Kilvatsskogen ** Referanse: Hanssen, U. 2020. Naturverdier for lokalitet Kilvatsskogen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2019. NaRIN faktaark. BioFokus. MFU. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: https://biofokus.no/narin/?nid=7703)

Referansedata Fylke: Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2019 Kommune: Inventør: UHA H.o.h.: 160-375 moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% (ca 1180daa) nordboreal 80% (ca 4720daa) Areal: 5897 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Sammendrag Kilvatsskogen er undersøkt av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning AS i august 2019. Undersøkelsene ble gjennomført i forbindelse med frivillig skogvern i Nordland, på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger øst for innhavet i Hamarøy kommune. Berggrunnen består av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis. Store deler av det avgrensete forvaltningsarealet ligger i nordboreal sone, og kun mindre områder i mellomboreal sone. Arronderingen vurderes som moderat, fordi det er noen myrer og skog av potensiell verdi som fortsetter utenfor området i nesten alle retninger. Si sør går grensa i øvre deler av lier, og i nord går grensa langs . Området var lite undersøkt fra før, og det fantes verken Naturbaselokaliteter eller MiS-registreringer. Omlag 67 % av området består av verdifulle naturtyper, hovedsakelig gammel furuskog. I tillegg er det 2 % med gammel boreal løvskog. Det ble avgrenset 2 kjerneområder. Disse består av en stor lokalitet med gammel barskog (verdi A) og en lokalitet med gammel boreal løvskog (verdi A). Det foreslåtte forvaltningsområdet er dominert av kalkfattige vegetasjonstyper og store deler består av lyngskog og bær- lyngskog (ca. 40 %), svak bærlyng-lågurtskog (ca. 15 %) og myrskogsmark (ca. 15%). I tillegg forekommer det myrer, fjellhei, nakent berg og innslag av andre naturtyper og innsjøer med mindre enn 5 % hver. Furu er dominerende treslag I det foreslåtte forvaltningsområdet er det påvist 5 rødlistede arter, herunder en sterkt truet art (Caliciopsis calicioides) og 4 nær truete arter (rustdoggnål, furuplett, hornskinn, blanknål). Skogen er over store deler i aldersfase, og har en del død ved, særlig ganske grove furulæger og enkelte furugadd. Delvis Forvaltningsarealet skårer høyt på gamle bartrær, og middels på størrelse, dødvedkontinuitet, urørthet/ påvirkning, dødved treslagsfordeling skårer området lavere. I henhold til siste verneevalueringa av skogvernet fra 2016/2017 (Framstad et al. 2017), oppnår området høy mangelopp- fyllelse for gammel furuskog og ospedominert skog i Nordland fylke, men ingen mangeloppfyllelse på generelle mangler. Samlet vurderes mangeloppfyllelse som middels, dette fordi det er høy mangeloppfyllelse på naturtyper og middels på restaurerings- og utviklingspotensial. Området gis verdien 3 poeng og vurderes som regionalt verdifullt.

Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen fordelt på 3 lange dager 04.-06.08.2019. En sti går hele veien fra E6 ved Sagpollen langs Svartvasselva forbi Svartvatnet og inn til undersøkelsesområdet fra nordvest. På den første turen ble sørvestre deler av undersøkelsesområdet undersøkt, med utgangspunkt nord for Ankersvatnet. Først undersøkt ble de nordøst-vendte liene til Kvinnefjellet og Ruogovárre mot sørøst nesten inn til Nedre Tennvatnet. Tilbake gikk turen mot nordvest, og dalføret med Ráhpukjåhkå og de slake liene vest for Kilvatnet og Ankersvatnet ble undersøkt. Andre dagen begynte samme sted for å undersøke liene vest og sør for fjellet Ráhpukjávrre mot sørøst. Om- trent ved enden av Kilvatnet ble det svingt mot nordvest for å krysse lia opp mot Ráhpukjávrre. Så gikk turen mot nord og videre nedbakke for deretter å undersøke de nedre deler av liene nord for Ráhpukjávrre mot nordvest. Litt nord utenfor undersøkelsesområdet, sør for Gjevaelva, fører en sti tilbake til Svartavatnet. Den tredje dagen begynte undersøkelsene i nord ved Gjevavatnet. Ved Langvatnet ble det svingt mot sør for å undersøke søndre deler helt inntil Nedre Tennvatnet ved grensen til undersøkelsesområdet. Her ble det først svingt mot nordøst og så mot nord, og videre mot nordøst til sørenden av Langvatnet, for å undersøke skogen lengst øst av undersøkelsesområdet. På vegen tilbake til Gjevavatnet i nordvest, og videre til utgangspunktet, ble områdene sør og vest for Langvatnet undersøkt.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær med en god del solskinn, og årstiden for feltarbeidet var gunstig med hensyn til kartlegging av natur- typer og alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i naturfaglige registreringer av potensiell verneverdig skog i forbindelse med arbeidet med frivillig skogvern i Nordland i 2019, i regi av Miljødirektoratet. Det dekker et areal på ca. 5897 dekar og ligger i Hamarøy (tidligere Tysfjord) kommune, øst for Innhavet.

Tidligere undersøkelser eksport 11.03.2020). Ved undersøkelsestidspunktet fantes det verken Naturbase-lokaliteter eller MiS-registreringer i under-

Beliggenhet Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger øst for Innhavet, i sentrale deler av Hamarøy (tidl. Tysfjord) kommune. Den strek- ker seg i nord fra Gjevavatnet i nordvest og Langvatnet i nordøst til Nedre Tennvatnet i sørøst. I sør er nedre deler av fjellet Ruogovárre inkludert, og i sørvest også deler av Kvinnefjellet. Nord for Ankersvatnet og Kilvatnet er også de bratte liene sørvest for fjellet Ráhpukvárre inkludert.

Naturgrunnlag

Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger mellom ca. 160 og 375 m.o.h. De sørvest-vendte liene til Ráhpukvárre er nokså bratte og har noen små bergvegger og innslag av ur. De nordøst-vendte liene i sørvest og sør har moderat helning. Sør- østre deler er preget av noen få åser og slake lier med skiftende eksposisjon. I nordøst og nord er terrenget for det meste nordøst er det innslag av nedbørsmyrer, stedvis med strengformasjoner. Fra Nedre Tennvatnet går en dal med Ráhpukjåhkå i sentrale deler mot nordvest til Kilvatnet. Også her er det innslag av

Geologi Ifølge berggrunnskart består hele området av næringsfattig migmatitt av diorittisk til granittisk gneis (geo.ngu.no, 11.03.2020). Samtidig er det innslag av rikere områder med svak lågurt-vegetasjon og sporadiske forekomster av stor- bregnevegetasjon ved foten til liene sørvest og sør for Ráhpukvárre. Disse er bratte og stedvis ganske eksponerte mot sola, noe som er positivt for forvitringsprosessene.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 20% (ca 1180daa) nordboreal 80% (ca 4720daa) . Området ligger i mellomboreal (ca. 20%) og nordboreal vegetasjonssone (ca. 80%).

Klima Både dalføret i sentrale deler rundt Ankersvatnet og Kilvatnet, ved Ráhpukjåhkå, og mot nordøst langs et av utløpene til Langvatnet, samt mindre områder mellom åsene sørøst for Ráhpukjåhkå, ligger nokså beskyttet til. Mest eksponert for vær og vind er de høyest liggende områdene på Ráhpukvárre i nordvest, i øvre deler av liene i sør og sørvest, og på åsen lengst øst. Resten regnes å være svakt til moderat værutsatt. - der som ligger temmelig beskyttet til med noe stabilere luftfuktighet.

Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen vurderes som middels. Høydeforskjellen i terrenget ligger på litt mer enn 200 meter. Ráh- pukvárre skiller seg markant ut i landskapet som liten fjelltopp, og også liene av Ruogovárre danner en tydelig høyedrag i sør. Ved Ráhpukjåhkå i sentrale deler ligger en beskyttet dalbotn med noen få forhøyninger innimellom. Liene i det fore- slåtte forvaltningsområdet har ulike eksposisjoner, og helninger varierer mellom slake lier, bratte skråninger med innslag av ur i nordvest, og noe trappetrinn-relieff i nord. Liene sør og nord for Kilvatnet og Ankersvatnet er relativt homogent skogkledt med liten variasjon i vegetasjonstyper. Store deler har likevel forholdsvis stor økologisk variasjon på små skala. Her blir det mosaikk mellom ulike fattige naturtyper som skogholt, myrskog, myrer, nakne knauser og tjern. Dette medfører i noe begrenset grad også variasjon i mikroklimatiske forhold som solinnstråling, tørkeutsatthet, eksposisjon og luftfuktighet. Mangfold av fastmarks-grunntyper mht. NiN 2.2.0 er middels, og disse er tydelig dominert av fattige til svakt næringsrike vegetasjonstyper knyttet til skog, etterfulgt av fattige myrtyper, fattig fjellhei og åpen grunnlendt mark, og fattig nakent berg. Det ble avgrenset 2 kjerneområder med verdifulle naturtyper mht. reviderte faktaark (2015) for DN-håndbok 13. Disse dek- ker ca. 67 % av det foreslåtte forvaltningsområdet og består av en stor lokalitet med gammel furuskog som strekker seg litt utover foreslåtte vernegrensen i nordvest, og en lokalitet med gammel boreal løvskog.

Vegetasjon og treslagsfordeling Det foreslåtte forvaltningsområdet er dominert av kalkfattige vegetasjonstyper og store deler består av lyngskog og bær- lyngskog (ca. 40 %), svak bærlyng-lågurtskog (ca. 15 %) og myrskogsmark (ca. 15%). I tillegg forekommer det myrer (ca. 15%), og mosaikk av fjellhei og nakent berg (ca. 15%). Det forekommer også innslag av andre naturtyper og innsjøer med mindre enn 5 % hver. Tresjiktet er dominert av furu (ca. 85 %), men det forekommer også bjørk, osp, rogn, gråor, samt enkelte selje og hegg.

Skogstruktur og påvirkning Omtrent 70 % av området er dekket med skog. Store deler av lokaliteten ligger nær skoggrensa med nokså lysåpen, furu- dominert skog med sentvokste trær og lav tresjiktsdekning. Stedvis er det nokså diffuse overganger til sporadisk tresatte naturtyper som myr, grunnlendt mark og fjellhei. For det meste dreier det seg om skog i aldersfase, stedvis forekommer mindre områder med naturskogtrekk. I sentrale og østre deler er det mest skog i optimalfase. furu ble gjort på læger som har blitt liggende igjen etter plukkhogst for lenge siden, men også på røtter av rotveltede trær. Lægerne har nesten gjennomgående temmelig grove dimensjoner, de er uten bark og lite til svakt nedbrutt. Det er spredt med stubber. I liene nord for Ankersvatnet og nord og nordøst for Kilvatnet er det områder med gammel boreal løvskog, greiner. Samlet sett kan mengde dødved og kontinuiteten i dødved sies å være middels. I gjennomsnittet er det anslagsvis snakk om ikke mer enn 2-4 dødved-elementer per daa, og fordelingen av disse er noe uregelmessig. Samtidig er dødved-ele- mentene av furuer nokså harde og overveiende lite morkne. Det ble registrert noe barkgnag av elg, dette spesielt på rognetrær i sørøst. Stedvis er det også nedbeitet gråor.

Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kilvatsskogen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

1 Kilvatsskogen Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog Areal: 2611daa BMVERDI: A

Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning 11.03.2020, basert på eget feltarbeid 04.-06.08.2019. Under- søkelsene ble gjennomført i forbindelse med frivillig skogvern i Nordland, i oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlis- testatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Rødlistestatus for naturtyper følger norsk rødliste for naturtyper 2018 (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Innhavet, i Hamarøy kommune. Den strekker seg i en nokså uregelmessig form i liene nord og sør for Ráhpukvárre, sør for Langvatnet og i liene vest og sørvest for Ankersvatnet. Mot vest går det noe diffust over i yngre skog, sporadisk tresatt fjellhei og innslag av myrer. Nordvest for Kvinnefjellet er avgrensningen noe usikker, der den fattige furuskogen strekker seg videre nedbakke. I sør går lokaliteten gradvis over i fjellhei, og i sørøst og nordøst går den over i sporadisk tresatte lier med furuer, nakent berg og fjellhei, og stedvis i boreal løvskog. Mot nordvest er avgrensningen noe usik- ker, der det går over i sporadisk tresatt fjellhei med gamle furuer i veksling med myrer og tjerner. I nord grenser lokaliteten til Langvatnet. Nord for Ankersvatnet grenser området til naturtypelokalitet Ankersvatnet nord, gammel boreal løvskog (verdi A), som ble registrert ved samme anledning. også en god del små myrer, samt innslag av ur vest for Ráhpukvárre. Jordsmonnet varierer mellom friskt og veldrenert mark, samt områ- der med våtmark og bergknauser. Berggrunnen består av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis. Løsmasser veksler mellom tynt humus- og stedvis torvdekke og bart fjell, og det er noe skredmateriale vest for Ráhpukvárre. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er for det meste gammel furuskog av delnaturtype gammel høylandsfuru- skog. Det inngår også noe gammel boreal løvskog av delnaturtype gammel bjørkeskog sør og sørvest for Ráhpukvárre. Etter NiN-2.2.0 er det mest snakk om lyngskog (T4 C-9), bærlyngskog (T4 C-5), kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmar- - kommer svak bærlyng-lågurtskog (T4 C-6), svært og temmelig kalkfattige myrkanter (V1 C-5), tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige nakne berg (T1 C-1), og sporadisk med blåbærskog (T4 C-1), svak lågurtskog (T4 C-2) og høystaudeskog (T4 C-18). Bruk, tilstand og påvirkning: Store deler av lokaliteten ligger nær skoggrensa. Det er stort sett uproduktiv skog i naturskog- og aldersfase, - ten. De er mest av spinkle til middels grove dimensjoner. Det er spredt med døde greiner i trekronene. Det ble observert noen høgstubber, men også på røtter av rotveltede trær. Lægerne har nesten gjennomgående temmelig grove dimensjoner, de er uten bark og lite til svakt nedbrutt. Det er spredt med stubber. I liene nord for Kilvatnet og nordøst for Ankersvatnet er det stedvis gamle boreale løvtrær, herunder tillegg ble det registrert en del gnagsår av elg, dette spesielt på rognetrær i sørvest. Det ble ikke registrert brannspor på trær. Lokaliteten krysses av to turstier som er svært lite brukt, der en går gjennom sørvestre deler mot sørøst, og en går langs nordøstre av- grensningen. Området kan sies å være lite påvirket av mennesker i nyere tid. Artsmangfold: Vegetasjonen er klart dominert av fattige arter som røsslyng, blokkebær, krekling, hvitlyng, blåbær, bjønnskjegg, molte og dvergbjørk. turt, kranskonvall, hvitbladtistel, teiebær, skogstorkenebb og hengeaks. I tillegg ble det registrert enkelte forekomster av bjørnebrodd og skogsnelle utover lokaliteten. Treslaget er mest furu, men det forekommer også spredt med bjørk og klynger med osp. Stedvis er det rognetrær og det ble registrert enkelte forekomster av selje og hegg ved Nedre Tennvatnet. Lokalitetens verdier er mest knyttet til død ved av furu. Det ble registrert tallrikt med furuplett (Chaetodermella luna) (NT), og en del hornskinn (Crustoderma corneum) (NT). I tillegg ble det funnet antatt hyllekjuke, og det ble registrert Arcyria obvelata, en temmelig vanlig slimsopp. Videre forekommer det en del lavarter, herunder arter fra lungeneversamfunn og arter som er knyttet til gamle boreale løvtrær, herunder furuer ble det funnet vanlige arter som gulringnål og hvitringnål. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter. og lokaliteten kan sies å være del av et nettverk av slike miljøer. Ellers er det her mye furuskog, små fattigmyrer, fjellhei og nakent berg. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel furuskog (fra 2015) oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (ca. 2611 daa), mid- dels på artsmangfold og lav til middels vekt på tilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi A – svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Naturverdiene er først og fremst knyttet til arter som er avhengig av død ved i form av gadd, læger og tørre greiner i gamle levende trær. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging.

2 Ankersvatnet nord Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt Areal: 33daa BMVERDI: A

Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning 24 04.2020, basert på eget feltarbeid 04.-06.08.2019. Un- dersøkelsene ble gjennomført i forbindelse med frivillig skogvern i Nordland, i oppdrag for Miljødirektoratet. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlis- testatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Rødlistestatus for naturtyper følger norsk rødliste for naturtyper 2018 (Artsdatabanken 2018). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Innhavet, i Hamarøy kommune. Den strekker seg i lia nord for Ankersvatnet og strekker seg helt ned til vannkanten i sør. I nord og øst grenser den til en stor lokalitet med gammel furuskog (Kilvatsskogen, verdi A), som ble registrert ved samme anledning. Sørvest for lokaliteten er det fattig furuskog og i vest går det over i noe yngre boreal løvskog med spredte furuer innimellom. I sentrale delen av lokaliteten er det et område med bærlyng-furuskog. Lia er eksponert mot sørvest og er for det meste temmelig bratt med en del grov blokkmark og med innslag av ur i øst. Jordsmonnet varierer mellom veldrenert og friskt, og lengst sørvest er det spredt med små fuktige søkk. Berggrunnen består av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis, og løsmassene av skredmateriale (geo.ngu.no). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Store deler av avgrenset lokalitet er gammel boreal løvskog av delnaturtype gammel ospe- skog (ca. 80%). Etter NiN-2.2.0 er det mest snakk om svak bærlyng-lågurtskog (T4 C-6), svak lågurtskog (T4 C-2), kalkfattig grov ur (T13 C-10) (6:3:1). Lokalt forekommer det storbregneskog (T4 C-17) lengst sørvest og lyngskog (T4 C-9) i sentrale deler. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogalderen varierer noe, der det er mest snakk om aldersfase og stedvis naturskog, men det er også en del trær i optimalfase innimellom. Det er forholdsvis bra med dødved av osp, herunder også noen få hule ospegadd og en del grove læger i ulike nedbrytningsstadier. Det ble registrert en del barkgnag av elg, spesielt på rogn og selje. Artsmangfold: Vegetasjonen er dominert av nøysomme og svakt næringskrevende arter som røsslyng, blåbær, tyttebær, smyle, henge- ving og fugletelg. Treslaget er osp, bjørk, furu, rogn, selje og gråor. Stedvis forekommer einerbusker i buskjiktet. Lokalitetens verdier er mest knyttet til lav og sopp på gamle ospetrær og død ved av osp. Det mest interessante funnet er forekomsten av Caliciopsis calicioides (EN) på to ospetrær i vestre deler. Andre lavarter på osp er glattvrenge, brun blæreglye, skrubbenever, stiftglye, Blant sopp på dødved av osp ble det funnet ospekjuke og sokkjuke. Det ble også registrert barkhårskål på ospebark, og Arcyria obvelata, en temmelig vanlig slimsopp. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter. slike miljøer. Ellers er det her mye furuskog, små fattigmyrer, fjellhei og nakent berg. Verdivurdering: Med grunnlag i nye faktaark for gammel boreal løvskog (fra 2015) oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (ca. 80% av 33 daa), høy vekt på artsmangfold og middels vekt på tilstand. Ut fra dette har lokaliteten verdi A – svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Miljøet og artsmangfoldet er avhengig av å stå i fred og kunne utvikle seg uten menneskelig påvirkning. Naturverdiene er først og fremst knyttet til arter som er avhengig av gamle levende trær med grov sprekkebark, og dødved i form av gadd og læger. Det beste for naturverdiene er derfor at skogen ikke utsettes for inngrep som hogst eller utbygging. Artsmangfold Vegetasjonen er klart dominert av fattige arter som røsslyng, blokkebær, krekling, hvitlyng, blåbær, bjønnskjegg, molte og høystaude- og lågurtarter som myskegras, turt, kranskonvall, hvitbladtistel, teiebær, skogstorkenebb og hengeaks. I tillegg ble det registrert enkelte forekomster av bjørnebrodd og skogsnelle utover lokaliteten. Over store deler er tresjiktet dominert av furu (ca. 85%), stedvis med spredte bjørk, men det forekommer også områder og vier. Det er påvist 5 rødlistearter innenfor forvaltningsområdet (i hht. rødlista 2015). Disse er Caliciopsis calicioides (EN) på osp, rustdoggnål (NT) på bjørk, tallrike forekomster av furuplett (Chaetodermella luna - NT), en del hornskinn (Crustoderma corneum - NT) og blanknål (Calicium denigratum – NT) på død ved av furu. Videre ble det registrert ospekjuke, sokkjuke, barkhårskål og slimsopp Arcyria obvelata på osp, og antatt hyllekjuke på furu. -

Tabell: Artsfunn i Kilvatsskogen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er - områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr)

1 21

Karplanter Milium effusum myskegras 1 11

Lav Arthonia vinosa 3 12 21

Calicium denigratum blanknål NT 1 1

Pectenia plumbea 1 1

Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT 2 12

Sopper Ceriporiopsis aneirina ospekjuke 4 11 23

Chaetodermella luna furuplett NT 11 111

Avgrensing og arrondering Hele undersøkelsesområdet foreslås inkludert i et mulig forvaltningsområde, selv om avgrensningen omfatter områder over skoggrensa og noe yngre skog i sentrale deler. I vest grenser området til skogkledte lier dominert av furuer og varierende innslag av fattige jordvannsmyrer. I sør går det gradvis over i fjellområder med mye nakent berg og relativt slak helning. Sørøst for området ligger Nedre Tennvatnet og fjellbjørkeskog. I øst veksler det mellom bergknauser på fjellet og noe tresatte områder innimellom. Nord for Langvatnet er det boreal løvskog nærmest vannet, innslag av fattige myrer, og sparsomt tresatt fjellhei med bergknauser bak. Også nord for Gjevavatnet innover Gjevadalen er landskapet preget av furuskog i overgang til fjellhei, dvs. med lav tresjiktsdekning og i jevn veksling med fattige jordvannsmyrer og bergknauser. Arronderingen anses bare som moderat, blant annet fordi avgrensningen ikke følger terrengformasjoner i landskapet i fortsetter utenfor området i nesten alle retninger. Både Ankersvatnet og Kilvatnet er trukket ut av undersøkelsesområdet, noe som gir avlange hulrom. Derimot virker avgrensningen i nordøst temmelig bra, der det foreslåtte forvaltningsområdet følger kanten til Langvatnet. Også i sør følges terrengformasjonen av fjell-lier, selv om ikke hele liene er med. Området ved Ráhpukjåhkå danner et stort landskapsrom.

Andre inngrep Lokaliteten krysses av to turstier som er svært lite brukt, der en går gjennom sørvestre deler mot sørøst, og en går langs nordøstre kanten. Det ligger 2-3 hytter ved Ráhpukjåhkå (ei hytte ligger rett utenfor avgrensningen, ved Ankersvatnet).

Vurdering og verdisetting Innenfor det foreslåtte verneområdet er naturverdiene i første rekke knyttet til gammel furuskog, og i tillegg til gammel ospeskog. Det ble avgrenset 2 kjerneområder som dekker ca. 67 %. Disse består av en stor lokalitet med gammel furuskog, som strekker seg litt utover foreslåtte vernegrenser i nordvest, og en liten lokalitet med gammel boreal løvskog. Verdiene til begge to kjerneområdene er svært viktig – A. Det ble funnet 4 rødlistede arter, herunder Caliciopsis calicioides (EN) som er knyttet til gammel ospeskog, rustdoggnål (NT) på gamle bjørketrær, og furuplett (NT) og hornskinn (NT), som er knyttet til liggende dødved av furu. Det forekommer ingen rødlistede naturtyper (Artsdatabanken 2018). Arronderingen vurderes som moderat, fordi avgrens- ningen bare stedvis følger naturlige formasjoner i landskapet. Samtidig fortsetter muligens forekomster av gammel furu- skog utenfor foreslått verneområdet i nordvest og vest. I vest er Ankersvatnet og Kilvatnet ekskludert, noe som medfører en avlang innskjæring i avgrensningen. Området går i sør, vest og øst til dels over i fjell med nakent berg og fjellhei, og andre steder i skog med spredte myrer. Skogen er for det meste i aldersfase, men det er også områder med skog i optimalfasen i sentrale og sørøstre deler. Av trær forekommer mest furu (ca. 85 %), men det er også noe bjørk, osp, rogn, gråor, selje, hegg, einer og vier. Det er spredt med gamle spor av plukkhogst i form av stubber, grove læger og rotvelter som har blitt liggende igjen. I nord og sør går det to lite brukte turstier inn i området. Det er noen få hytter sørøst for Kilvatnet. Forvaltningsarealet skårer høyt på gamle bartrær, og middels på størrelse, dødvedkontinuitet, urørthet/ påvirkning, dødved området lavere. I henhold til siste verneevalueringa av skogvernet fra 2016/2017 (Framstad et al. 2017), vurderes mangeloppfyllelse for gammel furuskog og ospedominert skog i det foreslåtte forvaltningsområdet som høy. Området gis verdien 3 poeng og vurderes som regionalt verdifullt.

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kilvatsskogen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteri- et er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørt- Død ved Død Gamle Gamle Gamle Tre- Topo- Vegeta- Rik- Arter Stør- Arron- Samlet het mengde ved bar- løv- edel- slags- sjons- het relse dering verdi kontin. trær trær løvtrær fordeling variasjon variasjon 1 Kilvatsskogen - – 2 Ankersvatnet - – nord Samlet ** ** ** *** ** – * ** * * ** ** ** ** vurdering

Mangeloppfyllelse I henhold til siste verneevalueringa av skogvernet fra 2016/2017 (Framstad et al. 2017), er både gammel furuskog og ospedominert skog i Nordland mangelnaturtyper med middels udekket vernebehov. Det oppnås høy mangeloppfyllelse for begge skogstyper, der lokaliteten med gammel furuskog har A-verdi og er større enn 100 daa, og der lokaliteten med ospedominert skog har B-verdi og er større enn 15 daa. Det foreslåtte forvaltningsområdet omfatter mer enn 1000 daa biologisk gammel skog, men den fyller ingen mangler på lavlandsskog eller høybonitetsskog. Dermed oppnås det ingen mangeloppfyllelse på generelle mangler. Restaurerings- og utviklingspotensial vurderes som middels, fordi det er områder med ospeskog i optimalfasen, og områder med noe yngre furuer, som over tid vil huse naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog og (gammel) ospedominert skog. Med under 10 kvadratkilometer i mellom- og nordboreal sone oppnår området ikke høy vekt på tema storområde. Samlet vurderes mangeloppfyllelse som middels, dette fordi det er oppnådd høy mangeloppfyllelse på mangelnaturtype og middels på restaurerings- og utviklingspotensial.

Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Kilvatsskogen. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Ingen-lav mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Middels mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ingen-lav mangeloppfyllelse Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse

Figur: Blå sirkel angir området Kilvatsskogen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al. 2017 i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes."

**** & **** & **** & ingen-lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse

*** & *** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse

** & ** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse

* & * & * & ingen-lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse

0 & 0 & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse middels mangeloppfyllelse høy mangeloppfyllelse l M Gevadalen M 240 186 Husvatnet Goahcejávri 254 335 " Gevaelva 223 315 Nálakjávri 306 M M M 369 Gevavatnet M 280 M 331 Miesek

M Ankersvatnet 375 M 327 281 Ráhpokvárri M 336 M 324 381 Kilvatnet 161 Langvatnet M 311 Ráhpokjávri Krokvatnet Guhkesj'avri

326 264 M Stoloelva 243 M Kvinnefjellet M 405 297 M M 285 M 284 M 335 M 242

M 360 M Ráhpokjohka 265

400M

212 Ruogovárri M 250 M 469 352 Stolovatnet M 215 644 nedre M Tennvatnet " nedre Stuollu Èierregjávri vuolit voulit Storvass- Bilder fra området Kilvatsskogen

Skogen nordøst for Kvinnefjellet er nokså glissen, men også her Gamle furuer med en god del døde greiner i kronene sørøst for finnes det spredt med grove furulæger og enkelte gadd. Foto: Rhpukrre. Foto: Ulrike Hanssen Ulrike Hanssen

Bildet viser en liten lysåpning med en god del død ved i sørvestre Det ble registrert en god del furuplett på død ved av furu. Foto: deler. Foto: Ulrike Hanssen Ulrike Hanssen