Kartlegging av radon i Midtre kommune

Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen ”Radon 2000/2001”. En andel på 8 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen, og det ble funnet at 8 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. Midtre Gauldal kommune har et stedvis radonproblem, og kommunen kan deles inn i ulike områder med tanke på oppfølging. På Klokkerhaugen og Singsås er flere enn 20 % av målingene over tiltaksgrensen på 200 Bq/m3 radon i luft, og det er derfor en høy sannsynlighet for høye radonverdier i disse områdene. Her anbefaler Statens strålevern oppfølgende målinger i alle boliger med leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller underetasje. Sør for Bones til er under 5 % av målingene over tiltaksgrensen, og området har lav sannsynlighet for høye radonverdier. Anbefalt oppfølging kan her begrenses til generell informasjon og veiledning. I de resterende delene av kommunen er det en middels høy sannsynlighet for forhøyde radonnivåer, og det anbefales å gjøre oppfølgende målinger i utvalgte boliger.

Line Ruden Gro Beate Ramberg Katrine Ånestad Terje Strand Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune

Mer generell informasjon om radon finnes 1. INNLEDNING på Strålevernets radonsider: http://radon.nrpa.no. 1.1 Om radon Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som dannes naturlig ved desintegrasjon av 1.2 Bakgrunn for prosjektet radium (226Ra), og som finnes i varierende I forbindelse med Nasjonal kreftplan, som mengder i all berggrunn og jordsmonn. ble vedtatt i Stortinget i 1998, ble det bl.a. Radon er en edelgass, og har derfor liten bestemt at arbeidet med radon skulle evne til å danne kjemiske bindinger med trappes opp. Tilskuddsordningen for andre stoffer. Radon frigjøres dermed lett gjennomføring av tiltak mot radon i norske til jordluften, og ved utettheter i privatboliger ble etablert, og det ble avsatt boligkonstruksjonen mot bakken kan 60 millioner kroner for å støtte gassen oppkonsentreres i inneluften. gjennomføring av radontiltak over en fireårsperiode. I perioden fra ordningen Radon brytes videre ned til de radioaktive trådte i kraft (sommeren 1999) frem til isotopene av polonium, bly og vismut som forsommeren 2000 ble det behandlet svært med et fellesnavn kalles radondøtre. Hvis få søknader i forhold til de midler som var radongass er tilstede i lufta dannes avsatt. For at tilskuddsordningen skulle radondøtrene kontinuerlig, og det er disse kunne fungere etter intensjonene var det som gir stråledoser til lungene ved nødvendig å øke denne oppslutningen. Det innånding. Norge er et av landene i verden ble avsatt midler til informasjonsrettede med høyest radonkonsentrasjon i tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent, i inneluften. På bakgrunn av tillegg til at radonkompetansen hos landsomfattende kartlegginger er det byggebransjen og kommunale anslått at ca. 160 000 husstander har en saksbehandlere skulle økes. Det ble også radonkonsentrasjon i inneluften som er besluttet å utføre en målrettet kartlegging høyere enn anbefalt tiltaksgrense på for å identifisere boliger med 200 Bq/m3. Dette er grenseverdien som er radonkonsentrasjon over tiltaksnivå. satt for å få tilskudd gjennom Husbanken til gjennomføring av tekniske tiltak for å Kartleggingsprosjektet ”Radon 2000/2001” redusere radonkonsentrasjonen. Det er ble startet opp sommeren 2000 og omfatter videre anslått at ca. 50 000 husstander radonmålinger i totalt ca. 30 000 boliger. ligger over 400 Bq/m3 (Strålevernrapport Kartleggingen er utført i henhold til 2001:6). beskrivelse av fase 1-kartlegginger i Strålevernhefte 17 (1998). Epidemiologiske undersøkelser har påvist at opphold over flere år i innemiljøer med høye radonkonsentrasjoner gir økt risiko 2. GJENNOMFØRING for utvikling av lungekreft. Det er anslått at radon i inneluft er årsak til mellom 5 % og 2.1 Deltagere 15 % av alle nye lungekrefttilfeller i den Alle landets 435 kommuner fikk brev med norske befolkningen. Undersøkelser tyder tilbud om å delta i prosjektet. Omtrent 200 på at risikoen ved radoneksponering er kommuner svarte på henvendelsen, og ca. høyest for røykere. Norske anslag av risiko 170 av disse var positive. I forbindelse er i overensstemmelse med de vurderinger med fase 1-kartlegginger anbefales det å som er gjort internasjonalt av blant annet gjennomføre målinger i et tilfeldig utvalg Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den på mellom 2 % og 10 % av boligmassen, internasjonale strålevernskommisjon avhengig av kommunens størrelse og (ICRP). boligtetthet. Det ble satt en nedre grense på

1 Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune

50 boliger i små kommuner, og en øvre måleresultat for egen bolig. Denne grense på 600 boliger i store og tett målerapporten kan brukes som grunnlag befolkede kommuner. I prosjektet var det for søknad til Husbanken i de tilfeller der avsatt midler til gjennomføring av årsmiddelverdien av radon ligger over målinger i 30 000 boliger, med én måling i 200 Bq/m3. Kommunen fikk tilsendt en hver bolig. Dette medførte at antall samlerapport med oversikt over alle deltagende kommuner måtte begrenses. I resultatene i den aktuelle kommunen. forbindelse med utvalget av kommuner ble det tatt hensyn til om kommunene svarte Statens strålevern har utarbeidet radonkart på henvendelsen innen tidsfristen, og for de kommunene som har oppgitt gårds-, ønsket om god geografisk spredning. Som bruks- og bygningsnummer. Det foreligger en følge av dette fikk 114 kommuner delta to typer kart – områdekart og punktkart. innenfor rammen på 30 000 målinger. Områdekartet viser kommunen inndelt i skraverte områder, hvor skraveringen har en fargekode som indikerer hvor stor andel 2.2 Utførelse av de målte boligene som ligger over Hver kommune ble bedt om å velge ut en tiltaksgrensen på 200 Bq/m3. Kartene lages kontaktperson som via brev og et ved at kommunen deles inn i et rutenett. informasjonsmøte fikk detaljert opplæring Totalt antall målinger telles opp i hver rute, og instruksjon i hvordan kartleggingen og det samme gjøres med antall målinger skulle gjennomføres. Størrelsen på utvalget som ligger over 200 Bq/m3. Deretter ble avtalt med den enkelte kommune, og beregnes andel målinger over denne det ble foreslått å benytte et kommunalt tiltaksgrensen for hver rute, og ruten register (f.eks. renovasjonsregisteret) for å fargelegges i henhold til dette. I grønne gjøre et tilfeldig utvalg av boliger. områder er det under 5 % av de målte Forespørsel ble sendt ut til et noe større boligene som ligger over 200 Bq/m3. I gule utvalg enn målebehovet. Dette bygger på områder er det målt en radonkonsentrasjon tidligere erfaringer om at svarandelen på over 200 Bq/m3 i mellom 5 % og 20 % vanligvis er på 60-70 %. I bykommuner, av boligene, mens over 20 % av målingene hvor en betydelig andel av befolkningen ligger over dette tiltaksnivået i de røde bor i blokk, ble kommunene anbefalt å områdene. Områder av kommunen hvor måle kun i laveste etasje. det er foretatt få eller ingen målinger vil være uten skravering på områdekartet. Her Boliginnehavere som ønsket å delta i er det vanskelig å gjøre en vurdering av kartlegging fikk tilsendt en sporfilm og sannsynligheten for forhøyde tilhørende veiledning med retningslinjer radonkonsentrasjoner i boligmassen. Valg for utplassering. Det skulle måles i et av rutestørrelser gjøres manuelt, og det oppholdsrom som benyttes daglig, for velges vanligvis ruter med størrelse på eksempel stue eller soverom. Der det var mellom 500 og 5000 meter. Det kreves et flere alternativer å velge mellom skulle minimum antall målinger for å få et rommet i laveste etasje velges. Etter ca. to tilstrekkelig beregningsgrunnlag for måneder fikk boliginnehaver tilsendt et inndeling i de ulike fargekategoriene. For brev med beskjed om å returnere grønne og gule celler kreves det minst 20 sporfilmen til Statens strålevern for målinger for at cellen skal fargelegges. For analyse. Boliginnehaver skulle også røde celler kreves det minst 5 målinger for returnere et utfylt registreringsskjema (se at cellen skal fargelegges, og røde områder Vedlegg 2) med opplysninger om boligen vil da kunne ha mindre celler. Det er viktig (boligtype, byggeår, grunnmur, etc.). I at rutene verken blir for store eller for små etterkant av målingene fikk hver i forhold til antall, tetthet og fordeling av boliginnehaver tilsendt en rapport med målingene.

2 Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune

Når det gjelder punktkartene er hver bolig Tabell 1: Resultater for Midtre Gauldal hvor det er foretatt en radonmåling kommune. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi 3 avmerket som et punkt, og punktet har en 91 Bq/m fargekode avhengig av Andel radonmålinger >200 Bq/m3 8 % radonkonsentrasjonen. Denne fargekoden er tilsvarende som for områdekartene, med Andel radonmålinger >400 Bq/m3 3 % grønt for måleverdier under 200 Bq/m3, 3 Høyeste verdi målt i Midtre gult for måleverdier mellom 200 Bq/m og 3 400 Bq/m3 og rødt for radonmålinger over Gauldal 1100 Bq/m 3 400 Bq/m . Punktkartet er overlevert Totalt antall målinger foretatt 225 kommunen. i Midtre Gauldal Andel av boligmassen hvor det er 8 % Kartet er kun laget ut fra radonmålinger målt utført i forbindelse med ”Radon 2000/2001”. Det er verken tatt hensyn til Målingene i Midtre Gauldal kommune ble geologi eller bygningstekniske gjennomført i perioden fra begynnelsen av opplysninger. Dette innebærer at det kan februar til begynnelsen av april i 2001. finnes boliger med høye konsentrasjoner i Ikke alle boliginnehavere returnerte grønne områder, mens boliger i røde sporfilmen for analyse innen fristen, og i områder kan ha lave konsentrasjoner. denne kommunen utgjorde dette 5 husstander. Totalt ble 225 sporfilmer returnert fra Midtre Gauldal og de følgende 3. RESULTATER beregninger, diskusjoner og konklusjoner er foretatt ut fra disse analyseresultatene. I denne rapporten presenteres resultatene av kartleggingen i Midtre Gauldal På bakgrunn av målingene er kommune. Kartleggingen ble gjennomført i gjennomsnittlig årsmiddelverdi for samarbeid med kommunens kontaktperson radonkonsentrasjon i Midtre Gauldal S. O. Krognes. kommune beregnet til 91 Bq/m3.

Resultatene viser at 8 % av boligene har en I Midtre Gauldal kommune ble 350 boliger radonkonsentrasjon på over 200 Bq/m3, trukket ut tilfeldig fra det kommunale mens 3 % av boligene også ligger over GAB-registeret, og alle disse 400 Bq/m3. boliginnehaverne fikk tilsendt brev fra kommunen med tilbud om radonmåling. Se Vedlegg 1 for resultater fra de andre Det kom positivt svar fra 215 husstander – kommunene som deltok i ”Radon dvs. en svarprosent på 61. 2000/2001”. Da positiv respons var noe begrenset ble det tilfeldige utvalget supplert med 15 boliger der innehaver tok kontakt med 3.1 Radonkart kommunen og ønsket å delta. Dette supplementet utgjør ca. 7 % av deltagerne. For å få en bedre oversikt over hvordan Totalt ble det oversendt måleutstyr til 230 måleresultatene fordeler seg i kommunen husstander. er det utarbeidet to typer radonkart – punktkart og områdekart. Punktkartet er kun til internt bruk i kommunen, og er ikke trykket i denne rapporten. Det er likevel tatt utgangspunkt i blant annet dette kartet under diskusjon av resultatene for Midtre Gauldal.

3 Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune

Områdekartene har skraverte områder som viser områdekart for Midtre Gauldal indikerer hvor stor andel av de målte kommune. Størrelsen på rutene er satt til boligene som ligger over tiltaksnivå. Dette 2000 m og 3500 m for henholdsvis røde og gir grunnlag for å anslå sannsynligheten gule områder i denne kommunen. for at en bolig innenfor skravert område har forhøyde radonkonsentrasjoner. Figur 1

Figur 1: Områdekart for Midtre Gauldal kommune. Oversikt over måleresultater fra ”Radon 2000/2001”, der radonkonsentrasjonen i inneluft ble målt i 8 % av boligmassen i kommunen.

4 Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune

Klokkerhaugen og Singsås er skravert med sammenlikning av boliger med høy kontra rødt på kartet over Midtre Gauldal lav radonkonsentrasjon, og mulighet for å kommune. Dette indikerer at over 20 % av finne fellestrekk mellom boliger med høy målingene er over tiltaksgrensen på konsentrasjon. Parametere som fra tidligere 200 Bq/m3. Et område ved Støren er undersøkelser har vist seg å kunne være skravert med gult på kartet, noe som tilsier viktige i denne sammenhengen er boligens at mellom 5 % og 20 % av målingene er byggeår, boligtype, kjellertype, grunnmur, over tiltaksnivået. Ingen områder i Midtre vannforsyning og i hvilken etasje målingen Gauldal kommune er skravert med grønt er foretatt. Disse dataene for Midtre på kartet. Gauldal kommune er vist i Tabell 2. Ikke alle boliginnehavere har fylt ut alle punkter i registreringsskjemaet, og det vil følgelig 3.2 Bygningstekniske opplysninger være enkelte mangler og varierende For hver bolig hvor det er foretatt måling totalantall innenfor de forskjellige er det fylt ut et registreringsskjema med kategoriene. I tillegg vil tabellen også bygningstekniske opplysninger (se kunne inneholde data fra målinger som Vedlegg 2). Dette gir grunnlag for en kom inn etter svarfristen.

Tabell 2: Informasjon fra boliginnehavernes registreringsskjemaer for Midtre Gauldal kommune. Årsmiddel- Andel målinger Andel målinger Kategori Beskrivelse Antall verdi mellom 200 og over 400 Bq/m3 (Bq/m3) 400 Bq/m3 (%) (%) eldre enn 1960 61 114 10 5 f.o.m. 1960 til 1970 18 62 6 0 f.o.m. 1970 til 1980 48 79 4 0 Byggeår f.o.m. 1980 til 1990 38 109 5 3 f.o.m. 1990 til 2000 19 56 5 0 f.o.m. 2000 og nyere 5 96 20 0 Enebolig 204 92 6 2 Rekkehus/vertikal tomannsbolig 0 0 0 0 Horisontal tomannsbolig 0 0 0 0 Boligtype Blokkleilighet 0 0 0 0 Terrasseleilighet 0 0 0 0 Annen boligtype 0 0 0 0 Ingen kjeller 19 86 11 0 Kryprom 4 120 25 0 Kjellertype Kjeller under deler av huset 41 114 5 5 Kjeller under hele huset 130 83 5 1 Mur av lettklinker 92 94 7 1 Støpt grunnmur 63 87 6 3 Grunnmur Naturstein 12 61 0 0 Annen grunnmur 8 54 0 0 Kjeller/sokkeletasje 41 121 17 0 1. etasje 128 85 4 2 Måleetasje 2. etasje 9 27 0 0 Høyere enn 2. etasje 0 0 0 0 Fra vannverk 101 101 6 3 Vann- Overflatevann 53 71 6 0 forsyning Privat borebrønn 41 94 7 2

5 Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune

4.2 Bygningstekniske opplysninger 4. DISKUSJON Ut fra registreringsskjemaene som Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i boliginnehaverne fra Midtre Gauldal Midtre Gauldal kommune er beregnet til kommune har fylt ut, er det vanskelig å 91 Bq/m3. Landsgjennomsnittet er på ca. finne klare fellestrekk ved boliger med 90 Bq/m3, og nivået i Midtre Gauldal høye radonnivåer. Man kan likevel se noen kommune ligger dermed likt med dette. tendenser. Andelen målinger over tiltaksgrensen på 200 Bq/m3 ligger på 8 %, mot ca. 9 % på Alle målingene i denne kommunen er i landsbasis. Sammenstilles disse dataene følge Tabell 2 foretatt i eneboliger. En stor med informasjon fra områdekartet (Figur andel av boligene er bygget før 1960, og 1) tyder dette på at Midtre Gauldal 15 % av disse har måleverdier over 3 kommune har et stedvis radonproblem. tiltaksgrensen på 200 Bq/m . Gjennomsnittlig årsmiddelverdi ligger på 3 Utvalget av boliger som er med i 114 Bq/m . Andel målinger som er høyere kartleggingen er for en stor del tilfeldig og enn tiltaksgrensen er relativt jevn for utgjør omtrent 8 % av det totale antall boliger bygget på 60-, 70-, 80- og 90-tallet, boliger i Midtre Gauldal kommune. Det er hvor 4-8 % av måleverdiene overstiger 3 foretatt målinger fordelt over hele 200 Bq/m . Gjennomsnittlige 3 kommunen. Ettersom fordelingen av årsmiddelverdier varierer fra ca. 60 Bq/m 3 målingene også ser ut til å avspeile til ca. 110 Bq/m . Måleverdien i 1 av 5 bosettingsmønsteret må man kunne anta at boliger bygget etter år 2000 ligger over 3 resultatene er representative for kommunen 200 Bq/m . (Strålevernhefte 17). De fleste boligene har kjeller under hele huset, og denne gruppen har lavest andel 4.1 Radonkart måleverdier over tiltaksgrensen og lavest gjennomsnittlig årsmiddelverdi (hhv. 6 % På Klokkerhaugen og Singsås er det stor 3 sannsynlighet for høye radonverdier, da og 83 Bq/m ). Boliger uten kjeller eller over 20 % av målingene ligger over med kjeller under deler av huset har tiltaksgrensen på 200 Bq/m3 (rød andeler over tiltaksgrensen på hhv. 11 % skravering på kartet). I et område ved og 10 %, og gjennomsnittlig årsmiddelverdi på hhv. 86 Bq/m3 og Støren er det middels høy sannsynlighet 3 for forhøyde radonverdier, da det er funnet 114 Bq/m . 1 av 4 boliger med krypkjeller har målt radonkonsentrasjon over at 5-20 % av måleverdiene ligger over 3 tiltaksgrensen (gul skravering på kartet). I 200 Bq/m . de resterende delene av kommunen er det ikke gjennomført tilstrekkelig antall Grunnmur av lettklinkerblokker kan målinger for skravering på kartet, og det er medføre større risiko for høye radonverdier ikke mulig å si noe sikkert om på grunn av det porøse materialet som er sannsynligheten for høye verdier. lett gjennomtrengelig for luft (Strålevernhefte 9). De fleste boligene som Dersom man ser på punktkartet over er med i kartleggingsprosjektet fra Midtre Midtre Gauldal kommune ser man Gauldal kommune har grunnmur av imidlertid at det er funnet forhøyde lettklinkerblokker eller støpt grunnmur. måleverdier ved Bones og i , i Henholdsvis 8 % og 9 % av disse har tillegg til Klokkerhaugen, Singsås og verdier som overstiger tiltaksgrensen, og årsmiddelverdien ligger tilsvarende på Støren. 3 3 94 Bq/m og 87 Bq/m . Ingen av boligene med grunnmur av naturstein eller

6 Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune

”annen grunnmur” har radonverdier over foreta denne typen analyser ved tiltaksgrensen på 200 Bq/m3. utarbeidelse av rapporten. Kommunen anbefales likevel å sammenstille måledata Av målinger foretatt i kjeller/sokkeletasje fra denne rapporten med tilgjengelig ligger 17 % over 200 Bq/m3. For målinger geologisk informasjon fra lokalområdet. foretatt i 1. etasje er andelen over 200 Bq/m3 sunket til 6 %. Ingen av Radonmålingene utført i denne målingen foretatt i 2. etasje er over kartleggingen viser tydelige variasjoner fra 200 Bq/m3. At andelen høye måleverdier kommune til kommune. Man ser imidlertid avtar jo høyere opp i etasjene målingen er en tendens til at innlandskommuner har foretatt er i samsvar med tidligere høyere gjennomsnittsverdier enn undersøkelser (SIS-rapport 1991:3). kommuner som ligger ved kysten. Flere kommuner i indre strøk av Sør-Norge har Vann fra borebrønner i fast fjell kan i relativt høye gjennomsnittsverdier og stor enkelte tilfeller gi et betydelig bidrag til andel med forhøyde radonkonsentrasjoner i radonkonsentrasjonen i inneluft (Lind et al inneluften (Strålevernrapport 2001:6). 1992). I denne kommunen oppgir 41 Dette kan skyldes forskjeller i husstander å ha vannforsyning fra privat berggrunnsgeologiske forhold, men i alle borebrønn og 9 % av disse har målt en tilfeller vil det være store lokale radonkonsentrasjon over variasjoner når det gjelder 200 Bq/m3. Gjennomsnittlig gjennomtrengelighet i berg og jordsmonn. årsmiddelverdi ligger på ca. 90 Bq/m3. De 101 husstandene som oppgir å ha vannforsyning fra vannverk har også en 5. KONKLUSJON 3 andel på 9 % over 200 Bq/m , og På grunnlag av denne fase 1-kartleggingen gjennomsnittlig årsmiddelverdi er beregnet 3 kan Midtre Gauldal kommune deles inn i til ca. 100 Bq/m . 53 har krysset av for ulike områder gruppert til tre forskjellige vannforsyning fra overflatevann, og 6 % av 3 typer anbefalt oppfølging. disse har måleverdier over 200 Bq/m . Gjennomsnittlig årsmiddelverdi er ca. 3 I to områder, på Klokkerhaugen og 70 Bq/m for denne kategorien. Ut i fra Singsås, er mer enn 20 % av målingene disse resultatene er det liten grunn til å tro over 200 Bq/m3. Her er det stor at radon fra vann er årsaken til forhøyde sannsynlighet for forhøyde konsentrasjoner av radon i inneluft i radonkonsentrasjoner, og det anbefales Midtre Gauldal kommune. derfor oppfølgende målinger i alle boliger som har leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller underetasje. Kommunen bør 4.3 Geologi også vurdere å gjennomføre målinger i de Byggegrunnen er en av de viktigste kildene laveste etasjene i yrkesbygg, skoler, til forhøyde radonkonsentrasjoner i boliger, barnehager og andre offentlige/kommunale sammen med byggeskikk og bygg i disse områdene. bygningsteknikk. Hus bygget i områder med store forekomster av alunskifer, Et område ved Støren har middels høy uranrike granitter eller pegmatitter i sannsynlighet for forhøyde kombinasjon med løsmasser eller radonkonsentrasjoner. Mellom 5 % og morenegrunn er mer utsatt enn andre 20 % av målingene overstiger 200 Bq/m3, (Stranden et al 1988). Statens strålevern og oppfølgende målinger bør gjøres i innehar ikke opplysninger om geologiske utvalgte boliger (Strålevernhefte 17). Tas forhold i Midtre Gauldal kommune. datasettet for hele kommunen i betraktning Dessverre er det heller ikke kapasitet til å (Tabell 2) er det ett bygningsteknisk

7 Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune

forhold som skiller seg ut med hensyn på gjennomsnittlig årsmiddelverdi og andel REFERANSER boliger hvor radonkonsentrasjonen overstiger tiltaksnivå. Dette gjelder boliger Lind B, Strand T, Radon in tap water from drilled som har oppholdsrom i wells in , Procedings; International kjeller/sokkeletasje. Anbefalt oppfølging i symposium on radon and radon reduction området som er skravert gult på kartet blir technology, Minneapolis, 1992. Washington DC.: U.S. Environmental Protection Agency, Office of derfor målinger i alle boliger som oppfyller Research and Development, 1992. dette kriteriet. Strand T, Green BMR, Lomas PR, Magnus K, Generelt anbefales det å gjennomføre Stranden E, Radon i norske boliger, Statens inst. for forebyggende tiltak mot radon ved nybygg strålehygiene, Rapport 1991:3, 35 s. i områder med høy og middels høy Strand T, Green BMR, Lomas PR, Radon in sannsynlighet for forhøyde Norwegian dwellings, Radiat Prot Dosim 45(1/4), s. radonkonsentrasjoner. 503-508, 1992.

Store deler av områdekartet over Midtre Strand T, Heiberg A, Thommesen G, Radon concentrations in the 1998 Norwegian housing Gauldal kommune er ikke skravert. Ut fra stock, Proc. Radon in the Living Environm, Athen, punktkartet ser man at det i området sør for Hellas, 19.-23.april, 1999. Bones til Budal kun er registrert måleverdier under tiltaksgrensen. Det antas Strand T, Ånestad K, Ruden L, Ramberg GB, en lav sannsynlighet for forhøyde Jensen CL, Wiig AH, Thommesen G, Kartlegging av radon i 114 kommuner. Kort presentasjon. radonverdier i dette området, og StrålevernRapport 2001:6, 14 s. oppfølging fra kommunens side kan her begrenses til generell informasjon og Stranden E, Radon-222 in Norwegian dwellings, veiledning. Resten av kommunen, med Proc. Radon and Its Decay Products – Occurrence, Bones og Soknedal, viser en tilsvarende Properties and Health Effects, New York, 13. – 18. april, 1986, American Chemical Society, tendens som ved gul skravering dersom symposium series 331, Washington DC, 1987. man vurderer geografisk fordeling av måleverdiene. Det anslås en middels høy Stranden E, Strand T, Radon in an alum-shale rich sannsynlighet for forhøyde Norwegian area, Radiat.Prot.Dosim 24(1/4), s. 367- radonkonsentrasjoner i disse områdene, og 370, 1988.

Statens strålevern anbefaler oppfølging Strålevernhefte 3, Måling av radon i inneluft og som for gulskravert område. For Midtre undersøkelser av byggegrunn, Statens strålevern, Gauldal kommune innebærer dette måling i november 1996, 16 s. alle boliger med oppholdsrom i kjeller/sokkeletasje. Strålevernhefte 5, Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø, Statens strålevern, oktober 1998, 10 s.

Strålevernhefte 9, Radon i inneluft – helserisiko, målinger og mottiltak, Statens strålevern, februar 1996, 24 s.

Strålevernhefte 17, Kartlegging av radon i boliger, Statens strålevern, oktober 1998, 18 s.

8 Vedlegg 1

Tabell 3: Liste over 114 kommuner med resultater fra den landsomfattende kartleggingen i prosjektet ”Radon 2000/2001”.

Kommune Innbyggertall Antall målinger Årsmiddelverdi Andel målinger f.o.m. Andel målinger f.o.m. Høyeste verdi 3 3 3 3 3 (Bq/m ) 200 Bq/m til 400 Bq/m 400 Bq/m og høyere (Bq/m )

0104 Moss 26 242 554 84 6,9 1,8 1000 0118 Aremark 1 452 68 69 0 4,4 1200 0121 Rømskog 674 40 51 0 0,0 140 0122 Trøgstad 4 897 169 50 1,2 0,0 220 0125 Eidsberg 9 896 310 56 3,3 0,3 480 0127 Skiptvedt 3 200 109 50 0,9 0,0 220 0135 Råde 6 266 237 112 4,6 3,8 3100 0136 Rygge 12 621 345 65 5,2 0,6 760

0137 Våler 4 059 132 82 5,3 1,5 530 0213 Ski 25 531 549 83 5,8 0,9 850 0217 Oppegård 22 992 529 95 8,2 1,3 2700 0220 Asker 49 284 481 104 7,9 2,5 850 0226 Sørum 12 300 398 56 2 1,0 1100 0227 Fet 9 400 254 55 2,8 0,0 350 0228 Rælingen 14 373 431 50 1,2 0,2 600 0229 Enebakk 8 750 320 64 3,8 0,6 430 0230 Lørenskog 29 502 482 64 4 0,4 440 0231 Skedsmo 39 136 600 57 2,9 0,8 600 0235 Ullensaker 20 160 453 67 2 1,1 940

0238 Nannestad 9 100 277 71 5,1 0,7 1300

0301 , 4 bydeler 105 394 887 102 11,5 2,0 1000 0403 Hamar 26 545 504 118 9,3 4,8 2100 0412 Ringsaker 31 610 478 75 5,3 2,1 1000 0415 Løten 7 188 260 305 18,5 17,8 5300 0417 Stange 18 126 588 350 22,9 21,7 5300 0418 Nord-Odal 5 085 133 48 0,8 0,0 220 0420 Eidskog 6 430 246 110 6,9 3,3 3300 0427 Elverum 18 046 416 66 2,2 1,4 1400 0428 Trysil 7 031 233 71 4,3 2,6 950 0429 Åmot 4 393 131 124 6,1 6,9 1600

0441 Os 2 158 93 84 6,7 4,4 870 0502 Gjøvik 27 000 474 118 8,1 3,4 7900 0512 Lesja 2 303 76 74 2,6 2,6 990 0513 Skjåk 2 381 88 234 20 16,0 1700 0516 Nord-Fron 5 952 198 173 16 10,0 1700

0517 Sel 6 228 220 180 15,5 7,7 4600 0602 Drammen 54 852 503 116 10 5,0 1600 0604 Kongsberg 22 300 490 110 10,3 3,9 1100 0612 Hole 4 977 195 107 8,7 2,1 560

0616 Nes i Hallingdal 3 527 144 266 21,7 17,5 2600 0618 Hemsedal 2 017 75 141 9,3 6,7 2000 0623 Modum 12 366 367 128 9,3 5,2 2200 0625 Nedre Eiker 20 231 402 106 8,1 3,8 1600

0628 Hurum 8 345 375 205 15,6 14,5 3500 0709 Larvik 40 362 514 65 3,7 0,8 810

9 Vedlegg 1

Kommune Innbyggertall Antall målinger Årsmiddelverdi Andel målinger f.o.m. Andel målinger f.o.m. Høyeste verdi 3 3 3 3 3 (Bq/m ) 200 Bq/m til 400 Bq/m 400 Bq/m og høyere (Bq/m )

0720 Stokke 9 611 306 99 8,2 2,6 480 0807 Notodden 12 203 382 121 8,7 4,2 3250 0814 Bamble 14 096 406 49 1,5 0,0 360 0815 Kragerø 10 630 259 46 2,7 0,8 590 0817 Drangedal 4 182 142 363 26,1 24,6 4200 0821 Bø 4 840 184 125 10,4 4,9 1200

0826 Tinn 6 560 229 358 21,1 25,0 4500

1026 Åseral 879 51 104 7,8 3,9 800 1103 Stavanger 108 818 621 105 7,3 3,9 1600 1121 Time 13 313 462 52 1,8 0,6 1300 1122 Gjesdal 8 896 322 60 4 1,9 790 1141 Finnøy 2 850 121 40 0 2,0 500

1145 Bokn 786 40 54 0 2,5 490 1219 Bømlo 10 742 344 24 0,6 0,0 370 1221 Stord 16 235 463 51 2,2 0,2 1400 1224 Kvinnherad 13 196 341 46 2,3 0,6 490 1227 Jondal 1 151 49 139 6,1 6,1 2500 1233 Ulvik 1 222 59 209 13,8 8,6 2700 1234 Granvin 1 049 48 80 6,2 4,2 530 1241 Fusa 3 685 142 44 1,4 0,7 440 1244 Austevoll 4 417 173 23 0 0,0 170 1251 Vaksdal 4 203 154 81 1,3 3,9 1300 1263 Lindås 12 511 386 10 0 0,0 140

1265 Fedje 682 48 43 4,3 0,0 270 1413 Hyllestad 1 561 85 17 0 0,0 120 1419 Leikanger 2 182 82 63 4,9 2,4 470 1422 Lærdal 2 219 119 58 3,4 2,5 470 1430 Gaular 2 888 112 31 0 0,0 170

1445 Gloppen 5 707 175 53 3 1,2 1100 1524 Norddal 1 969 75 39 0 0,0 190 1525 Stranda 4 677 176 25 1,7 0,0 270 1539 Rauma 7 400 272 29 1,1 0,0 360

1563 Sunndal 7 428 243 54 2,1 1,2 1000 1612 4 328 207 26 1,5 0,0 300 1634 6 288 244 94 9,9 3,7 930 1640 Røros 5 524 205 73 6,9 1,5 610 1648 Midtre Gauldal 5 787 225 91 4,9 3,4 1100 1653 13 047 341 70 5,3 1,2 770 1657 5 843 222 40 2,3 0,0 280

1662 Klæbu 5 013 142 43 0,7 1,4 550 1702 20 347 568 88 4,8 2,7 4400 1717 2 395 100 40 1 0,0 220 1718 3 523 148 40 0 0,0 190

1729 Inderøy 5 820 192 48 1,6 0,5 410

1750 3 867 141 50 2,9 0,7 480 1805 Narvik 18 577 357 90 10,6 1,2 1100 1813 Brønnøy 7 433 264 24 0 0,0 190

10 Vedlegg 1

Kommune Innbyggertall Antall målinger Årsmiddelverdi Andel målinger f.o.m. Andel målinger f.o.m. Høyeste verdi 3 3 3 3 3 (Bq/m ) 200 Bq/m til 400 Bq/m 400 Bq/m og høyere (Bq/m )

1815 Vega 1 414 97 19 0 0,0 180 1825 Grane 1 611 80 136 8,8 11,2 1000 1826 Hattfjelldal 1 642 72 100 7,1 7,9 1700 1836 Rødøy 1 570 82 64 1,4 1,4 1400 1842 Skjerstad 1 098 65 111 7,8 4,7 1800 1852 Tjeldsund 1 527 75 56 4 0,0 280 1860 Vestvågøy 10 780 366 20 0,7 0,0 280 1868 Øksnes 4 755 187 19 0 0,0 100

1870 Sortland 9 300 326 18 0 0,0 190 1901 Harstad 23 043 551 71 3,9 2,2 2400 1902 Tromsø 59 169 479 62 2,1 2,1 3190 1919 Gratangen 1 302 58 63 3,5 0,0 220 1924 Målselv 7 024 223 81 8,2 2,3 630 1928 Torsken 1 170 70 30 1,4 0,0 390

1941 Skjervøy 2 996 118 77 4,3 2,5 670 2002 Vardø 2 799 90 56 3,3 1,1 520 2015 Hasvik 1 200 50 47 4,1 0,0 230 2018 Måsøy 1 477 90 54 2,3 1,1 420 2020 Porsanger 4 451 220 53 2,8 0,9 1100 2021 Karasjok 2 882 107 59 4,8 0,0 390 2024 Berlevåg 1 236 56 115 14,8 0,0 400

2025 Tana 3 045 93 198 4,3 7,6 5200

Alle 114 kommuner 1 310 753 28 810 89 6 3 7900

Innbyggertallene er basert på tall fra Norges kommunekalender 2001, med unntak av tallene for Oslo som er hentet fra ”Oslostatistikken” utgitt av Oslo kommune byrådsavdelingen for finans. Disse tallene er pr. 1. januar 2001.

11 Vedlegg 2

VENNLIGST SKRIV MED BLOKKBOKSTAVER 18. I hvilken etasje ligger stue/dagligstue? .

19. Boligtype: 1. Navn: . Frittliggende enebolig Rekkehus eller vertikaldelt tomannsbolig 2. Adresse: . Horisontaldelt tomannsbolig Blokkleilighet, etasje: . 3. Postnummer: . Terrasseleilighet, etasje: . Annen boligtype 4. Sted: . 20. Byggeår: 5. Gårdsnr: 6. Bruksnr: . 21. Hvilket år flyttet De inn i boligen? ______7. Bygningsnr: . 22. Er det gjennomført etterisolering og/eller ombygging av boligen? 8. Tlf. priv.______9. Tlf. arb. Ja, år: Nei Vet ikke

10. Kommune: 23. Benyttes ved- eller oljefyring som viktigste oppvarmingskilde? Ja Nei

24. Byggmateriale yttervegger - hovedetasje: MÅLESTED: Sporfilmkode:______Tre Mur/betong/teglstein

Startdato: (dd/mm/åå) Lettklinkerblokker (f.eks. Leca) Annet Sluttdato: (dd/mm/åå) 25. Byggmateriale grunnmur - kjeller/sokkeletasje: Type rom: Etasje: Lettklinkerblokker (f.eks. Leca) Stue/ dagligstue Kjeller/sokkeletasje Støpt grunnmur Soverom 1. etasje Naturstein Annet: 2. etasje Annet Høyere 26. Dersom lettklinkerblokker (f.eks. Leca) er benyttet: Er Daglig lufting i rommet under måleperioden: det noen vegger som ikke er pusset på både innsiden og ingen lufting 1-3 timer 6-12 timer utsiden? 0-1 timer 3-6 timer over 12 timer Ja Nei Vet ikke

27. Kjellertype: Ingen kjeller Kjeller under deler av huset 11. Ventilasjon i boligen: Kryprom Kjeller under hele huset Naturlig ventilasjon (avtrekkskanaler fra våtrommene over

tak og lufteventiler i vinduer/yttervegger). 28. Hvor stor andel av ytterveggene i kjeller/sokkeletasje Mekanisk avtrekksventilasjon (vifte som trekker luften ut fra er under bakkenivå? våtrommene med lufteventiler i vinduer/yttervegger) 0 ¼ ½ ¾ Hele Balansert mekanisk ventilasjon (vifte som trekker luften ut

fra våtrom og vifte som blåser frisk luft inn i 29. Er det støpt gulv (betonggulv) i etasjen nærmest bakken? oppholdsrommene) Ja Nei Vet ikke

12. Fødselsår til alle personer som bor i boligen: . 30. Er det tidligere gjennomført radonmålinger i boligen? . Ja Nei Vet ikke

31. Er det gjennomført tiltak mot radon i boligen? 13. I hvilken etasje ligger boliginnehavers soverom? Ja Nei Vet ikke

14. Luftes dette soverommet om natten vinterstid? 32. Er det blitt målt høye radonkonsentrasjoner i Ja Nei Av og til nabolaget? Ja Nei Vet ikke 15. Er det soverom i laveste etasje som er bruk? Ja Nei 33. Vannforsyning: Fra vannverk 16. Totalt antall etasjer, inkludert kjeller/sokkel: . Overflatevann (gravd brønn, elv, innsjø, cisterne) Fra privat borebrønn (grunnvann) 17. Hvis huset har kjeller, er det åpen løsning opp til 1. etasje? Ja Nei

Opplysninger som er gitt i dette skjemaet vil bli registrert i en database ved Statens strålevern. Kommunen får tilgang til opplysningene. Det er kun12 Strålevernet som har tilgang til databasen og opplysninger vil ikke bli frigitt til utenforstående.