HiT skrift nr 4/2006 ”Et sted hvor hun kan finne seg til rette og bo…” Om ugifte mødre og fødehjem i Telemark i perioden 1916-1965 Sigrun Hvalvik og Ellinor Young Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2006 HiT-skrift og HiT-notat kan bestilles fra Høgskolen i Telemark, kopisenteret i Bø: [email protected], HiT skrift nr 4/2006 ISBN 82-7206-269-0 (trykt) ISBN 82-7206-270-4 (online) ISSN 1501-8539 (trykt) ISSN 1503-3767 (online) Serietittel: HiT skrift eller HiT Publication Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 Porsgrunn Telefon 35 57 50 00 Telefaks 35 57 50 01 http://www.hit.no/ Trykk: Kopisenteret. HiT-Bø © Forfatterne/Høgskolen i Telemark Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk tlf. 35952834 eller på internett: http://www.hit.no/main/content/view/full/1201. For priser se web. 2 Forord Dette arbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolelektor Ellinor Young, Institutt for Sosialfag og Førsteamanuensis Sigrun Hvalvik, Institutt for Helsefag, Høgskolen i Telemark. Vår felles interesse for helse- og velferdshistorie, og særlig for kvinners historie samt et ønske om å samarbeide på tvers av instituttgrenser, er viktige drivkrefter bak prosjektet. I vårt arbeid har vi benyttet oss av både skriftelige og muntlige kilder. Vi har vært i arkiver i Porsgrunn, Skien og Kongsberg, og vi har intervjuet personer med ulik tilknytning til tematikken om ugifte mødre og fødehjem i Telemark. Bildene som er anvendt er i privat eie og gjengies med eiers tillatelse. Uten mange velvillige og kunnskapsrike personer, hadde det vært vanskelig å få til prosjektet. Vi vil derfor takke for all imøtekommenhet og hjelp vi har fått underveis. Prosjektet er ment som et bidrag til å øke kunnskapene om kvinners historie, i et lokalt så vel som nasjonalt perspektiv. Det kaster således lys over kvinners liv og virksomhet i spenningsforholdet mellom det å bære og bryte samfunnets moralske og sosiale normer og utvikling. Porsgrunn, mai 2006 4 Innhold Sammendrag 6 Innledning 7 1. Ugifte mødre 8 1.1 Utenomekteskapelige fødsler og ugifte mødre i Telemark 8 2. Fødselstilbud og fødselstradisjoner 11 2.1 Utvikling av fødselstilbud 11 2.2 Fødselstradisjoner i Telemark 14 3. Fødehjemmene og deres virksomhet 17 3.1 Dagny Christensens fødehjem i Porsgrunn – et spesielt eksempel 18 3.2 Fødehjem i Skien 21 3.3 Den mangfoldige virksomheten 23 4. Avslutning 30 Kilder 33 Litteratur 35 5 Sammendrag Ugifte mødre utgjorde en relativt ensartet gruppe i perioden 1916-1965, også i Telemark.. De aller fleste arbeidet i tjenesteytende arbeid uten krav til utdannelse. Fedrene til barna som ble født utenfor ekteskap tilhørte i overveiende grad den samme sosiale klassen som mødrene. De var arbeidere på fabrikker, anlegg, i skogen og på gårdsbruk. Utviklingen fra hjemmefødsler til fødsler som fant sted i ulike typer institusjoner av både privat og offentlig karakter, skjøt fart i Telemark som ellers i landet på 1900 tallet. Blant disse institusjonene var private fødehjem ledet av jordmødre. De fantes i ulike varianter i bygd og by. I Skien ble det etablert en rekke fødehjem fra 1920 tallet og framover. I Porsgrunn derimot kom det første fødehjemmet på begynnelsen av 1950 tallet. Fødehjemmene tok i mot gifte som ugifte fødende; noen av dem skilte seg ut ved å ta i mot ugifte kvinner fra andre deler av landet, spesielt på 1950 tallet. Overfor særlig de ugifte mødrene ivaretok fødehjemmene en rekke funksjoner. De ble et slags midlertidig tilfluktssted for kvinnene og etter hvert barna. De fungerte som arbeidssted, oppdragelses- og opplæringssted, men også som et rent, pent og fredelig hjem med muligheten for fellesskap og samvær med andre kvinner. Fødehjemmene hadde dessuten ofte en aktiv rolle i forhold til de barna som kvinnene enten valgte eller ble tvunget til å gi fra seg. Fødehjemmene hadde en aktiv rolle til langt inn i 1960 årene i Telemark. 6 Innledning Opprettelsen av fødehjem i Norge i de første tiårene på 1900 tallet, ble ofte begrunnet med at en rekke kvinner hadde særdeles vanskelige fødeforhold, og særlig gifte kvinner fra arbeiderklassen der fattigdom, bolignød, slit og uro under barselsengen satte både morens og det nyfødte barns liv i fare. Men også for de ugifte kvinnene som var gravide og skulle føde, var behovet for ”et hjem utenfor hjemmet” stort. Fødehjemmene ivaretok en rekke ulike funksjoner overfor de ugifte mødrene, og ble derfor av stor betydning nettopp for denne gruppen kvinner. Dette arbeidet omhandler ugifte mødre, fødselstradisjoner og fødehjem i perioden fra fødehjemmene ble etablert og fungerte i Telemark. Målet er i første rekke å bidra med kunnskaper om fødehjemmenes virksomhet, og diskutere betydningen denne virksomheten hadde for gruppen ugifte mødre. Prosjektet som sådan vil beskrive trekk ved gruppen kvinner som fikk barn utenfor ekteskap og ved fødselstradisjoner i perioden, men i særlig grad belyse deler av virksomheten som fant sted ved noen av fødehjemmene i Telemark. I vårt arbeide tar vi ikke mål av oss til å bidra med statistisk materiale som viser for eksempel forskjeller eller variasjoner i trekk ved ugifte mødre fra byer og bygder i Telemark, eller å sammenligne antall utenomekteskapelige fødsler i Telemark med andre fylker i Norge. Når det likevel presenteres noen trekk og tall er det for at disse skal bidra til å skape et mer helhetlig bilde av historien som framstilles. Prosjektet baserer seg på skriftlige og muntlige kilder. I tillegg er det brukt relevant sekundærlitteratur. De skriftlige kildene omfatter i hovedsak kildemateriale fra kommunale arkiv og fra Statsarkivet. Vi har hatt tilgang til fødselsregistrene i Telemark, og har valgt å gå særlig systematisk gjennom registrene fra kommunene Bamble, Skien og Porsgrunn. Dette valget er tatt på bakgrunn av flere forhold, som type by-land problematikk, fødselstilbud og tilgang på andre typer kilder fra de enkelte kommunene1. Tiden vi har hatt til rådighet til å gjennomføre studien har også spilt en vesentlig rolle. En rekke kommuner som Bø, Langesund, Notodden, Kragerø, Drangedal, Tinn, Vinje bidrar likevel gjennom ulike kilder 1 Da prosjektet startet opp ble samtlige kommuner i Telemark tilskrevet og anmodet om å bidra med historisk informasjon vedr. fødehjem. Innholdet i denne rapporten gjenspeiler responsen vi fikk, og er ikke utfyllende for alle fødehjemmene som faktisk har eksistert i Telemark. 7 med informasjon i arbeidet.2 De muntlige kildene omfatter intervjuer med personer som har hatt ulik befatning med fødehjem i Telemark3. For å konstruere et bilde av fødehjemmets virksomhet og betydning, er det anvendt en historisk beskrivende og fortolkende tilnærming til de skriftlige og muntlige kildene. Framstillingen av fødehjemmenes virksomhet er basert på et begrenset kildemateriale og nødvendigvis ikke representativ for fødehjem generelt. Den vil likevel skape refleksjoner og innsikt i fenomener av almen interesse. Samtidig vil arbeidet bidra med kunnskap av lokalhistorisk karakter, og også være et bidrag til kvinnehistorien. 1. Ugifte mødre Selv om temaet ugifte mødre og deres barn har vakt en viss interesse innenfor særlig historisk og sosiologisk forskning i Norge, er det gjort relativt få undersøkelser på området. Av de mest kjente er Eilert Sundts (1817-75) pionerarbeider om ”Sædelighetenstilstanden” i Norge fra midt på 1850 tallet, der han blant annet belyser utenomekteskapelig fruktbarhet fra ulike synsvinkler. Senere studerte Nicolay Rygg Børn fødte udenfor ægteskap (1907), og Else Øyen Ugifte mødre (1966), for å nevne noen av undersøkelsene som er gjort. I dagens samfunn har begrepet ”ugift mor” en helt annen klangbunn enn før. Ugifte mødre er ikke lenger en gruppe som avviker fra de rådende normer, og begrepet som sådan har mistet sin interesse. I perioden vi setter fokus på i denne studien, ble imidlertid ugifte mødre og deres barn oppfattet som en problematisk gruppe, både på det sosiale og moralske området. Vi skal i grove trekk danne oss et bilde av hvem de ugifte mødre i Telemark var i perioden 1916 – 1965, gjennom å beskrive trekk ved deres sosiale stilling og alder. Vi skal også kort komme inn på hvordan barnas fedre tjente til livets opphold. Aller først skal vi presentere noen tall som danner et visst inntrykk av omfanget av utenomekteskaplige fødsler i Telemark og i landet generelt. 1.1 Utenomekteskapelige fødsler og ugifte mødre i Telemark Antall utenomekteskapelige fødsler har variert gjennom de siste århundrene i Norge. Historikeren Michael Drake beskriver en mer eller mindre kontinuerlig stigning i utenomekteskapelig fruktbarhet fra 1771 som varte i ca. hundre år. Deretter var det et 2 Se forøvrig fortegnelse over kilder bak. 3 Det har ikke lykkes oss å finne skriftlige primærkilder fra fødehjemmene i Telemark. 8 merkbart fall som foregikk uavbrutt, bortsett fra tiden under den 2. verdenskrig, til 1950 årene.4 I perioden denne studien omfatter var det altså generelt sett et jevnt fall i barn som ble født utenfor ekteskap fra 1916 og til 1950 årene, med unntak av tiden under 2. verdenskrig. På 1960 tallet begynte imidlertid tallet å stige igjen. Stigningen fortsatte på 1970 tallet, og bunnet blant annet i endringer i folks måte å organisere samlivet på. Flere barn ble født i såkalte papirløse ekteskap, og ble dermed registrert som uekte født.5 I dag registreres ved fødsel om barnet er født av mor som er gift, ugift eller samboende. I Telemark ble det i følge historisk statistikk født ca 3000 barn totalt i Telemark i 1917, av disse ble ca 150 (ca. 5%) født utenfor ekteskap. I 1938 var det totale antallet sunket til ca 1644, og antall barn født utenfor ekteskap til ca. 61 (ca. 3,7%). 6 Disse tallene er i overensstemmelse med tallene i vårt materiale. I vårt materiale finner vi videre at det var en økning i antall utenomekteskapelige fødsler under og etter 2.