Farriseidet -

Mer informasjon finner du på: www.jernbaneverket.no/vestfoldbanen Full fart i Utbyggingen av Vestfoldbanen pågår nå for fullt. I november 2011 åpnet nytt dobbeltspor fra Barkåker til Tønsberg og 19. september 2012 tok samferdselsminister Marit Arnstad turen til Porgrunn for å fyre av salva som markerte byggestart for den 23 km lange strekningen fra Farriseidet utenfor til Porsgrunn. Milliardprosjektet er planlagt ferdig sommeren 2018.

I 2011 rundet Vestfoldbanen 130 år. Utbyggingsrekkefølgen har vært Det blir en gigantisk fjellhall som skal Fortsatt ligger store deler av dagens bestemt ut i fra hvor stor effekt den romme fire spor, to til plattform og to Vestfoldbane i samme trase som da enkelte parsellen har på dagens gjennomkjøringsspor tilrettelagt for den ble bygget i 1881. Resultatet er lav togtrafikk. Derfor ble blant annet hastigheter opp mot 250 km/t. fremføringshastighet og manglende Nykirke kryssingsspor og Barkåker- Det finnes ikke maken i hele verden! kapasitet. Tønsberg bygget ut før Holm – Nykirke. Nytt prosjekt For en bane med nær tre millioner Pågående prosjekter I september 2011 kom meldingen om at Farriseidet - Porsgrunn skulle få reisende i året er det nødvendig med I august 2010 var daværende samferd- oppstartsmidler i 2012. Ett år senere, modernisering for å øke antall avganger selsminister Magnhild Meltveit Kleppa 19. september 2012 kom samferdsels- og for å få ned reisetiden. på Holm sør for Sande hvor hun fyrte av den første salva som markerte ministeren til Herregårdsbekken for å starten på Holm - Nykirke, et 14 km fyre av salva som markerte at Dobbeltspor fram til i dag utbyggingen er i gang. Moderniseringen av Vestfoldbanen langt dobbeltspor som skal stå ferdig i startet i 1993 med byggingen av 2016. Det nye dobbeltsporet skal etter planen dobbeltspor mellom Kobbervikdalen tas i bruk sommeren 2018. og . Deretter fortsatte det med Holm - Nykirke er det første jernbane- dobbeltspor videre til Holm – en strek- prosjektet som tilrettelegges for hastig- heter opp mot 250 km/t. ning som sto ferdig i 1998. Beslutningen om å tilrettelegge for I 2002 åpnet Nykirke kryssingsspor og hastigheter opp mot 250 km/t innebar i november 2011 kunne dobbeltsporet at linja måtte rettes ut, dermed endte fra Barkåker til Tønsberg tas i bruk. nye stasjon inne i fjellet. Den nye banen er market med hvitt i kartet. Stiplete linjer viser tunneler som utgjør en stor del av strekningen.

Hvorfor bygge nytt? Dagens situasjon Planleggingen av en ny bane Jernbaneverket satte i gang med de Dagens bane mellom Larvik og Planleggingen startet tidlig på 1990- nødvendige reguleringsendringene, Porsgrunn er 35 km lang og går nord- tallet. Opprinnelig var det planlagt et og i juli 2010 godkjente begge kommu- over langs Farrisvannet - i den samme enkeltspor med to kryssingsspor nene de nye reguleringsplanene for traseen som da den ble bygget i 1881. mellom Larvik og Porsgrunn. dobbeltspor. Samtidig startet Reguleringsplanene for enkeltspor ble Jernbaneverket arbeidet med å Banen passerer Kjose og Oklungen før godkjent i Porsgrunn i 2002 og i Larvik utarbeide byggeplan og anbuds- den dreier sørover gjennom Bjørkeda- i 2009. dokumenter. len til . Store deler av banen går i sidebratt terreng med høye- og Våren 2009 ble Jernbaneverket bedt om Hva skal vi bygge? bratte skjæringer og store fyllinger. å vurdere om det var mer hensiktsmes- Det skal bygges 22 km med ny dobbelt- sig å bygge ut prosjektet som dobbelt- sporet jernbane fordelt på syv tunneler Før Barkåker - Tønsberg åpnet, var spor. og ti broer til en totalkostnad på 6,1 gjennomsnittshastigheten på et tog fra mrd. kroner (2012). til inkludert stopp, målt til Etter en vurdering som blant annet 63 km/t. Til sammenligning er gjen- så på kriterier som kapasitet, levetid, Vi bygger for fremtiden og det nye nomsnittshastigheten mellom Oslo og robusthet i forhold til avvik og sporet tilrettelegges derfor for 100 km/t inkludert stopp. avhengigheten til resten av jernbane- hastigheter opp mot 250 km/t. nettet, anbefalte Jernbaneverket Flere av togavgangene mellom Larvik dobbeltspor fremfor enkeltspor. og Skien er i dag erstattet av busser pga. den dårlige kvaliteten på banen.

Det er nødvendig med ny bane mellom Larvik og Porsgrunn for å opprettholde et togtilbud til . Banen er også viktig for annen infrastruktur som havnene i Larvik og Grenland, og ikke minst Torp flyplass som er i sterk vekst. Fakta • ca. 22 km med nytt dobbeltspor • reisetiden reduseres fra 34 til 12 minutter • syv tunneler på tilsammen 15 km • 4 millioner m3 fjell sprenges ut • ti bruer med samlet lengde 1,5 km • tilrettelegges for 250 km/t • 30 planoverganger legges ned • byggestart september 2012 • ferdigstillelse sommeren 2018 • kostnad 6,1 mrd (2012 kr)

Totalt skal det bygges til sammen 15 km med tunnel - det utgjør ca. 70% av hele den nye banen. Prosjektet i sin helhet Jernbaneverket har valgt å dele prosjektet i fire grunnentrepriser. Tre tunnelentrepriser i og en stor entreprise i Vestfold. I tillegg kommer de jernbanetekniske arbeidene som Jernbaneverket vurderer å sende ut som en totalentreprise eller alternativt å slå sammen noen av fagene. Storberget entreprisen Skillingsmyr Eidanger entreprisen Den første entreprisen som har startet Neste entreprise er UFP 05 Skillingsmyr. Mange omtaler Farriseidet – Porsgrunn opp er UFP 07 Storberget som ligger i Papirene ble sendt ut i april 2012 og som Eidangertunnelen eller Eidanger- Telemark. Arbeidene i marka startet i byggestart blir i januar 2013. parsellen. Eidangertunnelen er 2080 august 2012. meter og inngår i entreprisen UFP 08 Skillingsmyr tunnel er 3810 meter lang Eidanger. Storberget tunnel er den lengste og den starter like sør for vektstasjonen tunnelen med sine 4680 meter og et på Solum i Larvik kommune. I februar 2013 sendes tilbudspapirene sprengningsprofil på 131 m2. Parallelt til Eidangertunnelen ut. Inkludert i en- med store deler av hovedtunnelen skal Tunnelen kryper under fylkesgrensa og treprisen er også 1340 meter med spor i det bygges en rømningstunnel med kommer ut på en 300 meter dagsone dagen for tilkobling til dagens bane sør forbindelse til hovedtunnelen for hver ved Gunnarsrød i Telemark. Her blir det for Porsgrunn stasjon og en ny bru for 500 meter. en liten bru før det igjen skal bygges et sidespor til Norcem. en 635 meter lang tunnel gjennom Storberget tunnel kommer ut ved Ønnsåsen og ny 220 meter lang bru Eidangertunnelen er planlagt drevet fra Lillegårdkrysset, hvor det også skal over Ønna. Det bygges rømningsveger et tverrslag som etableres i Pasadalen bygges en 36 meter lang bru over ut i dagen for hver 1000 meter. og planlagt oppstart for entreprisen er i Herregårdsbekken. september 2013. Tunnelen drives fra et tverrslag som Tunnelen skal drives fra et tverrslag som etableres ved Nøklegård. Vi etablerer Jernbaneverket ser på muligheten for å blir plassert ved Lannerheia skytebane. deponiområder tett opp til tverrslaget deponere steinmasser fra Eidanger tun- Her skal det også etableres et riggom- og reduserer dermed transportvei for nel i Gunnekleivfjorden og i dagbrud- råde for entreprenøren. tunnelsteinen. det på Bjørntvedt. I Gunnekleivfjorden skal steinen brukes til å dekke til gamle miljøgifter og for å legge til rette utvidelse av næringsarealer på Herøya. Flyfoto fra Herregårdsbekken utenfor Porsgrunn. Her kommer Storberget tunnel ut under veikrysset nederst i bildet. Videre fortsetter banen på fylling og bru over Herregårdsbekken før den forsvinner inn i Eidangertunnel som får påhugg i fjellet midt i bildet.

En stor entreprise i Vestfold Den største brua som skal bygges blir Jernbaneverket har valgt å slå sammen den 438 meter lange Vassbotn bru som arbeidene i Vestfold til en stor entre- skal krysse over Hallevannet. prise. Dette er historisk sett den største bygg- og anleggskontrakten som Deretter fortsetter banen fram til Jernbaneverket alene har gått ut med i Skillingsmyr med blant annet Hovås markedet. tunnel (170 m), Askeklova tunnel (110 m), Kongevegen bru (45 m), Hobekk bru Entreprisen strekker seg fra Farriseidet (72 m), Solum bru (197 m) og med Martineåsen tunnel til Solum like Skillingsmyr bru (74 m). før fylkesgrensa. Inkludert i denne entreprisen er også Det planlegges for byggestart i mai viltkryssinger ved Hobekk og Pauler- 2013 og tilbudspapirene ble sendt ut i tjønn, samt omlegging av ca. 600 meter november 2012. av dagens E-18.

Dette blir en stor entreprise som blant Det blir gjenbruk av massene, da blant annet består av den 3670 meter lange annet masser fra Martineåsen skal Martineåsen tunnel som strekker seg fra deponeres i deponi i forbindelse med Farriseidet til Paulertjønn. Solum bru.

Fra Paulertjønn til Solum blir det en dagstrekning som inneholder Bilde t.h. viser ny bane som kommer Paulertjønn bru (345 m). ut av Martineåsentunnel i toppen av bildet. Videre bru over Paulertjønn og nederst i bildet Vassbotn. Miljøoppfølging Store samferdselsprosjekter gir store påvirkninger på naturen og på omgivelsene. Jernbaneverket gjør det vi kan for å minimere ulempene både i anleggsfasen og etterpå.

Eget miljøoppfølgingsprogram Vilt og fisk Tunneldrift og overvåkning For hvert enkelt byggeprosjekt blir det Vi bygger tre miljøtunneler for at viltet Jernbaneverkets anlegg kan påvirke utarbeidet et miljøprogram som belyser skal kunne krysse linjen. Disse plasseres omgivelsene. Senking av grunnvann hvilke forhold vi må ha ekstra fokus slik at de gir en gjennomgående rute kan for eksempel føre til setninger og på. Miljøkravene bakes deretter inn i også over den nye E18. skader på hus, eller det kan drenere ut tilbudsdokumentene. Før arbeidene i myrer og våtmarker. marka starter skal entreprenøren levere Alle vassdragene er registrert og der en plan som viser hvordan han har vi kan, velger vi å bygge nye løp slik at For å forhindre senking av grunnvannet tenkt å etterleve kravene i miljøoppføl- minst mulig blir lagt i rør. Slik håper vi å utføres det systematisk tetting av gingsprogrammet. sikre at det også skal være fisk i vassdra- tunnelen. Vi har også kontinuerlig gene etter at jernbanen er ferdig. overvåkning av grunnvannsstanden Kartlegging før byggestart langs traseen vi bygger i. I forkant av byggestart for Farriseidet - Utslipp Porsgrunn, har Jernbaneverket brukt tid Selve anleggsgjennomføringen gir Et annet tiltak er regelmessig innmåling på kartlegging av naturverdiene langs store utfordringer for nærmiljøet. av setningsbolter som blir montert på traseen. Vi vet bl.a. at det er slettsnok Jernbaneverket har derfor søkt og fått utsatte bygninger. Slik vil vi fort opp- ved Paulertjønn, vilttrekk ved Hobekk. utslippstillatelse etter forurensningslo- dage hvis noe skjer, og kan iverksette At Solumselva renner gjennom et lite ven før vi kunne begynne å bygge. Alle tiltak. naturreservat og at både området ved utslipp fra anlegget må være innenfor Martineåsen og Skillingsmyr er mye de krav miljømyndighetene setter. Det brukes mye vann når vi sprenger brukte turområder. tunnel. Dette medfører at vi får utslipp Utslippsgrensene blir formidlet til av vann som kan inneholde finpartikler Utfordringer gir det også at både entreprenørene gjennom MOPen. Her fra stein- og jordmassene, nitrogen fra Farrisvannet og Hallevannet er drik- er utslippsgrensene og intensjonene sprengstoffet og olje fra maskinlekka- kevann. Alt dette må vi å ta hensyn til i beskrevet og det er satt krav til sjer. planleggingen og anleggsperioden. innrapportering av overskridelser. MOP MOP står for Miljøoppfølging- sprogram og det utarbeides egen MOP for hvert prosjekt. I MOPen fokuseres det blant annet på føl- gende miljøfaktorer: • Visuelt miljø • Naturresurser, naturmiljø og friluftsliv • Utslipp til luft, vann og grunn • Avfall • Støy og vibrasjoner • Kulturminner og kulturmiljø • Setninger og massestabilitet • Trafikk, massetransport og deponier • Helse og trivsel

Arkeologi Jernbaneverket har et krav om at alt Jernbaneverket er pålagt å utføre arkeologiske forundersøkelser og å vann skal gjenbrukes. Tunnelvannet finansiere arkeologiske utgravinger for å få frigitt aktuelle områder til skal derfor renses i egne renseanlegg jernbaneutbygging. på riggområdene for å redusere utslipp av vann til omgivelsene. Forundersøkelsene som ble utført I forbindelse med massedeponiene blir langs den planlagte jernbanetrassen Den eldste boplassen er over 10 000 år gammel, mens de yngste er ca. 5 000 år det anlagt rensedammer for å minske har avdekket flere steinalder- gamle. Da sto vannet 27 meter høyere avrenningen. lokasjoner. enn nå. I Telemark er det påvist hele 37 automa- Jernbaneverket og entreprenørene Eksempler på gjenstander som er fun- tisk fredede kulturminner, mens det i følger opp med å ta regelmessige vann- net er økseemner, slipeplater, pilspisser Vestfold er påvist seks prøver slik at vi til en hver tid vet hvilken og keramikkskår. I tillegg er det funnet aktivitetsområder fra steinalderen og en påvirkning vi har på vannmiljøet. benrester fra sel, bever og hjort på noen dyrkningsflate fra jernalderen. av boplassene. Boring, sprenging og massetransport I august 2010 startet Kulturhistorisk gir både rystelser og støy. Jernbane- I tillegg til steinalderboplassene er det museum, Universitetet i Oslo opp verket må forholde seg til de lover og funnet en del ting fra jernalderen andre med arkeologiske utgravinger langs forskrifter som regulerer dette. steder langs traseen. jernbanetraseen. Ca. 35 arkeologer

inkludert studenter deltar i det treårige Eksempler er: Retningslinje for behand- De viktigste funnene er tre gravplasser prosjektet. ling av støy i arealplanlegging T-1442 fra f.Kr. ved Herregårdsbekken i Eidan- ger. Gravene er ca. 2000 år gamle og det og de norske standardene NS 8175, I 2010 - 2012 ble det utført arkelolo- er tre kremeringsgraver, hvor de dødes NS 8176 og NS 8141 som sier noe om giske utgravinger langs den nye tra- brente ben er plukket ut av gravbålet nivåer for strukturlyd og vibrasjoner. seen. Dette må utføres før traseen kan og plassert i gravurner. Målinger av støy og vibrasjoner utføres frigis til utbygging. fortløpende. Utgravingene ble avsluttet høsten 2012 Ved Gunnarsrød og Ønnadalen innerst og hele traseen er nå frigitt og klart for Slik føler vi oss sikre på at vi skal kunne i Langangsfjordenble det avdekket 13 utbygging. si at jernbanen er på miljøet side også. boplasser og gjort mange tusen funn. Kontaktpersoner i prosjektet: Prosjektleder Lars Andre Tangerås [email protected] tlf. 916 75 735 Informasjonsrådgiver Trine K. Bratlie Evensen [email protected] tlf. 930 89 550

Besøksadresse: Jernbaneverket Utbygging Torget 5 3265 LARVIK

2. opplag (oppdatert brosjyre) : 1000 Jernbaneverket © 2013 ISBN: 978-82-7281-217-0 Foto og illustrasjoner: Sweco, Freddy Samson Fagerheim, Åsmund Ryningen, Gaute Reitan , Øystein Grue og Jarle Foss www.jernbaneverket.no/vestfoldbanen