DOCSLIB.ORG

Method for High Resolution Emission Estimations from Construction Sites Phase I: Mapping Input Data

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Method for High Resolution Emission Estimations from Construction Sites Phase I: Mapping Input Data Method for high resolution emission estimations from construction sites Phase I: Mapping input data Susana Lopez-Aparicio and Henrik Grythe NILU report 04/2021 NILU report 04/2021 ISBN: 978-82-425-3032-5 CLASSIFICATION: ISSN: 2464-3327 A – Unclassified (open report) DATE SIGNATURE OF RESPONSIBLE PERSON NUMBER OF PAGES 29.01.2021 Ole-Anders Braathen, Deputy director 34 (sign.) TITLE PROJECT LEADER Method for high resolution emission estimations from construction sites Susana Lopez-Aparicio Phase I: Mapping input data NILU PROJECT NO. 120107 AUTHOR(S) QUALITY CONTROLLER Susana Lopez-Aparicio and Henrik Grythe Claudia Hak REPORT PREPARED FOR CONTRACT REF. Miljødirektoratet Avtalenummer: 20087539 ABSTRACT This report presents the results from exploring the available input data to develop a model for estimating air pollutants and GHG-emissions based on a bottom-up approach, including both exhaust and non-exhaust emissions. The availability of reliable input data is the limiting factor and the most critical part of designing such a bottom-up approach. In this study, we have focussed on assessing input data that allow defining; i) the exact location and area affected during building and construction; ii) the starting and finalization dates; iii) the type of construction activity; iv) the non-road mobile machinery (NRMM) activity within building and construction; v) roads in the vicinity of construction sites. NORWEGIAN TITLE Metode for høyoppløselige estimater fra byggeplasser Fase I: Kartlegging av inngangsdata KEYWORDS Bottom-up Emissions Construction Activity Model development ABSTRACT (in Norwegian) Denne rapporten presenterer resultatene fra analyse av tilgjengelige inngangsdata for å utvikle en modell for estimering av luftforurensende stoffer og klimagassutslipp basert på en «bottom-up»-tilnærming, inkludert både eksos- og ikke- eksosutslipp. Tilgjengeligheten av pålitelige inngangsdata er den begrensende faktoren og den mest kritiske delen av utformingen av en slik «bottom-up»-tilnærming. I denne studien har vi fokusert på å vurdere inngangsdata som gjør det mulig å definere; i) den nøyaktige plasseringen og området som påvirkes under bygging og konstruksjon, ii) start- og sluttdatoer; iii) typen byggeaktivitet; iv) aktiviteter med ikke-veigående mobile maskiner (NRMM) innen bygg og anlegg; v) veier i nærheten av byggeplasser. PUBLICATION TYPE: Digital document (pdf) COVER PICTURE: Source: NILU © NILU – Norwegian Institute for Air Research NILU’s ISO Certifications: NS-EN ISO 9001 and NS-EN ISO 14001. NILU’s Accreditation: NS-EN ISO/IEC 17025. NILU report 04/20211 Preface This technical report is the final report of the EmSite project “Metodikkutvikling for finskala utslippsberegninger fra anleggsarbeid” (In English: Method development to estimate high resolution emissions from building and construction). The project is funded by the Norwegian Environment Agency, and started in August 2020. The EmSite project aims at setting the basis for developing a model to estimate emissions from construction activity based on bottom-up principles; from the individual construction site to municipal and national level. In developing this emission model, as in all bottom-up processes, the most critical aspect is the availability of reliable input data. This technical report, therefore, focuses on mapping out and evaluating available data necessary to define emissions. The data can be divided in two parts in terms of the type of data they represent: • The location, time reference and physical properties of historical and active building and construction sites. • Machine activity on these sites that are responsible for emissions of air pollutants and greenhouse gases (GHGs). The work has been carried out by Susana Lopez-Aparicio, who has also led the project, and supported by Henrik Grythe. We thank Scott Randall from the Norwegian Environment Agency (NEA) for his support, help and cooperation during the project. We thank all the municipalities that provided datasets on construction permits, insights and advice. Special thanks to Justus Fredrik Stelpstra from Trondheim municipality, for his support to understand construction permits and the centralization in national databases. This has been essential for defining the spatial and temporal location of construction activity in Norway. We would like to thank Magni Busterud and Nils Ivar Nes from the Norwegian Mapping authorities for their support discussing the “felles Kartdatabase – FKB” and “Matrikkelen”, in addition to preparing a dataset from “Matrikkelen” for this project. We would like to thank Randi Lekanger and Pablo Gonzalez from SKANSKA, for their support to get an understanding on the existing databases concerning machinery and the processes within a construction project. The quality control at NILU has been carried out by Claudia Hak. The report has benefited from the feedbacks and comments from Scott Randall, Tomas Siem and Christine Maass from the Norwegian Environmental Agency. 2 NILU report 04/20211 Contents Preface .................................................................................................................................. 2 Contents ............................................................................................................................... 3 Summary ............................................................................................................................... 4 1 Introduction ................................................................................................................... 5 1.1 Emission estimates in Norway ....................................................................................... 5 1.2 Aim of the project .......................................................................................................... 9 2 Input data mapping ...................................................................................................... 10 2.1 Spatial Location and temporal variation of construction activities ............................. 10 2.1.1 Land cover data ............................................................................................... 10 2.1.2 Construction permits ...................................................................................... 12 2.1.3 Locations of road construction ....................................................................... 16 2.2 Activity data ................................................................................................................. 16 2.2.1 Fuel sales ......................................................................................................... 17 2.2.2 Machine Activity ............................................................................................. 20 2.3 Specific data for non-exhaust emissions ..................................................................... 21 2.4 Emission factors ........................................................................................................... 22 3 Concept model ............................................................................................................. 23 3.1 STEP 1 _ Defining spatial and temporal distribution of building and construction ..... 24 3.2 STEP 2 _ Machine demand per building and construction activity ............................. 26 3.3 STEP 3 _ From building and construction site to national level and time variation .... 27 4 Further steps and Recommendations ........................................................................... 29 5 Final Remarks .............................................................................................................. 31 6 References ................................................................................................................... 33 3 NILU report 04/20211 Summary The interest in off-road transport and specifically non-road mobile machinery (NRMM), is increasing over time. At urban scale, NRMM associated with building and construction may constitute a significant source of air pollutants and greenhouse gases (GHG) emissions after road traffic and residential heating. However, building and construction activity is a very defragmented and heterogeneous sector, which shows important variability in space and time and heterogeneous activities that results in emissions. Currently, and to our knowledge, no method exists to estimate and spatially distribute emissions from NRMM in building and construction based on the exact location where the construction activity takes place. Most of the methods rely on downscaling proxies based on population, building/road constructed area or land use data. This report presents the results from exploring the available input data to develop a model for estimating air pollutants and GHG emissions based on a bottom-up approach, including both exhaust and non-exhaust emissions. This will allow to get a better knowledge on emissions at different scales, from individual construction sites to municipality and national level. The availability of reliable input data is the limiting factor and the most critical part of designing such a bottom-up approach. In this study, we have focussed on assessing input data that allow defining: • the exact location and area affected during building and construction; • the starting and finalization dates; • the type of construction activity; • the NRMM activity within building and construction; • roads in the vicinity of construction sites. The exploration of available data has required
Load more

Recommended publications
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021
    Trondheim, 08.02.2021 Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS skal kjøre fleksibel transport i regionene i Trøndelag fra august 2021 Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog. Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon. Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.
    [Show full text]
  • Mg:Nytt No 01 Juli 2016 Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune
    MG:NYTT NO 01 JULI 2016 INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNESAMMENSLÅING ÅRETS KLIMASKOLE 2016 BRUKERUNDERSØKELSER God sommer! 2 | NO 01 JULI 2016 Ordfører Sivert Moen ha minst 42 prosent mere areal til bolig. Skal vi ha samme andel sysselsatte i egen kommune må det også etableres og utvikles næringsvirksomhet tilsvarende. Da må vi ha areal. Vi må ha nytt Sommeren er her! areal og det finner vi ikke i tilstrekkelig grad i Støren sentrum. Vi Sola har snudd og vi går mot den varmeste må opp av dalbotnen for å kunne vokse. Vi må opp av dalbotnen delen av sommeren. Vi har vært gjennom for å kunne ta vare på de verdier vi har her. Slik er det bare. en hektisk vinter og vår med mange tunge Hva er det som driver utvikling inn til kommunen vår på denne saker i kommunestyret. Kommunereformen måten? Det er i høy grad mangel på areal andre steder og at har vært en av de sakene hvor meningene Trondheimsregionen vokser. Ikke bare i befolkning, men også i har vært mange. Kommunestyret gikk til verdiskaping. Gjennom bedre kommunikasjoner blir avstandene slutt inn for å forhandle om en intensjonsav­ målt i tid kortet ned. Det planlegges for framtida med dobbeltspor tale med Melhus kommune om sammenslåing. Og der stoppet på jernbanen til Støren. Flytoget til Værnes vil bruke vel tre kvar­ det fordi Melhus ville forhandle med Skaun, og ikke med oss. Vi ter fra Støren. Likeledes blir avstanden fra Støren til Trondheim har brukt store ressurser og mye tid. Ikke har det vært så bortkas­ med ny firefelts motorveg på under 30minutter.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Aktivitetsplan- Pr 07Mai 2021
    Aktivitetsplan Oppdatert: 10.mars 2021 2021 Mars 21. TM for skolekorps Trondheim April 23. – 25. TUK samling Stjørdal 24. – 25. TM Drill Stjørdal 25. Regionting NMF Trøndelag Stjørdal Mai Juni 19. NM Skolekorps og Drill Digitalt Juli/August 29.juli – 1.aug. Grått sommerkurs, Brassband Grong 29.juli – 1.aug. Grått sommerkurs, Janitsjar Grong 1. – 7.aug. Rødt sommerkurs Melhus 1. – 7.aug. Blått sommerkurs Grong 8. – 11.aug. Gult sommerkurs Melhus 8. – 14.aug. Dirigentkurs Grong 8. – 14.aug. Drillutøverkurs på sommerkurs Grong 8. – 14.aug. Svart sommerkurs Grong 22. Supplerende prøvespill TUK, digitalt Trondheim September 17. – 19. TUK samling 18. «Mini-Drill» Skaun/Verdal Oktober 29. Steinkjerkonferansen Steinkjer 30. – 31. Steinkjerspæll Steinkjer November 12. – 14. TUK samling 13. – 14. Drillutøverkurs Stjørdal Desember 2022 Januar 14. – 16. TUK samling 21. – 23. Hell Symposiene Stjørdal 22. – 23. Ungdomskonferansen Stjørdal Februar 5. – 6. TM for korps Trondheim 11. – 12. NM Brass Bergen Mars 4. - 6. TUK samling 12. – 13. Tamburmajorkurs Verdal Aktivitetsplan Oppdatert: 10.mars 2021 April 1. – 2. NM Janitsjar Trondheim 23. – 24. TM Drill Stjørdal NMF Landsmøte (april eller mai) Bergen Mai Juni 25. NM Skolekorps Brass Stavanger 25. NM Skolekorps Janitsjar Larvik 25. NM Skolekorps Drill Lillehammer Juli/August 28. – 31.juli Grått sommerkurs, Brassband Grong 28. – 31.juli Grått sommerkurs, Janitsjar Grong 31.juli-6.august Rødt sommerkurs Melhus 31.juli-6.august Blått sommerkurs Grong 7. – 10.august Gult sommerkurs Melhus 7. – 13.august Dirigentkurs Grong 7. – 13.august Drillutøverkurs på sommerkurs Grong 7. – 13.august Svart sommerkurs Grong Supplerende prøvespill TUK Trondheim September 16. – 18.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Skaun Kommune
    Side 1 Skaun kommune Arkivkode: 130 Arkivsaksnr.: 09/1305 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 91/09 Kommunestyret 09.12.2009 SAKEN GJELDER: HØRINGSUTTALELSE, ORKDAL KOMMUNE 2040 SAKSDOKUMENTER: - Brev fra Orkdal kommune, "Hva synes du om Orkdal kommune som regionsenter for din kommune Vedlegg 1 SAKSFRAMLEGG: Begrunnelse for denne saken Orkdal kommune har satt i gang et prosjekt som benevnes som "Orkdal 2040". Dette er et prosjekt som skal vurdere vekst og utvikling av Orkdal kommune over flere kommuneplanperioder. 21.08.09 mottok Skaun kommune brev fra Orkdal kommune med et hefte der de redegjør for prosjektet og dets overordnede visjoner. Innen utgangen av september ba de om en tilbakemelding om "hvilken rolle Orkdal kommune skal ha som regionsenter med vekt på funksjoner og tilbud". 01.10.09 sendte Skaun kommune svar på henvendelsen fra Orkdal kommune der en kort viste til tettstedene Orkanger og Fannrem sin store betydning for utviklingen på aksen fra Trondheim og langsetter E 39 der også Skaun kommune er en viktig aktør. Samtidig etterlyste Skaun kommune framdrift i areal- og miljøplansamarbeidet som var forutsatt som en del av "Orkdal 2040". Orkdal kommune har etterlyst en mer utfyllende uttalelse fra Skaun kommune. Før en går nærmere inn på hva Skaun kommune mener om Orkdal 2040 og Orkdal som regionsenter er det relevant å redegjøre kort for intensjoner og resultater av plansamarbeidet mellom kommunene Orkdal og Skaun. Kort om status for plansamarbeidet tilknyttet "Orkdal 2040" I 2008 tildelte fylkesmannen Orkdal kommune kr 2 350 000 i skjønnsmidler som bidrag til gjennomføring av prosjektet "Orkdal 2040". I brev dat.
    [Show full text]
  • Orientering Om Barnevernstjenesten I Skaun Kommune Behandles I Utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget I Skaun Kommune 21.08.2019 29/19
    Orientering om barnevernstjenesten i Skaun kommune Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune 21.08.2019 29/19 Saksbehandler Helene Hvidsten Arkivkode FE - 217, TI - &58 Arkivsaknr 19/103 - 8 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten innstilling. Vedlegg Avtale om barneverntjenester med Melhus kommune Saksutredning I plan for forvaltningsrevisjon har Skaun kommune satt opp barnevern som prioritert prosjekt. Utvalget har vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon på området, og fikk fremlagt prosjektplan den 5.6.19 (sak 25/19). Prosjektplanen legger opp til en revidering av hvordan Skaun kommune erfarer samarbeidet med barneverntjenesten i Melhus kommune, samt om rådmannens internkontroll på området er oppdatert og tilgjengelig. Kontrollutvalget ønsker i større grad at revisjonen skal ta for seg de interne forholdene i barnevernet, og mener at prosjektplanen ikke tar opp disse spørsmålene i tilstrekkelig grad. Som følge av dette ønsker utvalget mer kunnskap om hvilken myndighet de har til å bestille en forvaltningsrevisjon på området, før de eventuelt velger å gå videre med prosjektet. Skaun har inngått en avtale om interkommunalt samarbeid med Melhus kommune på området. Melhus er vertskommune og har det administrative ansvaret for tjenesten. I følge samarbeidsavtalen delegerer Skaun kommune all myndighet til vertskommunen innen aktuell lovgiving for å treffe avgjørelser innen fagområdet i enkeltsaker eller saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kontrollutvalget i Melhus er kontrollutvalg for barnevernstjenesten, noe som innebærer at det er utvalget i Melhus som må bestille en forvaltningsrevisjon på tjenesteområdet. Skal kontrollutvalget i Skaun bestille dette må det i utgangspunktet gjøres sammen med utvalget i Melhus. Det utvalget kan revidere uten støtte fra Melhus er Melhus kommune sin tjenesteleveranse til Skaun.
    [Show full text]
  • Hva Betyr Reiselivet for Kommunene I Trondheimsregionen ? Rapport Fra Nordlandsforskning – April 2019
    Hva betyr reiselivet for kommunene i Trondheimsregionen ? Rapport fra Nordlandsforskning – april 2019 Torbjørn Berg Strømstad Stjørdal kommune Inn til Bodø – ut i Salten Enhver region trenger et sterkest mulig sentrum og en by som er så kraftfull at den også styrker distriktene Bodø skal «selge» og «bruke» resten av Salten, Bodø har en regional og være en god vertskapsrolle, og skal markedsfører av hele være bevisst på å Salten. invitere hele Salten inn Det er felles avhengighet mellom Bodø og regionen for å lykkes i å utvikle Salten som et helhetlig og attraktivt reisemål Nordlandsforskning: Rapporten: • 4663 aktive reiselivsrelaterte bedrifter er med i utvalget, 70% tilhørende Trondheim kommune, AS – AVD – ENK. Flest primære reiselivsbedrifter pr innbygger i Midtre Gauldal (9 pr. 1000 innbygger) • 2758 sekundære reiselivsbedrifter (hovedsakelig detaljhandel) og 1905 primære reiselivsbedrifter (overnatting og servering står for 65%) • Det omsettes for 7,4 milliarder kroner i primært reiseliv i Trondheimsregionen • Bedriftene i Trondheim kommune står for 91 % av omsetningen i primært reiseliv i regionen • Verdiskapningen av reiselivet i Trøndelag var på 9 milliarder kroner i 2017 Rapporten: • Det er sysselsatt 19.086 personer i primært reiseliv i regionen. 15.921 i Trondheim kommune. • Innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet er det 5.164 arbeidsplasser i Trondheim. 4.422 av ansatte er bosatt i Trondheim. Dvs. at 742 personer pendler inn til Trondheim • 125 personer bosatt i Malvik har arbeidssted utenfor kommunen innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet (Trondheim og Stjørdal?) • 46 personer bosatt i Skaun har arbeidssted utenfor kommunen innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet (Trondheim) • Utvikling i reiselivet har stor betydning også for de kommunene som har få eller ingen primære reiselivsbedrifter Kommunens skatteinntekter Takk for meg! Kommune Innbyggertall Pris pr.
    [Show full text]
  • Connected by Water, No Matter How Far. Viking Age Central Farms at the Trondheimsfjorden, Norway, As Gateways Between Waterscapes and Landscapes
    Connected by water, no matter how far. Viking Age central farms at the Trondheimsfjorden, Norway, as gateways between waterscapes and landscapes Birgit Maixner Abstract – During the Viking Age, the Trondheimsfjorden in Central Norway emerges as a hub of maritime communication and exchange, supported by an advanced ship-building technology which offered excellent conditions for water-bound traffic on both local and supra-re- gional levels. Literary and archaeological sources indicate a high number of central farms situated around the fjord or at waterways leading to it, all of them closely connected by water. This paper explores the role of these central farms as gateways and nodes between waterscapes and landscapes within an amphibious network, exemplified by matters of trade and exchange. By analysing a number of case studies, their locations and resource bases, the partly different functions of these sites within the frames of local and supra-regional exchange networks become obvious. Moreover, new archaeological finds from private metal detecting from recent years indicate that bul- lion-based trivial transactions seem to have taken place at a large range of littoral farms around the Trondheimsfjorden, and not, as could be expected, only in the most important central farms or a small number of major trading places. Key words – archaeology; Viking Age; Norway; central farms; waterscapes; archaeological waterscapes; regional trade; exchange and communication; metal-detector finds; maritime cultural landscape; EAA annual meeting 2019 Titel – Durch Wasser verbunden. Wikingerzeitliche Großhöfe am Trondheimsfjord, Norwegen, als Tore und Verknüpfungspunkte zwischen Wasser- und Landwelten Zusammenfassung – Der Trondheimsfjord in Mittelnorwegen präsentiert sich während der Wikingerzeit als eine Drehscheibe für maritime Kommunikation und Warenaustausch, unterstützt durch eine hochentwickelte Schiffsbautechnologie, welche exzellente Voraussetzungen sowohl für den lokalen als auch den überregionalen Verkehr auf dem Wasser bot.
    [Show full text]
  • Melhus, Skaun Og Midtre Gauldal
    Melhus, Skaun, Midtre Gauldal Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Rapport 1. april 2016 R9284 Oppdragsgiver: Melhus kommune Rapport nr.: 9284 Rapportens tittel: Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Konsulenter: Jørund Nilsen, Erik Holmelin, Hege Askestad og Rune Holbæk Ansvarlig konsulent: Rune Holbæk Dato: 1. april 2016 2 Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Innhold SAMMENDRAG 7 1 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER 23 1.1 KOMMUNEREFORMEN 23 1.2 BEGRUNNELSE FOR REFORMEN 23 1.3 HENSIKT, PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSALTERNATIVER 25 1.4 METODE 26 2 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNENE 27 2.1 FOLKEMENGDE OG AREAL 27 2.2 BEFOLKNINGENS ALDERSPROFIL 31 2.3 UTDANNINGSNIVÅ OG KOMPETANSETETTHET 33 2.4 NÆRINGSLIV OG NÆRINGSUTVIKLING 35 2.5 PENDLING 37 2.6 REGIONALE PLANER 39 2.6.1 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 39 2.6.2 Strategisk næringsplan 40 2.7 TRONDHEIMSREGIONEN 40 2.8 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 41 2.9 KOMMUNESTYRENE OG VALGDELTAKELSE 41 2.10 ENDRINGER I FYLKESKOMMUNENS- OG REGIONAL STATS ORGANISERING? 41 2.11 KOMMUNEØKONOMI 42 2.12 TJENESTEOMRÅDENE – NIVÅ OG UTGIFTER 47 2.12.1 Beregnet behov for tjenester fram mot 2040 48 3 KOMMUNESTRUKTUREN OG SAMFUNNSUTVIKLING 52 3.1 KOMMUNENES ROLLE SOM SAMFUNNSUTVIKLER 52 3.2 EKSPERTUTVALGETS KRITERIER FOR SAMFUNNSUTVIKLING 52 3.3 TRONDHEIMSREGIONEN – DELT AV GRENSER 53 3.4 FELLES INTERESSER I UTREDNINGSREGIONEN – GEVINSTER AV Å STÅ SAMLET? 54 3.5 BEDRE FAGKAPASITET I KOMMUNENE SOM FØLGE AV SAMLING AV FAGMILJØER? 54 3.6 UTFORDRINGER
    [Show full text]