Kilvatsskogen ** Referanse: Hanssen, U
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kilvatsskogen ** Referanse: Hanssen, U. 2020. Naturverdier for lokalitet Kilvatsskogen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2019. NaRIN faktaark. BioFokus. MFU. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: https://biofokus.no/narin/?nid=7703) Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2019 Kommune: Tysfjord Inventør: UHA H.o.h.: 160-375 moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% (ca 1180daa) nordboreal 80% (ca 4720daa) Areal: 5897 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Kilvatsskogen er undersøkt av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning AS i august 2019. Undersøkelsene ble gjennomført i forbindelse med frivillig skogvern i Nordland, på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger øst for innhavet i Hamarøy kommune. Berggrunnen består av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis. Store deler av det avgrensete forvaltningsarealet ligger i nordboreal sone, og kun mindre områder i mellomboreal sone. Arronderingen vurderes som moderat, fordi det er noen myrer og skog av potensiell verdi som fortsetter utenfor området i nesten alle retninger. Si sør går grensa i øvre deler av lier, og i nord går grensa langs Langvatnet. Området var lite undersøkt fra før, og det fantes verken Naturbaselokaliteter eller MiS-registreringer. Omlag 67 % av området består av verdifulle naturtyper, hovedsakelig gammel furuskog. I tillegg er det 2 % med gammel boreal løvskog. Det ble avgrenset 2 kjerneområder. Disse består av en stor lokalitet med gammel barskog (verdi A) og en lokalitet med gammel boreal løvskog (verdi A). Det foreslåtte forvaltningsområdet er dominert av kalkfattige vegetasjonstyper og store deler består av lyngskog og bær- lyngskog (ca. 40 %), svak bærlyng-lågurtskog (ca. 15 %) og myrskogsmark (ca. 15%). I tillegg forekommer det myrer, fjellhei, nakent berg og innslag av andre naturtyper og innsjøer med mindre enn 5 % hver. Furu er dominerende treslag I det foreslåtte forvaltningsområdet er det påvist 5 rødlistede arter, herunder en sterkt truet art (Caliciopsis calicioides) og 4 nær truete arter (rustdoggnål, furuplett, hornskinn, blanknål). Skogen er over store deler i aldersfase, og har en del død ved, særlig ganske grove furulæger og enkelte furugadd. Delvis Forvaltningsarealet skårer høyt på gamle bartrær, og middels på størrelse, dødvedkontinuitet, urørthet/ påvirkning, dødved treslagsfordeling skårer området lavere. I henhold til siste verneevalueringa av skogvernet fra 2016/2017 (Framstad et al. 2017), oppnår området høy mangelopp- fyllelse for gammel furuskog og ospedominert skog i Nordland fylke, men ingen mangeloppfyllelse på generelle mangler. Samlet vurderes mangeloppfyllelse som middels, dette fordi det er høy mangeloppfyllelse på naturtyper og middels på restaurerings- og utviklingspotensial. Området gis verdien 3 poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen fordelt på 3 lange dager 04.-06.08.2019. En sti går hele veien fra E6 ved Sagpollen langs Svartvasselva forbi Svartvatnet og inn til undersøkelsesområdet fra nordvest. På den første turen ble sørvestre deler av undersøkelsesområdet undersøkt, med utgangspunkt nord for Ankersvatnet. Først undersøkt ble de nordøst-vendte liene til Kvinnefjellet og Ruogovárre mot sørøst nesten inn til Nedre Tennvatnet. Tilbake gikk turen mot nordvest, og dalføret med Ráhpukjåhkå og de slake liene vest for Kilvatnet og Ankersvatnet ble undersøkt. Andre dagen begynte samme sted for å undersøke liene vest og sør for fjellet Ráhpukjávrre mot sørøst. Om- trent ved enden av Kilvatnet ble det svingt mot nordvest for å krysse lia opp mot Ráhpukjávrre. Så gikk turen mot nord og videre nedbakke for deretter å undersøke de nedre deler av liene nord for Ráhpukjávrre mot nordvest. Litt nord utenfor undersøkelsesområdet, sør for Gjevaelva, fører en sti tilbake til Svartavatnet. Den tredje dagen begynte undersøkelsene i nord ved Gjevavatnet. Ved Langvatnet ble det svingt mot sør for å undersøke søndre deler helt inntil Nedre Tennvatnet ved grensen til undersøkelsesområdet. Her ble det først svingt mot nordøst og så mot nord, og videre mot nordøst til sørenden av Langvatnet, for å undersøke skogen lengst øst av undersøkelsesområdet. På vegen tilbake til Gjevavatnet i nordvest, og videre til utgangspunktet, ble områdene sør og vest for Langvatnet undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær med en god del solskinn, og årstiden for feltarbeidet var gunstig med hensyn til kartlegging av natur- typer og alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i naturfaglige registreringer av potensiell verneverdig skog i forbindelse med arbeidet med frivillig skogvern i Nordland i 2019, i regi av Miljødirektoratet. Det dekker et areal på ca. 5897 dekar og ligger i Hamarøy (tidligere Tysfjord) kommune, øst for Innhavet. Tidligere undersøkelser eksport 11.03.2020). Ved undersøkelsestidspunktet fantes det verken Naturbase-lokaliteter eller MiS-registreringer i under- Beliggenhet Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger øst for Innhavet, i sentrale deler av Hamarøy (tidl. Tysfjord) kommune. Den strek- ker seg i nord fra Gjevavatnet i nordvest og Langvatnet i nordøst til Nedre Tennvatnet i sørøst. I sør er nedre deler av fjellet Ruogovárre inkludert, og i sørvest også deler av Kvinnefjellet. Nord for Ankersvatnet og Kilvatnet er også de bratte liene sørvest for fjellet Ráhpukvárre inkludert. Naturgrunnlag Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 160 og 375 m.o.h. De sørvest-vendte liene til Ráhpukvárre er nokså bratte og har noen små bergvegger og innslag av ur. De nordøst-vendte liene i sørvest og sør har moderat helning. Sør- østre deler er preget av noen få åser og slake lier med skiftende eksposisjon. I nordøst og nord er terrenget for det meste nordøst er det innslag av nedbørsmyrer, stedvis med strengformasjoner. Fra Nedre Tennvatnet går en dal med Ráhpukjåhkå i sentrale deler mot nordvest til Kilvatnet. Også her er det innslag av Geologi Ifølge berggrunnskart består hele området av næringsfattig migmatitt av diorittisk til granittisk gneis (geo.ngu.no, 11.03.2020). Samtidig er det innslag av rikere områder med svak lågurt-vegetasjon og sporadiske forekomster av stor- bregnevegetasjon ved foten til liene sørvest og sør for Ráhpukvárre. Disse er bratte og stedvis ganske eksponerte mot sola, noe som er positivt for forvitringsprosessene. Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 20% (ca 1180daa) nordboreal 80% (ca 4720daa) . Området ligger i mellomboreal (ca. 20%) og nordboreal vegetasjonssone (ca. 80%). Klima Både dalføret i sentrale deler rundt Ankersvatnet og Kilvatnet, ved Ráhpukjåhkå, og mot nordøst langs et av utløpene til Langvatnet, samt mindre områder mellom åsene sørøst for Ráhpukjåhkå, ligger nokså beskyttet til. Mest eksponert for vær og vind er de høyest liggende områdene på Ráhpukvárre i nordvest, i øvre deler av liene i sør og sørvest, og på åsen lengst øst. Resten regnes å være svakt til moderat værutsatt. - der som ligger temmelig beskyttet til med noe stabilere luftfuktighet. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen vurderes som middels. Høydeforskjellen i terrenget ligger på litt mer enn 200 meter. Ráh- pukvárre skiller seg markant ut i landskapet som liten fjelltopp, og også liene av Ruogovárre danner en tydelig høyedrag i sør. Ved Ráhpukjåhkå i sentrale deler ligger en beskyttet dalbotn med noen få forhøyninger innimellom. Liene i det fore- slåtte forvaltningsområdet har ulike eksposisjoner, og helninger varierer mellom slake lier, bratte skråninger med innslag av ur i nordvest, og noe trappetrinn-relieff i nord. Liene sør og nord for Kilvatnet og Ankersvatnet er relativt homogent skogkledt med liten variasjon i vegetasjonstyper. Store deler har likevel forholdsvis stor økologisk variasjon på små skala. Her blir det mosaikk mellom ulike fattige naturtyper som skogholt, myrskog, myrer, nakne knauser og tjern. Dette medfører i noe begrenset grad også variasjon i mikroklimatiske forhold som solinnstråling, tørkeutsatthet, eksposisjon og luftfuktighet. Mangfold av fastmarks-grunntyper mht. NiN 2.2.0 er middels, og disse er tydelig dominert av fattige til svakt næringsrike vegetasjonstyper knyttet til skog, etterfulgt av fattige myrtyper, fattig fjellhei og åpen grunnlendt mark, og fattig nakent berg. Det ble avgrenset 2 kjerneområder med verdifulle naturtyper mht. reviderte faktaark (2015) for DN-håndbok 13. Disse dek- ker ca. 67 % av det foreslåtte forvaltningsområdet og består av en stor lokalitet med gammel furuskog som strekker seg litt utover foreslåtte vernegrensen i nordvest, og en lokalitet med gammel boreal løvskog. Vegetasjon og treslagsfordeling Det foreslåtte forvaltningsområdet er dominert av kalkfattige vegetasjonstyper og store deler består av lyngskog og bær- lyngskog (ca. 40 %), svak bærlyng-lågurtskog (ca. 15 %) og myrskogsmark (ca. 15%). I tillegg forekommer det myrer (ca. 15%), og mosaikk av fjellhei og nakent berg (ca. 15%). Det forekommer også innslag av andre naturtyper og innsjøer med mindre enn 5 % hver. Tresjiktet er dominert av furu (ca. 85 %), men det forekommer også bjørk, osp, rogn, gråor, samt enkelte selje og hegg. Skogstruktur og påvirkning Omtrent 70 % av området er dekket med skog. Store deler av lokaliteten ligger nær skoggrensa med nokså lysåpen, furu- dominert skog med sentvokste trær og lav tresjiktsdekning. Stedvis er det nokså diffuse overganger til sporadisk tresatte naturtyper som