Prosjektskjønn for 2018 – Tildeling

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Prosjektskjønn for 2018 – Tildeling Side 1 av 2 Prosjektskjønn for 2018 – Tildeling Prosjektnr Tittel Søker Samarbeidskommuner Tildelt beløp Forutsetninger og merknader 50-18-0064 Flatanger Bolystplan Flatanger kommune 400 000 50-18-0032 Omstillingsprosjekt 2019-2021 Grong kommune - Tildeles særskilt 50-18-0029 Velferdsteknologi i Namdalen (VINA) Høylandet kommune Bindal, Flatanger, Fosnes, 1 000 000 Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Osen, Overhalla, Røyrvik, Vikna 50-18-0013 Fornying og innovasjon Indre Fosen kommune - Tildeles særskilt under fellestiltak 50-18-0002 Samhandling utsatte barn og unge Klæbu kommune 925 000 50-18-0023 Bylaboratorium i Innherredsbyene Levanger kommune Steinkjer, Verdal 900 000 Forutsetter samarbeid og erfaringsoverføring med prosjekt 50-18-0067 50-18-0028 Digihjelpen Levanger kommune 325 000 50-18-0044 Utvikling av kommunale kvalitetsindikatorer Malvik kommune 950 000 innen helse/ velferd 50-18-0033 Forbedring av kartbase vann og vassdrag Melhus kommune 300 000 50-18-0020 Trygg og aktiv i eget liv, tjenesteinnovasjon og Midtre Gauldal kommune Melhus, Skaun 500 000 velferdsteknologi i Melhus, Midtre Gauldal og Skaun. Det søkes om midler til å prøve ut effekten av å ha farmasøyt tilsatt i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. 50-18-0016 Fra lek med språk - til språket går som en lek Namsos kommune 100 000 Siste tildeling i en flerårig tildeling 50-18-0081 Produksjonsskolen Namsos kommune Namsos, Steinkjer, Trondheim 2 000 000 Forutsetter at de juridiske rammene for alternativ opplæringsarena avklares 50-18-0063 Reindrift i Trollheimen - Avklare arealbruken Rennebu kommune 400 000 Siste tildeling i en flerårig tildeling utenfor avtalefestede primærområder i Ramsfjella og Nerskogsområdet 50-18-0035 Robotisering av tilsettingsforhold. Skaun kommune Melhus 500 000 50-18-0083 Velferdsteknologi for unge med sammensatte Steinkjer kommune Inderøy, Snåsa, Verran 610 000 behov 50-18-0086 Teknologi og digitalisering i Inn-Trøndelag Steinkjer kommune Inderøy, Snåsa, Verran 500 000 Helse- og beredskapshus Side 2 av 2 50-18-0012 Gradert risiko og sårbarhetsanalyse Trøndelag Stjørdal kommune Trondheim, Ørland 1 000 000 Forutsetter en god prosjektorganisering med tydelige ansvarsforhold og deltakelse fra alle kommunene. Videre at relevante regionale aktører innen dette fagfeltet inkluderes i prosjektet for å utarbeide et tidsriktig og godt trusselbilde for denne delen av Trøndelagsregionen. 50-18-0037 Implementering av responssenterløsning og Stjørdal kommune Frosta, Meråker, Selbu, Tydal 700 000 anskaffelse av brukernært utstyr 50-18-0022 Hverdagsmestring for personer med demens Trondheim kommune 700 000 50-18-0025 Innføring av Helseplattformen regionsøknad Trondheim kommune Frosta, Klæbu, Malvik, Melhus, 5 500 000 Det gis en samlet tildeling for prosjektene 50- Meråker, Midtre Gauldal, Selbu, 18-0025 og 0049. Tildelingen kan bli styrket Stjørdal, Tydal med opptil 3 mill. kr. 50-18-0050 Stein, saks, papir - trygge barnefellesskap Trondheim kommune 500 000 50-18-0051 “Identitet og mestring kan styrkes, og Trondheim kommune 1 300 000 utenforskap kan motvirkes”, et prosjekt under Områdeprogram Saupstad-Kolstad 2013-2020 50-18-0059 Spredning av velferdsteknologi og e-helse Trondheim kommune Melhus, Stjørdal, Trondheim 2 000 000 50-18-0066 Aktiv 7/11 Trondheim kommune 700 000 50-18-0067 Eksperimentering som tjeneste - innovasjon i Trondheim kommune Steinkjer 1 500 000 Samarbeid og erfaringsoverføring med off.sektor prosjekt 50-18-0023 50-18-0069 Campusutvikling - bycampus Trondheim kommune 1 000 000 Siste tildeling i en flerårig tildeling 50-18-0072 BABA Trondheim kommune 150 000 50-18-0076 Tjenesteutvikling og kompetanseutvikling rettet Trondheim kommune 500 000 mot digitalisering av plan- og byggesaksområdet 50-18-0075 Plan for sentrumsutvikling: Innovativ Trondheim kommune - Tidligere tildeling på 1 mill. kr med bakgrunn i medvirkning og kunnskapsutvikling kommunens særskilte planutfordringer knyttet til innføring av metrobuss kan omdisponeres til dette tiltaket. 50-18-0062 Smart bygging av omsorgsboliger Vikna kommune Oslo, Overhalla, Trondheim 400 000 50-18-0056 Kommunikasjon og organisasjonskultur i Ørland kommune Bjugn kommune - Tildeles særskilt under fellestiltak hvor også kommuner slått sammen gjennom nasjonalt Nærøy/Vikna blir hensyntatt vedtak 25 360 000 Flerårige prosjekter som er tildelt midler må søke for hvert år. .
Recommended publications
  • Petrography, Geochemistry and Genesis of the Skiftesmyr Cu-Zn VMS- Deposit, Grong, Norway
    FACULTY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY DEPARTMENT OF GEOLOGY Petrography, geochemistry and genesis of the Skiftesmyr Cu-Zn VMS- deposit, Grong, Norway Kristoffer Jøtne Walsh GEO-3900 Master’s Thesis in Geology November 2013 GEO-3900 Master’s Thesis in Geology PETROGRAPHY, GEOCHEMISTRY AND GENESIS OF THE SKIFTESMYR CU-ZN VMS-DEPOSIT, GRONG, NORWAY Kristoffer Jøtne Walsh Department of Geology, UiT – The Arctic University of Norway, November, 2013 2 3 Acknowledgements I wish to thank my supervisors, Professor Kåre V. Kullerud and Perry O. Kaspersen, former CEO and Country Manager of MetPro AS, for all their help and comments, and MetPro AS for making this thesis possible. I would also like to thank Professor Erling Krogh Ravna for assistance with the XRF analyses, and express my gratitude to former MetPro AS geologist Stefan Winterhoff for assistance with field work, and Per Samskog, MetPro AS exploration geologist, for MapInfo tutoring. Last, but not least, I would like to thank my family, friends and fellow students for their support and encouragement. Kristoffer Jøtne Walsh Tromsø, Nov. 2013 4 5 Abstract The Skiftesmyr Cu-Zn VMS-deposit is located in the Grong municipality of Northern Trøndelag, Norway. The mineralization has been known since at least 1903, when mention of small workings in the area were first published, and has later been the subject of several exploration projects by different companies, of which MetPro AS is the latest. The Skiftesmyr deposit is a part of the Gjersvik Nappe, which is a part of the Köli Nappe Complex, which in turn is a part of the Upper Allochthon of the Scandinavian Caledonides, and is likely of Mid- Ordovician age.
    [Show full text]
  • Folkemøte Namsskogan Kommune
    Folkemøte Namsskogan kommune Strategi- og forankringsfasen 15. februar 2021 Velkommen til folkemøte 19.00: Velkommen v/ ordfører Stian Brekkvassmo Informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet 19.10: John Håvard Solum, banksjef i Grong Sparebank Muligheter for nærings- og samfunnsutvikling i et regionalt perspektiv 19.20: Sandra Staldvik, prosjektleder Bosetting, Namsskogan kommune Økt tilflytting og bolyst i Namsskogan - mål og innhold i Bolystprosjekt 19.25: Johannes Skaar, Innovasjon Norge og Even Ystgård, Trøndelag Fylkeskommune Introduksjon til omstillingsprogrammet og rollen til Innovasjon Norge og fylkeskommunen 19.35: PwC v/ Ingvill Flo og Randi Ness Innhold og arbeidsform i Strategi- og forankringsfasen Lokalt perspektiv på næringsutvikling i regionen 19.45: Åpen runde med innspill fra innbyggere og næringsliv Ordstyrer Silje Guddal, PwC 2 Innledning digitalt folkemøte – 15.02.2021 Dagens oppslag i NRK Vi inngikk samarbeid med Distriktssenteret Aha-opplevelse Valg av bosted Vi dro på studietur Namsskogan har satset 8 millioner! Namsskogan Prosjektleder Utvikling AS Bosetting Eget Næringsselskap i kommunen mellom Sandra næringslivet og kommunen Staldvik Daglig leder Jens Petter Aarli Sysselsettingsutvikling Sysselsettingsutviklingen har vært svakere i nabokommunene Røyrvik og Høylandet i perioden 2010-2019. Lierne er på samme nivå, mens Grong har hatt ganske flat utvikling og er på -2,4 i forhold til 2010. Grane kommune på andre siden av fylkesgrensa er har hatt vekst med +14% i perioden, mens Hattfjelldal har hatt en nedgang på -14%.Den negative utviklingen i nærområdene kan også bidra til å begrense mulighetene for pendling fra Namsskogan til andre kommuner. Og kan dermed på sikt legge ytterligere press på befolkningsgrunnlaget for kommunen siden det for personer som ikke finner jobb i kommunen vil være færre sysselsettingsmuligheter som ikke innebærer flytting.
    [Show full text]
  • Og Energidirektorat Og Fykesinannen I Sgr-Lk~Ndelag Refereres Som: Fylke.~Manneni Ser-Trendelag 2000
    Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fykesinannen i Sgr-lk~ndelag Refereres som: Fylke.~manneni Ser-Trendelag 2000. Verdier i Gaulavassdraget, Melhus kommune i Ser-l'endelag. Lirgiil av Direktoratet for natufirvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirek forat. VVV-rapport 2001-21, Trondheim 56 sider, 5 kari + 57 Regisfrering.vskjemu Forsidcpoto: Jan Hubberstad ".Ftoregrusavsetninger i Gauldulen. Hegmelen ved Kregnes seil sydover" Forsidelayout: Knut Kringstad Verdier i Gaulavassdraget, Melhus kommune Ser-Trendelag Vassdragsnr.: 12211 Verneobjekt: 124 Verneplan I11 R~pponutarbeidet av RC Coniulfanfs for Fylkesnlannett i Ser-Trendelag á RC Consultans Endre Persen et er Midt-Norges største vassdrag. Denne rapporten omhandler kun de områder som ligger i assdraget har i denne kommunen viktige verneverdier innen både landskapsbilde, biologisk mangfold, rosesser og former skapt av is og vann, kulturminner og friluftsliv. Vassdraget har formet en godt utviklet Iveslette som preger landskapet i Melhus. Vassdraget med nærområder har et hnyt artsantall, og flere ødlistearter er funnet i de elvenære arealene. Store israndavsetninger er tydelige spor etter siste istid. edburfeltet inneholder mange kulturminner, og spesielt området øst for Gaulfossen er av stor interesse. A very large number of species are found in and near by the river. Several red listed species are also found. The area contains a lot of valuable sites of cultural heritage and some interesting cultural monuments. The iers and water Forms of landscapes á FORORD Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og encrgidirektorat (NVE) er i fellesskap ansvarlig for prosjektet "Verdier i vernede vassdrag" (VW-prosjektet). Hensikten er å gjsre kunnskapen om verdiene lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vernede vassdrag med nærområder.
    [Show full text]
  • Her Er Midt-Norges Beste Drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale Nyheter, TV Og Radio Page 1 of 3
    Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 1 of 3 TrøndelaJournalistg Her er Midt-Norges beste drikkevann Smak, lukt og farge var kriteriene da Midt-Norges beste drikkevann ble kåret. Innbyggerne på Frøya og i Oppdal kan nå konstatere at de har landsdelens beste drikkevann. Vinnerne kunne stolt motta premien for beste drikkevann. Fra venstre Ivar Meland og overflatevannet på Frøya. Til høyre Tore Samskott og grunnvannet i Oppdal. FOTO: BENT LINDSETMO / NRK Sigrun Hofstad Tom Erik Sørensen Publisert i dag, for 4 timer siden Onsdag formiddag ble Midt-Norges beste drikkevann kåret under Vann- og avløpsdagene på Stjørdal. Åtte regionvinnerne fra hele landet går til finalen i Telenor Arena 19. april 2016. Vinnerne i de to forskjellige klassene ble Frøya kommunale vannverk og Oppdal sentrum vannverk. Førstnevnte vant klassen for beste overflatevann, mens Oppdal kan smykke seg med tittelen i klassen for beste grunnvann eller borehullvann. – Det er ikke enkelt å kåre det beste vannet. Det er basert på smak, lukt og farge. Det er jo lett å se om vannet har farge, men smak og lukt blir jo en subjektiv vurdering, sier tidligere direktør i Norsk Vann, Einar Melheim. http://www.nrk.no/trondelag/her-er-midt-norges-beste-drikkevann-1.12625476 31.10.2015 Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 2 of 3 Det er Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og KS Bedrift som står bak konkurransen Norges beste drikkevann 2016. Formålet er å sette fokus på at drikkevann fra norske vannverk har høy kvalitet og koster en tusendel mindre enn flaskevann.
    [Show full text]
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019
    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
    [Show full text]
  • Flatanger, Namdalseid, Fosnes Og Namsos 1994.Pdf (3.142Mb)
    00 M LD/ING A AN r ln A CIU, i\J Afv1 Haltenbanken o o l) l) i ..;' t FORORD Arsmeldingen fra fiskerirettlederen i .~latanger, Namdalseid, Fosnes og Namsos legges herved frem. ~-.· Meldinga beskriver sysselsetting og aktivitet i fiskeri- og havbruksnæringa i rettledningsdistriktet samt Indre Trondheimsfjord. Opplysningene er innhentet fra egne register, Fiskeridirektoratet, Norges Råfisklag, og fiskeri­ og oppdrettsbedrifter i distriktet. Lauvsnes 15.09.95 Anita Wiborg y.: f l. INNHOLDSFORTEGNELSE: l. O KORT OM DISTRIKTET. • • • • • • • • • • .. .. • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • 2 _,..;: 2. O SAMMENDRAG ...................... '... • • • • • • • • • • • • • • • • • .. • .. 3 3 • O SYSSELSETTING. • • • • • • • • • .. • .. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 5 3 .l Fiskermanntallet ...................................... 5 3. 2 Mottak og foredling ................................... 7 3.3 Oppdrettsnæringa- matfisk/settefisk ................... ? 3.4 Slakting/pakking av oppdrettsfisk ...................... 8 3.5 Sammendrag- sysselsetting ......•.................... 9 4. O FISKEFLATEN ............................................ l O 4. l Merkeregisteret ......•............................... lO 4 . l A l der . ........... l O 4 • 3 Lengde ................................................... 11 4. 4 Sammendrag - merkeregisteret ......................... 12 4. 5 Konsesjoner .........................................• 12 4.6 Flåtens aktivitet borte og hjemme ..................... l3 5.0 MOTTAK- OG FOREDLINGSBEDRIFTENE
    [Show full text]
  • Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021
    Trondheim, 08.02.2021 Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS skal kjøre fleksibel transport i regionene i Trøndelag fra august 2021 Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog. Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon. Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.
    [Show full text]
  • Mg:Nytt No 01 Juli 2016 Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune
    MG:NYTT NO 01 JULI 2016 INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNESAMMENSLÅING ÅRETS KLIMASKOLE 2016 BRUKERUNDERSØKELSER God sommer! 2 | NO 01 JULI 2016 Ordfører Sivert Moen ha minst 42 prosent mere areal til bolig. Skal vi ha samme andel sysselsatte i egen kommune må det også etableres og utvikles næringsvirksomhet tilsvarende. Da må vi ha areal. Vi må ha nytt Sommeren er her! areal og det finner vi ikke i tilstrekkelig grad i Støren sentrum. Vi Sola har snudd og vi går mot den varmeste må opp av dalbotnen for å kunne vokse. Vi må opp av dalbotnen delen av sommeren. Vi har vært gjennom for å kunne ta vare på de verdier vi har her. Slik er det bare. en hektisk vinter og vår med mange tunge Hva er det som driver utvikling inn til kommunen vår på denne saker i kommunestyret. Kommunereformen måten? Det er i høy grad mangel på areal andre steder og at har vært en av de sakene hvor meningene Trondheimsregionen vokser. Ikke bare i befolkning, men også i har vært mange. Kommunestyret gikk til verdiskaping. Gjennom bedre kommunikasjoner blir avstandene slutt inn for å forhandle om en intensjonsav­ målt i tid kortet ned. Det planlegges for framtida med dobbeltspor tale med Melhus kommune om sammenslåing. Og der stoppet på jernbanen til Støren. Flytoget til Værnes vil bruke vel tre kvar­ det fordi Melhus ville forhandle med Skaun, og ikke med oss. Vi ter fra Støren. Likeledes blir avstanden fra Støren til Trondheim har brukt store ressurser og mye tid. Ikke har det vært så bortkas­ med ny firefelts motorveg på under 30minutter.
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge
    ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag.
    [Show full text]
  • TIDSLINJE Melhus Kommune
    TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog.
    [Show full text]
  • Møteplan for Kommunestyrer Og Formannskap I Kommuner I Namdalen Høst 2018
    Møteplan for kommunestyrer og formannskap i kommuner i Namdalen høst 2018 Uke Dato Mandag Dato Tirsdag Dato Onsdag Dato Torsdag Dato Fredag 36 03.09 04.09 Namsos FOR 05.09 Osen FOR 06.09 Namdalseid FOR 07.09 Røyrvik FOR Overhalla FOR Lierne KOM 37 10.09 Nærøy FOR 11.09 Grong FOR 12.09 Fosnes FOR 13.09 Flatanger KOM 14.09 Lierne FOR Namdalseid FOR Røyrvik KOM Høylandet FOR Grong KOM 38 17.09 Høylandet KOM 18.09 Flatanger FOR 19.09 Osen KOM 20.09 Vikna KOM 21.09 Nærøy KOM Namsos FOR Leka FOR Namsskogan KOM Vikna FOR Overhalla KOM 39 24.09 25.09 26.09 27.09 Namsos KOM 28.09 Fosnes KOM Leka KOM 40 01.10 02.10 Namsos FOR 03.10 Røyrvik FOR 04.10 Namdalseid FOR 05.10 Namsskogan FOR (Fosnes FOR) Overhalla FOR Lierne FOR 41 08.10 09.10 10.10 Nærøy FOR 11.10 12.10 (Fosnes FOR) 42 15.10 16.10 Namsos FOR 17.10 18.10 Høylandet FOR 19.10 Namsskogan KOM Grong FOR Osen FOR Vikna FOR 43 22.10 Overhalla KOM 23.10 Flatanger FOR 24.10 Osen KOM 25.10 Namdalseid FOR 26.10 Røyrvik KOM Leka FOR Namsos KOM Lierne FOR Fosnes KOM Høylandet KOM Grong KOM Vikna KOM 44 29.10 30.10 Namsos FOR 31.10 Leka KOM 01.11 Flatanger KOM 02.11 Namsskogan FOR Namdalseid KOM Lierne FOR Høylandet FOR 45 05.11 06.11 Overhalla FOR 07.11 Nærøy FOR 08.11 09.11 Lierne FOR Osen FOR Leka FOR Røyrvik FOR 46 12.11 13.11 Flatanger FOR 14.11 Fosnes FOR 15.11 16.11 Nærøy KOM Namsos FOR Høylandet FOR Namsskogan KOM Vikna FOR 47 19.11 20.11 Vikna KOM 21.11 Osen KOM 22.11 Høylandet KOM 23.11 Overhalla KOM Leka FOR Vikna FOR Lierne FOR Røyrvik KOM 48 26.11 27.11 Namsos FOR 28.11 Fosnes FOR 29.11 Namsos KOM 30.11 Nærøy FOR Fosnes KOM Namsskogan FOR Høylandet KOM Grong FOR Grong KOM Leka KOM Lierne KOM 49 03.12 Overhalla FOR 04.12 Flatanger FOR 05.12 Osen FOR 06.12 Høylandet FOR 07.12 Røyrvik FOR 50 10.12 Lierne FOR 11.12 Namsos FOR 12.12 13.12 Namdalseid KOM 14.12 Høylandet KOM Namsskogan KOM Namsos KOM Fosnes KOM Grong FOR Vikna KOM 51 17.12 Vikna FOR 18.12 Nærøy KOM 19.12 Osen KOM 20.12 Flatanger KOM 21.12 Overhalla KOM Grong KOM Røyrvik KOM KOM: Kommunestyremøte FOR: Formannskapsmøte .
    [Show full text]