,7 % av Norges • 2 260 eneboliger kystlinje) • 1 927 fritidsboliger • Befolkning: 5 166 (1.kv 2020) • Pendling – ut: 390, inn: 660 • 1 990 eneboliger • 1 070 fritidsboliger Befolkningsutvikling Sysselsetting Prosentvis endring i antall sysselsatte 4.kvartal 2008 til 4. kvartal 2018 Utvikling i befolkning og sysselsetting i kommunene i Trøndelag 40,0 % Vekst befolkning Vekst befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser 30,0 % Skaun Frøya 20,0 % Stjørdal Trondheim Malvik Melhus Hitra Vikna Levanger Orkdal 2019 (prosent) 2019(prosent) 10,0 % Klæbu Bjugn - Steinkjer Overhalla Verdal Ørland Frosta Midtre Gauldal Oppdal Namsos Åfjord Selbu Nærøy Inderøy Røros Grong Hemne Snillfjord Meldal 0,0 % Indre Fosen Agdenes Holtålen Høylandet Meråker Leka Rindal Flatanger Røyrvik Snåsa Roan Lierne Rennebu Namsskogan Osen Tydal Namdalseid -10,0 % Fosnes Endring Endring befolkning 2009 Verran -20,0 % Nedgang befolkning Nedgang befolkning Nedgang arbeidsplasser Vekst arbeidsplasser -30,0 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % Endring sysselsetting 4.kvartal 2008-4. kvartal 2018 (prosent) Næringsliv • Hitra og Frøya står for: • ca. 51 % av eksporten av fisk fra Trøndelag • ca. 33 % av vareeksporten fra Trøndelag • ca. 18 % av den totale eksporten fra Trøndelag Helhetlig ROS • Risikokatalysatorer En risikokatalysator er en hendelse som kan påvirke en annen hendelse (som inntreffer samtidig) slik at konsekvensene av denne forsterkes. (..) Parallelle hendelser vil derfor kunne påvirke beredskapsevnen til kommunen opp mot kapasitet på ressursene.
    [Show full text]
  • Fylkesveg 6708 I Malvik Kommune - Tilbakemelding På Varsel Om Igangsetting Av Detaljregulering for Vikhammer Nedre
    Agraff Arkitektur AS Mellomila 56 7018 TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Jan-Kristian Janson / 90412554 19/11753-2 17.01.2019 Fylkesveg 6708 i Malvik kommune - Tilbakemelding på varsel om igangsetting av detaljregulering for Vikhammer Nedre Viser til deres brev av 14.01.2019. Statens vegvesen har ansvar for å se etter at føringene i Nasjonal Transportplan (NTP), statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av riks- og fylkesveg, henholdsvis på vegne av staten og fylkeskommunen, og som statlig fagstyresmakt med sektoransvar på transportområdet. Arealpolitiske føringer for planarbeidet NTP (2018-2029) har følgende overordnet mål: Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. ‘Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging’ skisserer noen av ut- fordringene. En aktiv regional og kommunal planlegging som samordner bolig-, areal- og transportpolitikken og som reduserer transportbehovet er nødvendig for blant annet å nå målene for miljøpolitikken. Dette er en sentral forventning. Denne forventningen understrekes gjennom ‘Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging’. Disse sier bl.a. at planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet må samordnes for å oppnå effektive løsninger slik at transportbehovet
    [Show full text]