Kommunereformen Tilråding Fra Fylkesmannen I I Sør

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kommunereformen Tilråding Fra Fylkesmannen I I Sør KOMMUNEREFORMEN TILRÅDING FRA FYLKESMANNEN I I SØR-TRØNDELAG 2 Forord Kommunene er det nivået i forvaltningen som betyr mest for våre liv. De siste femti årene har kommunene fått stadig flere oppga- ver og økt ansvar. Samtidig har det skjedd og vil fortsatt skje end- ringer i samfunnet som utfordrer kommunene i sin oppgaveløs- ning; kommunikasjonsutviklingen på samferdsel og IKT, befolk- ningsutviklingen (noen vokser og noen blir mindre), innbyggernes krav og forventninger øker, økte krav til kvalitet i tjenestene, by- områdene vokser kraftig som krever at det ses mer helhetlig på areal, tjenester og investeringer. I Sør-Trøndelag ser vi store underliggende forskjeller gjennom sterk vekst rundt Trondheim og langs deler av kysten, mens inn- landet taper innbyggere og har færre vekstimpulser. De siste to årene har lokalpolitikerne sammen med innbyggerne drøftet hva som er rett for den enkelte kommune over tid – være egen kommune eller gå sammen med naboene? Prosessene har for en stor del vært veldig gode, med tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og mye engasjement. Alle kommuner har tatt diskusjonen, men det er forskjeller i engasjementet kommunene har hatt. Det er ikke enkelt å diskutere framtid, men det er en vik- tig jobb som nå er gjort med å sette innbyggerne i sentrum å Fylkesmannen i Sør-Trøndelag spørre: bør og/eller må vi gjøre ting annerledes? Besøksadresse: På bakgrunn av prosessene som har vært gjennomført i fylket og E.C.Dahls gt 10 Trondheim de beslutninger som kommunestyrene har tatt pr 1. juli 2016, vil Postadresse: fylkesmannen på denne måten gi vår faglige tilråding til ny kom- Postboks 4710 Sluppen munestruktur. 7468 Trondheim Telefon: 73 19 90 00 E-post: fmstpostmottak@Fylkesman- nen.no www.Fylkesmannen.no/Sor-Trondelag 3 Innhold 1. Fylkesmannens tilråding ................................................................................................. 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................ 4 1.2 Reformbehovet ........................................................................................................................ 4 1.3 Tilråding til framtidig kommunestruktur ................................................................................... 5 1.3.1 Faglige vurderinger .......................................................................................................... 6 1.3.2 Tilråding for inneværende stortingsperiode ..................................................................... 9 1.3.3 Anbefalinger for de neste to stortingsperiodene - 2025 ................................................ 14 1.3.4 Anbefalinger ut over 2025 ............................................................................................. 16 1.4 Deling og grenseendringer .................................................................................................... 16 1.4.1 Snillfjord ......................................................................................................................... 16 1.4.2 Roan .............................................................................................................................. 17 1.4.3 Malvik ............................................................................................................................. 17 1.5 Prosessene ............................................................................................................................ 17 1.6 Oppsummering og uløste problemstillinger ........................................................................... 18 2 Begrunnelser og vurderinger av helheten i fylket ...........................................................19 2.1 Dagens kommunestruktur ..................................................................................................... 19 2.2 Noen hovedtrekk ved Sør-Trøndelag .................................................................................... 20 2.2.1 Befolkningsutvikling og demografi ................................................................................. 20 2.2.2 Næringsliv og arbeidsmarked ........................................................................................ 21 2.2.3 Kommunal økonomi ....................................................................................................... 21 2.3 Mulighets- og utfordringsbildet .............................................................................................. 22 2.4 Vurdering av lokale vedtak sett opp mot reformens mål ....................................................... 23 2.4.1 Vedtatte sammenslåinger .............................................................................................. 23 2.4.2 Kommuner som har fattet ensidige vedtak om sammenslåing ..................................... 27 2.4.3 Enkeltkommuner som har fattet vedtak om å stå alene ................................................ 27 2.4.4 Prosesser som bør fortsette høsten 2016 ..................................................................... 40 2.4.5 Regioner som bør jobbe videre fram mot 2025 ............................................................. 43 2.5 Berørte kommuner i andre fylker ........................................................................................... 47 2.6 Anbefalinger utover 2025 ...................................................................................................... 47 2.7 Helhetlig bilde for fylket ......................................................................................................... 48 2.8 Vurdering av prosessene og læringspunkter ......................................................................... 49 2.9 Videre arbeid ......................................................................................................................... 50 3 Vedlegg .........................................................................................................................51 4 1. Fylkesmannens tilråding 1.1 Innledning Gjennom kommunereformen har alle landets kommuner vært invitert til å delta i prosesser med sikte på å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Rammene satt av Stortinget har vært frivil- lighet ift resultatet, men alle skal på delta i prosessen. Stortinget har i tilknytning til behandling av kommune- proposisjonen 2016 sagt at: «alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma» og videre at «…at alle kommuner skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli 2016». Et viktig bakteppe for reformen i Sør-Trøndelag, er at kommunene i fylket siden 2003 har jobba systematisk med utvikling av sterke samarbeidsregioner. Resultatet av dette har vært at omfanget av samarbeid har økt betydelig og at vi har et tydelig samarbeids kart både for utviklingsregioner (regioner) og tjenesteregioner (se vedlegg). I Sør-Trøndelag var det derfor naturlig at kommunene selv tok tak i kommunereformen, og med bistand fra Fylkesmannen og KS har det blitt laga og fulgt et felles opplegg for arbeidet mht. tidsfrister, tilbud om bistand og forventninger til framdrift. Kommunal- og moderniseringsministeren har i brev av 30. november 2015, og med grunnlag i Stortingets be- handling, bedt fylkesmennene om å «gi et råd om framtidig kommunestruktur i fylket, Dette må baseres på de lokale prosessene, målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur». Fylkesmannens til- nærming ut fra dette oppdraget har gjennom hele prosessen vært å ha dialog med kommunene om lang- siktig styrke i og rundt kommunen, og om den valgte løsningen kan bidra til å løfte omlandet og utvikle sterke tyngdepunkt i (Sør-)Trøndelag. Fylkesmannen gir med dette sin faglige tilråding til kommunal- og moderniseringsministeren, som del av grunnlaget for statsrådens anbefaling overfor Stortinget. Endelig vedtak om kommunestruktur fattes av Stor- tinget. 1.2 Reformbehovet Reformbehovet er godt dokumentert og beskrevet som grunnlag for reformen, gjennom flere Stortingsfram- legg, offentlige utredninger (bl.a. ekspertutvalget) og dokumenter fra sektordepartementer. Samfunnsutvik- lingen de siste 50 årene har forandret det geografiske Norge og kommunens rolle i samfunnet. I Sør-Trønde- lag er utfordringsbildet og reformbehov kartlagt både i 2009 og 2013, og Fylkesmannen laga et eget fylkes- bilde i 2016 som en del av arbeidet med kommunereformen. Noen hovedpunkter for situasjonen i Sør-Trøndelag (beskrives nærmere i kap. 2.2) er følgende: Det er stor forskjell i befolkningsutviklingen. Osen har mistet 23 % av innbyggerne siden 1990 og ned- gangen fortsetter, mens kommunene rundt Trondheim er i sterk vekst og prognoser tilsier 30 000 nye innbyggere fram til 2040. Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har gjort at de fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområ- der i dag dekker flere kommuner, både i byområder og distrikter. Særlig byområdet Trondheim er tett integrert gjennom pendling, og der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser. Både innbyggere og nasjonale myndigheter har store forventninger til forbedringer og videreutvikling av kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Pågående reformer som for eksempel Samhandlingsreformen tilsier desentralisering av flere og tyngre oppgaver til kommunene. Velferdsutfordringen betyr en kraftig ekspansjon i det kommunale
Recommended publications
  • Bo Lengre Hjemme Økt Selvhjulpenhet Og Større Trygghet
    Vær Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver IKT Helse VarIT Om Værnesregionen VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 29.10.2003. Formålet: ”Å utvikle tettere samarbeid og samhandling, for å sikre et godt service og tjenestetilbud.” Deltaker-kommuner er Stjørdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker og Frosta IT-samarbeidet startet for fullt i 2004 Værnes regionen er ett laboratorium for esamhelse og velferdsteknologi i fylket Ambisjoner om å etablere felles driftssentral for helseløsninger i hele NT, og hvorfor ikke i regionen? Også velferdsteknologi. Bo lengre hjemme • Kommunene i Værnesregionen har stort fokus på hvordan bruk av informasjons-teknologi kan bidra til å effektivisere den interne forvaltningen, og samtidig høyne kvaliteten på våre tjenester. • Dagens varslingssystem for hjemmeboende og på sykehjem dekker ikke behovet for trygghet og sikkerhet. Velferdsteknologi er ett av flere tiltak. • Værnesregionen velger framtidsrettede løsninger ved bruk av velferdsteknologi, både for å skape trygghet rundt beboere og deres pårørende, men også tilrettelegge for et sikkert og effektivt tjenestetilbud. Mål: • Tilby en trygghetsskapende løsning som fanger opp hjelpebehovet, og aktiverer rett hjelp til rett tid. • Identifisere og kartlegge eventuelle barrierer med bruk av velferdsteknologi. • Involvere leverandører i utvikling av helhetlig systemløsninger som understøtter behovene. • Utarbeide planer for kompetanse og rutiner, samt sørge for nok kunnskap til sikker bruk og drift. Bo lengre
    [Show full text]
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Analyseskjema for Område 22
    FAKTA Analyseskjema for område 22 A N SVA RLIG: Norges vassdrags og energidirektorat PUBLISERT : 01.04.2019 I dette skjemaet presenteres de tematiske analysene av analyseområde 22 som er gjort som en del av arbeidet med å lage NVEsforslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i Norge. Det framgår av skjemaet hvem som har utført de ulike analysene. For mer informasjon henviser vi til NVEs rapport 12/2019 "NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft". For kart i høyere oppløsning henviser vi til kartverktøyet tilknyttet nasjonal ramme på NVEs nettsider. Innledende beskrivelse av området AREAL: 5265 km2 KOMMUN ER: Oppdal, Rennebu, Rindal, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu, Selbu, Tydal, Holtålen. Dette langstrakte analyseområdet strekker seg fra Trollheimen i vest, inn til foten av Storsylen i øst. Det er i hovedsak et vidstrakt fjellterreng med betydelige arealer over tregrensen. Det er ingen særlig høye topper i området om en ser bort fra noen 1500–1600 meters topper i forlengelsen av Trollheimen helt i vest. Mellom fjellpartiene er det flere store og dype daler med svært produktiv morenejord, og bosetting og bebyggelse i stil med dette. For øvrig er det en rekke levende fjellbygder i området, særlig knyttet til Gauldalen mellom Støren og Røros og langs Nea-vassdraget. Aktuelle landskapsregioner er primært Fjellskogen i Sør-Norge, Dal- og fjellbygdene i Trøndelagog Lågfjellet i Sør-Norge. Klimaet er primært innenfor moderate varianter av oseanisk, mens vegetasjonen i hovedsak ligger i kategoriene mellomboreal og nordboreal. Deler av området ligger i dagstursonen for Trondheim. Endel større veier og jernbanen går gjennom området, og flere vassdrag er tungt regulert med betydelige reguleringsmagasin.
    [Show full text]
  • SKARVAN OG ROLTDALEN Beautiful Highland Valleysand Vast Mountains 2° 3° Skarvan Og Roltdalen National Park Skarvan Og Roltdalen National Park
    SKARVAN OG ROLTDALEN Beautiful highland valleysand vast mountains 2° 3° Skarvan og Roltdalen National Park Skarvan og Roltdalen National Park Welcome to one of trøndelag’s largest unspoiled areas of mountain and forest Skarvan og Roltdalen National Park is situated between Neadalføret and Stjørdalsføret and it contains within its boundaries mountain plateaus, wooded valleys and extensive marshy areas. It is an area that has remained untouched by major technological development, such as power trans¬mission lines or roads. Roltdalen is the largest wooded valley in the Sør-Trøndelag region without any roads. The conifer forest here is subject to national interest. The area now defined as national park has been in use for at least 2 000 years. The park therefore contains a broad range of cultural relics such as house footings, ironworks, Sami settlements, pitfalls, traces of copper mines and millstone quarries, tar kilns, hill farm buildings, remote hayfields and old transport routes. Close to Liavollen (ES) 4° 5° Skarvan og Roltdalen National Park Skarvan og Roltdalen National Park In upper Roltdalen (ES) Schulzhytta (ES) EXPERIENCE NATURE THE LANDSCAPE AND GEOLOGY Plenty of hiking routes The landscape in Skarvan og Roltdalen National Park is With its forests, mountains, lakes and marked trails, the varied. The extensive Roltdalen runs southwest through national park is a spectacular hiking area, on foot or by the park. It is covered mainly by spruce forest and large ski. Organised horse-riding tours are also available. areas of bog, while the north is dominated by the vast Skarvan massif, rising to 1,171 metres above sea level.
    [Show full text]
  • Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra Og Frøya Delrapport 2 Om Bærekraftige Og Økonomisk Robuste Kommuner Anja Hjelseth Og Audun Thorstensen
    Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 51/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Undertittel: Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner TF-notat nr.: 51/2015 Forfatter(e): Audun Thorstensen og Anja Hjelseth Dato: 15.09.2015 ISBN: 978-82-7401-841-9 ISSN: 1891-053X Pris: (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking og istockfoto.com Prosjekt: Utredning av kommunestruktur på Nordmøre Prosjektnummer.: 20150650 Prosjektleder: Anja Hjelseth Oppdragsgiver(e): Snillfjord, Hitra og Frøya kommuner Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark – tlf. 35 06 15 00 – www.telemarksforsking.no 2 Forord • Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner å utrede sammenslåing av de tre kommunene. Det skal leveres 5 delrapporter med følgende tema: – Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling – Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner – Gode og likeverdige tjenester – Styrket lokaldemokrati – Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer • I tillegg til dette alternativet, så inngår Hitra og Snillfjord i utredningsalternativer på Nordmøre, hvor også Telemarksforsking står for utredningsarbeidet. Disse er: – Hemne, Hitra, Aure, Smøla og Halsa – Hemne, Aure, Halsa og Snillfjord • Denne delrapporten omhandler bærekraftige og økonomisk robuste kommuner.
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet Fjellrevgruppa for Selbu, Tydal, Røros Og Holtålen V/ Olav Nyrønning 7380 Ålen
    Naturvernforbundet Fjellrevgruppa for Selbu, Tydal, Røros og Holtålen v/ Olav Nyrønning 7380 Ålen Deres ref vår ref dato INTERREG SVERIGE–NORGE 2007-2013 DELOMRÅDE NORDENS GRØNNE BELTE. TILSAGN OM TILSKUDD INNTIL KR 40.000 TIL GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET FELLES FJELLREV Vi viser til Deres søknad mottatt 12.02.2008. Interreg finansiering : Nr Tilskuddspost År Beløp Tilsagnsnr. IR: 03/08 kap. 551 post 60 Budsjettår: 2008 Kr 40.000 Interreg finansiering Sekretariatet i delområde Nordens Grønne Belte godkjenner etter fullmakt gitt av Det regionale prioriterende partnerskapet i Interreg Sverige – Norge at prosjektet Felles fjellrev er forenlig med Sverige – Norge programmet, og bevilger Norges Naturvernforbund, avd fjellrevgruppa, et tilskudd inntil kr 40.000 fra Statsbudsjettets kap 551 post 60. Tilskuddet utgjør inntil 79,2 % av prosjektets samlede norske kostnad Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 29.04.2008-28.04.2009. Prosjektet skal levere sluttrekvisisjon innen 28.04.2009 . Fylkeskommunenes vurdering som ligger til grunn for innstillingen: Fjellreven forekommer i fjellområder i Skandinavia. Til tross for freding siden 1930 er fjellrev bestanden svært liten. Fjellreven er oppført som sårbar på den norske rødlista over truede dyrearter. Det er siste 20 år fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord bare påvist ynglinger i et fåtall av hiene der arten fremdeles har tilhold. Spesielt lite yngling har det vært i Snøhetta-området, Sylane og Tydalen-Holtålen. Den norske forvaltningen har i langtid hatt fokus på fjellreven og gjort en del tiltak for å øke fjellrevbestanden. Det er derfor positivt at flere engasjerer seg i fjellrevproblematikken. Mål for prosjektet er å etablere en samarbeidsorganisasjon som skal arbeide over grensen for å øke fjellrevstammen i de jämt-trønderske grensefjella.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Sør I Trøndelag Sprangdommer 1 Nina Booth Trondheim 46970850
    Sør i Trøndelag Sprangdommer 1 Nina Booth Trondheim 46970850 [email protected] Anita Kvam Trondheim 45197507 [email protected] Gro Løfaldli 95124914 [email protected] Karoline Forselius Trondheim 93493515 Sprangdommer 2 Else Pettersen Trondheim 90012767 [email protected] Sprangdommer 3 Rune Rinnan Trondheim 95050663 [email protected] Sprangdommeraspirant Anita Dahlen Klæbu 48050832 [email protected] Bjørn Roar Lykstad Klæbu 95931099 [email protected] Kari-Ann Lamøy Selbu Solvår Halset Surnadal 91381430 [email protected] Sprangstildommer Heidi Lien Bjerkan Selbu 99363661 [email protected] Anita Kvam Trondheim Se sprangdommer Rune Rinnan Trondheim Se sprangdommer 3 Sprangstildommeraspirant Andrea Wesenberg Ranheim 91364602 [email protected] Silje Bjørnvik Trondheim 99435341 [email protected] Sandra Grande Langeng Trondheim [email protected] Mia Bjerkan Vikhamar 41205723 [email protected] Helen Thoren Sprangbanebygger 1 Marie Elisabeth Sveri Trondheim 95834981 [email protected] Sverre Smevik Trondheim 41292059 [email protected];[email protected] Trude Nesset Stjørdal 95806389 Sprangbanebygger 2 Bjørn Roar Lykstad Klæbu 95931099 [email protected] Sprangbanebyggeraspirant Mette Maya Sverderup Selbustrand 97976057 Ingrid Haugen Fannrem Bjarne Lamøy Selbu June Fiskvik Stjørdal 40729028 [email protected] Steward 1 Anne Cathrine Menne Trondheim 90549163 [email protected] Hilde Krogseth Trondheim Julie Leonardsen Trondheim 98417297 [email protected] Kristin
    [Show full text]
  • Fornyelse Av Skadefellingstillatelse På En Bjørn I Deler Av Selbu, Midtre Gauldal, Holtålen Og Tydal Kommuner
    Selbu kommune Vår dato: Vår ref.: Gjelbakken 15 10.08.2018 2018/11762 7580 SELBU Deres dato: Deres ref.: Fornyelse av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Selbu, Midtre Gauldal, Holtålen og Tydal kommuner Selbu kommune fikk fredag 10. august fornyet skadefellingstillatelsen på 1 bjørn i deler av Selbu, Midtre Gauldal, Tydal og Holtålen kommuner. Fornyelsen gis etter 12 nye kadaverfunn i Selbu og Tydal kommuner med påvist tapsårsak bjørn mellom 5. august og 8. august i samme område som tidligere skader er registrert. Fellingsforsøket har varighet frem til fredag 17. august kl. 12.00, eller til det eventuelt er felt bjørn. Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Søknad Viser til telefon fra Selbu kommune v/Bengt Ødegård fredag 10. august 2018 kl. 08:45 der kommunen muntlig søker om fornyelse av skadefellingstillatelsen på en bjørn i Selbu, Tydal, Holtålen og Midtre Gauldal kommuner. Forrige fellingstillatelse gikk ut fredag den 10. august kl. 12.00. Bakgrunnen for ønske om fornyelse er funn av nye kadaver innenfor fellingsområdet. Kadaverfunnene ble gjort i Selbu og Tydal kommune. På bakgrunn av disse funnene og den tidligere skadesituasjonen i dette og nærliggende områder, søkes det om fornyelse av fellingstillatelsen som gikk ut 10. august kl. 12.00. Forskrifter og betingelser knyttet til betinget skadefelling av bjørn Vedtaket er fattet i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §§ 18 og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 9. I rovviltforskriften § 1 (Formål) heter det: ”Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Faglig Og Økonomisk Evaluering Av Helse Og Velferd
    Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd Levanger kommune www.pwc.com 9.12.2020 PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 1 Innhold 1 Sammendrag 2 Kapittel 1 - Bakgrunn, mandat og metode 3 Kapittel 2 - Status og trender for Helse og velferd i Levanger kommune 4 Kapittel 3 - Årsaker til økonomiske utfordringer i helse og velferd 5 Kapittel 4 - Innsparingstiltak 6 Kapittel 5 - Anbefalinger 7 Vedlegg PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 2 2 Ansvarsbegrensning Denne rapporten er utarbeidet for Levanger kommunes interne bruk i samsvar med engasjementsbrevet datert 11.08.2020. Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet i møter med Levanger kommunes ledere og i dokumentasjon som Levanger kommune har gjort tilgjengelig for oss. PricewaterhouseCoopers (PwC) har ikke foretatt noen selvstendig verifisering av informasjonen som har fremkommet, og vi innestår ikke for at den er fullstendig, korrekt og presis. PwC har ikke utført noen form for revisjon eller kontrollhandlinger av Levanger kommunes virksomhet. Levanger kommune har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med forretningsvilkårene som er vedlagt vårt engasjementsbrev. Rapporten og/eller informasjon fra rapporten skal ikke benyttes for andre formål eller distribueres til andre uten skriftlig samtykke fra PwC. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er lidt av Levanger kommune eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med disse bestemmelsene eller engasjementsbrevet. PwC beholder opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheter til rapporten samt ideer, konsepter, modeller, informasjon og know-how som er utviklet i forbindelse med vårt arbeid.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]