Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd

Levanger kommune

www.pwc.com 9.12.2020 PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 1 Innhold

1 Sammendrag

2 Kapittel 1 - Bakgrunn, mandat og metode

3 Kapittel 2 - Status og trender for Helse og velferd i Levanger kommune

4 Kapittel 3 - Årsaker til økonomiske utfordringer i helse og velferd

5 Kapittel 4 - Innsparingstiltak

6 Kapittel 5 - Anbefalinger

7 Vedlegg

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 2

2 Ansvarsbegrensning

Denne rapporten er utarbeidet for Levanger kommunes interne bruk i samsvar med engasjementsbrevet datert 11.08.2020. Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet i møter med Levanger kommunes ledere og i dokumentasjon som Levanger kommune har gjort tilgjengelig for oss. PricewaterhouseCoopers (PwC) har ikke foretatt noen selvstendig verifisering av informasjonen som har fremkommet, og vi innestår ikke for at den er fullstendig, korrekt og presis. PwC har ikke utført noen form for revisjon eller kontrollhandlinger av Levanger kommunes virksomhet.

Levanger kommune har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med forretningsvilkårene som er vedlagt vårt engasjementsbrev. Rapporten og/eller informasjon fra rapporten skal ikke benyttes for andre formål eller distribueres til andre uten skriftlig samtykke fra PwC. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er lidt av Levanger kommune eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med disse bestemmelsene eller engasjementsbrevet.

PwC beholder opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheter til rapporten samt ideer, konsepter, modeller, informasjon og know-how som er utviklet i forbindelse med vårt arbeid.

Enhver handling som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport foretas på eget ansvar.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 3 Sammendrag

PwC har på oppdrag av Levanger kommune gjennomført en faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd. Dette er et av kommunens tjenesteområder med ca 600 årsverk og et driftsbudsjett på ca 380 millioner kroner. De siste årene har Helse og velferd hatt betydelig økonomisk merforbruk. I 2020 er prognosen et merforbruk på over 50 millioner kroner. PwCs mandat har vært å identifisere og konsekvensbeskrive mulige forbedringsområder for å oppnå budsjettbalanse i Helse og velferd.

I praksis innebærer dette to hovedområder som er vektlagt i rapporten: 1. Årsakssammenhenger som kan forklare merforbruk i Helse og velferd 2. Synliggjøring av økonomisk handlingsrom med potensielle tiltak tilsvarende 40-50 millioner kroner

Tjenestene i Helse og velferd har gjennomgått betydelige endringer det siste tiåret. Mange av endringene har sin bakgrunn i kommunedelplan for helse og omsorg 2015-2030 - “Mestring for alle”. Kommunedelplanen innebar blant annet en tydelig strategi om større mestring i egen bolig, mer differensierte hjemmetjenester og satsing på helsehus. Dette er i ettertid fulgt opp med en strukturert endring fra omfattende bruk av tradisjonelle institusjonsplasser (sykehjem) til omsorgsboliger med heldøgns omsorg (HDO).

Siden 2015 er antall institusjonsplasser redusert fra 98 til 54 samtidig som antall HDO-boliger er økt fra 62 til 129. Et internt evalueringsutvalg konkluderte høsten 2019 med at prinsippet om å bo lengst mulig hjemme er godt implementert. Samtidig fant utvalget ingen indikasjoner på at denne endringen har gitt noen økonomisk gevinst for kommunen. Dette er uventet og et svært interessant funn. Mange kommuner er nå i startfasen av en tilsvarende omlegging, hvor nettopp økonomisk gevinst er en vesentlig del av motivasjonen for endringen. Å kunne finne årsaken til at kostnadsnivået ikke har endret seg etter omleggingen er derfor interessant også for andre enn Levanger kommune.

En prosess med stor grad av involvering

Som del av prosjektet er det gjennomført en rekke analyser av økonomi og ressursbruk. Alle analyser er basert på grunnlagsdata oversendt fra Levanger kommune, herunder økonomi- og handlingsplaner, detaljert årsregnskap, bemanningsplaner/turnuser og ulike data om tjenesteproduksjonen.

Prosjektet har blitt gjennomført med betydelig involvering av involverte ledere og fageksperter i Levanger kommune. Alle økonomi- og ressursbrukssanalyser er kvalitetssikret og drøftet fortløpende med kommunen underveis i prosessen. Det er gjennomført 13 intervjuer av både politisk og administrativ ledelse, enhetsledere, kommuneoverlege og utvalgte avdelingsledere.

Vurdering av økonomisk handlingsrom, utvikling av potensielle tiltak og vurdering av konsekvenser og gjennomførbarhet av disse er gjort som del av to workshops med kommunalsjef, enhetsledere, fagrådgivere og tillitsvalgt.

Status for tjenesteområdene (vurder mer meningsbærende overskrift)

Helse og velferd er i dag organisert med tre enheter (i tillegg til NAV), hvor de ulike tjenestene er delt på tvers mellom enhetene. For eksempel inkluderer også enhet for Institusjon flere hjemmetjenester. For å kunne få en helhetlig oversikt over ressursbruk og også muliggjøre sammenligning med andre kommuner har PwC i rapporten delt Helse og velferd inn i fire tjenesteområder:

• Institusjon • Bofellesskap • Omsorgsboliger med HDO • Ambulante hjemmetjenester

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 4 Økte kostnader uten at dette gjenspeiles i indikatorer for kvalitet

Kostnadene i Helse og velferd har økt betydelig de siste årene. Bare siden 2017 har kostnadene økt med 47 millioner kroner*. Økningen gjelder primært kostnader til omsorgsbolig med HDO og bofellesskap som har økt med henholdsvis ca 25 og 10 millioner kroner. Dette skyldes ikke en stor økning i antall HDO-plasser. I perioden 2015 - 2018 har antall HDO-plasser økt i takt med antall eldre, hverken mer eller mindre.

En hypotese i arbeidet med rapporten har vært at kostnadsøkningen og merforbruket skyldes at Levanger kommune har høyere utgiftsbehov enn andre kommuner eller at Levanger driver Helse og velferd med høyere kvalitet på tjenestene en andre kommuner. PwC har derfor blant annet undersøkt relevante kriterier i behovsindeksen, som er en del av Kommunal- og moderniseringsdepartementets omfordeling av inntekter mellom kommunene. Behovsindeksen viser at flere innbyggere både i aldergruppen 67-79 år og 80-89 år enn gjennomsnittet, men samtidig færre innbyggere over 90 år. De største forskjellene finner vi i antall psykisk utviklingshemmede og reiseavstand internt i kommunen. Disse to faktorene bidrar til et noe større utgiftsbehov enn andre kommuner.

Helsedirektoratet utarbeider årlig en rekke nasjonale kvalitetsindikatorer, hvor landets kommuner og fylker sammenlignes. Samlet skiller ikke Levanger kommuner seg nevneverdig fra gjennomsnittet i Trøndelag eller Norge på disse kvalitetsindikatorene. De gir derfor ingen klare indikasjoner på at merforbruket i Helse og velferd i Levanger kommuner henger sammen med et høyere kvalitetsnivå i tjenestene.

Årsaker til økonomiske utfordringer i Helse og velferd

1. Høy grunnbemanning og mangelfull kompetanse på turnus- og bemanningsplanlegging Levanger har en langt høyere pleiefaktor og bemanning i Helse og velferd enn andre kommuner. Pleiefaktor er et uttrykk for antall ansatte pr beboer eller bruker. Mens andre kommuner har en pleiefaktor for institusjonsplasser og omsorgsboliger med HDO på henholdsvis 0,8 og 0,5 er tilsvarende pleiefaktor i Levanger kommune på 1,88 og 0,8. Dette har vesentlig påvirkning på kommunens utgiftsnivå.

Høy grunnbemanning brukes ofte for å unngå innleie ved fravær, da man i stedet å bruker ansatte fleksibelt der behovet oppstår. I dag brukes det imidlertid både høy grunnbemanning og leies inn vikar ved fravær, en praksis som spesielt er vanlig ved Staup Helsehus. Ambisjonen om en heltidskultur med flest mulig stillinger på 100% kan også se ut til å ha vært en dyrekjøpt erfaring. Dette har bidratt til høyere bemanning enn nødvendig på hverdager, kombinert med behov for innleie på helg.

Det er også et klart behov for større kompetanse i turnus og bemanningsplanlegging. I flere tilfeller viser det seg at grunnturnusen er høyere enn budsjettet tillater, noe som innebærer et kontinuerlig overforbruk. Det fremstår utfordrende å få ansatte til å forstå alvoret i kostnadsoverskridelsene og eierskapet til dette fremstår svakt for andre enn lederne.

2. Ressursbruken øker mer enn pleiebehovet Til tross for en krevende økonomisk situasjon har antall årsverk i Helse og velferd økt med 50 det siste året. Noe av dette ser ut til å skyldes en økning i brukere med store psykiske og fysiske utfordringer. Mange ansatte mangler tilstrekkelig kompetanse på brukergruppen, noe som kan synes å måtte dekkes opp med flere ressurser.

Et eksempel på en avdeling som synes å ha høyere ressursbruk enn pleiebehovet skulle tilsi, er Staup Helsehus. Sammensetningen av institusjonsplassene ved Staup krever høyere bemanning enn ordinære institusjonsplasser. Likevel fremstår pleiefaktoren som høy. Sammenlignet med Øya Helsehus i Trondheim, som har tilsvarende tjenester og brukere, har Staup 20% høyere pleiefaktor og bemanning. Hadde Staup redusert bemanningen til samme nivå som Øya Helsehus ville dette alene innebært en reduksjon på 9,92 årsverk og en innsparing på 5,9 millioner kroner per år.

*Dette er basert på prognose for hele regnskapsåret 2020 der data ble mottatt i oktober. I realiteten viser regnskap per desember 2020 at kostnadene har økt med over 50 MNOK.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 5 5 3. Manglende samsvar mellom tildelt og utøvd tjeneste Som del av dette prosjektet har PwC gjennomført en sammenligning av Levanger kommunes praksis for tildeling av pleie- og omsorgstjenester med kommunene Steinkjer, Inderøy, Malvik, Melhus, Indre Fosen og Verdal. Sammenligningen avkreftet hypotesen om at tildelingspraksis er en medvirkende årsak til kommunens økonomisk merforbruk. Den gir ikke grunnlag for å kunne fastslå at Levanger hverken er rausere eller mer restriktiv i tildeling enn sammenligningskommunene.

Arbeidet har derimot avdekket at det i flere tilfeller ikke er samsvar mellom den tjenesten som er tildelt gjennom vedtak og det som faktisk blir levert. Det er flere indikasjoner på at ansatte selv tilpasser hvilke tjenester som ytes, basert på egen vurdering av hva bruker har behov for. Dette skyldes blant annet manglende oppdatering av vedtak ved endrede behov, mangel på lojalitet til forvaltningskontoret, mangelfull kommunikasjon mellom forvaltning og tjenesteenheten, samt at tildeling og vedtak har kommet etter oppstart av tjenesten.

4. Manglende styring og kontroll Gjennom prosjektet har det vært utfordrende å få tilgang til riktige tall og styringsdata. I flere tilfeller har vi mottatt ulike versjoner av samme styringsdata og det har vært vanskelig å få avklart hva som er riktig tall. Det vil være viktig for Levanger kommune å få en god praksis på å hente ut, bearbeide, analysere og bruke styringsdata for å få innsikt, fange opp avvik og sette inn tidlige tiltak. Dette har stor betydning for god økonomi- og ressursstyring.

5. Mangel på synergieffekter med dagens organisering Omstillingen fra stor bruk av institusjonsplasser til omsorgsboliger med HDO er i stor grad gjennomført som planlagt, men har ikke gitt noen positiv økonomisk effekt. Dette har trolig en direkte sammenheng med at det i “Mestring for alle” ble lagt som en forutsetning at omsorgsboligene skulle bemannes på samme måte som datidens sykehjem. I tillegg har man ikke lyktes med å utvikle en praksis der ansatte jobber på tvers av omsorgsbasene. Mangel på fleksibilitet gir høyere vikarbruk og høyere kostnader. Noe av dette skyldes at hver avdeling har sin egen avgrensede turnus. I tillegg bidrar prinsippet om heltidskultur til at turnusen ofte ikke går opp, og man må leie inn vikarer til vakter i helgene. For å hente ut nødvendige synergieffekter vil det derfor være sentralt for Levanger kommune å utarbeide en ny og mer fleksibel bemanningsmodell.

6. Sykefravær Sykefraværet i Helse og velferd har over tid vært rundt 10%, hvor korttidsfravær utgjør 2 - 3%. Dette gir høye kostnader, primært knyttet til vikarbruk. Samlet ble det i 2019 brukt 31,6 millioner kroner i Helse og velferd på innleie av vikarer. Kompensert for sykelønnsrefusjon gir dette netto utgifter for sykefravær på om lag 13,2 millioner kroner. Dersom de tre enhetene i Helse og velferd klarer å redusere korttidsfraværet til 1,75% og langtidsfraværet til 6% vil dette gi en potensiell innsparing på 5,2 millioner kroner.

Økonomisk handlingsrom og potensielle innsparingstiltak

PwC har gjennom arbeidet med rapporten identifisert innsparingsmuligheter i tjenestene på om lag 50 millioner kroner i året. De fleste tiltakene (tilsvarende 42 millioner kroner) innebære direkte eller indirekte en form for redusert bemanning. Totalt innebærer tiltakene en potensiell reduksjon på omlag 57 årsverk i sektoren.

Samlet fordeler potensielle tiltak seg slik på de tre enhetene:

Hjemmetjenesten Habilitering Institusjonstjenesten

18,8 MNOK 13,1 MNOK 18,6 MNOK

Det presiseres at dette ikke må leses som tiltak PwC nødvendigvis anbefaler å gjennomføre. Dette er først og fremst en synliggjøring av handlingsrommet dersom kommunen finner det nødvendig og riktig å redusere kostnadsnivået i Helse og velferd.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 6 6 Alle tiltak er vurdert med tanke på konsekvens for brukere og ansatte, samt hvor krevende de vil være å gjennomføre. Totalt er om lag halvparten av handlingsrommet knyttet til tiltak som er ansett som relativt enkle å gjennomføre, med moderate konsekvenser.

Utfordrende å gjennomføre, Utfordrende å gjennomføre, moderat konsekvens stor konsekvens 10% av tiltakene (7 av 69) 9% av tiltakene (6 av 69) Samlet potensial: 8,2 MNOK Samlet potensial: 4,3 MNOK

Enkelt å gjennomføre, Enkelt å gjennomføre, moderat konsekvens stor konsekvens 67% av tiltakene (46 av 69) 14% av tiltakene (10 av 69)

Samlet potensial: 24,3 MNOK Samlet potensial: 7,9 MNOK

Anbefalinger

Rapporten synliggjør en rekke årsaker til de økonomiske utfordringene i Helse og velferd. I tillegg synliggjøres et et konkret og reelt handlingsrom for å få bedre kontroll på den økonomiske situasjonen og samtidig utvikle tjenestene videre. Denne innsikten er oppsummert i 10 anbefalinger til Levanger kommune;

1. Gjør aktiv bruk av rapporten som et 6. Jobb strukturert og langsiktig med

kunnskapsgrunnlag reduksjon av sykefravær

2. Invester i kompetanse på turnus og 7. Ta i bruk mer velferdsteknologi bemanningsplanlegging

3. Legg til rette for utveksling av ressurser 8. Fokuser videre på forebygging og

på tvers mestring

4. Sikre samsvar mellom vedtak og 9. Utred og vurder administrativ struktur

tjenesteleveranse

5. Utvikle bedre praksis for koordinering og 10. Kartlegg og utvikle

bruk av styringsdata organisasjonskulturen i Helse og velferd

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 7 7 Kapittel 1

Bakgrunn, mandat og metode

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 8 Kap. 1: Bakgrunn Bakgrunn og mandat Metode

Bakgrunn og mandat

Bakgrunn for oppdraget

Helse og velferd er et av Levanger kommunes største tjenesteområder. Samlet sysselsetter Helse og velferd ca. 600 årsverk, og har i 2020 et driftsbudsjett på ca. 380 millioner kroner. De siste årene har sektoren hatt betydelige merforbruk. I 2019 var merforbruket på 14,9 millioner kroner, mens det i 2018 var på nesten 25 millioner kroner. Dette har vært sterkt medvirkende til at Levanger kommune de siste to årene har levert et driftsregnskap med underskudd.

I årsberetningen for 2019 peker kommunen på en rekke årsaker som har bidratt til merforbruket i Helse og velferd: • Økt antall brukere/vedtakstimer uten tilsvarende budsjettøkning • Mange brukere med behov for 1:1-oppfølging • Antall tildelte timer hjemmetjeneste har økt med 13% i perioden 2017-2019 • Betydelig økning i antall ressurskrevende brukere • Stor bruk av overtid og vikarer på grunn av mangel på sykepleiekompetanse • Høyt sykefravær • Overføring av kostnad for telefoner og printere fra IT til avdelingene

I 2020 anslås merforbruket i Helse og velferd å bli over 50 millioner kroner. Trenden er derfor negativ og risikerer også å bli forsterket av koronapandemien. Det er tidligere forsøkt en rekke tiltak for å få kontroll på økonomien, uten at dette har stoppet utgiftsøkningen. Kommunestyret besluttet derfor å innhente ekstern bistand for å identifisere og konsekvensbeskrive mulige forbedringsområder for å oppnå budsjettbalanse.

Mandat

PwCs mandat i prosjektet har vært å gjøre en ekstern gjennomgang av tjenestene i Helse og velferd. Dette inkluderer enhetene Habilitering, …å identifisere og Hjemmetjenester og Institusjonstjenester, men ikke NAV. Prosjektet skulle gjennomføres med betydelig involvering av involverte ledere og fagpersoner. konsekvensbeskrive Hovedmålet med prosjektet er å “identifisere og konsekvensbeskrive mulige forbedringsområder for å oppnå budsjettbalanse i Helse og velferd”. Ved hjelp mulige av detaljert kartlegging skulle PwC analysere alle forhold ved Helse og velferd forbedringsområder som kan ha betydning for ressursbruk, kostnadsutvikling og budsjettkontroll. Gjennomgangen skulle ha fokus på ressurseffektivitet og samtidig sikre at for å oppnå kvaliteten på tjenesteytingen ivaretas. budsjettbalanse i I praksis innebærer dette synliggjøring av kommunens handlingsrom i arbeidet for å oppnå budsjettbalanse. Dette innebærer en liste over potensielle tiltak Helse og velferd... som innebærer en samlet besparelse på 40 - 50 millioner kroner.

Om rapporten

Denne rapporten tar for seg flere komplekse tema, og vi vil anbefale lesere å lese rapporten i sin helhet for å få et korrekt bilde av våre vurderinger og anbefalinger.

Rapporten er utarbeidet av PwC på oppdrag fra Levanger kommune. Rapporten er utarbeidet av Geir Are Nyeng, Kristin Dvergsdal Haugen, Knut Arne Askeland, Magnus Johansen og Elise Kristin Neergaard. Stian Gårdsvoll har vært ansvarlig partner for oppdraget i PwC.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 9 Kap. 1: Bakgrunn Bakgrunn og mandat Metode

En eldreomsorg i endring

Morgendagens brukere av eldreomsorgen er i endring, og dette påvirker organiseringen av tjenestene. De fleste utviklingstrekk og framskrivinger for kommune-Norge som helhet tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov (St. meld 29). Når det gjelder sykdomsbyrde vil det sannsynligvis være de ikke-smittsomme sykdommene som KOLS, hjerte- og karsykdommer, kreft, muskel- og skjelettplager, psykiske helseplager, rusproblemer og demens som vil utgjøre hovedutfordringene. Slike sykdomspanorama forutsetter at eldreomsorgen tilbyr flerfaglig oppfølging over tid, fokus på mestring og hverdagsrehabilitering, samtidig med at personen bor hjemme. Utviklingen vil stille krav til både kapasitet og kompetanse. Det vil ikke bare stilles krav om økt kompetanse, men også annen kompetanse.

Utviklingen vil stille krav til samarbeid, innovasjon og utvikling av tjenesten i tråd med de endrede behovene. Mange av de fremtidige brukerne vil ha behov for flere tjenester over lang tid, noe som vil utfordre kommuner på en mer teambasert- og flerfaglig tjenesteyting. For eksempel vil man se en utvikling hvor brukere i større grad må bo hjemme med mer krevende og komplekse tilstander. Disse vil ha behov for mer avanserte hjemmetjenester, som mer legetjenester, mer fysioterapi, og også annen helse- og sosialfaglig kompetanse, i tillegg til sykepleie. Dette vil utfordre skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester i kommunene. Fremtidens helsetjenester må arbeide annerledes, de må samarbeide bedre og det er behov for nye organisatoriske løsninger som bedre vil reflektere det nye utfordringsbildet.

Et viktig virkemiddel som fremheves i St.meld. 26 "Fremtidens primærhelsetjeneste" er samlokalisering. Samlokalisering av tjenestene i eldreomsorgen er et viktig skritt for å gjøre tjenestene mer helhetlige for brukere, og legger til rette for bedre samhandling mellom de ulike personellgruppene.

Kommunedelplan Helse og omsorg

Tjenestene i Helse og velferd har de siste årene vært gjennom en betydelig omstillingsprosess. Endringen har bakgrunn i en utredning av framtidig tjenestebehov og utvikling av strategi for fremtidens helse og velferdstjenester. Utredningen la mye av grunnlaget for Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 - 2030 “Mestring for alle”. Det ble allerede der slått fast at utviklingen i tjenestene ikke er bærekraftig over tid, hverken med tanke på økonomi, kompetanse eller kvalitet. Samtidig så man også kommende utfordringer knyttet til en demografisk utvikling med flere eldre, stadig økte forventninger fra befolkningen, overtakelse av statlige oppgaver og tilstrekkelig rekruttering av kompetent personell.

Kommunedelplanen la til grunn fire hovedstrategier: 1. Mestring hele livet 2. Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser 3. Framtidsrettede og bærekraftige tjenester 4. Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 10 Kap. 1: Bakgrunn Bakgrunn og mandat Metode

Omstillingen har blant annet medført endring i hvilke boformer som tilbys. En viktig del av strategien har vært større mestring i egen bolig og mer differensierte hjemmetjenester, samt satsing på helsehus. Som oppfølging av “Mestring for alle” har Levanger på mange måter gjennomført den endringen mange andre kommuner nå vurderer, nemlig en overgang fra stor bruk av institusjonsplasser til omsorgsboliger med heldøgns omsorg (HDO). At Levanger kommune allerede har gjennomført en slik overgang gjør deres erfaringer og denne analysen svært relevant også for andre kommuner. Gjennom denne prosessen er antall institusjonsplasser redusert fra 98 til 54, samtidig som antall HDO-boliger har økt fra 62 til 129. Dagens administrative organisering av tjenesten er også sterkt påvirket av retningsvalgene som ble gjort i “Mestring for alle”.

Intern evalueringsprosess

Driftsutvalget besluttet i mai 2019 å sette ned et utvalg som skulle evaluere tjenestene innenfor området Helse og velferd i Levanger kommune. Resultatet skal sammen med denne rapporten være en del av bakgrunnen for revidering av kommunedelplan for helse og omsorg i 2020/2021. Evalueringsutvalget besto av fire folkevalgte, to tillitsvalgte, to enhetsledere og en avdelingsleder fra sektoren, samt representanter fra eldrerådet og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Utvalget ble ledet av rådgiver Kjell Hugo Dybwik.

Utvalget hadde opprinnelig et mål om å fullføre sine analyser i mai, men ble forsinket og fullførte sitt arbeid parallelt med at PwC arbeidet med denne rapporten. PwC har fått tilgang til den interne evalueringsrapporten som en del av datamaterialet fra Levanger kommune.

Det interne evalueringsutvalget har i sitt arbeid gått grundig gjennom både grunnlaget for og anbefalingene som ble gitt i kommunedelplan “Mestring for alle” fra 2015 og det såkalte OU-prosjekt 2012. Sistnevnte var et utviklingsprosjekt for perioden 2013-2015 med mål om å effektivisere kommunal virksomhet med 23 millioner kroner. Evalueringsutvalget har lagt hovedvekt på temaene økonomi og heldøgns omsorgsboliger versus institusjonsplasser. Disse henger tett sammen ettersom omsorgsnivå og boform har stor betydning for kostnadsnivået på tjenestene. Utvalget fant i sitt arbeid ingen tydelige indikasjoner på at overgang fra en institusjonsdominert drift til omsorgsboliger med heldøgns omsorg (HDO) så langt har gitt noen økonomisk gevinst. Det til tross for at prinsippet om å bo lengst mulig i egen bolig er godt implementert.

Dette er litt uventet og også en interessant erfaring for andre kommuner. Mange kommuner starter i disse dager den omleggingen av omsorgstjenestene Levanger kommune allerede har gjort, nemlig fra institusjonsdrift til omsorgsboliger med HDO. Et av formålene med en slik omlegging er å sikre mer individuelt tilpassede tjenester, men det er samtidig ingen tvil om at mange kommuner har en økonomisk motivasjon for denne omleggingen. Forventningene er at omsorgstjenester med få institusjonsplasser, flere omsorgsboliger med HDO og økning av hjemmetjenester skal gi en økonomisk gevinst og bidra til at kommunene klarer å tilby forsvarlige omsorgstjenester de neste 10 årene, til tross for en sterk vekst i antall eldre.

Evalueringsutvalget har også vurdert den overordnede økonomien i Helse og velferd. Deres konklusjon er at de ikke kan konkludere på om sektoren har riktige budsjettrammer, men ser samtidig at den “negative utviklingen med store budsjettoverskridelser kan tyde på en blanding av manglende budsjettkontroll, for lave budsjettrammer, økt tjenesteomfang og en årsverksutvikling langt utover helse og velferd sine rammer”. Dette er hypoteser PwC har undersøkt nærmere i arbeidet med denne rapporten.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 11 Kap. 1: Bakgrunn Bakgrunn og mandat Metode

Forebygging og mestring har stort fokus i kommunedelplanen og det er i planperioden utviklet flere nye slike tilbud. Evalueringsutvalget påpeker at Helse og velferd må utnytte, og gi bedre kunnskap om tiltak med forebyggings- og mestringsperspektiv. Dette gjelder både internt og hos eksterne samarbeidsaktører.

Utvalget foreslår ikke konkrete organisasjonsmessige endringer, men anbefaler å vurdere om organisasjonen er hensiktsmessig oppbygd for riktig kompetanse- og ressursbruk. Utvalget mener det må tas grep for å videreutvikle samarbeidet internt. Videre må teambasert organisering vurderes der det er hensiktsmessig.

Utvalget mener det for fremtiden må kartlegges, analyseres og synliggjøres økonomiske og helsefaglige konsekvenser av tiltak før beslutninger fattes. Dette for å gi et bedre politisk beslutningsgrunnlag. For å ivareta dette, mener utvalget det må vurderes økt kompetanse og ressurser på budsjettering.

Som følge av det interne utvalgets vurdering av status for “Mestring for alle” har PwC ikke gjort en detaljert evaluering av kommunedelplanen “Mestring for alle” eller OU 2012. Dette har gitt rom for mer inngående analyser av økonomisk status og relevante årsakssammenhenger som kan forklare noe av merforbruket i sektoren.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 12 Kap. 1: Bakgrunn Bakgrunn og mandat Metode

Metode

Prosjektet har blitt gjennomført i tre hovedfaser: 1. Overordnet kartlegging og analyse av dagens økonomiske status og årsakssammenhenger 2. Utvikling av potensielle tiltak som kan bidra til å redusere merforbruk 3. Synliggjøring av handlingsrom gjennom vurdering av økonomisk effekt, konsekvenser og gjennomførbarhet for alle potensielle tiltak.

Overordnet kartlegging og analyse ● Vurdering av årsakssammenhenger og prioritering av tiltaksområder ● Vurdering av dagens tjenestestruktur og organisering i lys av “Mestring for alle”

1 Hvorfor ● Overordnet vurdering av innsparingspotensial i hver enkelt enhet merforbruk?

Utvikling av tiltak kan ● Utvikling av alle teoretisk gjennomførbare innsparingstiltak ● Foreløpig vurdering av økonomisk effekt, konsekvens og tidsperspektiv for

2 vi spare? alle teoretiske tiltak.

Hvordan

Prioritering av tiltak skal ● Kvalitetssikring av økonomisk effekt, konsekvens og tidsperspektiv. ● Prioritering av tiltak med vurdering av gjennomførbarhet, effekt og

3 vi spare? konsekvens Hvordan

Overordnet tilnærming og oppstart

Prosjektet har vært gjennomført med et bærende prinsipp om sterk involvering. Dette innebærer at den økonomiske analysen, utvikling av tiltak og prioritering av tiltak har blitt gjennomført i et effektivt samspill mellom PwCs team og kommunalsjef, enhetsledere og rådgivere i Levanger kommune. Formålet med dette har vært todelt. For det første har det vært viktig for PwC å få kvalitetssikret alle data og funn underveis. For det andre har det vært avgjørende å sikre tilstrekkelig eierskap til, og forståelse for, vurderingene som gjøres i prosjektet. De fleste av tjenestene i Helse og velferd er personintensive, noe som innebærer at den aller største kostnaden er lønn. Samtidig er mange av tjenestene rettighetsbaserte, og erfaringer fra andre kommuner viser at det ofte skaper turbulens og motstand når kommunen kutter i disse tjenestene eller reduserer bemanningen.

Lederne har best innsikt i tjenestene som skal analyseres, og vil også i siste instans være ansvarlig for gjennomføring av tiltakene kommunestyret til slutt vedtar. De må derfor også delta i vurderingen av hvilken effekt og konsekvens det kan gi dersom tjenestene skal endres eller reduseres.

Som del av innledningen på prosjektet ble det 25. august 2020 gjennomført et oppstartsmøte med PwCs team, kommunalsjef for Helse og velferd, enhetslederne for institusjon, habilitering og hjemmetjenester, faglige rådgivere i Helse og velferd og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. På oppstartsmøtet drøftet gruppa seg frem til felles mål og mandat for prosjektet, samt utvalg av områder for analyse og metodikk for bearbeiding av data.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 13 Kap. 1: Bakgrunn Bakgrunn og mandat Metode

Analyser av økonomi og ressursbruk

Som del av prosjektet har vi gjort en rekke analyser av økonomi og ressursbruk. Formålet har først og fremst vært å få tilstrekkelig innsikt i tjenestene til å vurdere årsaker til det økonomiske merforbruket, men samtidig også kunne vurdere på hvilke områder kommunen har et handlingsrom for å komme i økonomisk balanse.

Følgende kilder har vært viktige i den økonomiske analysen: • Økonomi og handlingsplan, samt budsjett (2017-2020) • Regnskap og årsmelding (2017-2019) • Ulike data om tjenesteproduksjonen (antall årsverk, ansatte, plasser, brukere m.m.) • Bemanningsplaner og turnuser

Levanger kommunes organisering av Helse og velferd gjør det krevende å lese kommunens samlede utgifter til for eksempel hjemmetjenester direkte ut fra regnskapet. Dette fordi flere avdelinger og enheter yter flere typer tjenester på tvers. For å kunne beregne en del viktige nøkkelindikatorer i våre analyser har vi måttet reallokere en del kostnader på tjenestetyper. I praksis innebærer dette at vi manuelt har ompostert for eksempel kostnad per plass og pleiefaktor for de ulike tjenestene. Denne reallokeringen gjør det mulig å sammenligne Levanger med andre kommuner, samt enklere å foreta faglige og økonomiske vurderinger.

Det har vært krevende å få tilgang til riktige data for tjenesteproduksjonen fra Levanger kommune, samtidig som vi i enkelte tilfeller har fått flere datakilder på samme måltall. For eksempel har ulike kilder vist forskjellige tall for antall årsverk, ansatte og brukere ved den enkelte tjeneste. Det har tatt betydelig tid, sammen med Levanger kommune, å avklare hva som er riktig data og gir et mest mulig reelt bilde av situasjonen i Helse og velferd. Dette har skapt forsinkelser i prosjektet. Alle analyser er kvalitetssikret med kommunens prosjektgruppe underveis. Det må imidlertid påpekes at eventuelle feil i oversendte grunnlagstall, vil gi tilsvarende feil i våre analyser.

Intervjuer

Som del av den innledende kartleggingen har det vært gjennomført totalt 13 intervjuer. Dette inkluderer: • Ordfører, varaordfører og tidligere ordfører • Kommunedirektør • Kommunalsjef for Helse og velferd • Enhetslederne for Institusjon, Habilitering og Hjemmetjenester • Kommuneoverlege og sykehjemsoverlege • Avdelingslederne for Forvaltning, Regnbuen barne- og avlastningsbolig, Hjemmetjenester nord og Institusjonstjenesten på Ytterøy Intervjuene har vært viktig for å gi oss et riktig og reelt bilde av tjenestene i Helse og velferd. I tillegg ga dette viktig innsikt i ledere og folkevalgtes eget bilde av tjenestene og utfordringsbildet.

Sammenligning av tildelingspraksis

De fleste av tjenestene som utføres i Helse og velferd er forankret i saksbehandling og vedtak gjort av avd. Forvaltning. Saksbehandlingen styrer både hvilke typer tjenester som tildeles og dermed hvilket omsorgsnivå som brukes for å møte hver enkelt brukers behov. I tillegg utledes omfanget på tjenestene fra vedtak, gjennom antall timer osv. som tildeles den enkelte bruker. Kommunens saksbehandling og tildelingspraksis har derfor stor betydning for kommunens ressursbruk og kostnader i Helse og velferd.

For å undersøke om det økonomiske merforbruket helt eller delvis skyldes typen tjenester som tildeles i Helse og velferd eller omfanget på disse, har PwC gjennomført en sammenligning av Levangers tildelingspraksis med kommunene Inderøy, Indre Fosen, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Steinkjer og Verdal. Sammenligningen er gjennomført ved at Levanger kommune har valgt ut 7 reelle ferdigbehandlede saker.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 14 Kap. 1: Bakgrunn Bakgrunn og mandat Metode

Utvelgelsen av saker til sammenligning har blitt gjort av kommunen selv, med formål om å dekke bredden i sektorens tjenester. Det har også vært viktig at sakene skal være representative for kommunens tjenestenivå og inneholde brukerbehov/tematikk som er gjenkjennbare også for andre kommuner.

Kommunene ble invitert til å gjøre en “fiktiv” behandling av de aktuelle sakene. All dokumentasjon og informasjon tilknyttet de sju sakene har blitt anonymisert og sendt til sammenligningskommunene, som har behandlet disse på samme måte som de ville gjort med søknader fra egne innbyggere. Sammenligningskommunene har ikke fått tilgang til Levanger kommunes vedtak i de sju sakene, og har foretatt en helt selvstendig saksbehandling. På denne måten får vi innsikt i om kommunene vurderer like saker likt og om det "vedtas" tjenester på samme nivå i omsorgstrappa og med samme omfang.

Workshops med ledere, rådgivere og tillitsvalgte

Involvering av berørte ledere, rådgivere og tillitsvalgte har vært viktig i dette prosjektet. Som en del av arbeidet har det vært gjennomført 2 workshoper - den første med fokus på å synliggjøre handlingsrom og utvikling av potensielle tiltak. I den andre workshopen var fokus på vurdering av økonomisk effekt, konsekvenser og gjennomførbarhet for det enkelte tiltak.

I forkant av workshop 1 ble enhetslederne utfordret på å utrede økonomisk handlingsrom og teoretisk gjennomførbare tiltak innenfor eget ansvarsområde. Et av målene med rapporten er å synliggjøre potensielle tiltak tilsvarende 40-50 millioner kroner. På bakgrunn av den økonomiske analysen ble den økonomiske ambisjonen fordelt mellom enhetslederne, slik at de ble bedt om å synliggjøre tiltak med følgende totale omfang: • Institusjon - 25 millioner kroner • Hjemmetjenesten - 15 millioner kroner • Habilitering - 10 millioner kroner

Fase 1: Enhetsleders presentasjon Fase 2: “Brainstorming” Fase 3: Drøfting av konsekvenser

Etter enhetsleders presentasjon av potensielle tiltak for egen enhet, fikk de andre lederne og rådgiverne utfordre det aktuelle fagområdet og supplere med tiltak enhetsleder selv ikke hadde tatt med. På denne måten sikret vi at alle potensielle tiltak ble inkludert og at alle tok et helhetlig ansvar, også utover egen enhet. I etterkant av workshop 1 supplerte PwC lista med ytterligere tiltak basert på den økonomiske analysen.

På workshop 2 ble hvert enkelt tiltak kvalitetssikret og gjennomgått. Tiltak som ble vurdert som urealistiske, medfører lovbrudd eller av andre grunner absolutt ikke bør gjennomføres ble tatt ut av lista. Gjenstående tiltak ble plassert i en matrise basert på vurdering av konsekvens for brukere/ansatte og gjennomførbarhet. Gjennomførbarhet er her et uttrykk for hvor realistisk tiltaket er, i hvilken grad tiltaket forutsetter investering eller annen innsats fra kommunen.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 15 Kapittel 2

Status og trender for Helse og velferd i Levanger kommune

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 16 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Tjenestene i Helse og velferd

Administrativ organisering

I etterkant av utviklingsarbeidet i OU 2012 ble tjenestene i Helse og velferd omorganisert. Noe av målet var å oppnå et “faglig gjennomgående lederperspektiv”. I “Mestring for alle” pekes det blant annet på viktigheten av “teamorganisering som arbeidsform” og samorganisering av enkelte kommunale tjenestetilbud. Tjenestene i Helse og velferd er i dag organisert i 3 enheter (4 med NAV): Institusjonstjenester, Hjemmetjenester og Habilitering. Ved forrige omorganisering ble det gått bort fra en tradisjonell geografisk organisering, til en organisering som skal utvikle organisasjonen mer “på tvers” og legge til rette for utviklende samarbeid uten at inndeling i “faglige siloer” medfører unødige barrierer. Sammensetning av tjenester i hver enhet er derfor bredere enn enhetsnavnene skulle tilsi, og mer sammensatt enn i mange andre kommuner. For eksempel inkluderer enhet for Institusjonstjenester enkelte hjemmetjenester, og enhet for Habilitering har blant annet ansvar for avd. Forvaltning.

I forbindelse med det interne evalueringsprosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant ledere, tillitsvalgte og rådgivere for å vurdere om en har lyktes med denne organiseringen. Undersøkelsen viser at kun 14% mener målene og anbefalingene i “Mestring for alle” og OU2012 er beskrivende for dagens organisering.

Institusjonstjenester Hjemmetjenester Habilitering

Institusjonstjenester Hjemmetjenester Habilitering enhetsleder enhetsleder enhetsleder

Legetjenester Eplehagen Forvaltning helse og omsorg Merkantil helse Koordinerende enhet Breidablikktunet - omsorg Psykisk helse-/oppfølgingsteam Prosjekt pasientforløp

Nattpatruljen Avdeling sentrum Omsorgsbase Nordisvegen Omsorgsbase Marknadsvegen Staup Helsehus - døgnavdeling Avdeling nord

Ytterøy helsetun Avdeling sør Arbeid og aktivisering Staupshaugen verksted Dagtilbud eldre Ergo-/fysioterapitjenesten for voksne Omsorgsbase Okkenhaugvegen 20A Kjøkkentjenesten Regnbuen barne- og avlastningsbolig

Stokkbakken omsorgssenter Omsorgsbase Åsvegen 5 BPA

Frisklivssentralen Treningskontakter

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 17 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Lange reiseavstander gir behov for desentraliserte tjenester

Tjenestene i Helse og velferd skal dekke et stort geografisk område, noe som synliggjøres i en av kriteriene for behovsjustering i inntektssystemet for kommunene. Levanger har i følge Kommunal- og moderniserings- departementets behovsindeks 17% større reiseavstander internt i kommunen enn gjennomsnittskommunen. Dette gir behov for en viss desentralisert tjenestestruktur. En konsekvent sentralisering av alle tjenester nært Levanger sentrum ville for eksempel gitt uforholdsmessig lang reisetid for hjemmetjenesten når de skal bistå brukere på Ytterøya, Ekne eller Markabygda.

Det meste av tjenester er lokalisert i eller nært Levanger sentrum. Geografisk skiller Ytterøy helsetun, Omsorgsbase Sør (Skogn) og Stokkbakken omsorgssenter (Åsen) seg ut med lengst avstand fra sentrum. PwC har ikke gjort en særskilt vurdering av den geografiske tjenestestrukturen som del av denne rapporten. Økonomiske analyser og intervjuer gir imidlertid et overordnet inntrykk av at det er rasjonelt med en viss geografisk spredning av for eksempel baser for ambulante hjemmetjenester og at dette i seg selv ikke er årsak til økonomisk merforbruk.

2019-tall

Hjemmetjenester avdeling nord Ytterøya helsetun

Ambulante hjemmetjenester: 354 brukere, Omsorgsbase Nord Institusjon: 10 plasser 37,6 årsverk Omsorgsbolig med HDO: 2 plasser Marknadsvegen: 6 boenheter, 15,7 årsverk Omsorgsboliger uten HDO: 10 plasser Nordsivegen: 19 boenheter, 23,7 årsverk Ambulante hjemmetjenester: 31 brukere

Årsverk: 19 Ambulante hjemmetjenester: 16

Staup Helsehus Breidablikktunet omsorg 32 institusjonsplasser, 78,5 årsverk 51 omsorgsboliger med HDO, 47,1 årsverk Legetjenesten Nattpatruljen: 16 brukere, 7,49 årsverk 8,6 årsverk Hjemmetjenester avdeling sør

Omsorgsbase Eplehagen Ambulante hjemmetjenester (inkl ergo- og fysioterapi-tjenesten): 234 brukere, 30,8 Eplehagen bofellesskap: 11 boenheter, 47,7 årsverk årsverk Psykisk helse og oppfølging: 14,1 årsverk Ambulante hjemmetjenester: 89 brukere Avlastningsenheten

Regnbuen barne- og avlastningsbolig: 10 boenheter, 22 brukere, 19,4 årsverk Omsorgsbase Sør Okkenhaugvegen: 6 boenheter, 11 brukere, 26,4 årsverk Åsvegen 5: 5 boenheter Privat avlastning: 25 brukere BPA sør: 13 brukere

Årsverk: 13 Hjemmetjenester avdeling sentrum / LBAS

Dagtilbud: ca. 144 brukere 29 onsorgsboliger med HDO Ambulante hjemmetjenester: 55 brukere Arbeid og aktivisering inkl. Dagsverket, Årsverk: 35,5 Frisklivssentralen og Dagtilbud eldre LBAS / Skogn/ Åsen Stokkbakken omsorgssenter

36 omsorgsboliger med HDO, 34 årsverk 18

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 18 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

De fire største tjenesteområdene

Gjennom prosjektet har PwC fått tilgang til et stort datamateriale og det er gjennomført mange analyser. For å kunne forstå årsaker til merforbruk og utrede handlingsrom og potensielle endringstiltak må man først ha full oversikt over sammensetningen i de ulike tjenestene og grunnleggende faktorer som ligger til grunn for økonomi og ressursbruk. Oversikten nedenfor oppsummerer de viktigste nøkkeltallene for de fire største tjenesteområdene i Helse og velferd. Det er oppgitt for hvilket år nøkkeltallet gjelder i parentes.

I Levanger kommune har man etablert et tjenestetilbud der størsteparten av HDO-tilbudet er omsorgsboliger med HDO. Samlet har kommunen flere disponible med plasser heldøgns omsorg enn det som er i bruk; 183 disponible HDO-plasser, hvorav 170 har vært i bruk størsteparten av 2020. I denne beregningen er det inkludert 53* institusjonsplasser (inklusive Regnbuen barne- og avlastningsbolig) og 117 plasser er i omsorgsbolig med HDO. Institusjonstjenester utgjør følgelig 31 % av det totale HDO-tilbudet.

Innen habilitering er det 46 plasser i bofellesskap. Øvrige brukere får tjenester gjennom ambulant hjemmetjenestetilbud. Det er i underkant av 900 brukere som får dette tilbudet.

På de påfølgende sidene går vi mer i dybden på den enkelte av disse fire tjenesteområdene og synliggjør blant annet utviklingen i kostnad per plass og pleiefaktor for perioden 2017 - 2020. Pleiefaktor er et uttrykk for bemanning per plass for heldøgns omsorgstjenester og er en mye brukt indikator for å vurdere bemanningsnivået av pleiepersonell i omsorgstjenester.

Institusjon Omsorgsbolig med HDO Bofellesskap Ambulante hjemmetjenester

Plasser Avdelinger Plasser Avdelinger Plasser Avdelinger Brukere Avdelinger

53* 117 4 46 5 886 8 3 (inkl basene)

Plasser og brukere (2020) Plasser og brukere (2020) Plasser og brukere (2020) Brukere (2020) ● 53 institusjonsplasser (32 ● 117 plasser til PLO ● 46 plasser til PU, rus og ● 886 brukere av ambulante på Staup frem til august psykiatri hjemmetjenester (eks 2020. Har etter dette Kostnad per plass (2020) brukere av omsorgsbolig åpnet alle 44 plassene, ● 686 664 NOK / plass Kostnad per plass (2020) med HDO og men ikke alle er i bruk. 11 ● 1 429 614 NOK / plass bofellesskap) på Ytterøy og 10 på Ansatte og årsverk (2019) Timeforbruk (2020) Regnbuen barne- og ● 97,2 årsverk samlet Ansatte og årsverk (2019) ● 189 790 timer til avlastningsbolig). ● 94 årsverk (inngår i ● 106,6 årsverk samlet (84,6 ambulante ● Beleggsgrad: I snitt 78% beregning av pleiefaktor) i bofellesskap og 22 i hjemmetjenester Kostnad per plass (2020) dagtilbud) ● 3650 timer / uke til ● 2 252 049 NOK Snitt pleiefaktor (2019) ● 96,3 årsverk (inngår i ambulante Ansatte og årsverk (2019) 0,8 beregning av pleiefaktor) hjemmetjenester ● 108,6 årsverk samlet (81,9 i bofellesskap og Kostnader (2020) ● 99,8 årsverk (inngår i 14,4 i dagtilbud) ● 742 NOK / time beregning av pleiefaktor) Ansatte og årsverk (2019) Snitt pleiefaktor (2019) Snitt pleiefaktor (2019-tall) ● 156,4 årsverk samlet 1,88 1,73 ● 149,3 årsverk (inngår i beregning av pleiefaktor) 90,8 MNOK 81 MNOK 66 MNOK 140,7 MNOK (2020-estimat) (2020-estimat) (2020-estimat) (2020-estimat) Hver person representerer 20 brukere *2020-beregningene baseres på 32 tilgjengelige plasser på Staup. Dette var gjeldende frem til august. PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 19 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Vi har analysert tallmateriale fra perioden 2017-2019 /2020. Et sammendrag av de viktigste nøkkeltallene vises på side 19-22. Nøkkeltallene forklares i tekstlig format før de grafiske fremstillingene.

Institusjonstjenester - se side 19 for visualisering av omtalte nøkkeltall

Institusjonstjenestene i Levanger inneholder forsterkede institusjonstjenester på Staup, ordinære institusjonsplasser på Ytterøya og avlastning for barn og unge på Regnbuen barne- og avlastningsbolig.

Tjenestene på Staup inneholder blant annet korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og plasser for kognitivt svekkede pasienter. Disse plassene krever høyere bemanning enn ordinære institusjonsplasser, og dette gir seg utslag i både høyere pleiefaktor og høyere utgifter per plass enn ved ordinære sykehjemsavdelinger. En institusjonsplass på Staup koster om lag 2,5 millioner kroner å drive i 2020, noe som er en kostnadsøkning fra 2018. En del av denne kostnadsøkningen henger sammen med endringer i pleiefaktoren ved Staup. Her ble det lagt ned 12 plasser fra 2018 til 2019, uten at bemanningen ble justert ned tilsvarende. Dette førte til at bemanningen per plass økte, noe som også følgelig ga høyere utgifter per plass. En annen kostnadsdriver per plass er beleggsgraden. Denne regnes ut fra samlede liggedøgn per år, og ved Staup har denne vært i snitt 80% de tre siste årene. Ved fullt belegg vil snittkostnaden per seng bli lavere.

Det er viktig å bemerke at vi i våre beregninger baserer oss på 32 tilgjengelige plasser på Staup også for 2020, selv om vi er kjent med at flere plasser har åpnet i løpet av siste kvartal. Årsaken til at vi ikke har fått oppdatert våre analyser med riktig antall tilgjengelige plasser og beleggsgrad skyldes mangelfullt og sent ankommet datamateriale for dette området.

Utgiftene per plass på Ytterøy helsetun er vesentlig lavere enn ved Staup. Dette skyldes at plassene ved Ytterøy er mindre spesialiserte enn ved Staup, og at det derfor heller ikke stilles krav til samme bemanningstyngde. Med unntak av lavere utgifter i 2018 har utgiftene per plass ved Ytterøy helsetun ligget stabile rundt 850.000 kroner per år siden 2017.

Når det gjelder Regnbuen barne- og avlastningsbolig, er snitt-kostnad per seng høy ettersom denne avdelingen har veldig varierte brukerbehov. Dette gjenspeiles i beleggsgraden (som regnes ut fra oppholdsdøgn per år), som i snitt har vært på om lag 50% i perioden 2017-2020. I 2017 var samlede antall liggedøgn lavere enn påfølgende år, derfor er kostnad per seng høyere her enn i perioden 2018 til 2020.

Omsorgsbolig med HDO - se side 20 for visualisering av omtalte nøkkeltall

Levanger har fire avdelinger for omsorgsboliger med HDO, der det samlede tallet på plasser i drift er 117. Breidablikktunet har 11 plasser som ikke er åpne ettersom det er utfordrende å få tilstrekkelig med bemanning til denne avdelingen. Dette er, på lik linje med Stokkbakken, tidligere sykehjemsavdelinger som er blitt omhjemlet til omsorgsboliger. Disse omsorgsboligene har en pleiefaktor på nivå med sykehjemsavdelinger i sammenlignbare kommuner, -en pleiefaktor like i underkant av 1. Det er verdt å bemerke av pleiefaktoren på Breidablikktunet øker fra 2019 til 2020. Vi har ikke mottatt fullstendig årsverksoversikt for alle avdelinger i 2020, men har gjennom dialog med kommunen fått informasjon at spesielt Breidablikktunet har kjøpt endel private sykepleietjenester i inneværende år. Denne bemanningen kommer i tillegg til brukte årsverk (stillingshjemler) som er benyttet i våre beregninger, og følgelig medfører dette at pleiefaktor for Breidablikktunet øker i 2020.

Høy bemanning medfører også høye kostnader per plass på Stokkbakken og Breidablikktunet, og utgiftene her er like i overkant av 700.000 kroner per plass i 2019. Prognoser for regnskapet i 2020 tilsier at kostnadene her øker i 2020.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 20 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Samlet timeproduksjon per uke, som sier noe om brukernes samlede pleiebehov, økte fra 2017 til 2019, men er redusert i 2020. Utviklingen i pleiefaktor har tilsvarende trend. Nedgangen i timeproduksjon per uke og pleiefaktor i 2020 gjenspeiles ikke i kostnad per plass, der vi ser en økning også i 2020. Dette skyldes i hovedsak økt bemanning i form av vikarinnleie.

De to andre avdelingene med heldøgns omsorgsboliger i Levanger - Levanger bo- og aktivitetssenter (LBAS) og Ytterøy helsetun - har vesentlig lavere pleiefaktor enn Stokkbakken og Breidablikktunet, og driver også vesentlig billigere per plass.

Habiliteringstjenester - se side 21 for visualisering av omtalte nøkkeltall

Habiliteringstjenestene har fire omsorgsbaser med bofellesskap for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg er det også boliger ved Eplehagen der det bor brukere av habiliteringstjenester. Bofellesskapene har gjerne svært høye utgifter per bruker, som følge av at mange av brukerne av habiliteringstjeneter er såkalt ressurskrevende. Som følge av dette får Levanger også kompensert en del av utgiftene gjennom statlige tilskudd. Totalt hadde Levanger utgifter per bruker i habiliteringstjenestene på om lag 1,5 millioner kroner i året i 2019. Nordsivegen har hatt noe lavere netto utgifter per plass enn de øvrige habiliteringsavdelingene, noe som primært kan forklares ved at denne avdelingen har høyere inntekter fra refusjoner.

En fellesnevner er at de fleste avdelinger ser ut til å ha en kostnadsøkning fra 2019 til 2020. Dette skyldes økning i antall brukere med særlig store tjenestebehov samtidig med en reduksjon i refusjonsordningen for ressurskrevende brukere.

Ambulante hjemmetjenester - se side 22 for visualisering av omtalte nøkkeltall

Det er fire avdelinger under enhet hjemmebaserte tjenester. I tillegg ytes ambulante hjemmetjenester til brukere som er bosatt geografisk nært omsorgsbasene.

Hjemmetjenestene har hatt en vekst i utgiftene de senere årene, blant annet som følge av at antall institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorg er begrenset. Dette fører til at hjemmetjenestene både må ivareta flere brukere, og etter hvert brukere med mer omfattende bistandsbehov enn de tidligere gjorde. I gjennomsnitt hadde hjemmetjenestene utgifter på om lag 750 kroner per tildelte time hjemmetjenester i 2019. Utgiftene per time hjemmetjenester varierer noe både fra år til år, og mellom avdelinger. Som regel vil ambulante hjemmetjenester ha høyere kostnader per hjemmetjeneste- time enn hjemmetjenester i boliger, som følge av at de må bruke mer tid på reising mellom brukere. Samtidig er det en risiko for at det ikke er samsvar mellom tildelte timer hjemmetjenester, og det antallet timer som tjenestene faktisk yter. Dette vil særlig kunne bidra til å trekke opp timeprisen som følge av at ansatte yter mer timer hjemmetjenester brukere enn hva som er tildelt.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 21 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Nøkkeltall: Institusjon

Utvikling i kostnad per plass per år 2020-tall

Langtidsopphold gjennom året: 18

Korttidsopphold gjennom året: 593

2019-tall Dekningsgrad (kun institusjonsplasser): 5,8% Snitt pleiefaktor: 1,88

2019-tall

Årsverk samlet: Utvikling i pleiefaktor per år 108,6

Årsverk som inngår i pl.faktor: 99,8

2020-tall

Snitt-kostnad per seng per år: 2 252 049

Snittkostnad per seng per år er justert for beleggsgrad, som regnes ut fra samlede liggedøgn per år. En ordinær institusjonsplass koster i snitt 1 MNOK per år. Den høye snittkostnaden per seng i Levanger kommune skyldes lav beleggsgrad ved Regnbuen barne- og avlastningsbolig, i tillegg til at Staup ikke har hatt fullt belegg.

År Avdeling Oppholdsdøgn (Profi) Tilsvarer i senger (ved Faktisk antall senger Faktisk belggsprosent fullt belegg) (Tilsvarer senger ved (Liggedøgn / 365 fullt belegg / Faktisk dager) antall senger) Staup - - - 2015 Ytterøy 3865 10,6 10 106 % Staup 12 046 33,0 44 75 % 2017 Ytterøy 3 548 9,7 10 97 % Staup 13 419 36,8 44 84 % 2018 Ytterøy 3 631 9,9 10 99 % Staup 9 448 25,9 32 81 % 2019 Ytterøy 3 507 9,6 10 96 %

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 22 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Nøkkeltall: Omsorgsbolig med HDO

Utvikling i kostnad per plass per år

2019-tall Dekningsgrad (inkl alle HDO-plasser): 18,6 Snitt pleiefaktor: 0,8

2019-tall

Årsverk samlet: 97,2

Årsverk som inngår i pl.faktor: 94 Utvikling i pleiefaktor per år

2020-tall

Snitt-kostnad per seng per år: 686 664

Samlet timeproduksjon / uke: 3350 timer

Det er fire lokasjoner med omsorgsbolig med HDO. Totalt har disse 117 plasser. I enkelte tilfeller inkluderes hele HDO-tilbudet i beregning av dekningsgrad. Om vi gjør dette for Levanger, vil det gi en samlet dekningsgrad på 18,6%.

Utvikling i samlet timeproduksjon per uke per avdeling

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 23 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Nøkkeltall: Bofellesskap

Utvikling i kostnad per plass per år

2019-tall

Snitt pleiefaktor: 1,73

2019-tall

Årsverk samlet: 106,6

Årsverk som inngår i pl.faktor: 96,3

2020-tall

Snitt-kostnad per seng per år: Utvikling i pleiefaktor per år 1 429 614

Samlet timeproduksjon / uke: 2 500 timer

Samlet timeproduksjon / år: 129 600

Snitt tildelte timer per uke per avdeling

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 24 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Nøkkeltall: Ambulante hjemmetjenester

Utvikling i pris per time

2020-tall

Timeproduksjon per år 189 790

Snitt timeproduksjon per uke 3650

2019-tall

Årsverk samlet: 156,4

Årsverk som inngår i pl.faktor:

149,3 Snitt tildelte timer per uke per avdeling

2020-tall

Snitt-kostnad per time 742

Utvikling i antall brukere per avdeling

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 25 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Antall brukere og HDO-plasser øker i takt med veksten i antall eldre

Fra 2017 til 2020 har det vært en økning på 10% i totalt antall brukere / plasser, forutsatt at alle HDO-plasser er i bruk. Dette forutsetter riktignok fullt belegg på avdelingene med HDO-tilbud. Antall brukere av ambulante hjemmetjenester øker mest i perioden, med 13%. Dette er en ønsket utvikling i tråd med målene i “Mestring for alle” om at eldre bor lengre i egen bolig og en vridning til tjenester lengre ned i omsorgstrappa.

Antall innbyggere over 80 år har økt med om lag 2% årlig fra 2015 til 2020. Frem til 2018 har antall HDO-plasser økt i takt med antall eldre, hverken mer eller mindre. Nedgangen i antall HDO-plasser i 2019/2020 skyldes nedstenging av plasser ved Staup Helsehus, som planlegges å gjenåpne i løpet av 2020. Med dagens prognoser i befolknings- vekst i alderskategorien 80+, er det urealistisk at antall HDO-plasser skal økes i takt med befolkningsveksten fremover.

Utvikling i antall HDO-plasser og brukere av ambulante hjemmetjenester 2017-2020

Antall HDO-plasser for innbyggere over 80 år

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 26 2626 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Levanger kommune har en langt høyere pleiefaktor og bemanning enn andre kommuner

Bemanning og pleiefaktor er blant elementene som har størst påvirkning på ressursbruk. Med utgangspunkt i merforbruket i Helse og velferd er det derfor interessant å se hvordan dette utvikler seg over tid. Fra 2017 til 2019 har det vært en samlet økning i antall årsverk i Helse og velferd på fire prosent. Det er primært hjemmetjenestene og habilitering som står for denne økningen, mens antall årsverk i institusjonstjenestene er blitt redusert med tre prosent. Dette har trolig sammenheng med nedstenging av 12 plasser ved Staup Helsehus i 2019. Tar vi høyde for denne reduksjonen har bemanningen per plass økt også i institusjon. Bofellesskap under habilitering har hatt den største økningen på 15,8 årsverk, noe som utgjør en økning i bemanning på hele 22,6 %.

Vår erfaring fra lignende oppdrag er at de fleste kommuner har en pleiefaktor for institusjonstjenester på ca 0,8 til 1 avhengig av hvor spesialisert plassene er. For ordinære langtidsplasser i institusjon kan pleiefaktoren også ligge lavere enn dette. For omsorgsboliger med heldøgns omsorg har vi erfart at pleiefaktoren oftest ligger på 0,4-0,5. Levanger kommune har en pleiefaktor langt over dette nivået.

For institusjonstjenester er gjennomsnittlig pleiefaktor på 1,88 i 2019. Dette innebærer en dobbelt så høy bemanning som mange andre kommuner, og dermed også en viktig årsak til merforbruk i tjenestene. Det er imidlertid stor variasjon mellom de to institusjonene. Mens Ytterøy hadde en pleiefaktor på 1,0 i 2019, var tilsvarende tall for Staup Helsehus 2,17 i 2019 og 1,84 i 2020. Sistnevnte er høyere pleiefaktor enn både Øya Helsehus i Trondheim, som er en sammenlignbar avdeling, og flere spesialiserte avdelinger på sykehus. Til sammenligning har Oslo kommune over flere år operert med en veiledende pleiefaktor for sykehjem på 0,71.

Omsorgsboliger med HDO har en pleiefaktor på 0,8, noe som altså er på nivå med sykehjem i andre kommuner. Et interessant spørsmål å undersøke videre er om bemanning, arbeidsmetodikk og tjenestenivå ble endret etter overgang fra institusjonstjenester til omsorgsboliger med HDO. Dersom bemanningen over tid er den samme som før overgangen til omsorgsbolig med HDO, vil ikke en slik omstrukturering gi reduserte kostnader. Pleiefaktoren har også økt de siste tre årene, både for institusjon og omsorgsboliger med HDO. Dette kan i seg selv forklare mye av merforbruket i Helse og velferd i samme periode.

Utvikling i pleiefaktor

Institusjon andre kommuner Institusjon Oslo kommune Oms.bolig m HDO andre kommuner

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 27 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Kostnadsutvikling 2017 - 2020

Kostnadene i Helse og velferd har økt med 47 millioner kroner fra 2017 til i dag. Det er viktig å bemerke at tall for 2020 er en framskrevet prognose basert på regnskapstall til og med september.

Institusjonstjenester ligger på omtrent samme nivå i 2020 som i 2017, mens kostnadene til omsorgsbolig med HDO og bofellesskap har økt mest med henholdsvis ca 25 og 10 millioner kroner. Legetjenesten har også hatt en økning på om lag 9 millioner kroner.

Årsaken til at institusjonstjenesten har hatt en reduksjon i samlede kostnader, er bemanningsreduksjon som følge av nedlegging av 12 plasser på Staup. Utgifter til fastlønn er som følge av dette halvert i 2019 sammenlignet med 2017. Vi ser imidlertid en økning i utgiftene per plass i institusjonstjenestene i samme periode. Samtidig har en reduksjon i antall institusjonsplasser ført til at hjemmetjenestene har måttet håndtere flere brukere med særlig store tjenestebehov enn tidligere. Dette kan være noe av forklaringen på utgiftsveksten i hjemmetjenestene.

Mer- / mindreforbruk av kostnader per år sammenlignet med 2017

Utvikling i kostnader per tjeneste fra 2017-2020. Oppgitt i TNOK

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 28 2828 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Levanger kommune har høyere utgiftsbehov som følge av flere psykiske utviklingshemmede og lengre reiseavstander

Som en del av grunnlaget for behovsjusteringen i kommunens inntektssystem gjør Kommunal- og moderniseringsdepartementet en rekke beregninger av den enkeltes kommunes utgiftsbehov. Som en del av dette arbeidet utvikles en behovsindeks, hvor det enkelte kriterium gis en vekting i omfordelingen av inntekter til kommunene. For eksempel har andel innbyggere 80-89 år en vekt på 0,0781, noe som betyr at dette kriteriet styrer nesten 8% av behovsjusterte inntekter til kommunene. Samtidig lages en kriterieindeks hvor kommunene sammenlignes med landsgjennomsnittet for det enkelte kriterium. De innbygger- kategoriene på høyre side av streken er de områdene der utgiftsbehovet er høyere enn landsgjennomsnittet.

Levanger kommune har flere innbyggere i aldersgruppen 67-79 år (8,4 %) og 80-89 år (11,7 %), men færre over 90 år (-11,8%) enn landsgjennomsnittet. I sum forventes det altså at Levanger kommune har høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester til disse gruppene, noe som delvis kompenseres gjennom inntektssystemet. Dødeligheten i kommunen er noe lavere enn i landet som helhet. Dette gir i behovsjusteringen en forventning om noe lavere utgiftsnivå.

Levanger kommune er en stor kommune i geografisk utstrekning, samtidig som bosettingen er spredt til ulike deler av kommunen. Dette er definert ved kriteriet reiseavstand til nærmeste sonesenter, som måler forskjeller i reiseavstander internt i delområder (soner) i kommunen. Dette innebærer at Levanger forventes å ha større utgifter til tjenesteproduksjonen som følge av geografisk utstrekning og behov for en viss desentralisert tjenestestruktur.

Videre har Levanger kommune 24,6% flere psykisk utviklingshemmede over 16 år enn landsgjennomsnittet. Dette gir grunn til å forvente betydelig høyere utgifter til denne brukergruppa enn andre kommuner. Noe av dette finansieres gjennom refusjonsordningen for personer med særlig store tjenestebehov. Levanger kommune har imidlertid hatt en sterk økning i utgiftene til denne brukergruppa de siste årene, samtidig som andelen som finansieres gjennom refusjonsordningen har gått noe ned.

Landsgjennomsnitt = 1

Vekting i inntekts- Kriterium systemet Kriterieindeks

Innbyggere 67-79 år 0,0572 1,0843

Innbyggere 80-89 år 0,0781 1,1171

Innbyggere 90 år og over 0,0393 0,8892

Reiseavstand til nærmeste sonesenter 0,01 1,1717

Dødelighet 0,0464 0,9877

Uføre 18-49 år 0,0063 1,0483

PwC | FagligPsykisk og økonomisk utviklingshemmede evaluering av Helse16 år ogog velferd oppover | Levanger kommune 0,0497 1,2463 Kilde: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunedata/frieinntekter/id2765160/#/trondelag/levanger 29 2929

29 Kap. 2: Status & trender Tjenestene i Helse og velferd Nøkkeltall Utgiftsbehov og kvalitetsindikatorer

Nasjonale kvalitetsindikatorer - Levanger skiller seg lite fra Trøndelag og landet forøvrig

Helsedirektoratet har utviklet en rekke nasjonale kvalitetsindikatorer for primær- og spesialisthelsetjenesten. Formålet er å bidra til åpenhet og belyse kvalitet i helsetjenestene. Direktoratet definerer god kvalitet ut fra om tjenesten er: • Virkningsfulle • Trygge og sikre • Involverer bruker • Samordnet og preget av kontinuitet • Utnytter ressurser • Tilgjengelige og rettferdig fordelt

Enkelte av kvalitetsindikatorene er relevante også for å få et helhetlig inntrykk av status for helse og omsorgstjenestene, blant annet i form av ventetid på iverksettelse av tjenester etter vedtak. Levanger kommune ligger på nivå med Trøndelag og landet for øvrig for mange av indikatorene, men skiller seg ut blant annet for ventetid på langtids sykehjemsplass. Her økte ventetiden på sykehjemsplass etter innvilget vedtak vesentlig fra 2018 til 2019. Mens alle med innvilget søknad hadde mottatt langtids sykehjemsplass innen 15 dager etter vedtak i 2018, måtte nesten hver 4. bruker vente lenger enn 15 dager etter vedtak i 2019. Dette kan ha noe sammenheng med justering av antall plasser på Staup, men kan også være et resultat på manglende samsvar mellom behov og tilgjengelige plasser. Samtidig vil disse brukerne ha behov for andre, og muligens dyrere, tjenester mens de venter på sykehjemsplass. En for stor reduksjon på institusjonstjenester kan på denne måten øke kostnadene for andre tjenester i sektoren. Det har ikke vært anledning til å undersøke disse spørsmålene særskilt i dette prosjektet, men vi anbefaler at tematikken følges opp videre.

Samlet skiller ikke Levanger kommuner seg nevneverdig fra gjennomsnittet i Trøndelag eller Norge på disse kvalitetsindikatorene. De gir derfor ingen klare indikasjoner på at merforbruket i Helse og velferd i Levanger kommuner henger sammen med et høyere kvalitetsnivå i tjenestene.

Kvalitetsindikator 2019 (2018) Levanger Trøndelag Landet

Andel årsverk med fagutdannelse i pleie- og 76,6% (mangler) 81,5% (mangler) 77,5% omsorgstjenesten

Ventetid på helsetjenester i hjemmet: andel som har fått 38% (51,9%) 38% (21,7%) 22,5% tjenester innen 15 dager fra vedtak er fattet

Ventetid på langtids sykehjemsplass: andel som har 63,6% (100%) 88,3% (90,1%) 90,28% mottatt plass 15 dager etter vedtak

Andel hjemmeboende med demens som har vedtak om 24,1% (22,8%) 34,8% (29,5%) 30,1% dagtilbud

Andel vedtak om dagaktivitetstilbud med 81,3% (93,5%) 72,8% (73,2%) 82,9% iverksetting innen 15 dager PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 30 30 Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/kommunale-helse-og-omsorgstjenester Kapittel 3

Årsaker til økonomiske utfordringer i helse og velferd

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 31 3. Manglende samsvar 5. Mangel på Kap. 3: Årsaker 1. Høy 2. Ressursbruk 4. Manglende 6. Tjenesten har mellom tildelt og utøvd synergieffekter med og pleiebehov styring og kontroll høyt sykefravær økonomiske utfordringer bemanning tjeneste dagens organisering

Områder som medfører avvik mellom regnskap og budsjett

Gjennom vår økonomiske analyse, intervjuer og workshops med ledere og rådgivere i Helse og velferd har vi identifisert seks hovedområder vi mener bidrar til budsjettavvik og merforbruk i Levanger kommune. Dette betyr ikke nødvendigvis at andre faktorer ikke har betydning, men at dette er de områdene som har hatt størst negativ betydning for økonomien.

Disse seks hovedområdene henger til en viss grad sammen, og vil kunne enten forsterke eller redusere effekten av hverandre. For eksempel vil både høy grunnbemanning og manglende samsvar mellom tildelt og utøvd tjeneste være en medvirkende årsaker til at ressursbehovet øker mer enn pleiebehovet. Samtidig kan disse seks hovedområdene skilles fra hverandre, og håndteres og forbedres individuelt.

For å oppnå økonomisk balanse bør alle disse områdene følges opp i løpet neste driftsår. Levanger kommune vil ha best forutsetninger for å lykkes med forbedringsarbeidet hvis disse seks hovedområdene håndteres parallelt. Da vil positive effekter på ett område gi positive ringvirkninger til andre områder, og slik bidra til at arbeidet på disse områdene også gir positiv effekt.

Disse seks områdene ligger også til grunn for beskrivelsen av økonomisk handlingsrom og potensielle tiltak i kapittel 4.

1. Høy grunnbemanning og 2. Ressursbruken øker mer enn mangelfull kompetanse på turnus- pleiebehovet og bemanningsplanlegging

3. Manglende samsvar mellom tildelt 4. Manglende styring og kontroll og utøvd tjeneste

5. Mangel på synergieffekter med 6. Sykefravær dagens organisering

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 32 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering Høy bemanning

Høy grunnbemanning medfører avvik mellom budsjett og regnskap

Levanger kommune har de siste årene gjort flere endringer i struktur og organisering av helse- og velferdstjenesten. Sentralt i dette bildet er etableringen av Staup Helsehus og omfattende omhjemling av institusjonsplasser til omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Endringene har bidratt til økt bemanning og kostnadsvekst, og er en medvirkende årsak til de økonomiske utfordringene kommunen har i dag. En del av problemet er at man ikke hadde kunnskap om hvilke kostnader disse endringene ville medføre. I ettertid ser vi at det hadde vært behov for sterkere oppmerksomhet mot turnusordninger og bemanning. I intervjuer har vi observert en gjennomgående samstemthet om at nettopp bemanningsplaner og turnus er det viktigste området for effektivisering. Det er flere konkrete utfordringer knyttet til bemanning og turnusplanlegging:

Ikke godt nok dokumentert kompetansebehov - for høy grunnbemanning og overskridelser fra oppstart av Staup Høy grunnbemanning skal legge til rette for at man ikke trenger å leie inn ved fravær, men heller at ansatte kan gå fra en tjeneste til en annen. Slik det fungerer i dag har man imidlertid både høy grunnbemanning og leier inn med vikar ved fravær. Dette gjelder spesielt ved Staup Helsehus, noe som også synliggjøres gjennom pleiefaktoren. Den høye bemanningen har skyldtes at det ble lyst ut flere stillinger enn budsjettet tilsa da Staup ble åpnet. Også hjemmetjenesten oppgir at de har akseptabel dekning på fagarbeidere, og at tjenesten fortsatt vil kunne leveres med færre sykepleiere.

Innføring av heltidskultur Levanger kommune har jobbet etter klare ambisjoner om å etablere en heltidskultur med flest mulig stillinger på 100%. Dette synes å ha vært en dyrekjøpt erfaring. Å etablere en heltidskultur på et helsehus som Staup med heldøgns bemanning ved hjelp av i hovedsak 100%-stillinger oppleves som lite realistisk. Heltidskultur, praktisert som på Staup i dag, fører til høyere bemanning enn nødvendig på hverdager, samtidig som man må leie inn i helgene. Dette forsterkes også ved at sykepleieressursene som er tilknyttet det interkommunale legevaktssamarbeidet går i turnus på ukedager på Staup, men har alle sine helgevakter på legevakten. Selv om tiltaket fører Levanger kommune nærmere en heltidskultur har det altså en betydelig økonomiske konsekvens.

Problematisk å styre etter stillingshjemler Hjemler kan være et godt verktøy for logistikk og personalstyring. Dersom antall stillingshjemler ikke er i samsvar med vedtatt budsjettramme blir dette plutselig svært problematisk og vanskeliggjør god økonomistyring. I Levanger brukes stillingshjemlene til bemannningsplanlegging, uten at disse nødvendigvis samstemmes med den faktiske budsjettrammen. Det fører til kontinuerlig høyere bemanning enn budsjettet tillater og over tid et stort merforbruk.

Differanse mellom regnskap og budsjett Differanse mellom regnskap og budsjett lønnskostnader. Oppgitt i TNOK vikarkostnader. Oppgitt i TNOK

33

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 33 Differanse mellom budsjett og regnskap 2019 33 Differanse mellom budsjett og regnskap 2020. Prognose Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering

Svak kompetanse i turnus- og bemanningsplanning medfører høy ressursbruk

Årsplanlegging er i seg selv en utfordring innenfor helse og velferd, ettersom en god plan skal ta høyde for endrede brukerbehov og svingninger gjennom året. Turnus- og bemanningsplanlegging i form av grunn- og årsturnuser krever således tilstrekkelig med kompetanse og innsikt for de som er ansvarlige for ressursplanleggingen på de enkelte avdelingene. Vi har gjennom intervjuer fått innsikt i flere utfordringer på dette området i Levanger kommune:

Mangelfull opplæring i turnusplanlegging og bemanningsplaner Alle enheter har i intervjuer påpekt at det ikke har vært tilstrekkelig opplæring i turnusplanlegging. Fordi flere ikke mestrer planlegging i form av årsturnus, vil det i flere tilfeller medføre at grunnturnusen i utgangspunktet er høyere enn budsjett. Når grunnturnusen i utgangspunktet er for høy, vil dette igjen medføre unødvendig innleie for å dekke inn den for høye grunnturnusen ved fravær. Dette har stor påvirkning på sektorens ressursbruk og er en vesentlig årsak til det økende merforbruket.

På Staup så man et eksempel på hvor utfordrende problemet med feil bemanning ble i 2020. Her tok ikke turnusen tilstrekkelig høyde for svingninger i behov slik at helsehuset hadde for lav bemanning og mye innleie våren 2020. Dette ga videre en følgefeil med for høy bemanning i forhold til behovet på dagtid høsten 2020. Vi kan ikke si sikkert om dette dette skyldes manglende kompetanse i turnusplanlegging, at årsturnusen er lite fleksibel, eller innføring av heltidskultur. Det er likevel grunn til å tro det er en kombinasjon av disse tre faktorene. I alle tilfeller illustrerer det viktigheten av god ressursplanlegging. I figuren under vises registrerte vakt-avvik mellom grunnturnus og faktisk gjennomført årsturnus i Notus. Dette viser tidvis svært store avvik og at faktisk bemanning for enkelte avdelinger ligger langt over grunnturnusen. Det har ikke vært mulig å identifisere hvilke avvik dette gjelder, og hvor stor del av dette som gjelder unødvendig innleie. Imidlertid illustrerer det forekomst av store avvik som utgjør store kostnader, og i praksis gjør det umulig å holde seg innenfor vedtatt budsjettramme.

Mangel på felles prinsipper for Antall avvik mellom planlagte vakter i turnusplanlegging og bemanningsplaner grunnturnus og faktisk gjennomførte vakter i Kommunen har ikke felles prinsipper for årsturnus i 2020. Dette illustrerer at enkelte turnusplanlegging og bemanningsplaner. avdelinger har store avvik. Dette er problematisk ettersom ansatte i for stor grad får komme med egne ønsker i turnusen, og man i stor grad planlegger enkeltdager. Dette gir igjen en turnus med ugunstig sammensetning av kompetanse som ikke nødvendigvis møter brukernes eller tjenestens behov. Det gjør også oppgaven med å lage en helhetlig plan for året svært utfordrende, om ikke umulig, uten å leie inn til de minst populære vaktene.

Manglende felles forståelse og eierskap til utfordringsbildet Det er også en utfordring å få alle ansatte til å forstå alvoret i kostnadsoverskridelsene. Eierskapet til utfordringsbildet framstår i dag som rimelig svakt blant medarbeiderne. Det vil derfor være en viktig oppgave å sikre felles forståelse for å snu den negative trenden man 34 nå ser i bemanningsoverskridelser.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 34 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering Ressursbruk og pleiebehov

Ressursbruken øker mer enn pleiebehovet

Til tross for en kritisk økonomisk situasjon, har Helse og velferd det siste året hatt en økning på 50 årsverk, der store deler av dette ikke kan forklares med økte brukerbehov. Det er naturlig å tenke at den spesielle situasjonen med Covid19-pandemien og sterkt fokus på smittevern har gitt behov for økt bemanning og at dette har gitt flere årsverk. Gjennom intervju fremstår det imidlertid ikke som at smitteverntiltak er årsak til økt bemanning i den størrelsesordenen vi ser her.

En del av forklaringen ligger i at grunnbemanningen er økt for å dekke vikar- og overtidsutgifter. I tillegg kan det skyldes en noe krevende organisering og for lite samordning mellom tjenester. Dette medfører også at tjenesten blir mer kostnadskrevende. I tillegg er det andre, mer uklare årsaker til dette:

Manglende kompetanse om personer med særlig store tjenestebehov Kommunen har hatt en økning brukere som kommer inn under ordningen ressurskrevende tjenester (personer med særlig store tjenestebehov) som krever kompetanseheving blant ansatte. I flere intervjuer ble det påpekt at man har mange ansatte uten tilstrekkelig kompetanse. Dersom man i stor grad benytter ressurser som ikke samsvarer med kompetansebehovet, vil man måtte demme opp et økende kompetansegap med flere ressurser. Dette kan forklare noe av økningen i antall årsverk.

Ikke saklig begrunnelse på økt ressursforbruk Noen brukere har store fysiske og psykiske utfordringer. Dette gjelder spesielt innenfor enhet habilitering. I intervjuer har det fremkommet at ansatte fremmer fremmer forslag på 2:1-bemanning uten saklig begrunnelse. Dette vil følgelig også bidra til økning i antall årsverk.

Utvikling i antall årsverk i helse- og velferdstjenestene i Levanger fra 1. til 3. kvartal 2020

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 35 35 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering

Høyere ressursbruk på Staup enn sammenlignbare enheter

Institusjonsplassene på Staup krever i utgangspunktet høyere bemanning enn ordinære institusjonsplasser, og dette gir utslag i høyere bemanning og følgelig også høyere pleiefaktor og kostnader. Imidlertid viser det seg at Staup har en betydelig høyere pleiefaktor enn sammenlignbare avdelinger, -i dette tilfellet Øya Helsehus i Trondheim.

Staup hadde, i 2019 og størsteparten av 2020, 32 av 44 plasser åpne. Antall årsverk som inngår i beregning av pleiefaktor* var henholdsvis 69,4 årsverk i 2019 og 59 årsverk i 2020. Dette gir en pleiefaktor på 2,17 i 2019 og 1,84 i 2020. Til sammenligning har Øya Helsehus, som har et tilsvarende tjenestetilbud, en pleiefaktor på 1,53, -noe som er 20% lavere enn på Staup.Med tilsvarende tjenestetilbud menes her at det meste er sammenlignbart, mens enkelte tilbud er ulike. For eksempel har Staup forsterkede plasser for demente med atferdsproblemer, og disse har høyere bemanning enn øvrige plasser (2 pasienter per pleier på dagtid). Dette tilbudet finnes ikke på Øya. Det er likevel grunn til å tro at Øya har andre tilbud med tilsvarende behov for økt bemanning. Vi anser derfor at disse to i sum er sammenlignbare.

En reduksjon i grunnbemanning på Staup er et potensielt tiltak som har blitt nevnt i flere av de intervjuene vi har gjennomført i dette prosjektet. I figurene nedenfor vises utslag ved reduksjon i pleiefaktor på faktisk antall årsverk. Dersom Staup skal ha tilsvarende pleiefaktor som Øya tilsvarer dette en reduksjon på 9,92 årsverk. Dette ville gitt en innsparing på 5,9 millioner kroner. I samlet innsparingspotensial i kapittel 4 er det imidlertid lagt til grunn en reduksjon på 4,8 årsverk, noe som tilsvarer 2,9 millioner kroner.

Differanse mellom pleiefaktor Staup og Øya Redusert antall årsverk ved ulik grad av redusert Helsehus i 2020 (Kilde: Levanger kommune og pleiefaktor ved Staup Helsehus i 2020 Øya Helsehus ) (Kilde: Levanger kommune og Øya Helsehus)

20%

Oversikt over redusert kostnad som følge av redusert antall årsverk og redusert grad av pleiefaktor

Reduksjon i pleiefaktor 0.05 0.10 0.15 0.20 0.25 0.31

Ny pleiefaktor 1.79 1.74 1.69 1.64 1.59 1.53

Nytt antall årsverk* 57.40 55.80 54.20 52.60 51.00 49.08

Reduserte årsverk 1.60 3.20 4.80 6.40 8.00 9.92

Redusert kostnad i MNOK 0,99 1,92 2,9 3,8 4,8 5,9 PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 36 36 *Eks merkantile, kjøkkenpersonale, fysio- og ergoterapeuter, miljøarbeidere og ledere Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering Manglende samsvar mellom tildelt og utøvd tjeneste Som en del av analysene har vi sammenlignet tildelingspraksis for pleie og omsorgstjenester i Levanger kommune med Steinkjer, Inderøy, Malvik, Melhus, Indre Fosen og Verdal. Levanger kommune har valgt ut 7 søknader som forvaltningskontoret allerede har behandlet. Disse ble sendt til sammenligningskommunene som har gjennomført en mest mulig reell saksbehandling av disse 7 søknadene.

Levanger kommunes tildelingspraksis fremstår ikke som verken rausere eller mer restriktiv enn sammenligningskommunenes praksis Omfang og kvalitet på tildelte tjenester er en stor kostnadsdriver i Helse og mestring. En hypotese tidlig i prosjektet var derfor at Levanger kommunes tildelingspraksis var en medvirkende årsak til økonomisk merforbruk. Undersøkelsen av tildelingspraksis gir imidlertid ingen støtte til en hypotese om at rausere tildelingspraksis gir større omfang av tjenester enn sammenlignbare kommuner. Vi har ikke grunnlag for å kunne fastslå at Levanger kommune er hverken rausere eller mer restriktiv i tildeling enn sammenligningskommunene. Vi ser likevel en tendens til at Levanger kommune har en noe mer omfattende tildeling av støttekontakt og omsorgsstønad enn sammenligningskommunene. I to av casene ligger Levanger kommune over gjennomsnittet på antall timer omsorgsstønad/støttekontakt innvilget. I en annen case er Levangers tilbud på omsorgsstønad og støttekontakt betraktelig høyere enn andre kommuner som tilbyr samme tjeneste.

Saker som er brukt i undersøkelsen av tildelingspraksis:

Case 1: Søknad om omsorgsstønad og avlastning - restriktiv tildeling Av kommunene som tilbyr avlastning er Levanger den som tilbyr færrest døgn per måned. Levanger kommune er også 1 av 3 kommuner som avslår søknad om omsorgsstønad.

Case 2: Klage på vedtak om avlastning - verken restriktiv eller raus tildeling Levanger kommune er 1 av 4 kommuner som avslår klagen.

Case 3: Søknad om omsorgsstønad - rausere tildeling målt i antall timer Levanger kommune ligger over gjennomsnittet på antall timer omsorgsstønad innvilget, men har lav sats per time.

Case 4: Søknad om økte tjenester - verken restriktiv eller raus tildeling Alle kommunene innvilger økte tjenester, med noe variasjon i beskrivelse.

Case 5: Søknad om trygghetsalarm - verken restriktiv eller raus tildeling Levanger kommune innvilger trygghetsalarm, på lik linje med majoriteten av sammenligningskommunene.

Case 6: Søknad om helse- og omsorgstjenester - raus tildeling Levanger tilbyr flere tjenester enn andre kommuner som innvilger tjenester, og ligger over gjennomsnittet på antall timer støttekontakt.

Case 7: Søknad om BPA og støttekontakt - raus tildeling Levanger kommunes tilbud på omsorgsstønad og støttekontakt er betraktelig høyere enn andre kommuner som tilbyr samme tjenester.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 37 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering

Det gis mer tjenester enn hva som er tildelt i vedtak

Det er vårt inntrykk at det i flere tilfeller ikke er samsvar mellom den tjenesten som er tildelt gjennom vedtak, og det som blir levert. Både gjennom undersøkelsen av tildelingspraksis og intervjuer med tjenestene har vi fått indikasjoner på at ansatte i tjenestene i enkelte tilfeller tilpasser hvilke tjenester de yter til hva de selv mener bruker har behov for, noe som ikke nødvendigvis er i samsvar med forvaltning sitt vedtak.

Manglende samsvar mellom tildelt og uøvd vedtak er særlig en utfordring i hjemmetjenesten. Her får bruker tildelt bestemte og tilpassede tjenester ut i fra identifisert behov, og det er vårt inntrykk at ansatte i hjemmetjenestene i enkelte tilfeller yter andre, og mer omfattende tjenester enn det som er tildelt. Til tross for måtehold i tildelingene av tjenester, er tjenesteproduksjonen i flere tilfeller høy for enkelte hjemmetjenestemottakere fordi tjenesteyterne ikke forholder seg til hva som er tildelt av tjenester, men heller tilpasser tjenesteytingen til hva de selv mener er riktig. Dette skyldes både manglende etterlevelse av tildelt tjeneste hos tjenesteytende ansatte, og manglende vurdering og tilpasning av tjenestetildeling etter brukerens faktiske behov fra forvaltningskontorets side. Noe av dette kan også skyldes at endringer i brukernes bistandsbehov ikke fører til en oppdatering av brukers tildelte tjenester.

I undersøkelsen av tildelingspraksis belyses denne problematikken i case 4 (se vedlegg), hvor saken gjelder søknad om økte tjenester. Vedlagt som saksgrunnlag er bl.a. vedtak fra 2014, og beskrivelse av tjenester som søker i dag mottar. Økningen av tjenester som beskrives i vedtaket fattet 2020 er tilnærmet identisk beskrivelsen av tjenester som søker i dag mottar. Formålet med søknaden er derfor å få fattet vedtak på tjenester bruker allerede har mottatt over tid, og ikke en reell økning.

Kommunen forklarer dette med at det fra har vært endringer i brukers bistandsbehov fra vedtaket i 2014 og fram til 2020, og at tjenestene selv har økt brukerens tjenester uten å ta kontakt med Forvaltning. Differansen mellom tjenestene som ble fattet i vedtak fra 2014 og dagens tjenester ble til slutt så store at utførende avdeling henvendte seg til Forvaltning for å få på plass nytt vedtak. Kommunen uttaler at dette er en problemstilling som det jobbes med å få systematisert gjennom arbeidet med “Pasientforløp”.

Det er flere årsaker til at vedtakene fra forvaltningskontoret ikke blir fulgt av tjenestene, og flere av årsakene henger sammen Ansatte har over tid vært vant med at tildelingen av tjenester har kommet etter oppstart av tjenesten. Da har de ansatte selv hatt ansvar for å definere tjenestenivået til hver enkelt bruker, mens forvaltningskontoret i større grad har dokumentert vedtakene for å sikre at brukers rettssikkerhet er ivaretatt. Når målet har vært å etablere forvaltningskontoret etter en bestiller-/utførermodell der forvaltningskontoret vedtar tjenesten, og avdelingene utfører kan dette utfordre avdelingenes faglige vurderinger hvis det ikke er samsvar mellom den tjenesten bruker får tildelt, og det avdelingene selv mener bruker har behov for. Dette har gjort det utfordrende for forvaltningskontoret å få gjennomslag for sine vurderinger om brukerens tjenestebehov, spesielt i de tilfellene der avdelingene selv ikke har vært enige i forvaltningskontorets vurderinger. I intervjuer nevnes dette som manglende lojalitet til forvaltningskontoret.

Samtidig blir det også pekt på at forvaltningskontoret i enkelte tilfeller ikke klarer å fange opp brukerens reelle behov gjennom den kartleggingen som blir foretatt. I slike tilfeller vil avdelingene måtte dekke gapet mellom tildelt tjeneste og reelt tjenestebehov. Utfordringen her ligger i at avdelingene ikke alltid melder tilbake til forvaltning om svakheter i tjenestetildelingen. Dette er problematisk fordi det kan bidra til å skape en presedens om at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig å utfordre tildelingene fra forvaltningskontoret.

Kommunikasjonen mellom forvaltning og tjenesteavdelingene oppleves over tid heller ikke som god nok. Dette har resultert i at det er blitt fattet vedtak om tjenester som ikke har vært tilstrekkelig forankret i organisasjonen, og som utøvende avdelinger derfor heller ikke har etterlevd. Flere trekker imidlertid frem at dette er noe både forvaltning og enhetene har jobbet med de senere årene, og at kommunikasjonen er blitt bedre i dag. Samtidig pekes det på et

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 38 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering

behov for å koble fagressursene i habilitering på tidligere i vedtaksprosessen for å sikre gode vedtak. I enkelte tilfeller vises det til at vedtak heller ikke blir justert i de tilfellene der brukers behov for tjenester går ned. I disse tilfellene er det imidlertid sjeldnere at ansatte selv justerer ned tjenestene til bruker, men heller opprettholder de tjenestene som er tildelt.

Blant enkelte stilles det også spørsmål til om kompetansen på forvaltning er god nok i dag. Dette påvirker både beslutningsgrunnlaget før vedtak fattes og kvaliteten på saksbehandlingen. I sum gis et inntrykk av at det bør jobbes videre med kompetanse og samhandling/kommunikasjon mellom enhetene og forvaltningskontoret.

Konsekvenser av manglende samsvar mellom tildelt og utøvd tjeneste Hvis ansatte selv definerer omfanget av tjenester som skal ytes blir det svært utfordrende å sikre styring og budsjettkontroll. I tillegg utfordrer dette prinsippet om at innbyggerne skal være sikret like tjenester uavhengig av hvor i kommunen de er bosatt. Dårlig kommunikasjon mellom Forvaltning og de tjenesteytende avdelingene vil kunne forsterke problemet ved at det kan bli legitimt å ikke forholde seg til vedtakene fra Forvaltning i de tilfellene tjenestene er uenige i hva som er tildelt til bruker. Konsekvensen av dette vil i praksis være at det blir avdelingene selv som sitter med siste ordet i utmåling av tjenester til brukerne. Dette vil også gå utover muligheten til å styre ressurser i tjenestene basert på tildelt tjeneste.

Videre vil manglende oppdatering av vedtak få negative konsekvenser på to måter. For brukere med økende behov for tjenester er det en risiko for at kommunen mister kontrollen over omfanget av tjenester som ytes for hver bruker. I tillegg blir tjenestenivået for andre brukere opprettholdt til tross for at behovet går ned. Begge disse tilfellene er eksempler som vil føre til at brukere får mer tjenester enn de har behov for.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 39 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering Manglende styring og kontroll

Bruk av styringsdata til virksomhetsstyring og -oppfølging I dette prosjektet har vi hatt utfordringer med å få riktige tall og styringsdata, og i flere tilfeller er dataene mangelfulle. Vi har også mottatt flere versjoner av samme styringsdata. Det har vist seg å være svært vanskelig å avdekke hva som er de korrekte dataene å bruke, og hvorvidt analysene således danner det riktige bildet av helse og velferd i kommunen. Et eksempel på mangelfulle data er IPLOS-score. Det ble i flere intervjuer påpekt at denne ikke oppdateres i takt med endrede brukerbehov. Dette synliggjøres også i mottatt datamateriale, der flere brukere er registrert med “uoppgitt” score. Det er svært viktig at en kommune har en god praksis for å hente ut, bearbeide, analysere og bruke styringsdata for å få innsikt. Dette gjør at man raskt kan fange opp avvik og unormaliteter, samt å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Dersom man ikke har en god praksis for dette vil det medføre det motsatte. Styring og kontroll blir utfordrende, man styrer etter hypoteser og antakelser snarere enn et reelt grunnlag som representerer virkeligheten, og man har ikke tilstrekkelig innsikt til å fatte de riktige beslutningene. Styring på bakgrunn av feil grunnlag kan også medføre budsjettavvik. Det er grunn til å tro at Levanger i fremtiden kan unngå store budsjettoverskridelser ved å innføre gode prosesser og en god praksis for å bruke tilgjengelige data som styringsinformasjon.

Desentralisert og flat struktur bidrar til kostnadsoverskridelser Avdelingslederne i Helse og velferd har stor grad av delegert fullmakt. Flere av våre informanter påpeker i intervju at denne delegasjonen ikke har fungert etter intensjonen. Det vises blant annet til at flere tiltak har blitt iverksatt uten budsjettmessig dekning. Et eksempel på dette er Staup helsehus, hvor plasser ble åpnet uten at dette var fullfinansiert. Flere stiller spørsmål ved om graden av delegert fullmakt er uheldig og at enkelte avdelingsledere mangler tilstrekkelig økonomi- og konsekvensforståelse. En annen utfordring som blir trukket frem er at det ikke utvises nødvendig lojalitet til vedtatte budsjettrammer og at det dermed ikke sees på som alvorlig at disse overskrives. Dersom slike holdninger er utbredt i sektoren er det svært krevende å snu utviklingen og gjennomføre vedtak som innebærer reelle kutt i økonomisk ramme eller tjenester.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 40 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering Mangel på synergieffekter med dagens organisering Dreining fra institusjonsplasser til omsorgsbolig med HDO

I Levanger kommune har man etablert et tjenestetilbud der størsteparten av HDO-tilbudet er omsorgsboliger med HDO. I store deler av 2020 har 53 av 65 institusjonsplasser vært åpne (inklusive Regnbuen), 117 plasser i omsorgsbolig med HDO, og 46 plasser i bofellesskap. Institusjon utgjør 31 % av HDO-tilbudet innen eldreomsorgen, og 25% av HDO-tilbudet inklusive bofellesskap.

Dreining fra insitusjon til omsorgsbolig med HDO ble innført i kjølvannet av St.meld.29 (2013) og Morgendagens omsorg og NOU 2011:11 (Innovasjon og omsorg), der hovedtesen er at eldre syke kan få mye av sine tjenester i egen bolig og Regjeringen økte tilskuddene til omsorgsboliger til nivået over sykehjem. Dette forsterket argumentet om å velge omsorgsboliger fremfor institusjon, og Levanger kommune nedfelte dette i sitt strategiske plandokument, “Mestring for alle”: “Det betyr at vi må arbeide aktivt for å gjøre det mulig for eldre å bli boende i egen heim så lenge som mulig. En forutsetning er at det bygges omsorgsboliger med heldøgns tjenester som tilsvarer det tjenestenivået som i hovedsak finnes i dagens sykeheimer” (s.28-30). Videre, er det uttalt: “Omsorgsboligene bemannes slik at de representerer samme tilbud som i dag gis i sykehjem” (s.51). Denne organiseringsformen avviker fra tradisjonell organisering av omsorgsboliger med HDO, der bemanning omlag er halvert sammenlignet med institusjon. For Levanger var tanken således at eventuelle økonomiske besparelser ville ligge i husleieinntekter, reduserte utgifter til medisiner og legetjenester, samt mat, renhold og annet som betegnes som utgifter til hushold, og som beboere selv må dekke.

Evalueringsrapporten fra 2020 påpeker at dreiningen fra institusjon til omsorgsbolig med HDO ikke har vært økonomisk fordelaktig, men at kvalitet på tjenesten har blitt ivaretatt: “En kan ikke påvise at endring fra institusjon til HDO så langt har gitt noen økonomisk gevinst, men prinsippet om å bo lengst mulig i sin egen bolig har blitt ivaretatt. Fra administrativt og politisk ståsted kan det virke som fokuset på økonomisk gevinst ved en slik endring har vært for stort, og fokus på drift for lite”. Det faktum at omsorgsboligene ble bemannet med tanke på å gi et likeverdig tilbud som i institusjon illustreres ved å se på pleiefaktor for de ulike avdelingene, samt kostnad per plass per år. For Stokkbakken og Breidablikktunet har pleiefaktoren vært i snitt 0,98 i perioden 2017 til 2019. Dette tilsvarer den pleiefaktoren vi vanligvis ser på institusjon, som er mellom 0,85 og 1. Kostnad per plass per år er sterkt korrelert med høy pleiefaktor.

Når det gjelder utvikling av kostnader for omsorgsboliger med HDO, ser vi av regnskapet at kostnadene har økt i perioden 2017 til 2020. LBAS og Ytterøya har hatt en svak økning i kostnad per plass per år, mens vi ser en mer markant økning for Stokkbakken og Breidablikktunet. Stokkbakken åpnet i 2017 med 27 plasser, og har siden økt til 36 plasser. Antall årsverk (stillingshjemler) har vært stabilt i hele perioden (33,3 (2017), 36,2 (2018) og 34 (2019)), og det fremkommer kun relativt store avvik mellom budsjett og regnskap i årene 2017 og 2020. Kostnadsveksten fra 2017 til 2018 skyldes med stor sannsynlighet at stillingshjemlene ble fylt opp for å dekke alle 36 plassene. Prognoser for 2020 viser at kostnadsøkningen skyldes økte vikarutgifter, helgetillegg og midlertidige ansettelser.

Også på Breidablikktunet skyldes kostnadsutviklingen bemanning. I dette tilfellet gjelder det innkjøp av private sykehjemstjenester, som har en samlet verdi på omlag 2,9 mill NOK i 2020. Dette tilsvarer 4,8 årsverk og vil følgelig påvirke kostnad per plass på Breidablikktunet.

Det vil være behov for å se på om kvalitet på denne tjenesten er i samsvar med brukerbehov, eller om det er urealistisk fra et økonomisk bærekraftig perspektiv å drive omsorgsboligene på tilsvarende tjenestenivå som institusjon. Dersom det er mulig å redusere bemanningen til et nivå som er nærmere en tradisjonell omsorgsbolig med HDO, kan det bidra til å dempe den økende kostnadsveksten for Stokkbakken og Breidablikktunet fremover. Selv om Levanger kommune bruker omsorgsboliger med HDO fleksibelt, vil en forvente at gjennomsnittlig bistandsbehov er lavere enn ved tradisjonelle sykehjem.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 41 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering

Organisering i geografiske omsorgsbaser

Levanger har organisert helse- og velferdstjenestene innenfor habilitering i omsorgsfellesskap (baser). Tanken bak dette var å etablere boformer som en integrert del av nærmiljøet der ulike tjenestetyper, basert på ulike brukerbehov, skal ytes. Dette er en desentralisert form for omsorgsfelleskap, som er nærmere beskrevet i “Mestring for alle”: “Det skal bygges opp mindre bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger, med maksimalt 6 boenheter i nye bofellesskap. Skillet mellom boform og tjenestetilbud skal være mer tydelig, ved at tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. Dette prinsippet gjelder for alle aldere og målgrupper” (s.52).

For at omsorgsbasene skal fungere smidig, er det videre uttalt at ressursutnyttelse på tvers av omsorgsbasene er et viktig prinsipp: “Omsorgsfellesskap bygger på en modell der gode faglige nettverk og utveksling av personell på tvers av steder står sentralt” (s.51). Dette har vist seg å være utfordrende i praksis, og våre data viser at fravær heller blir erstattet med vikar enn at ansatte jobber på tvers mellom de ulike basene. “Sammenslåing av En ofte observert årsak til dette er at det etableres skott mellom tjenestene, og det er mer utfordrende å få til det tiltenkte samarbeidet. alle baser som har mangel på Desentralisert modell som ikke fungerer Samlet sett har ikke tjenestene hentet ut potensielle synergieffekter som dagvakter burde den desentraliserte organiseringen legger opp til. Alle avdelinger har hver vært gjennomført sin turnus, og det innebærer at ledere har begrensede muligheter for å for å få turnusen benytte medarbeidere på tvers av lokasjoner. Dette strider mot den opprinnelige planen som er nedfelt i “Mestring for alle”, der ressursutnyttelse til å gå opp” på tvers av lokasjoner er et sentralt prinsipp. I de tilfellene omsorgsbasene samarbeider, er det basert på eget initiativ fra avdelingslederne med (informant i intervju) geografisk nærhet til hverandre, -uten at alle avdelinger har innført felles prinsipper og lagt til rette for dette.

Andre momenter som forverrer situasjonen er prinsippet om heltidskultur, som gjør at turnusen ikke går opp, og man må leie inn vakter i helgene. I enkelte tilfeller er det også slack i vaktene. Dette skyldes at vakt starter opp før bruker kommer hjem, og man har således mindre effektivitet i vaktene enn det burde være.

Det vil være sentralt å utarbeide en ny og mer fleksibel bemanningsmodell dersom kommunen skal klare å hente ut de synergieffektene som organiseringen har lagt opp til. Flere informanter i intervjuer påpekte at teambasert organisering kan være en mulighet for å sikre at kompetansen i større grad strekker til, og at det vil føre til at man i større grad klarer å imøtekomme økende brukerbehov. Dette vil innebære store endringer som krever at alle ansatte må utvise fleksibilitet og vilje til å arbeide på en annen måte enn man er vant til med dagens organisering.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 42 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering Tjenestene har høyt sykefravær

Sykefraværet i helse- og velferdstjenestene i Levanger har over tid vært rundt 10 prosent, og det er kun små variasjoner mellom hjemmetjenestene, habilitering og institusjon. Hjemmetjenestene har jevnt over hatt noe lavere sykefravær enn de to andre enhetene, noe som hovedsakelig skyldes lavere langtidssykefravær. Utover dette er endringer i sykefravær fra ett år til det neste primært drevet av endringer i langtidssykefravær. Korttidsfraværet varierer jevnt over mellom 2 og 3 prosent for hver avdeling.

I hjemmetjenesten er sykefraværet noe høyere i de ambulante hjemmetjenestene enn ved boliger. En tilsvarende tendens ser vi i de andre enhetene der ansatte som jobber på faste boliger eller institusjoner generelt har lavere sykefravær enn andre avdelinger. I institusjonstjenesten ser vi stor forskjell i sykefraværet ved Staup helsehus, som har hatt lavere sykefravær enn både Ytterøy helsetun og Breidablikk det siste året. Vi ser også at enkelte av de mindre avdelingene er svært sårbare for fravær fra enkeltpersoner. Med få ansatte og årsverk vil fravær hos én person fort gi store utslag på det prosentvise fraværet i disse enhetene. Dette ser vi blant annet i administrasjonen i alle tre enhetene. Disse består av relativt få ansatte, og sykefraværet svinger stort fra ett kvartal til det neste det siste året.

Det er forskjeller i sykefraværet mellom de ulike avdelingene innenfor hver enhet. Både habilitering og hjemmetjenestene trekker frem at mye av sykefraværet ikke er arbeidsrelatert. I tillegg oppgir enhetslederne at de jobber med å forebygge sykmelding gjennom dialog med ansatte. Vi ser også ofte at forebygging av sykefravær brukes som argument for økt grunnturnus. Argumentet bak dette er at høy grunnturnus kan redusere slitasje og arbeidspress for den enkelte ansatte i tjenestene, og slik bidra til å forebygge sykefravær. Samtidig kan høy grunnturnus også bidra til at tjenestene blir mindre avhengige av å erstatte sykefravær fordi det er kan være rom for å drive tjenesten med lavere bemanning enn planlagt i en begrenset periode uten at dette går vesentlig utover kvaliteten i tjenestene. Høy grunnbemanning gir imidlertid ikke utslag på lavere sykefravær i Levanger kommune, da dette er høyere i Levanger enn landsgjennomsnittet. I tillegg blir som regel sykefravær erstattet med vikarer, slik at tjenestene ikke henter ut det potensialet som ligger i høyere grunnturnus.

Kostnader forbundet med sykefravær Levanger kommune har høye årlige kostnader til sykefravær. Dette ligger primært i utgifter til vikarinnleie for å erstatte sykefraværet. Levanger kommune hadde totalt 31,6 millioner kroner i vikarutgifter i Helse og velferd i 2019 som kan knyttes til innleie for å erstatte sykefravær. En del av disse utgiftene får kommunen kompensert gjennom sykelønnsrefusjon for langtidssykefravær. Når vi trekker fra dette var de direkte utgiftene for å erstatte sykefravær på om lag 13,2 millioner kroner i 2019. I tillegg til dette kommer de indirekte utgiftene gjennom tapt arbeid ved korttidsfravær, der kommunen også betaler lønn til den som er ute i sykefravær uten at dette gir kommunen noe tilbake gjennom tjenesteproduksjon

Kommunens direkte utgifter til sykefravær kommer av utgifter ved vikarinnleie for å dekke inn korttidsfravær, samt differansen mellom utgiftene til vikarinnleie og inntektene fra sykelønnsrefusjon ved langtidsfravær. Høyt korttidsfravær vil derfor være mer kostnadskrevende for kommunen enn høyt langtidsfravær. Alle tre enhetene i helse og velferd har i gjennomsnitt hatt over 2 prosent korttidsfravær det siste året, mens kun institusjonstjenestene har hatt langtidsfravær under 7 prosent. Dersom alle tre enhetene hadde redusert sykefraværet sitt til 1.75 prosent korttidsfravær og 6 prosent langtidsfravær ville dette gitt en innsparing på 5,2 millioner kroner i året gjennom lavere utgifter til vikarinnleie for Levanger kommune.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 43 Manglende samsvar Mangel på Kap. 3: Årsaker Ressursbruk og Manglende styring Tjenesten har høyt Høy bemanning mellom tildelt og utøvd synergieffekter med pleiebehov og kontroll sykefravær økonomiske utfordringer tjeneste dagens organisering

Sykefravær i de ulike tjenestene over tid

Sykefravær per tjeneste i Levanger kommune, 2014-2019

Kilde:

Sykefravær i hjemmetjenestene per kvartal Sykefravær i habilitering per kvartal siste år siste år

Sykefravær i institusjonstjenestene per kvartal siste år

44 PwC Kapittel 4

Innsparingstiltak

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 45 Konsekvens og Tjenestekvalitet og Enkelttjenester og Andre områder Kap. 4: Innsparingstiltak Innsparingspotensial gjennomførbarhet bemanning tjenestilbud innsparing/utvikling

Samlet innsparingspotensial

Gjennom dette prosjektet har vi identifisert innsparingsmuligheter i tjenestene på om lag 50 millioner kroner i året. Det aller meste av utgifter i tjenestene er knyttet til bemanning og lønn, og innsparingstiltakene reflekterer også dette. Totalt er det synliggjort innsparingspotensial gjennom redusert bemanning på om lag 28 millioner kroner. I tillegg kommer andre innsparingstiltak, som for eksempel redusert tjenestetilbud, økt bruk av velferdsteknologi og redusert kapasitet i tjenestene der innsparingen også må hentes ut gjennom redusert bemanning. Inkludert disse innsparingstiltakene utgjør tiltak for å redusere behovet for ansatte totalt 42 millioner kroner i innsparing, av totalt 50. Totalt innebærer dette en reduksjon på om lag 57 årsverk, der de fleste av disse kan hentes ut gjennom direkte nedbemanning.

De synliggjorte innsparingstiltakene om redusert bemanning skal i utgangspunktet kunne gjennomføres uten at det får vesentlige konsekvenser for de tjenestene som ytes. Målet er at nedbemanning i ulike tjenester skal være mulig å gjennomføre med begrensede konsekvenser for brukerne ved å flytte på aktiviteter slik at de fordeles jevnere utover dagen, samt ved at en del støtteressurser og spesialiserte ressurser blir redusert. Slik vil Levanger kunne bevare det meste av aktiviteten ut mot brukere på dagens nivå gjennom tiltakene som kun går på redusert bemanning. I tillegg til redusert bemanning kommer andre tiltak der gevinstene må hentes ut gjennom redusert tjenestetilbud. Det er synliggjort at tiltak forbundet med dette kan gi en samlet innsparing på opp mot 9 millioner kroner i året. Dette er tiltak som vil ha konsekvenser for tjenestene som ytes for bruker. Det er primært synliggjort et innsparingspotensial gjennom å redusere kapasitet og tjenesteyting i forebyggende tjenester.

De øvrige synliggjorte innsparingstiltakene innebærer blant annet reduksjon i matsvinn, redusert kjøp av tjenester fra eksterne og økte inntekter fra brukerbetaling og tilskudd for ressurskrevende brukere.

Det presiseres at PwCs mandat har vært å utrede og synliggjøre det økonomiske handlingsrommet, ikke vurdere om det enkelte forslag anbefales gjennomført eller ikke.

Samlet innsparingspotensial fra alle synliggjorte tiltak, fordelt på enhet

Hjemmetjenesten Habilitering Institusjonstjenesten 18,8 13,1 18,6

Fordeling av synliggjorte innsparingstiltak etter enhet og type tiltak

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 46 Konsekvens og Tjenestekvalitet og Enkelttjenester og Andre områder Kap. 4: Innsparingstiltak Innsparingspotensial gjennomførbarhet bemanning tjenestilbud innsparing/utvikling

Konsekvens og gjennomførbarhet for samlet innsparingspotensial Gjennom workshops med enhetsledere i Levanger kommune har vi kategorisert innsparingsmulighetene etter hvor krevende de vil være å gjennomføre, og hvor store konsekvenser det vil ha å innføre tiltaket. At et tiltak er krevende å gjennomføre kan blant annet henge sammen med at det vil ta lang tid, eller kreve mye ressursbruk for å lykkes med innsparingen, eller at det kan være juridiske eller organisatoriske forhold som legger begrensninger. Tiltak med høye konsekvenser kan både være negative konsekvenser for brukere, ansatte, andre kommunale tjenester eller negative samfunnsøkonomiske konsekvenser forøvrig.

Totalt er halvparten av det identifiserte innsparingspotensialet knyttet til tiltak som er ansett som enkle å gjennomføre, med moderate konsekvenser. For enkelte av disse tiltakene handler innsparingen om å ikke fylle vakante stillinger, mens det i andre tilfeller dreier seg om mindre nedjusteringer av stillingsprosenter for å tilpasse bemanningen til ressursbehovet til ulike tider på døgnet. Også enkelte tiltak for å avvikle eller redusere tjenestetilbudet er ansett for å være enkle å gjennomføre, med begrensede konsekvenser. Dette er primært forebyggende aktiviteter, hvor de direkte konsekvensene for bruker ved at tilbudet avvikles vil være begrensende fordi bruker ikke er avhengig av tiltaket på kort sikt.

Det er også flere tiltak som kun scorer høyt på én av parameterne konsekvens/gjennomførbarhet. Eksempler på tiltak med lav konsekvens, men som er utfordrende å gjennomføre er tiltak som skal gi mer effektiv ressursbruk, endringer i tjenester og økt mottak av utskrivningsklare pasienter. Felles for disse tiltakene er at kommunen må gjøre tilpasninger og endringer i måten tjenestene leveres på, før man kan hente ut gevinster av tiltaket.

Noen tiltak vil, på den andre siden, ha høy konsekvens, men vil være relativt enkle å gjennomføre. Dette er blant annet avvikling av forebyggende tilbud som hukommelsesteam og dagtilbud til eldre, samt reduksjon i tjenestekjøp fra eksterne.

Det er kun en begrenset andel av de synliggjorte innsparingstiltakene som både er utfordrende å gjennomføre, og vil ha store konsekvenser for brukerne. Dette er særlig tiltak som vil ha en direkte og umiddelbar negativ effekt for bruker, samtidig som juridiske eller organisatoriske forhold legger begrensninger for gjennomførbarheten. Dette kan blant annet være reduksjon i allerede vedtatte tjenester eller vesentlige reduksjoner i lovpålagte tjenester. Terskelen for å gjennomføre slike tiltak bør være høy.

Utfordrende å gjennomføre, Utfordrende å gjennomføre, moderat konsekvens stor konsekvens 10% av tiltakene (7 av 69) 9% av tiltakene (6 av 69) Samlet potensial: 8,2 MNOK Samlet potensial: 4,3 MNOK

Enkelt å gjennomføre, Enkelt å gjennomføre, moderat konsekvens stor konsekvens 67% av tiltakene (46 av 69) 14% av tiltakene (10 av 69) Samlet potensial: 24,3 MNOK Samlet potensial: 7,9 MNOK

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 47 Konsekvens og Tjenestekvalitet og Enkelttjenester og Andre områder Kap. 4: Innsparingstiltak Innsparingspotensial gjennomførbarhet bemanning tjenestilbud innsparing/utvikling Redusert tjenestekvalitet og lavere bemanning Det største handlingsrommet ligger i en potensiell reduksjon av tjenestekvaliteten gjennom bemanningsreduksjon i tjenestene. Totalt er det synliggjort potensial for å redusere tjenestene med opp mot 47 årsverk. Om lag halvparten av det synliggjorte handlingsrommet ligger i institusjonstjenestene, mens det er synliggjort muligheter for å redusere inntil 9,6 årsverk i habilitering og 12,9 årsverk i hjemmetjenestene. Samlet kan dette bidra til en innsparing på om lag 28 millioner kroner i året.

Mens hjemmetjenestene og habilitering i stor grad har synliggjort reduksjon i årsverk av pleiepersonell, har institusjonstjenestene også synliggjort muligheter for å redusere i merkantile årsverk og støtteressurser. Videre ser vi at konsekvensene av de synliggjort innsparingstiltakene varierer stort mellom enhetene. Fra 2021 vil alle merkantile ressurser i helse og velferd overføres til institusjonstjenestene.

Konsekvensene av de synliggjorte tiltakene for å redusere antall årsverk i hjemmetjenesten blir beskrevet som moderate. For Hjemmetjenesten ligger det et handlingsrom i grunnbemanningen gjennom en reduksjon av flere helsefagarbeiderstillinger fra 100 til 50 prosent, noe som vil gi en innsparing på om lag 4,2 millioner kroner i året. Dette vil primært føre til at det blir færre ansatte på vakt på dagtid på hverdager. Konsekvensen av dette kan være at enkelte brukere må vente lengre på bistand fra hjemmetjenesten enn de er vant til. Å redusere flere stillinger med en begrenset prosentandel kan i seg selv bidra til å redusere noe av konsekvensene for brukerne ved en bemannings- reduksjon. Samtidig er det mulig for hjemmetjenesten å se på både vaktlengder, starttidspunkter på ulike vakter, og fordeling av oppgaver gjennom dagen for å unngå de største konsekvensene ved en slik nedbemanning.

Både habilitering og institusjonstjenestene oppgir at det vil være større konsekvenser ved nedbemanning enn de synliggjorte tiltakene fra hjemmetjenestene. I habiliteringsenheten innebærer nedbemanningen i praksis å holde vakante stillinger ledig. Dette krever fremdeles at tjenestene klarer å oppnå en reell reduksjon i ressurstilgangen, og at vakante stillinger ikke erstattes gjennom vikarinnleie. Institusjonstjenestene har synliggjort potensial for ned- bemanning av øvrig helsepersonell som sykehjemslege og fysio-/ergoterapi og støtteressurser i tillegg til pleie- personell. Reduksjon av støtteressurser kan få negative konsekvenser dersom oppgaven som støtteressursene utfører ikke er overflødig eller kan utføres mer effektiv på en annen måte. Da vil konsekvensen være at andre ressurser må ivareta disse oppgavene, og det er ikke sikkert dette fører til at de blir ivaretatt like effektivt. Synliggjorte tiltak for reduksjon i pleiepersonell i institusjon dreier seg blant annet om reduksjon i grunnturnus og pleiefaktor, mindre tid fra sykehjemslege samt reduksjon i nattevakter.

Synliggjort handlingsrom for reduksjon i årsverk etter enhet og type ressurs

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 48 Konsekvens og Tjenestekvalitet og Enkelttjenester og Andre områder Kap. 4: Innsparingstiltak Innsparingspotensial gjennomførbarhet bemanning tjenestilbud innsparing/utvikling Avvikling av enkelttjenester og redusert tjenestetilbud Det ligger også et visst handlingsrom i at enkelte tjenester enten kan avvikles helt, eller reduseres vesentlig i omfang eller organisering. Tjenester som potensielt kan avvikles er i all hovedsak forebyggende tjenester som kommunen ikke er lovpålagt å yte. Dette omfatter blant annet frisklivssentral, dagtilbud til eldre og lavterskeltilbud for rusmiddelavhengige. I tillegg er det synliggjort potensial for å redusere enkelte mer behandlingsrettede tjenestetilbud, som for eksempel oppfølging fra hukommelsesteam. Flere av disse tilbudene er lovpålagte og kan ikke avvikles, men kan reduseres i omfang for å redusere utgifter i tjenestene.

Tiltak for avvikling av enkelttjenester og redusert tjenestetilbud er kun synliggjort for hjemmetjenestene og habilitering. De aller fleste forebyggende og ikke-lovpålagte aktivitetene i Helse og velferd ligger her, så disse enhetene har i utgangspunktet større anledning til å avvikle tjenester enn hva institusjonstjenestene har. I tillegg er det ikke et helt tydelig skille mellom når et tiltak går fra å være redusert tjenestekvalitet til å medføre et redusert tjenestetilbud. I institusjonstjenesten er det blant annet synliggjort et handlingsrom for innsparing gjennom vesentlig reduksjon i sykehjemslege-funksjonen. Dersom denne reduksjonen blir stor nok vil det gå fra å være en reduksjon i kvaliteten på oppfølgingen, til å gå utover det faktiske tilbudet som leveres.

Potensielle innsparingstiltak som omhandler avvikling eller redusert tjenestetilbud er gjennomgående tiltak som vil få store konsekvenser både for mottakerne av disse tjenestene, men potensielt også for øvrige offentlige tjenester, både i kommunale helse- og omsorgstjenester og andre deler av offentlig forvaltning. En reduksjon i utgiftene til forebyggende tjenester som gir økonomisk innsparing på kort sikt, kan skape økte utgifter i fremtiden ved at brukere ender med å ha behov for mer omfattende tjenester over lengre tid uten forebygging. I en situasjon med presset økonomi vil kommunen i flere tilfeller stå i et dilemma der de beste langsiktige valgene ikke er mulige å gjennomføre fordi kortsiktige hensyn veier tyngre.

Fra psykisk helse og rus er det også trukket frem at avvikling av enkelte tilbud kan ha direkte og umiddelbare negative helsemessige konsekvenser som for eksempel tilbakefall eller sosiale konsekvenser som økt behov for offentlige stønader, eller økt kriminalitet. I slike tilfeller vil innsparingen i en tjeneste gi en høyere kostnadsøkninger i andre offentlige tjenester, slik at nettogevinsten ved innsparingstiltaket faktisk blir negativ.

Økonomisk innsparing fra synliggjorte tiltak for redusert tjenestetilbud og kapasitet i MNOK

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 49 Konsekvens og Tjenestekvalitet og Enkelttjenester og Andre områder Kap. 4: Innsparingstiltak Innsparingspotensial gjennomførbarhet bemanning tjenestilbud innsparing/utvikling Øvrige utviklings- og innsparingsområder

Økt bruk av velferdsteknologi og økte inntekter

Av øvrige innsparingstiltak utover reduksjon i bemanning, tjenestekvalitet og omfang av tjenestetilbud er det først og fremst økt bruk av velferdsteknologi, og økning i inntekter som vil gi størst økonomisk effekt.

Levanger kommune har jobbet lenge med velferdsteknologi og vedtok senest i 2020 en egen temaplan for dette området. Mye av det strategiske arbeidet for å utnytte ny teknologi i utvikling av tjenestene er derfor allerede på plass. Gjennom workshopene har enhetene vurdert at det kan være mulig å spare inntil 5 millioner kroner fra 2021 gjennom økt bruk av velferdsteknologi. Det pekes spesielt på at velferdsteknologi kan bidra til redusert bemanningsbehov på natt. I dag bruker særlig hjemmetjenesten en del ressurser på å følge opp hjemmeboende brukere som kan være urolige på natten ved å reise ut og passe på at de sover. Her kan avstandsoppfølging av brukere sørge for at ansatte kan følge opp brukerne uten å være fysisk tilstede. I tillegg kan dette skape mindre forstyrrelser for brukerne, slik at det også kan gi bedre kvalitet i oppfølgingen.

For å lykkes med økt bruk av avstandsoppfølging er Levanger avhengig av samtykke fra hjemmeboende brukere. Dette kan i tidlige fase gjøre det krevende å oppnå vesentlig innsparing gjennom slike tiltak. Det er derfor usikkert om det er realistisk å hente innsparing fra velferdsteknologi allerede i 2021. På sikt kan imidlertid gevinstene ved å øke bruken av velferdsteknologi i omsorgstjenestene være på mer enn 5 millioner kroner i året. Samtidig er det ikke sikkert at Levanger kan hente ut gevinstene gjennom reduserte utgifter. Økt bruk av velferdsteknologi kan være en måte å møte økningen i antall eldre i kommunen på uten å måtte øke bemanningen tilsvarende.

Enhetslederne antyder også at det kan være mulig å øke både brukerbetaling og inntekter fra tilskudd. Gjennom å revidere tjenestetildelingen til et utvalg brukere med særlig store tjenestebehov kan dette bidra til å øke grunnlaget for statstilskudd til ressurskrevende brukere med i overkant av 2 millioner kroner i året. Dette vil eventuelt kreve en administrativ innsats for å vurdere og oppdatere brukernes bistandsbehov, men vil i utgangspunktet ikke ha noen konsekvenser for brukerne det gjelder. Revisjon av tjenestetildelingen innebærer primært å justere opp tildelte tjenester slik at de samsvarer med det tjenesteomfanget som faktisk blir gitt.

I tillegg kan en økning i brukerbetalingen for praktisk bistand gi en samlet inntektsøkning på om lag 700.000 kroner i året. Dette er et tiltak som vil være enkelt å gjennomføre, men som vil ha noe økonomiske konsekvenser for brukerne det gjelder. Dette kan enten føre til dyrere tjenester for brukerne, eller at enkelte brukere velger bort noe praktisk bistand av økonomiske årsaker.

Lite effektiv organisering

Det har ikke vært en del av PwCs mandat å gjøre en helhetlig vurdering av nåværende organisasjonsstruktur. Likevel peker både våre egne observasjoner og informasjon fremkommet i intervjuer på til dels betydelige utfordringer ved dagens organisering.

Ved tidligere omorganisering ble det etablert en enhetsstruktur som skulle være basert på tjenestetype, noe som også navnene på enhetene indikerer. I praksis er det imidlertid slik at flere av de ulike tjenestetypene ytes innenfor to eller tre enheter. Dette skaper et bilde av en uoversiktlig organisering hvor hverken fagområder, tjenestetyper, brukergrupper eller geografi rendyrkes. Dermed blir det vanskelig å få øye på hvordan og i hvilken grad organiseringen understøtter målsetninger og driftsbehov, og det blir krevende å bruke organiseringen som ramme for forbedringstiltak og driftsutvikling.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 50 Konsekvens og Tjenestekvalitet og Enkelttjenester og Andre områder Kap. 4: Innsparingstiltak Innsparingspotensial gjennomførbarhet bemanning tjenestilbud innsparing/utvikling

Et annet område ved dagens organisering som flere har trukket fram er forvaltningskontoret. I dag er denne funksjonen organisert som en avdeling i Habilitering. Basert på den rollen forvaltningskontoret har i relasjon til de avdelingene som utfører tjenester, er det rimelig å organisere forvaltning med samme avstand/relasjon til alle tjenesteytende enheter, fremfor som en avdeling i en av de tre enhetene. Denne oppfatningen styrkes av informasjon fra intervjuene som indikerer at årsaken til den organisatoriske plasseringen av forvaltningskontoret var at Habilitering opprinnelig var den minste enheten.

Basert på våre vurderinger er dette de to hovedperspektivene som indikerer at det er behov for å gjøre endringer i den administrative organiseringen av Helse og velferd i Levanger kommune. Vi vil anbefale at det gjøres en grundig analyse av hvilke krav en framtidig organisering må svare ut, og at det på bakgrunn av dette utarbeides designkriterier for ny organisering. Det er krevende å knytte spesifikke innsparingsbeløp til denne typen tiltak, men vi tror en bedre tilpasset organisasjon vil øke omstillingskraften og dermed styrke kommunens evne til å gjennomføre tiltakene som er presentert tidligere i kapittelet.

Betydningen av organisasjonskultur

For at helse og velferd i Levanger kommune skal lykkes med å drive i budsjettbalanse i årene framover er det svært omfattende omstilling som må til. Dette kommer til å kreve mye av både ledere og ansatte, og suksess vil avhenge av at kulturelle faktorer trekker i samme retning som organisatoriske tilpasninger og selve gjennomføringen av innsparingstiltakene.

Det finnes god forskningsmessig dokumentasjon på at organisasjoners atferd og endringsevne i stor grad styres av kulturelle trekk og uformelle strukturer i organisasjonen. I endringsprosesser er dette viktig i særlig to dimensjoner. For det første vil eksisterende kulturelle trekk kunne utnyttes aktivt for å lykkes med endringene. Dette krever kjennskap til og bevissthet rundt kulturelle særpreg og hvordan de påvirker atferd og endring. For det andre vil det være mulig å styrke en organisasjons endringsevne ved å aktivt bygge organisasjonskultur som understøtter endring og omstilling. Slike prosesser er imidlertid langvarige, og krever oppmerksomhet og strukturert arbeid over tid.

Gjennom vårt arbeid med Levanger kommune har vi identifisert enkelte kulturelle trekk som vi tror det vil være viktig å håndtere i omstillingsarbeidet. Både gjennom intervjuer og i workshops har vi fått informasjon om at organisasjonen preges av betydelig motstand mot endring. Videre har det fremkommet informasjon som tilsier at deler av personalgruppen preges av lav fleksibilitet med tanke på arbeidssted og arbeidsoppgaver. Dette innebærer at ledere har begrensede muligheter for å benytte medarbeidere på tvers av lokasjoner og avdelinger, noe som av flere trekkes fram som et viktig premiss for bedre ressursutnyttelse. Det vil naturligvis ta tid å bygge en kultur hvor fleksibilitet og dynamikk støttes og etterspørres blant ansatte, men vi tror det er viktig å jobbe med kulturutvikling parallelt med innsparingstiltakene, både for å lykkes med å skape effekter, og for å sikre helhetlig eierskap og varig endring.

Relasjoner, kommunikasjon og ansvarsfordeling mellom forvaltningskontor og utførende tjenester er et område hvor kulturelle faktorer spiller en særlig viktig rolle innenfor helse- og omsorgstjenester. Vi har ikke gjort spesifikke analyser av dette forholdet i Levanger kommune, men intervjuer og workshops har gitt klare indikasjoner på at det er et utviklingspotensial både knyttet til kommunikasjonsrutiner, oppgave- og ansvarsfordeling og felles forståelse for ulikhet i roller og arbeidsform. Vi har i andre kommuner sett klare indikasjoner på at tillit, nærhet og kollektiv tilnærming til felles utfordringer er viktige faktorer for å skape kostnadseffektive og kvalitativt gode tjenester.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 51 Kapittel 5

Anbefalinger

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 52 Kap. 5: Anbefalinger Anbefalinger 1 - 5 Anbefalinger 6 - 10

Anbefalinger

1. Gjør aktiv bruk av rapporten som et kunnskapsgrunnlag

PwCs analyser gir viktig innsikt om årsaker til merforbruk og hvilket handlingsrom Levanger kommune har dersom det må gjøres konkrete innsparingstiltak Helse og velferd. Innsikt er nyttig, men gir først verdi når den blir brukt. Vi oppfordrer Levanger kommune til å bruke rapporten aktivt som et kunnskapsgrunnlaget i videre utvikling av Helse og velferd.

2. Invester i kompetanse på turnus og bemanningsplanlegging

Det bør investeres i økt kompetanse på turnus og bemanningsplanlegging. Vi anbefaler samtidig at det utvikles felles prinsipper for turnusplanlegging og bemanningsplaner. Det er viktig å møte ansattes behov med en fleksibel turnus når dette er mulig, men brukernes behov og arbeidsgivers rammevilkår må prioriteres først.

3. Legg til rette for utveksling av ressurser på tvers

Intensjonen fra “Mestring for alle” om å utvikle medarbeidere på tvers av avdelinger og tjenestesteder, i stedet for å konsekvent leie inn vikar ved fravær må følges opp. Dette forutsetter aktivt holdningsarbeid som bidrar til at det fokuseres mer på felles ansvar og oppgaver i sektoren enn siloer og skott mellom den enkelte tjeneste.

4. Sikre samsvar mellom vedtak og tjenesteleveranse

Det må sikres at tjenesten som faktisk leveres til den enkelte bruker er i samsvar med det vedtak som er fattet. I tilfeller hvor brukers behov endrer seg over tid må det gjøres ny saksbehandling slik at vedtaket oppdateres. Det må også jobbes aktivt med forvaltnings rolle i organisasjonen, og spesielt kommunikasjon og samhandling mellom forvaltning og de ulike avdelingene.

5. Utvikle bedre praksis for koordinering og bruk av styringsdata

Det bør utvikles en bedre praksis for å hente ut, bearbeide, analysere og bruke styringsdata. Dette er viktig både for å fange opp avvik og unormaliteter og sikre god styring av tjenestene. Data som IPLOS-score må oppdateres i takt med endrede brukerbehov, og det må sikres at det brukes samme tall for antall brukere, ansatte, tilgjengelige plasser m.m. på tvers av enheter og avdelinger.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 53 Kap. 5: Anbefalinger Anbefalinger 1 - 5 Anbefalinger 6 - 10

6. Jobb strukturert og langsiktig med reduksjon av sykefravær

Levanger kommune har fortsatt et stort potensial for redusert sykefravær i Helse og velferd. Lavere sykefravær kan gi positive konsekvenser både for økonomi, arbeidsmiljø, medarbeidertilfredshet og kvalitet. PwC anbefaler at kommunen jobber strukturert med tematikken og fokuserer på felles ansvar for utvikling av helsefremmende arbeidsplasser og medarbeiderskap.

7. Ta i bruk mer velferdsteknologi

Det er viktig at de prioriterte satsingsområdene i Temaplan Velferdsteknologi utredes og realiseres. Større bruk av velferdsteknologi kan både i økonomiske innsparinger og gjøre kommunen i stand til å tilby viktige omsorgstjenester til et økende antall eldre, uten at bemanningen til enhver tid økes tilsvarende.

8. Fokuser videre på forebygging og mestring

Etter “Mestring for alle” er det iverksatt flere nye tilbud med fokus på forebygging og mestring. Det er likevel fortsatt et potensial for mer forebygging som bidrar til større egenmestring, at eldre bor lengre i egen bolig og klarer seg selv uten betydelige pleie- og omsorgstjenester fra kommunen.

9. Utred og vurder administrativ struktur

Vi anbefaler at det gjøres en grundig organisasjonsanalyse i Helse og velferd, og på bakgrunn av dette utarbeider nye designkriterier og en mer helhetlig administrativ organisering. Det bør også vurderes om forvaltning kan organiseres med samme avstand og relasjon til alle tjenesteytende enheter.

10. Kartlegg og utvikle organisasjonskulturen i Helse og velferd

Det bør jobbes strukturert og langsiktig med utvikling av en felles og sunn organisasjonskultur i Helse og velferd. De endringsprosessene sektoren forventes å gå gjennom de nærmeste årene forutsetter en kultur preget av felles ansvar, fleksibilitet og utvikling. Samtidig kan tillit, nærhet og kollektiv tilnærming til felles utfordringer bidrag til kostnadseffektive og kvalitativt gode tjenester.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 54 Vedlegg

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 55 Analyse av tildelingspraksis: Sammenligning med andre kommuner

Levanger kommune, 2020 Case 1: Søknad om omsorgsstønad og avlastning Saken gjelder søknad om omsorgsstønad samt avlastning til privat besøksfamilie fredag til søndag 2. hver måned. Verdal kommune har ikke besvart case 1, og er derfor ikke en del av sammenligningsgrunnlaget.

Av kommunene som tilbyr avlastning er Levanger den som tilbyr færrest døgn per måned Levanger kommune vurderer 1 døgn hver måned som et forsvarlig tjenestetilbud ut i fra opplysningene som foreligger. Sammenligningskommunene, foruten Malvik og Melhus, har tilbudt 4-6 dager avlastning per måned.

Malvik og Melhus kommune er de eneste som avslår søknad om avlastning. Begge kommunene etterlyser vurdering og utprøving av velferdsteknologiske løsninger, samt uttalelse fra barnet selv og/eller skole. De ønsker også utredning/uttalelse om type epilepsi og grad av uro og konsentrasjonsvansker.

Levanger kommune er 1 av 3 kommuner som avslår søknad om omsorgsstønad Levanger kommune vurderer at søker (her søkers foresatte) allerede kompenseres for pleie og tilsyn i form av forhøyet hjelpestønad fra NAV. Det vurderes ikke til at det er videre grunnlag for å innvilge omsorgsstønad i tillegg. Inderøy og Melhus kommune gir avslag på søknad om omsorgsstønad på samme grunnlag som Levanger.

2 kommuner tilbyr tjenester som erstatter eller supplerer avlastning og/eller omsorgsstønad Melhus kommune tilbyr som alternativ kurs i Mestrende barn med veiledning til foreldre, eller eventuelt innvilgelse av støttekontakt hvis nærmere utredning tilsier at dette kan ha effekt (gitt at bruker ønsker dette).

Steinkjer er den eneste kommunen som innvilger støttekontakt på 2 timer per uke. Dette kommer i tillegg til tilbud om avlastning og omsorgsstønad.

Antall døgn avlastning innvilget per Antall timer omsorgsstønad innvilget per måned uke

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 57 57 Verdal kommune har ikke besvart case 1 Case 2: Klage på vedtak om avlastning

Saken gjelder klage på vedtak vedrørende utmåling av antall døgn avlastning. Steinkjer kommune har ikke besvart case 2, og er derfor ikke en del av sammenligningsgrunnlaget.

Levanger kommune er 1 av 4 kommuner som avslår klagen Levanger, Inderøy, Melhus og Malvik kommune avslår klagen, og opprettholder originalt vedtak på 2 døgn avlastning per måned.

Verdal kommune opprettholder også vedtak på 2 døgn per måned, men forutsetter at avlastning gis i avlastningsbolig for barn. De gir også tilbud om støttekontakt 5 timer i uken i tillegg til avlastning. Indre Fosen er den eneste kommunen som gir medhold i klage, og innvilger avlastning på 7 dager per måned.

Flere av sammenligningskommunene oppgir saken som et tvilstilfelle Alle sammenligningskommunene, foruten Indre Fosen, oppgir “noen tvil” ved spørsmål om behandlingen av saken var opplagt eller et tvilstilfelle.

Sentralt i beskrivelse av manglende sentrale opplysninger er barnets egen stemme og meninger. Barnets alder tilsier at meninger skal høres og vektlegges i vurdering, noe som ikke kommer fram i denne saken.

Fordeling av avslag, avslag med nytt tilbud og medhold på klage

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 58 58 Steinkjer kommune har ikke besvart case 1 Case 3: Søknad om omsorgsstønad

Saken gjelder søknad om omsorgsstønad til søkers samboer. Søker er anbefalt isolasjon av lege som følge av covid-19 og smittefare, noe som medfører at det kun er samboer som kan hjelpe søker.

Levanger kommune ligger over gjennomsnittet på antall timer omsorgsstønad innvilget Levanger kommune fattet vedtak om tilbud på 73 timer per måned, noe som tilsvarer 18,25 timer per uke, tildelt fra søknadsdato. Dette er over gjennomsnittet på 16 timer per uke.

Alle kommunene, foruten Steinkjer, har innvilget tilbud om omsorgsstønad. Steinkjer kommune har ingen konklusjon i denne saken, og oppgir at utfyllende opplysninger er nødvendig. Som alternativ tjeneste oppgir Steinkjer kommune organisering av egen hjemmesykepleie-gruppe.

Forbehold om endringer i hjelpebehov og/eller smittesituasjon Alle kommunene har oppgitt forbehold om at ny evaluering/vurdering vil foretas ved endring i hjelpebehov og/eller smittefare. Tidsaspekt varierer i noe grad, men ikke bemerkelsesverdig.

Lav grad av tvil i vurdering, men det oppgis flere manglende sentrale opplysninger Kun to kommuner oppgir “noe tvil” ved spørsmål om behandlingen av saken var opplagt eller et tvilstilfelle.

Flere av sammenligningskommunene oppgir at opplysninger om eventuell hjelpestønad fra NAV burde vært inkludert. Videre poengterer også flere av kommunene samboers totale belastning ift. omsorg for barn og arbeidssituasjon. Samtidig etterlyses det pårørendeveiledning og veiledning ift. bistand til samboer, samt ivaretakelse av barn som pårørende.

Antall timer omsorgsstønad innvilget per uke

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 59 59 Case 4: Søknad om økte tjenester

Saken gjelder søknad om økte tjenester. Søker har behov for tilsyn og hjelp x4 gjennom dag og kveld, samt tilsyn/skift på natt. Har videre behov for mer trygging og motivering i alle situasjoner.

Levanger kommunes vedtak om økte tjenester er tjenester bruker i dag allerede mottar Levanger kommune tilbyr helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse/praktisk bistand og tilbud om matombringing. Beskrivelsene av hva disse tiltakene vil innebære er tilnærmet identisk beskrivelsen av tjenester som søker i dag mottar (side 4.7 i saksgrunnlag). Dette er som følger av at tjenestene brukeren mottar har økt over tid, uten at det er fattet vedtak på disse tjenestene. Økningen i tjenester er derfor ikke reell, da brukeren i dag allerede mottar disse tjenestene. Forskjellen ligger mellom fattet vedtak nå, og vedtaket fra 2014.

For flere av sammenligningskommunene er det ikke mulig å tolke hva som legges i “innvilgelse av økte tjenester”, da det ikke er inkludert tydelig beskrivelse. Andre kommuner beskriver like tjenester som Levanger kommune, hvor økningen er lik tjenestene brukeren har mottatt uten vedtak.

2 kommuner tilbyr andre tjenester enn kun økning av dagens tjenestetilbud Steinkjer kommune innvilger, i tillegg til utvidede tjenester, korttidsopphold på 2 uker hver tredje måned, samt terapisamtale med psyk.spl. 1 time annenhver uke.

Inderøy kommune nevner ikke eksisterende tjenester, men gir i en periode på 6 uker tilbud om tilpassede tjenester i form av hverdagsmestring. Kommunen beskriver her at mål må settes opp sammen med part(er), og at velferdsteknologiske løsninger bør vurderes og testes.

Fordeling av innvilgede tjenester

Levanger kommune

Helsetjenester i Steinkjer kommune Utydelig beskrivelse - “innvilges utvidede tjenester” + hjemmet korttidsopphold og terapisamtaler

Inderøy kommune Tilpassede tjenester i form av hverdagsmestring Personlig assistanse/praktisk Verdal kommune Utydelig beskrivelse - “økt bistand etter behov” bistand

Malvik kommune

Matombringing Melhus kommune

PwC | Faglig og økonomisk evalueringIndre av Helse Fosen og velferd kommune | Levanger kommune 60 60 Case 5: Søknad om trygghetsalarm

Saken gjelder søknad om trygghetsalarm for søker, 82 år. Viktig for søker å være trygg i egen bolig.

Levanger kommune innvilger trygghetsalarm, på lik linje med majoriteten av sammenligningskommunene Det er kun Inderøy kommune som gir avslag på søknad om trygghetsalarm. Inderøy kommune begrunner avslag med kun et lite avvik på MMSE-test.

Alle kommunene som innvilget trygghetsalarm beskriver dette som en opplagt sak uten tilfelle av tvil. Utslagsgivende opplysninger beskrives til å være stor fallfare og brukers ønske om å føle seg trygg i egen bolig. Flere kommuner oppgir at de har lav terskel for tildeling av denne type tjeneste.

Fordeling av avslag og innvilgelse av søknad

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 61 61 Case 6: Søknad om helse- og omsorgstjenester Saken gjelder søknad om helse- og omsorgstjenester for søker, 76 år. Har over flere år hatt tilbakevendende depresjoner. Søkes om fritidskontakt/treningskontakt.

Levanger kommune er 1 av 4 kommuner som innvilger søknaden Levanger, Steinkjer, Inderøy og Indre Fosen innvilger søknaden. Malvik kommune er delt, hvor de gir innvilgelse av støttekontakt såfremt bruker ikke har noe aktivitetstilbud på omsorgsbolig. Ved opplysninger som tilsier at bruker har tilgang til tilpassede aktiviteter gjennom uken vil de avslå søknaden.

Verdal kommune avslår søknaden, og nevner som alternative tjenester dagtilbud for eldre, Frisklivssentralen, samt at støttekontakt kan vurderes. Melhus kommune avslår også søknaden, og fremmer ingen nye vedtak.

Levanger kommune tilbyr flere tjenester enn andre kommuner som innvilger tjenester Levanger kommune gir tilbud om helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse og praktisk bistand, samt tilbud om støttekontakt. De andre kommunene som innvilger tjenester tilbyr kun støttekontakt.

Det er sannsynlig at Levanger kommune har tatt søkers beskrevne sykdomshistorikk og utvikling i betraktning i tildelingen av tjenester utover støttekontakt. Et interessant spørsmål i denne sammenheng er om dette er basert på denne informasjonen alene, eller om kommunen har tatt en helhetlig vurdering hvor økonomi også er inkludert. Hvis sistnevnte er tilfelle, ville kommunen ha vurdert kostnadene på gitt tilbud opp mot forventede kostnader om sykdomsforløpet til søker forverres i fremtiden. Det er ingenting i tilbudet som tilsier at en slik vurdering er gjort.

Levanger kommune ligger over gjennomsnittet på antall timer støttekontakt innvilget per uke Levanger kommune tilbyr støttekontakt på 16 timer per måned, noe som tilsvarer 4 timer per uke. Dette er over gjennomsnittet på 3,2 timer i uken.

Fordeling av innvilgede tjenester Antall timer støttekontakt innvilget per uke

Helsetjenester i Personlig Støttekontakt hjemmet assistanse/praktisk bistand

Levanger kommune

Steinkjer kommune

Inderøy kommune

Malvik kommune

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 62 Indre Fosen kommune 62 Case 7: Søknad om BPA og støttekontakt

Saken gjelder søknad om BPA og støttekontakt. Søker er 67 år med langvarig og stort bistandsbehov.

Levanger kommune er 1 av 4 som innvilger kun deler av søknaden Inderøy og Indre Fosen kommune er de eneste kommunene som innvilger BPA. Begge kommunene innvilger helsehjelp med bistand til dusj. Indre Fosen kommune innvilger i tillegg dosettutlevering 1 gang i uken, og henviser søker til Demensteamet for utredning.

Levanger kommune vurderer ikke BPA som en egnet måte å organisere tjenestene på, selv om bistandsbehovet er å regne som langvarig og stort. Levanger kommune vurderer omsorgsstønad som en mer egnet løsning for søker og omsorgsyter. Levanger kommune tilbyr i tillegg støttekontakt og praktisk bistand. Verdal kommune avslår også søknad om BPA, og tilbyr støttekontakt og alternative tjenester som dagplass for personer med kognitiv svikt, helsehjelp, praktisk bistand og matombringing.

Levangers tilbud på omsorgsstønad og støttekontakt er betraktelig høyere enn andre kommuner som tilbyr samme tjenester Levanger kommune tilbyr omsorgsstønad på 86 timer per måned og støttekontakt 16 timer per uke. Dette er betraktelig høyere sammenlignet med Verdal og Melhus kommune, som tilbyr samme tjenester. Selv om Indre Fosen og Inderøy kommune tilbyr flere timer BPA per måned, ligger Levanger kommune fortsatt over det totale gjennomsnittet på 58,4 timer per måned.

3 av sammenligningskommunene avslår søknaden, men tilbyr andre tjenester Melhus, Steinkjer og Malvik kommune avslår søknaden om BPA og støttekontakt.

Som alternative tjenester tilbyr Melhus kommune omsorgsstønad på 30 timer per måned, samt vedtak på helsetjenester i hjemmet i form av medisinadministrering (multidose) og personlig assistanse til dusj 1 gang i uken. Steinkjer kommune oppgir tilrettelagt omsorgsbolig HDO som alternativ tjeneste, og eventuelt hjemmetjenester, støttekontakt, omsorgsstønad i påvente av tildeling av omsorgsbolig. Malvik kommune tilbyr økt hjemmesykepleie, heldøgns omsorg, praktisk bistand og omsorgsstønad.

Timefordeling BPA, støttekontakt og omsorgsstønad Andre tjenester som tilbys utover per måned BPA, støttekontakt og omsorgsstønad er ikke inkludert i tabellen.

Majoriteten av kommunene, inkludert Levanger, tilbyr andre tjenester. Dette er ikke inkludert i framstillingen av timefordeling, da flere kommuner ikke har spesifisert disse tjenestene med omfang/tid.

Dette inkluderer blant annet praktisk bistand, økt hjemmesykepleie, tilrettelagt omsorgsbolig HDO.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 63 63 Supplerende data og statistikk

Levanger kommune, 2020 Befolkningsutvikling

Levanger kommune har per 1.4.2020 20 160 innbyggere. Basert på SSBs prognoser (middelalternativet) vil innbyggertallet øke noe de neste 20 årene til 20 885 i 2030 og 21 642 i 2040. Antall innbyggere over 80 år er imidlertid ventet å øke fra dagens 912 til 2 016 i 2040. Dette tilsvarer mer enn en dobling av antall eldre. En slik økning vil innebære at nær 10 prosent av alle innbyggere i Levanger kommune være 80 år eller eldre om 20 år.

Denne aldersgruppa har tradisjonelt hatt størst forbruk av kommunale pleie- og omsorgstjenester. En dobling i antall eldre vil derfor sannsynligvis også medføre et stor økning i behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Samtidig som den eldste delen av befolkningen øker er det ventet at antall innbyggere i arbeidsfør alder (18-66 år) vil holde seg relativt stabilt. Konsekvensen av en slik vekst i andelen eldre, samtidig som andel innbyggere i arbeidsfør alder holder seg stabilt, må forventes å påvirke omfanget på tjenester kommunen kan tilby den enkelte, og ikke minst hvordan tjenestene skal ytes i framtida.

Å gå inn i en slik periode med et betydelig merforbruk, og dermed måtte redusere ressursbruken samtidig som at behovet gradvis vil øke kan bli særdeles krevende. Det er derfor viktig for Levanger kommune å få økonomisk kontroll på Helse og velferd og sikre mest mulig effektive tjenester så raskt som mulig.

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 65 Reallokering av kostnader

Kostnader per tjeneste ved dagens organisering og ved reallokering av kostnader. 2019-tall, oppgitt i TNOK. Tall er innhentet fra regnskapsavdelngen.

Regnskap - kostnader fordelt på ansvarsnummer

Grp.ansvar Enhet 2017 2018 2019

340 Hjemmetjenester 139 411 321 144 097 464 150 980 909

343 Habilitering 88 306 564 94 393 905 91 034 860

346 Institusjon 129 550 964 127 998 680 136 357 366

Samlet 357 268 849 366 490 049 378 373 135

Regnskap - kostnader per tjeneste fordelt på funksjon

Funksjon Tjeneste 2017 2018 2019 detaljer

2530, 2531, 2540, 2547, 1200,1800, Institusjon 91,964,626 85,609,904 80,501,896 2340, 2344, 2544, 2330, 2410, 2560, 2411, 2410

2547, 2650, 2530, 2540 Omsorgsbolig med 55,626,092 68,311,586 76,545,174 HDO

2540, 2332, 2340, 2543 Bofellesskap 56,333,719 58,906,617 59,857,002

2540, 2350, 2344, 2560 Ambulante 136,085,335 134,497,628 137,947,340 hjemmetjenester

2411, 2560, 2545, 2410 Legetjeneste 17 259 077 19 164 314 23 521 723

Samlet 357 268 849 366 490 049 378 373 135 66 PwC Metode for tilbakeregning av kostnader per tjeneste (2019-tall)

Samlet kostnad i 2019 378,4 MNOK

Hjemmebaserte Omsorgsbolig med Institusjon Bofellesskap tjenester HDO

Brukere av hj.baserte Omsorgsbolig med Bofellesskap med Institusjonsplasser: tjenester (eks HDO: HDO: 52 bofellesskap og omsorgsbolig med HDO): 118 47 881

Kostnad per plass: Kostnad per plass: Kostnad per plass: 1 273 553 NOK 2 006 384 NOK Vektet pris per time: 648 688 NOK (835 TNOK Eplehagen, (2 258’ Staup, 835’ 747 NOK (722 TNOK BBT, 727 704 TNOK Nordsivegen, Ytterøy, 2 371 1 403 TNOK Åsvegen 5, TNOK SB, 432 TNOK Regnbuen barne- og 1 300 Marknadsvegen, 1 LBAS, 495 Ytterøy) avlastningsbolig) 416 Okkenhaugvegen)

(32 plasser x 2 258 TNOK x 184 777 timer per år (11 x 835 TNOK) + (19 81% belegg )+ (51 x 722 TNOK) + x 747 NOK= x 704 TNOK) + (5 x 1 (10 plasser x 835 TNOK x 96% (36 x 727 TNOK) + 403 TNOK) + (6 x 1 belegg) + (29 x 432 TNOK) + (2 300 TNOK) + (6 x (1 (10 plasser x 2 371 x 59% x 495 TNOK)= 416 TNOK)= belegg TNOK)= 137,9 80,5 MNOK MNOK 76,5 MNOK 59,8 MNOK

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 67 67 Oppsummering antall plasser og brukere helse og velferd*

Antall plasser og brukere per tjeneste og avdeling. Tall er innhentet fra ulike fagsystem og enhetsledere.

Avdeling 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Samlet antall 212 (mangler 212 (mangler brukere / plasser ambulante hj.tj) ambulante hj.tj) 1 141 1 228 1 242 1 269 Samlet 90 90 62 62 52 53 (65) Staup helsehus - - 44 44 32 32** (44) Breidablikktunet 26 26 - - - - Institusjon Institusjon Ytterøy Helsetun 10 10 10 10 10 11

Skogn Helsetun 46 46 - - - - Regnbuen barne- og 8 8 8 8 10 10 avlastningsbolig Samlet 71 71 98 118 118 117 Breidablikktunet 40 40 40 51 51 51 Omsorg Omsorgsbolig Stokkbakken - - 27 36 36 36 med HDO omsorgssenter LBAS 29 29 29 29 29 29

Ytterøy Helsetun 2 2 2 2 2 1 Samlet 41 41 45 46 47 46 Eplehagen 8 8 11 11 11 11 Nordsivegen 17 17 18 19 19 19 Bofellesskap Åsvegen 5 5 5 5 5 5 5 Marknadsvegen 6 6 6 6 6 5

Hjemme- Okkenhaugvegen 5 5 5 5 6 6 tjenester Samlet 0 0 783 853 881 886 Eplehagen 89 89 89 89 Hjemmetjenester 243 301 342 354 avd nord Hjemmetjenester 72 69 55 48 avd sentrum Ambulante Hjemmetjenester 209 226 234 225 hjemme- avd sør tjenester Ytterøy Helsetun 41 41 41 42

Avlastningsenheten 43 45 43 41 Omsorgsbase nord 18 17 16 16

Omsorgsbase sør 13 14 14 13

*Eks Dagtilbud, PHOT, Ergo / fysio og nattpatruljen ** Høsten 2020 har alle sengene på Staup åpnet, men effektuering av dette ses først fra begynnelsen av oktober. Dette er informasjon som tilkom for sent i prosjektet til at det var mulig å hensynta i analysene

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 68 Oppsummering antall årsverk

Årsverk per tjeneste og avdeling. Tall er innhentet for perioden 2017-2019 fra regnskapsavdelingen.

Avdeling 2017 2018 2019

451 467 469 Samlet 111.9 117.9 108.6 Staup helsehus 83.3 87.2 78.5 Institusjon Ytterøy Helsetun 10.6 10.5 10.7 Regnbuen barne- og avlastningsbolig 18.1 20.2 19.4 Samlet 95.9 94.3 97.2 Breidablikktunet Omsorg 45.7 41.8 47.1

Omsorgsbolig Stokkbakken omsorgssenter 33.3 36.2 34.0 med HDO LBAS 15.1 14.9 14.8

Ytterøy Helsetun 1.8 1.3 1.3 Samlet 69.7 83.6 85.5 Eplehagen 23.7 27.5 24.7 Nordsivegen 13.4 19.1 19.7 Bofellesskap Åsvegen 5 7.0 8.6 8.1 Marknadsvegen 12.2 14.0 13.1

Okkenhaugvegen 13.5 14.4 19.9 Samlet 20.8 21.7 22.0

Arbeid og aktivisering, inkl Dagsverket 16.6 17.3 17.4

Dagtilbud Frisklivssentral 3.0 3.2 3.4 Hjemme- tjenester Dagtilbud eldre LBAS/Skogn/Åsen 1.2 1.2 1.2 Samlet 152.6 149.4 155.5 Eplehagen 19.8 17.1 23.0

Psykisk helse og oppfølging/Kontakten 12.9 13.5 14.1

Hjemmetjenester avd nord 39.0 39.6 37.6

Hjemmetjenester avd sentrum 20.7 18.9 20.7

Ambulante Hjemmetjenester avd sør 29.0 28.3 30.8 hjemme- Nattpatruljen - - 7.49 tjenester Nattpatruljen (utgått - nytt ansvarsnr 3471) 5.91 6.78 -

Ytterøy Helsetun 6.50 6.88 7.11

Avlastningsenheten 7.9 9.4 6.4

Omsorgsbase nord 3.2 6.2 3.3

Omsorgsbase sør 7.7 2.7 4.9

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 69 Fordeling av årsverk for avdelinger som yter flere typer tjenester (2019-tall)

Forklaring metodikk for beregning av pleiefaktor. I dette eksempelet Institusjon: 32 plasser 10 plasser

Staup Helsehus Ytterøy Helsetun

78,5 årsverk samlet 19 årsverk samlet

69,4 årsverk inkl i 17,9 årsverk inkl i pleiefaktor pleiefaktor 56% 44% 10 årsverk i 7,9 årsverk i hj.tj Pleiefaktor: 2,17 institusjon 7% 37% 69,4 Årsverk / 32 plasser= Omsorgbolig Ambulante hj.tj. 2,17 pleiefaktor Pleiefaktor: 1 med HDO (1,2) (6,7)

Beregning av årsverk per tjeneste for de avdelingene som yter flere typer tjenester:

Samlet antall Snitt timer per uke Antall Årsverk som kreves til Årsverk til ambulante årsverk som til brukere med HDO-plasser HDO-brukere = hjemmetjenester inngår i omfattende (Snitt timer per uke til brukere pleiefaktor pleiebehov med omfattende pleiebehov x Antal HDO-plasser) / Totaltid per uke for årsverk i fulltidsstilling Avlastningsenheten, 25,4 85,8 6 (85,4 x 6) /36,5 =14,10 25,4-14,10=11,26 Okkenhaugvegen Andel av årsverk: 0,56 Andel av årsverk: 0,44 Ytterøy helsetun 17,9 samlet, 7,9 21,5 2 (21,5 x 2) /36,5 =1,18 7,9-1,18 =6,7 årsverk til Andel av årsverk: 0,07 Andel av årsverk: hjemmetjenester 0,37 (10 årsverk til institusjon) Avdeling sentrum 34,5 18,13 29 (18,13 x 29) /36,5 = 14,4 34,5-14,4=21,15 Andel av årsverk: 0,42 Andel av årsverk: 0,58 Eplehagen 46,7 80,21 11 (80,21 x 11) / 36,5 = 24,17 46,7-24,17 = 22,49 Andel av årsverk: 0,52 Andel av årsverk: 0,48 Omsorgsbase sør, 12 54,35 5 (54,35 x 5) / 36,5 =7,45 12-7,45 = 4,6 Åsvegen 5 Andel av årsverk: 0,62 Andel av årsverk: 0,38 Omsorgsbase nord, 38,4 50,63 19+6=25 (50,63 x 25) /36,5 = 31,97 38,5-31,97=6,46 Marknadsvegen og Andel av årsverk: 0,83 Andel av årsverk: Nordsivegen 0,17

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 70 70 Snitt tildelte timer per bruker per bistandsnivå

IPLOS-tall per avdeling

2017 2018 2019

Snitt tildelte timer per Noe/avgr Middels/st Omfatten Gjennom Noe/avgr Middels/st Omfatten Gjennom Noe/avgr Middels/st Omfatten Gjennom uke enset ort de Uoppgitt snitt enset ort de Uoppgitt snitt enset ort de Uoppgitt snitt

Hjemmetjenester, avd. nord 4.08 8.37 16.19 3.58 5.96 3.88 8.59 11.43 3.07 5.58 3.83 6.72 15.31 3.20 4.98

Hjemmetjenester, avd. sentrum 6.14 9.95 18.52 5.56 11.29 6.57 11.41 18.24 9.64 12.77 6.02 10.70 18.13 3.25 11.91

Hjemmetjenester, avd. sør 2.46 8.44 23.40 3.62 7.22 2.77 6.39 26.52 2.63 7.19 3.23 4.73 19.97 1.98 5.78

Eplehagen 3.13 9.52 76.83 8.50 14.96 2.39 12.59 89.12 18.65 19.00 2.12 10.36 80.21 21.97 19.18

Stokkbakken 4.83 14.88 17.17 0.50 13.57 5.33 16.25 24.25 - 19.93 3.98 16.06 26.71 1.38 21.57

Institusjon, BBT (BBT omsorg) 4.82 10.42 25.17 1.52 17.52 8.36 9.50 20.94 7.36 15.68 10.11 10.50 18.63 13.89 15.67

Institusjon, Ytterøy 1.70 5.36 20.14 3.31 8.72 1.36 4.62 15.31 2.93 7.95 1.58 2.70 13.13 3.75 7.30

Institusjon, Staup 3.38 11.18 6.95 7.44 8.15 5.29 14.28 10.96 4.67 10.58 3.51 12.18 15.29 1.43 8.28

Habilitering, avd.nord 8.90 26.18 115.23 31.09 55.37 26.21 23.28 110.50 20.88 61.63 2.93 16.52 109.78 13.00 61.74

Habilitering, avd.sør 5.17 18.39 80.57 9.00 34.28 7.03 20.33 90.23 34.22 5.46 18.47 92.40 16.08 33.99

Habilitering, Avlastningen 27.72 33.41 50.08 11.78 35.18 25.50 31.94 50.84 12.97 35.80 17.75 26.33 58.26 12.23 36.26

Habilitering, arbeid og aktivitet 2.00 24.00 39.00 14.42 19.17 2.00 24.00 39.00 8.17 18.30 2.00 17.00 10.00 4.00 11.17

Habilitering, Frisklivssentralen 3.13 5.78 5.00 2.27 3.90 3.34 1.78 2.67 2.13

5.96 15.01 40.77 8.16 18.18 7.61 15.27 42.28 7.90 19.38 4.94 12.69 39.82 7.60 18.46

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 71 71 Timeproduksjon per uke -ambulante hjemmetjenester og bofellesskap

IPLOS-rapporter er hentet ut for de to samme datoene (15.2 og 15.9) for alle år. Det er stor variasjon gjennom året og rapportering på kun èn dato kan gi et feilaktig bilde av timeproduksjon. Det vil også være variasjon utover de to datoene som er benyttet her, men de vil likevel være mer representative enn tallene som rapporteres til Kostra 31.12 årlig.

Timeproduksjon per uke - omsorgsbolig med HDO 2017 2018 2019 2020 Stokkbakken 369 941 885 831 BBT omsorg 1943 2177 2220 2056 Hj.tj. avd.sentrum 461 492 559 450 Ytterøy helsetun 40 31 13 12 2814 3641 3677 3349

Timeproduksjon per uke - bofellesskap 2017 2018 2019 2020 Omsorgsbase nord 586 629 733 769 Omsorgsbase sør 43 78 98 145 Omsorgsbase Eplehagen 768 956 723 718 Avlastningsenheten 459 501 492 861

1856 2165 2047 2492

Timeproduksjon per uke -ambulante hjemmetjenester 2017 2018 2019 2020 Eplehagen 644 773 530 625 Hjemmetjenester avd nord 920 864 791 740 Hjemmetjenester avd sentrum 442 453 331 364 Hjemmetjenester avd sør 617 835 741 833 Nattpatruljen 204 212 133 110 Ytterøy Helsetun 357 326 299 274 Avlastningsenheten 160 190 206 233 Omsorgsbase nord 471 396 264 199 Omsorgsbase sør 239 285 259 271

4055 4333 3553 3650

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 72 72 Levanger sammenlignet med andre kommuner

Kostra-tall er i liten grad benyttet i prosjektet ettersom det er behov for mer detaljert materiale enn det Kostra-tallene vil gi. Blant annet gjelder dette hjemmebaserte tjenester. En oppsummering av noen vanlige nøkkelindikatorer vises i tabellen under.

KPI Levanger Kostragruppe 8 Trøndelag Kommentar til sammenligning med kostragruppen og fylket

Andel innbyggere 80 år og over i bolig med 13,3 % 5,5 % 5,6 % Levanger har mange brukere i heldøgns bemanning omsorgsbolig med HDO

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere 2,3 % 9,9 % 12,9 % Levanger har få brukere over 80 på institusjon (B) på institusjon

Andel innbyggere 80 år og over som bruker 37 % 33 % Levanger har mange brukere av hjemmetjenester (prosent) hjemmetjenester

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år 6,7 % 15,2 % 18,6 % Levanger har få over (B) institusjonsplasser

Netto driftsutgift per bruker av hjemmebaserte 242 957 NOK 250 579 NOK 213 859 NOK Levanger har lavere utgifter per tjenester (254) (Kommunekasse) bruker av hjemmetjenester

Netto utgift per plass i institusjon, korrigert for 1 507 918 NOK 1 171 149 NOK 960 215 NOK Levanger har høy kostnad per utleie plass i institusjon

Netto driftsutgifter per innbygger (253) helse og 3 716 NOK 6 779 NOK 6494 NOK Levanger har lav dekningsgrad og omsorgstjenester i institusjon (B) *) **) dermed lavere driftsutgifter per innbygger til institusjonstjenester

Netto driftsutgifter per innbygger (254) helse og 12 268 NOK 11 073 NOK 8525 NOK Levanger har lav dekningsgrad og omsorgstj. til hjemmeboende (B) *) **) dermed høyere driftsutgifter per innbygger til hjemmeboende

Netto driftsutg til diagnose, behandling og re-/ 1 754 NOK 2 109 NOK 2 179 NOK Levanger lavere driftsutgifter per habilitering pr. innbygger (B) innbygger til hjemmeboende

PwC | Faglig og økonomisk evaluering av Helse og velferd | Levanger kommune 73 pwc.com

© 2020 PwC. Med enerett. Distribueres ikke videre uten tillatelse fra PwC. I denne sammenheng refererer "PwC" seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PwC Tax Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.