ST OLAV KATOLSK TIDSSKRIFT

:

70. ÅRGANG

1. NOVEMBER 1958

A V IN N H O L D E T ; NR EN LANDARBEIDERS SØNN PÅ PETRI STOl: JOHANNES XXIII - VÅRT SOSIALE ANSVAR I NORGE I DAG - PATER PIRE OSLO - BLIKK PÅ TIDEN ST. OLAVS KIRKE I TØNSBERG INNVIET - OMTALER OG NOTISER - UTLANDET

NESTE NUMMER UTKOMMER 15. NOVEMBER 1958. GUDSTJENESTER PÅ SØN- OG HELLIGDAGER I KATOLSKE KIRKER OG KAPELLER I NORGE t MARIAKONGREGASJONEN, OSLO j Stille Høy- OSLO KATOLSKE BISPEDØMME: R.I.P. messe ' messe Sondag 2. november: Feileskommunion. OSLO: St. Olavs kirke, 7.00 11.00 Min kjære, oppofrende mann Akcrsvcicn 5. Biskopen og prestegården 8.30 ! Onsdag 5. november: Andakt i St. Jo- stortingsbibliotekar 42J287. Sogneprcstkontorct 414161 9.45 m. eng. pr. sephs Kapell kl. 19.30. WOLLERT HALLVARD KONOW St. Hallvards kirke, Fransiskanerne, 8.00 10.30 Deretter samvær i .Foreningslokalet. Urtegt. 29, tlf. 680868 19.00 KEILHAU Foredrag av sogneprest Alf Hogh: St. Dominikus kirke, Dominikanernc, 8.1 J 11.00 døde fra meg i dag, styrket med sin Skapelseshistorien og det moderne Neuberggt. 15, tlf. 442324 9.30 ! Kirkes hellige nådemidler. verdensbilde. Vår Frue Villas kapell, Montebello, 8.30 Ullcrnchaussccn 52, tlf. 5 5 8121 1 i Oslo, 19. oktober 1958. Alle katolske damer er velkommen. Grefsen kapell, Gladsvei 23, tlf. 380287 | | 9.30 Magnhild Keilhau. Lunden kapell, Trondhcimsv. 309, 9.00 tlf. 377868 . ARENDAL: St. Fraticiskus kirke, 8.00 10.45 Tyholmcn, tlf. 2209 FRANCISKUS-SENTRUM, BERGEN BERGEN: St. Pauls kirke, 10.30 Christicsgt. 16, tlf. 15410 V. Torvgt. 9 III I Vår Frue kirke, Hellcvcien 10.30 Tlf. 14 339 Kirkekollekten DRAMMEN: St. Laurentius kirke, 10.30 Katolsk opplysnings- Cappclensgt. 1, tlf. 832019 i Oslo Katolske Bispedømme og lesesentrum. FREDRIKSTAD: St. Birgitta kirke, Kongensgt. 9, tlf. 1438 Åpent alle hverdager på søndagen for HALDEN: St. Feters kirke, kl. 9.30—13, 17—21. Kristian V.s pl. 1, tlf. 1168 ! Allehelgensfest, 2. november Lørdag kl. 9.30—13. HAMAR: St. Tor finns kirke, 8.00 11.00 Torvgaten 113, tlf. 23751 HAUGESUND: St. Josefs kirke, 8.30 11.00 FRANCISKUSHJELPEN, OSLO, tilfaller bladet ST. OLAV Haraldsgt. 21, tlf. 3195 Urtegt. 29 II, tlf. 68 08 68, kontortid HØNEFOSS: St. Thercsia kirke, 8.00 10.30 kl. 12-13 alle hverdager unntatt lørdag. Vcstcrngt. 5, tlf. 266 Sosialkuratoren treffes etter avtale. KRISTIANSAND S.: St. Ansgar kirke. 8.00 10.30 Kirkegaten 3, tlf. 4225 («Stella Maris»: ring Mandal 1145) ST. FRANCISKUS III ORDEN LILLEHAMMER: Maria kapellet, i 10.00 har mote fredag 14. november kl. 19 i Wcidcmannsgt. 3, tlf. 51650 St. Hallvards kirke. SHELL LILLESTRØM: St. Magnus kirke, 8.30 11.15 fli Romcriksgt. 1, tlf. 71 28 85 MOSS: St. Mikacls kapell, Ryggeveien 24 11.00 OSLO KATOLSKE MENIGHETSPLEIE FYRINGSOLJE PORSGRUNN: Vår Frue kirke, 7.45 10.30 brukes av Kontortid hver onsdag kl. 11—13. Svcrrcsgt. 26, tlf. 50793 Akersv. 5, Oslo STABEKK: Jesu Hjerte kapell, 8.40 10.40 Sh Olavs kirke Nyveien 17, tlf. 53 77 35 Bispegården STAVANGER: St. Svithun kirke, I 8.00 10.30 St. Josephs Institutt BØNNNENS APOSTOLAT: Dronningcnsgt. 8, tlf. 25 5 34 Vor Frue Hosp. Nerveavd. NOVEMBER: Legfolkets utdannelse i apo- SYLLING: St. Hallvards kapell, stolatets tjeneste. - Kampen mot for­ St. Dominikus kirke Oslo tit. 849028 (Drammen) fall i tro og moral i Latin-Amerika. Lunden Kloster TØNSBERG: St. Olavs kapell, 8.00 10.45 i Sandcfjordgt. 1, tlf. 12238 St. Elisabethsøstrenes Pleiehjem LITURGISK KALENDER TRONDHEIM APOSTOLISKE VIKARIAT: Sta. Katarinahjemmet SØNDAG 2. NOVEMBER 23. s. etter TRONDHEIM: St. Olavs kirke, 8.30 11.00 St. Pauls Kirke Pinse: Feiring av Allehelgensfest. Åp. 7, Prinscnsgt. 2a2. Biskopen og prestegrd. 19.00 2—12. Ev. Matt. 5, 1—12. Mandag: Vår Frue Kirke tlf. 21214 Alle sjelers dag. I. Messe: Ep. 1. Kor. Marias Minde St. Elisabeth Hospitals kapell, 6.00 ! Bergen 15, 51—57. Ev. Joh. 5, 25—29. II. St. Franciskussøstre- Messe: Ep. 2. Mak. 12, 43—46. Ev. Ila, tlf. 20220 ______nes Moderhus Joh. 6, 37—40. III. Messe: Ep. Åp. 14, KRISTIANSUND N.: Sl. Eystein kirke, J 8.00 11.00 Flintegatcn 5, tlf. 2779 Øyenklinikken 13. Ev. Joh. 6, 51—55. Tirsdag: Karl Borromcus, bisk., bekj. Onsdag, torsdag MOLDE: St. Sunniva kirke, 8.30 10.30 St. Josephs Hosp., Drammen 1 og fredag: Ferialdager. Lordag: Marias Parkveien 23. tlf. 1100 St. Torfinns Klinikk, Hamar Lordagsmesse. St. Elisabeth Inst., Hammerfest SØNDAG 9. NOVEMBER, 24. s. etter DET APOSTOLISKE VIKARIAT FOR NORD-NORGE: Pinse: Laterankirkens vigselsfest. Ep. Åp. St. Theresia kirke, Hønefoss TROMSØ: Vår Frue kirke, Storgaten 94. 8.15 10.30 21, 2—5. Ev. Luk. 19, 1—10. Mandag: Biskopen og prestgrd. tlf. 3604 St. Franciskus Hosp., Hønefoss Andreas Avellini, bekj. Tirsdag: Martin, St. Magnus Kirke bisk. av Tours, bekj. Onsdag: Martin I, St. Elisabeth hospital, 6.20 Lillestrøm Mellomveien 15, tlf. 63 St. Magnus presteg. pave, mart. Torsdag: Didacus, bekj. Fre­ 1 dag: Josafat, bisk., mart. Lordag: Albert BODØ: St. Eystcins kirke, 8.15 10.30 St. Olavs Kirke, Trondheim den store, bisk., bekj., kirkelærer. Hcrncsveicn 22, tlf. 21783 Bispegården i SØNDAG 16. NOVEMBER, 25. s. etter HAMMERFEST: St. Mikacls kirke, ! 10.30 Pinse (i messeboken: 6. s. etter Herrens __Strandgt., tlf. 1392 | 19.00 I Ved bestilling av olje: Åpenbaringsfest). Ep. I. Tess. 1, 2—10. HARSTAD: S/. Sunniva kirke, 8.00 10.30 Oslo 683466 - Service: 565690 Ev. Matt. 13, 31—35. Skolegt. 4, tlf. 1205 En landarbeiders sønn på Petri Stol

JOHANNES XXIII

EN FORRIGE patriark av Venezia som kom ut stolisk Visitator til Sofia. Like før var han blitt D av et konklav som pave, var ingen ringere enn utnevnt til titulærerkebiskop av Areopoli. Den erke- Giuseppe Sarto, den senere helgenpave PIUS X. biskoppelige diplomat utviklet seg mer og mer til å Denne som også som pave alltid kalte seg en «stak- bli en uunnværlig Balkanspesialist. Etter 10 års virk­ kars landsbyprest», somhet i Bulgaria ble ble hin gang, i det han så sendt som berømmelige konklav Apostolisk Delegat til i 1903, foretrukket Istanbul og ivaretok for den avgjorte fa- samtidig herfra de vorit, kardinal Ram- katolske områder i polla, en politiker og Hellas. diplomat av største Året 1944 brakte format. Denne gang ham til et brennpunkt var det tradisjons­ i verdenspolitikken: rike venezianske pa­ Han ble nuntius i I triarkat derimot re- Paris, som etterføl­ presentert i konkla- ger av så berømte vet ved en mann som diplomater som Luigi nød slik anseelse ved Maglione og Valerio den romerske kurie Valeri. Siden 1952 nettopp som diplo­ var han også Den mat: Angelo Giusep- hellige stols obser­ pe Roncalli. I 28 vatør ved UNESCO. år har han stått i Ved avslutningsmøtet det Vatikanske diplo- på den 6. UNESCO- matis tjeneste. Om kongress i 1951 er­ det var på Balken, klærte han: «Som re­ i i Paris eller ved presentant for den UNESCO, — som vi- eldste og mest om­ sitatoren, delegaten spennende kulturor­ eller nuntiusen Ron­ ganisasjon i verden, calli — har han all­ som gjennom den før­ tid skjøttet Kirkens ste befaling, «Gå ut sak med fremrakende og lær alle folkeslag», dyktighet. fikk sitt guddomme­ Angelo Giuseppe lige kall, er det natur­ Roncalli ble født den lig for meg å minne 25. november 1881 om det grunnleggen­ som et av en almin­ de prinsipp og fun­ nelig landarbeiders dament som er Gud, 10 barn i en liten me­ alle vitenskapers Herre. Av Ham er nighet, Sotto i Monte Pave Johannes XXIIE; A»\gelo Qiuseppe Roncalli i Lombardia. I pro- dette mektige system vinsialhovedstaden blitt grunnlagt, og Bergamo trådte han inn i et ungdomsseminar, men fra Ham alene henter det sin kraft.» la sine studier deretter til Roma, hvor han i 1904 På en mars-dag i 1953 beredte Venezia kardinal mottok prestevigselen. Ett år senere vendte den unge Roncalli en storslagen mottagelse. Pave Pius XH doctor theologiae tilbake til sin biskop i Bergamo hadde like forut opphøyet ham til medlem av kar- og virket her som dennes sekretær. Samtidig fore­ dinalkollegiet og utnevnt ham til patriark av Venezia. leste han i kirkehistorie, apolegetikk og patrologi. Ved en lang prosesjon til vanns brakte befolknin­ I 1921 kom han atter til Roma der han ble knyttet gen i lagunebyen sin nye Overhyrde på en utsmyk­ til Kongregasjonen for troens utbredelse. Pave Be­ ket gondol opp Canale Grande til Markusdomen. I nedikt XV betrodde ham snart oppgaven å reakti- mars i år sendte Paven ham som sin legat til jubi- visere de pavelige misjonskontorer — en ingenlunde leumsfeiringene i Lourdes. Her innviet han den store lett oppgave; men den unge prelat Roncalli løste underjordiske kirke som bærer navnet til den mann, den både raskt og heldig. Alt i 1925 overtok han hvis etterfølger han også skulle bli på Petri Stol: et nytt oppdrag: Pave Pius XI sendte han som Apo- den hellige Pius X. 327 Vårt sosiale ansvar i Norge i dag Av fransiskanerpciter A. Castricum

7 ngen vil vel betvile at vi som katolske kristne har det. Det kunne jo tenkes at hun var i vanskelig­ 1 et sosialt ansvar. Ethvert menneske har jo ansvar heter. Nå behøves det jo ikke — hun har det da så for sine medmennesker. Dessuten har vi som kato­ godt! Hun har sin egen liten leilighet, hun har det likker, som lemmer på Kristi legeme, et større an­ varmt og kan kjøpe sitt daglige brød hvis hun lever svar enn andre. Kristi oppdrag til Kirken omfatter sparsommelig. Hva ønsker en mer? Men tusenvis jo mer enn menneskets sjel. Dette oppdrag omfatter av gamle er fattige fordi de er blitt så ensomme. hele mennesket, som er sjel og legeme, individ og Før i tiden hjalp man hverandre med husarbeidet i medlem av alleslags mindre enheter innenfor men­ sykdomstilfelle eller ved forskjellig slag av overbe­ neskenes store fellesskap. Hvis vår sosiale bevisst­ lastning. Nå overlater man det til et offentlig kon­ het utelukkende var rettet på menneskenes over­ tor, som imidlertid ikke alltid kan yte hjelp jo før naturlige liv, deres forhold til Gud, ville denne inter­ jo bedre på grunn av de ymse skjemaer som først esse de facto være meget abstrakt, selv om det over­ skal utfylles. naturlige liv er det største gode og noe meget reelt. Det er en tredje fare som truer vår sosiale bevisst­ Det er mennesket som må bli frelst, og vår ansvars­ het. Vi katolikker danner her i landet en sviende følelse må være rettet mot dette menneske som vi minoritet. Men vi vil gjerne hevde oss som rimelig møter det i sjelens enhet med legemet. er. Av denne grunn er de mest aktive blant oss svært Når vi nå skriver om vårt sosiale ansvar i Norge opptatt med strengt katolske problemer og kan lett idag, er det nettopp fordi vi er redd for at denne komme til å overse at vi dog er en del av det nor­ begrepsinnsnevring lett kan finne sted i våre nor­ ske samfunn! Også vi katolikker må være med å ske katolske samfunn. Dette ville være til stor skade, løse samfunnsproblemene, og ikke bare overlate det både for oss selv og for våre medmennesker. Her skal til «de andre». pekes på noen momenter som uvilkårlig influerer på vår sosiale bevissthet på en uheldig måte. i katolikker lever — det er vår fulle tro — i sannheten. Vi føler oss trygge under sannhetens V Våre trosfeller kommer i alminnelighet fra et beskyttelse. Kanskje altfor trygge? En får av og til jevnt miljø. Her i Norge finnes det stort sett ikke inntrykk av at begrepet sant inntar en altfor stor ?tore sosiale motsetninger, og vi kan trygt si at plass i våre kretser. Med en slik innstilling setter vi lette gjelder i enda høyere grad våre katolske kret­ så gjerne et punktum, mens det kunne være frigjø­ ser. Gjennom våre vanlige foreninger kommer vi rende med et spørsmålstegn av og til. Den som her da heller ikke så lett i nær kontakt med de dårlig setter et punktum, kapsler seg inn i dette med sann­ stilte i samfunnet. Så vi blir fristet til å si: det finnes heten, mens den som også har plass til et lite spørs­ ikke nød i vår velferdsstat. målstegn, blir mer tilgjengelig for det gode og de inspirasjoner som finnes hos andre. Sannheten må T T er rører vi ved en av de største farer som truer jo leves. Først da blir den fullt ut «sann». ±1 oss i sosialt henseende: begrepet «velferdsstat». Som sagt kan de nevnte momenter føre til at vår iji Velferdsstaten byr utvilsomt på mange store goder ansvarsfølelse for våre medmennesker blir innsnev­ som vi bare kan glede oss over. Men dens fare er ret til sannheten alene eller til det overnaturlige som at den kan gjøre oss sløve. Den fører mange menne­ sådant. Med en slik «snever» innstilling vil vi natur­ sker til ansvarsløshet. Hvorfor skulle vi da også lig komme til å legge størst vekt på kunnskap, på anstrenge oss? Alt går jo sånn noenlunde, uten at overbevisning og på de formelle midler til å bevare vi behøver å engasjere oss personlig. Hvorfor skulle og øke det overnaturlige liv: sakramentene. en f. eks. se etter barnas tenner når det gis en skole­ Vi kan kontrollere oss selv når vi stiller spørs­ tannlege? Men en vakker dag konstateres et større målet: Hvilken målestokk bruker vi når vi skal be­ hull i perleradene... tannlegen hadde hatt det for dømme ens katolisitet? De fleste svarer: «Kommu- travelt til å kontrollere alle. Og så sitter en der med nion og kirkegang». Utvilsomt er disse to ting uhyre selvbebreidelsen at en ikke har passet bedre på sitt viktige. Men Jesu målestokk er det som disse to eget barn ... ting må føre til: kjærligheten. Kjærlighet til Gud og Velferdsstaten er i og for seg et dødt apparat. Det kjærlighet til nesten. Og denne kjærlighet skal ikke sørger for at vi av og til finner en liten papirstrim- bare være i sinnet, ikke bare som velvilje, men skal mel i postkassen som gir rett til et bestemt trygde- ytre seg. Merk at ved «den siste dom» er det 5 gjer- beløp. Flott er det, selvfølgelig. Men det er ikke noe ninger i nestekjærlighetens tjeneste som er avgjø­ personlig, det er ikke som et brev — det ville jo være rende for den evige salighet: «Kom hit, dere som min for meget forlangt — det blir med dette sjelløse. Fader har velsignet, og ta det rike i arv som er holdt Og derfor gis det, til tross for så mange gode sosiale rede for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg tiltak, likevel megen elendighet. var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst og Denne mangelen på «sjel» må nødvendigvis bli dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok utfylt på en måte. Og her er det behovet melder seg mot meg; jeg var naken, og dere klædte meg; jeg for enkeltindividers innsats inspirert og båret av var syk og dere besøkte meg; jeg var i fengsel og kjærlighet. Men nettopp dette blir så ofte glemt, dere kom til meg.» (Mt. 25, 34—37.) Og grunnen og sørgelig er det. Før i tiden besøkte man en gammel til utkåringen er: «Hva dere har gjort imot en av tante både titt og ofte for å se hvordan hun hadde disse minste brødre, har dere gjort imot meg.»

328 Dominikanerpater Pire taler flyktningenes sak i Universitetets Aula

Vårt blad brakte ifjor (24. aug.) en artikkel om den belgiske dominikanerpater Pire’s innsats som bidrag til lesningen av de konkrete problemer som hundre­ tusener av flyktninger i våre dagers Europa ennå står ovenfor etter den annen verdenskrigs slutt. Ved selv å stå for reisningen av egne byer for europeiske flykt­ ninger i forskjellige land, viser pater Pire en av de veier vi har å gå dersom vi skal kunne gjore oss noe håp om å se et fremtidens Europa stå frem i menneske­ verdig skikkelse. Tirsdag 21. oktober sto pater Pire på talerstolen i hovedstadens Universitets-aula og berettet om hva hans initiativ, «.Hjertenes Europa», innebærer. Dagspressen viet begivenheten en særdeles rosverdig oppmerksom­ het, og vi sakser ved denne anledning fra Aftenposten (22.10), der avisens kjente medarbeider, «Amie», gir denne åpenhjertelige reportasje fra motet, som fant sted i det norske råd av Europabevegelsens regi.

H. M. Kongen og prinsesse Astrid hilser på pater Pire ved v / ed Kongen og prinsesse Astrid foran seg, i spissen Aulainngangen før foredraget. IV1 for mange av landets ledende menn og kvinner, og med Edvard Munchs livsbejaende sol som en glødende bak­ I grunn sto en katolsk pater, i dominikanernes snehvite ordensdrakt, på talerstolen i Aulaen tirsdag 21. oktober. Bevisstheten om at hierarkiet og sakramentene er For første gang i Frithjof Nansens hjemland talte pater midler for å nå det kristne mål: kjærligheten som Pire om sitt arbeide for Europas tusener og atter tusener binder Gud og menneskene, er sikkert ikke gått tapt av flyktninger. i våre kretser, men den trer for lite i forgrunnen i den organiserte og vanlige religionspraksis. Denne Han brukte ingen store ord, ingen fakter, hevet nesten bevissthet står ikke i brennpunktet. Engang til: ikke stemmen en eneste gang. Men det han berettet gjorde hvem er i vår bevissthet «de beste katolikker»? det dypeste inntrykk, hvert ord fikk vekt, fordi han kjen­ Det moderne sosiale arbeide har ført til en dy­ ner dette problemet bedre enn noen, og fordi han i gjer­ pere forståelse av de nødlidendes problemer og ning har vist og uopphørlig viser at ærefrykt for livet oppdaget mange nye felter hvor hjelp kan og bør og nestekjærlighetens evangelium for ham ikke bare er ytes. De fleste religionssamfunn har forstått at de ord, men en realitet — og bør være det for oss alle. Den derved fikk tildelt et viktig og stort arbeidsfelt. enkle beretning om pater Pires arbeide ble således en inspirasjonskilde for dem som lyttet til ham, om større T_T vor store muligheter har ikke vår Kirke, når samhørighet, om respekt for mennesket, ikke minst for il dens lemmer så rikelig kan få anledning til å dem som lider og har det vondt. Og da han snakket om vise i praksis hva den katolske tro betyr for dem? å legge den femte av sine «Europa-landsbyer», den som En levende tro, virksom i kjærlighet, det er det vår skal bære Anne Franks navn, hit til Norge, følte vel alle Kirke skal leve av. Bare på den måten kan den bringe at det må kunne skje, denne tanke må spres og få grobunn. sannheten til menneskene, for først da blir sannheten Når et eneste menneske, som pater Pire, utenom alle også erfart som sannhet. Selvoppofrende nestekjær­ organisasjoner, har klart å hjelpe tusener av mennesker lighet er den beste preken vi kan holde for våre tilbake til livet, så må vel også vi, i fellesskap, kunne ta medmenneskers evige frelses skyld. Vi vet jo alle det løft sammen å reise en liten landsby for mennesker hvor stor pris det norske folk setter på selvoppof­ som i dag er uten rot, uten fremtid og uten fedreland. rende nestekjærlighet. Den mottagelsen som tilfalt Albert Schweitzer var uforglemmelig. Nestekjærlig­ et gikk tydelig frem av pater Pires foredrag hvordan heten bryter alle grenser og skillevegger: en katolsk D han hadde maktet sitt store arbeide hittil. Selvsagt pater ble her nylig mottatt av selveste Kongen og i skyldes det i første rekke hans aldri sviktende entusiasme, avisene foreslått som Nobelpriskandidat, simpelthen hans uslitelige pågangsmot selv der hvor de største hin- fordi han forkynner kjærlighetens budskap i sine gjerninger. Det sosiale arbeide vil være berikende for oss selv dett© nødvendige grunnlag for et harmonisk liv. Vi når det blir gjort i kjærlighetens ånd. For da vil vi spør hva vi kan gjøre for å opheve deres isolasjon. bli levende kristne. Det vil være berikende for Kir­ Deres hjem må bli et av «de tusen hjem» og ikke ken, for da blir Kirken til et levende fjell med stolte små ghettoer innen det norske samfunn. skoger og angende vekster. Vi har også andre sosiale virksomheter innen vår ; Den store sosiale oppgave vi har i dette øyeblikk Kirke. Disse trenger ikke bare vår velvilje, men vår — en oppgave altså som vi skal være takknemlige innsats. De sosiale organisasjoner hjelper nemlig for — er flyktningesaken. Vi spør ikke om de er alle, både hjelperne og de hjulpne. gode katolikker som vil fylle våre kirker; men vi A. Castricunij O.F.M. spør hva vi kan gjøre for å skaffe dem et hjem,

329 mangelen, isoleringen, som fremfor noe annet er ondets rot. Og her kan og må vi gjøre mer enn å legge vår — selv runde­ lige — skjerv i innsamlingsbøssen. Vi må akseptere flykt­ ningene som naboer, arbeidskamerater, trosfeller og medmen­ nesker, i forståelse for at de har hatt en skjebne som har gitt dem et hudløst sinn. I et intervju med ukebladet «Aktuell» (18. oktober) gir dr. Eitinger det selv denne tanke- og hjertevekkende form:

HJERTENES FANTASI «En ting er viktigere enn noe annet: Godta at flyktningene er annerledes, og Ja dem få være det. Anerkjenne dem først og ■ Denne høsten står i flyktningearbeidets tegn, og vel er fremst som mennesker. Aksepter dem som kolleger på arbeids­ det. For flyktningeproblemet er ikke avviklet, eller «nesten plassen på linje med alle andre, still de samme krav til dem avviklet» — hverken nasjonalt eller internasjonalt. Dominika- som til andre, la dem ikke ustanselig føle at de er flyktninger. Mange vil så gjerne — i aller beste hensikt — vise flyktningene nerpateren Dominique Pire — skaperen av «nestekjærlighetens medlidenhet. Hele deres holdning utstråler liksom et «Stakkars Europa-landsbyer» hadde ett og annet å si om den ting under dere...» Dette er misforstått vennlighet. Ingen liker å bli utsatt sin tale i Aulaen nylig, og en storstilt aksjon for flyktninge- for ustanselig medlidenhet. i hjelpen er et riktig svar på hans utfordring. Å godta at flyktningene er annerledes, innebærer bl. a. at man ikke skal øve påtrykk på dem for å få dem til å assimileres. Pater Pire understreket ikke minst hvordan vi forenkler flykt­ Man kan ikke tvangs-assimilere mennesker. La dem få ha sin ningenes behov ned til visse materielle livsfornødenheter (som religion i fred, forsøk ikke med vold og makt å overbevise dem de heller ikke alltid får), mens deres problem jo også er men­ om at vår egen er den fortreffeligste. La dem få følge sine skik- neskelig og psykologisk. Mer og mer er det flyktningenes in­ ker, hvis de vil det. La dem få beholde sin måte å være på. Og en ting til, sier Eitinger. Forsøk å la være å såre dem. tegrasjon i vert-samfunnet som kommer i sentrum av interes­ En sleivete bemerkning, diktert av ubetenksomhet mer enn av sen. Vi må sørge for at de får levende rotter i den nye til­ ond vilje, kan ramme en flyktning meget hardt, nettopp fordi værelsen vi byr dem. han er så sjelelig labil, så utrygg. Det er det miljøet flyktningen daglig ferdes i, som er avgjørende for hans oppfatning av landet Her har en norsk psykiater og forsker, dr. Lco Eitinger, og som bestemmer hans reaksjoner. Det er de menneskene flykt­ nylig lagt frem en oppsiktsvekkende undersøkelse om sinns­ ningen kommer i kontakt med, som avgjør om han skal trives lidelser blant flyktninger i Norge. Hans resultater er nifse. De eller ikke. Derfor kan en uheldig og tankeløs slengbemerkning lar seg sammenfatte til denne hjertetyngende konklusjon at fra en av dem få slike veldige konsekvenser. Andre, mer psy­ kisk likevektige mennesker, kan ta den for det den svært ofte sinnslidelser er 10 — ti! — ganger mer utbredt blant våre i virkeligheten er ment som: en spøk, litt uskyldig erting. Hos 'lyktninger enn i befolkningen ellers. Det er et tall som ikke en flyktning kan gjøn med hans gebrokne språk, noen bemerk­ oare sier noe om flyktningene. Det forteller også en god del ninger om den «rare» maten han spiser, anta hell andre dimen­ om oss selv. sjoner. Fordi han er usikker på seg selv, fordi han alt på for­ hånd har mobilisert alle sine krefter for å bevare en slags Psykoser og nevroser vil alltid være hyppigere blant flykt­ sjelelig likevekt, vil slike bemerkninger hos ham aksentuere ninger, forsåvidt som omplantningen i ett nytt miljø inne­ følelsen av at han er annerledes, han er uglesett - - i virkelig­ bærer normalt en psykisk belastning. Men dr. Eitinger antar heten uønsket.» at tallet er høyere i Norge enn i kanskje noe annet land. Og her er det at vi bør spisse ører. GJENSYN MED BAGLERBISPEN For en del forklares det riktignok ved at vi har vært særlig ■ Så er bisp Nikolas — Henrik Ibsens fryktinngytende gjestfri overfor de svakeste (de som med et ufølsomt ord kalles baglerbisp — efter nesten tyve års fravær rykket inn på Oslo- «minus-flyktninger»): blinde, tuberkulose og andre uføre, som scenen igjen, gjennem Nationaltheatrets oppførelse av «Kongs- har gjennomgått særlig meget før de kommer til oss. Men dosent emnerne». I våre nordiske protestantiske enhetskulturer, hvor Eitingers undersøkelser lar ingen tvil tilbake: Det er kontakl- slikt som katolske prelater nærmest må betegnes som en sjelden

-'V dringer tårnet seg opp. Men det skyldes også at det er person, ikke bare dem som er blitt fratatt sitt fedreland, visse begreper denne moderne barmhjertighetens samari­ men den som solzer et fedreland, det menneskelige vesen. tan skyr som pesten: byråkrati og driftsomkostninger. Og fremfor alt skal vi gi hjelp til selvhjelp. Man skaper ikke et Europa med organisasjoner og kon­ Det var Europabevegelsens norske råd som hadde in­ gresser i det uendelige. vitert pater Pire til å gjeste Norge nå når vi har vår flykt- Det «Hjertets Europa» som pater Pire kjemper for, er ninguke. Formannen i rådet, høyesterettsjustitiarius Terje et Europa hvor menneskene hjelper hverandre, og har tro Wold, introduserte den belgiske pater, formannen i Stor­ og tillit til hverandre. Han bruker Lord Baden Powells tingets utenrikskomité, Finn Moe, hyldet i sin takketale ord: «Tilliten til seg selv fødes av andres tillit til en selv.» pater Pire for hans utrettelige og oppofrende arbeide for Og Nansens ord gjør han til sine egne. «Når menneskene å løse det omfattende flyktningproblem, og formannen i befinner seg ansikt til ansikt for å delta i humanitært Det norske Flyktningråd, Sigurd Halvorsen, rettet på ny arbeide, er det lettere å få bort de ulikheter som skiller en appell om støtte i arbeidet for å hjelpe de 200 000 ulyk­ dem fra hverandre.» kelige som ennå lever i leire rundt om i Europa. Måtte så alle vi som har våre hjem, og har vårt fedre­ ater Pire snakket også om hvordan flyktningene best land, slutte opp om den ånd som tonet så mektig gjennom J[ kan hjelpes når de først er hentet ut fra leirene: Det Aulaen i går, slutter Aftenpostens referent, «Amie». er ikke nok bare å skaffe hus over hodet for dem som har * sittet i leir i en årrekke, alle dem som «har sittet på sta­ Tilstede ved pater Pires foredrag var også Hs. Høyærv. sjonen på sine kofferter, og ventet i 12—14 år på et tog biskop dr. Jac. Mangers og en rekke katolske geistlige, som aldri kommer». Vi må også vise dem forståelse, tål­ som også tok del i en mottagelse som den belgiske am­ modighet, og hjelpe dem til å tilpasse seg. bassadør ga etter høytideligheten i Aulaen. Det må være den bydende plikt å se i den landflyktige

330 mangelvare, er det gjerne en PONTIFICALIA eller annen klassisk litterær, ■ Både herhjemme og ute i verden har kommentarene skrekkfigur som skaper betin­ ved Pave Pius XII.s død vært talende vitnesbyrd om den respekt gede reflekser overfor det ka­ som både hans person, hans embete og hans kirke møter også tolske kleresi, helt fra barne­ på ikke-katolsk hold. Skurrende bilyder har der vært lite av årenes lekseterping av. I svensk- på denne siden av jernteppet — høyt regnet enkelte kuriosa. finsk litteratur er det jesuitt- Til dem hører vel «Dagbladet»s eiendommelige blunder, der pateren i «Feltskårens beråttel- utenriksredaktøren Ragnar Vold, efter et pontifikat som har ser». Hos oss er det bisp Nikolas vart i 19 år, enda ikke har oppdaget at paven hette Pius — ikke — hvesende av misunnelse og Leo. Den «Leo XII.» som han hårdnakket omtaler — forøvrig intriger, og så melodramatisk i med adskillig sympati (8. oktober) — regjerte fra 1823 til 1829, sin ondskap at man med litt så her er middagsavisen for en gang skyld alt annet enn «Alltid alder og erfaring vel gjennom­ foran». skuer ham som psykologisk usannsynlig. Men barndommens På den motsatte pressefløy lager «Luthersk Kirketidende», reflekser — dem korrigerer man under Carl Fredrik Wisløfis noe spisse penn, et paveportrett ikke så lett. Da er baglerbispen som er vel skjevt i trekkene. I definisjonen av Mariadogmet var den nå avdøde pave ikke nyskapende, men bare et organ forlengst innrullert blant skrems­ Kolbjørn Buoen som bagler­ bispen i Pedros strek. for Kirkens felles trosbevissthet og ledd i en dogmatisk ut­ lene, med Bergtrollet, Nøkken («Verdens Gang») vikling som har langt fjernere rotter enn dette pontifikat. Pa­ og Heksen som spiste Hans og vens person og eget initiativ er derimot ganske anderledes Grete. Og det er jo også en kjølig prosa. i nærværende i for eksempel den frilyndte bibel-encyklika «Di- «Der gives ikke godt og ondt, ikke op og ned, ikke højt og lavt. Slike ord må 1 glemme, ellers gør I aldrig det sidste skridt, vini Afflante Spiritu» og i de mange pastorale reformer (aften- sætter aldrig over sluget. I skal ikke hade ilok eller sag, fordi messer, påskevigilien, reglene for den eukaristiske faste, m. v.) ilokken eller sagen vil dette eller hint. Men I skal hade hver Eiendommelig bornert er «ArbeiderbladeUs kommentar til mand i ilokken, fordi han er eder imod, og 1 skal hade hver den som står rundt om en sag, fordi sagen ikke fremmer eders vilje. pavens død (10. oktober). En ting er de grove uefterretteligheter Alt det som 1 kan bruge, det er godt, — alt det som lægger om hvordan katolikker selv opplever sin tro og sin gudstje­ bråte på eders vej, det er ondt!» neste. Denne beskrivelsen av vår liturgi forekommer oss tem­ Huffda! melig hårreisende i sin mangel på mistanke om at vi selv kan­ skje forstår litt mer — eller noe ganske annet! — enn det en SUNN REDSEL tilfeldig ex-luthersk eller ikke-katolsk besøkende i våre kirker får ut av det: i □ «Adspredelsen fornøyer oss — og fører oss stille i døden», sier Pascal etsteds. Ikke desto mindre — eller kanskje «Alle de ritualer den har tatt i bruk, appellerer til følelser derfor er «adspredelsen» en av vår tids aller største industrier, og stemninger — ikke til forstanden. og skarpsynt skal han være som er istand til å trekke grensen (...) De som går til messe, forstår ikke prestens mummel oppe ved alteret. Men de ser at han foretar seg en rekke mystiske mellem den rimelige og nyttige avspenning fra slitet, og så den og uforklarlige ting. Under messen synes det ikke å være noen adspredelse som bare er et systematisk organisert forsvar mot direkte kontakt mellom prest og menighet. Han sier ikke noe adspredelsens motsetning: Konsentrasjonen. som setter tankene i bevegelse hos tilhørerne, men alt gir inn­ Nylig er en av de store i norsk underholdningsindustri — trykk av at presten er en megler mellom menneskene og Den almektige.» Kringkastingens populære Rolf Kirkvaag — gått fra borde. Det har fått en presseomtale som om det gjaldt en kongelig abdi­ Svært kort for hodet er imidlertid også den fremstilling vi kasjon. Nå er det av adskillig interesse å se nærmere på de her lir av Kirkens politiske innflytelse. Den sosiale underut­ forklaringer han selv gir på sitt frivillige farvel til mikrofonen: vikling i de latinske land — som vitterlig delvis har sin grunn Han ble redd. i at den industrielle revolusjons problemer ofte ble «løst» av Slik som han i en artikkel (Aktuell» 18. oktober) karakteri­ antiklerikale borgerlige regjeringer, i strid med pave Leo XIII.s serer denne redselen, gjør den ham nærmest ære: direktiver — får en meget bastant forklaring: Katolsk politikk er «reaksjonær». Det er et tankeskjema som i det kristelige «Vel. Hvis det kan interessere noen, skal jeg gjerne gi mine grunner. Jeg vet ikke om leseren noen sinne har vært i det demokratiets tidsalder trenger i høy grad til en omvurdering. danske Folketinget? Her er det over inngangen risset inn el Blant annet ut fra den noe kuriøse erfaring, at i Frankrike har gammelt ord, som kringkastingssjef Fostervoll en gang gjorde «Arbeiderbladet»s partifeller, sosialistene Mollet og Lacoste, ca. meg oppmerksom på: «Folkegunst er kun dunst». Det er et ord­ hundre ganger i løpet av noen få år beslaglagt de katolske tak jeg har repetert for meg selv mange ganger. Jeg fordrar ikke falsk beskjedenhet og derfor innrømmer jeg avisene «Témoignage Chrétien» og «La Croix», fordi de krevde åpent at folkegunsten også har sine behagelige sider. Men den sosial rettferdighet og menneskeverdig behandling for nord­ popularitetens høykonjunktur som har båret meg fram i disse afrikanerne. årene virker så urimelig høy, så overdimensjonert i forhold til Det er ikke mulig å tilbakeføre alle menneskelige og med­ ytelsene, at den faktisk har gjort meg litt redd. Og jeg har sagt til meg selv i de siste par årene: Hvis du er smart, så slutter menneskelige forhold til politiske kategorier. Det er «radika- du mens leken er god. Ikke for å legge grunn til noen legende- lismens» svakhet. Og det er Kirkens styrke. Derfor er de san- dyrkelse, men for å ha ressurser igjen når man skal sjalte over nere enn «Arbeiderbladet»s nærsynte kritikk de ordene som til et annet arbeidsområde.» «Time» (20. oktober) kommenterer personen Eugenio Pacelli Kirkvaag understreker maset og jaget, det stadig økende og med: At gjennem hele den pavelige tradisjonens fremmed­ forbrukende tempoet i underholdningsindustrien, utilfredsheten artede og bysantinske seremoniell lyktes det ham faktisk å vise ved det halvgjorte arbeidet, og tilføyer: menneskeheten «the simple attraction of Christian goodness» — il «Kringkastingsarbeidet er så altoppslukende at det kan gjøre det kristne hjertelagets enkle tiltrekningskraft. sine utøvere ensporet — man kommer inn i en gate der er- Fr. Candidus. faringsraulighetene blir innsnevret. Jeg kan godt tenke meg at jeg nå vil oppdage helt nye sider ved livet som jeg aldri tidligere har sett.» Det klinger unektelig som sunn manns tale. 331 ■ St. Ola- he

I byen hvor Hels

«Oslo Katolske Bisjic- dømmets nyeste stolthet» tør en vel kalle denne vakre kirkebygning, et verk som arkitekt Gun­ nar Bjerke, Oslo, har all ære av. Vår gjengivelse her gir riktignok et svært ufull­ stendig bilde av den so­ bre fasaden på St. Olav kirke, og heller ikke kommer prestegården, fløyen t.h. tilnærmelses­ vis til sin rett.

Fra biskop dr. Mangers’s innvielsespreken vil bo blant oss og være vår Gud. Og nest etter Gud går vår særlige takk til ham som ved en edelmodig de gripende bønner og seremonier ved en kirke- gave har satt oss i stand til å reise dette Guds tem­ I vigsel ber vi at Gud i sin miskunn stadig å pel, og som sikkert fra himmelen gleder seg med la sin velsignelse strømme ut over dette tempel oss: direktør Johannes Gmeiner, som så lenge han og dette alter så de i all sin skjønnhet og verdighet levde kom hver søndag trofast til gudstjenesten. for alltid kan stå som midtpunkt i menneskenes liv, Nå står det til oss å forstå og vurdere den skatt interesser og lengsler. vi har fått i denne kirke. Det gjelder å holde levende Slik har det vært fra menneskehetens begynnelse i oss den arv Hellig Olav en gang ga det norske folk. av helt siden Abel bygde et alter og ofret til Gud Vår kirke må bli for oss en kraftkilde til et rikt sin hjords førstefødte (1. Mos. 4, 4) og patriarken trosliv, en stige hvorfra Guds engler bærer våre bøn­ Jakob over alteret han hadde reist seg, så en stige ner opp til Guds trone og bringer hans velsignelse som rakk opp helt til himmelen og Guds engler steg ned til oss og hele menneskeheten. opp og ned på denne stige slik at han måtte utrope: «I sannhet her er Guds hus, her er himmelens port» Fra altervigselen. — Det skarpe dagslys satte dessverre (1. Mos. 28, 12—17). lysanlegget på alvorlig prøve — for fotografen! I sannhet svever Guds engler over hver kirke, især over alteret, og bærer våre bønner opp til him­ melen og bringer Guds velsignelse ned til menne­ skene. Dette var våre forfedre urokkelig fast over­ bevist om. Derfor bygde de kirker overalt rundt om i Norges land. Her i gamle Tunsberg fantes det ikke mindre enn åtte kirker og flere klostre for en rela­ tivt liten befolkning. I Snorres kongesaga er det ofte tale om Tunsberg. Særlig forteller de om at kong Olav ofte og lenge oppholdt seg her og gikk i kirke både til ottesang og høymesse, et tegn på at alt den gangen fantes kirker her. Det er altså ikke uten grunn at Tønsberg blir kalt: «Hellig Olavs by». Der­ for har vi også valgt ham til navne- og vernehelgen for den vakre kirken vi nettopp har vigslet, en kirke som skal fortsette de gode gamle tradisjoner fra den tid da folket søkte trøst og styrke i Guds hus og ved Guds alter, og hentet seg Guds velsignelse til seg selv, sin familie og sine foretagender. Derfor er vårt hjerte i dag fylt av glede og takk for at vi har fått denne vakre kirke, der Gud selv

332 rs kirke i Tønsberg ytidelig vigslet

Søndag 26. oktober 1958 g Olav selv så ofte sokte til ottesang og boy messe

Litt menighetshistorikk. en 24. mars for 29 år siden tok Den katolske kirke D atter fotfeste i Norges gamle residensstad og eldste by. Skjønt den katolske tradisjon i det snart 11-hundre- årige Tønsberg er like gammel som byen selv, var det, som i de øvrige land, en fullstendig nydannelse som i 1929 fant sted. Selv av synlige monumenter fra den kirke­ lige storhetstid frem til Middelalderen var og er såre lite igjen, — hustårnet som raker opp over Slottsfjellet bærer i og for seg intet vitnesbyrd om det gamle, og Mikaels- I kirkens og bredstuens ruiner, ringmurene og restene av kastellene gir bare en anelse om det dette fjellet en gang har vist frem. Svartedød, politisk forfall, tidens tann og fremmed- makters plyndring er de triste kapiteloverskrifter i det stolte Tunsbergs nedgangshistorie, og reformasjonens inntog beseglet definitivt muligheten for et tenkbart oppsving på katolsk grunn. Det er en både hård og ve­ modig historisk kjensgjerning, og som i dag bare kan fastslås på ny. Nyere tider har sett en ny by gro opp, og det er de nye generasjoner som har preget dens bilde og samfunn — som vi finner det hos norske byer flest. Borg og skip var en gang emblemene i denne residens- byens og sjøstadens segl. I 1610 tok skipet sin kos, mens borgen på fjellet ble igjen. Men Tønsbergs utvikling har gått den motsatte vei. Den er ikke lenger kongsmennenes og slottsprelatenes by, den er skipsredernes og hvalfan- gernes fremfor noe annet. Sogneprest dr. theol. Ame Sund leser dagens hellige tekster. Ved alteret Hs. Hoyærv. biskopen assistert av sogneprestene Så sent som i 1920-årene fantes vel neppe mer enn et F. J. Fischedick og E. Laudy. halt dusin katolsk-troende i hele Vestfold fylke. Katolik­ kene i Tønsberg, Sandefjord, Horten og Holmestrand sognet til St. Laurentius-menighet i Drammen. Den ytre Herskapshuset store hall ble innredet til kapell, det foranledning til opprettelse av en anneks-menighet i Tøns­ St. Olavs kapell som til for en uke siden har tjent til berg kom da St. Elisabeth-søstrenes kongregasjon fulgte bruk både for søstrene og menigheten. Kapellet kunne oppfordringen fra en av byens leger til å åpne en spe- nå som rimelig er ikke på langt nær oppfylle de krav sialklinikk for øre-, nese- og halspasienter (senere også til rom og utstyr som svarer til menighetens utvikling øyenpasienter). I den forbindelse kunne en i Tønsberg siden den første spede begynnelse. Den gang var det ennå Blad for 6. juli 1928 lese: «Vålegaten 20, det tidligere ikke tale om en egen menighet. Hospitalet eller klinikken Gjersøhus, med 13 mål jord, er igår solgt til Elisabeth- med St. Elisabethsøstrenes driftige innsats i sykepleien søstrene, som vil innrede hospital i bygningen. Der vil preger pionertiden, og det var som søstrenes spisitual i den anledning bli foretatt en større ominnredning. — I og som prest for en stasjon underlagt St. Laurentius me­ den store hall blir der kapell for søstrene, og dette skal nighet i Drammen, at stedets første rector, fransiskaner- samtidig å være sognekapell for herboende katolikker.» pater Marinus Jorna 24. mars 1929 innviet kapellet og Her skal med takk minnes at eiendomskjøpet, foretatt av klinikken under Hellig Olavs vern. Først 15. aug. 1941 biskop dr. J. O. Smit, skjedde med betydelig finansiell ble St. Olavs menighet i Tønsberg opprettet med pastor støtte av direktør Gmeiner. Tomten med murbygning og Josef Heiss som første sogneprest etter pastor dr. Ame planering, det herskapelige Gjersøhus, har en ideell be­ 0. Sund, som siden 1934 riktignok hadde forestått ledel­ liggenhet. sen «med en sogneprests plikter og rettigheter». Foruten Ominnredningen etter overtagelsen i 1928 ga St. Olavs ovennevnte har følgende prester for lengre eller kortere klinikk plass til 24 pasienter, to operasjonsstuer og for­ tid virket i Tønsberg i de forløpne 25 år, hvorav noen øvrig tidsmessing innredning. bare som vikarer: pastor Wijn, pater Leo van Eekeren,

333 Under denne rubrikk be­ må betale eiendomsskatt, og de får bare i visse tilfeller svares tilsendte spørsmål bidrag fra det offentlige. Det samme gjelder de utallige i forbindelse med religion veldedige institusjoner. De katolske prester får ingen lønn og moral i en norsk sen­ og ingen godtgjørelse for de mange offentlige tjenester spørsmål ding over Vatikanets Radio de yter, for eksempel som registerførere. De aller fleste den fjerde onsdag i hver av Kirkens eiendommer har vært beslaglagt siden Gari- måned. Sendingene finner og svar sted kl. 21.30 over bølge­ baldis dager, men Kirkens myndigheter har ikke fremsatt lengde 31.10; 25.67; 196 m. det minste krav om tilbakeføring av det røvede kirkegods. Ved pastor Edvard Vogt. Adressen er: Vatikanets Det eneste en mottar er en latterlig liten godtgjørelse, Radio, Vatikanet. fastsatt til ca. 2 200 kroner om året til hver sognekirke, kirker som i de større sogn kan ha fra tre til syv prester. Uten nevneverdige inntekter fra jordeiendommer eller lig­ KIRKEN OG POLITIKKEN I ITALIA nende må Kirken ta seg av en rekke samfunnsoppgaver, • EN LYTTER FRA PORSGRUNN SPØR OM DET fra sykehusdrift til feriekolonier og barnehjelp, på grunn­ KRISTELIG DEMOKRATISKE PARTIS VALGSEIER I lag av de troendes offer og munkers og nonners utrettelige ITALIA DEN 25. MAI VIL BRINGE DEN KATOLSKE arbeid. KIRKE «MANGE FORDELER». Q varet er at de viktigste følger for Kirken av den kriste- eg håper at disse elementære opplysninger stiller Den O lig demokratiske valgseier er indirekte. Seieren, som J katolske kirkes rolle i det italienske samfunnsliv i det forøvrig var meget knapp betyr at Italia vil fortsette for rette lys. nye fem år som et demokratisk samfunn og ikke som en Meget kan kritiseres i Italia, men en realistisk kritikk kommunistisk vasallstat. Dette er en enorm fordel for ville antagelig vende seg mot punkter som har lite å gjøre hver eneste italiener, også for de mange millioner som med de fantastiske insinuasjoner som en ofte finner i stemte kommunistisk, og det er en enorm fordel for hele pressebyråmeldinger og artikler i norsk presse. Før en Europa og derfor også for oss nordmenn. Faren for en bringer kritikken — selv når denne er berettiget — bør kommunistisk maktovertagelse var så stor at bare et en nok også notere seg litt av det positive som gjøres. bredt og massivt sentrumsparti vil kunne kontrollere si­ Edvard Vogt. tuasjonen. Ingen av de mange små partier, republikanere, monarkister og så videre hadde noen mulighet for å samle r stemmer fra andre enn isolerte, historisk betingede sær­ j grupper. Det er på denne bakgrunn at en må forstå den katolske ! KATOLSK FORUM Kirkes appell om oppslutning om det kristelig demokra­ DOMINIKANERNES FOREDRAGSAFTENER

tiske parti. Ved å bekjempe de kommunistiske og fascis­ Neuberggf. 15, Oslo tiske partier har Kirken simpelthen oppfylt en av sine plikter: den å beskytte de dypeste samfunnsverdier. Dette / november måned er ikke å «politisere», — å gjøre seg til partisan for sær­ (NB! Datoen vil bli nærmere bekjentgjort gjennem lige løsninger av politiske problemer, — det er å forsvare dagspressen.) selve demokratiet — å forsvare borgernes egen rett til å drive politikk. De av våre hjemlige aviskronikører som SANKT DOMINIKUS OG HANS ORDEN ved pater mener at demokratiet er verdifullt, burde ikke være så Erik Gunncs. forte til å uttrykke sin forargelse over «klerikalistiske Hvem og hva er egen f lis dominikanerne? Dette spørsmålet overgrep» hver gang italienske biskoper gjør noe positivt søker pater Gunncs å besvare gjennem si/t foredrag om for å sikre det italienske demokratis fortsettelse. De ka­ den spanske presten som skapte dominikanerordenen, og tolske biskoper har ingen myndighet over det kristelig om meningen med og resultatet av hans gjerning. demokratiske parti som er et politisk parti, styrt av sine valgte organer, som alle de andre partier. Det kaller seg kristelig-demokratisk fordi det vil bygge et demokrati på kristent grunnlag. Slik det dessverre ofte er i menneske­ lige forhold, er det også i dette parti av og til et langt •HaE Mft «■»* ^omrni B>] sprang fra de vakre prinsipper til den hverdagslige reali­ [VU

Grammofonplater fra KATOLSK BOK- OG BLADSENTRAL med de år venn fra Porsgrunn spør om hvilke «fordeler» den beste innspillinger av katolsk kirkemusikk vil bli spilt etter hoy- politiske utvikling bringer Kirken. Det gjør han sik­ V messen, og fra kl. 18—22. Kl. 20 kåseri av musikklærerinne kert uten baktanker, men det kan være nyttig å gjøre seg Inger Falkenbcrg. bevisst at det ofte regnes som fordomsfritt og som et tegn på en utviklet kritisk sans å forutsette at kirkelige Forfriskninger. Utlodning til inntekt for ungdomsarbeidet. myndigheter alltid handler i materiell egeninteresse. Det ALLE interesserte er velkommen! er isåfall underlig at Kirken i Italia har oppnådd så lite etter 12 års kristelig-demokratisk styre. Katolske skoler

336 Katolsk Ved DÅP eller UTLANDET Katekisme KON Fl R MAS JON Forste bind av den VATIKANET danske oversettelse Sorgehoytidelighetene avsluttet. av «Katholischer 34 kardinaler, en mengde biskoper og over 30 000 andre deltok sondag 19. ok­ Katechismus der Bi- m tober i en requiemmesse i St. Peters- stumer Deutsch- kirken i Roma. Den markerte avslut­ ningen på de 9 dagers sørgehøytidelig- lands» er utkom- Ny­ hetene i forbindelse med Pius XITs met. død. Det var kardinal Tisserant som W y selebrerte messen, og regjeringsrepre- sentanter for omkring 50 nasjoner og Bind II og III kom- 41 kardinaler var til stede. mer i lopet av Etter gudstjenesten ble absolusjonen hosten. meddelt ved katafalken av erkebisko­ pen av New York, kardinal Spellman, erkebiskopen av Koln, kardinal Frings, Bind I kart. n. kr. erkebiskopen av Paris, kardinal Feltin, 16.85. erkebiskopen av Bologna, kardinal Ler- caro, og selebranten kardinal Tisserant. En BANKBOK er Sveitsergarden sto æresvakt ved ka­ I tafalken som var omgitt av brennende kjerter. Før absolusjonen leste sekre­ Katolsk Bok- og DEN BESTE GAVE tæren for det apostoliske kanselli, Am- leto Tondini, den såkalte «Elogio», en Bladsentral vurdering av den avdøde pave Pius Akersv. 5, Oslo. XII’s fortjenester. Det ble vist hvor utrettelig pave Pius XII alltid hadde AttltlSSlttS Ba» R I arbeidet for Kirkens frihet overalt i AKTISS EL.SKAP verden og for verdensfreden. OSLO Den amerikanske utenriksminister John Foster Dulles, som sto i spissen for sitt lands delegasjon, sa vakre ord katedralen i New York deltok general­ Via della Conciliazione har en fullkom­ om pave Pius XII’s fremragende person­ sekretær Dag Hammarskjold, presiden­ men akustikk, og romerne er Pius XII lighet da han ankom til Roma: «Ham ten for Hovedforsamlingen, Charles Ma- meget takknemlig for at han — blant har det lykkes i tyve år å holde troen lik (Libanon), den amerikanske sjefs- så meget annet — også har lost konsert- på en rettferdig fred levende hos de delegerte Cabot Lodge, den israelske problemet, noe mange hadde oppgitt kristne. Hans Hellighets død har fått sendemann og New York’s overborger- som håpløst. hele verden til å sørge, og den arv han mester. (KNA.) har etterlatt seg vil ikke bli glemt.» (KNA.) FRANKRIKE SOVJETSAMVELDET Pave Pius XII gratulerte de Gaulle. Requiemmesse for Pave Pius XII. På anmodning fra de i Moskva akkre­ Store ytelser i misjonsarbeidet. Like før han ble syk, sendte pave Pius XH et gratulasjonsbudskap til ge­ diterte diplomater fra den vestlige ver­ De asiatiske og afrikanske lands ut­ den er det også i Sovjetsamveldets ho­ vikling frem til selvstendighet ville ikke neral de Gaulle i anledning av valget i Frankrike: vedstad blitt selebrert en requiemmesse være mulig uten misjonærenes arbeide. for Pius XII. I gudstjenesten, som fant Det beviser tall som i disse dager er «Vi gratulerer Deres eksellense med sted i den eneste katolske kirke i offentliggjort. den tillit som er blitt vist Dem og sen­ Moskva, deltok over 600 personer for­ Følgende institusjoner i misjonsom- der Dem Våre beste ønsker. Vi ber Gud uten de utenlandske sendemenn. (KNA.) :: rådene blir drevet for midler som til­ opplyse og hjelpe Dem i Deres arbeide flyter den pavelige organisasjon for til beste for det franske folk og de over­ troens utbredelse: 45'000 folkeskoler, sjøiske områder, og for freden og sam­ TYSKLAND arbeidet mellom nasjonene.» 6 100 høyere skoler, trykkerier og for­ Filmens betydning. skjellige læreanstalter. Materiell støtte General de Gaulle svarte med et vak­ I kert formet takketelegram. Filmen, dens utvikling og stadig vok­ og personale blir formidlet til 1200 sy­ sende betydning i oppdragelsen og sjele­ kehus, 350 helsestasjoner for spedalske, sorgen var emnet for et filmmøte i 2000 hjem for foreldreløse, 330 gamle­ ITALIA Tri er nylig, hvor 60 prester fra bispe­ hjem og 3400 sanitetsstasjoner. (KNA.) Konserter i behagelige omgivelser. dømmet Trier deltok. Til vinteren vil romerne kunne nyte Dr. Funk fremhevet pave Pius XH’s DANMARK konserter i en behagelig og dertil av­ positive innstilling til filmkunsten sam­ passet sal for forste gang på mange år. Det danske kongepar i requiemmesse. tidig som han alltid advarte mot dens i Det var pave Pius XII som tilbod byen misbruk. Klaus Briine, redaktør for den Kong Fredrik og hans familie var å få bruke auditoriet i Via della Con­ møtt frem til requiemmessen for Pius tyske Katolske film tjeneste, understre­ ciliazione til vinterens konserter. Romas ket filmkritikkens viktige oppgave, og XII, som ble selebrert i København av konsertpublikum har i lang tid vært nødt biskop Suhr den 17. oktober. andre delegerte talte om det praktiske til å benytte det meget mangelfulle filmarbeide. Argentina-teatret, da den tidligere kon- DE FORENTE NASJONER serthall ble revet lenge før krigen på Også kjente representanter for De grunn av utgravninger i forbindelse med Bokhandler skulle bli politispion. ; forente nasjoner æret den døde pave. I Augustus’ grav ved bredden av Tiberen. Innehaveren av den eneste betydelige en sørgegudstjeneste i St. Patrick- Det vakre og moderne auditorium i katolske bokhandel i Øst-Berlin, Walter 337

i Weiss, meldte seg for noen uker siden av en medarbeider i statssikkerhetstje- departementet. Til hans kundekrets i en mottagelsesleir i Vest-Berlin. Han nesten til å spionere på sine kunder og hørte mange geistlige og aktive legfolk var kort til i forveien blitt oppfordret regelmessig sende rapporter til politi- fra hele østsonen.

FREDRIKSTAD Hermetikk- og pølsefabrikk - Røkeri Salteri - Fryseri 1600 m3 - Kjølelagere ALF SVENDSEN Alt i kolonial Stabburet Tlf. 2167 ALT I FOTO OG FILM GUNNAR NILSEN FREDRIKSTAD Farmannsgt. 1-3

KLEMET JOHANSEN HELENE ANDRESEN FREDRIKSTAD BRYGGERI KJØTT- OG PØLSEVARER Fredrikstad Begravelsesbyrå Glemmengt. 3, 4, 5. FREDRIKSTAD Farmannsgt. 10 - Tlf. 3062 Tlf. 2131

FREDRIKSTAD BLlK- & METALVAREFABRIK Andresen & Miiller MAN U FAKTURWEN-GRO S^EN^DETALrJ, FRF0QIKSTA0 Mek. Verksted Blikkemballasje TRONDHEIM og metallvarer av enhver slags - i Jemfat i alle størrelser og for et­ hvert øyemed - Isenkramartikler - KORTMANS FABRIKKER Elektrisk og Autogensveisning - Trondheim Stanseartikler. Stearin- og vokslys i alle størrelser TRONDHEIM SNES ^ BønD€Fm€S SALGSLAG & SØNN STBS? Munkegt. - Trondheim Frukt, kolonial, delikatesser og grønnsaker Leverandør til St. Elisabeths Hospital Telefon 20580 i

ALF EIDEM F. Bruns Bokhandel Malermester Bøker - Papir fe/øARNEUTSTYR Singsakerbk. 17 Tlf. 29123 Telefon 20625 Dronningens gt. 9, Hjornec av Nordregt.

CARL ST0CKRATH !Tlityvt S&tett&etid Zaåu&ftei Lqkkekaffe - Lijkkete SØNDRE GATE Alt i fisk og fiskemat Sykeartlkler Forbindingssaker I. K. Lykke A/s Bandasjer Ortopediske Kir. instrumenter Innleggssåler Telefon 28046 Centralbord 28800 - Trondheim

* BpN AKSJESELSKAPET ■■ w FiotoM RØNTGENANLEGG RØNTGENUTSTYR OPERASJONSLAMPER KVAJLITETS CARDIOGRAFER Trondheim ^KAFFE KORTBØLGEAPPARATER etc. FRA IIØYFJELLSSOLER I* JACOB LARSEN-TR0NDHE1MI

338 Meget utenlandsnytt må stå over til neste nr. HALDEN KATOLSK TIDSSKRIFT FOR RELIGION OG KULTUR Redaktør: dr. theol. Ivar Hansteen Knudsen Redaksjon, ekspedisjon og forlag: Akersvcicn J, Oslo E. Sem A/s Kontortid: 9—16. Mandag og lørdag 9—13. - Tlf. 42 37 43 Boligtclcfoner: Redaktøren 42 37 43. - Red.sekr. Kirsten Rydberg 60 86 37 Bøker — Papir — Trykksaker HALDEN

Gunnar Setterquist HALDEN MØBELFORRETNING A/S HALDEN BRYGGERI Elektrisk forretning. Aut. installatør Alt i møbler og radioforhandler Tlf. 2534 Tlf. 1981 og 1733 — Storgt. 1

BERGEN SIGURD GRØNNERN Manufaktur og utstyr A/s Kr. Madsens Bok- og Papirhandel Tlf. 2746 BERGEN Bryggen 5 - Leppen - Telefon 11 482 i BERGEN

_ 7 VSLITELIQ '4 SverreWmoimsen fBi • T* MODERNE CBOK-OG PAP1RHANDEIX AKSJESELSKAP) og sanitært Manufakturvarer - Sengeutstyr Strandgt. 4 - Telefon 15020 - Bergen Kjøkkenutstyr i rustfritt stål Sølv for DIDR. ANDERSEN & SØN A/S alle juveler s mas tran dc r a f ff Telgr.: Glas Bergen Tel. 15 090 anledninger BERGEN

All slags skadeforsikring

ERLING KRAGE A/S PRYD- OG BRUKSKUNST i Nygårdsgt. Bergen ved Eldorado Telefon central 14 110 Telegramaa'resse: «Kjell»

BERGENS GJÆRDENETFABRIK A/S HOPSDAL & DAHL A/S Aut. Installatør, Radio- Montering av gjerder og Utstyrsforretning

Tlf. 15522 - 14731 TORNØEGÅRDEN - BERGEN

Johan H. L. W. TORNØE A/S

Papirhandel

En gros - Telefon 10106 Bergen

339 mottatt et tmib&taLingåkoit (ta ST. OLAV??

OSLO

OBS!

T. S. JACOBSEN AII slags Ved BEGRAVELSESBYRÅ adresseforandringer, forsikring Ullevålsv. 1 - Oslo vennligst oppgi ogsa

Tlf. 33 23 34 - 33 22 46 den tidligere Anth.B Nilsetv&Co'3 Privat 4164 78-69 43 72 adresse! ASSURANCE8UREAU A/8 Rådhusgaten 27, Oslo. Telefon 41 01 10.

Spesialforretning i A/s Norsk Medicinsk Varehus Pilestredet 7 - Telef. 3343 70 - Oslo RUSTFRITT STÅL Sykehusutstyr - Sanitetsmateriell for sykehusene Brilleoptikk KNUT JUUL CHRISTIANSEN KAFFE Stortingsplass 711 <2j?oA. c~lDeyclaM A/s Tlf. 33 36 24 - Oslo og HERMETIKK TI gr.adr.: RUSTFRIKNUT Oslo - Centralb. 6818 07 en gros

Hans WlIPICH FARVEHANDEL Majorstua - Oslo St. Olavs gt. 3 MASKIN- OG ELEKTROTEKNISKE KAFFETRAKTER Tlf. 42 1613 FABRIKKER og ekstra fin snusmalt kaffe gir E. M. JACOBSEN BEDRE KAFFE DRØYERE KAFFE JOHAN OLSEN & SØNNER Bakeri & Conditori Akcrsgt. 67 Murmester & Entreprenørforretning

Etablert 1896 NBBENBEBG & CB. A.S MARGARINFABRIKK ersen OSLO - CIN7RAUORD IIMN OSLO Kongensgate 17, Oslo Beste leverandør av Telefon 42 99 90 Leverandør av den bekjente KJØTT-FLESK-POLSEVARER «NOCO» margarin

Thronsen & Co.’s Boktrykkeri