DOCSLIB.ORG

Rennäringens Riksintressen Inom Luokta-Mávas Sameby

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rennäringens Riksintressen Inom Luokta-Mávas Sameby Rennäringens riksintressen - Luokta-Mávas - riksintressen Rennäringens Sieperjåkkå Lapsejåhkå Jårbbåjávrre Ruonas Stibok Sieberjåhkå Goddejohka Gjerdalstinden Jormmesuolu Vuolep Kaitumjaure Liettik Gasska- Sirèèámvárri Guosaº Skájdetjåhkkå Rájvojåhkå jávrre Sávtsasj Änonjalme Ráhpattjårro Vuolip Gáidumjávri Kamastjärro Boartta Pålnotjåkkå sameviste Muovlak Gámasèearru Litletind- Guodekvárásj Kungsleden Tjuonajåkk Vuottasjohka Sávtsasj Boalnotjåhkkå Riehkku Lappberg vatnet Gasskatjåhkkå Mávgovárre Èuonájohka Kaitumälven Mákkak Siebertjåhkkå Rávdojávrre Njaskasjávrre Slahpejávrre Guossjájávrre Akkastugorna Alemusjaure Gáidumeatnu Linnájávrre Allak Bulddánjunnji Èievrraèohkka Leaffásáiva Njirramjåhkå Tjoarvek Èohkolisjávri Litletinden Måskotjåkka Gállak Kamastjärro Bajkas Riimmak Boarkkajávri Njaskasvárre Kamasjaure Veikdals- Guobirèohkka Hárrejávri Lásses-Tjåhkkå Guodekjávrre Vákkásjjåhkå Áhkávárri Serrujávri Gámasjávri Iso Kurravaara isen Bajkasjávrre Gasskatjåhkkå Dálvevárásj Nipurisèohkka Serrujávri Ábmelvárásj Gårssåjávrre Suolavárásj Silbaèohkka Kaitumälven Kamaskåbba Tjåhkul Ruoksoktjåkkå Leaffá SoagẠGámasgobba Midtifjellet Èalmmas Girkkaláhku Nihpurisgirka Pikku Kviturdfjellet Kurravaara Lijnnávágge Viehtjerjávrre Nuortap Slahpetjåhkkå Èievrraèorru Forsvatnet Vuoksánjárgga Suorvajaure Vakkotavare Ábmelvárásj Kåtotjåkkå Akka Gágirjávri Liermejávri Påstape Geargesáiva Suorvajavrre Vákkudavárre Suohpavárri Oallajohka Gådotjåhkkå Vuojatätno Kaitum Nedre Ridoalggejávrre Vuojatädno Áhkká Loktak Bostoáhpi Njavvi Veikvatnet Tjåhkuljávrre Njoammeljávrre Karnjel Báhtukjeaggi Kutjaure Hambergs Gájtsasj- Nådje Kutjaurestugan Garññel Aldas Stohkkeeatnam Viejega Guvtjávrre jökel Virddevárátja Päljasj Øvre várásj Váretoaivi Väst- Stortoppen Bealjás Várreviejekjávrre Ridoalgge Soagas Gaidumeatnu Skäjdda topparna Biekkaga Duibi Pålnotjåkkå Sjnjuvtjudis Bástevárri Nåjebuollda Kutjaure sameviste Nábáljávrre Nábál Puotjåive Bolnnuèohkka Fjällåsen Sallohaure Lulep Vákkáda Tjårok Loahpeºvarri Sårjås Rahkamvárásj Sállohávrre Vuojatstugan Liermejohka BoaŒooaivi ªuokèejohka Araåive Kisurisstugan Várdojávrre Nieras Èoruk Killinge Kivatnan Stuodakjávrre Áraoaivi Gillam Ridoalgetjåhkkå Pätsasj Gállujávri Saivovaara Småsjøan Gássaláhko Stuor Stuodak Bagádisluokta Bostovárri Riksintressen Sjnjuvtjudisjåhkå Beazás Sválagat Lopasjärvi Radtjevárátja Boavtjosjávrre Vadak Stuor-Átjek Påstavaara Langvassfjellet Sårjåsjávre Tjävrráädno Alip Mielggasjávri Loahpeºjávri Njunnjása Dujbbe Stuor Sáiva Radtjemåhkke Sáiváhpi Sallohaure Suorva Bárnetjåhkkå Lulip Nuvjávri Hurre Svártinjunjes Várdotjåhkkå Suorvva sameviste Sjpietjav Tjavelk Guosaº Bostojávri Langvatnet Hurrevárre Sliehkok Mielgas Sálatisvárri Karanis Kotijärvi Guhkesjávrre Svártitjåhkkå Kisuriskåtan Tjållårape Árajávrre Vuojatädno Njerek Suottasjjávrre Gássajávrre Gárránistjåhkkå Hábakjávri Èollaráhpi Tjållårah Lagimgobba Tervavuoma Tuolpuk Kussajåkka Riksintresse för renskötseln Átjek Èollarah Muhttsi Kisuris Suottas-jåkkå Jiertásuoloj Nuojsá Vedurbahta Juovnne Duolbbuk Guovddelisvárre Gievgessuoloj Gisuris Tjievrra Alep Kotivuoma Gaulis Silbak Loadásjvágge Oarjep Kårtjejaure Nuvjohka Guovddelistjåhkkå Árranoajvve Renvaktarstuga Skálariehppe Duvvá Njerekjávvre Tjievrajávrre Hallji Gårtjejávrre Huossobahta Guossanjunnji Muhtijávri Fastställd samebygräns Jiertájávrre Viedovárre Trolldalen Loadásj Niak Tjeurastugan Vuosskeljávrre Kussåive Renvaktarstuga Viedásädno Juobmotjåhkkå Guorbavárdu Nijákriehppejávrásj Vuosskelvágge Stora Sjöfallet Sjállámvárásj Gussaoaivi Tjärrokätje Gouvddelisluokta Vastenjaure Niják Vietas Jorbasoagasjávri Bálggesáhpi Èearrugeahèi sameviste Suottasjtjåhkkå Tjeuratjåkkå Skálariehppe Stuor Muorkegårttje Viedás Tjutejaure Åretruntland (Jämtland) Snøtoppen Guovddelisjávrásj Áralåbddå Renvaktarstuga Lágojávrásj Luvddo Èuohtejávri Nuortap Bahkik Luohttovárásj Sálvvoèohkka Snøtopp- Sierggajåhkå Sareklåpptå Èuohtegobba Rastesvárre Suottasjjiegña Sjöfallsstugan vatnan Vastenjaure Lådderåhto Råvvesjkutjovárásj Sjpetjav Roavvevárre Riidibákti Sabruvárri Sameby Rastesnjárgga Kåskemätnamajägge Satihaure Hárráhpi Vastenjávrre Málesvárásj Jalguk Kantberget Gäbnásjgåhpe Alep Gierkav Råvrejávre Goaskimeatnamajeaggi Årjep Tjutekåbba Rago- Jålle Sádihávrre vatnan Såltåtjåhkkå Riidiljávri Oarjep Èuohtegobba Rastesluokta Njiráv- Njavvetjåhkkå Biervvet Råvregielas Ráhkovárásj Låddejåkkåstugan Låutak Skanátjåhkka Ruvdum Odlingsgränsen Ráhpokjávrásj Gavelberget Várdásjiegña tjåhkkå Låvdak Vuomakèohkka Èearrugieºjávri Ruohtesvágge GunkesvággeKukkesvakkjåkkå Njirávjávásj Subásjvárre Árasvárre Låddejåhkå Patatj Harrå Ragohytta Ráhpok Alep Sarekjiegña Rissájávrre Gasska Duolbbavárásj Ráhpokvárre Guosasjjávrre Luoptejávri Dápmukjávri Ráhkojávrre Dujbbenjárgga Renvaktarstuga Låvdakjávrásj Gávábákte Badásj Tjágeljávrre Gárde- Bálggesoaivi Låvdaktjåhkå Sádekjiegge Savnjáeatnu Rakotjåkko Gierkav Vuomakgobba gobba Lappmarksgränsen Dujbbe Mulkka Ráhkotjåhkkå Gålmmålåhke Sluggá Stuorra Båravárasj Darvasvárásj Juovvabåkvárásj Tjakel Dápmukoaivi Boajsátjåhkkå Niendotjåhkkå Sluggájåhkå Pietsaure Njuommajávrre Guosasjvárre Vuoksá- Guohpervágge Sarektjåhkkå Kebnats Tjakel Gieblejávri Alásbuollda Vuojatvárásj Pårka Bårajávrre Betsávrre Tsoagesluokta gobba Vuojatsavon Allaktjåhkkå Gasska-Låvdak Ruohtestjåhkkå Gäbnásj Lappmarks- och Odlingsgränsen Boarkka Oarjep Sarekjiegña Goabrek Rago Máhttoajvve Gähppo Lulep Gierkav Kirjaluokta RoŒegobba Råggejávrre Allak Mihkátjåhkkå Nienndo Girjjáluokta Rágojiegña Oarjep Ruohtesjiegña Mihkájirgña Ruoktojávrre Bassetjåhkkå Haukarjåkka Alásluokta Bielnenjárgga Sájvva Nuortap- Golddavárri Huornnásj Renvaktarstuga Gassagobba Roavvegiebli I miljöbalken 3:e kap 5 § anges att: Gasskatjåhkkå Spijkka Vuojnesjiegña Björkudden Hälkkátjårro Njuommaáhpe Oaskasj Jårboajvve Radduvárre Liehtjitávrre Saltoluokta Langas Ruohtes Njuomma Oarjep Ájajávrre Vuojnestjåhkkå Vuovres fjällstation Láñas Hárrejávrre Virihaure Njahke Skárjátjåhkkå Sarek Goajññusabákte Loametjåhkkå Oaskasj Vuottasjávrre Sjuodji Lidnuèavelk Muvratjåro Lärmavárásj Guohper Sjelmátjåhkkå Renvaktarstuga Gådojåhkå Rásek Duolbbatjåhkka Gassaáhpi Virihávrre Násasjávrre Tjågnåris Såkålke 1:a st ”… Mark- och vattenområden som har betydelse för rennäringen Raddujávvre Gättsak Råvvoajvve Lakojåkkå Soagoalgge Virdajávrre Gåldajávrre Avimtjåkka Máhtevárri Árasluokta Arasluokta sameviste Násastjåhkkå Mikkastugan Sarvatjåhkkå Tjuotevare vattenbruk skall så långt möjligt skyddas mot åtgärder som kan påtagligt försvåra näringarnas Guohperjåhkå Ávtsusjjåhkå Tjårok Juovvatjåhkkå Ávimèohkka Cuohtevárri Lärmajávrásj Gåbddåjávrre bedrivande.” Áras Håmojåkk Titernjarka Bierikvárásj Skájdde Saiva sameviste Roavvemåsske Sávnjááhpi Stuorsuoloj Lánjekbuollda Ráhpajåhkå 2:dra st ”Område n som är av riksintresse Biellonjárgga Dijddernjárgga Arasluoktastugorna Snåltje Bierikjávrre Ruopsok Guodektjåhkkå Soarvvá Guosasj Lánjekjiegña Måskostjåhkkå Njalásjgoabrre Piesnas Svártigurra Guorásjáhpe Lidnuskáti som avses i första stycket….” Sierggaluokta Biesnes Guobllatjårro Ähpárjiegñoa Lávggavárre Lánjektjåhkkå Svártivárásj Liinnájohka Øvre Padjelanta Vattendelar- Bierikbákte Dálvvadisoajvve Jåvllatjåhkkå Vierajärvi Käsasätnam Pielastugan Bivtjajåhkå Svártijávrásj Jårbbå- Doares- Amásjávrre Siergga- Stuorra Tuki Álátjåhkkå glaciären Ähpár Geasáseatnam Nedre Badjelánnda Tjiráktjåhkkå Sjäksjo Gasskatjåhkkå tjåhkkå oajvve Veiskivatnet várre Stuorra Duvgge Alkavare kapell Skårvatjåhkkå Sikkátjávdda Juovvatjåhkkå Tukinjarka Stuor-Titer Härrábákte Ålkatj Ruopsoktjåhkkå Gásakláhko Oalgásj Guodekjávrre Autsusjvagge Sjaunja-ape Duvggenjárgga Stuor Dijdder Áhkábákte Askaºjeaggi Jågñåtjårro Álggavárre Äpartjåkkå Ávtsusjvágge Ánuttjåhkkå Sjánnjááhpe Oarjep Oalgásjjiegña Sjávnnjájávrre Aluokta Sájvaduottar Guorásj Kätjåive Álájávrre Árasoajvve Gåbddåluokta Renvaktarstuga Alkastugan Álggajávrre Áhkátjåhkkå Aluokta Juovvavárátja Giehtjoajvve Jäggejávrre Gásakjávrre Bielatjåhkkå Kvitvatnet Staloluokta sameviste Áhkájiegña Njalásjbákte Unna Liemak Rinim-stugan Jaurekaska Saarijärvi Liemakjaure Basstavágge Árasjávrre Jávrregasska Látnjevaara Staloluoktastugorna Dágartjåhkkå Rinim sameviste Utukkavaara Goabrek Njalásjjávrre för rennäringen eller yrkesfisket skall skyddas mot åtgärder Niejdariehppe Stuoragabårre Muorjjetjhkkå Saari-Ábakávttjo Messingmalm- Bijdas Sarvesnjunnje Sadelberget Ruokto Áhkásjvárre Latnivaara Skájdevárre Gásaktjåhkkå Gieddávrre Jågåsjgaskajiegña Snávvájávrre Árajåhkå vatnan Rissájávrre Dágarjávrre Juovvanjunnje Allavaara Látnjevárri Stuor-Liemak Oarjep Rissávárre Ridájiegña Áhkájiegña Soabbetjåhkkå Basstatjåhkkå Tjiráksjnjurttje Lina älv Tjuovttjagåbbå Sjudá Ábakávttjo Leirvassfjellet Lágotjåhkkå Sarvestjåhkkå Siergak Buollámtjåhkkå Råvvetjeutjastak Sierkatjåkkå Låddebákte Tjuovttjajávrre Mälgojávrre Pippiravuoma Bållávrjåhkå Skårki Kungsleden Vuojturláhko Bielloajvve Roavveèievèèastak Ridátjåhkkå Muorjjejávrre Leirvatnet Sierggatjåhkkå Tielma Skoarkki Lulep Vássjájiegna Tjålebákte Tjiráknjunnje Máttok Skájdetjåhkkå Sandudden Pitkäjärvi eller yrkesfisket eller för Åvdaldus Dielmmá Vássjá Dágarlåbddå Soagasvárásj Bajep Áhpojávrre Stuor Skoarkki Ultevistuottar Iso Pikku Gáhpesjávrre Duottarjávrre Alep Vássjájiegña Luspoajvjåhkå Tjie¿aljåhkå Karmas Pieni Rennäringens riksintressenSkårkistugan Renvaktarstuga inomTjålle Sitojaure Ulldevisduottar Ednajávrre Ammasjärvi Rennäringens riksintressen inom Tjáhppisoajvásj Gármmas Ijámjávrre Mälgoáhpe Joukhaisjärvi Ieltijávrásj Sarvesvágge Dielmájávrásj Biellorieppjávrre Sijddojávrre Tjirák Mälgovárre Kuortesape
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • Junkerdal the Living Countryside BENNETT
    TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten
    len Y 645000 a Y 660000 Y 675000 Oterstrandtinden Kvaløyvågen Trondjordgrunnen d 315 Stokkedalsvatnet Karsneset Rismålhøgda tre 460 Skulgamtinden 42 Blombakk Y 777 Ullstindklakken 210 Rottengrunnen Normannvatna 137 436 SørfjordhøgdaLomvatnet Matkjosneset Dordejorda 328 Finnkroken Våg- Maken 658 Kvanntovatnet Vågen 408 535 Glimfjellet Risøya dalelva Indreskallen 151 Glim- vannto t a K Trondjorda 775 v botn Femtevatnet 41 Sandholmen e l Arvidvatnan e Damvatnet 408 d rr 133 688 r Bruvoll Nord- vatnet e Dankarneset Risvik Rakkfjordskjeret Simavika 406 338 Langsund- Blåmannsgrunnen a v 17 k T 220 484 Kjosvoll 288 Skulgam- Glimtinden s 413 325 26 Høg- o Rakknesskolten Kvitbergan Kristiansheimen t Dankarvågen Simavik K haugen botnen Nordskjeret n len Hestvik- Jakt- I 275 aksla Blåmannsneset a j n n ikd o vatnet haug Langbukta Rakknes ne Skredfarneset Laukviktinden a ukv s rd e Rakknesklubben v Laukvikvatna La al 68 l 203 e 613 Skulgamtinden v n K Kvanntotinden R Tvillingan a Rakkfjorden Sjursnes- 128 4 in 477 S Nipøya Stallvika Eidtuva Vesterdalen 824 g andel v 11 Galten Rakkfjorden n Småvatna Dankarvåg- Risvik- Blåtindvatnet a 310 e v 332 29 230 l s a K 155 vatnet vatnet Stortinden s Øyskjeret a Kjelkebukta v a d tinden Glimma Sandneset v a 626 t store l Blåtinden Gaddevikfjellet d a e e n Langevatnet Rakkneskjosen r t Skeivågneset n Nordtinden Vågaksla le d 865 k 18 o n to 103 121 391 t n u u 640 Geitlauvvatnet 273 s B e 18 S t S lv 86 130 151 ø t Skeivåg a Nuortagáisi Skulsfjord- Ring- r a 129 n G a 974 175 136 192 Flynderstø- li ll 266 e
    [Show full text]
  • OPPDRAGSRAPPOR T a Manøvrering Av Reinforsen
    Manøvrering av Reinforsen/ Langvatn i forkant av potensiell isgang Ånund Kvambekk 5 2014 OPPDRAGSRAPPORT A OPPDRAGSRAPPORT Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Oppdragsrapport A nr 5-2014 Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Redaktør: Forfatter: Ånund Sigurd Kvambekk Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 20 Forsidefoto: Ranelva ved samløpet med Langvassåga etter isgangen 13. desember 2013. Foto: Åge Henriksen Sammendrag: Rapporten gjennomgår tre historiske isganger og manøvreringen som ble foretatt. Det er så gitt noen forslag til hvordan man fra værdata kan få et varsel om mulig isgang, hvordan man kan overvåke forløpet for å kunne varsle beboere, og råd om manøvrering i forkant og under isgang. Emneord: isgang, oversvømmelse Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2014 Innhold Forord .................................................................................................. 4 Sammendrag ....................................................................................... 5 1 Hensikt ........................................................................................... 6 2 Vassdraget og isganger ............................................................... 6 3 Når oppstår en isgang? ................................................................ 9 4 Når stanser en isgang,
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • 2011-8 Saltfjellet Forside.Tif
    Kartlegging av naturtyper i skog i Nordmarka, Oslo kommune Øystein Røsok, Kim Abel og Terje Blindheim Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-8 BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en Tittel naturtypekartlegging i verneområdene på Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet 2010 Saltfjellet. Totalt ble 46 naturtypelokaliteter avgrenset. Disse fordeler seg Forfatter på 12 lokaliteter med A- Torbjørn Høitomt verdi, 27 med B-verdi og 7 med C-verdi. Det har gjennom denne Dato kartleggingen blitt avgrenset 07,06.2011 et bredt utvalg av naturtyper, med en overvekt av kalkrike områder i fjellet. Antall sider 14 sider + vedlegg (54 sider) Til sammen er 67670 daa gitt naturtypestatus. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Nordland denne rapporten ”levende” linker. Saltfjellet Naturtypekartlegging Verdisetting Kalkrike områder Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nordland Omslag FORSIDEBILDER Tilgjengelighet Øvre (Dvergsyre ved Hestvatnet i Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Høitomt Midtre (Eldre furuskog i Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Gåsvatnan LVO) Foto: Jon T. http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm Klepsland Nedre (Kalkrike områder i fjellet vest for Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Høitomt LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-143-5 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt en kartlegging av naturtyper i utvalgte deler av flere verneområder på Saltfjellet. Sveinung Bertnes Råheim og Ragnhild Redse Mjaaseth har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Torbjørn Høitomt har vært prosjektleder hos BioFokus. Tom H. Hofton, Jon T. Klepsland og Siri Lie Olsen har vært prosjektmedarbeidere.
    [Show full text]
  • Hovedrapport Ny Jernbane Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen) Oppdatert Kunnskapsgrunnlag
    Hovedrapport Ny jernbane Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen) Oppdatert kunnskapsgrunnlag Dokument nr.: 21 007 105 Dato: 02.12.2019 Sammendrag Sammendrag Bakgrunn for oppdraget Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utarbeide et oppdatert kostnadsanslag og en samfunnsøkonomisk analyse for en ny jernbanestrekning Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen). Analysen skal baseres på den traseen som ble vurdert i Jernbaneverkets rapport «Jernbanens rolle i nord» i 2011. En trinnvis utbygging skal også vurderes. Vi skal ikke utarbeide en konseptvalgutrening, men følge KVU-metodikken så langt vi ser det som hensiktsmessig. Kostnadsanslaget skal være på et utredningsnivå innenfor +/- 40 prosent usikkerhet. Det er en forventning om økt produksjon av fisk og turisme som ligger til grunn for å gjøre nye vurderinger. Harstad er sentral i fiskerinæringen. Vi har derfor valgt å også se på en sidearm fra Bjerkvik til Harstad. I tillegg har vi sett en økning i kostnadene ved å bygge tunnel. Traseen fra 2011 har en tunnelandel på 58 prosent. Vi har derfor også sett på en trase som har 45 prosent tunnelandel slik at vi kan se hvordan færre tunneler virker inn på kostnadsbildet. En forenklet behovsanalyse, blant annet basert på de tre innspillskonferansene, viser at: • Det er behov for et pålitelig transportsystem med bedre kapasitet og regularitet for person- og godstransport • Det er behov for et transportsystem med smidige overganger mellom ulike transportformer • Det er behov for å transportere gods til det internasjonale markedet raskt og effektivt • Det er behov for å styrke trafikksikkerheten Vi etablerer ikke målstruktur for denne utredningen. Det vil først komme i en eventuell KVU-fase.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
    THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4.
    [Show full text]