KOMMUNEREFORMEN TILRÅDING FRA FYLKESMANNEN I I SØR-TRØNDELAG 2 Forord Kommunene er det nivået i forvaltningen som betyr mest for våre liv. De siste femti årene har kommunene fått stadig flere oppga- ver og økt ansvar. Samtidig har det skjedd og vil fortsatt skje end- ringer i samfunnet som utfordrer kommunene i sin oppgaveløs- ning; kommunikasjonsutviklingen på samferdsel og IKT, befolk- ningsutviklingen (noen vokser og noen blir mindre), innbyggernes krav og forventninger øker, økte krav til kvalitet i tjenestene, by- områdene vokser kraftig som krever at det ses mer helhetlig på areal, tjenester og investeringer. I Sør-Trøndelag ser vi store underliggende forskjeller gjennom sterk vekst rundt Trondheim og langs deler av kysten, mens inn- landet taper innbyggere og har færre vekstimpulser. De siste to årene har lokalpolitikerne sammen med innbyggerne drøftet hva som er rett for den enkelte kommune over tid – være egen kommune eller gå sammen med naboene? Prosessene har for en stor del vært veldig gode, med tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og mye engasjement. Alle kommuner har tatt diskusjonen, men det er forskjeller i engasjementet kommunene har hatt. Det er ikke enkelt å diskutere framtid, men det er en vik- tig jobb som nå er gjort med å sette innbyggerne i sentrum å Fylkesmannen i Sør-Trøndelag spørre: bør og/eller må vi gjøre ting annerledes? Besøksadresse: På bakgrunn av prosessene som har vært gjennomført i fylket og E.C.Dahls gt 10 Trondheim de beslutninger som kommunestyrene har tatt pr 1. juli 2016, vil Postadresse: fylkesmannen på denne måten gi vår faglige tilråding til ny kom- Postboks 4710 Sluppen munestruktur. 7468 Trondheim Telefon: 73 19 90 00 E-post: fmstpostmottak@Fylkesman- nen.no www.Fylkesmannen.no/Sor-Trondelag 3 Innhold 1. Fylkesmannens tilråding ................................................................................................. 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................ 4 1.2 Reformbehovet ........................................................................................................................ 4 1.3 Tilråding til framtidig kommunestruktur ................................................................................... 5 1.3.1 Faglige vurderinger .......................................................................................................... 6 1.3.2 Tilråding for inneværende stortingsperiode ..................................................................... 9 1.3.3 Anbefalinger for de neste to stortingsperiodene - 2025 ................................................ 14 1.3.4 Anbefalinger ut over 2025 ............................................................................................. 16 1.4 Deling og grenseendringer .................................................................................................... 16 1.4.1 Snillfjord ......................................................................................................................... 16 1.4.2 Roan .............................................................................................................................. 17 1.4.3 Malvik ............................................................................................................................. 17 1.5 Prosessene ............................................................................................................................ 17 1.6 Oppsummering og uløste problemstillinger ........................................................................... 18 2 Begrunnelser og vurderinger av helheten i fylket ...........................................................19 2.1 Dagens kommunestruktur ..................................................................................................... 19 2.2 Noen hovedtrekk ved Sør-Trøndelag .................................................................................... 20 2.2.1 Befolkningsutvikling og demografi ................................................................................. 20 2.2.2 Næringsliv og arbeidsmarked ........................................................................................ 21 2.2.3 Kommunal økonomi ....................................................................................................... 21 2.3 Mulighets- og utfordringsbildet .............................................................................................. 22 2.4 Vurdering av lokale vedtak sett opp mot reformens mål ....................................................... 23 2.4.1 Vedtatte sammenslåinger .............................................................................................. 23 2.4.2 Kommuner som har fattet ensidige vedtak om sammenslåing ..................................... 27 2.4.3 Enkeltkommuner som har fattet vedtak om å stå alene ................................................ 27 2.4.4 Prosesser som bør fortsette høsten 2016 ..................................................................... 40 2.4.5 Regioner som bør jobbe videre fram mot 2025 ............................................................. 43 2.5 Berørte kommuner i andre fylker ........................................................................................... 47 2.6 Anbefalinger utover 2025 ...................................................................................................... 47 2.7 Helhetlig bilde for fylket ......................................................................................................... 48 2.8 Vurdering av prosessene og læringspunkter ......................................................................... 49 2.9 Videre arbeid ......................................................................................................................... 50 3 Vedlegg .........................................................................................................................51 4 1. Fylkesmannens tilråding 1.1 Innledning Gjennom kommunereformen har alle landets kommuner vært invitert til å delta i prosesser med sikte på å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Rammene satt av Stortinget har vært frivil- lighet ift resultatet, men alle skal på delta i prosessen. Stortinget har i tilknytning til behandling av kommune- proposisjonen 2016 sagt at: «alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma» og videre at «…at alle kommuner skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli 2016». Et viktig bakteppe for reformen i Sør-Trøndelag, er at kommunene i fylket siden 2003 har jobba systematisk med utvikling av sterke samarbeidsregioner. Resultatet av dette har vært at omfanget av samarbeid har økt betydelig og at vi har et tydelig samarbeids kart både for utviklingsregioner (regioner) og tjenesteregioner (se vedlegg). I Sør-Trøndelag var det derfor naturlig at kommunene selv tok tak i kommunereformen, og med bistand fra Fylkesmannen og KS har det blitt laga og fulgt et felles opplegg for arbeidet mht. tidsfrister, tilbud om bistand og forventninger til framdrift. Kommunal- og moderniseringsministeren har i brev av 30. november 2015, og med grunnlag i Stortingets be- handling, bedt fylkesmennene om å «gi et råd om framtidig kommunestruktur i fylket, Dette må baseres på de lokale prosessene, målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur». Fylkesmannens til- nærming ut fra dette oppdraget har gjennom hele prosessen vært å ha dialog med kommunene om lang- siktig styrke i og rundt kommunen, og om den valgte løsningen kan bidra til å løfte omlandet og utvikle sterke tyngdepunkt i (Sør-)Trøndelag. Fylkesmannen gir med dette sin faglige tilråding til kommunal- og moderniseringsministeren, som del av grunnlaget for statsrådens anbefaling overfor Stortinget. Endelig vedtak om kommunestruktur fattes av Stor- tinget. 1.2 Reformbehovet Reformbehovet er godt dokumentert og beskrevet som grunnlag for reformen, gjennom flere Stortingsfram- legg, offentlige utredninger (bl.a. ekspertutvalget) og dokumenter fra sektordepartementer. Samfunnsutvik- lingen de siste 50 årene har forandret det geografiske Norge og kommunens rolle i samfunnet. I Sør-Trønde- lag er utfordringsbildet og reformbehov kartlagt både i 2009 og 2013, og Fylkesmannen laga et eget fylkes- bilde i 2016 som en del av arbeidet med kommunereformen. Noen hovedpunkter for situasjonen i Sør-Trøndelag (beskrives nærmere i kap. 2.2) er følgende: Det er stor forskjell i befolkningsutviklingen. Osen har mistet 23 % av innbyggerne siden 1990 og ned- gangen fortsetter, mens kommunene rundt Trondheim er i sterk vekst og prognoser tilsier 30 000 nye innbyggere fram til 2040. Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har gjort at de fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområ- der i dag dekker flere kommuner, både i byområder og distrikter. Særlig byområdet Trondheim er tett integrert gjennom pendling, og der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser. Både innbyggere og nasjonale myndigheter har store forventninger til forbedringer og videreutvikling av kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Pågående reformer som for eksempel Samhandlingsreformen tilsier desentralisering av flere og tyngre oppgaver til kommunene. Velferdsutfordringen betyr en kraftig ekspansjon i det kommunale