Grenland Kragerø
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb

Load more
Recommended publications
-
Telemark: Ny Reisehverdag Fra Grenland
Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram: Telemark: Ny reisehverdag fra Grenland Grenlandsregionen med sine over 100.000 innbyggere står foran en helt ny reisehverdag når den nye banen fra Larvik til Porsgrunn åpner til høsten. Sammen med videre dobbeltsporutbygging på Vestfoldbanen de kommende årene vil det bli enda raskere å ta toget fra de befolkningsrike områdene i Telemark. Det er en lenge etterlengtet baneåpning som skal finne sted i september i år. Den utdaterte, svingete og lange omveien langs Farrisvannet kan endelig tas ut av bruk og erstattes av en moderne dobbeltsporet jernbane for hastigheter på 200 km/t. Reisetiden mellom Grenland, Vestfoldbyene og Oslo-området kortes ned med 20 minutter, og det blir togavganger mellom Skien og Larvik hver time. I handlingsprogrammet for jernbanesektoren som Jernbanedirektoratet nå legger fram legges det opp til videre utbygging av Vestfoldbanen, slik at reisetider og kapasitet blir ytterligere forbedret. Disse forbedringene vil også ha stor betydning for passasjerer til og fra Grenlandsregionen. Samarbeid Jernbanedirektoratet legger opp til et tett samarbeid med fylker kommuner, og vil fortsette å delta i arbeidet med byutredning for Grenland. Flere tog Når den 22 kilometer lange banestrekningen Farriseidet–Porsgrunn åpner vil det samtidig bli fast timesintervall til og fra Grenland. Når de nye parsellene Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke– Tønsberg ferdigstilles i henholdsvis 2025 og 2024 vil reisetiden gå ned ytterliggere 10-15 minutter. Slik blir Nedre Telemark knyttet stadig tettere sammen med Vestfoldbyene, Drammensregionen og Oslo-området, til et felles bo- og arbeidsmarked. I Skien skal det bygges et nytt hensettingsanlegg for InterCity-togene, som vil gjøre det mulig å kjøre flere avganger med doble togsett og dermed øke ombordkapasiteten. -
Telemark Cruise Ports Events: See
TELEMARK CRUISE PORTS Events: See www.visittelemark.com. Cruise season: All year. Average temperature: (Celsius) June 16o, July 18o, August 17o, September 15o Useful link: www.visittelemark.com/cruise. Cruise and port information: www.grenland-havn.no The Old Lighthouse at Jomfruland, Kragerø. Photo: Terje Rakke Vrangfoss Locks in the Telemark Canal. Photo: barebilder.no Folk Dancing. Photo: Til Telemark emphasize the importance of the district’s long 2012. Eidsborg Stave Church from 1250, one of the Rjukan – powerful nature and strong war history maritime traditions. The museum is situated on the best preserved examples of the 28 protected stave Duration: 8 hours. Capacity: 150. river bank next to Porsgrunn Town Museum, churches in Norway, is located next to the museum. Distance from port: 155 km. Rjukan is situated by the southern gateway to the Heddal with Norway’s most majestic stave church Morgedal and the history of skiing Hardanger Mountain Plateau, Norway’s largest Duration: 6 hours. Capacity: 180 Duration: 5-6 hours. Distance from port: 117 km. national park, and at the foot of the majestic Distance from port: 106 km Capacity: 300. mountain Gaustatoppen, 1883 m. A major tourist Heddal stave church is Norway’s largest and best The starting-point for a visit to the charming village attraction is the Norwegian Industrial Workers’ preserved stave church, built in the 1200s and still in of Morgedal is a tour of Norsk Skieventyr, a striking Museum at Vemork, where the dramatic Heavy Water use. It was a Catholic church until the reformation in building which houses a multimedia journey through Sabotage actions took place during World War II. -
Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg
Rapport Telemarks omdømme - Befolkningsutvalg 2015 Laget for Vekst i Grenland © 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos. Telemarks omdømme – Befolkningsutvalg 20-45 år Innhold Innledning ............................................................................................................................... ii Om gjennomføringen .......................................................................................................... ii Sammendrag ..................................................................................................................... iii Kjennskap til og kunnskap om Telemark fylke ....................................................................... 1 Om fylket generelt .............................................................................................................. 1 Holdninger til Telemark ...................................................................................................... 6 Holdninger til regioner i Telemark .........................................................................................10 Vest-Telemark ..................................................................................................................10 Øst-Telemark ....................................................................................................................11 Midt-Telemark ...................................................................................................................12 -
Nybrottveien 8
DETALJREGULERINGSPLAN FOR NYBROTTVEIEN 8 GNR 83, BNR 60 I BAMBLE KOMMUNE Side | 1 Innhold 1 Bakgrunn ......................................................................................................................... 3 2 Planstatus ........................................................................................................................ 3 3 Beskrivelse av området .................................................................................................. 3 4 Eiendomsforhold ............................................................................................................. 4 5 Planprosess og medvirkning ......................................................................................... 4 6 Innkomne innspill ved varsel om detaljregulering. ...................................................... 6 7 Beskrivelse av planforslaget ........................................................................................ 10 8 Planfaglige vurderinger (Hovedtema 1) ...................................................................... 10 8.1 Overordnet plan ..................................................................................................... 10 8.2 Konsekvensutredning (KU): ................................................................................. 11 8.3 Folkehelse .............................................................................................................. 11 8.4 Kriminalforebygging ............................................................................................. -
Telemark Foto
EN TUR FOR ALLE Telemark Foto: Foto: Elisabeth Fleseland INFO OM BROSJYREN Foto:Roger Jensen DNT Telemark ønsker med "En tur for alle" å fremheve et utvalg gode tur- og friluftsområder som er tilgjengelig, og kan brukes av alle. Vi har laget en beskrivelse av universelt utformede turer i Telemark. Og vi håper du finner en tur som passer for nettopp deg. Obs! Ikke alle turene eller områdene er blåmerket, så det kan være lurt å ta med et kart over området du skal besøke. Det kan du kjøpe i vårt tursenter. Brosjyren er finansiert av Bufdir og Klart Det Går. DNT Telemark deltar i arbeidsgruppa for Sentrumsnære turveger med universell utforming med fylkeskommunen, vegvesenet, og Fylkesmannen i Telemark , i samarbeid med de 18 kommunene. Redaksjonen avsluttet 21.12.2017. Det tas forbehold om feil i brosjyren, bl.a. pga. annenhånds informasjon. Fant du en feil, eller har du tips om flere områder? Send oss en mail! UNIVERSELL UTFORMING Hva er universell utforming, og hvorfor trenger vi det? «Med 'universell utforming' menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.» (FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) Begrepet universell utforming (forkortet til uu) brukes ofte synonymt med ’design for alle’, ’utforming for alle’ eller ’inkluderende utforming’. Målet med universell utforming er å fjerne eller redusere barrierer som hindrer samfunnsdeltakelse. Uu er derfor viktig i et inkluderende samfunn. Verdigrunnlaget er med andre ord likestilling, ikke-diskriminering og like muligheter for alle til samfunnsdeltakelse. -
Strategisk Plan for Grenland Havn Iks
Foto: Dag Jenssen STRATEGISK PLAN FOR GRENLAND HAVN IKS Datert 20.01.2016. Behandlet av havnestyret 29.01.2016. Godkjent av representantskapet for Grenland Havn IKS 11.03.2016. ORDLISTE Bulkvarer: Gods i store volumer som håndteres i pulverisert eller flytende form (henholdsvis tørrbulk og våtbulk) og som ikke emballeres ved transport. Bærekraftig utvikling: Utvikling som skjer innenfor naturens og/eller økonomiens tåleevne. Container: Firkantet enhet i stål som er tilpasset transport med flere transportmidler. Lengden er vanligvis 20-45 fot, men finnes i mange forskjellige størrelser. Grenland: Det geografiske området som omfatter kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Siljan og Drangedal. Grenland Havn IKS: Interkommunalt havneselskap for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Grenland Havn: Alle offentlige og private havner innenfor sjøområdet i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Det grønne skiftet: Omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling foregår innenfor naturens tålegrenser. Omstillingen skjer gjennom en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag (Klima- og miljødepartementet, 2014). Havnekapital: Formuesmasse som tilhørte havnekassen ved lovens ikrafttredelse (01.01.2010) og inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift. Havnekapitalen inkluderer også alle verdier som trer i stedet for de formuesmidlene som er nevnt, og avkastningen på disse (Havne- og farvannsloven, 2009). Havnevirksomhet: Tjenesteyting, myndighetsutøvelse og annen offentlig forvaltning som retter seg mot fartøy, gods eller passasjerer i en havn (Havne- og farvannsloven, 2009). Herøya Industripark En av landets største industriparker, beliggende på Herøya i Porsgrunn (HiP): kommune. Infrastruktur: Systemet av veger, havner, flyplasser, jernbane, farleder o.l. som gir framkommelighet for ulike transportmidler. -
Framlegg Til Nytt Handlingsprogram for Kommuneplanens Samfunnsdel, Drangedal Kommune
Framlegg til nytt handlingsprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Drangedal kommune Strategi Satsingsområde Tiltak Ansvar Legge til rette for utvikling av Arbeide for bedre veistandard som Arbeide målrettet mot veimyndigheter for å få dekket Drangedal kommune lokalt næringsliv og et grunnlag for videre utvikling av behov i kommunen. Telemark Fylkeskommune attraktivt handels- og næringsliv og bosetting. Sikre en god standard på kommunale veier. Statens vegvesen tjenestetilbud Arbeide for at FV38 blir en viktig og Prioriterte tiltak: effektivt transportåre mellom E134 Kommunale veier: og E18 som begge står foran store Stengerveien oppgraderinger. Bruer(Tempel, Dale, Damtjenn) Jobbe for å fremme det lokale Fylkesveier: næringslivet gjennom synliggjøring Resten av Lundeheia(FV109) Bruer: Sanneslangen(FV356) Urdvasselva(FV38-Voje) Stemmenbrua(FV109) Asfaltering : FV38 Bø-Grova Arbeide for 60 tonns tillatt totalvekt og 12 tonns akseltrykk på kommunale og fylkeskommunale veier og broer. Utarbeide en handlingsplan for investering i og drift av Drangedal kommune kommunale veier samt vurdering av ordningene med tilskudd til drift og investering på private veier. Støtte opp om arbeidet for å få etablert veiforbindelse fra Bø sentrum til Kyrkjebygdheia. Arbeide for etablering av knutepunkt på Tangen og få Drangedal kommune vurdert etablering av ny jernbane fra Brødsjø til Tangen Telemark Fylkeskommune i forbindelse med utredning av ny Grenlandsbane. Statens vegvesen BaneNor Etablere felles nettside der man kan finne varer og Næringslivet tjenester som fås kjøpt i Drangedal Utvide kampanjen #PrøvDrangedalFørst til å gjelde alt Drangedal kommune lokalt næringsliv Næringslivet (Næringsforeningen) Opprettholde et offentlig Samarbeide med de andre Grenlandskommunene om Drangedal kommune tjenestetilbud uavhengig av bevaring og utvikling av lokale administrative Grenlandssamarbeidet fremtidens kommunestruktur funksjoner Etablere tverrfaglig utviklingsgruppe som skal sikre Drangedal kommune løpende arbeid med utvikling, innovasjon og samskaping i kommunen. -
Norway Maps.Pdf
Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Didrik Cappelen Forestilles Sittende Ytterst Til Venstre I Rød Og Hvit Stripet Vest
Eidsvoll 1814. Maleri i Stortinget. Malt av Oscar Wergeland 1885. Didrik Cappelen forestilles sittende ytterst til venstre i rød og hvit stripet vest. Didrik Cappelen En godseier på Eidsvoll i 1814. Litt om hans slekt og krets Ole Theodor Mortensen, desember 2013 1 Prosjekt ”Eidsvollsmennene” generasjoner bygget opp en økonomisk og sosial posisjon i sine respektive byer som I forbindelse med 200 års jubileet lignet mer på en adelsstand enn en borgerlig for Eidsvoll i 1814 ble prosjektet stand. Flere av familiene, som Wedel ”Eidsvollsmennene” introdusert. Målet var Jarlsberg, Løvenskiold og Anker var eller å registrere flest mulig etterkommere etter ble adlet, men adelsprivilegier i europeisk de 112 menn som underskrev den norske og føydal forstand var ikke patrisiatets Grunnloven 17.mai 1814. egenart. Personer som nedstammer fra Ole Selv anså de seg nok som Theodor Mortensen (1853-1933) og kjøpmenn. Det var det som lå i bunn, men Caroline Johanne Bergh (1855-1933), mine de var også godseiere og skogeiere, ofte oldeforeldre, nedstammer også fra med hundrevis av brukere på sine mange Eidsvollsmannen Didrik Cappelen, (1763- gårder. De var seilskips redere, ofte med 1828), og mange er registrert i prosjektet. mange skip i Englandsfarten med trelast, noen var jernverkseiere og gründere av tidlig industri, og de var embetsmenn lokalt. I den løpende tekst har jeg valgt å sløyfe von i navnet. Didrik underskrev Grunnloven Did.Cappelen, selv om familien i gamle dager het von Cappelen. Den var likevel ikke en adelig familie, men fra Cappeln, en by i nordvest Tyskland. Fordi dette skrift er av privat karakter har jeg ikke oppgitt alle referanser til kilder og bilder. -
1814 Riksforsamlingen, Lokalhistorie, Slekt Og Beretninger
Ætt og Annet nr. 2 - 2014 ÆTT OG ANNET Årgang 35 Utgave 93 Grenland Ættehistorielag Juni 2014 Tema: 1814 Riksforsamlingen, lokalhistorie, slekt og beretninger ISSN 0804-2586 Ætt og Annet nr. 2 - 2014 Redaksjonskomite for Ætt og Annet: Terje Rehn Holm-Johnsen, Jan Christensen, Gard Strøm og Ivar Kokkersvold Innhold Leders spalte .................................................................................. side 3 Informasjon om lagets virksomhet 1. halvår 2014 ................................................................................. side 4 Årsmøtet 2014 ................................................................................ side 5 Foredraget på årsmøtet av Kjell Woye ............................................ side 9 Kurs i bildebehandling .................................................................... side 12 Tema 1814 Norge 1807- 1814 av Thor Wølner Gundersen ............................... side 14 Riksforsamlingen 1814 ved Ivar Kokkersvold Valgordningen ........................................................................... side 19 Lokale valg ................................................................................ side 20 Partier i riksforsamlingen ................................................................ side 23 En nøktern forretningsmann på Eidsvoll: Didrich von Cappelen ved Hans Cappelen .................................................................. side 24 Telemarksrepresentantene på Eidsvoll, v/ Ivar Kokkersvold ........... side 27 Seglene til lokale representanter ved Hans Cappelen -
Telemarks Unike Industrihistorie
Ant. Dalen Portlands Cementfabrikk. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum Ant. TELEMARKS UNIKE INDUSTRIHISTORIE ET LOKALT, REGIONALT OG GLOBALT PERSPEKTIV PROSJEKTPERIODE 2017 - 2020 Dette samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Norsk Industriarbeidermuseum skal samle kunnskap om og formidle Telemarks industrihistorie. Telemarks industrielle museumssamlinger skal kartlegges og bevares, det skal lages større industriustillinger, og et rikt illustrert bokverk om industrihistorien i Telemark skal lages. Kvinnelige papirsorterersker, Skotfoss Bruk eller Union i Skien. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum PROSJEKTGRUPPE Prosjektet Telemarks unike industrihistorie Prosjektet er utarbeidet av en inngår i en samarbeidsavtale mellom Høg- prosjektgruppe: skolen i Sørøst-Norge og Norsk industriar- Runar Lia, direktør Norsk beidermuseum. Høgskolen i Sørøst-Norge industriarbeidermuseum er fra 2016 en fusjonert høgskole med stu- Kjetil H. Djuve, avdelingsleder Norsk diesteder i Bø, Porsgrunn, Rauland, Notod- industriarbeidermuseum den, Ringerike, Vestfold, Drammen og Marit Johansson, verdensarvkoordinator Kongsberg. Norsk industriarbeidermuseum Høgskolen i Sørøst-Norge åpnet i 1988 på Vemork, er lokalisert på Ellen Schrumpf, professor i historie Rjukan og Notodden og forvalter og formid- Høgskolen i Sørøst-Norge ler norsk industri- og krigshistorie. TELEMARKSINDUSTRIEN SOM VERDENSARV I 2015 ble Rjukan og Notodden tilkjent lokalsamfunnene og regionen, men en verdensarvstatus av UNESCO. Til grunn forutsetning er at folk har kunnskap om, og for verdensarvstatusen lå det som omtales føler eierskap til og stolthet over, verdens- som stedenes fremragende universelle arven. Dette prosjektet skal skape identitet kvaliteter. Kvalitetene dreier seg blant og tilhørighet. For det første skal det gjøres annet om naturressursene (vannkraften), ved å kartlegge, beskrive og registrere fabrikkene der vannkraften ble tatt i bruk, Telemarks industrielle samlinger ved og transportsystemet.