Tabeller Vedkommende Norges Postvæsen for Aaret 1896
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Telemarks Unike Industrihistorie
Ant. Dalen Portlands Cementfabrikk. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum Ant. TELEMARKS UNIKE INDUSTRIHISTORIE ET LOKALT, REGIONALT OG GLOBALT PERSPEKTIV PROSJEKTPERIODE 2017 - 2020 Dette samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Norsk Industriarbeidermuseum skal samle kunnskap om og formidle Telemarks industrihistorie. Telemarks industrielle museumssamlinger skal kartlegges og bevares, det skal lages større industriustillinger, og et rikt illustrert bokverk om industrihistorien i Telemark skal lages. Kvinnelige papirsorterersker, Skotfoss Bruk eller Union i Skien. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum PROSJEKTGRUPPE Prosjektet Telemarks unike industrihistorie Prosjektet er utarbeidet av en inngår i en samarbeidsavtale mellom Høg- prosjektgruppe: skolen i Sørøst-Norge og Norsk industriar- Runar Lia, direktør Norsk beidermuseum. Høgskolen i Sørøst-Norge industriarbeidermuseum er fra 2016 en fusjonert høgskole med stu- Kjetil H. Djuve, avdelingsleder Norsk diesteder i Bø, Porsgrunn, Rauland, Notod- industriarbeidermuseum den, Ringerike, Vestfold, Drammen og Marit Johansson, verdensarvkoordinator Kongsberg. Norsk industriarbeidermuseum Høgskolen i Sørøst-Norge åpnet i 1988 på Vemork, er lokalisert på Ellen Schrumpf, professor i historie Rjukan og Notodden og forvalter og formid- Høgskolen i Sørøst-Norge ler norsk industri- og krigshistorie. TELEMARKSINDUSTRIEN SOM VERDENSARV I 2015 ble Rjukan og Notodden tilkjent lokalsamfunnene og regionen, men en verdensarvstatus av UNESCO. Til grunn forutsetning er at folk har kunnskap om, og for verdensarvstatusen lå det som omtales føler eierskap til og stolthet over, verdens- som stedenes fremragende universelle arven. Dette prosjektet skal skape identitet kvaliteter. Kvalitetene dreier seg blant og tilhørighet. For det første skal det gjøres annet om naturressursene (vannkraften), ved å kartlegge, beskrive og registrere fabrikkene der vannkraften ble tatt i bruk, Telemarks industrielle samlinger ved og transportsystemet. -
Uttalelse Til Offentlig Ettersyn Av Detaljreguleringsplan for Eidanger Sandtak - Planid 650 - Porsgrunn Kommune
PORSGRUNN KOMMUNE Postboks 128 3901 PORSGRUNN Seksjon for samfunn og plan Vår dato: 12.06.2020 Deres dato: 12.03.2020 Vår referanse: 20/ 16484-2 Deres referanse: 18/ 06351-24 Vår saksbehandler: Hanne Birte Hulløen Uttalelse til offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for Eidanger sandtak - planID 650 - Porsgrunn kommune Vestfold og Telemark fylkeskommune viser til oversendelse datert 12. mars 2020 vedrørende offentlig ettersyn av reguleringsplan for Eidanger sandtak i Porsgrunn kommune. Uttalelsesfristen er satt til 22. april 2020. Utredning om forholdet til Eidanger middelalderkirke ble ettersendt, og uttalelsesfristen ble som følge av dette forlenget til 12. juni. Planarbeidets hensikt og bakgrunn Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge inntil 250 nye boliger, en kombinasjon av boliger, næring og tjenesteyting ved Eidanger stasjon, samt regulere areal til utvidelse av Eidanger kirkegård. Planområdet er på ca. 260 daa, er i kommuneplanens arealdel avsatt til kombinert bebyggelse og anlegg (K32 – Framtidig boligbebyggelse/Næringsbebyggelse), og er omfattet av gjeldende Reguleringsplan for Eidanger kirkegård (planID 631, 2002) og Reguleringsplan for Vestfoldbanen parsell 12.2 (planID 376, 2012). Planarbeidet er i samsvar med arealdelen til kommuneplanen. Telemark fylkeskommune har tidligere uttalt seg til varslet om oppstart av planarbeid, jfr. vårt brev av 17. august 2018 (18/06968-2), hvor vi spesielt hadde kommentarer til ATP-Grenland/boligtyper /UU, nærheten til Eidanger middelalderkirke og kirkested mm Fylkeskommunens roller og ansvar Vestfold og Telemark fylkeskommune har mottatt planforslaget til uttalelse i medhold av plan- og bygningslovens § 5-2. Fylkeskommunen skal bidra til at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i alt planarbeid. Vi har en rolle som regional utviklingsaktør, planmyndighet og som planfaglig veileder. -
Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context. -
Farriseidet - Porsgrunn
Farriseidet - Porsgrunn Mer informasjon finner du på: www.jernbaneverket.no/vestfoldbanen Full fart i Vestfold Utbyggingen av Vestfoldbanen pågår nå for fullt. I november 2011 åpnet nytt dobbeltspor fra Barkåker til Tønsberg og 19. september 2012 tok samferdselsminister Marit Arnstad turen til Porgrunn for å fyre av salva som markerte byggestart for den 23 km lange strekningen fra Farriseidet utenfor Larvik til Porsgrunn. Milliardprosjektet er planlagt ferdig sommeren 2018. I 2011 rundet Vestfoldbanen 130 år. Utbyggingsrekkefølgen har vært Det blir en gigantisk fjellhall som skal Fortsatt ligger store deler av dagens bestemt ut i fra hvor stor effekt den romme fire spor, to til plattform og to Vestfoldbane i samme trase som da enkelte parsellen har på dagens gjennomkjøringsspor tilrettelagt for den ble bygget i 1881. Resultatet er lav togtrafikk. Derfor ble blant annet hastigheter opp mot 250 km/t. fremføringshastighet og manglende Nykirke kryssingsspor og Barkåker- Det finnes ikke maken i hele verden! kapasitet. Tønsberg bygget ut før Holm – Nykirke. Nytt prosjekt For en bane med nær tre millioner Pågående prosjekter I september 2011 kom meldingen om at Farriseidet - Porsgrunn skulle få reisende i året er det nødvendig med I august 2010 var daværende samferd- oppstartsmidler i 2012. Ett år senere, modernisering for å øke antall avganger selsminister Magnhild Meltveit Kleppa 19. september 2012 kom samferdsels- og for å få ned reisetiden. på Holm sør for Sande hvor hun fyrte av den første salva som markerte ministeren til Herregårdsbekken for å starten på Holm - Nykirke, et 14 km fyre av salva som markerte at Dobbeltspor fram til i dag utbyggingen er i gang. -
Stortingsvalget 1933
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim. -
Rutetabell Gyldig F.O.M 20/6 – 14/8
Rutetabell Gyldig f.o.m 20/6 – 14/8 Metrobusser, Pendelbusser og øvrige linjer i Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan 1 5.000 Innhold M1 Gulset – Skien – Østsiden – Porsgrunn – Herøya – Skjelsvik – Stathelle ........... 4 – Langesund M1 Langesund – Stathelle – Skjelsvik – Herøya – Porsgrunn – Østsiden – Skien – Gulset ..................5 M2 Falkum – Skien – Vestsiden – Porsgrunn – Eidanger – Brattås .......................................... – Skjelsvik6 M2 Skjelsvik – Brattås – Eidanger – Porsgrunn – Vestsiden – Skien .......................................... – Falkum7 M3 Skien stasjon – Skien – Moflata – Klyve – Porsgrunn – Stridsklev .................................. – Skjelsvik8 M3 Skjelsvik – Stridsklev – Porsgrunn – Klyve – Moflata – Skien .................................. – Skien 9stasjon P 4 Skotfoss – Skien – Ballestad – Borgeåsen – Porsgrunn – Herøya ..................................... Ind.park10 P 4 Herøya Ind.park – Porsgrunn – Borgeåsen – Ballestad – Skien ..................................... – Skotfoss10 P 5 Skien – Gjerpensgate – Bølehøgda – Porsgrunn – Herre ..................................................og omvendt 11 P 6 Åfoss – Skien – Limi og ..................................................................................................................................................omvendt 12 P 7 Siljan – Skien – Gulset og omvendt............................................................................................................................................13 P 8 Herre – Cocheplassen – Stathelle -
Vedlegg - Sak 07/2021 Styrets Innstilling Til Utdeling Av Gaver Til Allmennyttige Formål for Regnskapsåret 2020
Vedlegg - Sak 07/2021 Styrets innstilling til utdeling av gaver til allmennyttige formål for regnskapsåret 2020 Navn Kategori Innstilt beløp Kommunenavn TELEMARK MUSEUM Kultur, musikk, arrangement 2.500.000 SKIEN STIFTELSEN KUNSTHALL GRENLAND Kultur, musikk, arrangement 360.000 PORSGRUNN UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE Annet 125.000 PORSGRUNN STIFTELSEN KUNSTHALL GRENLAND Kultur, musikk, arrangement 20.000 PORSGRUNN PORSGRUNN PIKE-OG GUTTEKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 PORSGRUNN EIDANGER PIKE- OG GUTTEKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 PORSGRUNN GJERPEN SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 SKIEN MUSIKKFORENINGEN SUONI Kultur, musikk, arrangement 15.000 SKIEN VESTSIDENS MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 15.000 PORSGRUNN LANGESUND SKOLEMUSIKK Kultur, musikk, arrangement 10.000 BAMBLE TELEFYLKETS MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 SKIEN HERØYA MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN BORGE SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN LUNDE OG ULEFOSS SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 NOME LANGANGEN MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN MENSTAD SKOLEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 SKIEN NORCEM PIKE OG GUTTEKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN BREVIK MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 PORSGRUNN STATHELLE MUSIKKORPS Kultur, musikk, arrangement 10.000 BAMBLE GIMSØY SKOLEMUSIKK Kultur, musikk, arrangement 10.000 SKIEN TELEMARK KAMMERORKESTER Kultur, musikk, arrangement 8.000 SELJORD PÅ SYKKEL I TELEMARK Idrett og fysisk -
KVU for IC-Området Situasjonsanalyse Vestfoldbanen
KVU for IC-området Situasjonsanalyse Vestfoldbanen Situasjonsanalyse Vestfoldbanen Innhold 1 Innledning.......................................................................................................................................................4 1.1 Bakgrunn................................................................................................................................................4 1.2 Hovedelementer i situasjonsanalysen.....................................................................................5 1.3 Planområdet.........................................................................................................................................6 1.4 Influensområdet.................................................................................................................................7 2 Arealbruk.........................................................................................................................................................9 2.1 Arealpolitikk.........................................................................................................................................9 2.1.1 Føringer Buskerud.....................................................................................................................10 2.1.2 Føringer Vestfold........................................................................................................................11 2.1.3 Føringer Telemark.....................................................................................................................12 -
Og Fosfortap I Vestfold Og Telemark I Agricat. NIBIO
Beregning av jord- og fosfortap i Vestfold og Telemark fylke i Agricat2, driftsår 2017. Revidert utgave NIBIO RAPPORT | VOL. 5 | NR. 122 | 2019 Dominika Krzeminska, Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Beregning av jord- og fosfortap i Vestfold og Telemark fylke i Agricat2, driftsår 2017. Revidert utgave FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Dominika Krzeminska, Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 13.12.2019 5/122/2019 Åpen 51174 17/00067 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02461-3 (2. versjon) 2464-1162 25 2 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Vannområde Vestfold og Telemark Jon Randby STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Erosjon, fosforavrenning, empirisk modell, Jordressurser og arealbruk, Vannkvalitet og Agricat 2, jordbruk, vannkvalitet, tiltak, hydrologi vannområdet Vestfold og Telemark SAMMENDRAG/SUMMARY: I denne rapporten presenteres tall for jord- og fosfortap for alle nedbørfelter i vannområdene i Vestfold og Telemark fylke, beregnet med den empiriske modellen Agricat2, med nye erosjonsrisikokart (fra våren 2019) som grunnlag. Modellen er brukt for arealtilstanden (jordbruksdrift) i 2017, som avledet fra eStil-data (RMP), søknad om produksjonstilskudd og jordleieregisteret, samt også for standard driftsscenarier som ligger inne i modellen, og omfatter tiltakene redusert jordarbeiding, grasdekte buffersoner og -
Forvaltningsplan Skjærgårdsparken Telemark 12/2006
Forvaltningsplan Skjærgårdsparken Telemark Interkommunalt samarbeidsprosjekt for planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av de offentlige friluftslivsområdene i kystsonen i Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Skien kommuner Foto: Mapaid AS Desember 2006 Fylkesmannen i Telemark Forord Fylkesmannen i Telemark har på vegne av Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning godkjent forvaltningsplanen for Skjærgårdsparken Telemark. Forvaltningsplanen skal være en rettesnor og et praktisk hjelpemiddel for myndigheter, driftspersonell og andre aktører i arbeidet med planlegging, sikring, tilrettelegging, forvaltning og drift av de offentlige friluftslivsområdene på Telemarkskysten. Bamble har hatt skjærgårdspark siden 1986, og Kragerø kom etter i 1994. Porsgrunn kommune har siden tidlig på 1960-tallet sikret store friluftslivsområder for allmennheten gjennom erverv i kommunal regi og med statstilskudd. Telemark fylkeskommune eier flere av friluftslivsområdene ved kysten. Til sammen utgjør de offentlige friluftslivsområdene på Telemarkskysten mer enn 12500 dekar fordelt på 141 forvaltningsområder/eiendommer. Forvaltningsplanen omhandler også utvikling av kyststier og kystled og behov for sikring av nye friluftslivsområder langs kysten. Skjærgårdsparken i Telemark vil etter dette omfatte alle sikra og tilrettelagte områder for allmennhetens friluftsliv langs kysten vår. Forvaltning av offentlige friluftslivsområder omfatter et vidt spekter av oppgaver med flere aktører og forvaltningsnivåer som ansvarlige. Prosjektets hovedmål har -
Telelaget's Genealogical Library Holdings
Inventory of Telelaget’s History Books (Bygdebøker & Others) February 2006 Title of Book Author Published Language Brief Summary Location Norsk Gardsbruk, Bind 1 Sandberg A.S. 1997 Norwegian Bamble-Bø-Drangedal- D. Johnson Fryresdal. Elements of nature and history Norsk Gardsbruk, Bind 2 2000 Norwegian Hjartdal-Kragerø- D. Johnson Kviteseid-Nissedal - Nome. Modern use of the land from 1900 to the present Norske Gardsbruk, Bind 3 AS Foyn Forlag 2002 Norwegian Notodden-Porsgrunn- D. Johnson Sauherad- Seljord-Siljan. Telemarks communities in the future Bamble Bygdebok, Bind 1 C.S. Schilbred 1968 Norwegian Farm histories & E. Nordlie genealogy up to 1814 Bind II Z. Zakariassen 1975 Norwegian Farm histories & E. Nordlie genealogy from 1814-1950 Bø Soga Bø Kommune Bd. I Kultursoga Gunnar Lunde 1972 Norwegian Cultural history from Bø A. Ness Bd. II - III Gards & G. Nordbø 1982-1984 Norwegian Farm and Family histories A. Ness Ættesoga Bd. IV Gards og Stian Henneseid 1986 Norwegian Farm and family histories A. Ness Ættesoga 1 Soga om Hørteverket Jon Hvitsand 1984 Norwegian A. Ness? Bø Skulesoga 1739-1989 Stian Henneseid 1988 Norwegian History about Bø’s schools A. Ness Drangedal med Tørdal Olav Sannes 1924 Norwegian History book Jan Frye Slektregister for Drangedal Bind 1 Bjørn Edvin Holte 1999 Norwegian Marriages from 1697-1768 D. Johnson Bind 2 Bjørn Edvin Holte 1998 Norwegian Marriages from 1768-1856 D. Johnson Bind 3 Bjørn Edvin Holte 1997 Norwegian Marriages from 1831-1884 D. Johnson Bind 4 Bjørn Edvin Holte 2001 Norwegian Marriages from 1885-1940 D. Johnson Bind 5 Bjørn Edvin Holte 2003 Norwegian Marriages from 1941-1997 D. -
Helhetlig Risiko- Og Sårbarhetsanalyse (ROS) for Lardal Og Larvik Kommuner 2017
Lardal og Larvik kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Lardal og Larvik kommuner 2017 Lardal/Larvik, 16.januar 2017 «En god kommunal beredskap er en grunleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap» Stortingmelding nr. 29 (2011 – 2012) Denne rapporten ble vedtatt i Lardal kommunestyre 14.februar 2017 Larvik kommunestyre 15.februar 2017 Larvik kommune Lardal kommune Rådmannen Rådmannen Postboks 2020 Svarstadtunet 15 3255 LARVIK 3275 Svarstad [email protected] [email protected] Forsidefoto: Reidar Nordkveldemoen/www.norgefoto.org Helhetlig ROS-analyse for Lardal og Larvik, 16.01.2017 2 Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 4 Sammendrag ........................................................................................................................................... 6 Lardal kommune ...................................................................................................................................... 9 Larvik kommune ...................................................................................................................................... 9 Organisering av arbeidet med ROS-analysen .......................................................................................... 9 Begreper ................................................................................................................................................ 10 Klimatilpasning