DOCSLIB.ORG

Vestfoldbanen, Parsell Skoger-Åshaugen, Innenfor Ekstraordinært Satsingsprogram

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vestfoldbanen, Parsell Skoger-Åshaugen, Innenfor Ekstraordinært Satsingsprogram '~E VVIO~ September 1997 Tillatelsesnummer LDS71005-R35118 Statens kartverk Forsiden: Kulverten blir gående gjennom Åshaugen massedeponi på parsell 4. Foto: Selmer ASA ved Bjørn Fure Baksiden: Den 380 meter lange Bremsa bru på parsell 3 skyves over eksisterende spor. Foto: Jernbaneverket ved Svein Hellkås. Innholdsfortegnelse Parsell 1 ................................... ~ .................................. s. 3 Parsell 2 ...................................................................... s. 7 Parsell 3 ...................................................................... s. 11 Parsell 4 ...................................................................... s. 15 Parsell 5 ... ... ................................................................ s. 19 Parsell 5.1 .................................................................... s. 23 Parsell 6 ...................................................................... s. 27 Parsell 7.1 .................................................................... s. 31 Parsell 7.2 .................................................................... s. 35 Parsell 8 ...................................................................... s. 39 Parsell 9 ...................................................................... s. 43 Parsell 10 .................................................................... s. 47 Parsell 11 .................................................................... s. 51 Parsell 12 .................................................................... s. 55 Grenlandsbanen .......................................................... s. 59 ern aneverk J jl li t ket 2 Parsell l Drammen stasjon­ Kobbervikdalen karakteristiske data • Eksisterende spor mellom Drammen stasjon og Kobbervikdalen er 6.5 kilometer langt • For modernisert bane er det på utredningsnivå skissert 2 alternativer: AlogA2 • Alternativ Al utvider eksisterende spor fram til Frydenhaug. Sørøst for Frydenhaug går linja i skjæring gjennom bebyggelsen mot tunnelpåhugget ved Fjell. Fra Danserud til Gjerpen blir eksisterende spor utvidet • Alternativ A2 grener av i kurve nær Drammen stasjon og går inn i tunnel som munner ut ved Danserud og går inn på eksisterende spor som for alternativ Al • Antatt utbyggingskostnad for alternativ Al er 426 millioner kroner, mens alternativ A2 er anslått til 500 millioner kroner • Planarbeid er ikke igangsatt 3 4 5 6 Parsell 2 Kobbervikdalen-Bergsenga karakteristiske data • 4.6 kilometer dobbeltsporet høyhastighetsbane fra Kobbervikdalen i Drammen kommune til Bergsenga i Sande kommune o • Apnet 17. oktober 95 • Parsellen går parallelt med E-18 og grunnarbeidene var et samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen og NSB Utbygging • Parsellen har to jernbanebruer, tre overgangsbruer for vei og en jordbruksundergang • Parsellen blir p.t. brukt som kryssingsspor med samtidig innkjør fordi tilsluttede parseller ennå ikke er realisert • Total kostnad var 175 millioner kroner 7 ,. ';"""'""",',\ (I; !' \)Ri\M~t.\'-\S- I , \ \ -4 \ 1/ \ \ l . I I , \ \ , ; .. ,;, \ \ \ 8 9 10 o Parsell 3 Bergsenga-Ashaugen karakteristiske data • 5.8 kilometer dobbeltsporet høyhastighetsbane fra Bergsenga til o Ashaugen i Sande kommune • Parsellen er geografisk delt opp idelparsellene: 3.1 Bergsenga- o Bremsa bru, 3.2 Bremsa bru og 3.3 Bremsa bru-Ashaugen • Traseen går gjennom kupert jordbruksterreng og krysser eksisterende bane på tre steder • Grunnforholdene preges av bløt, sensitiv leire som fordrer spesielle grunnforbedringstiltak: lettfylling og/eller kalksementstabilisering • Det skal bygges tre overgangsbruer, en veikulvert og fire jernbanebruer med lengde på henholdsvis 400, 200, 100 og 50 meter • Hele parsellen er budsjettert til 396 millioner kroner som inkluderer tilbakeføring av gammel trase til andre formål • Anleggsstart på delparsellene 3.1 og 3.2 var henholdsvis juli og oktober 1996. Ferdigstillelse tidligst høsten 1999. Ferdigstillelsen er avhengig av årlige budsjettildelinger 11 13 St.meld. nr. 35 Norsk jernbaneplan 1994-97: Etter ferdigstillelse av de to parsellene ved Skoger og Sande i nordre Vestfold, gjenstår en parsell på 5 km med enkeltspor mellom Skoger og Åshaugen. Det foreslås inntil 205 mill kr til Vestfoldbanen, parsell Skoger-Åshaugen, innenfor ekstraordinært satsingsprogram. Budsjett-innst. S nr. 14 - 1994-95 Flertallet vil sette fram følgende romertallsforslag når det gjelder fordelingen av beløpet 179 mill. kroner på prosjekter: Skoger-Åshaugen 5 mill kr. St.prp nr. 1 1995-1996 Moderniseringen av Østfoldbanen og Vestfoldbanen fortsetter med anleggsstart på en ny parsell på Østfoldbanen og to nye parseller på Vestfoldbanen i 1996. Vestfoldbanen, Skoger-Åshaugen Planlagt ferdigstillelse i slutten av 1998. St.meld. nr. 39 Norsk jernbaneplan 1998-2007: I perioden 1998-2001 er det planlagt brukt ca 625 mill kr til større investeringstiltak på Vestfoldbanen. Dette innebærer at dobbeltsporparsellene på strekningen Åshaugen-Sande­ Holm og Skoger-Åshaugen kan fullføres i fireårsperioden. Innst. S. nr. 253 - 1996-97 Komiteen viser til at det for perioden 1998-2001 er satt av 625 mill. kr til Vestfoldbanen som skal nyttes til fullføring av utbygging av dobbeltspor på de to strekningene Åshaugen-Sande­ Holm og Skoger-Åshaugen og igangsetting av arbeidet med å bygge dobbeltspor mel101TI Barkåker og Tønsberg. 14 o Parsell 4 Ashaugen-Holm karakteristiske data o • 7 km dobbeltsporet høyhastighetsbane fra Ashaugen til Holm i Sande kommune • Det skal bygges fire veibruer, ei jernbanebru på 72 meter, tre jordbruksunderganger, en 120 meter lang jernbanekulvert og ny kollektivterminal i Sande sentrum. I tillegg gjennomføres store masseforflyttingsarbeider o • Parsellen er geografisk delt opp idelparsellene 4.1 Ashaugen- Skogly og 4.2 Skogly-Holm med egne vedtatte reguleringsplaner • De første entreprenørarbeidene tok til september 95. Parsellen er forutsatt åpnet samtidig med parsell 3, høsten 1999. Ferdigstillelsen er avhengig av årlige budsjettildelinger • Grunnforholdene preges av bløt, sensitiv leire som fordrer spesielle grunnforbedringstiltak: lettfylling eller kalksementstabilisering • Budsjettet er på 430 millioner kroner som inkluderer tilbakeføring av gammel trase til andre formål 15 16 17 St.meld. nr. 35 Norskjernbaneplan 1994-97 Videreføring av allerede igangsatte prosjekter er gi tt høyeste prioritet i departementets rangering av de ulike investeringsprosjektene. Bevilgninger på 1,2 mrd. kr. er knyttet til videreføring av allerede igangsatte investeringsprosjekter. Disse prosjektene er [ ... ] og to dobbeltsporseksjoner på Vestfoldbanen (Kobbervikdalen-Skoger og Åshaugen-Sande-Holm) [ ... ] Med unntak av dobbeltsporet Ski-Moss, som ble igangsatt i 1987 ble disse prosjektene foreslått igangsatt ved egne bevilgninger i 1992 eller 1993. I statsbudsjettet for 1993 er det bevilget 120,1 mill. kr. til utbygging av to dobbeltsporseksjoner på Vestfoldbanen. For å fullføre utbyggingen i 1994-97, er det derfor behov for en bevilgning på i alt 230 mill. kr til de to prosjektene. Budsjett-innst. S nr. 14 - 1994-95 Flertallet vil sette fram følgende romertallsforslag når det gjelder fordelingen av beløpet 179 mill. kroner på prosjekter: Åshaugen-Sande-Holm 75 mill. kr. St.prp nr. 1 1995-1996 Det er planlagt anleggstart på deler av parsellen i slutten av 1995 og ferdigstillelse i 1998. Moderniseringen av Østfoldbanen og Vestfoldbanen fortsetter med anleggsstart på en ny parsell på Østfoldbanen og to nye parseller på Vestfoldbanen i 1996. St.prp nr. 1 1996-97 Vestfoldbanen, Åshaugen-Sande-Holm For 1997 foreslås bevilget 116 mill. kr. Prosjektet skal etter planen være avsluttet i 1998. St.meld. nr. 39 Norsk jernbaneplan 1998-2007: I perioden 1998-2001 er det planlagt brukt ca 625 mill kr til større investeringstiltak på Vestfoldbanen. Dette innebærer at dobbeltsporparsellene på strekningen Åshaugen-Sande­ Holm og Skoger-Åshaugen kan fullføres i fireårsperioden. Innst. S. nr. 253 - 1996-97 Komiteen viser til at det for perioden 1998-2001 er satt av 625 mill. kr til Vestfoldbanen som skal nyttes til fullføring av utbygging av dobbeltspor på de to strekningene Åshaugen-Sande­ Holm og Skoger-Åshaugen og igangsetting av arbeidet med å bygge dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg. 18 Parsell 5 Holm-Holmestrand-Nykirke karakteristiske data • Om lag 16,5 km dobbeltsporet høyhastighetsbane fra Holm i Sande til Nykirke i Borre kommune. I sørlig ende av parsellen er det etablert et eget delprosjekt, parsell 5.1 Nykirke kryssingsspor • Den anbefalte løsningen består i hovedsak av to lange fjelltunneler samt dagsoner ved rIo1m, Holmestrand by og nord for Nykirke. Tunnelen fra Holm til Holmestrand er om lag 6,3 km og tunnelen fra Holmestrand til Tangen er om lag 5 km lang. De store tunnelarbeidene vil skape et overskudd av steinmasser i størrelsesorden 1,4 millioner m3 • Utenom tunnelene består grunnen i hovedsak av dårlige grunnforhold med blant annet meget bløt leire • I hovedplanarbeidet er parsellen kostnadsberegnet til om lag 1 156 millioner kroner inkludert mva. (1995 kroner) • Vedtak om kommunedelplan forventes i løpet av 1997 • Tidspunktet for anleggsstart avhenger av Stortingets bevilgninger til investeringer på Vestfoldbanen • Parsell 5 forutsettes ferdigstilt etter at parsellene 3, 4, 7.1 og 12 er realisert 19 117 I ~ JOII 79 ve ///'/'/ I I I ,I I : '1 U' I I I ,1 .,,~' I 20 21 22 Parsell 5.1 Nykirke kryssingsspor karakteristiske data • 1,5 km dobbeltsporet høyhastighetsbane i Våle og Borre kommune • Strekningen mellom Holmestrand og Skoppum er Vestfoldbanens lengste uten kryssingsmulighet.
Load more

Recommended publications
  • NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord Lufthavn Torp–Tønsberg
    NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord lufthavn Torp–Tønsberg b NW182 Frå/from Seljord Gyldig fra/Valid from Måndag-fredag/Monday-Friday Laurdag/Saturday Sundag/Sunday 25/02 2019 * * * * * B NW180 Haukeliekspressen, Haugesund/Bergen - Seljord. Bergen busstasjon ............................ 2050b . 0820 . 1150 . 2050b . 0820 . 0820 1150 Haugesund bussterminal ............. 2220b . 0930 . 1300 . 2220b . 0930 . 0930 1300 Haukeli .................................................. 0145 .. 1300 . 1640 . 0145 . 1300 . 1300 1640 Åmot Vinje Kro ................................... 0310 . 0725 . 1415 . 1740 . 0310 . 1415 . 1415 1740 B ank. frå/arr. from Vest Telemark sjå/see farte.no Seljord rutebilstasjon ............... 0400c 0525 . 0600 . 0635 0725 0815c 0905 . 1035 . 1155 1255 1355 . 1510 . 1610 1735 1830c 1935 0400c 0630 0930 1230 1510c . 0920 1115c . 1305 1510 1835 Verpe kryss ........................................... 0417c 0542 . 0617 . 0652 0742 0832c 0922 . 1052 . 1212 1312 1412 . 1527 . 1627 1752 1847c 1952 0417c 0647 0947 1247 1527c . 0937 1132c . 1322 1527 1852 Bø stasjon ........................................... 0430c 0600 . 0635 . 0710 0808 0845c 0940 . 1110 . 1230 1330 1430 . 1545 . 1645 1810 1900c 2010 0430c 0705 1005 1305 1540c . 0955 1145c . 1340 1545 1910 Bø stasjon ........................................... 0435 0600 0620 0640 0650 0710 0810 0850 0940 1025 1110 1150 1230 1330 1430 1510d 1545 1625 1645 1810 1910 2010 0435 0705 1005 1305 1545 . 0955 1150 1250 1340 1545 1910 Sagavoll.................................................. 0442 0607 0627 0647 0657 0717 0817 0857 0947 1032 1117 1157 1237 1337e 1437e 1517 1552 1632 1652 1817 1917 2017 0442 0712 1012 1312 1552 . 1002 1157 1257 1347 1552 1917 Ulefoss Senter ................................. 0500 0625 0645 0705 0715 0735 0835 0915 1005 1050 1135 1215 1255 1405 1505 1535 1610 1650 1710 1835 1935 2035 0500 0730 1030 1330 1610 .
    [Show full text]
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Telemark: Ny Reisehverdag Fra Grenland
    Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram: Telemark: Ny reisehverdag fra Grenland Grenlandsregionen med sine over 100.000 innbyggere står foran en helt ny reisehverdag når den nye banen fra Larvik til Porsgrunn åpner til høsten. Sammen med videre dobbeltsporutbygging på Vestfoldbanen de kommende årene vil det bli enda raskere å ta toget fra de befolkningsrike områdene i Telemark. Det er en lenge etterlengtet baneåpning som skal finne sted i september i år. Den utdaterte, svingete og lange omveien langs Farrisvannet kan endelig tas ut av bruk og erstattes av en moderne dobbeltsporet jernbane for hastigheter på 200 km/t. Reisetiden mellom Grenland, Vestfoldbyene og Oslo-området kortes ned med 20 minutter, og det blir togavganger mellom Skien og Larvik hver time. I handlingsprogrammet for jernbanesektoren som Jernbanedirektoratet nå legger fram legges det opp til videre utbygging av Vestfoldbanen, slik at reisetider og kapasitet blir ytterligere forbedret. Disse forbedringene vil også ha stor betydning for passasjerer til og fra Grenlandsregionen. Samarbeid Jernbanedirektoratet legger opp til et tett samarbeid med fylker kommuner, og vil fortsette å delta i arbeidet med byutredning for Grenland. Flere tog Når den 22 kilometer lange banestrekningen Farriseidet–Porsgrunn åpner vil det samtidig bli fast timesintervall til og fra Grenland. Når de nye parsellene Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke– Tønsberg ferdigstilles i henholdsvis 2025 og 2024 vil reisetiden gå ned ytterliggere 10-15 minutter. Slik blir Nedre Telemark knyttet stadig tettere sammen med Vestfoldbyene, Drammensregionen og Oslo-området, til et felles bo- og arbeidsmarked. I Skien skal det bygges et nytt hensettingsanlegg for InterCity-togene, som vil gjøre det mulig å kjøre flere avganger med doble togsett og dermed øke ombordkapasiteten.
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 23
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 23 07. juni 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket vurderes til risikonivå 2. Larvik og Sandefjord kommuner vurderer sitt risikonivå til 3. Det rapporteres om økende smitte fra uke 21 til 22 fra Kviteseid kommune. Holmestrand rapporterer om mange med ukjent smittevei. Etterregistrering i Sykdomspulsen vil føre til at tallene vil øke noe. • Det var 134 smittetilfeller i uke 22 mot 291 tilfeller i uke 21 • Uke 22 hadde 101 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 180 uken før • 7405 personer testet seg i uke 22 (1,8% positive) mot 10953 uken før (2,7% positive) • 5/ 23 kommuner har over 50 tilfeller pr 100 000 innbyggere og over 10 tilfeller siste 14 dager • Nye innleggelser per 100 000 innbyggere siste 14 dager har sunket fra 6,9 til 3,8 • Trend i antall nye tilfeller er vurdert av FHI 07.06 til «synkende» • Horten kommune rapporterer om smitte blant russen • Sandefjord og Larvik vurderer sitt risikonivå til 3. Horten, Holmestrand, Tønsberg, Færder Porsgrunn og Skien vurderer sitt risikonivå til 2. Øvrige kommuner vurderer at de ligger på risikonivå 1 • Pr 01.06 har Sandefjord kommune videregående skoler på rødt nivå i trafikklysmodellen • Flere kommuner har gjennomført eller planlegger massetesting i skolene • Det er innført nasjonalt tiltaksnivå 5B i Larvik til og med 10.juni • Lokale forskrifter pr. 07.06: o Holmestrand, Bamble, Skien, Porsgrunn: restriksjoner ved serveringsteder o Holmestrand, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Kragerø, Bamble, Skien, Porsgrunn: påbud om munnbind o Skien, Porsgrunn: krav til smittevernforsvarlig drift bla.
    [Show full text]
  • Conservation Status of Birds of Prey and Owls in Norway
    Conservation status of birds of prey and owls in Norway Oddvar Heggøy & Ingar Jostein Øien Norsk Ornitologisk Forening 2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 © NOF-BirdLife Norway E-mail: [email protected] Publication type: Digital document (pdf)/75 printed copies January 2014 Front cover: Boreal owl at breeding site in Nord-Trøndelag. © Ingar Jostein Øien Editor: Ingar Jostein Øien Recommended citation: Heggøy, O. & Øien, I. J. (2014) Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014. 129 pp. ISSN: 0805-4932 ISBN: 978-82-78-52092-5 Some amendments and addenda have been made to this PDF document compared to the 75 printed copies: Page 25: Picture of snowy owl and photo caption added Page 27: Picture of white-tailed eagle and photo caption added Page 36: Picture of eagle owl and photo caption added Page 58: Table 4 - hen harrier - “Total population” corrected from 26-147 pairs to 26-137 pairs Page 60: Table 5 - northern goshawk –“Total population” corrected from 1434 – 2036 pairs to 1405 – 2036 pairs Page 80: Table 8 - Eurasian hobby - “Total population” corrected from 119-190 pairs to 142-190 pairs Page 85: Table 10 - peregrine falcon – Population estimate for Hedmark corrected from 6-7 pairs to 12-13 pairs and “Total population” corrected from 700-1017 pairs to 707-1023 pairs Page 78: Photo caption changed Page 87: Last paragraph under “Relevant studies” added. Table text increased NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 SUMMARY Many of the migratory birds of prey species in the African-Eurasian region have undergone rapid long-term declines in recent years.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Klima Og Energi 2018-2028
    TØNSBERG KOMMUNE Kommunedelplan for klima og energi 2018-2028 HOVEDDOKUMENT Jamfør bystyrets vedtak 20.06.2018 (sak 076/18) Forord ................................................................................................................................... 1 Innledning .............................................................................................................................. 2 Visjon og hovedmål............................................................................................................ 2 Hvordan klimaplanen er utarbeidet .................................................................................... 3 Gjennomføring og rapportering .......................................................................................... 4 Hvorfor en klima-, miljø- og energiplan? ............................................................................. 4 Overordnede planer og retningslinjer ................................................................................. 4 Generelt om klima og global oppvarming ........................................................................... 5 Klimagassutslipp i Tønsberg kommune .............................................................................. 6 Evaluering av forrige klimaplan .......................................................................................... 9 Kommunens virksomhet .......................................................................................................11 Fakta og utviklingstrekk ....................................................................................................11
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Uttalelse - Offentlig Ettersyn - Stokke Sentrum Syd - Endring - Gbnr 458/ 10 - Sandefjord Kommune
    SANDEFJORD KOMMUNE Postboks 2025 3202 SANDEFJORD Seksjon for samfunn og plan Vår dato: 17.03.2020 Deres dato: Vår referanse: 20/ 13929-3 Deres referanse: Vår saksbehandler: Kjersti Jacobsen Uttalelse - Offentlig ettersyn - Stokke sentrum syd - endring - gbnr 458/ 10 - Sandefjord kommune Vestfold og Telemark fylkeskommune viser til oversendelse datert 21.02.2020 vedrørende offentlig ettersyn av endring av reguleringsplan for Stokke sentrum syd i Sandefjord kommune. Uttalelsesfristen er satt til 06.04.2020. Planarbeidets hensikt og bakgrunn Formålet med planarbeidet gjelder delfelt B2. Innenfor dette området ønsker utbygger å legge til rette for blokker som overstiger etasjebegrensningene i eksisterende reguleringsplan. Endringen omfatter følgende forhold innenfor delområde B2: -BYA endres fra maks 25% til maks 30 %. -Det åpnes for bebyggelse med flate tak. -Det åpnes for bebyggelse i tre etasjer med inntrukket 4. etasje. -For en mindre del av området åpnes det for bebyggelse i 4 etasjer med inntrukket 5. etasje. -Det legges til rette for en ekstra adkomst til delområde B2 fra hovedveien T1. Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til bolig og er omfattet av gjeldende reguleringsplan for Stokke sentrum syd/Stokke hageby. Planområdet er i samsvar med overordnet plan. Fylkeskommunens roller og ansvar Vestfold og Telemark fylkeskommune har mottatt planforslaget til uttalelse i medhold av plan- og bygningslovens § 5-2. Fylkeskommunen skal bidra til at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i alt planarbeid. Vi har en rolle som regional utviklingsaktør, planmyndighet og som planfaglig veileder. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for kulturminnevernet i fylket og er myndighet for fredede kulturminner. Som veieier uttaler vi oss til veifaglige temaer og trafikksikkerhet.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2004
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.059 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Viktighetsanalyse av sand-, grus- og pukkforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Forfatter: Oppdragsgiver: Eyolf Erichsen, Knut Wolden og Arnhild Ulvik Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold, v/. regiongeologen og NGU Fylke: Kommune: Buskerud, Telemark og Vestfold Alle Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Skien, Sauda, Arendal, Odda, Hamar og Oslo Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 19 Pris: 105,- Kartbilag: 3 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 2002-2004 01.04.2005 2680.07 Sammendrag: Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i et samarbeidsprosjekt med Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold (BTV-regionen), v/regiongeologen, oppdatert Grus- og Pukkdatabasen i alle tre fylkene. En vesentlig del av dette arbeidet har vært å bedømme viktigheten av grus- og pukk- forekomstene som byggeråstoff i de enkelte kommunene, slik at dataene lettere kan brukes i planlegging og forvaltning. Fordelingen av grusressursene i BTV-regionen er svært varierende. De største ressursene finnes i de midtre deler av Buskerud og Telemark. For Buskerud gjelder dette Ringerike, Modum, Kongsberg, Flesberg, Øvre Eiker og Lier kommune og i Telemark kommunene Skien, Hjartdal, Sauherad, Bø og Notodden. I Vestfold er det meget begrensede ressurser og behovet må i stor grad dekkes ved tilførsel utenfra. Tre grusforekomster er klassifisert som nasjonalt viktige, Verket (Hurum), Hensmoen (Ringerike) og Geitryggen (Skien), mens 13 er bedømt som regionalt viktige, Kilemoen (Ringerike), Eggemoen (Ringerike), Slettmoen (Modum), Nenset (Skien), Limoen (Notodden), Hovemoen (Notodden), Herremoen (Bø), Oterholtmogane (Bø), Eikamogane (Bø), Folkestadmogane (Bø), Akkerhaugen øst (Sauherad), Stormo (Nome) og Ålamoen (Hjartdal).
    [Show full text]
  • Korrigert Anbefaling Om Statlig Forskrift for Kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten Og Holmestrand Fra 5.3.2021 Kl
    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41155033 Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Krisestab HOD Vår ref.: 21/7460-8 Postboks 8011 Dep Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen 0030 OSLO Ann-Karin Wassvik Dato: 04.03.2021 Kl. 17:00 Korrigert anbefaling om statlig forskrift for kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand fra 5.3.2021 kl. 00.00 Vedlagt finnes korrigert anbefaling med alle vedlegg. Oppsummering Helsedirektoratet anbefaler at HOD innlemmer kommunene Tønsberg og Færder i covid-19- forskriften kapittel 5A, og kommunene Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand i covid-19- forskriften kapittel 5B. Reguleringene anbefales iverksatt fra 5.3.2021 kl. 00.00. Kommunene har alle gjennomført lokale situasjonsvurderinger, og ønsker tiltak i tråd med det ovenstående. Folkehelseinstituttet mener det er behov for sterke tiltak i kommuner som har en raskt økende smittetrend, og behov for å følge opp med tiltak som begrenser kontakt over kommunegrensene i nabokommuner med tett kontakt gjennom pendling og sosiale og kulturelle aktiviteter. Kommunene må til enhver tid konkret vurdere behovet for lokale råd og tiltak, og for samordning av tiltak for å redusere mobiliteten på tvers av kommunene. Vi anbefaler at det gjøres en ny vurdering av behovet for regional samordning og forholdsmessigheten i tiltakene innen 17.3 2021. Vennlig hilsen Johan Georg Røstad Torgersen e.f. direktør Jon Hilmar Iversen konsulent Dokumentet er godkjent elektronisk Helsedirektoratet Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester Jon Hilmar Iversen Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO • Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo • Tlf.: (+47) 47 47 20 20 Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no Kopi: FOLKEHELSEINSTITUTTET, Utbrudd @fhi.no - 2 - 4.3.2021 Anbefaling om vedtakelse av statlig forskrift for kommunene Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand fra 5.3.2021 kl.
    [Show full text]
  • Statistikkheftet-2016 13 09 2017.Pdf
    SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2016 Publisert første gang 27. januar 2017 Publisert med korrektur 13. september 2017 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2016 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål 4.1 Regnskapsoversikt for inn- og utbetalt på rentemiddelkonti I 4.2 Regnskapsoversikt for inn- og utbetalt på rentemiddelkonti II STATISTIKKOPPGAVER 2016 5 Grøfting og gjødsling 6 Skogkultur: Forarbeider 7.1 Skogkultur: Planting 7.2 Skogkultur: Foryngelse – Historisk utvikling og regionvise forskjeller 8.1 Skogkultur: Ungskogpleie 8.2 Skogkultur: Ungskogpleie – Historisk utvikling og regionvise forskjeller 9 Skogkultur: Etterarbeider 10 Etablering av juletrefelt og pyntegrøntproduksjon 11 Spesifikasjon av tilskudd 12 Innmålt skogsvirke, historisk utvikling og regionvise forskjeller 13 Ferdigmeldte veier Dette heftet inneholder regnskapsoversikter fra skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver for regnskapsåret 2016 i Buskerud. Publisert av Fylkesmannen i Buskerud, Landbruks- og miljøvernavdelingen Publisert første gang 27. januar 2017 Korrigert versjon 13. september 2017: Se merknad under 7.2 1 Regnskapsoversikt skogfond 2016 Innestående skogfond Skogfond skoger Innestående skogfond Kommune pr. 1/1‐2016 Innbetalt skogfond u/10 dekar Godskrevet tilskudd Utbetalt pr. 31/12‐2016 Drammen 1 773 313 1 201 836 1 326 72 689 677 638 2 371 526 Kongsberg 14 508 458 3 316 289 24 090 2 066 300 4 554 466 15 360 671 Ringerike 27 358 909 13 180 466 33 592 3 345 470 13
    [Show full text]