DOCSLIB.ORG

Farriseidet - Porsgrunn

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Farriseidet - Porsgrunn Farriseidet - Porsgrunn Mer informasjon finner du på: www.jernbaneverket.no/vestfoldbanen Full fart i Vestfold Utbyggingen av Vestfoldbanen pågår nå for fullt. I november 2011 åpnet nytt dobbeltspor fra Barkåker til Tønsberg og 19. september 2012 tok samferdselsminister Marit Arnstad turen til Porgrunn for å fyre av salva som markerte byggestart for den 23 km lange strekningen fra Farriseidet utenfor Larvik til Porsgrunn. Milliardprosjektet er planlagt ferdig sommeren 2018. I 2011 rundet Vestfoldbanen 130 år. Utbyggingsrekkefølgen har vært Det blir en gigantisk fjellhall som skal Fortsatt ligger store deler av dagens bestemt ut i fra hvor stor effekt den romme fire spor, to til plattform og to Vestfoldbane i samme trase som da enkelte parsellen har på dagens gjennomkjøringsspor tilrettelagt for den ble bygget i 1881. Resultatet er lav togtrafikk. Derfor ble blant annet hastigheter opp mot 250 km/t. fremføringshastighet og manglende Nykirke kryssingsspor og Barkåker- Det finnes ikke maken i hele verden! kapasitet. Tønsberg bygget ut før Holm – Nykirke. Nytt prosjekt For en bane med nær tre millioner Pågående prosjekter I september 2011 kom meldingen om at Farriseidet - Porsgrunn skulle få reisende i året er det nødvendig med I august 2010 var daværende samferd- oppstartsmidler i 2012. Ett år senere, modernisering for å øke antall avganger selsminister Magnhild Meltveit Kleppa 19. september 2012 kom samferdsels- og for å få ned reisetiden. på Holm sør for Sande hvor hun fyrte av den første salva som markerte ministeren til Herregårdsbekken for å starten på Holm - Nykirke, et 14 km fyre av salva som markerte at Dobbeltspor fram til i dag utbyggingen er i gang. Moderniseringen av Vestfoldbanen langt dobbeltspor som skal stå ferdig i startet i 1993 med byggingen av 2016. Det nye dobbeltsporet skal etter planen dobbeltspor mellom Kobbervikdalen tas i bruk sommeren 2018. og Skoger. Deretter fortsatte det med Holm - Nykirke er det første jernbane- dobbeltspor videre til Holm – en strek- prosjektet som tilrettelegges for hastig- heter opp mot 250 km/t. ning som sto ferdig i 1998. Beslutningen om å tilrettelegge for I 2002 åpnet Nykirke kryssingsspor og hastigheter opp mot 250 km/t innebar i november 2011 kunne dobbeltsporet at linja måtte rettes ut, dermed endte fra Barkåker til Tønsberg tas i bruk. nye Holmestrand stasjon inne i fjellet. Den nye banen er market med hvitt i kartet. Stiplete linjer viser tunneler som utgjør en stor del av strekningen. Hvorfor bygge nytt? Dagens situasjon Planleggingen av en ny bane Jernbaneverket satte i gang med de Dagens bane mellom Larvik og Planleggingen startet tidlig på 1990- nødvendige reguleringsendringene, Porsgrunn er 35 km lang og går nord- tallet. Opprinnelig var det planlagt et og i juli 2010 godkjente begge kommu- over langs Farrisvannet - i den samme enkeltspor med to kryssingsspor nene de nye reguleringsplanene for traseen som da den ble bygget i 1881. mellom Larvik og Porsgrunn. dobbeltspor. Samtidig startet Reguleringsplanene for enkeltspor ble Jernbaneverket arbeidet med å Banen passerer Kjose og Oklungen før godkjent i Porsgrunn i 2002 og i Larvik utarbeide byggeplan og anbuds- den dreier sørover gjennom Bjørkeda- i 2009. dokumenter. len til Eidanger. Store deler av banen går i sidebratt terreng med høye- og Våren 2009 ble Jernbaneverket bedt om Hva skal vi bygge? bratte skjæringer og store fyllinger. å vurdere om det var mer hensiktsmes- Det skal bygges 22 km med ny dobbelt- sig å bygge ut prosjektet som dobbelt- sporet jernbane fordelt på syv tunneler Før Barkåker - Tønsberg åpnet, var spor. og ti broer til en totalkostnad på 6,1 gjennomsnittshastigheten på et tog fra mrd. kroner (2012). Oslo til Skien inkludert stopp, målt til Etter en vurdering som blant annet 63 km/t. Til sammenligning er gjen- så på kriterier som kapasitet, levetid, Vi bygger for fremtiden og det nye nomsnittshastigheten mellom Oslo og robusthet i forhold til avvik og sporet tilrettelegges derfor for Lillehammer 100 km/t inkludert stopp. avhengigheten til resten av jernbane- hastigheter opp mot 250 km/t. nettet, anbefalte Jernbaneverket Flere av togavgangene mellom Larvik dobbeltspor fremfor enkeltspor. og Skien er i dag erstattet av busser pga. den dårlige kvaliteten på banen. Det er nødvendig med ny bane mellom Larvik og Porsgrunn for å opprettholde et togtilbud til Grenland. Banen er også viktig for annen infrastruktur som havnene i Larvik og Grenland, og ikke minst Torp flyplass som er i sterk vekst. Fakta • ca. 22 km med nytt dobbeltspor • reisetiden reduseres fra 34 til 12 minutter • syv tunneler på tilsammen 15 km • 4 millioner m3 fjell sprenges ut • ti bruer med samlet lengde 1,5 km • tilrettelegges for 250 km/t • 30 planoverganger legges ned • byggestart september 2012 • ferdigstillelse sommeren 2018 • kostnad 6,1 mrd (2012 kr) Totalt skal det bygges til sammen 15 km med tunnel - det utgjør ca. 70% av hele den nye banen. Prosjektet i sin helhet Jernbaneverket har valgt å dele prosjektet i fire grunnentrepriser. Tre tunnelentrepriser i Telemark og en stor entreprise i Vestfold. I tillegg kommer de jernbanetekniske arbeidene som Jernbaneverket vurderer å sende ut som en totalentreprise eller alternativt å slå sammen noen av fagene. Storberget entreprisen Skillingsmyr Eidanger entreprisen Den første entreprisen som har startet Neste entreprise er UFP 05 Skillingsmyr. Mange omtaler Farriseidet – Porsgrunn opp er UFP 07 Storberget som ligger i Papirene ble sendt ut i april 2012 og som Eidangertunnelen eller Eidanger- Telemark. Arbeidene i marka startet i byggestart blir i januar 2013. parsellen. Eidangertunnelen er 2080 august 2012. meter og inngår i entreprisen UFP 08 Skillingsmyr tunnel er 3810 meter lang Eidanger. Storberget tunnel er den lengste og den starter like sør for vektstasjonen tunnelen med sine 4680 meter og et på Solum i Larvik kommune. I februar 2013 sendes tilbudspapirene sprengningsprofil på 131 m2. Parallelt til Eidangertunnelen ut. Inkludert i en- med store deler av hovedtunnelen skal Tunnelen kryper under fylkesgrensa og treprisen er også 1340 meter med spor i det bygges en rømningstunnel med kommer ut på en 300 meter dagsone dagen for tilkobling til dagens bane sør forbindelse til hovedtunnelen for hver ved Gunnarsrød i Telemark. Her blir det for Porsgrunn stasjon og en ny bru for 500 meter. en liten bru før det igjen skal bygges et sidespor til Norcem. en 635 meter lang tunnel gjennom Storberget tunnel kommer ut ved Ønnsåsen og ny 220 meter lang bru Eidangertunnelen er planlagt drevet fra Lillegårdkrysset, hvor det også skal over Ønna. Det bygges rømningsveger et tverrslag som etableres i Pasadalen bygges en 36 meter lang bru over ut i dagen for hver 1000 meter. og planlagt oppstart for entreprisen er i Herregårdsbekken. september 2013. Tunnelen drives fra et tverrslag som Tunnelen skal drives fra et tverrslag som etableres ved Nøklegård. Vi etablerer Jernbaneverket ser på muligheten for å blir plassert ved Lannerheia skytebane. deponiområder tett opp til tverrslaget deponere steinmasser fra Eidanger tun- Her skal det også etableres et riggom- og reduserer dermed transportvei for nel i Gunnekleivfjorden og i dagbrud- råde for entreprenøren. tunnelsteinen. det på Bjørntvedt. I Gunnekleivfjorden skal steinen brukes til å dekke til gamle miljøgifter og for å legge til rette utvidelse av næringsarealer på Herøya. Flyfoto fra Herregårdsbekken utenfor Porsgrunn. Her kommer Storberget tunnel ut under veikrysset nederst i bildet. Videre fortsetter banen på fylling og bru over Herregårdsbekken før den forsvinner inn i Eidangertunnel som får påhugg i fjellet midt i bildet. En stor entreprise i Vestfold Den største brua som skal bygges blir Jernbaneverket har valgt å slå sammen den 438 meter lange Vassbotn bru som arbeidene i Vestfold til en stor entre- skal krysse over Hallevannet. prise. Dette er historisk sett den største bygg- og anleggskontrakten som Deretter fortsetter banen fram til Jernbaneverket alene har gått ut med i Skillingsmyr med blant annet Hovås markedet. tunnel (170 m), Askeklova tunnel (110 m), Kongevegen bru (45 m), Hobekk bru Entreprisen strekker seg fra Farriseidet (72 m), Solum bru (197 m) og med Martineåsen tunnel til Solum like Skillingsmyr bru (74 m). før fylkesgrensa. Inkludert i denne entreprisen er også Det planlegges for byggestart i mai viltkryssinger ved Hobekk og Pauler- 2013 og tilbudspapirene ble sendt ut i tjønn, samt omlegging av ca. 600 meter november 2012. av dagens E-18. Dette blir en stor entreprise som blant Det blir gjenbruk av massene, da blant annet består av den 3670 meter lange annet masser fra Martineåsen skal Martineåsen tunnel som strekker seg fra deponeres i deponi i forbindelse med Farriseidet til Paulertjønn. Solum bru. Fra Paulertjønn til Solum blir det en dagstrekning som inneholder Bilde t.h. viser ny bane som kommer Paulertjønn bru (345 m). ut av Martineåsentunnel i toppen av bildet. Videre bru over Paulertjønn og nederst i bildet Vassbotn. Miljøoppfølging Store samferdselsprosjekter gir store påvirkninger på naturen og på omgivelsene. Jernbaneverket gjør det vi kan for å minimere ulempene både i anleggsfasen og etterpå. Eget miljøoppfølgingsprogram Vilt og fisk Tunneldrift og overvåkning For hvert enkelt byggeprosjekt blir det Vi bygger tre miljøtunneler for at viltet Jernbaneverkets anlegg kan påvirke utarbeidet et miljøprogram som belyser skal kunne krysse linjen. Disse plasseres omgivelsene. Senking av grunnvann hvilke forhold vi må ha ekstra fokus slik at de gir en gjennomgående rute kan for eksempel føre til setninger og på. Miljøkravene bakes deretter inn i også over den nye E18. skader på hus, eller det kan drenere ut tilbudsdokumentene. Før arbeidene i myrer og våtmarker. marka starter skal entreprenøren levere Alle vassdragene er registrert og der en plan som viser hvordan han har vi kan, velger vi å bygge nye løp slik at For å forhindre senking av grunnvannet tenkt å etterleve kravene i miljøoppføl- minst mulig blir lagt i rør. Slik håper vi å utføres det systematisk tetting av gingsprogrammet. sikre at det også skal være fisk i vassdra- tunnelen.
Load more

Recommended publications
  • NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord Lufthavn Torp–Tønsberg
    NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord lufthavn Torp–Tønsberg b NW182 Frå/from Seljord Gyldig fra/Valid from Måndag-fredag/Monday-Friday Laurdag/Saturday Sundag/Sunday 25/02 2019 * * * * * B NW180 Haukeliekspressen, Haugesund/Bergen - Seljord. Bergen busstasjon ............................ 2050b . 0820 . 1150 . 2050b . 0820 . 0820 1150 Haugesund bussterminal ............. 2220b . 0930 . 1300 . 2220b . 0930 . 0930 1300 Haukeli .................................................. 0145 .. 1300 . 1640 . 0145 . 1300 . 1300 1640 Åmot Vinje Kro ................................... 0310 . 0725 . 1415 . 1740 . 0310 . 1415 . 1415 1740 B ank. frå/arr. from Vest Telemark sjå/see farte.no Seljord rutebilstasjon ............... 0400c 0525 . 0600 . 0635 0725 0815c 0905 . 1035 . 1155 1255 1355 . 1510 . 1610 1735 1830c 1935 0400c 0630 0930 1230 1510c . 0920 1115c . 1305 1510 1835 Verpe kryss ........................................... 0417c 0542 . 0617 . 0652 0742 0832c 0922 . 1052 . 1212 1312 1412 . 1527 . 1627 1752 1847c 1952 0417c 0647 0947 1247 1527c . 0937 1132c . 1322 1527 1852 Bø stasjon ........................................... 0430c 0600 . 0635 . 0710 0808 0845c 0940 . 1110 . 1230 1330 1430 . 1545 . 1645 1810 1900c 2010 0430c 0705 1005 1305 1540c . 0955 1145c . 1340 1545 1910 Bø stasjon ........................................... 0435 0600 0620 0640 0650 0710 0810 0850 0940 1025 1110 1150 1230 1330 1430 1510d 1545 1625 1645 1810 1910 2010 0435 0705 1005 1305 1545 . 0955 1150 1250 1340 1545 1910 Sagavoll.................................................. 0442 0607 0627 0647 0657 0717 0817 0857 0947 1032 1117 1157 1237 1337e 1437e 1517 1552 1632 1652 1817 1917 2017 0442 0712 1012 1312 1552 . 1002 1157 1257 1347 1552 1917 Ulefoss Senter ................................. 0500 0625 0645 0705 0715 0735 0835 0915 1005 1050 1135 1215 1255 1405 1505 1535 1610 1650 1710 1835 1935 2035 0500 0730 1030 1330 1610 .
    [Show full text]
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Telemark: Ny Reisehverdag Fra Grenland
    Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram: Telemark: Ny reisehverdag fra Grenland Grenlandsregionen med sine over 100.000 innbyggere står foran en helt ny reisehverdag når den nye banen fra Larvik til Porsgrunn åpner til høsten. Sammen med videre dobbeltsporutbygging på Vestfoldbanen de kommende årene vil det bli enda raskere å ta toget fra de befolkningsrike områdene i Telemark. Det er en lenge etterlengtet baneåpning som skal finne sted i september i år. Den utdaterte, svingete og lange omveien langs Farrisvannet kan endelig tas ut av bruk og erstattes av en moderne dobbeltsporet jernbane for hastigheter på 200 km/t. Reisetiden mellom Grenland, Vestfoldbyene og Oslo-området kortes ned med 20 minutter, og det blir togavganger mellom Skien og Larvik hver time. I handlingsprogrammet for jernbanesektoren som Jernbanedirektoratet nå legger fram legges det opp til videre utbygging av Vestfoldbanen, slik at reisetider og kapasitet blir ytterligere forbedret. Disse forbedringene vil også ha stor betydning for passasjerer til og fra Grenlandsregionen. Samarbeid Jernbanedirektoratet legger opp til et tett samarbeid med fylker kommuner, og vil fortsette å delta i arbeidet med byutredning for Grenland. Flere tog Når den 22 kilometer lange banestrekningen Farriseidet–Porsgrunn åpner vil det samtidig bli fast timesintervall til og fra Grenland. Når de nye parsellene Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke– Tønsberg ferdigstilles i henholdsvis 2025 og 2024 vil reisetiden gå ned ytterliggere 10-15 minutter. Slik blir Nedre Telemark knyttet stadig tettere sammen med Vestfoldbyene, Drammensregionen og Oslo-området, til et felles bo- og arbeidsmarked. I Skien skal det bygges et nytt hensettingsanlegg for InterCity-togene, som vil gjøre det mulig å kjøre flere avganger med doble togsett og dermed øke ombordkapasiteten.
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 23
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 23 07. juni 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket vurderes til risikonivå 2. Larvik og Sandefjord kommuner vurderer sitt risikonivå til 3. Det rapporteres om økende smitte fra uke 21 til 22 fra Kviteseid kommune. Holmestrand rapporterer om mange med ukjent smittevei. Etterregistrering i Sykdomspulsen vil føre til at tallene vil øke noe. • Det var 134 smittetilfeller i uke 22 mot 291 tilfeller i uke 21 • Uke 22 hadde 101 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 180 uken før • 7405 personer testet seg i uke 22 (1,8% positive) mot 10953 uken før (2,7% positive) • 5/ 23 kommuner har over 50 tilfeller pr 100 000 innbyggere og over 10 tilfeller siste 14 dager • Nye innleggelser per 100 000 innbyggere siste 14 dager har sunket fra 6,9 til 3,8 • Trend i antall nye tilfeller er vurdert av FHI 07.06 til «synkende» • Horten kommune rapporterer om smitte blant russen • Sandefjord og Larvik vurderer sitt risikonivå til 3. Horten, Holmestrand, Tønsberg, Færder Porsgrunn og Skien vurderer sitt risikonivå til 2. Øvrige kommuner vurderer at de ligger på risikonivå 1 • Pr 01.06 har Sandefjord kommune videregående skoler på rødt nivå i trafikklysmodellen • Flere kommuner har gjennomført eller planlegger massetesting i skolene • Det er innført nasjonalt tiltaksnivå 5B i Larvik til og med 10.juni • Lokale forskrifter pr. 07.06: o Holmestrand, Bamble, Skien, Porsgrunn: restriksjoner ved serveringsteder o Holmestrand, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Kragerø, Bamble, Skien, Porsgrunn: påbud om munnbind o Skien, Porsgrunn: krav til smittevernforsvarlig drift bla.
    [Show full text]
  • Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg
    Rapport Telemarks omdømme - Befolkningsutvalg 2015 Laget for Vekst i Grenland © 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos. Telemarks omdømme – Befolkningsutvalg 20-45 år Innhold Innledning ............................................................................................................................... ii Om gjennomføringen .......................................................................................................... ii Sammendrag ..................................................................................................................... iii Kjennskap til og kunnskap om Telemark fylke ....................................................................... 1 Om fylket generelt .............................................................................................................. 1 Holdninger til Telemark ...................................................................................................... 6 Holdninger til regioner i Telemark .........................................................................................10 Vest-Telemark ..................................................................................................................10 Øst-Telemark ....................................................................................................................11 Midt-Telemark ...................................................................................................................12
    [Show full text]
  • Reguleringsplan for Brevik Med Indre Havn Og Deler Av Øya» I Forbindelse Med Tilrettelegging for Elektrifisering Av Fergetrafikken Til Øyene
    Fra: Morten Reitan <[email protected]> Sendt: 1. september 2020 13:27 Til: Porsgrunn Postmottak; VT-Postmottak Kopi: Pål Nymoen Emne: 20/00437-1 - 2020261 Forslag til endring av reguleringsplan Vestfold og Telemark Porsgrunn Brevik fergekai Hei, Viser til oversendt forslag til endring av «Reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av øya» i forbindelse med tilrettelegging for elektrifisering av fergetrafikken til øyene. Norsk maritimt museum (NMM) gjennomførte en undervannsarkeologisk registrering i forbindelse med tilsvarende arbeid på Sandøya. Etter avtale med Feste Sør AS gjennomførte vi også en registrering ved Brevik fergekai når vi først var i området. Etter registreringen i Brevik uttalte NMM v/ Pål Nymoen: Vi gjennomførte et dykk ned til kote 18 meter i dette planområdet. Helt inntil eksisterende kai er det en fjellvegg som går bratt ned til 12-15 meter der det videre utover går en bratt skråning videre ned i dypet. Sjøbunnen i denne skråningen er full av bildekk, jernskrot, sykler, handlevogner og lignende. Det ligger også en del større steinblokker og steinhauger nedover i skrentene her og dette ser ut til å være naturlige steinras og ikke del av noen utfylling. Vi registrerte noen spredte forekomster med ballastflint (små brungule flintknoller) på sjøbunnen i området. Det er mye av dette i Brevik området generelt, og det skriver seg høyst sannsynlig fra tiden Brevik var et senter for trelasthandel i Grenland ("Hollendertid"). Vi vurderer flintforekomstene inne i planområdet for opprusting av fergekai ved Brevik havneterminal som så liten at det ikke kan defineres som et marint avsatt kulturlag etter kml § 14. Konklusjonen vår etter registrering i planområdet ved Sandøya og Brevik fergekai er at det ikke er registrert automatisk fredede kulturminner innenfor plan/tiltaksgrensene.
    [Show full text]
  • Visuell Identitet
    VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant
    [Show full text]
  • Modernisering Av Vestfoldbanen Larvik – Porsgrunn På 12 Minutter
    1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik – Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 25. januar 2010 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til videre planprosess 4. Grunnerverv 5. Spørsmålsrunde 3 Vestfoldbanen • Vestfoldbanen åpnet mellom Drammen og Larvik i 1881 • Strekningen fram til Porsgrunn var ferdig i 1882 • Intercitytogene ble introdusert i 1978 og trafikken har siden nådd banen kapasitetsgrense • Nytt dobbeltspor med høyhastighetsstandard åpnet i nordre Vestfold i 2001 4 1 time med tog fra Oslo S Lillehammer Fagernes Elverum Gjøvik Hamar Gol Nesbyen Raufoss Geilo Flå Lunner Roa Skarnes Hønefoss Kongsvinger Årnes Rjukan Lillestrøm OSLO Asker Hokksund Drammen Kongsberg Ski Notodden Sande Seljord Askim Holmestrand Horten Moss Rygge Råde Skien Tønsberg Sarpsborg Stokke Fredrikstad Porsgrunn Sandefjord Halden Larvik Kragerø 5 Framføringshastigheter*) i IC-trianglet Framføringshastighet (km/t) 60 70 80 90 100 (km/t) Oslo-Hamar Oslo - Hamar VF100 km/t Oslo-Fredrikstad Oslo - Fredrikstad VF 86 km/t Oslo-Tønsberg Oslo - Tønsberg VF 68 km/t Oslo - Skien VF 63 km/t *) = Avstand Framføringstid inkl. stopp Trafikkutvikling på ICE området 6 7 Investeringsprosjekter på Vestfoldbanen • Barkåker – Tønsberg • Holm – Holmestrand- Nykirke • Farriseidet – Porsgrunn Jernbane 2009 UTBYGGINGSPROSJEKTER Farriseidet - Porsgrunn 8 • Den nye parsellen er 23 km lang • Strekningen vil få 7 tunneler med samlet lengde på 14,5 km • Reduserer reisetiden mellom Larvik og Porsgrunn fra 34 til 12 minutter
    [Show full text]
  • 51. Mo I Rana
    Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014 Helgelandssykehuset Mo i Rana Rapport om brukeropplevd kvalitet Tittel Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana English title Inpatients’ experiences with somatic hospitals in 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig Magne Nylenna, direktør Forfattere Olaf Holmboe, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Øyvind Andresen Bjertnæs, forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Datainnsamling, Tomislav Dimoski, IKT-systemarkitekt monitorering, Nasjonalt IKT- kunnskapssenter for helsetjenesten systemutvikling Administrativ Inger Opedal Paulsrud, prosjektkoordinator, Nasjonalt datainnsamling kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN 978-82-8121-961-8 ISSN 1890-1565 Rapport PasOpp-rapport nr 2-2015 Prosjektnummer 1015 Publikasjonstype PasOpp-rapport Antall sider 15 (33 med vedlegg) Oppdragsgiver Helsedirektoratet Emneord (mesh) Inpatients; patient satisfaction; health care surveys; questionnaires; hospitals; Norway Sitering Holmboe O, Bjertnæs ØA. Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2014. Helgelandssykehuset Mo i Rana. PasOpp-rapport nr. 2−2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret
    [Show full text]
  • District Heating District Heating
    DISTRICT HEATING DISTRICT HEATING District heating is a separate energy system that forms FACTS a natural part of the energy supply for towns and cities ππ Aπdistrictπheatingπsystemπcompriseπ and densely populated areas. Statkraft is a European ofπthreeπparts:πAnπexchangerπ unitπ(atπtheπcustomer),πaπheatingπ leader within renewable energy and focuses on further productionπplantπandπaπdistrictπ development of district heating in the Nordic region. heatingπgrid.πHeatπisπtransferredπ fromπtheπdistrictπheatingπgridπtoπtheπ Because the heat distribution takes place locally, district customer’sπownπheatingπsystemπinπ heating is likely to be developed in close collaboration theπcustomerπexchangeπunit. with local authorities and end users. ππ Theπmostπcommonπenergyπsourcesπ forπdistrictπheatingπareπwaste,π biofuel,πheatπpumps,πlandfillπgas,π PRINCIPLE FOR DISTRICT HEATING Theseπincludeπwaste,πbiofuel,πheatπ naturalπgas,πpropane/butaneπgas,π Districtπheatingπinvolvesπtheπheatingππ pumps,πlandfillπgas,πnaturalπgas,πpro- electricityπandπfuelπoil. ofπwater.πInπpracticeπaπdistrictπheatingπ pane/butaneπgas,πelectricityπandπfuelπoil.π plantπcanπbeπlinkedπtoπaπcentralπheatingπ Severalπdifferentπenergyπsourcesπcanπbeπ ππ Statkraftπownsπdistrictππ systemπthatπsuppliesπoneπorπseveralπ usedπatπtheπsameπtimeπinπaπsingleπdistrictπ heatingπplantsπinπTrondheim,π buildingsπwithπhotπwater.πTheπhotπwaterπ heatingπsystem.πThisπresultsπinπaπstableπ Klæbu,πPorsgrunn,πHorten,πJarlsøπ andπTønsbergπthroughπTrondheimπ andπflexibleπsupplyπofπheatπtoπtheππcus- circulatesπbetweenπtheπheatπproductionπ
    [Show full text]
  • Telemarks Unike Industrihistorie
    Ant. Dalen Portlands Cementfabrikk. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum Ant. TELEMARKS UNIKE INDUSTRIHISTORIE ET LOKALT, REGIONALT OG GLOBALT PERSPEKTIV PROSJEKTPERIODE 2017 - 2020 Dette samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Norsk Industriarbeidermuseum skal samle kunnskap om og formidle Telemarks industrihistorie. Telemarks industrielle museumssamlinger skal kartlegges og bevares, det skal lages større industriustillinger, og et rikt illustrert bokverk om industrihistorien i Telemark skal lages. Kvinnelige papirsorterersker, Skotfoss Bruk eller Union i Skien. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum PROSJEKTGRUPPE Prosjektet Telemarks unike industrihistorie Prosjektet er utarbeidet av en inngår i en samarbeidsavtale mellom Høg- prosjektgruppe: skolen i Sørøst-Norge og Norsk industriar- Runar Lia, direktør Norsk beidermuseum. Høgskolen i Sørøst-Norge industriarbeidermuseum er fra 2016 en fusjonert høgskole med stu- Kjetil H. Djuve, avdelingsleder Norsk diesteder i Bø, Porsgrunn, Rauland, Notod- industriarbeidermuseum den, Ringerike, Vestfold, Drammen og Marit Johansson, verdensarvkoordinator Kongsberg. Norsk industriarbeidermuseum Høgskolen i Sørøst-Norge åpnet i 1988 på Vemork, er lokalisert på Ellen Schrumpf, professor i historie Rjukan og Notodden og forvalter og formid- Høgskolen i Sørøst-Norge ler norsk industri- og krigshistorie. TELEMARKSINDUSTRIEN SOM VERDENSARV I 2015 ble Rjukan og Notodden tilkjent lokalsamfunnene og regionen, men en verdensarvstatus av UNESCO. Til grunn forutsetning er at folk har kunnskap om, og for verdensarvstatusen lå det som omtales føler eierskap til og stolthet over, verdens- som stedenes fremragende universelle arven. Dette prosjektet skal skape identitet kvaliteter. Kvalitetene dreier seg blant og tilhørighet. For det første skal det gjøres annet om naturressursene (vannkraften), ved å kartlegge, beskrive og registrere fabrikkene der vannkraften ble tatt i bruk, Telemarks industrielle samlinger ved og transportsystemet.
    [Show full text]
  • Uttalelse Til Offentlig Ettersyn Av Detaljreguleringsplan for Eidanger Sandtak - Planid 650 - Porsgrunn Kommune
    PORSGRUNN KOMMUNE Postboks 128 3901 PORSGRUNN Seksjon for samfunn og plan Vår dato: 12.06.2020 Deres dato: 12.03.2020 Vår referanse: 20/ 16484-2 Deres referanse: 18/ 06351-24 Vår saksbehandler: Hanne Birte Hulløen Uttalelse til offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for Eidanger sandtak - planID 650 - Porsgrunn kommune Vestfold og Telemark fylkeskommune viser til oversendelse datert 12. mars 2020 vedrørende offentlig ettersyn av reguleringsplan for Eidanger sandtak i Porsgrunn kommune. Uttalelsesfristen er satt til 22. april 2020. Utredning om forholdet til Eidanger middelalderkirke ble ettersendt, og uttalelsesfristen ble som følge av dette forlenget til 12. juni. Planarbeidets hensikt og bakgrunn Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge inntil 250 nye boliger, en kombinasjon av boliger, næring og tjenesteyting ved Eidanger stasjon, samt regulere areal til utvidelse av Eidanger kirkegård. Planområdet er på ca. 260 daa, er i kommuneplanens arealdel avsatt til kombinert bebyggelse og anlegg (K32 – Framtidig boligbebyggelse/Næringsbebyggelse), og er omfattet av gjeldende Reguleringsplan for Eidanger kirkegård (planID 631, 2002) og Reguleringsplan for Vestfoldbanen parsell 12.2 (planID 376, 2012). Planarbeidet er i samsvar med arealdelen til kommuneplanen. Telemark fylkeskommune har tidligere uttalt seg til varslet om oppstart av planarbeid, jfr. vårt brev av 17. august 2018 (18/06968-2), hvor vi spesielt hadde kommentarer til ATP-Grenland/boligtyper /UU, nærheten til Eidanger middelalderkirke og kirkested mm Fylkeskommunens roller og ansvar Vestfold og Telemark fylkeskommune har mottatt planforslaget til uttalelse i medhold av plan- og bygningslovens § 5-2. Fylkeskommunen skal bidra til at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i alt planarbeid. Vi har en rolle som regional utviklingsaktør, planmyndighet og som planfaglig veileder.
    [Show full text]