DOCSLIB.ORG

Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark 2° 3° Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark 2° 3° Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark SALTFJELLET-SVARTISEN NASJONALPARK 2° 3° Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Vårskitur Fra fjord til bre og vidde Fra steile fjell i vest, som stuper ned i fjorden, strekker nasjonalparken seg til frodige fjellbjørke- daler med stilleflytende elver i øst. Der møter den Saltfjellets åpne fjellvidder med store løs- masseavsetninger fra siste istid. Dette er parken med de store motsetningene. Svartisen dekker om lag en femtedel av nasjonalparken og er Nord-Skandinavias største isbre. Den kalkrike bergrunnen gir opphav til en rik flora med sjeldne arter, som igjen gir et yrende dyreliv. Saltfjellet- Svartisen har også en enestående samling samiske kulturminner. Fjellgården Bredek i Stormdalen 4° 5° Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark StraumdalenFiskelykke i Tverrbrentvatn Fornøyd hund etter vellykket fangst NATUROPPLEVELSER Heller i Stallogropa Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark gir med sin varierte og Saltfjellet er et ettertraktet område for sportsfiske med uberørte natur gode muligheter for friluftsliv i alle mulige fine ørret- og røyebestander i fjellvannene. I høstsesongen genre. Nasjonalparken er populær blant grotteentusi- kan man godt livnære seg på fisk med selvplukket sopp aster og brevandrere. Isbreen og flere kalksteinsgrotter og bær som tilbehør, under vandring i parken. Det er er lett tilgjengelige. dessuten fire store lakseførende vassdrag som har sine utspring i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark; Beiarelva, Nasjonalparken har mange merkede turstier, blant annet Saltdalselva, Lakselva i Misvær og Ranaelva. den gamle telegraflinjen mellom Rana og Saltdal. Langs turstiene finner du en rekke ubetjente turistforenings- Småviltjakt er hovedsakelig begrenset til den østlige hytter og åpne statskoghytter. En sti går rett gjen- delen av parken, der det i enkelte år er en stor rype- nom nasjonalparken, fra Dunderlandsdalen, gjennom bestand. I de midtre og østlige delene av parken er det Tespdalen og videre opp Bjøllådalen til Bjøllåvasshytta. gode muligheter for storviltjakt på elg. Husk jakt- og fiskekort. 6° 7° Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark I sentrale deler av nasjonalparken er det mange steder mye kalkstein. I tusener av år har vann funnet vei ned i små sprekker og groper i berget og gravd ut utallige små og store kalksteinsgrotter. Enkelte av disse grottene er over 350 000 år gamle og kan gi oss unik informasjon om forholdene gjennom flere istider. Slike grotter og andre kalksteinsforekomster som er formet av vann går under betegnelsen karst. Det mest varierte karstlandskapet i nasjonalparken finner vi i Pikhågan i Glomdalen, og foruten grottene er det mange ulike karstfenomener i dette området; flyttblokker på små beskyttede marmorpilarer, ”hvalskrottfjell”, kilder og nedløp og en rekke småhull og skulpturer tært ut av bergrunnen. Her ligger det såkalte marmorslottet, Vesterdalen og Flatisvatn en bred stripe med lys marmor som går skrått over hele Glomdalen. Elva fra breen er slamførende og har gjennom tusener av år slipt og polert marmoren til vakre LAndsKAP OG GEOLOGI formasjoner. Landskapet i vest karakteriseres av skarpe konturer med høye tinder, dype fjorder, breer og innsjøer. Nasjonalparken representerer noe av det mektigste og villeste i nordlandsk natur. Lenger øst endrer landskapet Engabreen karakter og går mer over i åpne daler og runde former. Svartisen er den største isbreen i Nord-Skandinavia og består av to adskilte deler: Østisen og Vestisen. Totalt dekker den ca. 370 km2 av nasjonalparken. Breen har gjennom årtider formet landskapet, og elvesletter med sand- og leiravsetninger er under stadig forandring av breelvene. Om du er heldig, kan du i enkelte av de omlig- gende brevannene se isbreen kalve. Kalkfjell og karstformer Storvika Tverrbrennstua Moldjord Røkland Øvre Gåsvassbu Nevervatnet Storjord FUGLØYFJORDEN Litle Gåsvatnan LVO Oppsal Sokumvatnet Trones Mevik Skar Øra Ramsgjel- vatnet Gråtåtiden Sokumvatnet Ramsgjel- Jarbruhytta Lysvatnet Nordnes Stor- Langvatnet tinden vatnet Hessihomphytta JUNKERDAL Hábresfonna Russåga Ørnes NASJONALPARK Fellvasstua Bjellåvasstua Nystadneslia NR Simletinden Beiarstua Bjøllåvass- Simlebreen Åsvasshytta Storjord Junkerdalsyra NR Glomfjord naustet Øvre Nordre Navarvatnet Seglvatnet Glomfjorden Gråtådalstua Bukkhågbua Bjøllåvatnet Nedre Ørfjellet Middagstuva 1751 Vedfjellet Midtistua Stor-Graddis NR Halsa Hengfjellet Lønsstua Lønsdal B e i a r d a l e n Søndre Staupådalskoia Øvre Bjøllåvatnet Frukosttinden 1637 Dypen NR Staupåtinden Riebetjåhkka Saltfjellstua Holandsfjorden Storglom- Neverneskoia Nedre vatnet Tåkeheimen Enga- Staupåtinden Krukkistua Semsk- Saltfjellet LVO breen Gilatinden 1531 SVART- SALTFJELLET-SVARTISEN fjellet NASJONALPARK 1415 Snøtinden Istinden Fingerbreen Hedning- 1594 fjella Nordfjord- 1511 Bjøllådalen Semska-Stødi NR breen Bjørnefoss- Nunatak ISEN Stormdalsfjellet Bolna vatnet 1453 Kvitsteingamma Bloksberg Lappbreen Blakkådalen FlatisenBlåktinden Steinfjellet 1402 Pikhåghytta Glomdalshytta Storlia Polarsirkelsenteret Blakkådalshytta Austerdals- NR Granneset Melfjorden breen Austerdals- vatnet Nordre Stormdal Bolnastua Fisktjørna NR Blakkådalen NR Høgtuv- breen Dunderlandsdalen Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, www.kart-tjenester.no Digitale kartdata: Statens kartverk N250. Tillatelse nr. MAD12002-R125240 nr. Tillatelse Digitale kartdata: Statens kartverk N250. www.kart-tjenester.no Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, Hvor: TEGNFORKLARING Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner, Nordland fylke Riksgrense Slik kommer du deg til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark: Nasjonalpark Med fly til Mo i Rana eller Bodø. Buss eller tog videre. Landskapsvernområde Tog: Nordlandsbanen. Gå av på Hjartåsen, Bolna, Lønsdal eller Røkland stasjon. Naturreservat Med bil: E6 Saltdalen, Mo i Rana - Rognan. Ta av ved Parkering Røssvoll mot Glomdalen, Svartisdalen og Røvassdalen. Eller videre langs E6, flere stopp og veger/stier inn mot Overnatting nasjonalparken. Rv. 812/813 til Storjord. Ta av opp Beiardalen. Servering Rv. 17 Jektvik - Glomfjord. Ta av til Storglomvatnet. Campingplass Kart: Nasjonalparksenter "Saltfjellkartet" (1:100 000) 0 km 5 10 km Ubetjent hytte Sulitjelma-Saltfjellet (1:75 000) Sundsfjordfjellet-Svartisen (1:75 000) Koie / Gamme 10° 11° Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Reinrose Multe Fjellrev Jervtispe med valp Lemen PLANTELIV DYRELIV Saltfjellets varierte berggrunn gir stor variasjon i plante- Som en direkte følge av det rike plantelivet i Saltfjellet- dekket. Kalksteinen gir grunnlag for gode vekstvilkår og Svartisen-området, har også nasjonalparken et rikt dyre- dette resulterer i en artsrik og sjelden flora. Her finner liv. I de frodigste fjelldalene er det en stor elgbestand. Er vi kravstore og sjeldne arter, som for eksempel lapprose du heldig, kan du også møte flere av våre store rovdyr. (Rhododendron lapponicum), som er Norges eneste vilt- Gaupa har fast tilholdssted i de lavere områdene og voksende rhododendron-art og svartisvalmuen (Papaver jerven i fjellområdene. Saltfjellet er i dag også et av de få radicatum ssp. subglobosum) som bare er funnet i fjellområdene med ynglende fjellrev. Bjørn blir observert området Helgelandsbukken - Engabreen. Noen av artene i nasjonalparken som streifdyr nå og da. I tillegg hekker finnes i store mengder, særlig reinroseheienes størrelse rovfugler som kongeørn, fjellvåk og jaktfalk flere steder er imponerende. i parken. I Stormdalen er det registrert rundt 250 plante arter og i fjellbjørkeskogen er det svært rikt med storvokste urter. Nasjonalparken har gode ørret- og røyebestander. Som Andre frodige fjelldaler er Tespdalen og Bjøllådalen. regel lever de to fiskeslagene i forskjellige vann. Røya, Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er også en møteplass som er en arktisk art, trives best i kalde og nærings fat- for kystplanter, som bjønnkam (Blechum spicant) og tige vann som Bjøllåvatnan, mens ørreten holder til i mer rome (Narthecium ossifragum), og en østlig flora med lavereliggende, tempererte ferskvann. arter som kongsspir (Pedicularis sceptrum) og åkerbær (Rubus arcticus). Over tregrensen er det fjellrype, og i Saltfjellets fjellbjørke- skoger finnes det både lirype og hare. I ytterkantene av Saltfjellet virker som en barriere for flere plante- og dyre- nasjonalparken med barskog og blandingsskog, kan du arter. I Nordland har grana lenge hatt sin naturlige nord- også komme over skogsfugl. grense som skogdannende tre i Storlia natur reservat, men spredte enkelttrær over Saltfjellet tyder på at grana nå er i ferd med å krysse fjellet. 12° 13° Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Januarlys over Nordre Bjøllåvatn HisTORIE OG KULTURminnER I reingjerdet Mennesker har ferdes og benyttet nasjonalparkområdet Det er også mange spor etter bureisingen i fjelldalene på gjennom århundrer og spor etter denne bruken er fort- slutten av 1800-tallet og starten på 1900-tallet. De fleste satt synlige. De eldste kulturminnene er fra ca. 800 e.Kr. av fjelldalene er forlengst fraflyttet, men gamle fjellgårder og høyløer på glenner i bjørkeskogen minner oss fortsatt Området Saltfjellet-Svartisen regnes som det eldste om bureisernes slit. Bredek, ytterst i Stormdalen, er en og viktigste området for samiske kulturminner sør for av flere slike fjellgårder som kan besøkes. Der er det fort- Finnmark. Det er funnet flere spor etter samisk boset- satt våningshus, steinfjøs med låve, mastu, jord
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • Stable Isotope Records for the Last 10 000 Years from Okshola Cave (Fauske, Northern Norway) and Regional Comparisons
    Clim. Past, 5, 667–682, 2009 www.clim-past.net/5/667/2009/ Climate © Author(s) 2009. This work is distributed under of the Past the Creative Commons Attribution 3.0 License. Stable isotope records for the last 10 000 years from Okshola cave (Fauske, northern Norway) and regional comparisons H. Linge1,2, S.-E. Lauritzen1,5, C. Andersson2,1, J. K. Hansen1, R. Ø. Skoglund1, and H. S. Sundqvist3,4 1Department of Earth Science, University of Bergen, Allegaten´ 41, 5007 Bergen, Norway 2Bjerknes Centre for Climate Research, Allegaten´ 55, 5007 Bergen, Norway 3Department of Physical Geography and Quaternary Geology, Stockholm University, 10691 Stockholm, Sweden 4Bert Bolin Centre for Climate Research, Stockholm University, 10691 Stockholm, Sweden 5Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences, 1432 As,˚ Norway Received: 8 June 2009 – Published in Clim. Past Discuss.: 1 July 2009 Revised: 14 October 2009 – Accepted: 23 October 2009 – Published: 3 November 2009 18 Abstract. The sensitivity of terrestrial environments to past development for the last millennium. Although the δ Oc changes in heat transport is expected to be manifested in records show similar patterns and amplitudes of change, Holocene climate proxy records on millennial to seasonal the main challenges for utilising high-latitude stalagmites as timescales. Stalagmite formation in the Okshola cave near palaeoclimate archives are i) the accuracy of the age mod- Fauske (northern Norway) began at about 10.4 ka, soon after els, ii) the ambiguity of the proxy signals, and iii) calibration the valley was deglaciated. Past monitoring of the cave and with monitoring data.
    [Show full text]
  • Rapport Om Regionale Konsekvenser Av En Endring Av Lufthavnstrukturen På Helgeland
    Høring - rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland Urbanet Analyse I rapporten til Urbanet Analyse mener jeg at det er gjort feil! Hvorfor bruker ikke Urbanet Analyse tallene fra Avinors Trafikkstatistikk for å beregne Trafikkprognoser og kalkyler? (Står ikke på kildelisten) Dette mener jeg blir lite seriøst. Her kan man sammenligne med steder med noenlunde like mange innbyggere i influensområde. https://www.regjeringen.no/contentassets/5816924ad9b243dfb3b7610c8fd1efff/lufthavnstruktur_helgel and_trafikkanalyser.pdf Hvis man legger til grunn influensområde MJF og MQN, så hadde de samlet en befolkning på 52492 per 31/12-14 (Dette er unntatt Meløy som hadde 6454 innbyggere, og blir ofte medregnet til Salten istedenfor Helgeland). Dette er noen færre enn f.eks Romsdal og influensområde MOL. Ihht SSB for januar 2015 hadde Nord-Helgeland, kommunenummer 18281837 (Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna, Rødøy og Meløy), 42603 innbyggere. Det er over halvparten av innbyggerne på Helgeland. https://avinor.no/konsern/om-oss/trafikkstatistikk/#!trafikkstatistikk-6221 Andre flyplasser man kan sammenligne trafikktallene med er ALF, BDU, KKN og KSU. Alle disse lufthavnene som jeg refererer til her ligger langt over de beregninger som gjøres for en ny stor flyplass i Mo i Rana. Hvis disse flyplassene ikke er sammenlignbare, så bør det begrunnes utdypende mener jeg! Legger selvfølgelig til grunn at flyplassen i Mosjøen legges ned for kommersiell drift, slik Avinor og NTP tidligere har beskrevet. Handelshøgskolen i Bodø (SIB AS) Det er laget gode rapporter tidligere, som sier noe helt annet! (SIB-rapport 1/2008) Dette samsvarer med hva jeg også mener er riktig å sammenligne med.
    [Show full text]
  • Faglig Tilrådning Om Opprettelse Av Làhku Nasjonalpark I Gildeskål, Meløy Og Beiarn Kommuner I Nordland Fylke
    Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke. DN mener forholdet til andre samfunnsinteresser som blir berørt er avklart så langt det lar seg gjøre. Saksbehandling Forslaget om vern av Làhku-området, Sundsfjordfjella, ble først fremmet av Statens Naturvernråd gjennom NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. Naturvernrådet foreslo den gang at en i området Sundsfjordfjella med Fiskvatn/Seglvatn og Sundvatn-området oppretter et naturreservat ut fra geologiske og botaniske kriterier. De viste til den ekstremt rike og mangfoldige vegetasjonen og de mange karstdannelser. De påpekte at området er lite i nasjonalparksammenheng. Anbefalingen fra Statens Naturvernråd ble videreført i Nasjonalparkmeldinga, St. meld. nr. 62 (1991- 92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. I tillegg til Nasjonalparkmeldinga er bakgrunnen for verneplanarbeidet dokumentene og Innstilling til Stortinget nr. 124 (1992-93) om nasjonalparkmeldinga, behandlet i Stortinget 19.4.1993. Melding om oppstart av arbeidet med verneplan for Sundsfjordfjellet ble sendt ut i september 2008. Området er ikke så stort at det kommer innunder krav om konsekvensutredning, jf. § 2 i forskrift om konsekvensutredning av 30. juni 2009. Kartlegginger i området ble likevel gjennomført som forberedelse til verneplanprosessen sommeren 2008. Det ble holdt møter med de berørte kommunene og åpne folkemøter i forbindelse med oppstart av verneplanarbeidet. Etter Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder av 31.01.2007 ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget, og på den bakgrunn opprettet et eget arbeidsutvalg som har bistått Fylkesmannen i verneplanarbeidet.
    [Show full text]
  • Malm Og Menn Under 1700-Tallet
    RANA HISTORIELAG Malm og menn under 1700-tallet AV THOR HELGE EIDSAUNE Thor Helge hvor eierne ” hentet kunnskapen om at det her fantes jernmalm, forblir trolig Eidsaune, for alltid en gåte,” ble det konkludert. 1 konservator NMF ved Helgeland Hensikten med denne artikkelen er å Museum avd. Rana. avdekke gåten, og ikke minst å kaste lys over 1700-tallets menn og omstendig- heter som kan forbindes med Ranas berggrunn. Noen av aktørene opererte som selvstendige skjerpere på jakt etter edle eller uedle metaller, andre befarte malmfelter på vegne av den dansk- norke staten. Atter andre anla en mer kunnskapsrettet eller beskrivende hold- ning til ressursene uten tanker om per- sonlig økonomisk vinning. Til tross for de forskjelligste bakgrunner og inten- I Årbok for Rana 2004 viste underteg- sjoner, alle var de undrende eller håpe- nede til våre manglende kunnskaper om fulle over hva fjellene kunne skjule. hvem som kartla hva av malmer i Rana på 1600- og 1700-tallet. Og situasjonen 1600-tallet ble sammenlignet med et hvitt ark. Det Før vi tar til med 1700-tallet, er det på sin ble videre henvist til Mostadmarken plass å gi et kortfattet riss av relevante Jernverk og Ormlia fordi bedriften i hendelser under 1600-tallet. For eksem- 1799 mutet anvisninger på stedet. Men pel spiller berggrunnen omkring Nasa en 152 Årbok for Rana 2011 ikke uvesentlig rolle i vår farmstilling, og visning i Rana.4 Bjørne A. Endresen anvendte kilder fra 1700-tallet refererer har godtgjort at det dreide seg om Berg til den svenske gruvedriften på 1600- gruve i Plurdalen.5 Imidlertid ble virk- tallet.
    [Show full text]
  • Revision of the EU's Arctic Strategy
    Sent by e-mail Breivikbotn, November 9th 2020 Input – Revision of the EU’s Arctic strategy Additional input from a total of 40 municipalities in North Norway, to the public consultation regarding the revision of the EU’s Arctic strategy. The municipalities are represented by 5 inter- municipal counsils; Vest-Finnmark Rådet (7 municipalities in Troms and Finnmark County), Vesterålen regionråd (6 municipalities in Nordland County), Salten Regionråd (10 municipalities in Nordland County), Indre Helgeland Regionråd (5 municipalities in Nordland County) and Helgelandsrådet (12 municipalities in Nordland County); 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? Vest-Finnmark Rådet, Vesterålen regionråd, Salten Regionråd, Indre Helgeland Regionråd and Helgelandsrådet embraces the EU’s engagement in promoting sustainable development in the Arctic. This priority marks a positive shift in how the Arctic is perceived as a strategically important territory, with green growth potential for the region and Europe. The EU’s top priority should be to assist the region in overcoming the Arctic paradox. That is, changing a demographic trend that is inversely correlated with economic growth. A stable demographic development is a necessary precondition for development and security in the Arctic regions. The most important means of meeting regional challenges in the Nordic/European part of the Arctic is by making use of the large natural resources in the region to stimulate economic growth and create new attractive jobs including utilizing the research institutions in the Arctic. The EU’s Arctic engagement shows great achievement, as exemplified by the processes leading to the report on Arctic investment needs in 2017, and the EU Arctic Forum in 2019.
    [Show full text]
  • Stave Church in Beiarn
    From Bodø / The Coastal Route RV 17: From Bodø, you take the RV 80 towards Fauske, continuing along the Coastal Route, the RV 17, from Tverlandet. After passing the Sunnanbrua Bridge over the Saltstraumen, you turn left at Tuv, on to the RV 812. Continue driving along the RV 812 to Vesterli, from where you turn right on to the RV813, which will take you to Beiarn. Stave church From Fauske / Rognan / The E6: On the E6, just south of Rognan, you turn off onto the RV 812 in the direction of Misvær. At Vesterli, you turn left and on to the RV 813, which takes you to Beiarn.The first place you arrive at in the borough of Beiarn is in Beiarn Storjord. From Storjord you continue along the RV 813 to Moldjord and then, 200 m further on and just before you reach the Storjordbrua Bridge, you will see a signpost on the right hand side of the road leading to Molid. You turn off there and continue along the gravel road for about 2 km until you reach the stave church, which is on the right hand side. Beiarn has a lot to offer in the way of attractions and activities. Here are a few examples: • Salmon fishing in the River Beiarelva • Nordlandsmuseet, Beiarn Folk Museum • Laftehytta, with craft and local products • Mountain walks • Canoeing • Caving • Cycling • Skiing • And lots more… Further information is available at www.beiarn.kommune.no We look forward to your visit. Magnus Stensland was born After three years of construction the church was finally completed in 2008, but Magnus Stensland was not satisfied with just the exterior, he and raised in Beiarn where he worked as a joiner.
    [Show full text]
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
    [Show full text]
  • Junkerdal the Living Countryside BENNETT
    TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • Forskrift Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark
    Forskrift om vern av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner i Nordland fylke. Fastsatt ved kongelig resolusjon ..........................med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 35 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet § 1. Formål Formålet med Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er å bevare et stort og vakkert naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljøet eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Nasjonalparken skal sikre variasjonsbredden av naturtyper og landskap i et naturgeografisk sentralt område der variasjonene i naturforholdene er særlig markert og verdifull. Her finnes nord- og sørgrensen for en rekke arter som skal ivaretas. Området skal ivareta rike botaniske interessante arter og et kjerneområde for den norske fjellrevbestanden. Saltfjellet-Svartisen ivaretar større intakte økosystemer som den meget produktive Stormdalen, de viktige våtmarksområdene Krukkimyrene og Riebbievaggi. Landskapet er variert og storslått og nasjonalparken sikrer områder fra fjord til fjell i Nordfjorden, og fra kyst til innland. Nasjonalparken skal også sikre et av Norges største isbremassiver, Svartisen, interessante avsmeltningsområder og glasiale løsmasseavsetninger. Saltfjellet – Svartisen skal også bidra til å sikre deler av kjerneområdet for norske grotte og karst- forekomster, herunder Pikhågan, Jordtullasystemet, Marmorslottet og Jarbrudalen med Russåga, Norges største uregulerte underjordiske elv. I tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan, Saltfjellet og Melfjorden landskapsvernområder og Blakkådalen, Dypen, Fisktjørna og Semska-Stødi naturreservater bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner.
    [Show full text]