DOCSLIB.ORG

Levanger Kommunes Budsjett Og Regnskap Hva Bruker Vi Pengene På?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Levanger Kommunes Budsjett Og Regnskap Hva Bruker Vi Pengene På? Levanger kommune Levanger kommunes budsjett og regnskap Hva bruker vi pengene på? FOLKEVALGTOPPLÆRING, SELBU 22.10.19 ØKONOMISJEF ARNSTEIN KJELDSEN Levanger kommune Inntektssystemet Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Finansiering av kommunesektoren Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Inntekter 2019 – handlingsrom? 0,8 % 3,0 % 11,4 % BRUKERBETALINGER, GEBYRER ETC. 9,4 % STATSTILSKUDD 31,2 % SYKELØNNSREF. ETC 4,4 % RAMMETILSKUDD SKATT EIENDOMSSKATT FINANSINNTEKTER 39,9 % Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Hva kan forklare endringene? Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Hvorfor vekst i Levanger? Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Utgiftsutjevning Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Utgiftsutjevning Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Frie inntekter på nett • https://frieinntekter.regjeringen.no Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Hvor bruker vi 1,1 mrd. kroner? Finansområder Kommunesamarbeid Samfunnsutvikling Helse og velferd Oppvekst og utdanning Fellesområder, rådmann m/stab, politikk 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % Budsjett 2019 Regnskap 2018 Regnskap 2017 Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Hva bruker vi penger på? Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune KOSTRA KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,5 % 3,1 % 3,0 % 2,5 % 2,4 % 2,1 % 2,0 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,3 % 0,0 % Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus -0,5 % -0,4 % -0,6 % -1,0 % Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 14,0 % 12,8 % 12,0 % 10,0 % 8,8 % 8,0 % 6,8 % 6,5 % 6,3 % 6,0 % 5,7 % 5,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Grunnskolesektor netto driftsutgifter per innbygger 6- 15 år 140 000 132 319 125 121 120 000 109 207 109 383 110 079 103 193 98 225 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Korrigerte brutto driftsutgifter til Levanger kommune grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev 160 000 145 205 140 926 140 000 128 905 125 186 124 973 120 000 116 919 116 930 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev 115 000 110 000 108 980 105 000 101 448 100 000 98 269 95 696 95 000 94 187 92 577 91 355 90 000 85 000 80 000 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Lønnsutgifter til grunnskole, Levanger kommune skolelokaler og skoleskyss, per elev 120 000 110 097 102 417 97 049 100 000 95 510 95 430 89 531 89 554 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Netto driftsutgifter per innbygger Levanger kommune 1-5 år i kroner, barnehager 165 000 161 650 159 644 160 000 158 811 157 697 155 000 149 422 150 000 148 979 144 710 145 000 140 000 135 000 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Netto driftsutgifter per innbygger Levanger kommune 0-17 år, barnevernstjenesten 16 000 14 000 13 362 12 000 11 222 11 098 11 232 10 881 10 000 8 000 7 164 6 544 6 000 4 000 2 000 0 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Netto driftsutgifter pr. innbygger Levanger kommune i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 20 000 17 861 17 279 17 490 16 782 16 283 15 448 15 000 10 000 5 000 0 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus -1 340 -5 000 Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Helsesatsjon - skolehelsetjeneste 12 000 105,0 % 11 309 10 460 9 953 10 000 9 459 9 603 9 395 100,0 % 8 000 6 956 95,0 % 6 000 90,0 % 4 000 2 996 2 813 2 544 2 543 2 394 2 407 85,0 % 2 000 1 759 0 80,0 % Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Sosiale tjenester 3 000 8,0 % 7,0 % 2 500 2 425 6,0 % 2 000 1 754 5,0 % 1 599 1 498 1 500 4,0 % 1 239 1 261 3,0 % 1 000 764 2,0 % 500 1,0 % 0 0,0 % Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Netto driftsutgifter for kultursektoren Levanger kommune per innbygger i kroner 4 500 4 000 3 869 3 500 3 000 2 617 2 500 2 325 2 277 2 247 2 000 1 932 1 753 1 500 1 000 500 0 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Administrasjon og styring 7 000 10,0 % 6 464 6 134 9,0 % 6 000 5 788 8,0 % 5 121 5 000 4 686 7,0 % 4 239 3 966 6,0 % 4 000 5,0 % 3 000 4,0 % 3,0 % 2 000 2,0 % 1 000 1,0 % 0 0,0 % Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Vann og avløp 8 000 7 000 6 780 5 974 6 000 5 000 4 216 4 000 3 660 3 660 3 620 3 495 3 000 2 004 2 000 1 862 1 582 1 678 1 249 1 195 1 094 1 000 0 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten Vann - Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Brann/redning 1 000 20,0 944 900 877 18,0 17,2 799 800 16,0 749 15,1 691 700 14,0 13,5 652 12,9 598 600 12,0 11,7 500 10,0 9,0 9,1 400 8,0 300 6,0 200 4,0 100 2,0 0 0,0 Levanger 2017 Levanger 2018 Verdal Steinkjer Stjørdal Malvik Melhus Netto driftsutgifter til beredskap innbygger Sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr. 1000 innbyggere Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen Levanger kommune Folkevalgtopplæring 22.10.2019 - Budsjett/regnskap - Hva bruker vi pengene på? - Økonomisjef Arnstein Kjeldsen.
Load more

Recommended publications
  • Her Er Midt-Norges Beste Drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale Nyheter, TV Og Radio Page 1 of 3
    Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 1 of 3 TrøndelaJournalistg Her er Midt-Norges beste drikkevann Smak, lukt og farge var kriteriene da Midt-Norges beste drikkevann ble kåret. Innbyggerne på Frøya og i Oppdal kan nå konstatere at de har landsdelens beste drikkevann. Vinnerne kunne stolt motta premien for beste drikkevann. Fra venstre Ivar Meland og overflatevannet på Frøya. Til høyre Tore Samskott og grunnvannet i Oppdal. FOTO: BENT LINDSETMO / NRK Sigrun Hofstad Tom Erik Sørensen Publisert i dag, for 4 timer siden Onsdag formiddag ble Midt-Norges beste drikkevann kåret under Vann- og avløpsdagene på Stjørdal. Åtte regionvinnerne fra hele landet går til finalen i Telenor Arena 19. april 2016. Vinnerne i de to forskjellige klassene ble Frøya kommunale vannverk og Oppdal sentrum vannverk. Førstnevnte vant klassen for beste overflatevann, mens Oppdal kan smykke seg med tittelen i klassen for beste grunnvann eller borehullvann. – Det er ikke enkelt å kåre det beste vannet. Det er basert på smak, lukt og farge. Det er jo lett å se om vannet har farge, men smak og lukt blir jo en subjektiv vurdering, sier tidligere direktør i Norsk Vann, Einar Melheim. http://www.nrk.no/trondelag/her-er-midt-norges-beste-drikkevann-1.12625476 31.10.2015 Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 2 of 3 Det er Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og KS Bedrift som står bak konkurransen Norges beste drikkevann 2016. Formålet er å sette fokus på at drikkevann fra norske vannverk har høy kvalitet og koster en tusendel mindre enn flaskevann.
    [Show full text]
  • Bo Lengre Hjemme Økt Selvhjulpenhet Og Større Trygghet
    Vær Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver IKT Helse VarIT Om Værnesregionen VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 29.10.2003. Formålet: ”Å utvikle tettere samarbeid og samhandling, for å sikre et godt service og tjenestetilbud.” Deltaker-kommuner er Stjørdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker og Frosta IT-samarbeidet startet for fullt i 2004 Værnes regionen er ett laboratorium for esamhelse og velferdsteknologi i fylket Ambisjoner om å etablere felles driftssentral for helseløsninger i hele NT, og hvorfor ikke i regionen? Også velferdsteknologi. Bo lengre hjemme • Kommunene i Værnesregionen har stort fokus på hvordan bruk av informasjons-teknologi kan bidra til å effektivisere den interne forvaltningen, og samtidig høyne kvaliteten på våre tjenester. • Dagens varslingssystem for hjemmeboende og på sykehjem dekker ikke behovet for trygghet og sikkerhet. Velferdsteknologi er ett av flere tiltak. • Værnesregionen velger framtidsrettede løsninger ved bruk av velferdsteknologi, både for å skape trygghet rundt beboere og deres pårørende, men også tilrettelegge for et sikkert og effektivt tjenestetilbud. Mål: • Tilby en trygghetsskapende løsning som fanger opp hjelpebehovet, og aktiverer rett hjelp til rett tid. • Identifisere og kartlegge eventuelle barrierer med bruk av velferdsteknologi. • Involvere leverandører i utvikling av helhetlig systemløsninger som understøtter behovene. • Utarbeide planer for kompetanse og rutiner, samt sørge for nok kunnskap til sikker bruk og drift. Bo lengre
    [Show full text]
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Analyseskjema for Område 22
    FAKTA Analyseskjema for område 22 A N SVA RLIG: Norges vassdrags og energidirektorat PUBLISERT : 01.04.2019 I dette skjemaet presenteres de tematiske analysene av analyseområde 22 som er gjort som en del av arbeidet med å lage NVEsforslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft i Norge. Det framgår av skjemaet hvem som har utført de ulike analysene. For mer informasjon henviser vi til NVEs rapport 12/2019 "NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft". For kart i høyere oppløsning henviser vi til kartverktøyet tilknyttet nasjonal ramme på NVEs nettsider. Innledende beskrivelse av området AREAL: 5265 km2 KOMMUN ER: Oppdal, Rennebu, Rindal, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu, Selbu, Tydal, Holtålen. Dette langstrakte analyseområdet strekker seg fra Trollheimen i vest, inn til foten av Storsylen i øst. Det er i hovedsak et vidstrakt fjellterreng med betydelige arealer over tregrensen. Det er ingen særlig høye topper i området om en ser bort fra noen 1500–1600 meters topper i forlengelsen av Trollheimen helt i vest. Mellom fjellpartiene er det flere store og dype daler med svært produktiv morenejord, og bosetting og bebyggelse i stil med dette. For øvrig er det en rekke levende fjellbygder i området, særlig knyttet til Gauldalen mellom Støren og Røros og langs Nea-vassdraget. Aktuelle landskapsregioner er primært Fjellskogen i Sør-Norge, Dal- og fjellbygdene i Trøndelagog Lågfjellet i Sør-Norge. Klimaet er primært innenfor moderate varianter av oseanisk, mens vegetasjonen i hovedsak ligger i kategoriene mellomboreal og nordboreal. Deler av området ligger i dagstursonen for Trondheim. Endel større veier og jernbanen går gjennom området, og flere vassdrag er tungt regulert med betydelige reguleringsmagasin.
    [Show full text]
  • Mg:Nytt No 01 Juli 2016 Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune
    MG:NYTT NO 01 JULI 2016 INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNESAMMENSLÅING ÅRETS KLIMASKOLE 2016 BRUKERUNDERSØKELSER God sommer! 2 | NO 01 JULI 2016 Ordfører Sivert Moen ha minst 42 prosent mere areal til bolig. Skal vi ha samme andel sysselsatte i egen kommune må det også etableres og utvikles næringsvirksomhet tilsvarende. Da må vi ha areal. Vi må ha nytt Sommeren er her! areal og det finner vi ikke i tilstrekkelig grad i Støren sentrum. Vi Sola har snudd og vi går mot den varmeste må opp av dalbotnen for å kunne vokse. Vi må opp av dalbotnen delen av sommeren. Vi har vært gjennom for å kunne ta vare på de verdier vi har her. Slik er det bare. en hektisk vinter og vår med mange tunge Hva er det som driver utvikling inn til kommunen vår på denne saker i kommunestyret. Kommunereformen måten? Det er i høy grad mangel på areal andre steder og at har vært en av de sakene hvor meningene Trondheimsregionen vokser. Ikke bare i befolkning, men også i har vært mange. Kommunestyret gikk til verdiskaping. Gjennom bedre kommunikasjoner blir avstandene slutt inn for å forhandle om en intensjonsav­ målt i tid kortet ned. Det planlegges for framtida med dobbeltspor tale med Melhus kommune om sammenslåing. Og der stoppet på jernbanen til Støren. Flytoget til Værnes vil bruke vel tre kvar­ det fordi Melhus ville forhandle med Skaun, og ikke med oss. Vi ter fra Støren. Likeledes blir avstanden fra Støren til Trondheim har brukt store ressurser og mye tid. Ikke har det vært så bortkas­ med ny firefelts motorveg på under 30minutter.
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge
    ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag.
    [Show full text]
  • SKARVAN OG ROLTDALEN Beautiful Highland Valleysand Vast Mountains 2° 3° Skarvan Og Roltdalen National Park Skarvan Og Roltdalen National Park
    SKARVAN OG ROLTDALEN Beautiful highland valleysand vast mountains 2° 3° Skarvan og Roltdalen National Park Skarvan og Roltdalen National Park Welcome to one of trøndelag’s largest unspoiled areas of mountain and forest Skarvan og Roltdalen National Park is situated between Neadalføret and Stjørdalsføret and it contains within its boundaries mountain plateaus, wooded valleys and extensive marshy areas. It is an area that has remained untouched by major technological development, such as power trans¬mission lines or roads. Roltdalen is the largest wooded valley in the Sør-Trøndelag region without any roads. The conifer forest here is subject to national interest. The area now defined as national park has been in use for at least 2 000 years. The park therefore contains a broad range of cultural relics such as house footings, ironworks, Sami settlements, pitfalls, traces of copper mines and millstone quarries, tar kilns, hill farm buildings, remote hayfields and old transport routes. Close to Liavollen (ES) 4° 5° Skarvan og Roltdalen National Park Skarvan og Roltdalen National Park In upper Roltdalen (ES) Schulzhytta (ES) EXPERIENCE NATURE THE LANDSCAPE AND GEOLOGY Plenty of hiking routes The landscape in Skarvan og Roltdalen National Park is With its forests, mountains, lakes and marked trails, the varied. The extensive Roltdalen runs southwest through national park is a spectacular hiking area, on foot or by the park. It is covered mainly by spruce forest and large ski. Organised horse-riding tours are also available. areas of bog, while the north is dominated by the vast Skarvan massif, rising to 1,171 metres above sea level.
    [Show full text]
  • Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 5 Uke 6
    uke 5 bane mandag 1.febr Kveld bane tirsdag 2 febr bane onsdag 3 febr bane torsdag 4 febr 1 Mjuken Mjuken 1 Læmp Læmp 1 Hyttfossen Olderdalen 1 Frosta Brannåsen 3 Tjua Plattbom 3 Treff Treff 3 Trods Glåmos 3 Grønberg Grønberg 4 Eggkleiva Eggkleiva 6 Melhus Melhus bane mandag 1 febr formiddag bane onsdag 3 febr 1 Stjørdal Stjørdal 1 Klefstadhaugen Klefstadhaugen 3 Verdal 3 Vestsida Vestsida 4 OIF Skotthyll Korstad 4 Heimdal Heimdal uke 6 bane mandag 8 febr Kveld bane tirsdag 9 febr bane onsdag 10 febr bane torsdag 11 febr 4 Mjuken Mjuken 1 Melhus Melhus 4 Olderdalen Hyttfossen 4 Brannåsen Frosta 6 Plattbom Tjua 3 Læmp Læmp 6 Glåmos Trods 6 Grønberg Grønberg 4 Treff Treff 6 Eggkleiva Eggkleiva bane mandag 8 febr formiddag bane onsdag 10 febr 3 Stjørdal Stjørdal 1 Heimdal Heimdal 4 Verdal 3 Klefstadhaugen Klefstadhaugen 6 Korstad OIF Skotthyll 4 Vestsida Vestsida uke 7 bane mandag 15 febr Kveld bane tirsdag 16 febr bane onsdag 17 febr bane torsdag 18 febr 1 Tjua Plattbom 1 Eggkleiva Eggkleiva 1 Trods Glåmos 1 Grønberg Grønberg 3 Mjuken Mjuken 3 Melhus Melhus 3 Hyttfossen Olderdalen 3 Frosta Brannåsen 4 Læmp Læmp 6 Treff Treff bane mandag 15 febr formiddag bane onsdag 17 febr 1 OIF Skotthyll Korstad 1 Vestsida Vestsida 4 Stjørdal Stjørdal 3 Heimdal Heimdal 6 Verdal 4 Klefstadhaugen Klefstadhaugen uke 8 bane mandag 22 febr Kveld bane tirsdag 23 febr bane onsdag 24 febr bane torsdag 25 febr 4 Plattbom Tjua 1 Treff Treff 4 Glåmos Trods 4 Grønberg Grønberg 6 Mjuken Mjuken 3 Eggkleiva Eggkleiva 6 Olderdalen Hyttfossen 6 Brannåsen Frosta 4 Melhus
    [Show full text]
  • 680 Levanger > Steinkjer > Namsos Effective from August 25 Th 2021 / V.4 Mandag - Fredag / Monday - Friday
    Ruta krysser sonegrense. Pass på at du har riktig billett. Se atb.no/soner This route crosses zone-limits. Make sure you have the correct ticket. See atb.no/en/zones Gjelder fra 25. august 2021 / v.4 680 Namsos > Steinkjer > Levanger Effective from August 25 th 2021 / v.4 mandag - fredag / Monday - Friday Kjøres kun* / Operates only* Namsos skysstasjon N1 05:30 06:30 07:30 AR 08:30 R 09:40 AH 10:40 11:40 12:40 13:40 14:40 Sykehuset Namsos 05:33 06:33 07:33 08:33 09:43 10:43 11:43 12:43 13:43 14:43 Hylla 05:35 06:35 07:35 08:35 A 09:45 10:45 11:45 12:45 13:45 14:45 Klinga vegdele 05:45 06:45 B 07:45 D 08:45 D 09:55 10:55 11:55 12:55 13:55 14:55 Bangsund vegdele 05:50 06:50 07:50 08:50 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 Sjøåsen 06:05 07:05 B 08:05 09:05 B 10:15 B 11:15 12:15 13:15 14:15 B 15:15 Fossli vegdele 06:10 07:10 08:10 09:10 I 10:20 11:20 12:20 13:20 14:20 15:20 J Namdalseid 06:15 07:15 08:15 09:15 10:25 11:25 12:25 13:25 14:25 15:25 Østvik 06:32 B 07:32 B 08:32 B 09:32 B 10:42 B 11:42 B 12:42 B 13:42 14:42 B 15:42 B Asp 06:42 07:42 08:42 09:41 10:52 11:51 12:51 13:51 14:51 15:51 Dampsaga 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Nordsida 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Steinkjer stasjon S1 | ||||||||16:01 T Steinkjer stasjon S2 06:56 T 06:00 07:56 T 08:56 T 09:49 T 11:06 T 11:59 FT 12:59 T 13:59 T 14:59 FT Steinkjer montessoriskole | | | | 09:57 | 12:07 13:07 14:07 15:07 Sparbu 07:09 06:15 08:09 09:09 11:19 Sulkrysset 07:26 06:30 08:26 09:26 11:36 Levanger stasjon 07:41 06:45 08:41
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet Fjellrevgruppa for Selbu, Tydal, Røros Og Holtålen V/ Olav Nyrønning 7380 Ålen
    Naturvernforbundet Fjellrevgruppa for Selbu, Tydal, Røros og Holtålen v/ Olav Nyrønning 7380 Ålen Deres ref vår ref dato INTERREG SVERIGE–NORGE 2007-2013 DELOMRÅDE NORDENS GRØNNE BELTE. TILSAGN OM TILSKUDD INNTIL KR 40.000 TIL GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET FELLES FJELLREV Vi viser til Deres søknad mottatt 12.02.2008. Interreg finansiering : Nr Tilskuddspost År Beløp Tilsagnsnr. IR: 03/08 kap. 551 post 60 Budsjettår: 2008 Kr 40.000 Interreg finansiering Sekretariatet i delområde Nordens Grønne Belte godkjenner etter fullmakt gitt av Det regionale prioriterende partnerskapet i Interreg Sverige – Norge at prosjektet Felles fjellrev er forenlig med Sverige – Norge programmet, og bevilger Norges Naturvernforbund, avd fjellrevgruppa, et tilskudd inntil kr 40.000 fra Statsbudsjettets kap 551 post 60. Tilskuddet utgjør inntil 79,2 % av prosjektets samlede norske kostnad Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 29.04.2008-28.04.2009. Prosjektet skal levere sluttrekvisisjon innen 28.04.2009 . Fylkeskommunenes vurdering som ligger til grunn for innstillingen: Fjellreven forekommer i fjellområder i Skandinavia. Til tross for freding siden 1930 er fjellrev bestanden svært liten. Fjellreven er oppført som sårbar på den norske rødlista over truede dyrearter. Det er siste 20 år fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord bare påvist ynglinger i et fåtall av hiene der arten fremdeles har tilhold. Spesielt lite yngling har det vært i Snøhetta-området, Sylane og Tydalen-Holtålen. Den norske forvaltningen har i langtid hatt fokus på fjellreven og gjort en del tiltak for å øke fjellrevbestanden. Det er derfor positivt at flere engasjerer seg i fjellrevproblematikken. Mål for prosjektet er å etablere en samarbeidsorganisasjon som skal arbeide over grensen for å øke fjellrevstammen i de jämt-trønderske grensefjella.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Fredning Av Øvre Forra Naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal Og Meråker Kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt Ved Kronprinsreg.Res
    Forskrift om fredning av Øvre Forra naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et myrlandskap i Øvre Forradalsområdet i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag fylke, fredet som naturreservat ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990, under betegnelsen Øvre Forra naturreservat. II Det fredete området berører følgende eiendommer: Levanger kommune: Reinsjø statsalmenning; gnr/bnr 372/1, Grønning statsalmenning; gnr/bnr 371/1,Frol bygdealmenning; gnr/bnr 292/8,9, Skogn bygdealmenning; gnr/bnr 99/1. Verdal kommune: A/S Værdalsbruket; gnr/bnr 236/1. Stjørdal kommune: Vigda statsalmenning; 348/1, Elgvadfoss statsalmenning; gnr/bnr 349/1 Meråker kommune: Meråker Bruk A/S; gnr/bnr 45/1, 50/1 Naturreservatet dekker et areal på ca. 108 km², hvorav 106 km² er landareal. Grensen for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet september 1990. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et stort og særpreget myrlandskap med en naturskjønn elvestrekning og å verne om det spesielt rike og interessante fuglelivet, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser, jf likevel V og VI. 1.
    [Show full text]