Energiplan for Selbu Kommune Prosjektplan

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Energiplan for Selbu Kommune Prosjektplan Klima- og energiplan for Levanger kommune VEDTAK i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 1. Forslag til Klima. og energiplan for Levanger kommune av 12. jan. 2009 vedtas som Klima og energiplan for Levanger Kommune. Det startes et samarbeid med lokale aktører for å utarbeide og drive konkrete tiltak under punktet Klimadugnaden. 2. Klima- og energiplanen er en temaplan hvor mål, strategier og tiltak skal inngå i de aktuelle kommunedelplaner. 3. Administrasjonen utarbeider en tiltaksplan med prioritert liste over tiltak, og med en klargjøring av hvem som skal være ansvarlig for at hvert av tiltakspunktene blir gjennomført. Denne tiltaksplanen legges frem for behandling i Driftskomiteen før budsjettbehandling i kommunestyret. 4. Klima og energiplanen rulleres og revideres hvert 4. år, og legges frem for Driftkomiteen for behandling. 5. Tillegg under pkt 9.6 Tiltaksprogrammer: -ved behandling av reguleringplaner ang boliger i Levanger henstilles det til å sjekke muligheten for benyttelse av miljøvennlige materialer. 1 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 Arbeidsplan I prosjektet har en gjennomført følgende hovedaktiviteter: • Beskrive status for kommunens klima- og energiomleggingsarbeid • Samle inn av data relatert til klima, energibruk og energikilder i Levanger og analysere disse • Foreta vegvalg og definere mål og strategier for det videre arbeidet (prosess) • Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak • Forankre mål og strategier i Levangersamfunnet og foretatt administrative og politiske vedtak Beskrive status Samle inn data Foreta vegvalg Utvikle plan for Forankre planen og strategiske og gjennomføre og definere mål og iverksetting av og foreta adm. / utfordringer analyser strategier prioriterte tiltak politiske vedtak Internt og eksternt kommunikasjonsarbeid (Styringsgruppe, PA og PL) Overordnet styring / kvalitetssikring (Styringsgruppe og Prosjektansvarlig) Prosjektledelse (Prosjektleder) Rapportering (Prosjektleder) 2 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 Innhold 0. Innledning 1. Rammebetingelser 2. Nasjonale mål 3. Energibruk 4. Energiressurser 5. Framskriving 6. Klimaregnskap for Levanger 7. Klimaprognoser og framtidsanalyser 8. Visjon, mål og organisering 9. Tiltaksprogrammer 3 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 3. Energibruk 3.2 Energibruk - Stasjonær energibruk etter sektor • Energiforbruket er dominert av stort forbruk av elektrisitet til kraftkrevende industri, nærmere bestem ved Norske Skog Skogn. • Ser en bort fra papirfabrikken på Skogn, er energibruken til stasjonære formål rimelig ”normal” i forhold til kommuner vi kan sammenligne oss med. • I følge Energiutredning for Levanger (NTE 2007) er energiforbruket i husholdningene beregnet til ca 18.000 kWh/år pr husholdning, hvorav 5100 kWh/år fra biobrensel. Dette er noe lavere enn i nabokommunene Verdal og Inderøy, og i Nord-Trøndelag for øvrig. Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 3.4 Energibruk - Mobil forbrenning • I Levanger står veitrafikken for mesteparten av 900 energiforbruket til mobil forbrenning. 800 • Bare en liten del av skipstrafikken til og fra contaneirhavna på Fiborgtangen blir ”postert på 700 Levangers energiregnskap”. 600 • Det totale mobile forbrenningen er over tid sterkt økende, og øker år for år. 500 • Økt vegtrafikk som følge av stor økonomisk aktivitet i 400 landet er hovedårsaken til dette. 300 • Diesel og gass blir mer og mer brukt til mobilforbrenning, og står for all netto økning. 200 100 0 1991 1995 2000 2003 2004 Veitrafikk Skip Annet Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 3.8 Energisystemer - Energiflyt 21 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 3.11 Energibruk - Kommunale bygg og anlegg i 2007 • Energibruken i Levanger har vært meget stabil i de siste fire årene. • Ved å fordele det kommunale energibruken på kategoriene, ser man at bygg og boliger står for storparten av det kommunale energibehovet, spesielt til oppvarming fra el-kjel. • Det er også en betydelig bruk av energi knyttet til kommunaltekniske anlegg (vann- og avløp). • Den årlige kommunale energibruken fordeles slik: Helse Oppvekst Bolig Rådhus Kommunalteknikk annet Kulturbygg Moan Rinnleiret Næringsbygget gatelys Kirke 24 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 5.4 Framskriving - Klimautslipp • Utslippene i Levanger har holdt seg stabilt Klimautslippsutvikling i Levanger, tonn CO2 ekv. siden 1991 men det ble økning i 160000 prosessutslippene (skyldes hovedsakelig 140000 aktivitetsøkningen i landbruket) og utslipp fra 120000 50761 48952 75353 mobile kilder. 100000 Mobile kilder 80000 • En av de mest effektive måtene å synke Prosessutslipp 60000 prosessutslippene er å etablere et 70515 79596 Stasjonær forbrenning biogassanlegg i Levanger og minske 40000 63677 20000 metanutslippene. Det er realistisk å anta at 18458 13658 0 8858 utslippene fra landbruket kan reduseres om 1991 2006 2020 ca. 20% på den måten, avhenging av hvor mye gjødsel blir behandlet. • Mobile utslippene har økt hovedsakelig på Transportutslippsutvikling i Levanger, tonn CO2 grunn av økning av personbiltrafikken og ekv. lastebiltrafikken. Hvis LNG kommer til 80000 70000 12780 Levanger, kan man håpe å redusere det siste 60000 11632 12286 med ca. 25% per volumenhet, men 50000 Andre mobile kilder 10484 13651 trafikkvolumen forventes også til å øke med 40000 Skip og fiske 9838 30000 Lastebiler og busser ca. 20%. 49485 20000 35601 27995 Personbiler • Personbiltrafikken skal øke fremover og 10000 utslippene fra dette vil også øke. 0 1991 2006 2020 38 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 6. Klimaregnskap for Levanger 6.2 Klimaregnskap for Levanger - Fordeling på sektorer • Prosessutslipp står for mer enn halvparten av Stasjonær Levanger kommune sine CO₂ utslipp. forbrenning 9 % • Nesten alle prosessutslipp i kommunen forårsakes av landbruket og deponi, og disse Mobile kilder utslippene har økt kraftig siden 2000. 40 % Prosessutslipp • Veitrafikk er ansvarlig for mesteparten av 51 % utslippen fra mobile kilder, hvorav to tredjedeler skyldes personbiltrafikk. • Økt utslipp fra veitrafikk driver den totale ekv. utslippsveksten i perioden 2000-2006. - • Store deler av klimautslippene fra stasjonær 200000,0 Stasjonær forbrenning er relatert til prosessindustri, og tonn CO2 tonn forbrenning 150000,0 disse har hatt en sterk reduksjon de siste Mobile kilder tiårene. 100000,0 Prosessutslipp 50000,0 0,0 1991 2006 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 6.5 Klimaregnskap for Levanger - Utslipp av klimagasser og karbonbinding Skogen binder betydelige mengder CO₂: Stasjonær forbrenning 13,658 • Levanger sine utslipp stammer hovedsakelig fra mobile kilder Industri 8,152 og prosess (jordbruk). Annen næring 2,918 Husholdninger 2,588 • Stasjonære utslipp utgjør kun 10% av forurensningen i Annen stasjonær forbrenning 0 Levanger. • Karbonbinding i skogen nullstiller nesten en tredjedel av Prosessutslipp 57,784 Industri 275 utslippene fra jordbruket, og effekten kan bli enda sterkere i Deponi 10,600 fremtiden hvis tilveksten økes. Jordbruk 65,391 Skogbruk -19,360 Andre prosessutslipp 878 Mobile kilder 61,774 Veitrafikk 49,252 Personbiler 35,601 Lastebiler og busser 13,651 Skip og fiske 890 Andre mobile kilder 11,632 Totale utslipp 133,217 47 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 7. Klimaprognoser og tiltaksanalyse 7.2 Klimaprognoser og tiltaksanalyser - Gjennomførbarhet og kostnader per sektor • Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. • Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO₂ reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men er gunstigste og lett gjennomførbar. • Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre. 50 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 7.4 Klimaprognoser og tiltaksanalyser - Tiltak i kommunal sektor • SFT sin analyse om klimatiltak i kommunale sektoren viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. • Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk. Kilde: SFT 52 Klima- og energiplan - vedtatt i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 Del 2 Tiltaksplaner og iverksetting 8.1 Visjon, mål og organisering - Utfordringer og muligheter • Levanger er en klimaeffektiv kommune, med høy økonomisk verdiskaping pr enhet klimabelastende utslipp. • Vurderer en Levanger kommune isolert som en ”klimaboks”, er de største klimaututfordringene i kommunen relatert til utslipp av klimagasser fra landbruks- og transportsektoren. • Ser en Levanger i en nasjonal og internasjonal sammenheng vil Levangers største bidrag til ”klimaløftet” være utvikling av biomassebasert energiproduksjon ved Fiborgtangen, og utvikling av mer klimaeffektive brensel og logistikkløsninger for bil- og båttrafikk knyttet til containerhavna på Fiborgtangen. • I Levanger kan en øke mengden ”eksport av biomassebasert energi”, ved å øke produksjonen grønn energi og ”frigjøre energi” gjennom lokale infrastruktur- og enøktiltak. • Våre analyser viser at mye ligger til rette for at Levanger skal kunne forsterke
Recommended publications
  • Bo Lengre Hjemme Økt Selvhjulpenhet Og Større Trygghet
    Vær Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver IKT Helse VarIT Om Værnesregionen VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 29.10.2003. Formålet: ”Å utvikle tettere samarbeid og samhandling, for å sikre et godt service og tjenestetilbud.” Deltaker-kommuner er Stjørdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker og Frosta IT-samarbeidet startet for fullt i 2004 Værnes regionen er ett laboratorium for esamhelse og velferdsteknologi i fylket Ambisjoner om å etablere felles driftssentral for helseløsninger i hele NT, og hvorfor ikke i regionen? Også velferdsteknologi. Bo lengre hjemme • Kommunene i Værnesregionen har stort fokus på hvordan bruk av informasjons-teknologi kan bidra til å effektivisere den interne forvaltningen, og samtidig høyne kvaliteten på våre tjenester. • Dagens varslingssystem for hjemmeboende og på sykehjem dekker ikke behovet for trygghet og sikkerhet. Velferdsteknologi er ett av flere tiltak. • Værnesregionen velger framtidsrettede løsninger ved bruk av velferdsteknologi, både for å skape trygghet rundt beboere og deres pårørende, men også tilrettelegge for et sikkert og effektivt tjenestetilbud. Mål: • Tilby en trygghetsskapende løsning som fanger opp hjelpebehovet, og aktiverer rett hjelp til rett tid. • Identifisere og kartlegge eventuelle barrierer med bruk av velferdsteknologi. • Involvere leverandører i utvikling av helhetlig systemløsninger som understøtter behovene. • Utarbeide planer for kompetanse og rutiner, samt sørge for nok kunnskap til sikker bruk og drift. Bo lengre
    [Show full text]
  • Analyseskjema for Område 22
    FAKTA Analyseskjema for område 22 A N SVA RLIG: Norges vassdrags og energidirektorat PUBLISERT : 01.04.2019 I dette skjemaet presenteres de tematiske analysene av analyseområde 22 som er gjort som en del av arbeidet med å lage NVEsforslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i Norge. Det framgår av skjemaet hvem som har utført de ulike analysene. For mer informasjon henviser vi til NVEs rapport 12/2019 "NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft". For kart i høyere oppløsning henviser vi til kartverktøyet tilknyttet nasjonal ramme på NVEs nettsider. Innledende beskrivelse av området AREAL: 5265 km2 KOMMUN ER: Oppdal, Rennebu, Rindal, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu, Selbu, Tydal, Holtålen. Dette langstrakte analyseområdet strekker seg fra Trollheimen i vest, inn til foten av Storsylen i øst. Det er i hovedsak et vidstrakt fjellterreng med betydelige arealer over tregrensen. Det er ingen særlig høye topper i området om en ser bort fra noen 1500–1600 meters topper i forlengelsen av Trollheimen helt i vest. Mellom fjellpartiene er det flere store og dype daler med svært produktiv morenejord, og bosetting og bebyggelse i stil med dette. For øvrig er det en rekke levende fjellbygder i området, særlig knyttet til Gauldalen mellom Støren og Røros og langs Nea-vassdraget. Aktuelle landskapsregioner er primært Fjellskogen i Sør-Norge, Dal- og fjellbygdene i Trøndelagog Lågfjellet i Sør-Norge. Klimaet er primært innenfor moderate varianter av oseanisk, mens vegetasjonen i hovedsak ligger i kategoriene mellomboreal og nordboreal. Deler av området ligger i dagstursonen for Trondheim. Endel større veier og jernbanen går gjennom området, og flere vassdrag er tungt regulert med betydelige reguleringsmagasin.
    [Show full text]
  • SKARVAN OG ROLTDALEN Beautiful Highland Valleysand Vast Mountains 2° 3° Skarvan Og Roltdalen National Park Skarvan Og Roltdalen National Park
    SKARVAN OG ROLTDALEN Beautiful highland valleysand vast mountains 2° 3° Skarvan og Roltdalen National Park Skarvan og Roltdalen National Park Welcome to one of trøndelag’s largest unspoiled areas of mountain and forest Skarvan og Roltdalen National Park is situated between Neadalføret and Stjørdalsføret and it contains within its boundaries mountain plateaus, wooded valleys and extensive marshy areas. It is an area that has remained untouched by major technological development, such as power trans¬mission lines or roads. Roltdalen is the largest wooded valley in the Sør-Trøndelag region without any roads. The conifer forest here is subject to national interest. The area now defined as national park has been in use for at least 2 000 years. The park therefore contains a broad range of cultural relics such as house footings, ironworks, Sami settlements, pitfalls, traces of copper mines and millstone quarries, tar kilns, hill farm buildings, remote hayfields and old transport routes. Close to Liavollen (ES) 4° 5° Skarvan og Roltdalen National Park Skarvan og Roltdalen National Park In upper Roltdalen (ES) Schulzhytta (ES) EXPERIENCE NATURE THE LANDSCAPE AND GEOLOGY Plenty of hiking routes The landscape in Skarvan og Roltdalen National Park is With its forests, mountains, lakes and marked trails, the varied. The extensive Roltdalen runs southwest through national park is a spectacular hiking area, on foot or by the park. It is covered mainly by spruce forest and large ski. Organised horse-riding tours are also available. areas of bog, while the north is dominated by the vast Skarvan massif, rising to 1,171 metres above sea level.
    [Show full text]
  • 680 Levanger > Steinkjer > Namsos Effective from August 25 Th 2021 / V.4 Mandag - Fredag / Monday - Friday
    Ruta krysser sonegrense. Pass på at du har riktig billett. Se atb.no/soner This route crosses zone-limits. Make sure you have the correct ticket. See atb.no/en/zones Gjelder fra 25. august 2021 / v.4 680 Namsos > Steinkjer > Levanger Effective from August 25 th 2021 / v.4 mandag - fredag / Monday - Friday Kjøres kun* / Operates only* Namsos skysstasjon N1 05:30 06:30 07:30 AR 08:30 R 09:40 AH 10:40 11:40 12:40 13:40 14:40 Sykehuset Namsos 05:33 06:33 07:33 08:33 09:43 10:43 11:43 12:43 13:43 14:43 Hylla 05:35 06:35 07:35 08:35 A 09:45 10:45 11:45 12:45 13:45 14:45 Klinga vegdele 05:45 06:45 B 07:45 D 08:45 D 09:55 10:55 11:55 12:55 13:55 14:55 Bangsund vegdele 05:50 06:50 07:50 08:50 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 Sjøåsen 06:05 07:05 B 08:05 09:05 B 10:15 B 11:15 12:15 13:15 14:15 B 15:15 Fossli vegdele 06:10 07:10 08:10 09:10 I 10:20 11:20 12:20 13:20 14:20 15:20 J Namdalseid 06:15 07:15 08:15 09:15 10:25 11:25 12:25 13:25 14:25 15:25 Østvik 06:32 B 07:32 B 08:32 B 09:32 B 10:42 B 11:42 B 12:42 B 13:42 14:42 B 15:42 B Asp 06:42 07:42 08:42 09:41 10:52 11:51 12:51 13:51 14:51 15:51 Dampsaga 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Nordsida 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Steinkjer stasjon S1 | ||||||||16:01 T Steinkjer stasjon S2 06:56 T 06:00 07:56 T 08:56 T 09:49 T 11:06 T 11:59 FT 12:59 T 13:59 T 14:59 FT Steinkjer montessoriskole | | | | 09:57 | 12:07 13:07 14:07 15:07 Sparbu 07:09 06:15 08:09 09:09 11:19 Sulkrysset 07:26 06:30 08:26 09:26 11:36 Levanger stasjon 07:41 06:45 08:41
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet Fjellrevgruppa for Selbu, Tydal, Røros Og Holtålen V/ Olav Nyrønning 7380 Ålen
    Naturvernforbundet Fjellrevgruppa for Selbu, Tydal, Røros og Holtålen v/ Olav Nyrønning 7380 Ålen Deres ref vår ref dato INTERREG SVERIGE–NORGE 2007-2013 DELOMRÅDE NORDENS GRØNNE BELTE. TILSAGN OM TILSKUDD INNTIL KR 40.000 TIL GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET FELLES FJELLREV Vi viser til Deres søknad mottatt 12.02.2008. Interreg finansiering : Nr Tilskuddspost År Beløp Tilsagnsnr. IR: 03/08 kap. 551 post 60 Budsjettår: 2008 Kr 40.000 Interreg finansiering Sekretariatet i delområde Nordens Grønne Belte godkjenner etter fullmakt gitt av Det regionale prioriterende partnerskapet i Interreg Sverige – Norge at prosjektet Felles fjellrev er forenlig med Sverige – Norge programmet, og bevilger Norges Naturvernforbund, avd fjellrevgruppa, et tilskudd inntil kr 40.000 fra Statsbudsjettets kap 551 post 60. Tilskuddet utgjør inntil 79,2 % av prosjektets samlede norske kostnad Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 29.04.2008-28.04.2009. Prosjektet skal levere sluttrekvisisjon innen 28.04.2009 . Fylkeskommunenes vurdering som ligger til grunn for innstillingen: Fjellreven forekommer i fjellområder i Skandinavia. Til tross for freding siden 1930 er fjellrev bestanden svært liten. Fjellreven er oppført som sårbar på den norske rødlista over truede dyrearter. Det er siste 20 år fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord bare påvist ynglinger i et fåtall av hiene der arten fremdeles har tilhold. Spesielt lite yngling har det vært i Snøhetta-området, Sylane og Tydalen-Holtålen. Den norske forvaltningen har i langtid hatt fokus på fjellreven og gjort en del tiltak for å øke fjellrevbestanden. Det er derfor positivt at flere engasjerer seg i fjellrevproblematikken. Mål for prosjektet er å etablere en samarbeidsorganisasjon som skal arbeide over grensen for å øke fjellrevstammen i de jämt-trønderske grensefjella.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Sør I Trøndelag Sprangdommer 1 Nina Booth Trondheim 46970850
    Sør i Trøndelag Sprangdommer 1 Nina Booth Trondheim 46970850 [email protected] Anita Kvam Trondheim 45197507 [email protected] Gro Løfaldli 95124914 [email protected] Karoline Forselius Trondheim 93493515 Sprangdommer 2 Else Pettersen Trondheim 90012767 [email protected] Sprangdommer 3 Rune Rinnan Trondheim 95050663 [email protected] Sprangdommeraspirant Anita Dahlen Klæbu 48050832 [email protected] Bjørn Roar Lykstad Klæbu 95931099 [email protected] Kari-Ann Lamøy Selbu Solvår Halset Surnadal 91381430 [email protected] Sprangstildommer Heidi Lien Bjerkan Selbu 99363661 [email protected] Anita Kvam Trondheim Se sprangdommer Rune Rinnan Trondheim Se sprangdommer 3 Sprangstildommeraspirant Andrea Wesenberg Ranheim 91364602 [email protected] Silje Bjørnvik Trondheim 99435341 [email protected] Sandra Grande Langeng Trondheim [email protected] Mia Bjerkan Vikhamar 41205723 [email protected] Helen Thoren Sprangbanebygger 1 Marie Elisabeth Sveri Trondheim 95834981 [email protected] Sverre Smevik Trondheim 41292059 [email protected];[email protected] Trude Nesset Stjørdal 95806389 Sprangbanebygger 2 Bjørn Roar Lykstad Klæbu 95931099 [email protected] Sprangbanebyggeraspirant Mette Maya Sverderup Selbustrand 97976057 Ingrid Haugen Fannrem Bjarne Lamøy Selbu June Fiskvik Stjørdal 40729028 [email protected] Steward 1 Anne Cathrine Menne Trondheim 90549163 [email protected] Hilde Krogseth Trondheim Julie Leonardsen Trondheim 98417297 [email protected] Kristin
    [Show full text]
  • Fornyelse Av Skadefellingstillatelse På En Bjørn I Deler Av Selbu, Midtre Gauldal, Holtålen Og Tydal Kommuner
    Selbu kommune Vår dato: Vår ref.: Gjelbakken 15 10.08.2018 2018/11762 7580 SELBU Deres dato: Deres ref.: Fornyelse av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Selbu, Midtre Gauldal, Holtålen og Tydal kommuner Selbu kommune fikk fredag 10. august fornyet skadefellingstillatelsen på 1 bjørn i deler av Selbu, Midtre Gauldal, Tydal og Holtålen kommuner. Fornyelsen gis etter 12 nye kadaverfunn i Selbu og Tydal kommuner med påvist tapsårsak bjørn mellom 5. august og 8. august i samme område som tidligere skader er registrert. Fellingsforsøket har varighet frem til fredag 17. august kl. 12.00, eller til det eventuelt er felt bjørn. Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Søknad Viser til telefon fra Selbu kommune v/Bengt Ødegård fredag 10. august 2018 kl. 08:45 der kommunen muntlig søker om fornyelse av skadefellingstillatelsen på en bjørn i Selbu, Tydal, Holtålen og Midtre Gauldal kommuner. Forrige fellingstillatelse gikk ut fredag den 10. august kl. 12.00. Bakgrunnen for ønske om fornyelse er funn av nye kadaver innenfor fellingsområdet. Kadaverfunnene ble gjort i Selbu og Tydal kommune. På bakgrunn av disse funnene og den tidligere skadesituasjonen i dette og nærliggende områder, søkes det om fornyelse av fellingstillatelsen som gikk ut 10. august kl. 12.00. Forskrifter og betingelser knyttet til betinget skadefelling av bjørn Vedtaket er fattet i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §§ 18 og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 9. I rovviltforskriften § 1 (Formål) heter det: ”Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Fredning Av Øvre Forra Naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal Og Meråker Kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt Ved Kronprinsreg.Res
    Forskrift om fredning av Øvre Forra naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et myrlandskap i Øvre Forradalsområdet i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag fylke, fredet som naturreservat ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990, under betegnelsen Øvre Forra naturreservat. II Det fredete området berører følgende eiendommer: Levanger kommune: Reinsjø statsalmenning; gnr/bnr 372/1, Grønning statsalmenning; gnr/bnr 371/1,Frol bygdealmenning; gnr/bnr 292/8,9, Skogn bygdealmenning; gnr/bnr 99/1. Verdal kommune: A/S Værdalsbruket; gnr/bnr 236/1. Stjørdal kommune: Vigda statsalmenning; 348/1, Elgvadfoss statsalmenning; gnr/bnr 349/1 Meråker kommune: Meråker Bruk A/S; gnr/bnr 45/1, 50/1 Naturreservatet dekker et areal på ca. 108 km², hvorav 106 km² er landareal. Grensen for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet september 1990. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et stort og særpreget myrlandskap med en naturskjønn elvestrekning og å verne om det spesielt rike og interessante fuglelivet, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser, jf likevel V og VI. 1.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
    POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik ..............................
    [Show full text]
  • Rutetrafikkeii På Selbusjøen
    Rutetrafikkeii på Selbusjøen .i \i , • Av BJARNE VESTMO %c ^^ / nærheten av veien mot Selbu-grenda Vikvarvet ligger den gamle Bersness-kaia, velkjent avfolk av den noe eldre garde i Selbu. I dag er den øde og forfalt, en gang var den flittig brukt som et lokalt trafikknutepunkt. Like ved kaia kan man se restene av et båtskrog. Dette var en av de fire båtene som i tilsammen 92 år gikk i rutetrafikk på Selbusjøen: «Bjørnen». Et eller annet sted i nærheten skal de siste rester av «Telegraf» være. På 14, .. ., ^' bunnen av sjøen ved Havernesset ligger en tredje båt - «Kong Sverre» - mens den fjerde og siste båten kanskje fortsatt er i trafikk. «Sverresholm» ble nemlig solgt nordover etter at den endte rutebåt-trafikken på Selbusjøen 1/ for vel 20 år siden. Sommers tid ser man små-båter i ti-tall på Selbusjøen. En og annen kano tar seg også frem på den vakreste innsjøen i Trøndelag. Felles for disse mini-fartøyene er at de er der kun for fornøyelsens skyld. Folk fisker, bader og koser seg. Annerledes tidligere. Da var Selbusjøen en ferdselsåre, ja for mange den viktigste forbindelsen mellom Selbu-grendene og Klæbu, som tjente som en innfallsport til Trondheim. I 92 år var det regulær I» ^ rutetrafikk på Selbusjøen, og i enda lengre tid ble sjøen brukt av folk I" med private robåter av anselig størrelse. 20-fots seksroinger var vanlig. I Adresseavisen sto det i 1860-årene flere artikler under vignetten «Fra Selbu», og her ble det gang på gang fremhevet at Selbu savnet •v^ ^•;?l skikkelig kommunikasjoner til Trondheim.
    [Show full text]