Heftet Ringerike 2008

Redaksjonelle adresser:

Else Marie Abelgård E-post: [email protected] Tlf: 95 13 45 19 / 32 14 52 03

Bjørn Geirr Harsson Redaktør E-post: [email protected] Tlf/: 91 56 30 03 / 32 15 99 22

Sigurd Huseby Forretningsfører E-post: [email protected] Tlf/Faks: 97 70 80 20 / 32 13 52 46

Kristoffer J. Kristiansen Redaksjonssekretær E-post: [email protected] Tlf/Faks: 91 58 20 52 / 32 11 81 01

Torbjørn Paule E-post: [email protected] Tlf: 92 85 61 50

Frank Tverran E-post: [email protected] Tlf: 97 59 55 20 / 32 13 18 01

Redaksjonens postadresse: Heftet Ringerike v/B. G. Harsson Nedre Grøndokkvei 17 3531 Krokkleiva.

Heftets hjemmeside: www.heftet-ringerike.com

Forsidebilde: Bønsnes kirke våren 2008 Foto: Bjørn Geirr Harsson Heftet Ringerike 2008

(hefte nr. 80)

Utgitt av Ringerike Historielag Ringerike Ungdomslag Stiftelsen Ringerikes Museum

Redaktør: Bjørn Geirr Harsson

ISBN 978-82-996833-7-1

Graﬁ sk utforming og produksjon: Idéverkstedet AS Opplag: 4 800 eksemplarer

Det faglige innholdet i innsendte artikler og bilder er forfatterens ansvar. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte artikler i samarbeid med forfatterne og til å forkaste innlegg. Kopiering eller publisering kan kun skje etter avtale med heftets redaksjon. Publi- seringsvilkårene innebærer at Heftet Ringerike har rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form. Innsendere av stoff kan reservere seg mot at deres stoff distribueres elektronisk. Dette må i så fall være avtalt med redaksjonen i tilknytning til innsendelsen av stoffet. Årets hefte Årets hefte er nr. 80 i rekken. Det har vært et mål for redaksjonen å få Innhold en god spredning både når det gjelder innhold og geograﬁ sk dekning. Johan Borgen Uvær på Tyrifjorden ...... 3

To kjente kulturpersonligheter Margit Harsson Edvard Munch på Helgelandsmoen ...... 6 fra en god tid tilbake, maleren Edvard Munch og forfatteren Johan O. G. Kirkeberg Jørgen Moe ...... 10 Borgen, har vært på Ringerike og heftet inneholder to artikler som Preben L. Johannessen Kirkeklokken på Norderhov ...... 12 fanger opp dette. Heftet har også med en beskrivelse av tørke- Bjørn Geirr Harsson Bønsneskirken sommeren 1947, og fra en meteoro- – hvorfor og når ble den bygget? ...... 14 log har vi fått en oversikt over alle værstasjoner som har vært i gang Ragnvald Lien Hvorfor finnes vasspest i Steinsfjorden? ...... 18 på Ringerike. Den høyeste temperatur som er målt på Ringerike Sigurd Huseby Reisebeskrivelse fra Ringerike – år 1800 ...... 24 fi nner vi på Eggemoen med 33.2 ºC. Den ble målt 19. juni Sigurd Huseby Kirkeskolens foreldrelag – et 50-årsminne ...... 26 1970. Dagen etter ble norgesrekorden på 35.6 ºC satt på vær- Odd Hølen. Nordsidens ”lykkeland” ...... 31 stasjonen på Nesbyen, og den står ennå. Vi har et par artikler knyttet Gustav Bjørbæk Meteorologiske stasjoner i Hole og Ringerike ...... 33 til krigserfaringer og to til kirker i distriktet. Vasspesten i Steinsfjorden Olav Lindstad Tørkesommeren 1947 ...... 37 – når kom den egentlig? I heftet får du svaret. Vi har historien om en Torbjørn Paule Hønefoss Bryggeri ...... 39 sveitser som bosatte seg på Ringe- rike, og alle de tragediene han Otto Frydenlund Traktoren - en av hestens arvtagere ...... 44 måtte tåle. I dette heftet kommer oppveksthistorien på vers – det har Astrid Røste Nyhus Fra fjelldalen i Sveits til det åpne Ringerikslandskapet ikke vært prøvet før. Foreldrelag på Om Johan Heinrich Disch (1805 – 1876) skolene fi nnes ikke lenger – vi får og hans familie i Norge ...... 47 historien til Kirkeskolens foreldrelag. Utrolige bjørnehistorier fi nnes Bjørn Knoph Engelsk bombefly på Eggemoen i 1945 ...... 51 fortsatt, og vi har fått med en ”nyoppdaget” historie om et hals- Dagfi nn Moe Beate Moss, gjensyn med plantetegninger jern med forviklinger fra de gamle fra Norderhov tidlig på 1800-tallet...... 54 tingbøkene. I De naturhistoriske samlinger ved Universitetet i Randi Skøien Nørgaard Barneopplevelser under 2. verdenskrig ...... 58 Bergen dukket det opp noen tegninger utført av en ukjent Ingar Svensrud, Utrolige bjørnehistorier fra Vestre Ådal kvinnelig kunstner fra Norderhov Egil Bendiksen og Bendik Amundstua 1833 – 1924 ...... 63 tidlig på 1800-tallet. Hun er omtalt her. Randi Slettum

Heftet har beholdt utseendet fra de Kolbjørn Gulliksen Ringerikshøvdinger aktive i kongestrid ...... 67 to siste årene, og redaksjonen er uendret fra forrige utgave. Vi Sten Høyendahl Historien om et halsjern ...... 69 benytter anledningen til å takke alle bidragsyterne som gjør det Elling M. Solheim Hilsen til skogsarbeiderne ...... 71 mulig å utgi Heftet Ringerike med nye bidrag til lokalhistorien. Vi retter også en spesiell takk til skoler, elever og andre frivillige som deltar i salget av Heftet Ringe- rike, og som bidrar til at vi fortsatt Rettelse kan holde en lav utsalgspris. I Heftet Ringerike 2007 på side 14 var det gjengitt et utsnitt av orienteringskartet “Langebru - Bruløkkene”. Ved en forglemmelse ble det ikke nevnt at kartet var hentet fra Atle Graffs bok “Streiftog på Krokskogen”. Redaksjonen beklager forglemmelsen. HEFTET RINGERIKE 2008 3 Foto: Hole bygdearkiv

Dampskipet “Ringerike” ved bryggen på Sundøya, før den ble utstyrt med salonger. Uvær på Tyrifjorden

Fra Ringerikes Blad 28. januar 1995 har Heftet Ringerike (med tillatelse) sakset denne historien fra Johan Borgen, som har en litt uvanlig bakgrunn. I februar 1976 sendte Borgen sitt manus til en journalist i Aftenposten. Men manuset ble forlagt og kom ikke til rette før nesten 30 år senere. Det ble publisert i Aftenposten 15. januar 1995, og altså kort tid senere i vår lokalavis.

Johan Borgen

øvnløs og mismodig ligger jeg å skjære rett gjennom den eldgamle Johan Borgen ble i sin tur trukket med en februarnatt og lytter til still- idyllen med vertshustradisjoner helt fra familien på søndagsutﬂ ukter, først med She ten mens jeg blar i gårsdagens 1648. Teksten her er skrevet av Knut Lier-banen til Sylling, dernest med mor genaviser. Her har vært storm og A. Nilsen, en kultur- og landskaps- dampskipet «Ringerike» som begynte kuling i ukevis. Nå hard barfrost og en journalist av et slag man trodde ut dødd. sin rute i 1905.» uvant stillhet som går på, nerve ne. Mitt Jo mer jeg leser tetner inn trykkene seg: blikk faller på en reportasje i Aftenposten Dette har jeg opplevd for en menneske- Min første forundring: Hvordan kan nå for 7. februar. Det er Ulf Aas’ blide alder siden. Huset, parken, tunet. Det Knut A. Nilsen vite det? Jo, naturligvis tegninger av trær og hus som fanger melder seg en duft av hortensia, hvor - jeg har fortalt om Sundvolden i en blikket. Så går det opp for meg at artik- kan den komme fra? I det søvnløse kåseriserie i radio, siden trykt som bok. kelen handler om gamle Sundvolden klarsyn ser jeg meg selv i disse linjene, Ja ja, alt er lenge siden en slik natt. Hotel i Rin gerike, et av stedene i og ja, så sannelig, der leser jeg navnet Gamle Sundvolden! Jeg lar avisen erindringen fra en gang i tiden. mitt, det som alltid vekker sånt ubehag- gli ned på gulvet og legger meg for Begynner å lese artikkelen, den handler elig støkk i hjertekulen når det står hundrede gang på venstre side og leker om en plan lagt vei som kommer til på trykk. Her står «og en meget ung bli-søvnig-leken. 4 HEFTET RINGERIKE 2008

En gang må da den fjerde phanodor- men virke, og ja, det glir et tynt slør over dagen, natten, alle bekymringer som stenger men nesker ute fra hvilen, som alltid vokser seg tidobbelt store i stillhet. Ringerike, ja. Og dampskipet «Ringerike». I halv- søvnens klarhet skvalper det med ett av sjø. Drømmen begynner, den som varsler søvnen. Hvem kan no ensinne oppklare det mysteriet, grenseover- gangen mellom virkelig heter. I drøm- men trer en hendelse frem som lengst var glemt, den trer frem som bildet på en fi lm i fremkal lerbadet, og med nettopp denne lyn skarpe tydelighet som gir drømmen skarpere konturer enn den bevisste erindring: Den gang vi forliste på Tyrifjorden. Det var omtalen av den gamle damp- båten som satte mekanis men i gang. Riktig som det sto å le se. Den sommerlige familie-utfl ukt fra Kristiania via det vesle leketøys toget vi kalte Svangstrandsbanen, det toget som gikk så langsomt i motbakkene at familie- far, iført hvalrossbart, panamahatt og spa serstokk gikk av i bakkene og pluk ket prestekraver, var det for å erte togføreren? I allfall gjorde han og hans fyrbøter alt for å distansere den formastelige passasjer som hån te dem med sine prestekraver. Det neste er at vi er ombord, at det Johan Borgen tegnet av Ulf Aas. blåser. Vi er mor og far og fi re brødre ombord i «Ringerike», foruten kap- fra stor men, ja for nå er det storm, sjø- ryster på hodet. Ser også – som i en tein og maskinist og - jo, en ukjent ene tårner seg, «Men så slå av farten, visjon – den skotske passasjeren, ham mann, en skotte, som det viste seg, da mann, for faen!» Ansiktet er blekt foreldrene mine vekslet noen venn- en taus mann med en slags cape og av vrede, kapteinen svarer noe som lige ord med før vi la ut. Han står bredbremmet hatt som han må hol de blir vekk med blåsten. Dette «faen» forut, barhodet nå, som om han nyter på med begge hender. For nå blå ser blir hengende. Det er sjelden min far badet hver gang sjøene slår over ham. det dyktig opp. Sjøen på Tyri fjorden banner. Selve ordet varsler alvor. Det Alene mann. Men min far har fem i krapper seg med hvite brode rier, de gjør meg redd, mer det enn sjø en. Vi er sitt ansvar, min mor kan ikke svømme. blir til skavler. Båten stam per vold- ni mennesker ombord, de seks av dem Jeg ser den vrede mann som er min somt i motsjø, det må ha vært nordost. er personifi sert i den vrede mann, nå far vakle til de to redningsringene som Vannet tar til å sprute inn, så skyller uten panamahatt, det sparsomme håret henger fastklemt på begge sider av det inn over baugen, over rekka. Jeg fl akser i blåsten, men med spaserstokk, huset, ser på hendene hans at ringene kjenner den søte smak av ferskvann i den alltid nærværende, av bambus, er harde som sement. Ellers tomt på munnen, for bausende for den som var med rund hank. Vil han slå? dekk, ingen livbeltekasse, bare noe vant til salt sjø. Vi blir beordret inn et Han er ikke av det slaget, enda han tynnslitt tauverk som fl yter omkring. sted, en kahytt eller noe, det står uklart, løfter stokken; må ha vært en slags Og med ett – i drømmen eller nå bare noe lukket, kvalmt, noe en har refl eks. Kapteinen slår ikke av farten. etterpå i den bevisste erindrings stund protestert mot, forlangt å komme på Skipet stanger, dykker, reiser seg, dek- – vet jeg at det må ha vært i 1908, den dekk. Men dekket er plask vått, alt er ket skråner bratt, jeg klamrer meg til sommeren jeg omsider hadde lært å vått, det er liten forskjell på innabords ett eller annet, sjøen slår over knærne svømme, jeg var 6 og hadde utstått og utabords. Med ett ser jeg min fars mine. Jeg ser den vrede, dyvåte mann meget før den seieren var vunnet. Men bekymrede ansikt. Redd? Det streifer som er min far, ser ham gripe inn i jeg vet vi kan svømme alle, men ikke meg, en skuffelse. Men nei: Sint. Han styrehuset etter maskinspaken, ser min mor. Hvor er hun i denne drøm- trenger seg halv veis inn i styrehuset, kapteinens nakke, en tyrenakke i nær- mens klarsyn, hun og de tre eldre snakker meget høyt til kapteinen ved mest raseri, det må være noe med den brødrene? De er vekk. Jeg ser bare for rattet, meget høyt for å overdøve brølet signalspaken til maskinen, kapteinen meg denne vrede mann, hvalrossbarten HEFTET RINGERIKE 2008 5 Foto: Hole bygdearkiv

Dampskipet “Ringerike” ved bryggen på Sundøya, nå med ferdigbygde salonger. henger plaskvåt, redusert. Men mannen hortensia i alle vinduskarmer. Kan det de rødeste kreps.) selv er ikke redusert. Var det så jeg ha vært en slags tradisjonsblomst der Siden? Ja, siden -? Har vel vært den beundret ham i dette øyeblikk, ham og på stedet? tradisjonelle tur i kurvtrille over Solli- skotten i baugen på båten? Beundret i I allfall husker jeg i drøm og våken til- høgda. Det sier drømmen intet om, det allfall ikke tyrenakken i styrehuset, han stand duften av hortensia fra den gang er hukommelse fra mange somres ferd. som ikke hadde sitt skip i orden, han i 1908. Våte var vi, redde var vi, for- Hortensiaduften er det siste i denne som ikke mestret Tyrifjordens uventede komne. Jeg husker mange mennesker, drømmens visjon. Men skrekken fra et raseri, men selv var rasende. vennlige mennesker, husker min fars nestenforlis hang lenge igjen, meldte Sånn er det med drøm, sånn er det med fortsatte vrede. Denne forb... kapteinen seg i andre situasjoner i ordentlig bevisst erindring, hvor går grensen, skulle bli meldt, dampskipsselskapet sjø. For lengst er jeg våken. To timer jeg spør igjen. Det neste jeg husker er eller hva det var. Husker min mors har søvnen vart denne februarnatten duften av hortensia, den kvalmende dempende ord: det var jo overstått, alle 1976. Men selv i våken tilstand står hvetebollelukten jeg alltid har avskydd var i god behold, vårt gode vertskap alt sammen klart, nesten 70 år siden. siden. Erindringsbildet ble klart først hadde gitt oss underlige plagg fra kister Famler med venstre hånd etter avisen lenge etterpå, en høstkveld 1935 da min og skap, vårt eget tøy til tørk. Bordet på gulvet, tenner nattlampen, ganske hustru og jeg kom ned til Sundvolden var dekket, her duftet herlig. Ja ja, men riktig. Der står det svart på hvitt i etter en uventet slitsom mørketur over her duftet også av hortensia. Nå kom Knut A. Nilsens artikkel om gamle Krokskogen, og vi kom slitne inn til sjøsyken, for første (og siste) gang i Sundvolden, om en vei de vil trumfe liﬂ ig matlukt i den skjønne gamle spise- mitt liv. Sjøsyk på land, midt i igjennom. Vanvidd – som snart alt. stuen på Sundvolden. Gjennom mat- Ringerikes velsignelser. Husker jeg lukten trengte noe annet, en duft som sto mot en hvitkalket murvegg og Om vårt forlis på Tyrifjorden står ikke på stedet vakte motvilje, nesten skrekk. spydde surt. (Det må ha vært det vakre, et ord. Det lever i den erindring drøm- Og riktig: da jeg så meg om i stuen, sto eldgamle huset der jeg siden har spist men vekket til live.

FORFATTEROMTALE Johan Borgen (1902–1979) er en kjent forfatter, journalist, teatermann og litteraturkritiker, født i Oslo. 6 HEFTET RINGERIKE 2008

Foto fra Eggum 2003 s. 31 Noen somrer rundt 1880 var Christian Munch korpslege på Helgelandsmoen i Hole. Sønnen Edvard bodde sammen med faren en del av tiden, og begge skrev de brev hjem til familien som var igjen i Oslo. Etterlatte brev skrevet av Edvard Munch og hans familie ble trykt og utgitt i bokform av Inger Munch i 1949. Og her fi nner vi fl ere brev (ca. 7) og utdrag av Edvard Munchs dagbok som er skrevet under oppholdet på Helgelandsmoen, både av Edvard selv og av faren Christian. Nedenfor gir vi et lite resymé av brevene. Hvis noen skulle kjenne til historier eller annet stoff om Edvard Munch på Helgelandsmoen, er vi svært interessert i å få kjennskap til Edvard Munch malte sitt første selvportrett vinteren 1881-82 hjemme i Fossveien 7. Da var han elev ved Tegneskolen i Christiania med det. I direkte sitater er språket noe billedhugger Julius Middelthun som lærer. Dette bærer bildet preg av med sin glatte og harde overfl ate og presise former, skriver Arne modernisert. Eggum. På skolen ble Edvard regnet som den mest begavede eleven, og det er «en kunstners selvbevissthet som stråler ut fra Munchs første selvportrett», avslutter Arne Eggum (2003:32). Edvard Munch på Helgelandsmoen Margit Harsson

ommeren 1878 er Edvard Ullensaker, og fordi hans eldste sønn og et lite blikk inn i noen av Edvard Munch 14 ½ år gammel. Det er Edvard var mye syk under oppveksten, Munchs viktige ungdomsår. Sda 10 år siden hans mor, Laura har Edvard i sommerferiene fått være Cathrine, døde bare 31 år gammel, og med faren på de forskjellige moene. SOMMEREN 1878 det er kun et godt halvår siden hans Både faren og Edvard er ﬂ inke til å I 1878 er Christian Munch og sønnen storesøster, Johanne Sophie, døde bare skrive brev hjem. Faren skriver til Edvard altså kommet til Helgelands- 15 år gammel. Begge dødsfallene satte sine hjemmeværende barn og til tante moen i Hole der faren skal arbeide som dype spor i den unge Edvards sinn. Karen (som er i mors sted for barna), lege for ofﬁ serer og unge rekrutter. og Edvard skriver til søstrene Laura I slutten av juni skriver faren to brev, ett Faren, Christian Munch, er sommeren og Inger, broren Andreas og tante til døtrene Laura og Inger, og ett til 1878 korpslege på Helgelandsmoen. Karen. Flere av brevene er bevart, og svigerinne Karen som er hele familiens Somrene før har Christian Munch til sammen lar de oss få et lite blikk tante Karen. I brevet til døtrene takker vært korpslege på Gardermoen i inn i familien Munchs hverdagsliv, Christian for brev, tegninger og små gaver HEFTET RINGERIKE 2008 7 Foto fra Eggum 2003 s. 31 fra dem, og skryter av at de «skriver jo nu så vakkert som en skolemester». Og så forteller faren om all den gode maten han og Edvard får på sykehuset: I forgårs hadde vi en deilig stor ørret som smakte meg og Edvard uhyre godt. I dag hadde vi bløtkokte egg med kald risengrøt. I morgen skal vi ha øllebrød og sild.

Til slutt må faren også skryte litt av ofﬁ serene på Helgelandsmoen. De er overmåte snille og vennlige, og hver dag kommer en hel skokk kadetter til meg med deres ramperier.

I brevet til tante Karen, som han skriver samme dag, tar faren opp mer praktiske ting. Han ber tante Karen om å kjøpe bursdagsgaver til Andreas. Gaven fra faren skal koste 1 krone, mens gaven fra broren Edvard skal koste en ½ krone. Tante Karen hadde vært mye bekymret for sykelige Edvard, men nå kan faren fortelle om en sønn som er meget ﬂ ink og har glupende appetitt. Vår kokkekone er en meget god laverske, legger han til.

Brevet skrives noen dager etter sankthansaften, og faren forteller om feiringen med stort selskap og dans om kvelden Sommeren 1882 besøkte Edvard og broren Andreas faren Christian en uke til stor «Gammen for Norderhovs og på Helgelandsmoen, og under dette oppholdet skal Edvard ha malt (eller Holes Honoratiores», og for Edvard ha påbegynt) det kjente maleriet Sykestuen på Helgelandsmoen. som hadde moret seg skikkelig denne Arne Eggum (s. 32) beskriver maleriet slik: sankthansaften. Faren Christian syntes “Det er et nøye studert bilde, hvor lysets spill i interiøret er gjengitt med ﬁ nt også det var hyggelig å komme sammen skiftende valører. Det varme, koloristiske helhetspreget har slående trekk til felles med snille og dannede mennesker, med malerier av Edgar Degas. Den liggende syke danner sammen med den men etterpå kom angeren, skriver han sittende kvinnen en felles form. Slike symbolske sammenstillinger av mennesker i til tante Karen, for han hadde egentlig en felles form skulle Munch senere utvikle til en av sine mest sentrale formler.” ikke råd til å feste. Derfor avslutter han noe resignert: Imidlertid, jeg kunne ikke holde meg unna [festen], og så er det ikke mere at urgere over [legge stor vekt på]. Brevet avsluttes med å uttrykke glede har vært mye syk om vinteren, og faren sønn: «Vær endelig forsigtig!». over skjønnheten i naturen: er bekymret. Den 30. mai skriver han To uker etter, dvs. midten av juni, får Det er så vakkert her i sykehuslunden, derfor brev til Edvard og spør detaljert Edvard to brev fra faren på Helge- og sådan overﬂ ødighet av alskens om sønnens helsetilstand, om matlyst, landsmoen. I brevene ber faren Edvard markblomster. Den hvite frakk kom- om hjerteklapp, om søvn, om magens om å komme til Helgelandsmoen for mer meg nu meget vel tilpass etter at tilstand, om leggene «tiltage i Om- et «forsvarligt Landophold» slik at han vi igjen har fått varmt solskinnsvær. fang», kort sagt «om Alt i enhver Ret- kan styrkes til forestående arbeid. Han ning – som måtte være at legge merke ber sønnen om å ta morgentoget til PS: I en etterskrift ber han tante Karen om til». Og faren mener at et par små glass Ask stasjon der faren vil møte han, for å sende «Skaalerne og Tusken», dvs. farge- med portvin iblandet vann og sukker fra Ask til militærleiren er det en pen skåler og tusj, sikkert til bruk for Edvard. – vil gjøre sønnen godt. Ikke underlig spasertur. Faren gir også gode råd med at faren Christian var bekymret, han hensyn til bagasje: Ta ikke med mange SOMMEREN 1879 hadde alt mistet sin unge kone og sin bøker, men farver og tegneapparater, I mai 1879 er korpslege Cristian eldste datter på grunn av lungesykdom og frakk må du medta – i det minste en Munch tilbake på Helgelandsmoen, – og på slutten av brevet kommer han regnfrakk. Og som et lite NB til slutt: men foreløpig alene. Sønnen Edvard med en sterk oppfordring til sin eldste ta med en skorem og litt tannpulver. 8 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto fra Eggum 2003 s. 25

Bare 16 år gammel malte Edvard Munch sommeren 1879 en rekke landskapsakvareller, og blant disse er hans maleri fra Helgelandsmoen. Akvarellen viser to hus og en rekke hvite telt bak et gjerde, og under maleriet har han skrevet «Fr Helgelandsmoen 15/7 79». Arne Eggum (s. 24) skriver om akvarellene fra denne sommeren, at de er «forbausende selvstendige, med en overbevisende sikkerhet og kraft».

Den 19. juni skriver Edvard sitt første og tusjen. Uten dem kan jeg ikke få det fullstendig lyst – nesten som om brev fra Helgelandsmoen til tante Karen tegnet noe, og her hvor der er så dagen. På den andre siden av Tyri- det året. Da får vi vite at Edvard har mange nydelige landskaper at tegne. fjorden kunne de se Norefjell med sine kommet «helskinnet og vel beholden» snøstriper på toppen. Det er tydelig at fram, men på Ask stasjon ble han ikke Nye fjorten dager går, og 6. juli skriver sommerlandskapet med lys og farger møtt av faren, men av to sykekorporaler Edvard brev til broren Andreas. gjør inntrykk på Edvard. som bar hans bagasje til leiren. Over I brevet får Andreas høre om Edvards Edvard og faren har også vært på visitt Storelva måtte de bruke båt. Men så besøk på Rings kongesete på gården hos prestefolkene i Hole som bor på en har all myggen gjort inntrykk på 15 år Helgeland som før het Streituland. «ekte hyggelig gammeldags preste- gamle Edvard, og han skriver: Men det som hadde gjort størst inn- gård». Kirkens ene halvdel er bygget Du kan tro det er fullt av mygg her. trykk på Edvard, var en ugle som han på Håkon Håkonssons tid, forteller Pappa lot sykekorporalene røke med for første gang så i vill tilstand. Uglen Edvard videre, og utenfor døren ligger brisk inne i værelsene for å få sove var gul, en ½ alen stor og satt i en en forunderlig stein med inskripsjoner om natten. Hendene mine er ganske låveglugge. Videre forteller Edvard om og uthugne bilder. hovne av myggstikk. en tur sammen med kaptein Widerberg Samme dag som han skriver brevet, til Skarpsno [i Frøshaugåsen på Røyse] dvs. om formiddagen 6. juli, forteller Farens tidligere anmodning om å ta «et opphøyet punkt på halvøen» der Edvard om «en ualmindelig morsom med farver må Edvard ha glemt, for de spiste smørbrød og drakk øl. Derfra tur på lykke og fromme». Han gikk i sitt første brev hjem til tante Karen, kom de ned til gården Fjell og ﬁ kk øl nord til Norderhov der han så kirken og skriver han: og deilige jordbær med ﬂ øte. Da de «avtegnet prestegården», og han syntes Det er noe du endelig må sende opp, gikk hjemover, var månen stått opp og at veien mellom Norderhov og Helge- hvis det er mulig. Det er farveskålene «skjønt klokken nærmet seg tolv», var landsmoen var ualminnelig vakker. HEFTET RINGERIKE 2008 9 Foto: Hole bygdearkiv Han skriver til broren om en bratt styrtning ned til Storelva som på et sted danner Juveren som «måske er det vakreste heroppe». I nærheten har en mann satt opp en karusell med tre- hester, men det er ikke videre morsomt, synes Edvard, som ellers hver dag øver seg med å klatre i noen tau og stenger i nærheten. Og så forteller han fornøyd at pappa ser meget godt ut og er ganske brun, og kun én gang har hatt den rigtig sterke hodepinen sin. Så avsluttes brevet med nok en mygg-historie: «For noen dager siden foranstaltet vi et blodbad på myggene – to hundre ble nedlagte». Og helt til slutt legger han til at navnet Helgelandsmoen uttales «Hølandsmoen».

EN OLM OKSE Slik må det ha sett ut på Stormoen da Edvard Munch besøkte Helgelandsmoen I Edvard Munchs dagbok fra som- årene rundt 1880. Til venstre kornmagasinet, deretter befalsmesse og Valdrestunet meren 1879 kan vi lese om hjemreisen (Aslaksrud og Løken 1993:19). Kornmagasinet er Helgelandsmoens eldste torsdag 17. juli. Kl. 9 om morgenen bygning. Huset ble satt opp ved Norderhov kirke i 1820, et kornmagasin i gikk far og sønn fra Helgelandsmoen 6 etasjer for alle Ringeriksbygdene. I årene 1830–1840 ble noen rom brukt som og målet var Glatveds hotell i Høne- varetektsarrest, og hattemaker Hallstein Knudsen og hans menn skal ha sittet i foss. Men turen ble ganske dramatisk, kornmagasinet før de ble sendt videre til Akershus festning. I 1868 ble bygningen og om dette skriver Edvard i dagboken solgt på auksjon og fl yttet til Helgelandsmoen til bruk som militærlager. sin trolig samme formiddag mens han Bygget er i dag totalfredet og en del av Klevjer Kunstdepot. og faren har kommet vel fram til Glatved hotell: Da vi kom til Juveren hørte vi plutselig et vredt, knurrende brøl og fi kk øye på en stor sort spraglet Vel hjemme på stasjonen i Kristiania under dette oppholdet. okse mindre enn 40 fot fra oss. Den ble de møtt av tante Karen, Andreas Sommerukene på Helgelandsmoen i stampet med føttene, brølte og rotet og «småpigerne», og sikkert hadde de tenårene har sikkert vært et kjært minne jorden opp med sine horn så støvet mye å fortelle hverandre etter nesten for Edvard Munch. Etterpå overtok sto om den. Da vi så denne fi endt- en måned på moen på Ringerike. utenlandsreisene og det voksne og lige holdning fant vi det for godt at strevsomme kunstnerlivet. Faren døde trekke oss tilbake, og ty hen til en NYTT BESØK I 1882 alt i 1889, det året Edvard Munch hadde skogbevokset, bratt bakke. Stuten Sommeren 1882 besøker Edvard og sin første separate utstilling som var i fulgte oss, og da vi var kommen broren Andreas faren en uke på Helge- Det Norske Studentersamfund. Edvard omtrent midt på bakken satte den i landsmoen. Vi kjenner ikke til noe Munch døde i 1944, 79 år gammel. fullt galopp mot oss. Vi til bens og var brev fra dette oppholdet, men vi vet over et gjerde i ett nu. Oksen sendte at de tok toget fra Oslo til Sandvika, oss et utfordrende blikk, vendte om og at de derfra gikk over Krokskogen Thomas Klevjer takkes spesielt for og vadet over til en øy i Juveren hvor til Sundvollen. Maleriet Sykestuen inspirasjon til å skrive artikkelen og den var satt på beite. på Helgelandsmoen skal ha blitt malt god hjelp med å skaffe informasjon.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Aslaksrud, Reidar og Løken, Erik: Helgelandsmoen 125 år. 1868-1993. Otta 1993. • Eggum, Arne: Edvard Munch. Malerier – skisser og studier. Gjøvik 2003. • Munch, Inger: Edvard Munchs brev. Familien. Et utvalg ved Inger Munch. Grund-Tanum Forlag 1949. • Næss, Atle: Munch - en biograﬁ . Oslo 2004. • Stokkan, Torill: Anene, kvinnene og livet. Victoria Forlag 1996.

FORFATTEROMTALE Margit Harsson (1943) er født i Ål, har vært bosatt i Hole fra 1976, og er ansatt som navneforsker ved seksjon for navnegransking, Universitetet i Oslo. Hun har tidligere skrevet ﬂ ere artikler for Heftet Ringerike, blant annet om gamle gårdsnavn i Hole, Storøya i middelalderen og om forfatteren Johannes Thrap-Meyer på Stein. Margit Harsson var med og startet Hole historielag i 1995, og hun har vært sekretær og leder av laget i ﬂ ere perioder. Hun har gitt ut Hole-kalenderen siden 1997. 10 HEFTET RINGERIKE 2008 Tegning: Edgar Iversen

Eika “Den gamle mester” og Jørgen Moe foran sin menighet. Jørgen Moe O. G. Kirkeberg

Ole S. Johnson, var født 13. januar Norderhov, Hole, Aadalen, Haug og å fortelle om ringerikinger og deres 1843 i Strømsoddbygda. Foreldrene Soknedalen, kunne bli medlemmer og skjebne i Minnesota, Wisconsin og var husmannsfolk i Astridbråten under møttes i Albert Lea 7. juni 1916 for å Iowa. gården Oppegaard. Hans kone, Marie velge et styre. En slik korrespondent var O. G. født Ringerud, var fra Ådalen. Han O.S. Johnson ble valgt til sagaskriver. Kirkeberg. Hvem han var, er ukjent i emigrerte i 1880 og bosatte seg i Spring Det resulterte i 5 bøker med ”Utvand- dag. Hans fortelling om Jørgen Moe Grove. Han døde i 1935. ringshistorie fra Ringeriksbygderne”. er gjengitt i ”Utvandringshistorie fra 10. april 1916 møttes en komite for å Johnson korresponderte med Ringe- Ringeriksbygderne II.” Den ble utgitt opprette et Ringerikeslag. Alle menn rikinger og Buskeruds aviser for å i 1921 i Minneapolis, Minnesota på og kvinner som var utvandret fra bringe historie fra Norge i tillegg til norsk og med gotisk trykk.

ørgen Moe blev født 22. april 1813 ti den som træffer til at færdes der hvor han kunde ogsaa være strid og myndig. paa gaarden Moe. Asbjørnsen var Moe levde sit daadstore liv vil mer end Og det trengtes sommetider. Da Moe Jhans barndoms- og ungdomsven. en gang faa høre sterk ros over man- kom, var det megen vildskap i bygden De blev opmerksomme paa de skatte den. Jeg har aldrig truffet paa saa stor fra gammel tid; det er sandt og visst. der fandtes i folkepoesien og de reiste ærbødighet for en enkelt mand som hos Det var en hel del drukkenskap og med derfor rundt i bygderne og skrev op ældre folk i Sigdal, naar de træffer til at drikken følger altid megen anden raa- sagn og eventyr som gik paa folke- tale om Jørgen Moe. Da blir de varme het. Det var en gammel skik at holde mund. De saa at i disse fortellinger om hjertet og øiet blir ganske vaatt. dans ved Augunshaug paa Norefjeld avspeilet sig det norske folkeliv, norsk hver eneste 5te søndag efter trefoldig- natur og den nationale poesi. Moe var prest i Sigdal fra 1853 til het. Hit kom folk fra Sigdal, Eggedal, 1863. Det var især i annekserne Krøds- Krødsherred, Flaa i Hallingdal, og det Det er skrevet mangt et rosende ord herred og Eggedal han arbeidet, og her gik ofte vildt til med drik og slagsmaal. om Jørgen Moe; men det er ikke bare vil han lenge leve i sagnet. Han arbei- Lensmændene fra de forskjellige byg- på prent man fi nder hans gode efter- det trofast. I hvert eneste hus kom han. der kom gjerne derop med de bedste mæle. Det lever paa folkemunde ogaa; Oftest var Moe barnegod og mild, men kjæmper fra bygderne og hjalp til at HEFTET RINGERIKE 2008 11 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn faa dem sammen for at slaas. Et av de læreren kom i godsnak. De talte om sidste aar fjelddansen holdtes møtte løst og fast. Men med det samme lensmanden fra Krødsherred frem toget skulde gaa, la Moe haanden sin med en liten stub av en kar fra Juve. paa guttens hode og lyste velsignelsen ”Iaar vil jeg prøve den minste jeg har,” over ham: ”Herren velsigne dig og sa han. Og der var ingen som kunde bevare dig osv.” Hadde en anden lægge den vesle karen paa ryggen. prest gjort det, vilde kanskje den Og lendsmanden var kry paa bygdens unge livsglade gut blit sint og forarget, vegne. I 1858 blev der slut paa disse men ikke saa naar Moe gjorde det. Det stevner. Der kom et fryktelig uveir og blev et hellig minde som fulgte ham tre mand fra Krøsherred frøs i hjel paa gjennem hele livet. fjeldet. Da Jørgen Moe fi k vite dette, blev han harm. Og saa prekte han mot En tid efter at Moe var fl yttet fra disse fyldestevner saa folk skalv der Krødsherred, var det et stort religiøst de sat. Prestens øyne skjøt lyn og han møte der. Moe var med paa møtet og Eika “Den gamle mester”. tordnet som en av de gamle profeter. kryllingerne fl okket sig om ham. En Men den vilde dans paa fjeldet blev der mand som var med ham siger, at han slut med fra den tid. maatte mindes patriarkerne naar han vilde. Det fortælles at en gang kom han saa Moe mellem kirkefolket sit. Folk ind i et hus i Drammen; der laa et barn I et fyldelag i Krødsherred blev en gang viste ham en kjærlighet og agtelse som haardt sygt og moren var rent ulykke- en mand dræpt. Det kom ikke noget var ualmindelig. lig. ”Er det saa meget om at gjøre for visst frem om hvem som hadde gjort dig at faa ha dette barnet da?” spurte det. Da den dræpte mand skulde begra- Folket i Krødsherred freder og hegner Moe. Ja, det var hendes hjertebarn og ves og Moe holdt gravtalen paa kirke- trofast om minderne efter Jørgen Moe. hun syntes ikke hun kunde leve uten gaarden, sa han: ” Dere staar og undres Hvert menneske i bygden kan peke paa det. ”Saa gaa ut en stund,” sa Moe. hvem det er som har lagt denne mand i eken i prestegaarden som Moe beskrev Han kastet sig saa paa knæ hos barnet graven. Jeg skal sige hvem det er.” Det i det vakre digt ”Den gamle mester” og og bad. Om en stund kom han ut til kvak i folket og de saa nysgjerrige paa man kan saa se treet Moe hadde i tanke moren: ”Du skal faa ha barnet dit,” sa presten; men saa tok han til med en røst da da han skrev ”Ungbirken”. Og saa han. Og saa gik det, barnet kom sig. saa det skaket i kryllingerne:”Det er det kan gamle folk en og anden gang faa drikken som har gjort det,” og holdt anledning til at sige: ” Saa sa Jørgen En sommerkveld i værste tørken kom en avholdspræken som ingen av til- Moe,” saa er dermed saken avgjort jeg oppe i Sigdal ind til en strævsom hørerne glemte. mener de. Der gaar enda ord om, at gammel jente, som har en liten gaard. naar Jørgen Moe riktig med magt bad Det lille hjem blir hende kjærere og En juledag laa isen sterk og tyk paa Vorherre om noget, fi k han det han kjærere for hver tid. Nu var hun rent Krøderen, og de rikeste storkakser i ulykkelig, fordi der ikke kom regn. Det bygden var ute og skulde vise frem tra- var hjerteondt at se saa meget levende verne sine. Brede og selvbevisste kom svide av, sa hun. ”Men hadde Jørgen Foto: Else Marie Abelgård de ruggende ind i kirken, men presten Moe været prest i Sigdal nu, sa hun,” fortalte dem fra prekestolen, at de ikke saa hadde vi nok faat regn. Jeg husker var ute for presten at høre, men helst en sommer i Jørgen Moes tid; det var for isen at kjøre. likesaa tørt som det er iaar. Saa en Dette var sandt, han var undertiden søndag tillyste Moe i kirken, at kom skarp; men det var dog det milde det ikke regn i uken efter skulde han og barnegode smil som var særmerket for menigheten be om regn naar søndagen Moe allikevel. Det var her hans største kom. Men der kom ikke regn og sønda- gave laa. Der fulgte liksom noget gen efter reiste vi til kirken. Jeg glem- særdeles godt med ham. En ældre lærer mer ikke den søndagen saa lenge jeg kunde fortælle, at være sammen med lever. Det var som det lyste av Moes Moe var som en fest især ute i den frie ansigt da han bad: ”Ta de lyse skyer fra natur. Da gik talen let. Alvor og gam- os og send os de mørke igjen. Mon det men om hverandre. Men midt under hjalp? Da vi kom ut av kirken var der godsnak og skjemt kunde der komme ikke en sky at se paa himmelen, men et alvorsord, som fæstet sig og blev om kvelden kom der regn. Der gik en sittende for hele livet igjennem. bæk forbi der jeg bodde. Om søndagen var den nesten tør, men morgenen efter Der var i Moes tid en ung letlivet lærer var den fuld av vand. Hadde vi slik i Krødsherred. En gang var denne prest i Sigdal nu, saa fi k vi nok regn. gutten i Vikersund og sto paa jern- Men der er for liten tro blant folk nu” banestationen; da kom et tog farende. og saa tørket den gamle arbeidskvinde Jørgen Moe var med toget, og han og Olberg kirke. bort en taare. 12 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn

I 2005 ringte kirkeklokkene som vanlig og som de alltid har gjort, der de hang høyt oppe i tårnet på Norderhov kirke. Men plutselig, og fullstendig uten forvarsel, hørtes en forferdelig lyd i den ene kirkeklokken midt under ringingen. Det viste seg ganske raskt at den ene av tre kirkeklokker hadde sprukket, en sprekk på omkring to centimeters bredde som begynte nederst på klokken og som smalnet av til null etter en halvmeter oppover på klokken. Raskt ble det avklart at klokken ikke lenger kunne brukes, at den måtte tas ned for deretter å bli erstattet av en ny kirkeklokke. Kirkeklokken på

Preben L. Johannessen Norderhov ingerikes Museum ligger i ”Ringerikes Museum får overta museet når den tid kom – et tilbud som Norderhov gamle prestegård og sprukket kirkeklokke fra Norderhov museet hadde stor nytte og glede av da Rer nærmeste nabo til Norderhov kirke vederlagsfritt for opphenging tiden kom. kirke. Da det ble klart at kirkeklokken på museets område på ”Norderhovs- ikke lenger kunne fylle sin funksjon høyden”. Museet bærer det fulle ansvar Takk til bidragsyterne på sitt opprinnelige sted, tok museet for opphenging/eksponering og senere Venneforeningen Ringerikes Museum, kontakt med kirken med tanke på at vedlikehold. Kirkeklokken skal ikke med leder Jo Filseth i spissen, påtok museet kunne overta klokken. Det er fjernes fra Norderhov. Dersom det seg oppgaven med å bygge et tårn der nå engang slik at det er museets opp- senere vurderes, tilbakeføres klokken klokken kunne henge og være synlig gave å ta vare på gamle gjenstander, vederlagsfritt til Norderhov kirke”. for alle museets besøkende. Venne- selv om denne var i største laget. foreningen kunne ikke fi nansiere et Formannen i menighetsrådet Nils Brevet med vedtaket fra menighets- slikt prosjekt alene, men takket være Skjørvold var velvilligheten selv og rådet avsluttes med et hyggelig tilbud velvilje fra Hønefoss Sparebank og sørget for at følgende vedtak ble fattet fra samme Skjørvold om at han kunne med midler fra Ringerike Kunst- i menighetsrådets og fellesrådets møte være behjelpelig med traktor ved over- forening – som overdro alle sine midler 18.10.2006: fl ytting av kirkeklokken fra kirken til ved foreningens opphør til museet HEFTET RINGERIKE 2008 13 Foto: Else Marie Abelgård – kunne klokketårnet realiseres. Ifølge Diplomatarium Norvegicum Arkitekt Einar Throne-Holst tegnet – Oldbreve til Kundskab om Norges og konstruerte tårnet og entreprenør indre og ydre Forhold, Sprog, Slægter, Terje Hove og hans medarbeidere Sæder, Lovgivning og Rettergang utførte et meget godt arbeid. Og i i Middelalderen (et kjempemessig dag står tårnet med klokken fl ott bokverk på mange og tjue bind) skal plassert i museumshagen, bare 65 nevnte biskop Sigurd på Hamar ha meter unna Norderhov kirke. vært prest i Norderhov kirke, før han ble utnevnt til biskop. Kirkeklokken En kampanile er et frittstående klokke- For å gi litt perspektiv på tiden kan det tårn i forbindelse med en kirke. nevnes at da klokken kom til Norder- Kampanilene oppsto, sammen med hov kirke var det bare 50 år siden klokkeringingen til kirkens mange svartedauen herjet i landet og Norge høytider, i Italia på 500-tallet. I Norge hadde mistet ca. halvparten av sine har mange av stavkirkene også hatt innbyggere, at Norge fortsatt var katolsk egne klokketårn – klokkestøpul – hvor og at da Colombus første gang kom til kirkeklokkene ble hengt opp. Siden ble Amerika hadde vår kirkeklokke hengt tårn med klokker en inkorporert del av i Norderhov kirke i omkring 100 år. selve kirken, som oftest i tårnet over en kirkes hovedinngang. Diameteren på klokken er 104 cm, høyden med krone er også 104 cm og Kirkeklokker har dermed vært en vik- tykkelsen på støpegodset varierer fra tig del av den europeiske kirkens liv i 4 til 7 cm. Museet har ikke hatt en stor minst 1500 år. Klokkestøperfaget, som nok vekt tilgjengelig, men vekten kan Norderhaug kirke ved Leaf Lake i helt fram til våre dager har vært et eget anslås til nærmere 700 kg. Minnesota ble bygget i 1892 av håndverk, krever stor faglig innsikt. utvandrede strømsodd-bygdinger. Klokkene støpes i dag, som gjennom Hvor er klokken støpt? Kirken brant senere etter et lynnedslag, alle tider, i bronse (tinn og kobber). Til slutt kan vi spørre om hvor i all men selve klokken er tatt vare på Som den beste bronselegering for verden en slik klokke har blitt støpt. – som vist på bildet. kirkeklokker regner man 78% kobber Svaret vet vi ikke, men det må være lov og 22% tinn. Klokkebronsen må være å spekulere litt. Man har tidligere ment hard og sprø for å kunne klinge best at slike kirkeklokker i middelalderen mulig. I dag er det bare Olsen Nauen her i Norge ble importert fra utlandet. Klokkestøperi ved Tønsberg som lager Kanskje fra Sverige, Danmark, Tyskland Norderhov kirke, under utenlandsk kirkeklokker her i landet. eller England. Imidlertid lyder det noe ledelse men med lokale arbeidere, en usannsynlig. Å fl ytte en slik diger og gang for ganske nøyaktig 600 år siden? Kirkeklokken museet nå har fått har tung gjenstand har vært mulig, men en meget interessant innskrift som særdeles brysomt og tungvint. Det har Hvor mange slag? går rundt klokkens øvre del. Der står nok vært enklere å fl ytte kunnskapen Helt til slutt har det meldt seg et litt følgende på latin: om klokkestøping – altså mennesket bak. morsomt spørsmål; hvor mange slag kan kirkeklokken ha mottatt opp gjen- ”Me dedit ecclesie Nordrof Sigvardus I Hamar, rett ved siden av Domkirken, nom århundrene? Det er ikke godt å amore Qvi manet Hamarie presul er det etter arkeologiske utgravinger si, men det må ha vært ganske mange virtutis honore”. i nyere tid funnet rester av en smie. søndager, påsker, pinser, julaftener, Der ble det også funnet en del slagg bryllup, konfi rmasjoner, begravelser Oversettelsen er noe uviss, men teksten etter bronsestøping. Dette er også og andre kirkelige høytider i løpet av går ut på at klokken er gitt i kjærlighet funnet ved fl ere andre domkirker her de siste 600 år, hvor klokken har ringt til Norderhov kirke av biskop Sigurd i landet. Noe tilsvarende er imidlertid både vel og lenge. Et overforenklet på Hamar. Sigurd vet vi var biskop på ikke funnet ved Norderhov kirke. Det regnestykke viser at klokken trolig kan Hamar fra 1381 til 1419, altså i hele må likevel være lov å antyde at her ha mottatt mellom 3 og 4 millioner 38 år. Av det kan vi avlede at klokken på Norderhov var fullt mulig å støpe slag. Det må ha vært harde tider! er laget en eller annen gang i løpet av klokker av den type som nå står utstilt nevnte tidsperiode, hvilket betyr at den i Ringerikes Museums hage. Kanskje Takk til Jo Filseth, Nils Skjørvold og er omkring 600 år gammel. klokken ble støpt i en smie ved Frank Otterbech.

FORFATTEROMTALE Preben L. Johannessen (f. 1957) er utdannet etnolog. Han arbeider som konservator på Ringerikes Museum og har skrevet ﬂ ere artikler om en rekke kulturhistoriske emner. Tidligere har Johannessen arbeidet på Bogstad gård, Norsk Folkemuseum og hos Byantikvaren i Oslo. 14 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn

Bønsneskirken – hvorfor og når ble den bygget?

Det hviler en mystikk over Bønsnes kirke. Hvem bygget den og hvorfor ble den plassert akkurat der den ligger, på en liten høyde helt syd på Røyse-halvøya, 400 m inn fra stran- den på Tyrifjorden. Det har vært skrevet mye om Bønsnes kirke de siste hundre år, også i Heftet Ringerike. Ofte er det blitt hevdet at den er blant de eldste steinkirker i landet, og den er antydet bygget på Olav Kyrres tid (1067 - 1093). Men hva kan dokumenteres i historiske kilder, og hva er basert på lokale muntlige tradisjoner fra nyere tid? I denne artikkelen skisseres noen nye tanker om opphavet til Bønsnes kirke.

Bjørn Geirr Harsson

en eldste historiske kilden som ble overført til Hamar domkirke efter aldeelis nogen indreedning, inntil Da sier noe om Bønsnes kirke reformasjonen i 1536. I et tingvitne fra værende Sorenskriver her paa Stædet Der Pouel Huitfeldts stiftsbok 1727 omtalt i Christie 1986 (s. 106) nu Salige Mand Jens Tygesen Lund, fra 1574-77. Denne boken gir en heter det: ”…Bønsnæs Kiirke staa- som boede paa Gaarden Bønsnæs til oversikt over jordgodseiendommer i ende paa Gaarden Bønsnæsis Grund, Guds Æris forfremmelse af Ynksomhet Oslo og Hamar bispedømme. Her står haver af Gammeltiider værit opmuuret over samme Cappell der kunde med det at kirken forfalt på 1500-tallet. Capell som i Anno 1675 stod ubrugelig hans egen, og got Folks Hielp komme Videre nevner den at det ikke gjøres og øde, formedelst Muurens Brøst- paa Faade igien og blive til En kirke tjenester ved kirken, og at inventaret feldigheds skyld, tilmed uden Tag og og Guds Huus effter sin Dannelse og HEFTET RINGERIKE 2008 15 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn

Bønsnes kirke. skikkelse - efftersom hun til forn af (Harsson 2000:70). Fogd Wiel nevner den 29. juli, til minne om Olavs fall på Tordenild var forbrændt og Beskadiget. ikke noe om brann i Bønsnes kirke der Stiklestad i 1030. Hvorfor bemelte Salige Sorenskriver han omtaler denne i 1743. udj Aaret 1675 lod giøre en Gavebog, Olav den helliges fødested? indbunden og Nummereret, hvorudj Hvem var kirken viet til? Biskop Jens Nilssøn foretok en visitas fromme Guds Mennesker som til dens På 1700-tallet, da Bønsnes kirke var til Ringerike i 1591. Fra hans visitas- reparasjon noget give ville, Seg kunde satt i relativt god stand, fremgår det bok kan man lese for 23. februar: ” indskrive …”. ikke at kirken er viet til Olav den hel- … oc saa til Bønesnæss, 2 gaarde, saa lige. Tvert om skriver sognepresten i heder den ene, er kongens, står en liden Rapporter fra 1700-tallet Hole følgende i en beretning fra 1728 kirke hoss. Der sigis kong Oluff at vere Men kirken har temmelig sikkert ikke (Christie 1986: 105): ”…Der paa den født.” Det er rimelig å tro at biskopen brent efter reformasjonen. Det kan man Skich og Sædvane, som ved saadanne har fått disse opplysningene på Ringe- slutte fra en beretning datert 1733 om Gafve og Lofve Kircker paa andre Ste- rike, og at de avspeiler en tradisjon tilstanden før reparasjonsarbeidene der holdes, haver ieg, i Herrens Nafn, som går tilbake til middelalderen. som startet i 1680. Beretningen gir effter Almuens for got beﬁ ndende, Dette er forøvrig første gang skrift- inntrykk av at murene ikke har tegn anordnet, et hvert Aars St-Hans Dag lige kilder knytter Olav den hellige til som tyder på at kirken har stått i ruin. at holde en aparte Prædichen i Samme Bønsnes. Da biskopen får informasjonen Videre heter det at kirken var: ” meget Kircke, paa hvilken Dag Kircken skal om at Olav den hellige skulle være født slæt paa Indredningen sampt gandsche nyde en aarlig ofr Dag hereffter, til på Bønsnes, har det gått nesten 600 forfalden paa Taget, alene med et denne Kirckis vedligeholdelse, hvor- år siden fødselen. I Snorres versjon forældet og forraadnet Spaantag…”. med i Dag d. 24. Juni 1728 blef giort fra 1200-tallet heter det om hendel- Siden taket står omtalt som forråtnet, anfang …”. Denne ordningen med sen at Åsta dro hjem til sine foreldre kan det ikke ha brent. Det kan imidler- messe St Hans dag og ofring til vedli- da hennes mann Harald Grenske ble tid tenkes at ”Tordenild” og brann er kehold synes altså å ha startet i 1728, drept på en reise i Sverige. På denne en sammenblanding med lynnedslag og og den gikk videre i 12 år. Da nektet tiden var hun gravid med guttebarnet brann i kirken på Stein. I et bønneskrift den nye presten i Hole å fortsette som senere skulle bli Olav den hellige. datert 5. mai 1663 fra Ole Nilssøn på tradisjonen. Men fra 1752 fortsatte Snorre skriver ikke noe om hvor hen- Søndre Stein til kongen skriver han om ordningen uten at vi vet hvor lenge. nes foreldre bodde annet enn at det var en brann i Stein kirke hvor alt trevirke I nyere tid er tradisjonen endret slik i ”Opplandene”. Dette er en betegnelse brant opp ”for Mange Aar siden” at presten nu holder preken på Olsok, på alt innland omkring Viken (landet 16 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn

Bønsnesgårdene og Bønsnes kirke. omkring indre del av Oslofjorden). tilhørte krongodset betød at den var tid har vært en gave- og lovekirke som Dermed innbefatter ”Opplandene” også en av kongens mange gårder som han vedlikeholdes av allmuens og andre Ringerike. Ifølge Snorre lot Sigurd Syr, hadde inntekter av. godtfolks gaver. Åsta og Olav seg døpe i kristen tro da Noe spesielt for Bønsnes kirke er at Olav var 3 år (historiske kilder sier at Gården Bønsnes den mangler kirkegård med grav- Olav ble født i 995). Dersom det er Første gang gården Bønsnes nevnes i plasser, slik kirker fl est har. Det kan riktig, var Åsta blitt gift med Sigurd skriftlige kilder er i et diplom datert tyde på at den ikke har hatt gravrett. Syr, som var småkonge på Ringerike, 3. mai 1457. Der kunngjør fem menn Spesielt er det også at det til Bønsnes i tiden like før år 998. Sigurd Syr var at Erling Amundssøn hadde solgt til kirke knyttes et sagn om Hellig Olav forresten i slekt med Harald Grenske, Hartvig Krummendige 11 Øresbol i og storm på Tyrifjorden. I stormen utpå de var tremenninger. nordre Bønsnes, ”som ligger a Røsæ fjorden skal han ha bedt til Kvitekrist paa Ringarike”. Hartvig Krummendige og lovet at dersom de overlevet stor- Kongsgården var Stein var medlem av Norges riksråd og men skulle han bygge en kirke. Hvis man setter sammen ulike brikker ble senere høvedsmann på Akershus. De greide seg, og Olav satte opp som kan leses fra historiske kilder, er Neste skriftlige kilde om Bønsnes- kirken. Det kan imidlertid se ut som det rimelig å tro at Sigurd Syr bodde på gårdene er datert 24. januar 1461 om dette sagnet først dukker opp en kongsgården i traktene, som den gang og omhandler samme handel. gang på 1900-tallet. Lignende sagn er var Stein, og at Åstas foreldre kan ha I dette diplomet tildømmes Hartvig kjent fl ere steder i Norge. Men ingen bodd på eller hatt tilknytning til Krummendige 11 Øresbol i nordre andre kirker på Ringerike har knyttet Bønsnes. Et argument for dette er Bønsnes, som Erling Amundssøn noe sagn til sitt opphav. professor Eyvind Fjeld Halvorsens hadde pantsatt til ham for sin ”Brøde” påstand om at det var en dagsreise (misgjerning). Til sammen i disse Hva skriver Snorre? mellom kongsgårdene på den tiden, to diplomene nevnes gårdsnavnet Som nevnt tidligere er gården Bønsnes og dermed kunne ikke både Stein og fem steder enten som Bønesnes eller hverken nevnt i Snorre eller noen andre Bønsnes i Hole være kongsgårder. Bønessnes. Gjennom tidene er det kilder fra ca. 1000 år tilbake. Men i Stein er nevnt som kongsgård både i mange som har knyttet dette navnet Håkon Håkonssons (f.1204 d.1263) Snorre og i de norrøne sagaene Ågrip til bønnehus, men både språklig saga kan vi få en interessant inn- og Fagerskinna, som begge er eldre og historisk kan det også gis andre fallsvinkel til Bønsnes kirke. I denne enn Snorre, mens Bønsnes ikke fi nnes troverdige forklaringer til navnet, sagaen forteller Snorre inngående nevnt i noen av dem. som ikke har med religiøs bønn å om kampene mellom ribbungene og Når biskop Jens Nilssøn skriver: ”..2 gjøre, men knyttet til ordet bø i birkebeinerne. Han skriver: ”Ribbun- gaarde, saa heder den ene, er kon- betydningen gård. gene dro skip fra Drammensfjorden gens, …” betyr det bare at den ene av Da kongen i 1720-årene solgte de og opp i Tyrifjorden og derfra opp i Bønsnesgårdene tilhørte krongodset, norske landskirkene, ble Bønsnes Randsfjorden. Men da birkebeinernes altså kongens eiendom uten at gården kirke holdt utenom. Bøndene på nabo- sysselmann fi kk høre dette, drog de av den grunn kan kalles kongsgård (en gårdene påberopte seg eiendoms- og bøndene mot dem. De møttes ved kongsgård var en gård som kongen retten til den. I kilder fra samme tid Leinestranda (i Hole på Ringerike), og bodde på under sin veitsle). At en gård heter det at Bønsnes kirke fra gammel gikk straks løs på hverandre. HEFTET RINGERIKE 2008 17

Ribbungene hadde overtaket til å knapt kan være reist før 1300 (Ekroll selv gravla og æret sine døde i ættens begynne med, men så snudde det seg 1997:205). egen jord. Da kristen gravskikk ble slik at mannefallet ble størst hos dem, innført, hadde den tidligere skikken og det falt 240 av ribbungene. For noen år siden målte jeg inn retn- blant brede lag av folket med å brenne Sigurd Ribbung (som var leder for ingen på sydlige langside for de fi re lik, holdt seg gjennom ca 2000 år i ribbungene) fl yktet, og birkebeinerne steinkirkene i Hole. Resultatet kan Norge. Historikerne mener at den tok alle skipene deres. Etter dette sammenfattes i følgende tabell: kristne gravskikken ble tatt i bruk slaget gikk bøndene for det meste senest rundt år 1000 e. Kr. De eldste hver til seg slik at de ikke hadde noe Sydveggens retning norske kristenretter er fra 1000-tallet Kirke vakthold i bygdene.” i grader og gir klare forskrifter om kirkegården Ifølge denne beretningen skal altså 240 Stein 100 og om hvor døde fra forskjellige sam- ribbunger ha blitt liggende igjen på funnsklasser skulle gravlegges (Fæhn Norderhov 104 slagmarken. Hvor mange birkebeinere 1976:406). som lå igjen nevner han ikke, men Hole 106 Det er uklart i Snorres fremstilling kanskje kan det til sammen ha ligget Bønsnes 87 hvilken tid av året slaget sto i 1221. mer enn 300 mann igjen på slag- Men uansett årstid, så må lokal- marken. Sigurd Ribbung kom imidler- befolkningen ha stått overfor et stort tid ganske snart tilbake. Ifølge Snorre Måleusikkerheten i de oppgitte verdier problem efter slaget ved Leinestranda. forlikte han seg da med bønder i Hole. antas å være ca ±1 grad. Hvis veggen Hva gjorde bøndene i nabolaget med Blant de han ikke forlikte seg med, var bygget nøyaktig øst-vest, ville det store antall døde kropper? Kan de tok han gisler og forskanset seg på gradtallet vært 90. ha løst problemet med en eller fl ere Frognøya vinteren 1221-1222. Til Det er ukjent hvilken metode kirke- massegraver og så bygget en kirke tross for at Snorre skriver mye om byggerne har brukt for å fi nne frem ved stedet? Bønsnes kirke? Christie disse hendelsene, nevner ikke Snorre til riktig plassering av bygget, for (1986:105) antar at Bønsnes kirke ikke Bønsnes eller noe om kirke der. tradisjonelt skulle kirkens lengde- har hatt gravrett (dvs. ingen kirkegård). retning ligge i øst-vest. Men det er En mulig forklaring på manglende Kirkens stil og og byggemateriale påfallende at kirken på Bønsnes skiller gravrett kan kanskje relateres til sier noe om dens alder seg fra retningen på de tre andre kirke- respekten for slike massegraver. Sigrid og Håkon Christie (1993:66), ne i området, og dens retning ligger Selv om kristenretten, som da hadde som er anerkjente kirkeforskere, har nærmest opp mot det ideelle. Derfor fungert i ca 200 år, sier at lik skal grav- tatt for seg Bønsnes kirke i detalj. De er det ikke en urimelig tanke å tro at legges, hvordan ville folk i nabolaget kommer til at tegl av middelalder- Bønsnes kirke kan være bygget senere forholde seg til så mange døde etter format er benyttet i kirkens vindusbuer, enn de øvrige kirkene omkring, på et et slag hvor både venner og fi ender lå og at kirkens spissbuete vestportal i sin tidspunkt da de var fl inkere til å ta ut igjen på slagmarken? Det er lite eller helhet er murt av tegl. Bruken av tegl korrekt retning. intet i litteraturen som sier noe konkret bekrefter ifølge Christie at Bønsnes om hvordan en slik situasjon ble hånd- kirke ble reist en gang i middelalder- Noen tanker om kirkens opphav tert. Derfor ville det være interessant ens annen halvdel. Videre nevner de En spennende tanke kan være om med arkeologiske undersøkelser i det at kirkens form tilhører en gruppe byggingen av Bønsnes kirke kan ha aktuelle området for å se om man kan langkirker som vant innpass i Norge noen sammenheng med slaget mellom komme nærmere et svar på Bønsnes i annen halvdel av 1200-tallet. Basert ribbunger og birkebeinere i 1221. Med kirkes eldste historie. på en analyse av norske kirker og kristendommen fulgte påbud om at alle Tanken om at kirken kan ha en tilknyt- klostre skriver Øystein Ekroll, som er skulle begraves i viet jord på felles ning til Leinestrand-slaget utelukker spesialist på middelalderbygninger, at kirkegårder. Dette markerer et brudd imidlertid ikke utsagnet om at Olav Bønsnes kirke ut fra form og materiale med det tidligere ættesamfunnet som den hellige skal være født på Bønsnes.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Christie, Sigrid og Håkon 1986: Norges kirker, bind 2, Buskerud. Utgitt av Riksantikvaren, Gyldendal norsk forlag, Oslo. • Christie, Sigrid og Håkon 1993: Norges kirker, bind 3, Buskerud. Utgitt av Riksantikvaren, Gyldendal norsk forlag, Oslo. • Ekroll, Øystein 1997: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen. ISBN 82-521-4754-2. Det norske samlaget, Oslo. • Fæhn, Helge 1976: Fra haugsetting til kremasjon. Død og gravferd i norsk kirkeliv gjennom tusen år. Kirke og kultur, 81. årgang, Gyldendal norsk forlag, Oslo. • Halvorsen, Eyvind Fjeld 1998: Upublisert skrift på 26 sider, om Stein på Ringerike i middelalderen. • Harsson, Margit 2000: Stein - en storgård på Ringerike. ISBN 82-995481-0-1. Eget forlag, Hole. • Ullern, Paul 2008: Bønsnes kirke, rapport. ISBN 978-82-92596-15-9. Kolltopp forlag, Ringerike. • Wiel, Ivar (fogd) 1743: Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderier, faksimileutgave fra 1970, trykket hos Moltzau & Co, Oslo.

FORFATTEROMTALE Bjørn Geirr Harsson (f. 1940) er utdannet som geofysiker ved Universitetet i Oslo. Han avsluttet sin arbeidskarriere som sjefsingeniør ved Statens kartverk, og mottok St Olavs ordenen for innsatsen innen sitt fagområde. Han er bosatt i Hole og har vært aktiv i lokalpolitikken gjennom 3 valg- perioder. Har vært med på utgivelse av to bøker om Milorg og virksomheten under krigen. Er leder av Hjemmestyrke-museets venner D14.2 og Norsk Kartmuseums Venneforening. Bjørn Geirr Harsson har vært med i redaksjonen av Heftet Ringerike i 5 år hvorav de ﬁ re siste som redaktør. 18 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: Dag Berge

En stengelbit er nok for at vasspesten skal spre seg. Først dannes en matte langs bunnen som sender tett med skudd mot overfl aten. Planten kan blomstre rett før den når overfl aten. Hvorfor fi nnes vasspest i Steinsfjorden?

Vasspest kom til Norge omkring 1925. Den har spredd seg og trives godt i Steinsfjorden. En mulig forklaring er de gunstige geologiske forholdene rundt fjorden.

Ragnvald Lien

et vitenskapelige navnet er I Drammensvassdraget ble vasspest eller ﬁ skeutstyr) eller med fugl over Elodea canadensis - planten først observert i Jarenvannet på land (Økland og Økland 1995). I 1968 Der altså opprinnelig nord- Hadeland. Bjørn Rørslett har over ble vasspest observert ved Røykenvik i amerikansk. Den ble spredd med lengre tid studert etableringen av vass- Randsfjorden og i 1972 ved Jevnaker. stengelbiter til Europa, nærmere pest i vassdraget vårt. Han undersøkte Drammensavisen Fremtiden skriver bestemt til Irland, på begynnelsen av ﬂ ybildeserier fra Jarenvannet og kom 14.02.1970: 1800-tallet. Via England kom vasspest til at det i 1957 var enkeltbestander i til Nederland og så til Sør-Skandinavia vannet (Rørslett 1977). Dermed må ”Vasspest har i løpet av de tre siste årene i 1870-årene. Det første funnet i Norge planten ha kommet til vassdraget om- spredt seg fra Jarenvannet på Hadeland er fra 1925 da planten ble registrert i kring 1955, sannsynligvis transportert og nedover elven Vigga. Sist høst ble Østensjøvannet på Oslos østkant. dit av mennesker (med akvarievann det registrert store mengder vasspest i HEFTET RINGERIKE 2008 19 Figur fra Berge (1983)

Figur 1: Kambrosilur, grunnfjell og sandstein utgjør hovedparten av bergrunnen i nedbørfeltet til Tyrifjorden. Den grunne Steinsfjorden ligger omkranset av til dels lettløselige kambrosilurbergartstyper, noe som kan bidra til at konsentrasjonen av løste stoffer er høyere i Steinsfjorden enn i Tyrifjorden.

Randsfjorden, og en videre spredning ”En undersøkelse foretatt av Norsk der enn noen annen art vannplanter mot Ringerike og helt ned til Drammens- institutt for vannforskning (NIVA) som vokste der før.” fjorden er ikke utenkelig. Dette er kon- viser at vasspesten har spredt seg til klusjonen i en rapport om vasspest som hele Randsfjorden. Videre er den å Da skulle også Steinsfjorden stå for er utarbeidet av cand. real. Hans Holtan ﬁ nne i Randselven og har i den senere tur, med de problemer som en kunne og avdelingssjef Olav Skulberg i Norsk tid så smått begynt å etablere seg i forutse, slik Ringerikes Blad skriver institutt for vannforskning.” Tyrifjorden. Det er forsker Bjørn 10.03.1978: Rørslett i NIVA som sier dette i en Det var altså bare et tidsspørsmål før samtale med vårt Jevnakerkontor. ”En videre utvikling av den såkalte vasspest kunne ventes i Tyrifjorden. I dag er vasspest den hyppigst fore- ”vasspestplanten” i Steinsfjorden Ringerikes Blads journalist Egil kommende vannplante i Randsfjorden, kan komme til å skape problemer Torgersen melder 20.04.1977: og den forekommer nå i større meng- for krepseforekomstene, og dessuten 20 HEFTET RINGERIKE 2008

skape sjenanse ved utøvelse av bl.a. med grundig kjennskap til vasspest i og langskuddsplanter. I faglitteraturen fi ske og rekreasjon. Det er grunn til å vassdraget, var redaktør for sluttrap- er gruppene ofte kalt opp etter en anta at planten om kort tid vil etablere porten til Tyrifjord-undersøkelsen nøkkelarts vitenskapelige navn. Vass- seg med betydelig forekomst såvel i 1978–1981. Undersøkelsen foregikk pest er en langskuddsplante og har gitt Steinsfjorden som i Tyrifjorden. Steins- altså samtidig med at vasspesten kom navn til elodeider etter slektsnavnet fjorden er særlig utsatt da den har store ned i vassdraget og forskerne fi kk en Elodea. Det er den gruppen som inne- grunne partier og hvor vannets gene- enestående mulighet til å følge etable- holder fl est antall arter i Steinsfjorden relle saltholdigheter er gunstige for ringen. Til Tyrifjorden kom vasspesten (Baardseth 1942). slike planter, sa formannen i Tyrifjord- ned Storelva og fulgte hovedstrømmen utvalget, Odvar Omland, på et møte i ut mot Vikersund. En sjelden plante i Norge, mykt Åsa onsdag.” I Tyrifjorden gikk bestanden tilbake havfruegras (Najas fl exilis), var den og planten har ikke vært noe problem vanligste undervannsplanten i Steins- Spredning med plantebiter over tid. fjorden før 1980 (Rørslett 1983). Det er Vasspest er ingen alge, men en en spinkel plante som regnes til lang- blomsterplante. Blomsterplanter Til Steinsfjorden går det en sidestrøm skuddsplantene. Rørslett (1981, 1983) (frøplanter) er vanligvis avhengig av langs Røyselandet og mot Sundvollen. mener at grunnen til at Egil Baardseth, å være i luft for å gjennomføre former- Her dukket vasspest opp fl ere steder som hadde gjort en hovedfagsunder- ingen. Vasspest kan bruke vann- i perioden 1978-1980. Det bygde seg søkelse av Steinsfjorden rett før andre overfl aten som middel til å frakte opp større kolonier inn mot Sund- verdenskrig, ikke fant planten, må være pollen til arret. Ofte blomstrer planten vollen. Fra 1979 etablerte planten seg i at han ikke søkte tilstrekkelig grundig i det skuddet når overfl aten. Da det Steinsfjorden og spredde seg hurtig. på dypt nok vann. Rørsletts metode har kun fi nnes hunnplanter i Norden, skjer I 1980 var det tette bestander sør og vært undervannsfotografering ned til ikke frødannelse her og frøspredning er vest i fjorden og fra 1981 var vasspest 8,5 meters dyp. ikke forklaringen på at vasspest spres den dominerende art omkring hele inn- så raskt. sjøen ned til 6 meters dyp (Rørslett og Kortskuddsplanter – isoetider – er Berge 1983). Fra 1982 var det masse- oppkalt etter brasmegras (Isoëtes), Vasspest vokser langs bunnen og sen- bestander (nesten 100 % dekning) over en karsporeplante. Tyrifjorden har, til der skudd opp mot overfl aten. Spred- store områder på 2 til 4 meters dyp. En forskjell fra Steinsfjorden, forholdsvis ningen skjer når den skjøre stengelen så mer og mer alvorlig på utviklingen. mange kortskuddsplanter. Den vanlig- knekker i biter som hver for seg blir til Journalist Per Heieren skriver i Ringe- ste undervannsplanten i Tyrifjorden er en ny plante (Økland og Økland 1996). rikes Blad 12.07.1982: stivt brasmegras (Isoëtes lacustris). Dessuten fi nnes spesielle hvileskudd I Tyrifjorden er det ikke observert som egner seg både til overvintring og ”Vasspesten kan påvirke krepsebestan- mykt havfruegras. spredning. Spredningen av vasspest den i ”krepseeldoradoet” Steinsfjorden. skjer spesielt effektivt med vannstrøm- Vasspesten kan også føre til praktiske Krever næringsstoffer i vannet men. Plantebiter fulgte strømmen problemer for krepsefangsten. Dette Innsjøer deles i tre typer etter nærings- nedover Drammensvassdraget. Den ble går fram av en rapport fra Statens for- innhold: Næringsrike (eutrofe), registrert i Tyrifjorden i 1976 (Rørslett urensningstilsyn (SFT). Rapporten slår middels næringsrike og næringsfat- og Berge 1983). De mener at planten fast at vasspesten har spredt seg kraftige. Tyrifjorden er næringsfattig og kom inn ett til to år tidligere. Rørslett tig, etter at den kom fra Randsfjorden Steinsfjorden er middels næringsrik. (1977) har mange observasjoner fra og ned i Tyrifjorden i 1978. I Steins- Mens brasmegras er dominerende art i vassdraget i 1976 og beskriver den som fjorden har vasspest-planten spredt seg Tyrifjorden, har vasspest blitt domine- ny for Ringerike. meget raskt og dekker i dag store deler rende i Steinsfjorden. av de grunne områdene i fjorden. SFT- I 1978 var det en kraftig utviklet rapporten peker på at vasspesten trolig Siden Jarenvannet og Steinsfjorden er bestand i Synneren. Ringerikes Blad vil virke inn på næringssaltomsetnin- mer næringsrike innsjøer enn Rands- melder 25.10.1978: gen i de frie vannmassene i fjorden. fjorden og Tyrifjorden, har vasspesten Vasspesten i Steinsfjorden blir holdt grodd så enormt i de første innsjøene. ”Vannplanten vasspest har invadert under spesiell oppsikt.” I Jarenvannet tok det noe tid fra Synneren i Norderhov og det til gangs. etableringen i 1955 til den overgrodde Tett i tett vokser planten som snart har Vannplantenes bygning innsjøen i 1966. Rørslett (1969) var, ut okkupert hele vannet og det er snart Karplanter (karsporeplanter og blom- fra de innsjøtyper i Norge som vass- umulig å ta seg fram med robåt. Det sterplanter) i og ved vann grupperes pesten var observert i, ikke så klar på var Thor Antonsen, som bor like ved etter vokseform. De som kun fi nnes i at arten trenger eutrofe forhold. Vass- Synneren, som kontaktet Ringerikes vannkanten kalles sumpplanter. Andre pesten trenger næringsstoffer og binder Blad medbringende en hel del av plan- fl yter fritt oppå vannet, men de fl este næringsstoffer, men planten er ikke tene, og ”diagnosen” var svært enkel: er festet til bunnen. Noen av disse har entydig knyttet til eutrofe miljøer. Lye Vasspest!” også fl yteblad, andre stikker vanligvis (1971) skriver at vasspest trenger mye ikke over vannoverfl aten. De siste næring som den utnytter i starten før Dag Berge, nå seniorforsker i NIVA, deles i to grupper – kortskuddsplanter bestanden reduseres. Han forutså altså, HEFTET RINGERIKE 2008 21 Figur fra Berge (1983) med henvisning til andre land i Europa, at planten bruker opp overskuddet av næring i innsjøen for å gå tilbake etter en tid.

Kalsium eller kalk er nødvendig for at plantecellene skal henge sammen i planten. Til dette trengs forholdsvis få kalsiumioner, og grunnstoffet er ikke begrensende for en plantes utvikling. Kalkstein er den kjemiske forbindelsen kalsiumkarbonat. Når kalsiumkarbonat løses i vann, dannes hydrogen- karbonat som er en viktig karbonkilde for vannplantenes fotosyntese og vekst. På grunn av kalkgrunnen (kambro- siluriske bergarter) har Steinsfjorden omtrent tre ganger så mye oppløste stoffer som Tyrifjorden.

Økologisk nisje Dersom planter har gode forhold i Steinsfjorden, hvorfor vokser ikke da alle arter like godt? Hvorfor domineres plantesamfunnet av vasspest? En mulig forklaring er at vasspest har en bedre evne til å vokse på dypt vann. Økland og Økland (1996) skriver at blomsterplanter normalt ikke vokser dypere enn 7 meter. En mulig forklaring er at det ytre vann- trykket rundt plantene blir for stort.

Nyere forskning viser at den lave lysintensiteten på store dyp forklarer hvorfor planter ﬂ est har problemer der. Lyset er nødvendig for plantenes evne til å drive fotosyntese. I fotosyntesen binder plantene lysenergien til livsnød- Vasspesten kom til Steinsfjorden via Storelva og Tyrifjorden. vendige energirike karbonforbindelser. Prikkene viser registrerte forekomster 1976-1982. Vasspesten klarer seg med lite lys, kun Pilene viser spredningsveier. 3-4 % av lyset ved vannoverﬂ aten. Ved utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund fortsatte 7 meter er derfor ikke alltid en nedre vasspesten å spre seg i Drammensvassdraget. grense for vasspest, men den kan gå dypere i klare, næringsfattige innsjøer.

Rørslett og Berge (1986) skriver at opp proteiner og arvestoff i organis- Selv om det i de senere år er observert planten holder gjeldende dybderekord mene. Mens det er tilstrekkelig med noe tilbakegang, vil planten fortsatt for karplanter i Norge med 14,5 meter nitrogen i Tyrifjorden og Steinsfjorden, dominere ned til 6 meters dyp. Det i Randsfjorden. Økland og Økland er fosfor mer begrenset. Fosforet fi n- totale artsmangfoldet blir endret og (1996) oppgir at i 1976-77 fantes nes i stor grad bundet i bunnslammet. vil kanskje aldri bli gjenopprettet slik planten ned til 14 meter under middel- Rotsystemet til vasspest har god evne det var. En truet art, mykt havfruegras, vannstand i Randsfjorden. Under 7 til å ta opp fosfor fra bunnen slik at er i ferd med å bli utryddet på grunn meter var imidlertid bestandene tynne. celledelinger og vekst er sikret. Slik av konkurransen med vasspest. Mykt Også i Steinsfjorden fi nnes vasspest sett kan nyetablereren utnytte et havfruegras er en såkalt rødlisteart ned til 7 meter. Vasspesten kan slå mangelstoff (fosfor) på en bedre måte i Norge. seg ned på store dyp og så vokse opp enn det opprinnelige plantesamfunnet. i vannmassene. Den tette bestanden På dypt vann kan vasspest, siden den vil skygge ut andre planter. Mellom Påvirkning på andre arter vokser så tett, skygge ut andre planter 2 og 4 meters dyp er det ikke plass til Vasspest har fortrengt en del av de som ikke får nok lys (Økland og mange andre planter (Rørslett 1983). opprinnelige plantene i fjorden og Økland 2006). De bunnplantene som Nitrogen og fosfor er viktig for å bygge enkelte steder rår den grunnen alene. der skulle drive fotosyntese, 22 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: Dag Berge får ekstra dårlige lysforhold. Dette kan gi oksygensvinn for dyr som er avhengig av den livsviktige oksygengassen som dannes ved fotosyntesen. Men vasspest har gitt gode forhold for abbor som formerer seg i vegetasjon. Abbor, en rovfi sk, fi nner byttedyr som igjen har et godt næringsgrunnlag på grunn av vasspesten. Abboren kan også være en trussel for krepsebestanden da storvokst abbor har store eksemplarer av edelkreps på spisekartet (Skurdal m. fl . 2003).

Edelkreps er et kjennetegn for Steinsfjorden. I perioden 1979-1986 var avkastningen 3,3-6,7 tonn per år. Den var faktisk på topp i årene 1984- 1986 etter at vasspesten var etablert. Forklaringen kan være at krepsen på grunn av vasspesten ble fortrengt til områder der den var lettere å fange (Skurdal m. fl . 2003). I perioden 1988-2000 var fangstene av edelkreps på omkring 2 tonn per år. Den gikk tilbake fra 220 000 individer i 1985 til fjerdedelen i 2003. Ned- gangen har fortsatt jevnt fram til i dag og i 2007 var fangsten like under ett tonn. Forskerne mener at vasspest har hatt betydning for nedgangen ved å redusere leveområdet til edel- krepsen. Ingen av stedene der krepsen forsvant har det bygd seg opp igjen noen ny bestand (Kjell Sundøen, pers.medd. 2008). Når bestandene når overfl aten, grener skuddene seg og mattene blir tette og Siden vasspestproduksjonen er høy, ugjennomtrengelige. Etter ett år eldes skuddene og blir begrodd med alger. har svaner, som er gjennomførte Plantene dør og synker til bunns eller driver til land. Etter 3-5 år starter plantespisere, fått et godt nærings- en ny generasjon vasspestplanter. grunnlag. Svanene kan spise planter ned til en meters vanndybde på grunn av sin lange hals. Antall svaner i Steinsfjorden var lite, bare 2-3 før vasspesten kom, ifølge tall fra Dag Berge (forskning.no, 2007). Svanene Gunnar Lia skriver i Ringerikes Blad Det ble ikke gitt tillatelse på grunn av har økt i antall, opptil 800–1000 30.09.1980 og 03.10.1980 om bruk av frykt for spredning av fi skesykdommer fugler på 1990-tallet, og synes nå fi sken graskarpe, spesielt i Synneren: (Rørslett og Berge 1986). Høsting ble å holde utviklingen av vannplanten prøvd slik journalist Bjørn Knoph be- i sjakk. Svanebestanden, spesielt ”Graskarpen kan være løsningen på skrev i Ringerikes Blad 15.09.1983: knoppsvaner, var i den perioden i vasspestproblemene på Ringerike, men sterk vekst på grunn av tilgangen vil importrestriksjoner forhindre bru- ”Det er ennå ikke på det rene hva man på vasspest. ken av den? Snyta vel har i lengre tid kan gjøre av tiltak mot vasspesten i forsøkt å få klarsignal, men foreløpig Steinsfjorden. Norsk institutt for vann- Bekjemping av vasspest har de ikke fått det.” forskning (NIVA) er fortsatt i full sving Det er fl ere vann i Europa der vass- med sitt forsknings- og utrednings- pest har vært plagsom for transport av Graskarpe var en mulighet, men den arbeid. De praktiske undersøkelser i båter og hindret fi sket. En har forsøkt ble ikke prøvd. Fisken klarer seg i vårt Steinsfjorden er imidlertid stort sett med høsting av forskjellig slag, både klima, men kan ikke formere seg unnagjort for i år. Noe av det siste som mekanisk ved å fjerne planten fra van- (Økland og Økland 1995). Den måtte ble gjort var å prøvehøste vasspest. net eller ved å la fi sk beite på den. Ivar i så fall stadig settes ut i Steinsfjorden. Det ble tatt opp 10–12 kilo friske HEFTET RINGERIKE 2008 23 planter pr. kvadratmeter, og det er en og de kan igjen begynne å konkurrere være hemmet. Arealet for aktivitetene har kolossal mengde.” med vasspesten. Forhåpentligvis opp- blitt redusert og produksjonen av kreps Dette var et mekanisk tiltak som krever står en balanse mellom vasspest og de foregår på et mindre område enn før. gode tekniske løsninger og investeringer. andre artene i fjorden. Den truede arten Høsteren ”Slurpen” ble prøvd, uten mykt havfruegras er sannsynligvis Planten går tilbake sør i Europa etter å at det gav nevneverdig effekt (Løseth allerede utryddet. ha vært tilstede med store forekomster m. fl . 1997). ”Slurpen” var en 12-tonns en tid. Seniorforsker Olav Skulberg maskin som gav et nytt problem. Tiltak fra befolkningen, myndigheter uttalte i Ringerikes Blad i april 1998 Hva skulle den høstede vasspesten og forskere ser ikke ut til å ha gitt at det skjer med en 40–50 års syklus brukes til? særlige utslag på tettheten av vasspest. og vil altså kunne skje etter år 2020 Det er naturen selv, ved svanene, som i Steinsfjorden. Vasspesten har lenge Framtidsutsikter startet den virkelige reduksjonen av gjort fjorden mindre egnet for edel- Etter hvert vil vasspest frigjøre fosfor bestanden. Det er nå en tilbakegang kreps. Krepsebestanden ser fortsatt når individene dør eller beites av både for vasspesten og svanebestanden. ikke ut til å bygge seg opp igjen. plantespisere. En del av fosforet vil tas Forklaringen er at svanene ikke bare Reduksjonen i vasspestbestanden er opp av sumpplanter i vannkanten og frigir, mens også fjerner næringsstoffer viktig for bruken av fjorden til rekrea- etter hvert bringes ut av Steinsfjorden. fra fjorden. Selv om vasspesten har gått sjon og fi ske. Sannsynligvis vil Steins- Det frigjorte fosforet vil være lettere tilbake og bestanden er redusert, vil fjorden snart bli like attraktiv til bading tilgjengelig for alle plantene i vannet, fortsatt båttrafi kk, bading og krepsing og båtliv som før vasspestens inntog.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Baardseth, E., 1938: Undersøkelser over den høiere vegetasjon i Steinsfjorden. Hovedfagsoppgave Universitetet i Oslo. 102 s. håndskrevet • Baardseth, E., 1942: A study of the vegetation of Steinsfjord, Ringerike. Nytt Mag. Naturv. 83 s. 9-47 • Berge, D. (red.), 1983: Tyrifjorden. Tyrifjordundersøkelsen 1978-1981. Sammenfattende sluttrapport. Tyrifjordutvalget. 156 s. Fra denne rapporten er fi gurene hentet. • Hongve, D., 1973: Vasspest, Elodea canadensis Michx. i Jevnaker. Blyttia 31 s. 17-18 • Lid, J. og Lid, D. T., 2007: Norsk fl ora. Det Norske Samlaget. 7. utgave – 3. opplag ved Reidar Elven. 1 130 s. • Knoph, Bjørn 1983: Ringerikes Blad 15. sept. 1983. • Lye, K. A., 1971: Spreiinga av Elodea canadensis i Noreg. Blyttia 29 s. 19-24 • Løseth, F., m.fl ., 1997: Oppfølging av arbeidet med vannbruksplan for Steinsfjorden – innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av Hole og Ringerike kommuner datert 12.2.97. 12 s. • Rørslett, B., 1969: Spredningen av vasspest, Elodea canadensis Michx., på Østlandet 1961-1968. Blyttia 27 s. 185-193 • Rørslett, B., 1977: Vasspest (Elodea canadensis) på Østlandet fram til 1976. Blyttia 35 s. 61-66 • Rørslett, B., 1981: Mykt havfrugras, Najas fl exilis i Norge. Blyttia 39 s. 1-6 • Rørslett, B., 1983: Høyere vegetasjon. I Tyrifjordundersøkelsen 1978-1981 sammenfattende sluttrapport s. 84-93 • Rørslett, B. og Berge, D., 1983: Vasspest. I Tyrifjordundersøkelsen 1978-1981 sammenfattende sluttrapport s. 95-103 • Rørslett, B. og Berge, D., 1986: Vasspest (Elodea canadensis) i 1980-åra. Blyttia 44 s. 119-125 • Skurdal, J., Taugbøl, T. og Garnås, E, 2003: Overvåking av krepsebestanden i Steinsfjorden, Hole og Ringerike kommuner, Buskerud fylke. Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen. Rapport 3-2003. 43 s. • Sundøen, Kjell 2008: Personlige meddelser. • Wit, H. C. D. de, 1966: Alverdens planter. Frøplanter bind 2. Hassings Forlag. 717 s. + innhold • Økland, J. og Økland, K. A., 1995: Vann og vassdrag 1. Ressurser og problemer. Forlaget Vett & Viten. 357 s. • Økland, J. og Økland, K. A., 1996: Vann og vassdrag 2. Økologi. Forlaget Vett & Viten. 307 s. • Økland, J. og Økland, K. A., 1999: Vann og vassdrag 4. Dyr og planter: Innvandring og geografi sk fordeling. Forlaget Vett & Viten. 200 s. • Økland, J. og Økland, K. A., 2006: Vann og vassdrag 3. Kjemi, fysikk og miljø. 2. utgave. Forlaget Vett & Viten. 201 s.

Nettsider • Fakta om vasspest: www.vanninfo.no/sider/data/Vanninfo194.pdf • Vasspest truer norske arter: www.dirnat.no/content.ap?thisId=500030982 • Miljøstatus i Buskerud - kreps: http://buskerud.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2657 • FremmedArtsBasen: www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=173&amid=2578 • Svaner renset vannet i Steinsfjorden: www.forskning.no/Artikler/2007/februar/1171021655.88

FORFATTEROMTALE Ragnvald Lien er født på Sokna i 1951 og har utdanning fra Universitetet i Oslo med hovedfag i biologi (plantefysiologi) og Pedagogisk seminar. Var en kort periode vitenskapelig assistent ved Universitetet i Bergen før han ble ansatt ved Ringerike gymnas i 1977. Fra 2005 har han vært assisterende rektor ved skolen. Han har skrevet lokal- og slektshistorie. I 1983 utgav Lien ”Naturvitenskapelig bibliograﬁ for Hole og Ringerike kommuner.” 24 HEFTET RINGERIKE 2008 Bildet er malt av Christian Olsen i 1867 og tilhører Naturhistorisk museum, UiO. Ulf Hansen i Statens kartverk har gjort redaksjonen oppmerksom på en rapport trykket i Topographisk Journal for Norge, utgitt av det Topographiske Selskabs Forlag under redaksjon av conrektor Rosted i 1800. Rapporten var forfattet av geologen Jens Esmark, og viser at jakten på nyttbare natur- ressurser var sentral den gangen også. Reisebeskrivelse fra Ringerike

Professor Jens Esmark, 1763-1839. Dette maleriet er kopiert etter orginal – år 1800 utført av C. von Plötz.

Sigurd Huseby

Brev fra S.T. Hr. Assessor Esmark til Conrektor Rosted:

Efter Deres Begjering meddeler jeg Dem de mineralogisk-geognostiske Undersögelser, som jeg anstillede paa Ringerige, paa min Rejse derigjennem fra Hadeland. Ringerige er meget bakket; Bakkerne bestaae af Leer og Sand. Saasnart jeg kom til Nordrehougs Kirke, bemærkede jeg Flödskalksten, som vedvarede lige indtil Stens- fjorden, dog var den hist og her bedækket med Leer og Muldjord. Ved Stensfjorden bemærkede jeg en röd, fi nkornig Sandsten, som laae i ordentlige Flödser, der havde sit Strygende i Sept. 4, og Merid. 4, og havde lidt Fald i mot orient. 10. Paa den anden Side av Stensfjorden fant jeg den samme Sandsten. Saasnart jeg kom op paa Krogkleven fandt jeg, at den röde Sandsten var bedækket av Flödser av grov- og meget fi nkornig Sandstensfl ödser, der havde samme Strygende og Faldende, som den röde Sandsten. Denne Sandsten kan, foruden at benyttes til Bygningssten, som sees af den gamle Kirke ved Gaarden Steen, uden Tvivl være fortreffelig til Stellsten i Marsovne, som og til Slibestene etc. Den eneste Indvending, der kunde gjöres derimod, var, at de Flödser jeg saae, vare temmelig faste og derved noget vanskeligere at bearbejde enn, Sandsten i Almindelighed er. Men for det förste troer jeg, at naar man vilde anlægge et Steen- brud derpaa, saa blev den blödere, naar man borttog den Steen, som staaer til Dagen, da en god Sandsten blir haardere naar den udsettes for Atmosphærens Virkning; og dernæst troer jeg, at naar man sögte videre omkring paa dette Fjeld, kunde man fi nde Sandstensfl ödser som bedre lod sig bearbejde. Ovenpaa denne Sandsten ligger der en Leerstens Porphyr med Feldspat Krystaller af forskjellige Farver, der ligeledes lod sig bearbejde og benyttes. Hele dette Fjeld, som ventelig er en afbrudt Fortsættelse af det Fjeld, som fi nnes strax nordenfor Bragernæs, hörer til Trapformationen; og da det er bekjendt, at der ofte og i fl ere Lande fi nnes mektige Stenkulfl ödser i Bjerge af Trapformationen, saa kan man ogsaa have Formodning at der her kunde fi ndes Stenkulfl ödser. Men da Flödserne har noget Fald imod orient. 10, saa maatte man anstille Boreforsög efter Steenkul i den modsatte Direction, nemlig imod occident 10. Da verken Vejret eller Tiden tillod mig nöjere at undersöge samme, som jeg önskede; saa kan jeg ej give Dem mer bestemte Efterretninger herom.

Christiania den 17 Junii 1800. Esmark

Gjengivelse av hele Esmarks artikkel. HEFTET RINGERIKE 2008 25

Jens Esmark verkene i Ungarn, Polen og Schlesien. (31. januar 1763 – 26. januar 1839). Denne reise ga grunnlag for artikkelen Jens Esmark, norsk geolog og minera- ”Kurze Beschreibung einer mineralogis- Ordforklaringer log, prestesønn, født i Danmark. Han chen Reise durch Ungarn, Siebenbürgen gikk, mot farens vilje, inn for studier i und den Bannat” (Freiberg 1798), som assessor (medsitter) – eldre betegnelse på medisin og naturvitenskap fra 1784, og gjorde Esmarks navn kjent i datidens embetsmann som var medlem av gjorde hospitaltjeneste fram til 1789, da vitenskapelige verden. en domstol hans interesse for geologi overtok. På con- mindre enn to år tok han Bergeksamen Tilbake i Danmark ble han utnevnt til (latin) - forstavelse med betyd- på Kongsberg med utmerkelse i alle ”oberbergamts-assessor” på Kongsberg, ningen ”sammen med” fag, og deretter juridisk og geometrisk og da Bergamtet ble opphevet og Berg- fl öts eksamen i København, hvoretter han seminaret nedlagt i 1814, ble han (tysk) – kullag med stor tykkelse og vid utstrekning. Tidligere også fi kk ansettelse som landmåler og gikk utnevnt til professor i mineralogi brukt om lag av malmer eller i gang med en 6-årig stipendiereise til ved universitetet i Kristiania. Han industrimineraler. utlandet. I 1791-92 studerte han praktisk utga fl ere reisebeskrivelser og avhand- geognosi og teoretisk bergvitenskap, mineralogi linger om økonomiske og teknologiske - eldre betegnelse for geologi og og geologi under den berømte profes- emner. Han var den første som ut mineralogi sor A.G. Werner (”geologiens fader”) fra observasjon av en endemorene i neptunisme ved Bergakademiet i Freiberg, og ble en Ryfylke dro den slutning at hele Norge (av Neptun, havets gud) – foreldet ivrig talsmann for ”neptunismen”. Fra en gang hadde vært dekket av is. Flere teori for dannelse av bergarter, sær- lig fremmet av tyskeren Abraham Freiberg dro han til Chemnitz i Ungarn alminnelig benyttede bergartsnavn, for Gottlob Werner (1749-1818). I følge hvor han arbeidet med mineralanalyse, eksempel noritt og sparagmitt, denne teorien skulle alle bergarter før han foretok en lengre reise til berg- stammer fra Esmark. være dannet ved utfelling eller sedimentasjon i havvann. strygende (strykende) – av ”strøk” – uttrykk for den geografi ske orientering av plane strukturer i berggrunnen (for eksempel lagfl ate, bergartsgrense, skifrighet). Orienteringen angis ved kompassretningen av den horisont- ale linje i planet. For fullstendig beskrivelse av orienteringen kreves også en verdi for hellingen av fl aten, det som benevnes ”fall”. Beskrivelsen over: ”Sandsten, som laae i ordentlige Flödser, der havde sit Strygende i Sept. 4, og Merid. 4, og havde lidt Fald i mot orient. 10.” kunne i vår tids språkbruk f.eks vært skrevet: Sandstenslagene, som ligger i tykke benker, stryker nord-syd 4 og faller litt (10 grader) mot øst. Fall ”imod occident 10” er tilsvarende: ”fall 10 grader mot vest”. trap- (nordisk for trapper, trappetrinn) – uttrykk anvendt ved upresis beskrivelse av vulkanske bergarter med basaltisk sammensetning, f.eks platåbasalt. Uttrykket ble brukt av svensken Cronstedt om bergarter ved Drammen så tidlig som i 1759. Esmarks artikkel i Topographisk Journal for Norge, 1800

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Bryhni, I. 1997: Geologisk leksikon, Mineralogisk-Geologisk museum, UiO. Utskrift av database, versjon 3, 525 pp. • Esmark, J. 1800: Brev fra S.T.Hr. Assessor Esmark til Conrector Rostedt. Topographisk Journal for Norge, p. 191-192. • McKechnie & al. 1983: Webster’s new Twentieth Century Dictionary. 2.ed., Simon & Schuster, New York. 2129 pp. • Schetelig, J. 1926: Norsk biograﬁ sk leksikon III, p. 592-594.

FORFATTEROMTALE Sigurd Huseby (f. 1937) er utdannet geolog, bosatt på Ringerike siden 1973. Han har arbeidet med hydrogeologiske problemstillinger nasjonalt og internasjonalt, vært direktør for Natur ressursav del ingen i Statens kartverk, senere verneleder, før han ble leder for Norsk kartmuseum. Han har ledet Ringerike Historielag i 4 år og er nå med i redaksjonen for Heftet Ringerike som forretningsfører. 26 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: Sigurd Huseby

Maleri av den gamle Kirkeskolen, utført av G. J. Hurum i 1977. Kirkeskolens foreldrelag – et 50-årsminne

På slutten av 1950-tallet hadde de ﬂ este skolene i Norderhov opprettet “foreldrelag”, – forløpere til dagens foreldreråd som ble lovbestemt i 1971. Den 27. november 1957 ble foreldrene til elevene på Kirkeskolen innkalt til møte for å drøfte opprettelse av et slikt organ ved skolen.

Sigurd Huseby

et møtte 29 foreldre på møtet han tilrådde anskaffelse av mange 5 medlemmer og 2 varamedlemmer den 27. november. Lærer Karl kaffekopper og en stor kaffekjele. og valgte følgende: Formann; Trygve DHatlegjerde ønsket velkommen Gusgaard. Styremedlemmer; Bjørg og ga ordet til skoleinspektør Anders Gårdbruker Petter Lindstad overtok Jenssen, Ole Rødningen, Gunhild Reisæter som orienterte om nytten av å møteledelsen og takket lærerne for Strande, Ella Tolpinrud. Varamedlemmer; ha foreldrelag og gode råd for opp- initiativet, det skulle like gjerne vært Ole Hval, Osmund Riis Strøm. Det rettelse av slike. Primæroppgave for foreldrene som hadde tatt tak i saken. nyvalgte styret skulle utarbeide lover lagene er å arbeide for et godt forhold Han forhørte seg deretter om det var og forberede det første medlemsmøte. mellom hjemmene og skolen. Det er stemning for dannelse av et foreldre- spesielt viktig at foreldrelagsmøtene lag, og samtlige sa seg enig i dette. I konstituerende styremøte den blir hyggelige og underholdende, og Man ble enige om å velge et styre på 18. desember deltok O. R. Strøm for HEFTET RINGERIKE 2008 27

E. Tolpinrud, de øvrige valgte repre- om lagets oppgaver. Her ble det nevnt vant, og utlodningen innbrakte sentanter samt lærerne Lars Kristian saker som: Lærere og foreldre bør bli kr. 141.50. Halden og K. Hatlegjerde. Styret kon- bedre kjent med hverandre, hva med Av årsberetningen framgår at laget stituerte seg med nestformann O. Rød- klassemøter?, manglende gymnastikk- hadde 37 medlemmer i 1958. Til ningen, sekretær B. Jenssen, kasserer materiell, arbeid for en bedre skole premie til skolens skirenn var det gitt G. Strande. Man drøftet utkast til lover, (bygninger, 7-deling, normalplan for kr. 10, og barnas skoletur var støttet årskontingent, medlemskort, program by-skoler), samlingspunkt for barn og med kr. 100. Med dette var mønsteret for første medlemsmøte og oppnevnte unge på fritiden, anskaffelse av ﬁ lm- for Foreldrelagets møtevirksomhet Bjarne Bjerkeli, Gerd Evenstuen og apparat, slikkerispising, bussing til lagt; – 2-5 styremøter, årsmøte og to Gudrun Mælingen til valgkomité. skolen (for lite gåing) og skoletilsynets foreldremøter per år, samt dugnad ved Første medlemsmøte ble besluttet lagt arbeid. Det ble tegnet 25 medlemmer salg av brus og pølser på Travselskapets til Njardarhov med program som inne- og utlodningen innbrakte kr 114. arrangement på Juvern (eller Vik). Det holdt underholdning av 6. klasse under ble også arrangert en og annen ﬁ lm- L. Haldens ledelse og rundebords- Til årets andre medlemsmøte, som fremvisning på Njardarhov. konferanse om lagets oppgaver i tillegg ble avholdt 7. mai, møtte 40 foreldre. til vedtak i ”årsmøte”-saker. Møtet var viet Normalplanen av 1938. Arbeidsoppgaver Skolestyrets formann, Alf Tangen var De sakene Foreldrelaget arbeidet med I medlemsmøtet den 29. januar 1958 forhindret og skoleinspektør A. Reisæter kan vel grovt deles i to grupper: møtte ca 50 foreldre som benket seg redegjorde for planen og erfaringer 1. Saker der man hadde egen beslut- rundt kaffebordene i Njardarhovs store med denne. Det ble også redegjort for nings- og gjennomføringsmyndighet. sal. T. Gusgaard ønsket velkommen forskjeller mellom by- og landsskolen. og refererte til møtet den 27. novem- Han viste også til pålegg om sentralise- 2. Saker der man ikke hadde egen ber før man drøftet og vedtok navnet ring av barneskolene i Norderhov. Det gjennomføringsmyndighet, men i ”Kirkeskolens foreldrelag”, lover (se var tydelig at Kirkeskolen sto overfor stor grad enten ble brukt som på- faktaboks 1) og årskontingent kr. 3 store utfordringer både hva lokali- virkningsorgan til annen myndighet, per familie (forhøyd til kr 5 allerede sering, plassforhold og lærerkrefter eller selv tok opp saker for annen året etter). Etter en hyggelig kaffe- angår. Etter en kaffepause ledet myndighet. pause med trekkspill av O. Rødningen L. Halden en spørrekonkurranse ”Frem og sang av Liv og Torild, innledet P. for Foreldrelaget” mellom et ”mødre- Gruppe 1-saker Lindstad til rundebordskonferansen lag” og et ”fedrelag”, som fedrene Til gruppe 1 hørte saker som foreldrene og skolen gjerne ville ha felles hold-

1 ninger til. Dette kunne være spørsmål som krav til punktlighet, høfl ighet, Lover for Kirkeskolens foreldrelag. slikkeriforbruk, kjøp og bruk av kina- § 1. Lagets formål er å samle foreldre og andre interesserte i Kirke- putter og liknende ad barnas oppførsel. kretsen til arbeide for Kirkeskolen. Laget skal gi økonomisk støtte til skolebarna og arbeide for godt forhold mellom skolen og hjemmene. En gjenganger var spørsmålet om fi nansiering av 7. klasses skoletur, § 2. Alle voksne i Kirkekretsen kan bli medlem i laget når de betaler sin kontingent. Kontingenten for hver husstand fastsettes på årsmøtet. reisemålene og størrelsen på lomme- pengene. Det ble utviklet en praksis § 3. Laget ledes av et styre på 5 medlemmer. Formannen velges for ett år ved særskilt valg på årsmøtet. De andre styremedlemmene velges for der elevene skulle spare til turen alle- 2 år. 2 av styremedlemmene står på valg hvert år. Det velges 2 vara- rede fra 1. klasse. Foreldrelaget bidro menn for ett år. Ingen av medlemmene har rett til å nekte valg. Alle med støtte til elever som ikke maktet har rett til å nekte gjenvalg. egen fi nansiering, dessuten ble det gitt § 4. Møtene ledes av formannen. Har han forfall, leder nestformannen. tilskudd til lærere som var reiseledere. Sekretæren fører protokoll for hvert møte. Formannen kaller inn til Et annet spørsmål som var oppe til styremøte når han fi nner det nødvendig. Styret er vedtaksført når 3 av drøfting i fl ere møter var graden av styremedlemmene er til stede. Styret bestemmer tid for medlemsmøte. bevertning på eksamensfesten, der man § 5. Alle viktige saker skal sendes skriftlig til styret. Det fatter vedtak etter hvert landet på 1 Solo til alle om sakenes videre behandling. elevene, men mat/kake bare til § 6. Styret har myndighet til å disponere inntil kr. 300 pr. år. Bevilninger 7. -klassingene og deres foreldre. ellers og utenom dette beløp, legges fram på medlemsmøtet. Spørsmålet om gutter og jenter kunne § 7. Årsmøte holdes hvert år innen utgangen av januar med minst 3 ha gymnastikk sammen var et av ukers varsel. Saker som skal opp på årsmøtet må være styret i hende emnene på et foreldrelagsmøte i 1965. minst 14 dager før årsmøtet. § 8. Skulle laget bli oppløst, tilfaller lagets midler og eiendeler Kirke- Kontakten mellom lærene og foreldrene skolen. Midlene og eiendelene disponeres av lærerne og kretstilsynet. var også et gjengangertema som synes § 9. Årsmøtet velger hvert år en valgkomité på 3 medlemmer med 3 vara- å bli tilfredsstillende løst først i 1968- menn. Denne skal før hvert årsmøte komme med forslag til nye valg. 70. Etter at man hadde utprøvd samta- § 10. Forandring av disse lover kan gjøres av årsmøtet. ler klassestyrer-foreldre i tilknytting til foreldrelagsmøter, ble man enige om at i tillegg til meldings- og karakterbok 28 HEFTET RINGERIKE 2008 skulle foreldrene få en skriftlig historier ved Kjell Schulerud, lysbilder Gruppe 2-saker orientering om den enkelte elev fra Palestinareise v/Oscar Busterud, I gruppe 2 ligger de ”tunge” sakene, sammen med innbydelse til spørrekonkurranser og ”Kort sagt”, gjengangerne fra møte til møte, år etter konferansetime om eleven en gang i fi lmer som ”Vannkraft”, ”Helsesport år. Dette var primært forhold knyttet til året. Foreldrene hadde også behov for å for alle” og ”Fuglefjell”. I lys av timetall og klassedeling, plassforhold, få ”skoleruta” – planen over gjennom- dagens debatt om forbrukerreklame i skoleutvidelse, ny skole og lokalisering føringen av skoleåret med fridager skolen er det artig å se at man på – samt trafi kale forhold. Noen sitater: etc. så snart den forelå ved skolestart foreldrelagsmøte i 1959 hadde Medlemsmøtet 7. mai 1958: om høsten. demonstrasjon av Hoover vaskemaskin ”De fremmøtte foreldre var interessert v/fi rma Br. Helgesens Eftf. i muligheten av å få en byskoleordning Mye av tiden gikk med til å pønske ved Kirkeskolen (forf.: fl ere under- ut måter å skaffe inntekter på. I tiden I 1970 gjorde foreldrelagets sekretær visningstimer enn for landsskolen). 1958 til og med 1964 arrangerte Adolf Refvik seg til talsmann for en ny Skoleinspektøren svarte at der stengte Foreldrelaget salg av pølser og brus form for samarbeid mellom skole og foreløpig manglen på klasserum.” ... og under det årlige travstevnet på Juvern, hjem (skolesupplering), et forslag som ... ”Hvis planen om den nye jernbanen det ble arrangert fi lmfremvisning på vel innebar at foreldrelagene skulle mellom Oslo og Hønefoss blir realisert, Njardarhov, kostymeskirenn og foretatt engasjere seg i barnas fritidsaktiviteter, regner man med behov for en større utlodninger på alle møter, samt separate om ønskelig også ved bruk av skolens skole på Kirkeskolen.” dukkelotterier. Når det var overskudd lokaler. Vi kan vel kalle tanken en for- Årsmøtet 11. februar 1959: på skolens arrangementer – juletre- løper for dagens fritidsklubber. Saken ”For 9 år siden uttalte skolebestyrer festen, 17. mai, eksamensfesten – ble var på tapetet i fl ere møter, men ble Svendsgaard under en befaring av dette gjerne overlatt Foreldrelagets ikke realitetsbehandlet innen Foreldre- skolebygg, at sløydsalen egnet seg ikke kasserer. Alt dette kom i tillegg til laget ble nedlagt. til dette bruk og burde ikke benyttes.”… kontingenten fra foreldrene, som nok ikke alltid var lett å få inn, vi må huske 2 at 5 kr var mye penger den gang, det var mange som kjøpte mat ”på bok” Et utvalg av emner og foredragsholdere på møter i Kirkeskolens Foreldrelag: hos landhandler’n.

• Skoletannlege Hee om tannhygiene og tannpleie (1959). Formålet ”arbeide for Kirkeskolen” innebar en jevn innsats for å skaffe • Skolepsykolog Byhre om psykologi og arbeidet med skolebarna (1961). skolen ting den ikke maktet på annen måte. Det begynte med anskaffelse av • Logoped Hvattum om lesevansker og talefeil (1962). fi lmapparat, noe som tok 3 år. Foreldre- • Rektor Borge om Ringerike yrkesskole som var etablert som et spleiselag laget bekostet også materialer til ny av kommunene Hole, Hønefoss, Norderhov, Tyristrand og Ådal, samt fane. Den ble sydd og montert av fru Opplandskommunen Jevnaker (1962 og 1964). Johanne Åserud og lærerinne Berta Vikheim (g. Hovde), mens fru Anna • Sjåførlærer Støyten om trafi kk og trafi kkopplæring (1963). Wergeland utførte malingen. Senere kom radio og høytalere i klasserom- • Likningssjef Ringen viste sin fi lm om Norderhov (1963). mene og lydbåndopptager, men lærerne • Yrkesveileder Nistad om utdannelse og yrkesvalg (1964). (Referatet var delt i synet på om man trengte TV- nevner spesielt at piker må oppfordres til å velge utdanning for ikke- apparat. Ellers vanket det blomster og tradisjonelle kvinneyrker.) konfekt – både til foredragsholdere og lærere ved spesielle begivenheter. • Lærer Fanavoll om folkehøgskolekonseptet og Ringerike Folkehøyskole (1965). Foreldrelaget bidro også årlig med penger til premier og støtte til skoleturene, • Lektor Svartdal om sosial utvikling hos barn (1966). det ble til og med bekostet innkjøp av refl eksbrikker til 1. klasses elever. • Yrkesrettleiar Bjøralt med råd for kunnskap om yrkeslivet og nytten av hjelp til yrkesvalg (1966). Møteprogrammer • Skoleinspektør Ljåstad om erfaringer med den nye skoleplanen og Foreldrelagsmøtene hadde man jo også utviklingsmuligheter (1966). beslutningsmyndighet over, men det var nok ikke alltid like lett å sette opp • Skolestyreformann Jahren om utbygging av den 9-årige skolen på et fengende program. Naturlig nok ble Ringerike (1968). det mye foredrag med lokale krefter • Pedagogisk sekretær Gjerdalen om formaliserte kontakter mellom som snakket om forhold relatert til skole og hjem (1969). barnas utvikling og framtid (se faktaboks 2). Møtene hadde også under- • Formann i Ringerike Sang og Musikklag, Henry Håvi om sang- og holdningsinnslag, her var trekkspill og musikkundervisning i og utenfor skolen (1970). sang, både med elever og unisont, gode HEFTET RINGERIKE 2008 29

Faksimile fra Ringerikes Blad den 29. august 1969.

“Traﬁ kkøya i Hønenkrysset skal forsvinne og krysset reguleres på annen måte. Kirkeskolens foreldrelag har fått rosene som sto der, og 7. klasse under ledelse av lærer Halden har tatt opp rosene for å jordslå dem på skoletomta, det tas sikte på salg til våren (1970). På bildet ser vi fra venstre Leif Skagnæs, Ole Rishovd, Håkon Hagen, Gunnar Gabrielsen og Lars Buttingsrud i ferd med å ta opp rosene.” 30 HEFTET RINGERIKE 2008

”Sløydsalen er bygget av enkel bord- Foreldrelagsmøtet 25. oktober 1965: oversikt. Vegsjefens kontor i Drammen kledning med huntonit innvendig og ”Alle klasser har fått økt timetall. For v/ing. Dietrich var på befaring, bekref- er svært kald. Selv med den elektriske å få plass til dette, må man dele en av tet omlegging i krysset og ga tillatelse varme på døgnet rundt, kommer temp. lærerne med Vegård skole. Er også til at Foreldrelaget kunne få rosene i aldri opp i 10 grader. avhengig av Eikli skole, hvor elevene bedet mot å ta dem opp. Dette ble ord- Det var dessuten lite sanitært med er på husstell. Det sier seg selv at net ved innsats av 7. klasse og rosene sløydsalen over W.C., og ”…denne timeplanen blir vanskelig, det har blitt ble solgt til inntekt for Foreldrelaget. var ikke tømt siden 1950.” … ”Kirke- mer uro ved at barna kommer og går, skolen vil om få år få syv-deling og men f.t. er det ingen annen utvei.” Nedleggelse vilde da få for lite klasserum.” .. og .. Forhold relatert til skolesaken ble Den 13. januar 1972 ble foreldrene ”Årsmøte blev enige om å sende en videre behandlet på Foreldrelagsmøtet ved Kirkeskolen innkalt av skolestyrer henstilling til skolestyret om saken.” 24. oktober 1966 hvor det ble poengtert K. Hatlegjerde for å danne et ”foreldre- Fellesmøte Tilsynet for Kirkeskolen og at man ikke kunne vente på skole- råd”, slik det var bestemt av Departe- Foreldrelaget 13. april 1959: utbygging som måtte følge av OBOS mentet. Styret i Foreldrelaget fant at ”På grunn av manglende plass, blant drabantbyplaner for 4000 personer i dette nye organet måtte komme til annet fordi en fra 1961 må gå over Hurumåsen, og saken ble på forskjel- erstatning for Foreldrelaget, og ned- til 7-delt skole, og utilfredsstillende lige måter berørt i årsmøtene i 1967, leggelse ble enstemmig besluttet i forhold for øvrig ved Kirkeskolen, 1969, styre- og medlemsmøter i 1970 årsmøtet 9. februar 1972. Årsmøtet vil styret i foreldrelaget og tilsynet på og 1971 og tatt opp med ansvarlige besluttet også å overgi protokoll og det sterkeste henstille til skolestyret å kommunale organer. Ny Kirkeskole aktiva til det nye Foreldrerådet ved for- gå inn for å få rettet på de nåværende sto ferdig først i 1977, – 5 år etter at mannen, og Foreldrelagets styre avslut- største mangler. Ett riss som inneholder Foreldrelaget var nedlagt. tet sitt virke med å ønske Foreldrerådet sløydsal og toaletter i underetagen og For øvrig synes trafi kkforholdene å lykke til før det takket for seg. to klasserum, samt håndgjerningsrum være til stor bekymring. Hønensvingen i første etage, mener en skulle gi en var uoversiktlig og selv om biltrafi kken tilfredsstillende løsning foreløpig.” var minimal i årene både før og etter Årsmøtet 19. februar 1965: slutten på bilrasjoneringen i 1960, fore- ”Etter vanlige årsmøtesaker ga lærer kom det ulykker. Allerede på Foreldre- 3 Halden en orientering om den nye lagsmøte i september 1959 opplyste læreplanen som skal gjennomføres for formannen at hun hadde bedt vegin- Formenn i Kirkeskolens alle Ringeriksskolene fra neste år.” spektøren lage en fotgjengerovergang i foreldrelag 1957 – 1971: … ”Den nye planen gir elevene sterkt Hønenkrysset. Undervisning i trafi kk- Trygve Gusgaard 1957-1958 utvidet lesetid, og for at den skal kunne kultur, skolepatrulje, fotgjengerskilting Bjørg Jenssen 1959 gjennomføres må Kirkeskolen gå over og -merking, var også virkemidler som Karin Tuft 1960-1962 fra seksdelt til femdelt skole. Dette ble foreslått i styre- og foreldrelags- Egil Waagaard 1963-1964 blir selvfølgelig en stor belastning på møter og oversendt veimyndighetene Jørgen Førde 1965-1966 lærere og elever og må betraktes som (1962, 1963, 1965, 1969 ). Nils Skagnæs 1967-1968 Kristin Mohn 1969-1970 en nødsforanstaltning. Det ble derfor Man diskuterte også den farlige Rolf Larsen 1971 sendt en henstilling til skolestyret om tungtrafi kken fra Kalkverket (1965). å fremskynde planene om en ny felles Trafi kkøya i Hønenkrysset var beplantet barneskole for Vegård og Kirkeskolen.” med roser, og dette førte til nedsatt

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Buttingsrud, Lars 2007: Muntlig meddelelse • Frog, Reidun 2007: Muntlig meddelse • Kirkeskolens Foreldrelag 1972: Protokoll 1957-1972 • Skagnæs, Nils 2007: Muntlig meddelelse

”Lykkliga gatan – du ﬁ nns inte mer – du har forsvunnit med hele kvarter…”

Fossen og tømmerrenna var en yndet og farlig lekeplass.

Odd Hølen.

Slik lyder ei strofe i en 70-talls svenskeslager, Også Glatvedttomta dette fantastiske frihetssted, en av datidens såkalte landeplager. som ingen leikeplass i verden kunne måle seg med. Den fikk meg til å tenke på vår lykkelige gate, Foreldregenerasjonen kunne jo fortelle som jeg synes fortjener sin egen kantate. om det storslagne Glatvedthotellet som altså brant ned en desemberdag i nittenførtien Litt bredere og enveistrafikkert er den blitt med tiden, og aldri var tenkt bygget opp igjen. enn vår fredelige gatestubb for en 50-60 år siden. For da var Bakgata, eller Smalgata, som vi også sa, I ruinene vi dannet våre fantasier en uforstyrret leikeplass for unger som det var mange a’. om hvordan det hadde sett ut her i tidligere tider. De lastebiler som av og til dukket opp og rinner meg i hu En kjeglebane var det rester av der var Kooperativens, Møbel-Bakkes og ﬁ skebilen til Thorvald Endrerud. og fortsatt mange epletrær. Men etter stengetid var gata en fredet plett, da var den vår idrettsarena rett og slett. Også hadde vi jo det store lagerhuset, som vi nærmere i sømmene gjerne ville snuse. Gatebandy og fotball og nipping med pinne Å krabbe seg opp i andre etasje var vel så smått forbudt og ballslåing ligger jo friskt i minne. men ble jo utforska av mang en nysgjerrig gutt. Ikke minst dramatikken som dukker opp i hue da balltreet tok glassveien inn i Bjørklunds stue. De store bjørkene på elvekanten var en utfordrende klatreoppgave På hjørnet i Freitaggården var det at stua til Bjørklund lå, – å nå til topps der lå langt over gjennomsnittskravet. i det huset som Sæther og Gythfeldt holder til i nå. Ennskjønt Tron ”Spikeren”Bakke, Så sto vi der lamslåtte i skrekk og gru Proffessorn’n som vi kalte’n, og som alle sa var overklok og ventet oss en overhøvling av husets fru, – han klatra helt til topps, men Jenny Bjørklund hevet sjelden røsten fra sin plass og satt der hele eftan i selskap med ei bok. men manet til forsiktighet i omgang med balltre og glass. Han spiste dessuten matpakke som hadde ligget Kvartalsløping ga grobunn for friidrettsrøtter, tre måneder i pulten sin runde etter runde til det verka i lunger og føtter mens en gysende ungeflokk ble forkynt at mugglaget der hurtighet og kondisjon ble satt på den ytterste prøve var fullt av Pennicilin. i 90 graders svinger som vi spant oss rundt i det grusete støvet, Ja Glatved kunne nok hatt sin egen sang på rågummisåler som det beste feste ga der den dekket all vår aktivitets og forskertrang. for hvem hadde vel hørt om joggesko da ?

På vekkerklokke med stor sekundviser blei tidene tatt Glatvedstranda som ofte var dekket av tømmerstokker og nye verdensrekorder blei stadig satt. i den vårlige bråningen Men da måtte forholdene være helt optimale og sommerlige fyllekalas rett under Riddergårdsskråningen. og minimalt med spaserende rundt kvartalet. På flaskesamlerjakt holdt vi oss på avstand parat lyttende til krangel og høyrøstet fylleprat. Du kunne jo lett miste farten og driven hvis svingen blei for lang ved Kooperativen. Det var jo gjerne Silver White, Superior Port, Bayer og Eller trestegtøying fra stikkrenna i Hønengata 2 Eksportøl de drakk der spensten blei testa så det ordnt’li forslo og ikke så reint lite kvistelakk. og Odd Arne fra litt lenger oppi gata var den uovervinnelige gutt Men flasker med klump i var det slett ikke avsetning på for når han tøyde halvmetern lenger var konkurransen slutt. heller ikke hos skraphandleren i Øyabakken var det fem øre å få. 32 HEFTET RINGERIKE

Fisking med lange bambusstenger av beste sort Skulle visst være ”gærn og fali” var det noen som sa kjøpt for no’n kroner hos Bakkan i Radio Sport. så vi var rett og slett redd denne fryktede ”løkkakjerringa”. Den dirrende spenningen når det sa svupp Langt mer skummelt og grunn til å føle seg bange og plutselig forsvant vår påfesta korkedupp. var når Nygatas tvillingterrorister tok inntrengere til fange, og du blei slengt i tau fra kraftige trær Fra tømmerrenna til Hvitebrua med markboks, kimespann i visshet om at du nesten var døden nær, og spinner – vi fylte kløfta opp med åbborpinner. og det kunne ta ulidelig lang tid Eller å kunne hekte en ørret over minstemålet med gullfarga før ”terroristene” endelig slapp deg fri. Delfinsluk når Bjellands fiskebolleboks med handtak og sene blei tatt i bruk, Barndomshendelser som i ettertid smilet kaller på og du kunne få til et langkast av det ukontrollerte slaget så bakeren i Puerto Rico er så absolutt tilgitt nå. som lett ga stikkelsbærfisk i den katolske hage. Om fryktede ”bander” jeg nevner i samme slengen Storfangst fra kloakken – kanskje ikke den største stasen den ikke helt ufarlige og beryktede ”Krokengjengen”. når vi heiste opp no’n beist av no’n akk så daue Brasen. Vi kunne jo styre vår begeistring måtelig bra, Når de var i farvannet og spredte frykt men vi fikk jo solgt’n te’Martinsen som krepseåte da. var vårt fredelige Glatved så langt i fra trygt. Vi var jo slett ikke rustet til bloddryppende kamp Vi ønsket vel at elva hadde vært tørrlagt noen sommeruker mot den reineste firerbanden av ubehøvla Krokenramp. så det var mulig å finne igjen alle de mistede spinnere og sluker som gjerne hang seg fast i steiner og bunnfast tømmer Da tok vi gjerne beina på nakken når snøret ble dratt med av småstrie strømmer. og forsvant som olja lyn i retning av elvebakken. Kanskje bort i Bakkegården og ned i bakeriet i vår nød Men fossen på sommertid var jo ofte et nærmest tørrlagt sted, der Ole Putten lot oss pella skalk fra ferske wienerbrød. og fulgte vi tømmerrenna kunne vi stige av der vi ønska det Vi hoppa og balanserte fra stein til stein En mer tvilsom aktivitet etter bakeriets stengetide og drev klatreøvelser som styrket muskler i armer og bein var å bruke den blankpolerte mjølsekkrenna som sklie. Djevelkulpen var visst bunnløs hørte vi dem si de større gutta Å lande i mørket blant sekker med mjøl mens vi bivåna dristige stup med strake bein når kulpens vannflate mens returen på såpeglatte planker var en utfordring i seg sjøl. blei kutta.

Så mye dukker opp når en om barndomstid forteller. Da gjaldt det å spenne beina på froskemaner i sidevegger Nordre Park – et spennende sted i høstmørke kvelder. og håpe at krampa ikke tok tak i stålspente legger. En yndet plass for politi- og røvervirksomhet, Bakkegård’n ja – plenty av unger i den en dirrende spenning og litt redsel i gjemmestedens ensomhet. og en av de eldste – den fødte administratoren Sven, når sterke lommelyktstråler prøvde å sirkle deg inn som sørget for at alle som var sportslig interessert der du satt musestille bak mørke kratt i regn og vind. blei medlemmer i IF GUTTA i ukebladet Illustrert.

I kvartalets uthus var det også lett å gjemme seg vekk En gatas primus motor som både langrenn og hopparrangør nesten litt skremmende når det var mørkt som i en sekk med S-kornett i guttemusikken og over gjennomsnittet pennefør. og du skjønte at ”politiet” var på røversporet Hans lange journalistiske karriere kjenner vi jo godt mens en smal guttekropp tok fluktveien gjennom som har bragt kongelig sølv og audiens på Kongens Slott! en sprekk i plankebordet. Og i samme royalistiske åndedrag jeg nevner tvert Kanskje gjennom Gilhuusgården og opp på St.Hanshaugen at der har også vår lærerinne i særklasse, Ingrid Bentzen, vært. hvis du kom helskinna over gata og opp i ”skauen”.

Dette landlige eldorado som på vinterstid Ja livet rundt kvartalet inneholdt mye og mangt var proppet full av unger på både hopp og løypeski. og jeg bør vel slutte før eposet blir altfor langt. Fekjærbakken med flomlys var fin å skue For du verden hvor mye jeg kunne skrive når det yrte av talenter i Liv- og Fossekall-lue. om alt vi i en sommerferie kunne bedrive.

Og sommerens ”landturer” med saftflaske og mat Kvartalet, med sine gårder og butikker hadde virkelig sjel, og fristende jordbærsteder som lå der røde og parat. sjøl takker jeg for at jeg i den rette tidskoloritten fikk ta del. Helt ned mot gjerdet til løkkakjerringa kunne vi driste oss ja Vi trengte så langt i fra fjernsyn og data men på den andre sida var det ingen som krabba da. – vi hadde hverandre – og vi hadde den lykkelige gata.

FORFATTEROMTALE Odd Hølen (f. 1941) er oppvokst i Sødalgården i Hønengaten 2 på Nordsiden. Han har vært i bok- og papirbransjen siden 1957, de første årene hos bokhandler Bollingmo. HEFTET RINGERIKE 2008 33 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn

Eksempel på nedbørstasjon. Arild Hungerholdt heller dagens nedbør i måleglasset før avlesning av nedbørsmengden. I bakgrunnen Stein gård og Halvdanshaugen. Meteorologiske stasjoner i Hole og Ringerike Meteorologisk institutt (MI) har – og har hatt, ﬂ ere typer meteorologiske stasjoner i drift i disse to kommunene. Gustav Bjørbæk

oen av stasjonene er store og telegraf og/eller telefon umiddelbart fra bakken til overfl aten. Tidligere ble omfattende, og observerer etter at målingene ble tatt. Nå sender observasjonene sendt inn til MI hver Nfra tre til åtte ganger i døg- automatstasjonene inn målinger hver uke med et postkort. Dermed ble ofte net. Disse stasjonene observerer både time, men med et noe redusert måle- disse observasjonene mer enn en uke temperatur til bestemte tider av døgnet program. I mange områder der det er gamle før MI fi kk dem registrert. Nå samt maksimums- og minimums- automatstasjoner er det engasjert egne sendes hovedsakelig observasjonene temperaturen. Videre måles luftfuktig- observatører som observerer vær, skyer inn via mobiltelefon og SMS. Det gjør heten, nedbørmengden og snødybden. og sikt. Fortsatt fi nnes det manuelle at MI kan være ajour med detaljer i Samtidig observeres nedbørslag (regn, stasjoner i drift som tar hele observa- nedbørmønsteret på en helt annen måte snø, sludd), vindretning, vindstyrke, sjonsprogrammet. enn tidligere. synsvidde, skyer, skytype og selve vær- et (om det er sol, om det regner etc.). Nedbørstasjoner Måling av nedbørintensitet Nedbørstasjonene måler nedbør en Særlig for kommuner og planleggere Automatiske værstasjoner gang i døgnet – fortrinnsvis kl 08 om av forskjellig slag er det av viktighet Nå er mange av værobservatørene morgenen. Her måles nedbørmengden i å få greie på hvor kraftig og langvarig borte og automatikken har overtatt her tidels mm. Om vinteren smeltes snøen regnbygene kan være. De er med andre som så mange andre steder i samfunnet. slik at det hele tiden er vannverdien ord interessert i nedbørmengde pr. Tidligere ble målingene sendt inn via som måles. Snødybden måles i cm tidsenhet – nedbørintensiteten. Dette er 34 HEFTET RINGERIKE 2008 viktige data som brukes til dimensjon- drift på Ringerike for omkring 20 år cm snø den 8. april 1951. Dette er den ering av rørnettet og utbygging av nye siden. Disse stasjonene er: ”Ask på største snødybden som noen gang er boligfelt. Ringerike”, ”Hole II” (Hungerholt), og målt på Tryvannshøgda. ”Sokna”. På Krokskogen og i Nord- Et vanlig regnvær på Østlandet kan marka var det til sammen 6 stasjoner, Krokskogen 440 m gi omkring en mm nedbør pr. time og men de er dessverre alle nedlagt, (60º 02’N - 10º 22’E) gir da rotbløyte i løpet av et døgn. En hovedsakelig på grunn av frafl ytting. Denne stasjonen ble opprettet i juli kraftig regnbyge kan gi den samme Det er ikke lenger noen stasjoner i drift 1929 av Bærums Verk og var plassert nedbørmengden i løpet av en halv i dette høydenivået i de to kommunene, ca. 3 km sør-øst for Kleivstua i times tid eller kortere. Den største så oversikten over både nedbørmeng- en høyde av 440 m o.h.. Stasjonen nedbørintensiteten som er målt på dene og snømengdene om vinteren på var i drift fra 1929 – 1946. Den var Østlandet ble gjort i en kraftig regn- Krokskogplatået er blitt noe begrenset. plassert på gården Bruløkka – som byge som passerte over Gardermoen Etter at den siste nedbørstasjonen – nå er nedlagt. for en del år siden. Den største inten- Storfl åtan i Nordmarka – ble nedlagt siteten i bygen ble da målt til 4.4 mm i (1997), har det vært tomt for stasjoner Storfl åtan i Nordmarka 462 m løpet av ett minutt, men bygen dabbet i dette området. (60º 08’N - 10º 29’E) av i løpet av noen minutter. Strengt tatt lå denne stasjonen på Krok- For de følgende værstasjoner er angitt skogen, men det er dette navnet som Krav til målingene høyde over havet, pluss posisjon. ble benyttet i Meteorologisk institutts For at meteorologiske målinger skal arkiver. Dette var den siste av stasjo- kunne godtas som offi sielle, må både Katnosa i Nordmarka 464 m nene på Krokskogen som ble nedlagt. målested og måleutstyr være godkjent. (60º 10’N - 10º 37’E) Astrid Flåten var den siste observatø- Målestedet på en offi siell værstasjon Stasjonen på Katnosa var plassert ved ren på denne stasjonen. Hun var sær- skal helst være på en horisontal gress- Katnosdammen og var i drift i perio- deles pliktoppfyllende og mottok også kledd fl ate i god avstand fra hus og den 1876-1973. Selve plasseringen av H.M. Kongens fortjenestemedalje for trær. Målingene tas to meter over bak- nedbørstolpen var like på vestsiden av sin samfunnsnyttige innsats gjennom ken i en hvitmalt instrumenthytte der elven som markerer grensen mellom mer enn 40 år. Det må nevnes at også det er gjennomtrekk i gulv, tak og veg- Ringerike og Lunner. Stasjonen var Anders fi kk H.M. Kongens fortjeneste- ger. Instrumentene må være beskyttet altså plassert i Ringerike kommune medalje for sin dyktige og pliktopp- mot direkte solstråling og nedbør. – tidligere Norderhov herred. fyllende innsats som skogsarbeider. Det er ikke ofte – om noen gang – man Målestedet for nedbørmålinger må Alma Baklien var observatør på hører om et ektepar som får fortjeneste- ideelt sett være på en fri horisontal Katnosdammen fra 1937 – 41. Etter medaljen for hver sin innsats. Da målefl ate. Avstanden til nærmeste at hun giftet seg med Alfred Baklien, Astrid ble enke i 2000 var det bare hun hindring (hus, trær eller lignende) bør fl yttet de til Bjørnholt i Nordmarka og hunden ”Bamse” som var igjen på være minst det dobbelte av hindringens der Alfred var blitt damvokter. Alma Storfl åtan og Krokskogen. Etter at høyde. Målingene tas 1.7–2 m over fortsatte som nedbørobservatør på hun brakk lårhalsen, var det særdeles bakken. Åpningen av nedbørmåleren Bjørnholt frem til 1. januar 1994. Da vanskelig å klare seg alene uten hjelp, må være horisontal og høyere enn snø- tok sønnen Arne over, men Alma var men hun holdt ut til hun fl yttet til Ask dybden om vinteren. Måleren må ikke stå fortsatt en del av ”teamet” som tok ved Tyrifjorden 1. juli 2003. Der fi kk for vindutsatt, men dette er krav det kan målingene. Hun var nedbørobservatør hun bare to måneder før hun døde 30. være vanskelig å oppfylle både på fjellet i 57 år! Det er bare en håndfull men- august. Hun var den siste fastboende og ved kysten. En lun og romslig åpning nesker som har hatt så lang tjeneste på Krokskogen. i et skogsområde er et ideelt målested. for instituttet og Vann- og avløpsetaten (OVA) i Oslo kommune, men så fi kk Nedbørstasjonen her var i drift fra Stasjoner i Ringerike og Hole hun også H. M. Kongens fortjeneste- 1939 – november 1997. Alle typene stasjoner som er beskrevet medalje så tidlig som i 1981. ovenfor har vært i drift på Ringerike. Om livet på Storfl åtan hos Astrid og Noen stasjoner er fortsatt i full sving, Kampesæter i Hole 406 m Anders kan man lese mer om i boken men de to stasjonene som målte (60º 03’N - 10º 28’E) til Eva Huseby: ”Nordmarksliv” nedbørintensitet (Heradsbygda og Denne stasjonen var plassert på den fra 2000. Hønefoss) er ikke lenger i drift. Data innerste gården – på Kampesæter – og fra disse stasjonene ble samlet gjennom var i drift i perioden 1950-82. Allerede Heggelia 520 m mange år og Ringerike kommune har den første vinteren – 1950/51 – målte (60º 06’N - 10º 30’E) antagelig fått de dataene de trenger til stasjonen 195 cm snødybde på det Stasjonen her gikk i årene 1950-64, nødvendig planlegging. meste. Det var den største snødybden og var den høyestliggende stasjonen Av værstasjoner er det nå bare den som noen gang ble målt på stasjonen så i området Krokskogen/Nordmarka. automatiske værstasjonen som er lenge den var i drift, men så var denne Den hadde en normal årsnedbør på plassert på Høyby i Hønefoss, som er vinteren helt spesiell når det gjaldt snø- 1090 mm, mens den normale i drift. Ellers er det bare tre igjen av mengder. Det var den samme vinteren årsnedbøren på Hole (Hungerholt) de 10-12 nedbørstasjonene som var i stasjonen på Tryvannshøgda målte 302 er 520 mm. HEFTET RINGERIKE 2008 35

Stubdal 442 m Mo i Ådal 160 m Geirr Harsson Foto: Bjørn (60º 08’N - 10º 25’E) (60º 34’N - 10º 02’E) Denne stasjonen var plassert på Etter 80 års nedbørmålinger på Lunde Stubdal gård med fl ott utsikt over ble stasjonen fl yttet til gården Mo bygda og Steinsfjorden. Målingene i 1976. Den ligger på vestsiden av her ble tatt i perioden 1897 – desember Begna. Her gikk nedbørstasjonen i 1986. Hele 90 års målinger av nedbør perioden september 1976 – februar og snødybder på samme sted står det 2006. Nå er det ikke lenger noen stor respekt av. På disse årene er det målestasjon i Ådal. målt nesten 80 m med nedbør til sammen. Killingstrømmen 157 m (60º 21’N - 10º 05’E) Noen få personer, godt oppe i årene, Denne nedbørstasjonen startet i 1939 husker kanskje ennå den lange vinteren og gikk i ca. 60 år. Stasjonen var i alle 1926/27. Da kom den første snøen år et samarbeid mellom Foreningen til 12. oktober og det var skiføre til slutten Bægnavassdragets regulering (FBR) og av mai. Over et halvt år med skiføre og Meteorologisk institutt. vinter er lenge. Vinteren 1950/51 var omtrent like lang og hadde også Hensfoss kraftstasjon 134 m 1.5 – 2 m snø på det meste. (60º 13’N - 10º 15’E) Denne målestasjonen startet opp i Sokna 140 m september 2001, og var også et sam- Den automatiske værstasjonen på (60º 14’N - 09º 56’E) arbeidsprosjekt med FBR, men ble Høyby, Hønefoss. På toppen av masten Stasjonene på Sokna har hatt en noe dessverre nedlagt allerede i mai 2004. står utstyret for registrering av vind- omfl akkende tilværelse. Den var på Rasjonalisering og innsparinger ble retning og vindstyrke. I den lyse, runde lensmannsgården Åsheim (1896- også skjebnen her. boksen på venstre side av masten måles 1939), senere på Skogli hos land- luft-temperaturen. Til høyre i bildet handler Klev like bak jernbane- Skjærdalen 83 m står utstyret for nedbørmåling. stasjonen. Etter dette ble den fl yttet (60º 06’N - 10º 08’E) til Skogvang ca. 500 m fra jern- Denne målestasjonen ble opprettet i banestasjonen. Fortsatt er det i drift august 1903 og var i drift frem til 1916. en nedbørstasjon på Sokna, men nå i I driftsperioden var den i Hole herred Foto: Gustav Bjørbæk Ringveien. Egentlig burde MI ha en – i dag ville den vært i Ringerike skikkelig værstasjon med temperatur- kommune. Antagelig var stasjonen målinger på Sokna, som også er kjent plassert på Skjærdalen Brug på for svært lave temperaturer om vin- Tyristrand. teren. Uoffi sielle temperaturmålinger har nok mer enn en gang passert Hole II (Hungerholt) 66 m -40 ºC på vei videre nedover. (60º 07’N - 10º 18’E) Stasjonen ble fl yttet til Hungerholt i Det kan kanskje være interessant å vite oktober 1921. Her ble den opprettet at honoraret for å ta nedbørmålinger som en nedbørstasjon. Den er fortsatt hver dag året rundt var kr 75.- pr. år i i drift. 1920-årene. Hole I (Stein) 80 m Ask på Ringerike 77 m (60º 07’N - 10º 19’E) (60º 08’N - 10º 11’E) Stasjonen ble opprettet i mai 1874 på Stasjonen er plassert på Ask gods hos gården Søndre Sørum der den gikk til Løvenskiold. Her har stasjonen vært i april 1883. I denne perioden og frem drift fra 1. juli 1955 og er fortsatt i full til 1921 var dette en fullverdig værsta- Eksempel på hvordan en fullverdig drift. Her har både gårdsbestyrere og sjon. Den ble fl yttet til Nordre Sørum i værstasjon ser ut. Målehuset inne- Løvenskioldfamilien deltatt i observa- november 1884 der den var i drift i 14 holder termometre for aktuell temp- tørarbeidet. år. I november 1898 ble den fl yttet til eratur, maksimums- og minimums- Stein gård der den var i drift til oktober temperatur samt hygrometer for Lunde i Ådal 167 m 1921. Den ble da fl yttet til Hole II måling av fuktighet. Til høyre står (60º 34’N - 10º 02’E) (Hungerholt) – se ovenfor. nedbørmåleren. Her var det nedbørmålinger i perioden 1895 – desember 1975. Stasjonen var Det kan leses mer om stasjonen på plassert på Lunde gård som sees på Stein gård i Margit Harssons bok: venstre hånd like før man kommer til ”Stein – en storgård på Ringerike” Nes på E 68 sydfra. (s. 194-196) fra 2000. 36 HEFTET RINGERIKE 2008

Eggemoen 192 m (60º 13’N - 10º 20’E) på det kaldeste målt -34.8 ºC den 9. 8., 9., 11. og 12. juli dette året hadde februar 1966. På Østlandet var denne maksimumstemperaturer over 30 ºC på Dette var en komplett værstasjon som vinteren den kaldeste noensinne så Eggemoen. ble satt i drift 17. februar 1949 og ble langt. Det er derfor ikke til å undres at nedlagt i 1972. Den var på Eggemoen rekorden ble satt den vinteren. Både 8., Den nye stasjonen på Høyby, som bare fl yplass i Norderhov herred og ble 9., 10., 12. og 13. februar var mini- har gått i ca. tre år, har ennå ikke nådd fl yttet litt omkring på området ved fl y- mumstemperaturen under – 30 ºC. disse ekstremene, men har 32.0 ºC som plassen. Flyplassen ble brukt av private foreløpig rekord for maksimumstemp- fl yselskaper, men den ble lite benyttet. Maksimumstemperaturen på Egge- eraturen. Rekorden ble satt denne Den meteorologiske stasjonen ble satt moen på 33.2 ºC ble målt 19. juni sommeren (28. juli 2008). Det var fi re opp på militært område. Tyskerne had- 1970. Dagen etter ble norgesrekorden dager med maksimumstemperatur over de antagelig målinger her under krigen. på 35.6 ºC satt på værstasjonen på 30 ºC nå i juli. Minimumstemperaturen I de årene stasjonen var i drift fi kk MI Nesbyen, og den står ennå. Det var har foreløpig bare sunket til -19.3 ºC mange interessante observasjoner. en kraftig varm periode over store (11/2-2007), så her er det enda noe å gå deler av Østlandet disse dagene. Både på før rekorden på Eggemoen passeres. Hønefoss 90 m

(60º 10’N - 10º 15’E) Foto: Gustav Bjørbæk Stasjonen var en vanlig værstasjon som ble opprettet i 1919, men gikk bare kort tid. Det er bare data til og med 1924. Det har ikke vært mulig å ﬁ nne ut hvor stasjonen var plassert, men den lå ca. 25 m høyere i terrenget enn elven nedenfor fossen og antagelig vest for elven.

Hønefoss-Høyby 140 m (60º 10’N - 10º 15’E) Dette er en automatisk værstasjon som ble opprettet på det gamle vann- magasinet. Her står stasjonen fritt eksponert for vær og vind og er en nyt- tig stasjon for meteorologene som skal varsle været. Den ble satt i drift i mai 2005 og går fortsatt.

Noen temperaturekstremer Det er fristende å nevne noen av temperaturekstremene som har vært Nedbørobservatør Alma Baklien på Bjørnholt i Nordmarka i 1995 med gaven målt på Eggemoen og på den nye auto- hun ﬁ kk fra Meteorologisk institutt (barometer) for lang og tro tjeneste. matiske stasjonen på Høyby. Hun startet observatørarbeidet på Katnosa i Nordmarka (Katnosdammen) i 1937. I de årene Eggemoen gikk ble det Hun står her ved siden av nedbørmåleren.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Bjørbæk, Gustav 2003: Norsk vær i 110 år. ISBN 82-04-08695-4. N.W.Damm & sønn, Oslo. • Harsson, Margit 2000: Stein - en storgård på Ringerike. ISBN 82-995481-0-1. Eget forlag, Hole. • Huseby, Eva 2000: Nordmarksliv - en beretning fra Storﬂ åtan. ISBN 82-7981-002-1. Imprintforlaget, Oslo. • Meteorologisk institutts arkiver, Oslo.

FORFATTEROMTALE Gustav Bjørbæk (f. 1939) er bosatt i Oslo. Han er cand.real. fra Universitetet i Oslo (UiO) (1966) med meteorologi som hovedfag. De ﬂ este av sine yrkesaktive år har han tilbrakt ved Meteorologisk institutt i Oslo, bl.a. som forsker og seniorrådgiver. Han har vært medredaktør i tidsskriftet ”Været”, skrevet en rekke artikler bl.a. i ”Snø og Ski”, ”Fjell og vidde” og i diverse årbøker. Han er forfatter av boken ”Norsk vær i 100 år” (1994 og 1998) samt ”Norsk vær i 110 år” (2003). Bjørbæk ble tildelt Norsk hydrologiråds pris for god populærvitenskap i 2004. Han driver nå konsulentﬁ rmaet ”Klima & Vær”. HEFTET RINGERIKE 2008 37 Foto: Hole Bygdearkiv.

Røysehalvøya med Svarstadgårder i forgrunnen, 28. august 1947. Tørkesommeren 1947

Absolutt mot norrrrmalt. Vi som er over sytti husker spesielt sommeren 1947. ”Det tristeste året i manns minne” sier en landbruksfunksjonær til Ringerikes Blad allerede 13. august det året.

Olav Lindstad

eg vokste opp på Hverven gård foretok regnmålinger på Hverven i to målestasjoner på Ringerike: Stubdal nær Norderhov kirke på Ringe- sommermånedene fra 1940 til langt og Hole (Hungerholdt). Den siste Jrike, og opplevde sommeren 1947 ut i 1970-årene. Målingene var ikke ligger på Steinssletta, og jeg bruker som ulidelig tørr og varm. ”Det kom nøyaktige nok til offi sielt bruk, men den stedsbetegnelsen: bare ei skikkelig regnskur i løpet av Ring Blad kontaktet ham ofte både for hele sommeren”, hevdet jeg i mange å få nedbørstall og kommentarer om år. Jeg mente også at regnet fosset været og veksten ute på jordet. Jeg fant På Steinssletta falt det sommeren 1947: ned nordfra, i motsetning til de fl este hans gamle nedbørsprotokoll på loftet regnskurene som kommer sigende til en dag, og bestemte meg for å fi nne ut Nedbør i Normalt Hverven over Røysetoppen og opp om denne sommeren for 61 år siden 1947 langs Storelva. Alt høyet på Hverven virkelig var så katastrofalt tørr og varm Mai 6 mm 44 mm ble tørket på bakken den sommeren, som mange mener å huske? Juni 18 mm 56 mm ble det sagt, og det skulle ikke ha Juli 73 mm 69 mm skjedd siden hesjen ble oppfunnet for For å få de offi sielle tallene spurte jeg uminnelige tider siden. Meteorologisk Institutt i Oslo som August 0 mm 67 mm Min far, Petter Lindstad (1905-1982), velvillig ga svar. Instituttet refererer til Totalt 97 mm 236 mm 38 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: Hole bygdearkiv Jo da, det var virkelig tørt sommeren 1947. Det falt altså 97 mm nedbør av normale 236 mm de fi re vekstmåned- ene, med 0 mm i august som en uslåe- lig rekord. En tilsvarende måling med 0 mm inntraff i april 1974. Jeg kommer tilbake til denne målingen.

Så over til Ringerikes Blad for 1947: 18. mai: Våronna er i full gang, men kulturbeitene er dårlige på grunn av for lite regn. 27. mai: Tørt i skogen. Stor skogbrannfare. 4. juni: Kommer det ikke snart regn og mye regn kommer det til å se ille ut i mange distrikter på Østlandet.

Etter en svært nedbørfattig forsommer Fra kornåkeren på Berg i Hole, sommeren 1947. Torun Gomnæs (f. Berg) sitter har min far notert at den 30. juni høljet på slåmaskinen, Reidar Østern står med høygaffel, bak dem står Hans Berg. det endelig ned i ei voldsom skur på Denne frodige åkeren er imidlertid ikke representativ for sommeren 1947. 22,5 mm som varte i 45 minutter. Og den kom virkelig nordfra, så der Gustav Bjørbæk, tidligere ansatt ved Jeg blar videre i fars nedbørs- husket jeg riktig. At dette var eneste Meteorologisk institutt, påpeker at protokoller som er fulle av notater, tall regnskura den sommeren, var derimot sommermånedene på Blindern (juni, og avis-utklipp. Det har vært tørke på feil. Det kom som nevnt en del regn i juli og august) var de nest varmeste Ringerike mange somre siden 1947. juli, 46 mm i alt. Men ingen av dagene sommermånedene på 1900-tallet. 1997 Den 2. mai 1974 (merkelig sammentreff kom det nok til ei skikkelig rotbløyte, toppet listen over varme sommer- av årstall!) beretter Ringerikes Blad om dvs. minst 20 mm. Etter 12. juli har far måneder. Men hvis en disse to årene et meteorologisk merkeår: April uten notert kun 1 mm, nemlig den 29. juli, også tar med siste halvpart av mai og nedbør er ikke registrert tidligere. og så august uten en eneste dråpe. 7 første uke i september, blir denne I følge fars protokoller kom det i uker med bare 1 mm regn! På Steins- perioden i 1947 den varmeste registrert begynnelsen av mai 2 mm snø, men sletta kom det ikke nedbør i perioden på Blindern. På Steinssletta måles det det regnet ikke før 22. mai og da bare 13. juli-6. september – altså ikke mål- bare nedbør og ikke temperatur. 8,5 mm. På Steinssletta falt det verken bart regn på hele 8 uker. Bjørbæk mener det er ingen grunn snø eller regn av betydning mellom til å tro at temperaturforholdene i 22. mars og 21. mai – altså hele 60 Allerede 5. august hevdes det i Hole var vesentlig forskjellig fra døgn uten nedbør. Også sommeren Ringerikes Blad: Oslo-Blindern. 1976 var rekordtørr. På Steinssletta Tørken har ødelagt meget. falt det bare 31 prosent av normal – Nedslaktingen av buskapen Aldri så galt, osv. Mange gårdbrukere nedbør, altså mindre enn i 1947, men er skjebnesvangert for kjøtt- og på Ringerike begynte det året å tenke skadevirkningene av tørken ble ikke så melkeproduksjonen. – Høyavlingene på vanningsanlegg, som jo etter hvert omfattende som i 1947, sannsynligvis er 50 prosent under middels, og ble bygget ut i store deler av bygda. takket være vanningsanleggene beitene er for lengst brunsvidde. Dessuten tok en annen stor landbruks- teknisk revolusjon til på Ringerike i Brunsvidde beiter, glisne kornåkre Redningen for mange ble noe gammel 1947: Stein gård i Hole var trolig den og de mange lauvtrærne som stod halm etter tyskerne. Halmen ble solgt første på Ringerike som anskaffet høstgule tidlig i august, ga sterkere for 1 øre pr. kg fra et stort lager i Høne- skurtresker. Den nåværende gårdbruker og mer varige inntrykk i 1947 enn foss. Men i halmen var det både spiker på Stein, Jan Fredrik Hornemann, har under de senere tørkesomrene. og ståltråd. Mange dyr ﬁ kk ”kvast”, og rådspurt seg hos eldre naboer og mener Derfor hevder mange eldre på noen kreperte av det. at denne skurtreskeren var en Allis Ringerike at den ekstremt tørre Chalmers slepetresker med hjelpe- og varme sommeren fortsatt bekrefter Ikke nok med at sommeren var tørr. motor. I dag er det vel knapt noe korn påstanden om 1947 som ”det tristeste Den var også svært varm. Klimatolog som høstes med annet enn skurtresker. året i manns minne”.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Bjørbek, Gustav 2008: Personlige meddelser • Ringerikes Blad, 1947

FORFATTEROMTALE Olav Lindstad er født i Grue (1932), oppvokst på Hverven gård i Norderhov og bor nå i Bærum. Han er landbruksutdannet. Lindstad har arbeidet med u-hjelp og var ansatt i NORAD. Han har skrevet en del lokalhistoriske artikler, bl a om Hvervens historie i Heftet Ringerike. HEFTET RINGERIKE 2008 39 Foto: Torbjørn Paule

Etiketter for Hønefoss Bryggeris ulike øltyper. HønefossBryggeri Hønefoss Bryggeri ble besluttet etablert på et konstituerende møte 29. desember 1854. På møtet deltok sju interessenter, seks fra Hadeland og en fra Hønefoss. Selskapets navn var fram til 1875 Ringeriges og Hadelands Bryggeri da selskapet forandret navn til Hønefos Bryggeri A/S.

Torbjørn Paule

ryggeriet produserte både øl et såkalt bayerølbryggeri. Forhand- Schjong (1814 – 1889). og mineralvann og var en lingsprotokollen nevner følgende sju Alle de andre var fra Hadeland. Bhjørnesteinsbedrift i Hønefoss. parthavere: Doktor Schjong, Hønefoss, De største partseierne i bryggeriet var Etter mer enn 100 års drift ble sel- lensmann Ohlsen, Jevnaker, brygg- dr. Schjong og lensmann A. Ohlsen skapet nedlagt i 1963. Årsakene var mester Conrad Ohlsen, lensmannens med henholdsvis 1/4 og 1/2. Conrad høye transportkostnader og sviktende sønn, Jevnaker, Johannes Bjertnæs, Ohlsen eide 1/8 og de øvrige 1/32 hver. markedsposisjon. Jevnaker, landhandler Gaarder, Gran, Bryggeriet ble startet med en kapital proprietær Tharald Berg, Gran, og på 16 000 spesiedaler, som i 1875 ble Stiftelsen av Hønefoss Bryggeri organist Hans Grinager, Gran. forhøyet til 24 000 spesiedaler og i Den 29. desember 1854, to år etter at 1899 til kr. 200 000. Hønefoss ﬁ kk bystatus, ble det konsti- Bare en av parthaverne var fra tuert et interessentskap for å opprette Hønefoss, nemlig dr. Arnt Johan Nesten to år gikk med til bygging av 40 HEFTET RINGERIKE 2008 bryggeriet og anskaffelse av produksjons- over bakken, Kornloftet, som visstnok utstyr. Produksjonen for salg startet i lå over der City Sport holder til i dag. november 1856, i egne nye lokaler ved Søndre Torv i Hønefoss, og det første Bakom og under trebygningene i to driftsregnskapet gjelder driftsåret etasjer under torget lå arbeidslokalene, 1. november 1856 - 1. november 1857. dvs. brygghus, gjærhus, kjelehus, Det første året ble det solgt av brygge- tapperi, frysemaskin, verksted, riets produkter for 11 500 spesiedaler. mineralvannfabrikk, lagerkjellere, Regnskapsprotokollen sier intet om ekspedisjonslokaler m.m. (Brygghuset) overskuddet, men det er grunn til å Gulvene i lagerkjellerne ligger 9–10 anta at det har vært magert. meter under jorda. Kjelleren ble utbygd i etapper. Opprinnelig hadde bryggeriet Det var et stort og dristig foretagende ﬁ re kjellerlokaler, men allerede i 1868 de nevnte initiativtakerne satte i gang. ble det bygd et nytt (kjeller nr. 5) og Byen hadde den gang bare ca. 800 inn- i 1876 et til. Kjeller nr. 6 var byggere og kommunikasjonene var til bryggeriets største lagerkjeller med dels dårlige. Det kunne være vanskelig blant annet et tankanlegg som rommet å nå byens oppland med hest og vogn. ca. 200 000 liter. Dr. Arnt Schjong

Særlig kunne det være tungt om vinte- Hønefoss Bryggeri var fra først av ren, for doninger fullastet med øl var et håndbryggeri, men i 1893 ble det ikke akkurat lette, og hestene slet ofte anskaffet et dampmaskineri for blant tungt. Med til dels lange transportveier annet maskinell tapping av produktene. var det tid- og ressurskrevende å få Mineralvannfabrikken – med eget produktene ut til forbrukerne. Man kullsyreutviklingsapparat samt tappe- kunne derfor ikke regne med tusener og korkemaskiner for både crown- og av kunder ute på landet. Omsetningen patentkorker – ble etablert i 1895. over lange transportavstander inn- skrenket seg vesentlig til hoteller og I 1899 ble aksjekapitalen økt til andre rettighetshavere. kr. 200 000, idet man blant annet skulle utvide og forbedre malteriet Fram til 1875 var selskapets navn med støpekummer og grogulv for mal- Ringeriges og Hadelands Bryggeri. tingen, anskaffe nye tappe- og pasteuri- Da ble navnet forandret til Hønefos seringsapparater og etablere et forbe- Bryggeri A/S, som det siden hadde. dret gjærhus med isvifter. Man tok i bruk alt det nyeste og mest tidsmessige Bygging, utvidelser og innenfor bryggeribransjen. I 1901 fi kk installasjoner bryggeriet og malteriet elektrisk lys. Carl Sætre 28. april 1855 inngikk bryggeriet en kontrakt med murmester og borger av Fram til tidspunktet for elektrisk Hamar, Gustav Gulbrandsen, for opp- kjøling av gjæreprosessen ble kjølingen føring av bryggeriets bygninger over ivaretatt gjennom bruk av is skåret ut og under bakken. Kontraktssummen i februar på Randsfjorden. Isen ble var 4 600 spesiedaler. Kontrakten fastla fraktet med hest og slede til bryggeriet, at arbeidet skulle settes i gang senest sluppet ned gjennom en takluke og i løpet av tre uker og at bygningene oppbevart på gulvet i den såkalte skulle overleveres malt og fullt ferdige Iskjelleren. Som isolasjonsmiddel ble innen november måneds utgang samme det brukt halm og sagfl is. På denne år. Men fullførelsen av bygningene ble måten kunne isen visstnok holdes nesten ett år forsinket, slik at brygge- nedkjølt i mer enn et år. Sager og riet først kom i drift fra november 1856. klaver brukt til dette formålet henger i dag på en vegg i Iskjelleren. Over bakken ble det oppført noen tre- bygninger. Disse tjente i det vesentlige Etter hvert som bryggeriets lager- til maltlager, maltrenseri, maltmølle kjellere ble utvidet, økte behovet for etc. Ifølge den nåværende hovedak- is til avkjøling, og i milde vintre med sjonær i Hønefoss Bryggeri, Carl Otto tynn is, ble problemet vanskelig og Sætre, ble byggkornet som skulle mal- dyrt å løse. Allerede i 1890-årene tes, aldri oppbevart i det kjellerlokalet anskaffet man en liten kjølemaskin som i dag kalles Kornbingen. Derimot for gjærhuset. Men i 1914 ble det ble det oppbevart i en av trebygningene installert frysemaskiner for både Bryggmester Conrad Ohlsen HEFTET RINGERIKE 2008 41 gjærhus og lagerkjellere. På denne begrense ilden og skadeomfanget. ble det i 1898 nedsatt en komité for måten klarte man i disse avdelingene å En gang falt feieren ned i den høye utarbeiding av nye lover for bryggeriet. holde jevn temperatur både sommer og pipa i bryggeriet. Årsaken var at et Komiteen besto av godseier K. Berg, vinter. Kjellertemperaturen ble senere innvendig trinn løsnet. De ansatte fi kk banksjef M. Jensen, dyrlege G. Øde- holdt på + 1/2 til 1 grad, noe som med- ham ut gjennom en luke nederst i pipa. gaard, Ole O. Rua og godseier H. førte at ølets aroma og friskhet holdt Han slapp fra det med skrekken og Færden. De nye lovene ble vedtatt på seg bedre. et beinbrudd. en generalforsamling 15. september 1898. De bestemte at selskapet for Høsten 1919 startet man byggingen av Bryggeriets ledelse og framtiden skulle styres av en direksjon et nytt tapperilokale. I det nye tappe- arbeidsstokk på tre mann samt et representantskap riet, som sto ferdig våren 1920, ble det De første 20 årene ble forretningen på seks medlemmer. Videre skulle de installert moderne roterende mottrykks styrt av eierne i fellesskap, men i 1875 32 gamle aksjebrevene innfris med tappemaskineri, nytt pasteuriserings- ble dette inntil videre overlatt til dr. 192 nye à kr. 1000 per stykk. For hvert apparat, fl asketransportører m.m. Schjong og proprietær H. Borch på Mo gammelt fi kk man seks nye aksjer. i Jevnaker. Flere av de opprinnelige Aksjekapitalen ble på denne måten Det ble også funnet nødvendig å øke parthaverne solgte etter hvert deler av oppskrevet med 100 prosent. I 1899 volumet av brygget og gjæret øl. sine aksjebrev, og det kom stadig fl ere ble bryggeriets første representantskap Gjærhuset måtte derfor utvides. eiere inn i selskapet. Av denne grunn valgt. Det var gårdbruker Erik Gjærkar av ungarsk skifer ble erstattet ble det på møtene fl ere meninger, og Waagaard, godseier E. Seielstad, bank- med aluminiumskar. Aluminiums- det ble vanskeligere å styre selskapet sjef M. Jensen, godseier Knut Berg, karene ble utstyrt med avkjølings- uten detaljerte statutter. kjøpmann Otto Paulsen og hotellvert spiraler. Videre ble det installert A. Hansen. moderne fi lterapparater for det ferdig I januar 1876 ble det nedsatt en komité gjærete ølet. som fi kk i oppdrag å utarbeide en så- Etter alkoholforbudets innføring i kalt interessentskapskontrakt. Komite- 1916, som medførte en kraftig økning Man fortsatte også å utvide lager- en besto av J. O. Tandberg, H. Borch, av etterspørselen etter øl, planla i 1917 plassen og anskaffet store aluminiums- overrettssakfører Schirmer og brygg- den sittende direksjonen, kjøpmann A. tanker til erstatning for de gamle mester Ohlsen. De foreslåtte lovene E. Weien (formann), amtsdyrlege G. uttjente eikefatene. Det gamle brygg- ble behandlet og vedtatt av eierne i et Ødegaard og gårdbruker O. M. Helge- huset var for lite. Vinteren 1923 ble møte 20. februar samme år. Lovene sen, en større utvidelse og hel omleg- det derfor anlagt et nytt, moderne innebar blant annet at bryggeriets for- ging av bryggeriets drift. I 1924 besto brygghus. Maskineriet, som ble kjøpt retninger skulle styres av en direksjon direksjonen av kjøpmann A. E. Weien fra Tyskland, ble montert i løpet av på to personer. I det samme møtet ble (formann), disponent A. Wahlstrøm og våren og sommeren og satt i drift Schirmer og Tandberg valgt som bryg- ingeniør Engebret Rua. 1. juli 1923. Det leverte 10 000 liter geriets direksjon med sistnevnte som øl per brygg. Maskineriet var drevet formann. I henhold til lovene ble nå De ledende personer i bryggeriets med elektrisitet og kokingen av selskapets første aksjebrev utstedt. De første tid var lensmann Ohlsen, brygget foregikk med damp. En ny hadde løpenummer 1 – 32 pålydende dr. Schjong og J. Bjertnæs. dampkjele ble installert samtidig med 750 spesiedaler. Den første bryggerimesteren var bryggverket. Det var en cornwallkjele Conrad Ohlsen, lensmann Ohlsens på 50 m² hetefl ate med underblest- Bedriften gikk jevnt og trutt framover, sønn og en av bryggeriets gründere i anlegg. Foruten å levere damp til og man måtte stadig utvide og for- 1854. Han innehadde stillingen fra koking av brygget og varmtvann til bedre bryggeriets tekniske hjelpemid- oktober 1856 til sin død i 1878. pasteuriseringen, varmet den også ler og installasjoner. Etter hvert som Deretter fulgte i tur og orden Ingvald opp kontorene. kundekretsen vokste og de daglige Lysgaard, Oscar Falck, Arnt Johan forretningene tiltok i omfang, ble Schjong, A. Ramstad, O. Høgnes og I 1933, i Carl Sætres sjefstid, ble det det tyngre for direksjonen å ivareta Thomas Olsen. bygd en forretningsgård, Bryggeri- den merkantile ledelsen. Man fant at gården, ved torget (Søndre torv 2 B). bryggeriet ikke lenger var tjent med Carl Sætre kjøpte i 1916 aksje- Bryggeriets kontor var der Granum den gamle ordningen, hvor det daglige majoriteten (ca. 70 %) i bryggeriet. Skotøibutikk er i dag. Foran stedet der forretningsmessige ansvaret i realiteten Han var bestefar av den nåværende de gamle bryggerilokalene fra 1855 sto var tillagt regnskapsførerne. I 1884 ble eier av og styreleder i bryggeriet, fi nner vi skulpturen Kornbindersken. derfor fungerende regnskapsfører, Nils Carl Otto Sætre. Fleischer, ansatt som bryggeriets første Bryggeriets eiendom var på 6628 m². disponent. Han fungerte til 1902, da Det var under Carl Sætre at bryggeriet 1860 m² var bebygd. han tiltrådte som banksjef i Hønefoss i 1930 lot oppføre Sundøya i Tyri- Sparebank, og ble etterfulgt av Johs B. fjorden, tegnet av arkitektene Bjerke To ganger i bryggeriets historie har Østby. I 1904 overtok Harald Petersen og Eliassen. Sundøya ble landets første det vært tilløp til brann, men takket stillingen. funksjonalistiske bade- og restaurant- være hurtig inngripen fra arbeidere og anlegg med overnattingstilbud. Så den funksjonærer lyktes det begge ganger å Etter forslag fra dyrlege G. Ødegaard initiativrike Carl Sætre har etterlatt seg 42 HEFTET RINGERIKE 2008 to fl otte stilrene bygg. Carl Sætre døde Dermed overtok de ”nasjonale” Det første brygget, som ble sendt ut på i 1949, og hans sønn, Haakon Sætre, bryggeriene sakte men sikkert deler markedet i november 1856, ble priset Carl Otto Sætres far, overtok som eier av de regionale bryggerienes marke- til fem og en halv skilling per helfl aske inntil bryggeriet ble nedlagt i 1963. der. Dette skjedde også for Hønefoss bayer, seks skilling per pott og tre Bryggeri. skilling per pott pottøl. Etter at mynt- På begynnelsen av 1920-åra telte enhetene daler og skilling ble erstattet arbeidsstokken i vinterhalvåret Produkter og produksjonsvolum av kroner og ører i 1875, fi nner vi i 25–30 menn og kvinner. I sommer- I løpet av de vel 100 årene bryggeriet gamle prislister fra bryggeriet at en liter månedene var tallet ofte oppe i 40 var i virksomhet produserte man bayer- pottøl kostet 17 øre og en halvfl aske pluss funksjonærer. øl, pilsnerøl, eksportøl (lyst og mørkt), bayer 10 øre. bokkøl, juleøl, vårøl og sportsøl, dvs. I jubileumsåret 1954 var det 60 ansatte bare undergjæret øl som var gjæret i Den første tiden brukte man norsk ved bedriften. En kan derfor trygt åpne kar ved ca. 10 grader Celsius. bygg til maltingen. Fra 1881 ble det betegne Hønefoss Bryggeri som en et par år hovedsakelig brukt utenlandsk hjørnesteinsbedrift i Hønefoss og I mineralvannfabrikken ble det bygg før man helt kuttet ut norsk bygg Ringeriksregionen. framstilt vørterøl, ingefærøl, blod- i produksjonen av ølet. Men rundt appelsinbrus, eplesider, bringebærbrus, 1920 gjorde bryggeriet, som fl ere andre Bryggeriets geografi ske ananasbrus, sitronbrus, selters og norske bryggerier, forsøk igjen med markedsområde club soda. norsk bygg. Tidligere inngikk enkelte bransjer frivillige avtaler for inndeling av landarealer i fast avgrensede salgs- områder. På denne måten ble det etablert et kartellsystem der hver bedrift i bransjen fi kk sitt eget salgs- område. Dette gjaldt blant annet bryggerinæringen. Det ble ikke tatt nevneverdig hensyn til administrative grenser, men mer lagt vekt på praktiske forhold knyttet til transportveiene.

Hønefoss Bryggeris geograﬁ ske markedsområde strakte seg i sør til Vikersund, hvor grensen mot Aass Bryggeris salgsområde gikk, og Skaret, hvor man møtte Oslo-bryggerienes område. I vest hadde man med Krøds- Bryggeriets første hovedbygning. herad og hele Hallingdal opp til Geilo. Sidedalene ble også regnet med i Hønefoss Bryggeris område, slik at Skurdalen og Hemsedal opp til Bjøberg falt innenfor. I Holsdalen og sørover gikk grensa ved Tunhovd, mens Gols- fjellet var delt langsetter midten. I nord hadde bryggeriet med Ådal og Sør- Aurdal til Bagn. Langs Randsfjorden strakte området seg på vestsiden opp til Bjoneroa og på østsiden til Røyken- vika. Hadelandsbygdene til og med Roa falt innenfor, og fra Roa gikk grensen i rett linje gjennom Nordmarka og Krokskogen til Skaret. Det var leveransen til sportshytter og kafeer i marka som bestemte grensen der, og for eksempel Mylla og Løvlia lå innenfor bryggeriets område.

Etter hvert ble kartellsystemet myket opp og kartellavtaler oppsagt. Det medførte at de store bryggeriene geografi sk åt seg inn på de mindre. Klare for utkjøring av ølkasser med hest og vogn. HEFTET RINGERIKE 2008 43 Foto: Torbjørn Paule var nok en vesentlig grunn til at Høne- liter per produksjon, og øl er generelt å foss Bryggeri under forbudstiden gjen- betrakte som en ferskvare med begren- nomførte en rekke moderniseringer, set holdbarhet og lagringstid. installasjoner og kapasitetsøkninger. Bedriften har fortsatt som et rent Det største produksjonsvolumet hadde eiendomsselskap. De eldste lokalene Hønefoss Bryggeri i første halvdel av ble fra 1975 omgjort til et lite butikk- 1950-tallet. I 1954, altså 100 år etter senter kalt City (Søndre Torv 2 A). etableringen, produserte bryggeriet Bryggerikjeller’n ble fra 1986 omgjort 1,3 millioner liter øl og 600 000 liter til bryggerimuseum og selskapslokaler. brus. Samtidig eide bryggeriet en Iskjelleren er intakt og omgjort til en ”rullende” fl åte på 17 biler for ut- koselig salong med mulighet til musikk kjøring av ølet til kundene. og dans. Maltgulvet er innredet til en trivelig bar. Kornbingen, gjærhuset og Hønefoss Bryggeri legges fi lterrommet er intime selskapslokaler ned - etterbruk som passer for sluttede selskaper. Etter 109 år, altså i 1963, ble brygge- Det største lokalet, der de ferdige riet nedlagt og produksjonen kjøpt opp varene ble lagret før utkjøring, er i av Nora Industrier. Årsaken var høye dag pub/bar og kan, foruten forfrisk- fraktutgifter og tapte markedsandeler. ninger, by på underholdning, musikk Ølutsalget i Kirkegaten, som bryg- og dans. Bryggerikjeller’n tilbyr Kornbindersken geriet hadde hatt i fl ere tiår, fortsatte guiding og ølseminarer i de gamle – Hønefoss Bryggeris varemerke imidlertid mange år til, visstnok fram bryggerilokalene. utført i 1933 av Asbjørg B. Borgfelt. til begynnelsen av 1980-tallet. Etter 1963 var vareutvalget i ølutsalget øl Bryggerigårdens første etasje er blitt og mineralvann fra Oslo-bryggeriene, utleid til forretningsdrift. Høsten 2006 Tidlig på 1900-tallet var bryggeriets Schous, Frydenlund og Ringnes. ble rehabiliteringsarbeidet for å om- maltforbruk 1600 – 2000 hektoliter gjøre Bryggerigården av 1933 til per år. Som et apropos kan det nevnes at et moderne leilighetskompleks på- Hansa Bryggeri i Bergen, etter en av- begynt. Som et konkret tegn på dette, Under forbudstiden (1916—27) var tale undertegnet 25. oktober 1991, en ble ”Kornbindersken” på taket av det i Norge forbud mot produksjon, tid produserte hønefosspils, et relativt gården demontert 10. desember 2006. import, transport, omsetning og skjenk- kraftig brygg, på lisens. Hansa betalte Den fi ne fi guren ble tatt hånd om av ing av brennevin - en tid også av het- på basis av produsert årsvolum royalty innehaveren av Bryggerikjeller’n, Jan vin. Dette medførte en oppblomstring til Hønefoss Bryggeri. Avtalen ble sagt Tangen, og er tenkt brukt i tilknytning av produksjon og salg av øl, og det ble opp av Hansa 13. mars 1997. Årsaken til dette etablissementet. Arbeidene på vanskelig, ja nærmest umulig, å skaffe var at produksjonsvolumet var for lavt. gården ble avsluttet ved utgangen av til veie nok øl til tørste nordmenn. Det Det avtalte minstevolumet var 30 000 mai 2008.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER ● Hønefos Bryggeri A/S: Hønefos Bryggeri A/S 1854 29. December 1924. Hefte utgitt i 1924 i anledning av bryggeriets 70-årsjubileum. 25 sider. A. W. Brøggers Boktrykkeri A/S. ● Hønefoss kommune: Hønefoss – Byens historie, side 225 og 226. Desember 1915. ● Notabene reklame & design v/Ingar Svensrud. Redaktører: Per Kveseth og Paul Aasnæss - div. bidragsytere: Hønefossboka 2002. 259 sider. Gjøvik Trykkeri AS. ● RingeriksAvisa: Bryggerikjeller’n. http://www.ringeriksporten.no/Lokalhistorie/bryggerikjelleren.htm. Utgitt i 2002 med støtte av Sparebank 1 Ringerike. Kolltopp Forlag. ● Sætre, Carl Otto: Muntlig. ● Wikipedia: Hønefoss bryggeri. http://no.wikipedia.org/wiki/Hønefoss_Bryggeri . ● Østlund, Jan Helge: Med Hønefoss i sentrum. 144 sider. Foto som ikke er tatt av forfatteren er hentet fra jubileumsheftet utgitt i 1924.

FORFATTEROMTALE Torbjørn Paule, født i 1939, er sivilingeniør fra NTH, Bygningsingeniøravdelingen. Han har bl.a. vært avdelingssjef for Avdeling for økonomiske kartarbeider i Norges geograﬁ ske oppmåling (NGO), leder av Planseksjonen i NGO, generalsekretær i Norges Naturvernforbund, fylkeskartsjef Oslo og Akershus, personalsjef i Statens kartverk og daglig leder av GeoForum. Paule har skrevet boka Den økonomiske kartleggingens historie i Norge og vært bidragsyter i ﬂ ere bøker og tidsskrifter. Han har vært redaktør for tidsskriftet Posisjon. Paule har holdt en rekke ølseminarer blant annet i Bryggerikjeller’n, hvor han også er guide, og i mange institusjoner og organisasjoner. 44 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: UKjent

Karl Oskar Kornbråten og Ferguson ( gråtass) etter krigen.

Traktoren– en av hestens arvtagere

I tusener av år har hesten vært menneskets gode hjelper, men nå har tiden forandret seg. Traktoren har tatt over slitet med jord- og skogsarbeid. Dette vidunder av en maskin som er brukenes til så mye, har gått sin seiersgang verden over. Hesten er nå blitt en form for luksusdyr.

Otto Frydenlund

ames Watt tok patent på damp- med bensin. I 1897 kom McCormick Det var den teknisk interesserte maskinen i 1769 og begynte å med en type traktor drevet med bensin. foregangsmannen Olav Ferden (1872- Jprodusere maskiner til bl. a. å Den ble videreutviklet med to gir 1913) på Tandberg, som skaffet den trekke treskeverk. Snart var det noen forover og en revers. første motorplogen til Ringerike i 1908 som prøvde å lage damptrekkmaskin til eller -09 Det var en trehjuls traktor en plog, men det ble først på midten av De første traktorer ”Ivel”. Ferden var viden kjent for sitt 1850-åra de klarte å lage damp- I 1903 konstruerte en engelskmann, pågangsmot og interesse for å sette i plogene i USA. Disse plogene var Don Albone, en motorplog som fi kk gang med nye prosjekter. I 1910 tok tunge og uhåndterlige. I Europa ble det navnet ”Ivel”. Dette var også den første han over et norskbygget fl y konstruert etter hvert utviklet motorploger drevet motorplogen som kom til Norge i 1908. av Einar Lillo Gran, noe han ikke fi kk HEFTET RINGERIKE 2008 45

noen særlig glede av enda smeden, ikke ble fulgt opp med så mange nye minst som driftsmaskin i skogen. Det er Johan Jensen, som var litt av et maskiner. Navnet ”motorplog” i den etter hvert utviklet spesielle skogsmas- universalgeni, arbeidet ganske mye første tiden henspeiler vel på at en kiner som kommer frem så å si over alt. med det. Flymotoren fi nnes i dag på tenkte seg denne maskinen bare til å Teknisk Museum. Ferden bygget et trekke ploger. Den var dyr i anskaffelse, Da den andre verdenskrig begynte var kraftverk i 1909 ved ”Jaklefoss” ute i og det var ikke så mange store bruk traktorparken ikke så stor her i landet, Åsa, med kraftlinje til Tandberg. Han her i landet som så nytten av den. De og gummihjul var det ennå bare få anskaffet også en av de første bilene, få som anskaffet seg en slik maskin traktorer som hadde. Traktorbrukerne en Ford, til Ringerike i 1909. Framsynt brukte den hovedsakelig som stasjonær her i landet var på den tiden skeptiske som han var, opprettet han den første motor med koplinger til andre maskiner til dette med gummihjul. Ville ikke bilruten mellom Hønefoss og Sund- med reimdrift. gummihjulene lett spinne i løs jord? volden, men ruta gikk ikke lenge. På grunn av de økonomisk gode tidene På grunn av mangel på drivstoff ble en ble det importert ganske mange trak- del traktorer utstyrt med gassgenerator Men tilbake til ”Ivel”. Ferden var ikke torer i tidsrommet 1917-1920. Bøndene på samme måte som bilene. Oreknotten den første som fi kk en slik motorplog, ble pålagt å dyrke mer korn i slutten ble det som skaffet oss drivkraften til som det het den gang, hit til landet. av første verdenskrig og dette økte in- fremkomstmidlene. Det var godseier Isaach J. Coldevin, teressen for motorplogen. De begynte Dønnes på Helgelandskysten, som også å se fordelen ved bruk av traktor Alle de nye traktormerker importerte den her til lands i 1908. til forskjellige andre gjøremål. Økende Fra 1917 og utover dukket det opp Merkelig nok var denne motorplogen hestepriser, økende arbeidslønninger mange forskjellige traktortyper. I 1919 utstyrt med tre plogskjær. Utfor bakke og stadig økende behov for trekk- kunne en her i landet få kjøpt 19 forklarte maskinen å trekke med alle tre kraft vekket interessen for traktordrift. skjellige traktormerker. Anslagsvis var skjærene i jorden. Men ble det mot- Traktoren trengte jo ikke hvile, og det omkring 300 traktorer her i landet bakke klarte den bare å trekke med to spiste (drivstoff) bare når den arbeidet. i 1918-1919. Mange av disse merkene skjær (i arbeide). Som det går fram av Importørene av jordbruksmaskiner forsvant eller ble kjøpt opp av andre bildet på neste side er det bare et hjul satte i gang en storstilet reklame- traktorfabrikker. Etter 2. verdenskrig foran. Det meste av tyngden ligger på kampanje for bruk av traktorer. ble det fart i traktorproduksjonen. bakhjulene. Det smale forhjulet hadde Merker som Allgaier/Porsche, Allis- tendens til å grave seg ned i terrenget. Starting av maskinlag Chalmers, Antonio Carraro, Bauts, En skulle nesten tro at Aukrust hadde Det var et stort økonomisk løft å an- Belarus, BMB President, Bolinder, tegnet denne motorplogen, når en ser skaffe seg traktor. De mindre brukene Bucher, Bukh, Case, Cletrac, County, bilde av den. Det er ikke så mye som hadde små muligheter den gangen for Daimler-Bentz/Unimog, Danhorse, likner på den moderne traktoren. Den å kjøpe en slik maskin. Staten ivret da David Brown, John Deere, Deutz, Eart- fi rkantede kassen bak er vanntank for for at det skulle opprettes maskinlag master, Fendt, Ferguson, Fiat, Ford og bl.a. avkjøling av motoren. Motor- utover bygdene. Ved å gå sammen om Fordson, Güldner, Hanomag, Holder, plogen ble startet med bensin, men utgiftene til traktor, kunne onnearbeidet IMT, International Harvester, Iseki, gikk så videre med parafi n. Hastig- gå på omgang blant medlemmene. Det Kramer, Kubota, Landini, Lanz, Man, heten var 6 km/t. var da regnet med fast maskinkjører til Marshall, Massey Ferguson, Massey Det viste seg at dette med å kjøre i traktoren, han hadde også ansvaret for Harris, Normag, Oliver, OTA, Reform, jorda med disse motorplogene ikke å holde den i orden. Same og Steyr er et knippe med navn var så enkelt. Plogen til Ferden ble I Åsa stiftet 11 bømder et traktorlag på traktorer som hadde forhandlere her som bildet viser, brukt til å kjøre foran ca. 1940. Det ble anskaffet traktor med i Norge, det kan være fl ere. Mange av 17. mai – toget, og det var sikkert et nødvendig redskap. Fast kjørekar ble disse merkene er kjøpt opp av andre populært innslag. Selvgående kjøre- ansatt og kjøreruter ble bestemt. Dette fabrikker eller fabrikken har sluttet tøyer på veiene var det ikke mange av var en praktisk løsning i den tiden å produsere traktorer. Importører av på den tiden. da økonomien ikke var så god. Dette disse traktorene har vært spredt over traktorlaget var i virksomhet til ut i hele Sør-Norge, men de fl este import- Begge disse foregangsmennene som 1943, da satte vel krigen en stopper for ørene har holdt til i Oslo. importerte de første motorplogene her videre virksomhet. Den populære Ferguson traktoren som til lands, led den samme skjebne, de I 1951 ble det startet et nytt maskinlag ble kalt ”Gråtassen” var i bruk over gikk konkurs i 1911. Begge maskinene som var i virksomhet i mange år. Etter hele landet. Fabrikasjon av den startet kom på handel og forsvant, og endte krigen ble den tids populære traktor for i 1946. Den første kom hit til landet i sannsynligvis som skrap. Tenk å ha mindre bruk, en ”Ferguson” også kalt 1947. Den hadde bensinmotor, hatt en slik maskin på museet i dag! ”Gråtass”, kjøpt inn. Laget ble avviklet og en trekk-kraft på 28 hk. Hit til i 1980. Norge kom det ca. 23.000 ”Gråtasser” Traktoren får innpass i I våre dager er det ofte to og tre Ennå kan en se de er i bruk, enda fabrik- jordbruket traktorer på hvert bruk. Det skal ikke asjonene av dem sluttet i 1956. Det gikk nå fl ere år før det ble interesse store jordarealet til før det anskaffes en I våre dager er jordbruk uten traktor for traktorer til jordbruket. Den første traktor. Nå til dags er jo traktoren brukt utenkelig. På gårder hvor det før var verdenskrigen gjorde vel sitt til at det til så mye annet enn jordarbeide, ikke en hel stab av gårdsarbeidere, klarer 46 HEFTET RINGERIKE 2008 bonden seg alene eller med en mann Foto: Buskerud fylkesfoto til hjelp. Størrelsen på traktorene har jo også øket betraktelig. På de største gårdene har de nå anskaffet seg maskiner som utfører alle operasjoner ved våronna på en gang, fra jordarbeide til ferdig såing og rulling. Men det kreves hestekrefter til å trekke slike maskiner. Traktorene har også blitt sikret betraktelig etter som tiden har gått. Veltesikre førerhus, gode seter og varmemulig- heter er standard foruten mye annet utstyr en kan skaffe seg. Traktorene går nå på dieselolje. På 1980-tallet kom dette med fi rehjulstrekk som var en stor forbedring. Den første traktoren som kom til landet i 1908, “Ivel”. Et annet felt hvor hesten hadde det Samme modell som Olav Færden kjøpte. plagsomt, men hvor nå traktoren og spesielle maskiner har tatt over, er Foto: Buskerud fylkesfoto arbeidet i skogen. Vinsjene plukker nå sammen skogsvirket og det fraktes bort med traktor eller lassbærere fram til bilvei. Det skaffer en del ekstra arbeide med å reparere terrenget etter at maskinene er ferdige. Hestelunning var sikkert mer skånsom for skogbunnen. Skogsmaskinene har også tatt over hugsten av skogsvirket. Istedenfor arbeidet med øks og barkespade er nå tømmerhuggeren blitt maskinist. Det gamle slitsomme skogslivet er blitt en saga blott.

Traktoren har den store fordelen at det er mobile hestekrefter som kan brukes der de passer best. Som f.eks. til slåmaskin, potetopptaker, vedkapp og kløyver, luftkompressor, gravemaskin, 17. mai-toget opp til Tandberg gård ca. 1910. snøfreser og åkersprøyting. Bare en har I spissen “Ivel”, den første traktoren på Ringerike. drivstoff og traktor som går er det utrolig mye en kan utføre med traktorhjelp. Traktoren har forandret bondens og tømmerfrakterens tilværelse totalt. Før Og er den ikke i arbeide har den ikke for seg ulempene med traktoren, måtte en ta hensyn til hestenes hvile- behov for noe mat eller pass, slik er det ikke stille der den arbeider. pauser og hva slags hest en hadde. som en hest. Slitet for hest og mann Bråket fra motoren må en ﬁ nne seg i. En traktor kan brukes hele tiden bare på jordene og i skauen har gått over i Arbeidseffektiviteten er jo blitt så den får drivstoff og en til å kjøre seg. historien, og bra er det. Skal en ta mye bedre.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Norsk Landbruksmuseum, årbok 1987: ”Jord og gjerning”. Landbruksforlaget, Oslo. Side 84: om traktorens første tid i Norge. Skrevet av Espeli, Harald 1987.

FORFATTEROMTALE Otto Frydenlund (f. 1920) er født i Åsa hvor han nå bor. Han er utdannet som bygningsingeniør i 1944. De første åtte årene som ingeniør arbeidet han med oppmåling, mesteparten av tiden i Finnmark. Fra 1952 var han rådgivende ingeniør i byggebransjen i Oslo, fra 1966 med kontor i Hønefoss. Frydenlund var redaksjonsmedlem i Heftet Ringerike fra 1998 til 2006, og er en av heftets ﬂ ittigste bidragsytere opp gjennom årene. HEFTET RINGERIKE 2008 47

Fra Elm i kanton Glarus der Johan Heinrich Disch ble født 15. september 1805. Fra fjelldalen i Sveits til det åpne Ringerikslandskapet Om Johan Heinrich Disch (1805 – 1876) og hans familie i Norge

En artikkel i Heftet Ringerike 2004, Ringeriges Ysteri, tok for seg et tidlig, men kortvarig samvirketiltak på melkeforedlingens område i vårt distrikt. Den sveitsiske ysterimesteren Johan Heinrich Disch ble i 1863 ansatt ved ysteriet, men foretaket slet med dårlig økonomi og måtte avvikle i 1868 etter bare 8 års drift. Her skal vi se nærmere på skjebnen til Johan Heinrich som tross motgang og slit ﬁ kk et langt liv i sine to hjemland.

Astrid Røste Nyhus

et var Det Kongelige Selskab og det var mangel på fagfolk her i etter å ha sendt representanter dit for for Norges Vel som sto bak landet, tok Norges Vel et initiativ til å studere forholdene. Selskapet tok Dinitiativet til den sveitsiske å hente arbeidskraft utenfra. Sveits også kontakt med et sveitsisk ﬁ rma, innvandringa fra midten av 1800-tallet. hadde lenge vært kjent for godt fjøs- Blumer & Tschudy, som hadde kjøpt Fordi forholdene i det norske land- stell og osteproduksjon i samvirke- Vallø Saltverk ved Tønsberg, og som bruket langt fra var tilfredsstillende, ysterier, noe Norges Vel var klar over var villig til å formidle arbeidskraft fra 48 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: A. R. Nyhus Zedonia Züst, også fra Zizers. I dette ekteskapet kom det tre sønner: Balthasar (1842), Johan Heinrich jr. (1843) og Johannes (1845). Heller ikke Zedonia oppnådde noen høy alder, hun døde i februar 1847, bare 30 år gammel. Enkemannen satt nå igjen med ﬁ re små barn, og løsningen ble på nytt å skaffe seg ei kone. Allerede i september samme året inngikk han ekteskap med 19 årige Ursula Henschel. Deres første barn ble født i 1848, men var dødfødt.

Til Norge Johan Heinrichs far, Balthasar, var sammen med en annen sønn, Werner, dratt til Norge allerede på 1830-tallet, til Blumer & Tschudy på Vallø. I 1848/49 dro også Johan Heinrich og Ursula til Vallø. De fi re barna fra tidligere ekteskap må de ha etterlatt Ringeriges Ysteri lå vest for gamle Veien skole, i området som nå er hos slektninger, de kom antagelig ikke kulturminnepark. Disse steinene som må være rester av grunnmuren, til Norge før omkring 1860. er eneste spor etter det tidligste meierisamvirket på Ringerike. Nå skulle kanskje livet se litt lettere ut for ekteparet, med nye muligheter. Sveits til norske fjøs og ysterier. I alt Hvor lenge sveitserne oppholdt seg i Slik skulle det ikke gå. Flere barn ble skal det fram til ca. 1870 ha kommet Norge, varierte. Enkelte reiste tilbake født med bare et års mellomrom, men omkring 100 personer fra Sveits for å etter ei stund, mens andre stifta familie døde etter kort tid. Sønnen Werner arbeide som kvegrøktere og ystere. I her og slo seg til for godt. Det gjaldt kom i 1849 og ble bare 8 dager g tillegg hadde fl ere av dem familie med også for de som hadde familie med fra ammel. Elisabeth født 1850, døde til Norge. Sveits. Noen emigrerte også til andre etter 3 dager. En ny Elisabeth i 1851 land, spesielt Amerika. ble 14 dager. Johan Heinrich i 1852 De fl este sveitserne ble plassert på døde samme året. Så kom det to større gårdsbruk og ysterier rundt om- Slekta Disch fra fjellbygda Elm friske barn, Marie født 1853 og kring på Østlandet. Til Trøndelag kom Elm er den høyestliggende kommunen Henrikke Vilhelmine 1855. Likevel det noen, mens Sørlandet og Vestlandet i Sveits, og ligger i kanton Glarus. Her sto det verste igjen. ikke fi kk mange, og antagelig kom er naturen storslått med bratte dalsider ingen til Nord-Norge. Som en kurio- som er dyrka langt oppover mot seter- Den unge mora må ha hatt store sitet kan nevnes at en henvendelse fra områdene som ligger øverst mot de påkjenninger med fl ytting til et frem- Finnmark ble avslått av Norges Vel høye og spisse fjelltoppene. Til denne med land, og med alle barnefødslene. med følgende begrunnelse: ”De dalen kom de første av slekta Disch Hun ga opp å leve lenger og tok sitt intelligenteste af Schweitzerne er vandrende over fjella på 1600-tallet. eget liv. Og ikke nok med det, i tillegg saavidt forfi nede Folk, at det ikke gaar Fordi den beste jorda allerede var måtte også de to nevnte døtrene følge an at anbringe dem hos andre end hva tatt, måtte de nøye seg med områdene henne i døden. I kirkeboka for Sem der svarer til de Østlandske Proprietær- innerst i dalen, i Steinibach og Hinter- 1858 har presten gjort følgende tilføy- gaarde” (!) Steinibach. else til dødsfallene: ”Begge Børnene dræbte af Moderen i et Anfald af Sinds- Det var jo også i forbindelse med Den eldste og første av slekta Disch svaghed, hvorefter denne selv styrtede sveitsernes ankomst at yrkestittelen som kom til Ringerike, var Johan sig i en Brønd, hvorfra hun vel blev ”sveitser” i betydning kvegrøkter opp- Heinrich. Han var født i Elm 1805, optaget udi levende, men døde dog kort sto. Hvordan de utenlandske fagfolka som en av åtte søsken. Han vokste opp efter.” Hvordan barna ble drept, gis det ble mottatt på sine nye arbeids- i Elm, men hva han gjorde fram til han ingen opplysninger om. plasser, kunne vel være så forskjellig. ble 32 år gammel, er ikke kjent. I 1837 En vanskelighet var språket, i hvert fall fi nner vi han i Zizers i nabokantonen Johan Heinrich hadde nå, etter 10 år i i begynnelsen. Dessuten var fjøsstell Graubünden, der han dette året gifta sitt nye hjemland, mista kone og seks og melkeforedling tradisjonelt en seg med den 25 årige Barbara Elmer. barn, foruten som nevnt, to ektefeller kvinnelig syssel i Norge, og mange De fi kk 3 barn, men bare datteren Anna og tre barn i Sveits. Likevel var ikke budeier hadde nok ikke så lett for å levde opp. Barbara døde i barselseng prøvelsene slutt for den hardt rammede overlate buskapen sin til utlendinger allerede i 1840. Året etter hadde Johan enkemannen. Men – det var ett lys- som attpå til var menn. Heinrich funnet seg ei ny kone, punkt: Ei datter fra det siste ekteskapet HEFTET RINGERIKE 2008 49 Foto tilh. Ralph Disch, Texas bygningen fl ytta dattera Anna inn hos par, og i 1867 gifta de seg. Da var faren, som husholderske, og sønnen Joseph fl ytta fra Oppen, og hadde ny Johan Heinrich jr. ble farens hjelpe- jobb på Tingelstad. Seinere arbeida han mann i ysteriet. Sønnen Balthasar bl.a. i Trøgstad. De fi kk to barn. Når hadde fl ere fjøsrøkterjobber på Ringe- Anna døde, er usikkert, men Joseph rike, bl.a. på Nærstad og på Gussgår- levde ennå i 1900 og var da, 74 år den, før han fl ytta til andre gårder på gammel, fremdeles yrkesaktiv som Østlandet. Balthasar døde på Vallø, ”fjøsmand og tjener” på Romerike. i en alder av 97 år. Når det gjelder sønnen Johan Heinrich Datteren Johanne Cathrine kom også jr., måtte han etter hvert slutte som til Ringerike sammen med faren. Hun farens hjelpemann på ysteriet da øko- var da blitt 6 år. I folketelling for 1865 nomien ikke lot seg bedre. Han hadde er hun oppgitt å være ”pleiebarn” hos ei stund jobb på Ile gård på Romerike, husmann Helge Henriksen på Bråten men reiste seinere til Canada. Mens gård like ved ysteriet. Johanne Cathrine han ennå var på Ringeriges Ysteri, ble konfi rmert i Norderhov kirke 2. ble han kjent med Helle Nilsdatter fra juni 1872, og i 1878 gifta hun seg med Oppenhagen. Hun var datter til den Edvard Kristian Danielsen f. 1857, fra kjente ”Hagasmeden” Nils Bjørnsen, Danielsplassen på Hurum i Hole. Han ”Bjørnser’n”, og dessuten faster til var en allsidig håndverker, og drev Anette Berga som var kjent for å kunne både som sagmester, smed, snekker, ”gjøra åt”. Oppenhagen lå ikke langt lagger og slakter. De bodde ei stund fra ysteriet på Veien, og ”Hagan” som på Vaker og seinere på Brastad før de plassen ble kalt i dagligtale, var mø- Balthasar Disch (1842-1937), eldste omkring 1882 kjøpte eiendommen tested for mye folk, både i forbindelse sønn av Johan Heinrich, fotografert Løkka (Øver-Daniels). Deres første med smia og på fritida. Flere ungdom- på sine eldre dager. Balthasar bodde barn, Dorthea Betzy ble født i 1878, mer bodde der, og en av brødrene til på Ringerike i over 20 år og arbeidet og fram til 1899 fi kk de 7 barn til. Helle var felespiller. De sveitsiske inn- som sveiser bl.a. på Nærstad og Guss- vandrerne var nok et eksotisk innslag gården. Han ble gift med Anne Marie En av sønnene, Daniel Bernhard, i bygdemiljøet, og ble trolig populære Kristiansdatter fra Vestre Aker, og de fi kk omkom 20 år gammel ved ei ulykke der ungdom var samla. Etter hvert ble 9 barn. 7 av dem ble født på Ringerike. i Hønefossen 12. mai 1916. Han var Helle og Johan Heinrich jr. kjærester. sliperiarbeider på Hønefoss Bruk, og De fi kk ei datter sammen i 1868, Anne han og svogeren, Fingar Olsen Hønen- Bolette. Helle kunne ikke bli med da Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn hagen, 22 år og gift med Daniels søster Johan Heinrich jr. emigrerte, på grunn Karen, ble drept da en demning brast av faren som var blitt enkemann, syk i den fl omstore fossen. Grindene i en og pleietrengende. Ei ugift søster satt såkalt ”renvandsdam” hadde gått tette, dessuten ufør av leddgikt. Etter å ha og noen av arbeiderne skulle renske besøkt Helle da dattera var blitt to år, grindene. Daniel og Fingar var ikke reiste Johan Heinrich jr. tilbake og slo med på dette arbeidet, men da sliperiet seg ned i Quebec. Forbindelsen med var stoppet på grunn av renskinga, gikk Norge tok slutt, og i 1874 gifta han de opp for å se på. Plutselig sprengtes seg i Ile de Saint Laurent, Quebec med en av sidene på dammen med et brak, canadiske Marie Ruel, og der slutter og vannmassene med steiner og stok- foreløpig alle spor etter han. Skrin som tilhørte Johan Heinrich ker rev de to mennene med seg. Disch (1805 – 1876). Det er i Dag Renskemannskapene oppholdt seg på Johan Heinrichs siste år Snekviks families eie. den andre sida, og klarte seg. Daniel Som nevnt tidligere, tok drifta ved ble funnet ganske snart på brukets Ringeriges Ysteri slutt i 1868. Johan område. Fingars lik derimot ble først Heinrich var da blitt det en vel kan var i live, Johanne Cathrine, som var funnet 27. juli helt nede ved Geithus. kalle en eldre mann, 63 år gammel. født i 1857, og altså bare et år da hun Ringeriges Blad hadde en fyldig om- Som dyktig fagmann hadde han nok ble morløs. tale av hendelsen. likevel ikke så store vanskeligheter med å fi nne seg nytt arbeid. Han hadde Til Ringerike Edvard Kristian Danielsen levde til tydeligvis god helse, og snart ble han I fem år etter tragedien fortsatte Johan 1934, og Johanne Cathrine døde i 1942. ansatt som yster på Vaker gård. Heinrich å bo ved Vallø, til han i 1863 ble ansatt som ysterimester på Ringe- Den sveitsiske fjøsrøkteren Joseph P. Nå så det også ut til at Johan Heinrich riges Ysteri ved Veien i Heradsbygda. Oechsle hadde fra først på 1860-tal- skulle slippe å være ensom på sine Nå var også de eldste barna voksne let vært ansatt på Oppen gård. Han og eldre dager. På Vaker traff han tjeneste- og hadde kommet til Norge. I ysteri- Anna Disch på ysteriet ved Veien ble et jenta Ingeborg Johanne Olsdatter. 50 HEFTET RINGERIKE

Etterskrift: Kaldager fra Modum. Hun var født i 11. desember 1876, 71 år gammel. 1838, og altså 33 år yngre enn han. I følge dødsmeldinga etterlot han seg:”... Johan Heinrich var artikkelforfatterens Disse to, tross stor aldersforskjell, en Del Klæder...” og ingenting annet. tipp-oldefar. innleda et forhold, og 9. oktober 1871 fødte Ingeborg en sønn, som fi kk Det fi ns ingen muntlig tradisjon om Når det gjelder andre sveitsere på navnet Johan Vernhardt. 4. desember Johan Heinrich lenger, noe det sikkert Ringerike enn familien Disch, har jeg ble han døpt, og samme dagen inngikk har gjort med hans dramatiske liv. Men bare funnet ett annet navn, utenom Johan Heinrich og Ingeborg Johanne kanskje har det vært mulig å gi et lite den allerede nevnte Joseph Oechsle på ekteskap, det var hennes første og glimt inn i et strevsomt liv hos en som Oppen. I folketelling for 1900 er Johan hans fjerde. ville skape seg ei ny framtid i et land Utz, f. 1863, ysteriforpakter, med kone langt borte fra den bratte fjelldalen der Ragna og fi re barn oppført under Men prøvelsene var ikke slutt. Ei snau han var født. Fagerberg, Li og Bakke i Hole. uke etter dåpen døde Johan Vernhardt, to måneder gammel. Livet måtte gå videre – ei kort stund. Våren 1873 fi kk Ingeborg Johanne et dødfødt guttebarn. 16. mai døde hun av barselsfeber, og Johan Heinrich var enkemann igjen, 68 år gammel.

Etter dette ser det ut til at det begynte å røyne på for den gamle sliteren, selv om det var viktig å holde på lengst mulig i ei tid uten trygder eller slektninger som kunne stille opp. Til slutt ble utveien for Johan Heinrich å komme på legd. De tre siste åra av sitt liv levde han som legdslem, det siste året på Nøkleby gård. Hvordan han som yrkesstolt fagmann opplevde å være avhengig av underhold fra det offent- lige, sier ikke kildene noe om. Ikke alle på legd hadde det så bra, men da som nå var og er det forskjellig slags folk. En kan derfor kanskje anta at han, tross Foto av et maleri av ”Øver Daniels”, gården der Johanne Cathrine og Edvard alt, ﬁ kk en alderdom der han kunne Kr. Danielsen bodde i Hole. Maleriet (35 cm x 26 cm) er trolig utført av Maren bevare sin verdighet til det siste. Kristine Simensdatter Myra tidlig i 1870-årene. Flekkene på himmel og bakgrunn Johan Heinrich døde på Nøkleby skyldes avﬂ asset maling. Maleriet er i Dag Snekviks families eie.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Bakke, Gudmund, 2002, Bygda og folket. Hole bygdebok, bd. II • Benterud, S.J., J. Grude og E. Wold, 1908. Meieridriften i Norge indtil aaret 1905. Grøndahl og Søns forlag, Kristiania. • Folketellinger 1865 og 1900. • French Canadian Genealogical Service, Quebec. • Hasund, S., 1941. Det kgl. Selskap for Norges Vel 1809-1909. Mariendals Boktrykkeri, Gjøvik. • Kirkebøker for Norderhov og Sem. • Kjeldstadli, K., (red.) 2003. Norsk innvandringshistorie. Pax forlag, Oslo. • Landesarchiv des Kantons Glarus, Sveits. • Privatarkiv nr. 69: Det kgl. Selskap for Norges Vel. Riksarkivet, Oslo. • Ringeriges Blad 1916. • Sorenskriveren i Norderhov, dødsmeldinger.

FORFATTEROMTALE Astrid Røste Nyhus (f. 1932) er fra Norderhov. Hun er nå bosatt på Røros. Hun er cand.mag med historie og spesialpedagogikk. Hun arbeidet som lærer i rundt 20 år, og begynte så på Rørosmuseet der hun var til hun gikk av med pensjon, men fortsatt har spesialoppdrag. Nyhus har i en årrekke vært med i redaksjonen av Fjell-Folk, lokalhistorisk årbok for Rørosmuseet. HEFTET RINGERIKE 51 Foto: Ingvar Ellingsen

Fra v: oberst Edgar Rognlien, Stan White, Jack Howes, Laura Lyngve (f. Bergsund), Idwal Davies, Bjørn Knoph, Oddvar Røste på Eggemoen i 1985.

Den 9. mai 1985 landet et lite fl y med fi re personer om bord Engelsk bombefl y på Eggemoen. Tre av dem var veteraner fra RAF (Det britiske på Eggemoen i 1945 luftforsvaret) som hadde landet på Eggemoen en gang før.

Bjørn Knoph

et var om morgenen 10. mai Nødlanding fl yet gå ned. Under seg hadde de en 1945. Da kom de brasende ned Det var faktisk en nødlanding bombe- svær innsjø og et stykke unna lå det Dmed et svært Stirling bombefl y fl yet K 296 hadde foretatt. Det hadde en fl yplass. Waliseren Idwal Davies som fraktet 18 soldater som egentlig tatt av grytidlig om morgenen som en identifi serte fl yplassen som skulle til Gardermoen. Tyskerne hadde deltaker i Operation Doomsday. Eggemoen ved hjelp av et fl yfoto fra kapitulert i Norge for to dager siden, Ikke mindre enn 220 fl y skulle til 1944. Navigatøren Jack Howes ga men det var uvisst hvordan Luftwaffe Gardermoen, men været var dårlig piloten kursen til Gardermoen, men på ville reagere på et slikt plutselig og og ikke alle startet og enkelte ble kalt grunn av det lave skydekket valgte Ron uanmeldt besøk. De britiske soldatene tilbake. Tre fl y styrtet, et i Sørkedalen, Miller å gå ned på Eggemoen. hoppet ut og la seg klar med geværene et i Nannestad og et i Sverige. 50 unge sine ved siden av rullebanen, men det liv gikk tapt. Om bord i K 296 så de Møte med tyskere viste seg at tyskerne forsto at krigen imidlertid et hull i skydekket. Den Da Ron Miller hadde parkert fl yet ved var slutt. australske piloten, Ron Miller, lot siden av rullebanen, kom straks en tysk 52 HEFTET RINGERIKE 2008 stabsvogn utstyrt med maskingevær, og Et garvet fl ymannskap soldatene fryktet kan hende det verste, men det viste seg at tyskerne forsto at Det var et garvet mannskap på det fi remotors Stirling-fl yet som nødlandet på krigen var over. Tyskerne ville overgi Eggemoen i mai 1945. Det tilhørte 620 Squadron av RAF. Flyet hadde hadde fl yplassen, og ble henvist til den britiske som oppgave å transportere agenter som hoppet ut i fallskjerm over kontinentet. sjefen for soldatene, oberst Cook. Men De hadde også bombeoppdrag og tauet glidefl y. Skipper Ron Miller og hans nei, det gikk ikke, for oberst Cook mannskap fl øy med forsyninger til Milorg 22. februar 1945 og ble da truffet av tilhørte Hæren, og Eggemoen hørte inn tysk fl ak. Fire dager senere hadde de en ny tur til Norge, men på grunn av feil under Luftwaffe. Ordnung musst sein! på kompasset måtte de returnere til Skottland. Løsningen ble at Ron Miller tok imot De deltok også i den ulykkelige Arnhem-operasjonen og i krysningen av overgivelsen. Miller var warrent offi cer, Rhinen. Mellom disse store operasjonene deltok de i tallrike tokter over fenrik ville vel vi si. Britene støtte for Frankrike, Nederland og Belgia og deltok i bombingen av Ruhrområdet. øvrig på tyskernes sans for Ordnung Skipperen Ron Miller var fra Australia, mens telegrafi sten Don Veitch kom fra også da bombefl yet skulle forlate Jamaica. Idwall Davies, som sørget for at fallskjermhoppere, containere og bomber ble droppet der de skulle, var waliser. Han kunne ikke et ord engelsk Eggemoen. De trengte da en startmotor, da han begynte i RAF i 1940. Mekanikeren Gordon Husband, skytteren Stan men det hadde de ikke selv. I det tyske White og navigatøren Jack Howes var englendere. elektroverkstedet var det først ingen

hjelp å få. Der kunne de ikke gi fra seg Foto: Idwal Davies noe utstyr. En gløgg kar spurte imidlertid om det ikke var mulig å få låne det nødvendige – og da var det i orden!

Besøk i Hønefoss En tid etter landingen kom politifolk som konstituert politimester A. D. Kjørnæs hadde sendt og folk fra Hjemmefronten opp til Eggemoen. Det ble ordnet med vakthold ved fl yet og fl ymannskapet og soldatene ble kjørt ned til Hønefoss ledsaget av en tysk oberst. I Hønefoss fi kk de en begeistret mot- takelse. De ble møtt av en svær folke- mengde. Folk var lykkelige og ropte hurra og ville trykke dem i hendene. Folk sang Kongesangen, som har samme melodi som den britiske kongesangen, så det passet bra. Folk stimlet Fem av fl ymannskapet ved tilsvarende Stirling bombefl y som sammen rundt dem, bar dem på gullstol landet på Eggemoen. Bildet er tatt på en fl yplass i England, og ga utallige uttrykk for glede. trolig av den 6. personen i mannskapet, Idwal Davies. Foto: ukjent En kjøretur til Oslo Av en eller annen grunn ville britene til Oslo, og det ble skaffet en buss, Det var det trolig Ivar Stenbro som ordnet, for han satt på politiets transportkontor. Med Olaf Engeseth ved rattet dro de av gårde. De la godt merke til den svære kanonen tyskerne hadde plassert nederst i Storgaten, men det som forbauset soldatene mest, var at bussen ikke gikk på bensin eller diesel, men med ved som drivstoff. De syntes at det var ganske forunderlig, og var med på å fylle generatoren med knott før avreisen fra Hønefoss, og da var det nødvendig med påfyll på Sollihøgda. Idwal Davies fortalte senere at de fi kk en begeistret velkomst i Oslo. I 17-tiden Flymannskapet fotografert i mai 1945 sammen med journalist i Ringerikes Blad, kjørte de tilbake til Hønefoss hvor de Laura Lyngve. Fra venstre: fl ymekaniker Gordon Husband, bombarder Idwal igjen ble møtt med begeistring. Det var Davies, navigatør Jack Howes, telegrafi st Don Veitch, skytter Stan White, visstnok da den ferske journalist Laura Laura Lyngve, pilot Ron Miller. HEFTET RINGERIKE 2008 53 Foto: Idwal Davies Stirling 296 tilbake til Hønefoss på en kort visitt. De var innbudt til en stor frigjøringsmarkering i Stavanger, og det fi kk Ringerikes Blad høre om. Avisen chartret et fl y og oberst Edgar Rognlien ga tillatelse til at fl yet kunne lande på Eggemoen. Dermed kom bombardier Idwall Davies, skytteren Stan White og navigatøren Jack Howes tilbake til Eggemoen og Hønefoss. Gordon Husband ble ikke med på turen i 1985. Skipperen Ron Miller døde i 1967, og telegrafi sten Don Veitch hadde britene ikke kontakt med. Hva som var høydepunktet under Hønefossbesøket, er ikke godt å si. De syntes det var veldig morsomt å møte den unge journalisten Laura Lyngve, som de nok sjarmerte i 1945. De ble veldig interessert i modellen på Hjemmestyrke-museet som viser et fl yslipp og utstillingsgjenstandene som kolleger av dem hadde transportert til hjemmestyrkene og sluppet ned i fallskjerm. Og tro det eller ei: en av de tre kjente skipperen på fl yet som droppet nettopp den natten modellen viser – natten mellom 30. og 31. desember 1944. Det skjedde etter at BBC to ganger hadde sendt særmel- dingen ”Petter savner Hulda” som beskjed om at til natten kommer fl yet. Nå fi kk de se hva containerne hadde inneholdt også. Det hadde vært en hemmelighet under krigen. Blant de fag- Flytelegrafi st Don Veitch bæres på gullstol i Hønefoss mai 1945, kyndige omvisere var Per Chr. Hurum av Josef Johansen (til v.) og Alvin Johnsen (til h.). De tre nærmeste og Gudbrand Strømmen, som begge guttene er fra venstre: Asbjørn Holth, Harald Røine og Per Bakke. var med i Milorg og tok imot fl yslipp Flysoldaten som skimtes i bakgrunnen er mekaniker Gordon Husband. under krigen. Fra museet bar det til Klækken Hotell der de fi kk treffe blant andre ordfører Bergsund (senere gift Lyngve og bosatt Karl Andersen med trekkspillmusikk. Erik Haraldseth, FDI-sjefen Sigmund i Son) dukket opp og intervjuet dem I alle fall en av britene ble innkvartert Amundsen, oberst Edgar Rognlien og for Ringerikes Blad. Førti år etterpå på Grand Hotell. Plass ble skaffet ved redaktør Oddvar Røste. Det ble også husket hun at hun hadde fått en Players å kaste ut en tysker som ble mektig tid til en liten slentretur i Storgaten. Navy Cut sigarett. Fotograferingen av vred. Han som overtok sengen fant det Der traff de tilfeldigvis Egil Uggen fl ymannskapet fant sted nede i parken. tryggest å ligge med en revolver under som hadde snakket med dem på det Om kvelden inviterte konst. politi- hodeputen, men det skjedde ikke noe. samme stedet i 1945. Olaf Engeseth mester, advokat A. D. Kjørnæs til som kjørte dem til Oslo samme dag en sammenkomst for de nyankomne Gjensyn med Hønefoss i 1985 var også på plass i Storgaten, så det hjemme i Askveien, og der underholdt I 1985 kom tre av mannskapet på ble stor gjensynsglede.

KILDER/ LITTERATURHENVISNINGER • Personlige samtaler • Ringerikes Blad

FORFATTEROMTALE Bjørn Knoph er født på Nordstrand i Oslo (1928). Han startet sin journalistiske løpebane i Dagningen, Lillehammer. Han ﬂ yttet til Hønefoss i 1957 og arbeidet på Fremtidens avdelingskontor. De siste 15 arbeidsårene var han ansatt i Ringerikes Blad. Knoph har vært bidragsyter til Heftet Ringerike i en årrekke, og han representerte Ringerike historielag i heftets redaksjon fra 1993 til og med 2004, siste året som heftets redaktør. 54 HEFTET RINGERIKE 2008

Fra tid til annen dukker det opp i arkiver, og i våre museer, objekter som kanskje aldri har vært omtalt eller kjent. Denne gangen er det en samling plantetegninger innbundet til en liten bok, 22 sider i alt, sammen med noen løse papirer. Den aktuelle samlingen dukket opp ved en auksjon, og ble overtatt av Herbariet BG ved de Natur- historiske samlinger, Universitetet i Bergen. Dessverre har det ikke vært mulig via auksjons- ﬁ rmaet å ﬁ nne ut hvor samlingen kom fra.

En pyntebukett. Beate Moss, gjensyn med plantetegninger fra Norderhov tidlig på 1800-tallet

Dagﬁ nn Moe

å innsiden av permen står a,b,c; Selmer 1943; Ovenstad 1948; ha vært omkring 26 år og ugift, noe det ”Pensel Tegne Bog for og Digitalarkivet med folketellingen som stemmer bra. Om dette er Beates PBeate Moss begyndt hos Jomfru fra 1801) og leter etter navnet Beate tegnelærer, kan ikke fastslåes med sikker- Angell. 1809”. Ikke noe mer. Inne i Moss, familien Dunker og en jomfru het, men sannsynligheten er stor for boken var det lagt inn en del løse Angell, kommer en raskt til Norderhov det. Bergitte giftet seg med Proprietaire dokumenter som ga ytterligere spor: i Buskerud. En Beate Moss ble her Christen Rohde Krefting (12.7.1789- Et broderistykke, nærmest en øvelses- døpt den 21. mai 1795, giftet seg i 5.12.1862) på Viul gård på Ringerike bit med diverse typer av brodersting 1816 i Norderhov med løitnant Nikolaj og bodde på Egge gård (Ægge, Houg var signert med BM, - som nok står (Nikolai) Dunker, og døde senere i Annex til Nordrehoug). Det er ikke søkt for Beate Moss -, og årstallet 1805, 1860. Ved folketellingen i 1801 er hun etter mulige planteillustrasjoner fra jom- også utført som broderi; en bit av tatt med, 6 år gammel, og ville ha vært fru Angells hånd. Det er åpenbart at hun et brev med navnet Beate Moss; en 14 år da hun begynte i tegnelære hos må ha vært kjent som en fl ink tegner kopi av en koppevaksineattest datert jomfru Angell i 1809. og har på en eller annen måte lært seg 7.6.1828, til den knapt ½ år gamle diverse teknikker. At hun i tillegg hadde Hanne Wilhelmine Dunker Hva så med Angell navnet? Basert på pedagogiske evner til å lære fra seg, er (24.2.1828 -). Hun bodde, står det i Collin (1869) fi nnes Angell-familien(e) åpenbart. ”Haugs Annex paa gaarden Hoff”; i tiden mellom 1750 og 1860, hoved- og en silhuett-tegning av en Hans sakelig i Vesterålen og i Trondheims- Et gammelt familiefoto har fulgt Bakker, muligens også laget av området. En Bergitte Marie Angell ble illustrasjonene. Det gjengir to eldre Beate. Men hvem Bakker var, døpt 11. mai 1783 i Sortland kirke. kvinner, to noe yngre kvinner, en mid- er ukjent. Hun var eneste barn i første ekteskap delaldrende mann, samt en rekke barn. (1783) mellom Tarald Andreas Angell Bildet må være tatt tidlig i fotografi ens Hvem var så Beate Moss (1752-1810) og Gjertrud Irgens (-1784). dager. Om bildet er tatt før Beates død og jomfru Angell? Angell giftet seg på nytt i 1788, og i 1860, kan en av de to eldre kvinnene Om en tar utgangspunkt i en del Bergitte reiste sørover til Norderhov og trolig være vår Beate. Det ville passe tilgjengelige kilder (bl.a. Utah-data- giftet seg der den 6. september i 1816 i og kunne være en årsak til at bildet har basen (Family Search); Lagesen 1927 Nordrehougs kirke. I 1809 ville hun fulgt samlingen. HEFTET RINGERIKE 2008 55

Så boken og plantetegningen. Blant alle plantetegningene og akva- Papiret, som er benyttet til tegningene, rellene fi nnes også noen små og vakre har fl ere vannmerke-symboler: en stor akvareller av en sommerfugl med krone (bl.a. side 8 og 13); et rundt navnet Apollo sommerfugl ”stempel” (side 12, teksten A. Gleerup (Parnassius apollo). Den har hun klart + krone (bl.a. side 5, 9 og 10-bak- sett, og gjengivelsen er meget god. siden). For å skjerme de enkelte Apollo-sommerfuglen er forøvrig en illustrasjonene, er det mellom hver side sjelden og rødlistet/fredet art, som lagt inn et tynt silkepapir. Disse dessverre viser en nedgang i utbredelse er paginert tilpasset gamle protokoller, med færre funn i dag enn tidligere. og er tydelig overskuddsmateriale fra Flere av plantene som er tegnet, har annet hold som er tatt i bruk. nok vært hentet fra hager, bl.a. roser, liljekonvall, en lilje eller to, forglem- Samlingen består av 21 sider med fra megei, nellik, og noen gamle medisin- en til fl ere plantetegninger på hver vekster som bl.a. bulmeurt, hjelm, side. Tidens tann har satt sine merker tyssbast. Noe overraskende også trolig på arkene, men noe annet er vel knapt revebjelle, som ikke vokser vill på å vente etter 200 år med varierende Østlandet, men kan ha holdt til i et bed En bukett sammensatt av bl.a. en rose, oppbevaring. med medisinplanter, eller kopiert fra forglemmegei og en scilla andre illustrasjoner. (Scilla non-scripta). Legg merke til Til å begynne med er det gjengitt de to sommerfuglene, de dreier seg enkelte arter i svart/hvitt. Senere er det Ved sammenligning av tilgjengelige om den sjeldne Apollo sommerfuglen fl ere kolorerte tegninger, hvorav noen plantetegninger fra før Beates tid, (Parnassius apollo). er valgt fra gruppen med svart/hvite går det frem at tusjtegningene er tegninger. En tredje gruppe er små og kopiert fra tegninger benyttet i vakre håndkolorerte komposisjoner Erich Pontoppidans arbeid ”Det første med bruk av fl ere arter sammensatt i Forsøg paa Norges Naturlige Historie, en bukett eller i en blomstervase. En forestillende...” fra 1752-53. Det er siste gruppe består av 5 tusjtegninger, snakk om 5 tegninger, omtalt som: og disse må, etter slik de er plassert, Pl. 09, pag. 212 med ”Öxel eller være tegnet etter at arkene i hovedsak Asald Træe; Gramen Ossifragum er benyttet til akvareller. Norw. Stur Græss.”; Pl. 10, pag. 214 med Teye-Bær; og Uvæ Norw., Det kan virke som om samlingen er Molte-Bær, Chamæmorus Norw.”, bygget opp nesten kronologisk, for en eller i dagens språkdragt henholds- merker seg en viss tegnemessig utvik- vis: sølvasal (Sorbus aria), rome ling, og at hun til å begynne med har (Narthecium ossifragum), teiebær/ tegnet enkeltplanter, for siden å lage tågebær (Rubus saxatilis), og multe/ komposisjoner med fl ere arter sammen. molte (Rubus chamaemorus). Uten De fl este artene hun bruker kan for det Pontoppidans arbeid hadde det nok meste identifi seres til slekt, og i et par bydd på problemer med å identifi sere tilfeller også til art. Andre, som er enkelte av de plantene hun her har vanskeligere å identifi sere, kan ha vært kopiert, men sikkert må det være at laget som kopier etter tegninger. Pontoppidans bokverk har eksistert i Hun har klart hatt glede av å lage nærmiljøet på Norderhov. (Se senere disse komposisjonene, og det er bare om Lilienskiold som også har en å nyte dem. tegning av multer.) Teiebær (tågebær) (Rubus saxatilis).

Generelt kan en si at målet for Beates arbeid har vært å komponere vakre, små sammenstillinger, mer enn å dokumentere den enkelte plante eller blomst (som andre har spesialisert seg på, Sunding 1998; Moe 2007). Om hun har benyttet plantetegningene som utgangspunkt for broderier, vet vi ingen ting om. Dokumentasjonen omkring Beate Moss produksjon synes å være Utsnitt av lite brevstykke som begrenset, men tidsmessig likevel fulgte med tegningene. interessant nok. En kurv med diverse blomster. 56 HEFTET RINGERIKE 2008

Hvilke tradisjoner hadde en med I de øvrige Tegninger af Norske 7.7.1828. Beate og mannen fi kk fl ere hensyn til illustrasjon av planter Væxter, veed jeg ingen kiendelig Feil, barn, og det er ikke utelukket at noen på slutten av 1700-hundretallet? og har anvendt all Fliid paa deres i etterslekten kan knyttes til attesten. At planter har vært illustrert gjennom Accuratesse efter Originalet.” Dette Det synes rimelig at plantetegningene tidene, har vi mange eksempler på. utsagnet kan tolkes dit hen at både i alle fall i én periode har vært i Planter eller deler av planter har vært han selv eller en av hans nærmeste har Dunker-familiens eie etter Beate benyttet på mange måter, i kirke- utført illustrasjonene. Lenger kommer Moss’ død i 1860. Etter dette vet jeg kunst, i bygdekunst, brukskunst osv. vi ikke der. På tampen av 17-hundre- foreløpig lite. Det må bli en oppgave enten direkte eller via sjablonger, eller tallet, startet også utgivelsen av verket for slektsgranskere og en ekspert på kanskje til hjelp ved bestemmelses- Flora Danica utført i København Dunker-familiens gamle bilder. arbeid av planter, ofte til medisinsk (Fægri 1986). Her var en rekke tegnere bruk (Moe 1995, 2006). Noen av de engasjert i det mangeårige profesjon- eldste norske planteillustrasjonene vi elle arbeidet med planteillustrasjoner, har, er laget av Hans. H. Lilienskiold så her fantes det et eget tegnemiljø. Takksigelser fra Finnmark (Lilienskiold 1698). Inn Men de små lokale tegnerne som Jeg vil takke Preben L. Johannessen på 1700-tallet kommer det fl ere, bl.a. fantes, er ofte glemt. (Ringerike museum), Genealogisk Erich Pontoppidans tegninger fra datasentral (Ringerike), Digitalarkivet, 1752-53, som er nevnt. Han sier Hvilken vei har så samlingen tatt? sogneprest Eivind Anders Dahle (Hof), forøvrig selv i bind 1: ”Dog maa jeg Opplysningen om Beates etterkommere Lita Greve Jensen (Universitetet i erindre, at i den hertil føyede Aftegning er ikke undersøkt, spesielt med Bergen) og Stadsarkivet på Kongsberg befi ndes Molte-Bærets Blomster i Lig- henblikk på koppevaksineattesten for for diverse hjelp under utarbeidelsen ning mod Bladene noget alt for stort. en Hanne Wilhelmine Dunker, datert av artikkelen.

Svart/hvite tegninger av a) revebjelle (Digitalis purpurea), og b) tystbast(Daphne mezereum).

En samling blomstertegninger, med bl.a. bekkeblom Beate har laget ﬂ ere tegninger kopiert etter Pontoppidan, (Caltha palustris) øverst til høyre. bl.a. asal, multe, rome og gresset gullaks. HEFTET RINGERIKE 2008 57

Tillegg En annen Beate Moss er oppført i ”FamilySearch” (FS) • Hanne giftet seg med Salomon Clausen (far født År 1800, som i (FS) 1824 ble gift med en Nikolaj Lars Clausen) den 29.12.1857 (Norderhov) (FS) Dunker? (Her må det trolig være en feil i databasen). Har Nikolaj giftet seg på ny med en Moss, Maren Moss, • Hva med Hagen Anton Dunker? (FS) (f. 11.10.1819, søster til Beate? Opplysninger ut over dette er p.t. Nordrehov, d. 08.03.1880, Trysil). Er dette et barn ukjent. Det kan være en dobbeltgjenger på banen i av Beate? Han giftet seg med Eli (Eriksdatter) samme området. Olsen Lunde den 05.11.1859 i Trysil. Her var det ﬂ ere barn. Beate og mannen hadde ﬂ ere barn: • En sønn var Fredrik Dunker (FS) (f. 1818, Nordrehov, • En person Hagen Anton Moss Dunker (FS) er d.1889), som bodde på nedre Alme i Ullerål. registrert f. 08.04.1880 / 20.08.1880?

• En datter, Maren Fredrike Dunker (FS) (f. 02.06.1825, • Etter at Christen Rohde Krefting døde den Nordrehov) giftet seg (25.03.1848, Norderhov) med sin 5. desember 1862, ﬂ yttet enken, vår jomfru Angell fetter Niels Vibe Selmer (02.09.1820? – 11.03.1864?) etter en stund til Christiania. Christen og konen Bergitta Maria ﬁ kk en datter Laura Ingara Sidonia • En Helene Dunker (f. 10.09.1796, Christiania, (født i Eidsberg), som senere ble gift med Henrik d. 25.01.1836, Aal i Hallingdal) var datter av General- Eiler Støren (–1867), senere sogneprest i Enebakk. adjutant Heinrich Dunker (f. 1763, d. 20.03.1843) og Elisabeth Charlotte f. Lutzow (f. 1763, • Faren er her ført opp som Nikolai Dunker, noe d. 26.10.1840) som passer, men morens navn er uklart. Lenger kommer en ikke her. • Hva så med Hanne(a) W(V)ilhelmine Dunker (24.02.1828) med koppevaksinen? Faren var da Nikolai Dunker, moren Stine, Anna, Xristiane, Sana?

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Collin, J. 1869: Familien Angell. Bodø, 6 sider. (Trolig del av et større p.t. ukjent arbeid.) • Digitalarkivet: Folketellingen av 1801. • FamilySearch-database, Utah. • Fægri, K. 1986: Flora Danica i Norge. – Blyttia 44:46-48. • Lagesen, A. 1927a: Ringerikske slekter, I. Grøndahl & Søns forlag, Oslo, 343 sider. • Lagesen, A. 1927b: Ringerikske slekter, II. ibid, 291 sider. • Lagesen, A. 1927c: Ringerikske slekter, III. ibid, 559 sider. • Lilienskiold, H.H. 1698: Speculum boreale. - (Nationalmuseet, København) (www.fm.fylkesbibl.no/sider/06_utstilling/speculum 1.php • Moe, D. 1995: The Greek herbal of Dioscurides illustrated by a Byzantine A.D. 512. A summary. I Garden history: garden plants, species, forms and varieties from Pompeii to 1800 (red. Moe, D., Dickson, J. & Jørgensen, P.M.) : 37-43. – Pact Journal 42 (1994). • Moe, D. 2006: Urnes stavkirke. Forsøk på identifi sering av planter brukt som motiv. – Grinda (Fortidsminneforeningen, Sogn & Fjordane) 1-2:7-14. • Moe, D. 2007: Miranda Bødtker 1896-1996. 100 år i kunsthåndverkets og dokumentasjonens tjeneste. – Bergen Museums skrifter (Universitetet i Bergen) 20, 64 sider. • Ovenstad, O. 1948: Militærbiografi er, bd. 1: 257. • Pontoppidan, E. 1752-53: Det første Forsøg paa Norges Naturlige Historie, .. . – Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, Kiøbenhavn, 338 sider. (Faksimile; Norges Naturlige Historie, Grøndahl & Søn Forlag AS, Oslo 1977, Bind 1, 2) • Selmer, Erik [1943]: Stamtavle over de norske forgreningene av Selmer-slekten inntil 10. generasjoner. – Chr. M. Pedersens boktrykkeri, Skien. 175 sider. • Sunding, P. (red.) [1998]: Blomster i bilder maleri – grafi kk – tegning – akvarell – foto – tekstil. Universitetet i Oslo, Botanisk hage og museum, Utstillingsguide, 21.–29. mai (Tøyen hovedgård). 17pp.

FORFATTEROMTALE Dagﬁ nn Moe (1939, Bodø) professor i botanikk ved Universitetet i Bergen (Bergen museum). Hovedinteresse: vegetasjonshistoriske studier på Hardangervidda og i Alpene i perioder med menneskelig aktivitet. Videre også arbeidet med norsk hagehistorie, og p.t. leder det nasjonale fyrhageprosjektet og engasjert i ﬂ ere EU-prosjekter, og leder arbeidet med systematiseringen av Miranda Bødtkers store akvarellsamling, hvorav en vesentlig del er planteillustrasjoner. 58 HEFTET RINGERIKE 2008

Familiens leilighet i 2. etasje, Stangs gate 7, omfattet bl.a. 6 av vinduene nærmest gavlen - med god utsikt til fengslet rett over gaten. Delikatessebutikken tilhørte opprinnelig min farmor Else Skøien. Det var her Leiv Vidar startet sin familiebedrift etter krigen. Barneopplevelser under 2. verdenskrig

Da min far, E. M. Skøien, døde i 1980-årene fant jeg noen papirlapper der han hadde notert noen stikkord, øyensynlig til eget bruk senere, når han bare ﬁ kk litt bedre tid til å skrive noe om disse temaene. Stikkordene gjaldt ikke hans deltagelse i krigen i 1940 og heller ikke fangeoppholdet på Hvalsmoen etterpå. Nei, de gjaldt hans opp- levelser under Unntakstilstanden i Hønefoss by høsten 1943.

Randi Skøien Nørgaard

a var jeg 11 år og hadde selv Byen og forholdene ved krigsut- at tyskerne allerede befant seg i Oslo, opplevd mye av det samme bruddet i 1940 samtidig som det var uklart om de Dsom fars stikkord minnet meg Vi levet i den lille byen Hønefoss med vernepliktige soldatene skulle møte om. Jeg oppfattet stikkordene som hans bare ca. 3000 innbyggere. Min far var frem - eller ikke. Jeg forsto snart at far plan om å gi sine etterkommere og en ledende forretningsmann som drev allerede var dratt avsted for å bli soldat andre interesserte en personlig skildring engrosfi rmaet E M Skøien A/S og og kjempe mot tyskerne. Likevel følte av det som for han hadde vært de aller hadde fl ere politiske verv m.m. Så kom jeg meg ganske trygg, for mor som verste opplevelsene under hele den den tyske invasjonen 9. april 1940. Jeg hadde hele 8 søstere, hadde fått løfte 5-årige, tyske okkupasjonen. Far fi kk var ute på gaten og kunne selv se at fra tante på Rognerud gård i Ådal om altså aldri skrevet ned noe om dette. hele Storgaten var full av mennesker, at mor og vi to barna kunne komme dit Derfor tok jeg nå opp hansken og vil slik som jeg ellers bare hadde sett det under evakueringen. Planen var opp- fortelle litt av det vi opplevet. på 17. mai. Folk hadde hørt rykter om rinnelig, har jeg senere fått kjennskap HEFTET RINGERIKE 2008 59 til, at slaget mot tyskerne skulle stå ”merker” som ble klippet av rasjone- i Hønefoss by og at hele byen derfor ringskortene, som måtte fremvises ved måtte tømmes for mennesker, d.v.s. hvert kjøp. Kaffe og te, kakao, sjokolade den skulle evakueres. og andre godsaker forsvant helt fra hyllene hos kjøpmennene. Men disse Tyskerne i bybildet sto fortsatt i sine hvite frakker eller Straks etter at de norske styrkene var jakker bak diskene og var alltid fortsatt nedkjempet, etablerte de store, tyske meget høfl ige. Av matvarer i vare- hærstyrkene seg på de to nærliggende hyllene ble det mindre og mindre. militærleirene, Hvalsmoen og Helge- Bare fi skehandler Andersen i Storgaten landsmoen. Men det var langt fra det og hans kollega Osnes i Stabellsgate hele. Okkupasjonsmakten etablerte hadde gode tider. Selv om det var få snart et hovedkvarter for Komman- kjølemuligheter, så kunne fi skehandlerne danten på Hotel Fønix ved Søndre benytte seg av knust is. I køen foran torv. Utenfor bygningen ble det straks disken kunne jeg observere mange nye, etablert en bevæpnet vakt både natt rare sorter fi sk. Nå måtte vi spise det og dag. Vi barna i byen sto på fortauet som bød seg, selv om det kunne være vis a vis og undret oss over soldatene mye rart. Jeg husker spesielt en slags som ofte under vaktavløsning hadde fi sk vi hadde til middag, som viste seg rene oppvisningen i ”hanemarsj” med å ha selvlysende fi skeben! Skummelt, temmelig høye kommandorop. Fra men alle måtte lære seg til å spise opp Fønix gikk en hel gruppe fl ere ganger maten på tallerkenen uansett. Selv daglig syngende nedover Storgaten reagerte jeg når vi hadde blåbærsuppe til lokalet Håndverkeren, der tyskerne med krystsalosetter i, til søtning Første skoledag: Oppstilling for klasse også regjerte. Vaktavløsningen skjedde istedenfor sukker, for tablettene bruste 1A på Hønefoss folkeskole, min aller alltid med mye skrik og skrål. Ellers opp med et grønnskjær i suppen. første skoledag i august 1938. Her var alt så stille i byen, og kontrasten til Ganske uappetittlig det også. ser vi bl.a. Roald Busund, Nils Johan disse uniformerte var stor. Jeg husker Men alle måtte tåle de nye matvarene Bøvre, Karl Gulbrandsen, Fridtjof at min bror og jeg som regel var midt nå. Mor lærte seg å tørke/brenne erter Jørgensen (med stripet overdel) og to i aftenbønnen når soldatene marsjerte og korn i stekeovnen, for å produsere plasser bakenfor Bjørn Stensrud. Bak syngende forbi huset nedover Stor- sin egen ”kaffeerstatning”, like dårlig piken i skotsk kjole skimtes Britt Hund- gaten på kveldstid, og derfor fi kk som den som ellers var å få kjøpt i stad, Lill Karlsen og Rønnaug Myhre. bønnene en ekstra aktuell betydning butikkene. for oss, syntes jeg. antagelig følte seg presset til å forsyne På hver side av den gamle bybroen seg, da det under evakueringen ble helt Klær og utstyr som førte over Hønefossen fra Syd- tomt for alle slags matvarer. Det oppsto Klær ble i stor grad sydd om til oss siden til Nordsiden, akkurat den ruten sannsynligvis en ren nødssituasjon for barna, og sydamene i byen hadde som vi skolebarn måtte passere på vei de ellers ærlige og rettskafne byborgerne. travle tider, selv uten nye stoffer til til og fra folkeskolen, ble det også snart salgs i butikkene. Men noen tråd- etablert bevæpnede, tyske vaktposter. Knapphet på matvarer sneller, synåler og stoppesaker var Samtidig var blending påbudt over alt. De eneste norske, motoriserte kjøre- det jo fortsatt å få kjøpt hos fi rmaene Gatelysene var slukket, og alle i byen tøyer jeg kan huske fra krigsårene, Kaarstad og Inga Falk. Det merkelig var strengt pålagt å sørge for effektiv var rutebilene og den store Melkebilen var at de fl este butikkene og større avblending av alle lyskilder, inklusive fra Hole som brakte alle de store fi rmaene virkelig overlevde med denne vinduer. Til og med sykkelyktene måtte melkespannene fra gårdene opp til knappheten på alle slags varer i de fem halvt overmales. Kjøretøyene som Meieriet. Melken ble vanligvis solgt i årene krigen varte. trafi kkerte gatene var i hovedsak tyske, forskjellige melkeutsalg den gangen. Enkelte bransjer hadde stort oppsving militære kjøretøyer, noen armerte Ekspeditrisene måtte da øse opp i de i handelen, slik som sportsbutikken vogner, men mest motorsykler med side- melkespannene som husholdningene Alme & Brodahl, som var spesialist vogn. Alle kjøretøyene bråket veldig. selv hentet i. Men meieribestyrer Døss- på ski og staver. Selv om nye skøyter Fars veletablerte engrosfi rma (som var land hadde modernisert det hele i Kong ikke var å få, så ble det omsatt en god basert på bruken av en rekke lastebiler Rings gate. Riktignok var melkekøen del brukte skøyter, heldigvis. Jeg selv for transport av varer ut til kundene lang hele dagen. Men der fi kk vi da fi kk brukte kunstløpsskøyter og var og personbiler for de handelsreisende melken rennende lettvindt og nøyaktig lykkelig for det, selv om de faktisk var for jevnlig besøk til alle kundene) ble tilmålt direkte fra tank, bare ved at to nummer for store! Jeg trengte derfor simpelthen fratatt samtlige biler, først ekspeditrisen slo over et håndtak for fl ere par sokker og ankelstøtter inni for av de norske styrkene. Senere ble alle hver liter. Melken var selvfølgelig å kunne bruke dem. Men det var fi nt å disse kjøretøyene tatt som krigsbytte rasjonert, men 1 liter pr. barn og 1/2 l kunne få skøytene hulslipt til enhver av tyskerne. Hele engrosforretningens til voksne var jo ikke verst. tid hos Alme & Brodahl. Selv uten varebeholdning ble også tapt, først Brødvarer og kolonialvarer som mar- noen form for idrettskonkurranser, og fremst ved at sivilbefolkningen garin, ost og sukker ble rasjonert ved gledet alle barna i byen seg over å 60 HEFTET RINGERIKE 2008

Sydsiden. Vår skolegård var hele tiden gatene utenfor. Flere ganger hadde vi såkalt ”Brendselsferie”, det betød fri fra skolen i ukevis! Til slutt og inntil Frigjøringsdagene i 1945 hadde vi klasserom i Tronruds manufaktur- butikk på Nordre Torg. Min klasse hadde da bare skole halve dagen, og på den korte tiden var det også utdeling til hver enkelt av 1/2 liter Svenskesuppe. Kjøttsuppen med erter var best, syntes jeg, men melkesuppen med gryn var jo heller ikke verst. Alle fi kk en spiseskje tran, men Kallemann ba alltid om hele eggeglasset fullt! Forfatter, daværende Randi Forfatterens far, Erling M Skøien, Gerd Skøien, ca. 1941. kjent som EM Skøien eller Reiserestriksjoner blant kjente bare EM. Det er i våre dager ganske rart å tenke på at tyskerne hadde beordret en 3-mils kunne gå på ski og skøyter og ake Hele befolkningen, også vi skolebarna, maksimumsgrense for hvor langt vi kjelke. Den som selv ikke eide utstyr, ble engasjert i krigssituasjonen og var kunne bevege oss utenom byen! Jeg fi kk kanskje låne. godt orientert også om at Kongen var som hadde begynt med regulering av i London og ville komme hjem når tennene hos tannlegespesialist i Oslo Matmangel og rasjonering tyskerne var slått! Stort sett holdt den før krigen, måtte derfor ha skriftlig Når det gjaldt de daglige forsynings- norske befolkningen sammen med tillatelse med stempel fra selveste behov, måtte alle i byen på best mulig felles mental front mot alt det tyskerne kommandanten på Hotell Fønix for måte sørge for seg og sine. Med mat- representerte av overtramp på en hver tur, d.v.s. hver 14. dag. Men den mangel og rasjonering, husker jeg at fredelig nasjon. store rutebilen ”Ormen Lange” gjorde fars forretning som nå hovedsakelig Skolegangen ble etter hvert improvisert meg ofte bilsyk. På 3-mils grensen på hadde surrogatvarer, var pålagt kun å av de lærere som fortsatt var i byen. Sollihøgda sto altså tyske bevæpnede utlevere matvarer mot rasjoneringskort. En rekke av de mannlige lærerne ble soldater og kontrollerte den tyske I denne nye situasjonen måtte far i 1942 deportert til Kirkenes, fordi tillatelsen både på vei innover og på faktisk ansette en ny mann, tidligere tyskerne var redd en sivil oppstand tilbaketuren. landhandler Sigurd Johnsen fra etter at alle de frivillige organisasjonene Nyveien, som bare fi kk som oppgave hadde gått til boikott i hele landet. Sabotasje og hemmelig arbeid å motta og kontrollere rasjonerings- Jeg husker ennå at jeg så lærerne fra Vidkun Quisling aktet å få full kontroll tillatelsene fra kundene, d.v.s. de aller folkeskolen, bl.a. Engen, Busengdal og med ungdommen i landet og lanserte en fl este handlende i Ådal, Hallingdal, Bendecke, gå inn på bussen for felles ny organisasjon, ”Arbeidstjenesten” Valdres, Hadeland, Modum – nedover avreise sammen med blant annet rektor eller AT forkortet. Lokalt ble det til Vikersund, samt Hønefoss og nær- Fonnum og lektorene Zachariassen, opprettet et eget kontor midt på Søndre områdene Norderhov og Hole! Privat Pedersen og fl ere fra Ringerikes torg. Samtidig hadde Hjemmefronten hadde vår familie ”villagris” sammen høyere skole. på denne tiden organisert seg i distrik- med en tante og onkel. Dessuten hadde tet med smågrupper forlagt i skogs- og vi en ”parsell” for dyrking av grønn- Undervisning i uvante klasserom fjellområdene våre. Plutselig en dag ble saker akkurat som alle andre nede på Deretter ble min skolegang ganske det begått en sabotasjesprengning av Schjong gård ved elven. Jeg ble ofte spesiell, liksom for de øvrige folke- hele arkivet til AT. Hjemmefronten sendt ned dit for å luke hele 1/4 mål skoleelever i byen. Vår første klasse- våget seg altså inn i byen! Snart ryktes og likte det veldig dårlig, spesielt fordi forstander så seg nødt til å invitere det at ”guttene på skauen”, (Hjemme- de strengeste lærerne på skolen hadde hele min klasse hjem til sin egen stue fronten), også hadde gjort sabotasje på naboparsellene. for undervisning. Ennå kan jeg svakt tyskernes bensintank ved Shell- huske at vi satt tett i tett i en svært anlegget i Hønengaten ved å helle Skolegangen gammeldags leilighet med mørke, sukker på tanken. Dette gikk selvfølge- Folkeskolen ble beslaglagt ikke bare tunge gardiner og mye plysj med pong- lig ikke upåaktet hen. en, men mange ganger under krigen. ponger. Lærerinnen, Marie Larsen, I ettertid synes det nå for meg nesten Blant klassekameratene hørte vi om det var meget religiøs, så jeg tror at det utrolig at vår far på denne tiden be- utrolige, at vårt klasserom nå var i bruk mest var bibelhistorien hun der kunne trodde oss to barna å delta i hemmelig som grisehus! Jeg er ikke helt sikker gi oss - til trøst. En tid gikk vi delvis arbeid. I kjelleren i Stangs gate 7, i på sannhetsgehalten, for befolkningen på Avholdssalen og i Frikirken, som bygningen der far hadde sin forretning som etter hvert var blitt ganske tysker- begge lå vis a vis hverandre i Torggaten og lagre, bodde vår familie i en stor fi endtlig, satte vel også ut noen rykter på Nordsiden. Så måtte vi fl ytte for leilighet i 2. etasje. I vår private hus- om fi enden. en periode til Bedehuset i Nyveien på holdningskjeller skulle det nå stables HEFTET RINGERIKE 2008 61

Manglende ﬁ lm under krigen resulterte i at det nesten ikke ble tatt fotograﬁ er da. Bildet viser tre av de handelsreisende i EM Skøien A/S like etter krigen med sine respektive biler. Forrest Sigurd Natten, så Ole Nilsen og bakerst Hans Lehne.

inn veldig mye kløvet bjerkeved. stemme fortalte klart og tydelig at NÅ pikene som hadde hørt det i byen: Dette var jo ikke noe rart, syntes min VAR DET ERKLÆRT UNNTAKS- ”Tenk at tyskerne faktisk har skutt og bror og jeg. Men så viste det seg at TILSTAND I HELE HØNEFOSS BY, drept redaktør Kåre Filseth og dispo- det skulle gjemmes bort mange kasser OG ENHVER SOM VÅGET SEG nent Håvard Helseth”. Dette gikk med hermetikk beregnet for den lokale UTENDØRS, VILLE OMGÅENDE meget sterkt inn på oss. Filseth var Hjemmefronten - midt inne i vedlageret! BLI SKUTT! jo fars meget nære venn. De to pleide Derfor kunne far altså ikke innvie Dette må ha skjedd ganske tidlig på daglig å gå morgentur til Kakebakken hvem som helst i dette arbeidet. Det morgenen, for snart fi kk vi beskjed og tilbake for samtidig å utveksle passet jo også best å benytte oss barna, over høyttalerne at skoleungdom som tanker og eventuelle nyheter. Sønnen, siden vi var små nok til å krabbe helt allerede var kommet med busser til Jo Filseth, var klassekamerat med min opp på de øverste vedstablene og sørge Rutebilstasjonen, nå ville bli plassert bror, Rolf. Helseth var jo vår hyggelige for å tette godt igjen. Da alt var pent hos private i byen. Jeg husker at min hyttenabo ved Steinsfjorden. Vi skalv stablet på plass, kunne ingen gjette lillebror på knappe 8 år og jeg selv på visst alle av redsel, og hva ville bli hva som lå gjemt bakenfor. Vi ble 11 fortsatt var hjemme i leiligheten det neste? sikkert fortalt at vi ikke måtte la noen sammen med mor og hushjelpen, da vite om at dette var hermetikk til det ble ringt på, og vi fi kk overlevert to Husransakelse ”guttene på skauen”. av disse unge skolepikene for å ta hånd Snart fi kk vi selv som var i leiligheten, om dem. Det var ungdommer som jeg noe annet å tenke på: Nå kom plutselig Unntakstilstanden i Hønefoss visste kom fra Haugsbygd for å gå tyske uniformerte spesialtropper opp høsten 1943 på Ringerikes høyere skole litt lenger trappen til oss og marsjerte rett inn! Så skjedde det overraskende at selv- nede i Stangs gate. Pikene var lettet Jeg som selv hadde sett mange av de este nazipolitimesteren på Ringerike over å komme til oss, for det hadde forskjellige, tyske uniformerte i byen, ble skutt og drept - (visstnok av en vært ganske utrivelig å være stuet hadde aldri før sett disse mer grønn- kommunistisk gruppe i distriktet, er sammen med alle de andre som var lige uniformene. Det måtte visst være det antydet i ettertid.) Dette kunne ikke kommet inn til byen med bussene på Gestapo, de aller verste! Jeg syntes noen våre fi ender fi nne seg i. Nå skulle dra- morgenen. Tyskerne og nazistene var nevnte SIPO. Min mor som da var 8 pet hevnes og represalier tas! Plutselig jo troende til alt, det forsto visst måneder på vei med sitt 3. barn, prøvde kjørte tyske biler rundt i hele byen de fl este nå. å stoppe soldatene med jernhælene fra med høyttalere på biltaket. En norsk Noen fortalte oss, det måtte vel være å tråkke søle inn på parketten i stuene, 62 HEFTET RINGERIKE 2008 men ble bare mildt skjøvet til side, naturligvis. Alle leilighetens 7 værelser i alt pluss ganger, toalett, skap og kott ble meget nøye inspisert. Stakkars den unge hushjelpen, Bertha, var så redd at hun hadde krøpet til køys på Pikeværelset. Deretter kom turen til granskning av det store loftet med alle bodene der. Men i mørket der oppe fant de ikke det som det ble lett etter, visstnok radioer. Og nå sto kjellerne for tur! Her var det en rekke boder og ganske mye å inspisere, så den tyske offi seren ga derfor fl ere av de menige soldatene ordre om å rive ned vedlagrene i samtlige kjellere, for å se om noe var skjult bakenfor! Mor hadde vært der nede og Firmaets bil og sjåfør på Oslo-tur for henting av varer, overhørt denne ordren og var temmelig her fotografert tidligere i fi rmaets historie, ca. 1930. utav seg. Mor ville se hva som egentlig foregikk der nede. Heldigvis! Den høyere offi seren hadde kommet tilbake herfra en rekke ganger med håndklet. Hvorfor krigsminner kan og fått rapport fra den underordnede Da visste han at far fra den andre siden ha aktualitet i dag og årene om at ingenting var å fi nne i vedlagret av gaten kunne se dette avtalte signalet, fremover vårt. Mor forsto at soldaten nok hadde at han var tilstrekkelig orientert og lurt offi seren og simpelthen ikke hadde kunne ta situasjonen med litt mer ro. Disse hendelsene under krigen har rørt vedlagret i det hele tatt. Han hadde Jeg forsto at tyskerne nå ikke kunne gjort at jeg senere alltid har vært altså vært for doven og bløffet seg fra fi nne noen fellende opplysninger, bl.a. opptatt av at landet må ha et sterkt det. Det ble redningen for vår familie! om leveranser til Hjemmefronten. Selv nok forsvar til å være forberedt på å Men etter en viss tid fi kk vi en positiv uten at vi visste bestemt at far var uten- avverge krig og okkupasjon. Lenge sto overraskelse. Lagersjefen, Olaf for fare, så var disse opplysningene en hele folket samlet om slagordet ”Aldri Muggerud, fars meget betrodde mann i ganske stor trøst for oss alle. mer 9. april!” Til og med ved 25-års fi rmaet, dukket opp via kjøkkenveien. Jeg tror det var dagen etter at unntaks- feiringen av Frigjøringen i 1970 sto Han hadde møtt frem som vanlig på la- tilstanden var opphevet, at far kom ut det politiske fl ertallet samlet om dette. geret allerede klokken 7 om morgenen av Fengselet og hjem til oss, heldig- Men årene er gått, og nå i år 2008, er og hadde oppholdt seg nede i kontor- vis helt uskadet. En av byens faste vi som opplevde årene med tysk lokalene sammen med alle kontor- fangevoktere, Bratvold, som var nabo okkupasjon under 2. verdenskrig, fak- folkene, inklusive far, helt siden unn- i Stangsgate, hadde visst vært svært tisk blitt et lite mindretall i folket. Og takstilstanden inntrådte. Nå fortalte han forekommende overfor far som fange. vi som fortsatt er engasjert i forsvaret at far var blitt overført til Fengselet, Jeg husker at de unge skolepikene av vårt eget land og folk synes dessverre rett over gaten for vår leilighet. Men fi kk reise hjem før natten kom, så jeg ikke lenger å bli hørt. Det ser derfor det gode var at Muggerud nå hadde fått regner derfor med at selve Unntaks- sannelig ut til at gamle sannheter må gjennomført de ordrene han hadde fått tilstanden kun varte i 12 - 14 timer. læres om igjen på egne kropper, før av far om å tilintetgjøre visse papirer Men inntrykkene vi alle fi kk fra hen- nye generasjoner virkelig skal forstå og gjemme bort noe annet. Nå var han delsene denne dagen, hadde vært utro- hva som kan komme til å stå på spill. altså kommet opp til oss i 2. etasje lig sterke. For min del er disse minnene Vel skal vi fortsatt ha samarbeid i Nato for - etter avtale med far - å sende han om terror og drap noe jeg aldri vil og med naboland, men det viktigste må melding om at alt var ordnet. Mugge- glemme! - I tillegg kan jeg trygt si at være folkets egen mulighet til å kunne rud ba mor derfor om et hvitt kjøkken- opplevelsene under Unntakstilstanden forsvare seg selv og fedrelandet med håndkle og stilte seg i døren mellom har vært med å forme meg og mine tilstrekkelig kapasitet av trenet perso- kjøkkenet og spisestuen vår og viftet holdninger som voksen. nell og med egnet materiell og utstyr!

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER Alle foto i denne artikkelen tilhører Randi Skøien Nørgaard.

FORFATTEROMTALE Randi Skøien Nørgaard (f. 1932) vokste opp i Hønefoss. Hun var førstesekretær i Direktoratet for sivilt beredskap og saksbehandler på prosjekt ”Oljerasjoneringssystem for kriser i fredstid” – og sivilforsvarsadjutant i Oslo sivilforsvar i arbeid med forsyningsplanlegging. Videre var hun sivilforsvarsadjutant på sivilforsvarets sentraskole med oppgaver som kursleder. Randi Skøien Nørgaard har også vært mangeårig styremedlem i Ringerike forsvarsforening, hvor hun en periode også var nestleder. HEFTET RINGERIKE 2008 63

Bendik Amundstua vokste opp på Søndre (Bergsund) Lia, hos foreldre Gulbrand Larsen og Olia Bendixdatter, og ble gift med Olea (1839 – 1920), som var odelsjente på Amund- stua. Bendik ﬂ yttet over hit og tok gårds- navnet som etternavn. Men Bendik var nok mer interessert i jakt enn gårdsdrift. Utrolige bjørnehistorier fra Vestre Ådal Bendik Amundstua Bendik Amundstua med ”gromriﬂ a” 1833 – 1924

Ingar Svensrud, Egil Bendiksen og Randi Slettum

ia og Amundstua er to nabo- Det ble så som så med jordbruket for dene at Bendik hadde sine jaktområder. gårder. Amundstua ble utskilt Bendik: Han likte best å gå på jakt, så Amundstusetra, eller Bendiksetra, som Lfra Vestre Bergsund som mye av gårdsdriften ble tidlig overlatt den ble kalt, lå på samme voll som selveiet bruk i 1836, men hadde til Gabriel. Fikk Bendik høre om bjørn, Bergsundsetra. Seterhusa var forfalne en forhistorie som husmannsplass. dro han av gårde selv om det var midt allerede sent på 1940-tallet og er for Gården var et populært og gjestfritt i onna, så sønnene hans måtte jobbe lengst borte, men noen hjørnetufter, sted. Her var det lett å gjøre en stopp hardt. På åsen over til Sokna var det stokkrester på langsida og frodig bringe- og få en prat med Bendik. Amundstua rikelig med bjørn og annet vilt. Foruten bærkjerr forteller fortsatt hvor de sto. ble solgt til Gudbrand Farmen i 1949. bjørn, elg og rev skjøt han skogsfugl, I dag går det bilvei inn til setervollen, Husene bortsett fra gamlestua ble re- som det den gang var store mengder men den gamle seterveien kan fortsatt vet i de påfølgende årene og erstattet av. Da var det også lov å skyte på delvis følges. Den gikk opp fra gården av nye. Gamlestua ble solgt og skulle leiken. Han skjøt også en gang en jerv; langs Amundstubekken, førte over settes opp som hytte ved Sperillen. De denne ble nok forvekslet med en ung Resmyra, deretter nord om Breitjennet nye bygningene ble satt opp på den bjørn. Når han ikke var på jakt, fi sket og videre nordvestover til setra. andre siden av vegen; nytt våningshus han i elva hjemme. Bjørnene ble først sto ferdig i 1952 og låve og stabbur i og fremst skutt på våren og forsom- Bendik hadde fem bjørnestillinger 1955. meren da de var spesielt sultne etter inne på åsen. De mest brukte var ved å ha tilbrakt vinteren i hi og lett ble Skytterberget og Pilsteinberget. Bjørne- Olea og Bendik hadde et langt og tiltrukket av åte. I Rokofjellet var det stillinga ved Pilesteinberget i Høg- fi nt liv i den gamle stua. De fi kk til bjørnehi kjent fra gammelt av. bråtahallen ble i 1995 restaurert etter sammen ti barn. Mange av dem døde initiativ fra Gudbrand Strømmen. Den som spedbarn, og bare fi re fi kk vokse På setrene lå det folk med buskap hele var bygd opp av stokker så vidt høyt opp; - eldstesønnen av disse var Ga- sommeren. Ikke rent sjelden hendte at en kunne stå på knærne inne. De to briel (1869 – 1952), som forble ugift. det at bjørn slo i hjel dyr. Amundstua skyttergluggene var teljet med øks og Det var han som etter hvert tok over hadde seterrett på Holmetjernsetra var breie utover og smale innover slik garden og kombinerte gardsdrift og ei halv mils vei inne på åsen vest for at man kunne få vridd børsa i forskjel- arbeid som veivokter. Amundstua. Det var i disse skogområ- lige retninger. På baksiden var det en 64 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: Einar Heimås-Dokken

Bjørnestillingene var små fangst- buer med tre vegger, tak mot uvær og åpning fram mot åtet. Det var vanlig at gårdene hadde seterdrift på åsen. Slik var det også med Amundstua. Setra var nabosetra til Holmetjernsetra (tilhørte Vestre Bergsund) og lå mellom Stillingsberget og Brei- tjennjuvet. En av buene ble kalt Bendikbua. Om sommeren hadde Bendik lagt ut åte, og da gjaldt det å se etter. Ofte ble det ekstra- jobb for kvinnfolka på setra. Fort- Amundstua. satt kan det ved bjørnestillinga

Foto: Gudbrand Strømmen ved Stillingsberget sees at det er mye frodigere grasvekst der åta lå, i kontrast til fattig og skrinn mark omkring.

”Oppkast” vil si at bjørnen hadde vært på åta og kasta av det som var lagt over. Det var vanlig å bruke hesteskrott som åte. Folk spiste nemlig ikke hestekjøtt i den tida omkring forrige hundreårsskiftet. Åta lå som regel langt innpå åsen og fraktinga ble lettvint, for de gamle utslitte hesta som ble brukt til bjørneåte greide å skrangle og gå til åteplassen. Åta kunne også være sjøldaua sau eller innvoller Bjørnestillingen på Pilesteinberget slik den så ut i 1979. og avfall etter slaktinga. Åta ble Den ble i sin tid benyttet av Bendik Amundstua. lesset ned med stokker og stein så ikke smådyr eller fugler skulle dra det vekk før bjørn kom ruslende liten glugge der man kunne krabbe langet ut det han kunne, hele dagen til på disse kanter. Kjøttet ble også inn og ut. Den gamle bjørnestillingen langt på kveld. Men til slutt måtte han bundet fast til stokker slik at bjør- ble siste gang brukt i 1922. Da var det gi seg. ”Han Bendik dilta ved sia mi nen skulle bli oppholdt ei tid, så lagt bølgeblikk som tak. I 1944 ble hele tida og prata gjorde han hele tia, Bendik fi kk tid til å skyte. platene benyttet som tak i en primitiv så jeg var visst mer sliten enn han”, milorg-celle rett under berget. Cella var fortalte han etterpå. Bruk av bjørnesakser var også til- utgangspunkt for fl ere sabotasjehand- latt. Men bjørnene var vanskelige linger i distriktet. Bendik skjøt ikke først og fremst for å å lure. Det hendte for eksempel tjene til livets opphold, men fordi jakta at bjørnen hadde vært og plukket Bendik ble den aller siste virkelig stor- var hans liv. Trolig gikk det mer i byt- bort måsan som var lagt over sak- jeger i Ådalen. Han var liten av vekst, tehandel enn i slag, og det hendte også sene. Men Bendik hadde sine knep uredd og robust. ”Gromrifl a” til Bendik at han gav bort bytte. Han fortalte da han også. Noen ganger kunne det var en såkalt ”vri- og beinrifl e”, laget hvor dyret lå, og den som fi kk, måtte gå mesteparten av sommeren før av Mikjel Oppenhaugen i Heradsbygda. hente det ut selv. Noen husker fortsatt han greide å lure den. Før denne var det ei munnladningsrifl e den gamle badstua på Amundstua, hvor laget av ”Børse-Gunder” som ble veggen var fullstendig gjennomhullet. Bendik brukte sjelden hund på brukt. Bendik skjøt 9 bjørner med hver Her skjøt Bendik på blink. Blykula ble bjørnejakt, skjønt elghunden hans, av børsene. Bendik likte best å jakte skåret ut etter bruk og brukt om igjen. ”Bendiksikker” var nok av de aleine. Noen ganger fi kk kona Olea modigste, som også gikk på bjørn. være med, eller Ole Juvet (1866 -1922) Det er mange fornøyelige historier om Dette var en vanlig form for jakt- fra Soknedalen. Juvet var en kjempe- denne underlige og trivelige karen. hundnavn den gangen. Bendiksik- kar, sterk og vant til å ferdes i skog Alle handler om jakt, - de fl este om ker var sikker på å gi bytte. og mark. Det fortelles at en gang ville bjørn. Det fortelles at Bendik var en han prøve Bendiks utholdenhet, så han mester i å fortelle. Når han kom riktig HEFTET RINGERIKE 2008 65 i gang, demonstrerte han hvordan det rende og murrende. Da je kom te meg mi på Skytterberget. Je drog da innåver hadde gått for seg i de forskjellige si- sjøl att, såg je at det itte var noe hette åsen om eftan for å jete på bjønn om tuasjonene. Han gjorde som han siktet på tenninga.” Han Bendik prøvde å den sku komme igjen. Je hadde tømra på noe, krabbet på alle fi re på gulvet følge etter den skadeskutte bjønn, han opp ei lita hytte oppå Skytterbeget. og ga ut noen gaul når det passet. Dette leita lenge og vel uten å fi nneń. Men Berget er ca 20 meter rett ned her og gjorde at han ofte fi kk besøk av folk langt mot høsten bleì den funnet utpå åta låg et stykke fra berget så det blei som likte å høre på historiene hans. ei myr, ikke så langt unna.” vel en 40 meters hold til åta. Bjønn kom utpå natta og itte bare èn, men To bjørnunger i furua tre bjønner kom det, men ingen kom ”Som je kom synst på Flåen begynte på åta, nei oppå berget kom dom, tett Historiene bikjongen å pipe og låte og gikk bare innåt hytteveggen der je satt og såg rundt beina mine. Je stansa og såg meg dom alle tre mellom ståkka i hytta, for 4 bjørner samtidig godt omkring både høgt og låkt, og der, a var itte tømra tett ei slik hytte. Je satt ”Det var ei vårnatt Bendik lå i stillinga høgt oppi ei furu, satt det to småe bjønn- dørg stille og visste itte å je sku jøra. og venta på bjønn. Utpå morrasià onger. Åå – tenkte je. Dissa er nok itte Dom lukta på hytta og var nok itte dukka det opp to støkker, men det aleine, tenkte je. Så rusla je litt lenger sikre på å dom sku jøra dom heller. Da var for mørkt til å skyte, så han ville fram og der, borti bakken, fi kk je sjå ti det lei på langt om lenge, rusla dom vente litt. Så fekk`n plutselig høre det bakdelen på bjønnebinna. Hu hadde igåle, og glad var je, men det kom nok rusle utafor veggen, og da`n kikka grøvi seg inn i ei maurstubbe, så a var inga bjønn på åta denna gongen”. ut gjennom skyteskåret fi kk`n se to nesten borte. Je visste itte rekti å je sku bjønner til som gikk oppover stien som gjøra, men så sto je stille te binna bynte Hi-jakt førte ovafor rabben og ned til stillinga å dra seg atende, å da hu kom så langt En kjenning av Bendik, Ola Hasal- hans. Bendik visste itte rektig hva han at je fekk sikte på bogen, så small det. haugen, visste om et hi der det overnattet sku`gjøra. Først tenke `n på å skyte på Au! Sa binna, og så valt a på sia å var ei binne. Så en dag bestemte kara seg de to som gikk oppover stien, men da dau. Så gikk je tebarsatt te furua å skaut for å oppsøke hiet i den hensikt å få ut ville`n jo støkki de to som var på åta ned fyrst den eine, å så den andre bjønn- binna og skyte henne. Først prøvde de og omvendt. For en gangs skyld var`n ongen. Bikjongen hadde gjømt seg da å få lokket henne ut med å stikke noe litt redd, fi re bjønner i en gang syns`n det bynte å smelle, men nå kom`n fram inn i åpningen. Da ikke dette nyttet, var i meste laget. Også lot`n være å og gau på bjønnonga så raggen gau. bestemte de seg for at Ola skulle stå å skyte til dom som gikk oppetter rabben Dette vart den beste bikja je har hatt”. passe på ved åpningen mens Bendik var borte. Men da forsvant også de to gikk opp på hiet og prøvde å stikke en på åta. Han venta ei god stønn, men det Møte med bjønn staur ned for å erte henne fram. Han kom ikke fl ere bjønner på åta den mor- ”En dag skulle je borti Holmetjern- traff bjørnen med stauren og det varte ran. Men da`n Bendik gikk fra stillinga juvet og se til bjønneåta mi. Som je ikke lenge før hun kom styrtende ut. oppover stien der de to bjønna hadde kom eit stykju neri juvet fekk je sjå Hun kom så kjapt at Ola bare fi kk til gått, fi kk`n se at dom hadde gravd ei det låg ein diger måsåhaug på sia åt et streif-skudd. Det var djup laussnø grop i veien og hadde dratt sammen vegen. Hå ska detta bety, tenkte je. Han så det var vanskelig å ta seg fram. en haug med måsa. Bendik sa sià at`n har visst tenkt å grava meg ned her. Da Bjørnen satte i et skrik, Ola kasta seg trodde sikkert at bjønn hadde tenkt å je kom litt lenger nedi juvet møtte je bakover samtidig som han forsøkte å begrave`n der.” bjønn. Da den fek sjå meg, reiste den lade på nytt. Nå var det bjørnen som seg opp på to bein og kom imot meg. Je var på jakt etter Ola! Oppe på hiet Streifskudd løfta børsa i siktestilling og sto og venta sto Bendik og var fortvilet. Idet han ”Han Bendik hadde oppdaga ”oppkast” til`n kom på 5-6 meters avstand, så forsøkte å skyte etter bjørnen som lå fra åta og dro opp te bjørnestillinga om smelte je av, men det smalt itte, det sa i helene på`n Ola, så klikka børsa! kvelden for å påsse på bjønn i grålysinga. bare klikk. Den store binna var da like Tennhetta hadde falt av. Bjørnen var Lyset var dårlig da bjønn dukka opp, innpå meg, men je sto å sikta på a hele nå i ferd med å ta sats og bykse over Bendik fyrte av et skudd. Men det blei tia, og tok itte nedatt børsa. Je hadde Ola. Han gjorde et sprang bakover for nok bare et streifskudd, for bjønn satte jo bare mynningsladning og skjønte å unngå bjørnelabbene. Da skjedde i et skrik og la på sprang. Han ladde med ein gong at enten hadde je glømt å det forunderlige at et vindfall som lå på nytt og satte etter bjønn. Da`n var setta på fenghetta eller så hadde je fått på tvers gjorde at han ramla overende kommet inn i noe bjørkekratt, stoppa`n subba a ta på ein eller anna måte. Je i snøen akkurat da bjørnepoten var i opp idet`n hørte noe jamring. Så sto å sikta på a og binna sto ei stund, ferd med å treffe hodet hans. I samme plutselig hørten at bjønn kom brølende men så byntà å rygge bakover, fortere øyeblikk smalt det fra Bendik sin rifl e. imot seg. Nå gjaldt det å få satt ei kule og fortere. Da a kom på 20-30 meters Kula traff i nakken og binna segna om rett i bringa. Bendik sikta og trekte av avstand, kasta seg rundt og drog av- og var død. Det hører med til historien . ”Jeg vart så redd at je vart stående sted så fort hu kunne. Je såg it`no mer at de to ungene i hiet også ble skutt. med henda helt stive. Bjønn kom på to te bjønn denne gongen”. rett imot meg, og je vart bare stivere og Hjelp til å se etter åta stivere. Men det var som om itte bjønn Bjønn på besøk Gunhild Strømmen lå sammen med såg meg, for den sneia borti meg jam- ”En gong hadde je fått oppkast på åta Olea på setra. Hun hadde møtt på 66 HEFTET RINGERIKE 2008

Gullbjørn Foto: Einar Heimås Dokken bjørn fl ere ganger og hadde ikke alt for stor respekt for han, så hun tok gjerne Trond Bergsund, som var født i 1916, jobben med å ”se etter åta”. Det var husket godt Bendik fra barndommen. grytidlig morgen da hun la i veg til Bendik ble ”tullet i hodet” på slutten, Stillingsberget. Været var ruskete med men var fortsatt fysisk sprek. Flere lett regn. Stillingsberget er et bratt berg ganger dukket han opp alene på Østre som går rett opp fra ei lita myr. Da Bergsund og meldte om at han hadde hun så ned på myra syntes hun at det var skutt bjørn her eller der og spurte om romstert noe rundt åta, men hun var ikke det kunne stilles hest og vogn, så bjør- helt sikker. Så hun la seg ned og forsøkte nen kunne hentes ned fra skauen. Trond å komme seg lengre ut på stupet. Hun Bergsunds bestefar bare snakket ham så da virkelig at stokkene var slengt etter munnen og fi kk ham om bord på utover! Men for å bli helt sikker våget elvebåten tilbake til Amundstua så snart hun seg enda lenger ut på kanten. Men som mulig. Bendik hadde en svær stokk måsan var våt og glatt og så skjedde det som var like lang som ham sjøl, kort at samme hvor mye Gunhild prøvde å og sammenkrøket som han var. Så var klore seg fast så sklei hun utfor! Idet hun han alltid berrføtt og helt brunbarka på landet på myra, hørte hun et kraftig skrik. føttene, som en bjønn! Dels kom han for Gunhild var skrekkslagen og fryktet det å berette om skutt bjønn. Dels var han verste. Men idet hun prøvde å komme så forelska i lensmannsfrua (Bendik var til seg selv, hørte hun brølet fra bjørnen enkemann i sine siste år), så han var sta- Bendik Amundstua og lengre og lengre vekk, og hun så rompa dig innom på frierferd til henne. Ifølge Ola Juvet – ca. 1920. forsvinne inn i småskogen. Einar Dignes kom Bendik en gang og fortalte at han hadde skutt en gullbjønn. Hvor mange rever han hadde tatt i gav dem mange etterkommere. Størst saks og skutt hadde han ingen tall Avslutning er antallet i USA, der dattera Olava på, men det var mange, sa han. Han Vel 80 år er gått siden Bendik gikk bort. (1857 - ca. 1946) og sønnen Lars (1874 fortalte at han hadde skutt seks rever Livet på et småbruk på 1800-tallet kunne -1956) slo seg ned i henholdsvis South på en natt, enda han måtte inn igjen å nok være hardt, med uår, sykdom og stor Dakota og Minnesota. Mange av de la` børsa for hver rev. Dette måtte vært barnedødelighet. Likevel forteller beret- sistnevnte bærer etternavnet Bendick- i ungdommen, for han sa: ”han tok en ningen oss at noen også den gangen fi kk son. I Norge var det bare sønnen Gul- liten ligg med kjerringa hver gang han utløp for sterke lidenskaper og sikkert brand (1871 - 1921) som førte slekta var inne og ladde munningen”. Da hadde et svært spennende og rikt liv. videre, med fem barn (fi re bodde som Bråten tvilte litt på om dette var sant, voksne i Oslo og en på Toten) og deres sa Olea, som var kona: ”Jo detta ska je Gården ble solgt ut av slekta i 1949, etterkommere, inkludert åtte personer vera levannes vitne på”. men tre av Bendik og Oleas fi re barn som per 2008 heter Bendiksen.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Bergsund, Trond, i samtale med oldebarna Randi Slettum og Egil Bendiksen m.fl . 1/8-1996. • Bråten, Gudbrand (f. 1947). Han fi kk håndskrevne sider fra sin bestefar Gudbrand Pettersen Bråten (1895 – 1989) til sin konfi rmasjon. I denne hovedkilden forteller Gudbrand historier om Bendik og om dagliglivet i bygda for hundre år siden. Disse er enten fortalt ham direkte eller av sønnen til Bendik, Gabriel. • Bråten, Hans, ”Flåbekk-binna” (bror til Gudbrand Pettersen Bråten). • Dignes, Einar, i samtale med Egil Bendiksen, 15/7-1983. • Heftet Ringerike, 1940/41. • Heimås Dokken, Einar, ”Bjørnen”, 1954. ”Hav og jøkel”, Tell Forlag, Oslo 1944. • Tangstuen, Trygve, samtaler/turer med Randi Slettum, Egil Bendiksen og fl er, 1989, 1996.

FORFATTEROMTALE Egil Bendiksen (f. 1955) er født og bosatt i Oslo. Han er utdannet biolog og arbeider som forsker ved Norsk institutt for naturforskning. Han har skrevet ﬂ ere artikler i Groruddalen Historielags årbok og artikkel i Rindal Heimbygdlags årsskrift samt fagrapporter om gamle kultur- landskap. Bendiksen og Slettum er begge oldebarn av Bendik Amundstua og har slektsforskning i Ådal som felles hobby.

Randi Slettum (f. 1933) er fra Vardal ved Gjøvik og bor fortsatt der. Hun er pensjonist og har tidligere hatt sitt yrke innenfor handel. Hun har skrevet artikkel om gamle landhandlerier i Vardal i Årbok for Gjøvik historielag og har i mange år vært aktivt engasjert i slekts- og lokalhistorie.

Ingar Svensrud (f. 1949) er fra Hønefoss, men har i mange år vært bosatt i vestre Ådal. Svensrud har i halvparten av sitt yrkesaktive liv vært i avisbransjen. Den andre halvparten har han tilbragt i reklamebransjen, og har blant annet drevet eget ﬁ rma. Han har vært prosjektleder for utgivelse av jubileumsbøker om lokale bedrifter i Ringeriksregionen, som Hønfossboka og Follum Brugs Arbeiderforening. HEFTET RINGERIKE 2008 67 Bilde fra Sesams arkiv

Ingemar av Ask ber kong Sigurd Jordsalfar om grid, etter at han falt i unåde hos kongen. Ingemar måtte rømme til Danmark.

I norgeshistorien er det lenge mellom de gangene Ringerikshøvdinger storbønder på Ringerike er innblandet i kongestrid. aktive i kongestrid Her omtales tre av dem.

Kolbjørn Gulliksen

arald Hårfagre (848- 933) var Indre Østland og Trøndelag. Omgjort beleiret og prøvde å utsulte baglerne ifølge Snorres kongesagaer til dagens politiske bilde var baglerne ved Tunsberg. Så døde kong Sverre og Hkongen som samlet Norge, i konservative, mens birkebeinerne usikkerheten da gjorde at baglerne kom tillegg til Värmland. Navnet Hårfagre tilhørte venstresiden. seg ut av beleiringen. Inge Baardssøn fi kk han etter at han lovet sin første Det var kong Inge Magnusson som ut- ble ny konge for birkebeinerne, mens kone Gyda Eriksdatter ikke å klippe nevnte Filip av Veigin til baglerhøvding Erling Steinvegg ble valgt til ny bagler- håret før han hadde samlet Norge til ett i 1185. Filip skaffet seg sin egen hird konge. Kampene fortsatte og Steinvegg rike. Det tok ti år. på 200 mann, bestående av yngre menn ble drept i 1207. Filippus Simonssøn Harald Hårfagre hadde syv koner og til fra Norderhov. Filip med hirden sin ble ny baglerkonge. Erling var søster- sammen 23 barn. Da han døde, 85 år spilte en betydelig rolle i den langvarige sønn av biskop Nicolas. Utnevnelsen gammel, ga han kongetronen til Eirik striden om kongemakten. Støttet av foregikk på Borgarting og det var Filip Blodøks, som var eldste sønn med hans biskop Nicolas og den øvrige bagler- av Veigin som ledet tinget. Filip giftet tredje kone, Ragnhild Eriksdatter. Med så hæren gjennomførte han tallrike streiftog seg med baglerkongens søster, prinsesse mange barn ble det en årelang strid om mot birkebeinerne. Margareta like før han døde i 1207. Det kongeretten, en strid som varte i 300 år. Det første store slaget sto i Christiania i ble koldbrann i et pilsår han fi kk under Striden var på det sterkeste rundt det 12. 1197, der baglerne tapte, fl yktet gjennom kampene. Året etter ble det sluttet fred århundre. De kongene som da kjempet Ringerike og videre nordover. Birke- mellom baglerne og birkebeinerne. mot hverandre var brødrene Magnusson, beinerne fulgte etter og det ble nye Sigurd (1193-94), Inge (1196-1202) og kamper ved Tutanrud og Strinden. Etter Baglerne (navnet betyr bispestav) var Erling (1204-07), som hadde konge- det siste slaget fl yktet Filip og det som et kirkelig parti som kjempet mot kong makten, og Sverre Sigurdsson (1177- var igjen av hans hird til Danmark. Sverre og birkebeinerne. Partiet ble 1202) som utnevnte seg selv som konge Ved juletider i 1200 kom de tilbake til stiftet av biskop Nicolas Arnessøn og under Øyratinget i 1177. Norge og fortsatte kampene mot birke- erkebiskop Eirik av Nidaros. Det besto Begge parter bygget opp stridsstyrker, beinerne som de til å begynne med fi kk mest av folk fra Østlandet. De ble slått Magnussonbrødrene en baglerhær, jaget nordover. Under disse kampene av birkebeinerne i fl ere slag og under- med hovedtyngden i Viken (Østlandet ble Filip såret av en pil og trakk seg ordnet seg helt i 1217. omkring Oslofjorden), mens Sverre tilbake til Veigin. Birkebeinerne var en opprørsfl okk mot kalte sin hær birkebeinere, de fl este fra Kampene fortsatte og birkebeinerne kristendommen og besto mest av små- 68 HEFTET RINGERIKE 2008 Bilde fra Sesams arkiv derfra. Alf av Thornberg deltok på kongens side i striden, selv om han hadde slektsforhold både til kongen og Ribbung Jarl.

Striden mellom Skule Jarl og sviger- sønnen kong Haakon fortsatte. Den maktsyke jarlen forsøkte å ta kongemakten fra svigersønnen. De møttes til oppgjør i Bergen, der jarlen stilte med 25 båter. Alf av Thornberg var en av lederne. Forhandlingene endte tilsyne- latende med forlik, der jarlen fi kk tittelen hertug (den første i Norge) og retten til å drive inn skatten i en tredje- del av kongeriket. Skule Jarl bygget opp en ny stridshær (Vårbelgerne), som under Øretinget i 1227 utropte hertugen Fra Borgartinget i 1206, der Filippus Simonssøn Jarl blir valgt til ny baglerkonge. til konge. Alf av Thornberg var av dem som sto for utnevnelsen. folk. Navnet kom av at de hadde dårlig Østlandet. Det holdt i fi re år før de Det avgjørende slaget om kongemakten fottøy, og gikk for det meste barbeint. møttes til strid om kongemakten. Det skjedde på gården Laaka i Ullensaker. I vår tid er birkebeiner kjent fra det år- ble kamp mot hverandre ved Fyrilev Her seiret kong Haakon. Alf av visse løpet fra Rena til Lillehammer, til 10. august 1135. Harald Gille tapte Thornberg var med i slaget på jarlens minne om at Kong Sverre som toåring kampen og måtte rømme. Ingemar av side, og klarte seg. Hans bror Kolbein ble båret over fjellet for å unngå å bli Ask ble drept i striden. Før han døde, falt imidlertid. Alf sørget for brorens tatt av baglerne. skal han ha kvedet dette; begravelse på Tandberg og gikk deretter over til kongens side. Alf deltok ikke i Tre høvdinger ”Troldbak mig egget hit til Fyrilev fl ere stridshandlinger, men hans sønn Ringerike hadde tre høvdingseter i aldrig jeg villig var til striden Erling Alfsson ble en av kongens mest middelalderen. Foruten Veigin, var Mig pilene bet fra buen den seide betrodde menn. Han bar riksstaven av sølv det høvdingsete på Ask og Thornberg aldrig jeg monne til Ask mer komme” da kongens sønn Magnus Haakonsson (Tandberg), som også var sterkt engasjert (Lagabøter) giftet seg med prinsesse i kongestriden. Alf av Thornberg Ingebjørg av Danmark i 1261. Da kong Den mest beryktede av fl ere adelige Haakon reiste til Skottland i 1263 med Ingemar av Ask: stormenn på Thornberg ( Tandberg) i 160 skip for å tvinge skottene til å la Høvdingen på Ask het Ingemar mellomalderen var Alf Erlingssøn, Orknøyene i fred, var Erling Alfsson en Sveinsøn (1100-1134.) Han ble utnevnt lendmann på 1200-tallet. Hans beste- av de mest betrodde menn. Kongen ble som ”ledermann” av kong Sigurd mor, Ingebjørg , var søster til Skule syk på Orknøyene og Erling satt ved Jorsalfar, men falt i unåde og måtte Baardssøn Jarl (1189-1240) og halv- hans side til han døde. rømme til Danmark. Anklagen gikk ut søster til kong Inge Baardssøn. på ”halstarrighet og uforskammethet” Kong Håkon Haakonssøn (1203-1263) Alf av Thornbergs siste oppdrag mot kongen. Etter Sigurd Jorsalfars og Erling Steinveggs sønn Skule Jarl var en anmodning fra enkedronning død i 1130 kom Ingemar tilbake som kjempet i fi re år (1223-1227) mot hver- Ingebjørg. Hun hadde i 30 år ventet en av høvdingene til Harald Gille andre. Skules opprørsfl okk, Ribbungene, på sin fedrearv og ba Alf hente arven (kong Sigurds bror). Harald krevde fortsatte kampen mot kirken etter ved makt. Alf startet med plyndring kongemakten, men den ble gitt til birkebeinerne. Mange av kampene av danske gods og krigsskip. Under Sigurds sønn Magnus Sigurdssøn under foregikk på Ringerike. Det store slaget disse stridighetene ble Alf tatt til fange Haugatinget i Tunsberg. Harald Gille var på Leinstrand i Hole, der Sigurd i Danmark og henrettet på en grusom ble tilbudt det halve kongeriket, og de Ribbung mistet 240 mann og alle sine måte i 1290. Alfs krongods Thornberg ble enige om å dele kongemakten slik båter. Han hadde sitt hovedkvarter på ble konfi skert av kongen, men slekten at Magnus styrte Vestlandet og Harald Frognøya, men ble senere jaget bort fi kk beholde gården Tandberg.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Sturlason, Snorre: Heimskringla • Steinhamar, A. (red) 1914: Norerhov. Herredets utvikling til 1914, Hønefoss.

FORFATTEROMTALE Kolbjørn Gulliksen (1931) er født på Østre Toten. Etter artium gikk han på infanteriets befalskole og var ansatt i Forsvaret i 15 år. Siden var han journalist i Ringerikes Blad og Drammens tidende og redaktør i Hadeland. Han avsluttet yrkeslivet som journalist i Aftenposten. Han har hatt idrett som hobby i alle år. I egenskap av internasjonal hoppdommer hadde han mange utenlandsturer og dømte i to verdensmesterskap. Kolbjørn Gulliksen er bosatt i Hønefoss. HEFTET RINGERIKE 2008 69

Historien om et halsjern Fogden Hans Rasmussøn på Ringerike rapporterte i 1651 til sine overordnede at Svend Jensen på Søndre Fjell i Hole hadde begått majestetsfornærmelse. Stattholderen i Norge, den adelige Gregers Krabbe, ga umiddelbart ordre om at vitne- avhør skulle avholdes.

Sten Høyendahl

etten ble satt 26. februar 1652 klasser som måtte i stokken, stort sett Norske bønder hadde på denne tiden på tingstua Nordre Frøys- for mindre lovovertredelser. Synderen stor tiltro til kongens rettferdighets- Rhov, og Rasmus Michelssøn ble festet til stokken med en halsklave sans, og utallige sendebud og søknader Paludan, fogd over Nedre Romerike og eller halsjern, slik vi ser det skjedde i fant veien til København. Det rådet Follo, var særskilt innkalt for å lede av- Hole. Fra andre kanter av landet hører klare oppfatninger om at fogder og høret. De tolv lagrettemennene kom fra vi at det ble slått bøtter med kaldt vann andre øvrighetspersoner handlet i strid Hadeland. Også hadelandsfogden Niels over stakkaren i stokken. Noen større med kongens vilje, og dersom han Bentssøn skulle ha vært tilstede, men ydmykelse kunne den tids mennesker selv fi kk høre bøndenes versjon, ville han valgte å stille med sin fullmektig knapt utsettes for. Siste gang denne han gi dem sin støtte. Dette skjedde Niels Pederssøn og Bjørn Helmen, avstraffelsesmetoden ble benyttet her i da også fl ere ganger under Kristian 4. bondelensmannen i Gran. landet var så sent som i 1840. og alt tyder på at den vanlige mann og kvinne i Norge sørget oppriktig ved Majestetsfornærmelse? Svend Fjell var midt i førtiårene. Han hans død i 1648. Om en bonde kom Fogden Hans Rasmussøn tok ordet og hadde vært leilending på Søndre Fjell i med fornærmende uttrykk mot kongen, forklarte at Svend Fjell sist sommer nærmere tyve år, og var nå kirkeverge i ville det neppe falle i god jord hos hans hadde løsnet halsjernet fra gapestokken Hole. Tidligere hadde han vært bygde- sambygdinger. utenfor tingstua på Nordre Frøyshov. lensmann. Det var ikke hvem som helst Deretter hadde han gått inn i stua og som ble tatt ut til slike verv, og han må Vitnene forklarer seg festet jernet i veggen ved bordenden ha hatt en viss prestisje i bygda. Særlig Gunhild Amundsdatter på Nordre i høysetet, der fogden hadde sin faste velstående var han ikke, men han eide Frøyshov var ett av de innkalte vitnene, plass under tinget. Dette hadde skjedd den lille gården Solum på Tyristrand. og hun var nok husmor på gården. Hun like før landskatten skulle innkreves. hadde sett Svend Fjell komme til gårds Fogden hadde ansvaret for å inndrive Kongen og hans undersåtter i beskjenket tilstand. Han hadde hilst kongens skatter, og i tingstua ble lov Å bli mistenkt for majestetsforbry- god dag og bedt om å få låne ei øks, og rett utøvet. Hans Rasmussøn mente telse var på 1600-tallet ingen spøk. Vi men hun hadde sagt at det ikke var derfor at det Svend hadde gjort ikke forstår at øvrigheten så svært alvorlig voksne mannfolk hjemme, og at hun bare måtte anses som en fornærmelse på denne saken, ettersom stattholderen ikke hadde noe å låne ham. Da gikk mot hans egen person, men også mot selv hadde beordret vitneavhør med han til nabogården, og kort etter hadde kongen selv. nøytral sorenskriver og tolv utenbygds Gunhild sett ham gå løs på stolpen som lagrettemenn. Hans Rasmussøns rap- halsjernet hang i. Helge Jonsdatter By Gapestokken var allerede i middelalde- port er ikke oppbevart, men vi vet at hadde sittet og bakt for Gunhild da ren blitt tatt i bruk for å stille ut straf- han og Svend Fjell var bitre uvenner, Svend kom inn, og etter sedvane hadde fedømte til spott og spe. Det var helst og alt tyder på at han hadde framstilt hun sagt gud signe deg. Mere hadde menn og kvinner fra lavere samfunns- Svend i dårligst mulig lys. hun ikke å fortelle. 70 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: Bjørn Geirr Harsson Foto: Bjørn To unge gutter Gud står det ikke der, og vil du ikke tro seg sin andel. Fogden hadde da spurt på Søndre meg, kan du gå dit og se selv”. Fogden hånlig om Svend følte seg som en Frøyshov, tok på nytt ordet og fortalte at Svend ofte friere herre enn andre, men Svend sa brødrene Gre- drakk for mye, og at han også tidligere at han var kirkeverge og derfor hadde gers og Anul hadde stelt i stand ”bulder og ulyd” på rett til å la tienden være igjen hjemme. Sørenssønner, tinget. Svend var til stede under avhøret, Da kalte fogden ham for Monsieur fortalte at men valgte å forholde seg taus da han Hakkebrett, og Svend var blitt svært Svend hadde bare var innstevnet til tinget for å høre opphisset og hadde sagt at dét skulle kommet inn til vitnesbyrd. Deretter forseglet lagret- han få betale for. dem mens de temennene de nedskrevne vitneprovene. oppholdt seg Vitneavhøret er ikke ført inn i tingboka, Hans Rasmussøn lot seg representere i der med sine selv om vi ser at fl ere andre saker ble retten av en fullmektig, som erklærte at små søsken. gjennomgått samme dag. Hans ville møte når han ble innstevnet Svend hadde på lovlig vis. Det ble med løftene, og bedt om ei Fogden går av retten mistet snart tålmodigheten med øks, men I mai 1652, tre måneder etter avhøret den tidligere fogden. Han ble derfor den var ikke om halsjernet, ser vi at det er kommet dømt til å bøte 8 mark og 13 ørtuger skarp nok, en ny fogd på Ringerike, Hans Niels- sølv. Dette tilsvarte i underkant av 7 Halsjern utenfor og han hadde søn. Hans Rasmussøn var åpenbart blitt riksdaler, omtrent verdien av to kyr. Ringerikes Museum. derfor gått avsatt. Han var nok lite egnet til å være Hans Rasmussøn måtte også gi Svend til Gunhild kongens mann, da han var en konfl ikt- kost og tæring for umaken, noe han på nabogården. Der ble han avvist, og søkende person som stadig ble innblan- neppe satte særlig pris på. Hva fogden kom derfor tilbake for å hente øksa han det i stridigheter. Erik Hesselberg og egentlig mente med å kalle Svend for hadde kastet fra seg. Så begynte han å Svend Setrang hadde beskyldt ham for Monsieur Hakkebrett, må man bare hogge løs på stolpen der halsjernet var å ha tatt til seg jord uten lov og dom. gjette seg til. Et hakkebrett var et brett festet. Han hadde bedt guttenes yngre Han hadde slått Tomas Gudbrandsen til å hakke opp matvarer på. Kanskje bror Ole om å hjelpe seg, men den lille Ask med spanskrør og skjelt ham ut Svend snakket på en spesiell stakkato gutten ble redd og løp sin vei. Svend som grønnskolling og rødskjegget måte? Skjellsord og økenavn kunne el- fi kk til slutt halsjernet av og satte det skjelm. Og restanselistene hans ble på lers spille på uheldige situasjoner som opp i tingstua ved høysetet, der fogden tinget stemplet som tvilsomme. Vi skal bare kunne forstås av spesielt innvidde. satt når han betjente retten og mottok ikke se bort fra at øvrigheten kan ha Kanskje hadde Svend vært innblandet i kongens skatter. Oppsitteren Søren vært sterkt misnøyd med Hans Ras- en episode med et hakkebrett som ikke Gregersen på Søndre Frøyshov hadde mussøns rolle i saken om halsjernet. tilhørte ham. vært i skyssferd da Svend kom til Med utgangspunkt i fogdens rapport gården. Han kunne i retten opplyse at hadde stattholderen måttet besørge et En hyllingsmann Svend pleide være ”slett galen” når han stort rettsapparat med utgifter til trans- Svend Fjell hadde nok opptrådt uklokt, var full, og visste ikke hva han gjorde. port og kost for et stort antall personer men slikt kunne hende den beste under utenbygds fra. Noen sak ble imidlertid påvirkning av alkohol. Det han hadde En beskjenket gjest ikke reist mot Svend Fjell, og det hele gjort på Frøyshov, endret ikke bygde- Bjørn Dæli fortalte at Svend Fjell rant åpenbart ut i sanden. Hans Rasmus- folkets syn på ham. Hans Rasmussøn hadde kommet passe beskjenket til søn hadde hevdet at Svend hadde begått var den mest upopulære mann i mange Dæli og bedt om en pipe tobakk, som majestetsforbrytelse, men da alle fakta lå mils omkrets, og alle skjønte at det var han også fi kk. Svend kom fra Frøys- på bordet, ble det nok ansett som rent fyl- ham og ikke kongen som var målet for hov, og sa nå at han på forhånd hadde lerør uten brodd mot kongen. Svends spott. I 1656 skulle prins Kris- fortalt presten, herr Laurids Madssøn, tian hylles i hovedstaden av represen- hva han ville gjøre. Dersom fogden Monsieur Hakkebrett tanter for allmuen i hvert prestegjeld. kunne vise ham sin hjemmel for å sette Sommeren 1652 kom det til et et- Bygdefolket i Hole utpekte da Svend opp halsjern på tinggården, så skulle terspill mellom Hans Rasmussøn og Fjell og Ole Nilsen Frøshaug som sine han selv røpe hvilken hjemmel han Svend Fjell. Svend stevnet da sin representanter, og ga dermed et klart hadde til å sette det inn i tingstua. Også uvenn for tinget for å ha satt økenavn svar på hva de mente om mistankene Marte Nilsdatter på Onsaker hadde fått på ham. Dette hadde skjedd høsten mot Svend fi re år tidligere. Svend Fjell besøk av Svend, som hadde fortalt om 1651 da bøndene skulle levere kornti- var fortsatt en mann med sine sambyg- halsjernet: ”Der står det, forbanne meg ende, men Svend hadde ikke tatt med dingers tillit.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Stattholderarkivet, ymse lause dokument, pakke 4. • Tingbok 1 for Ringerike og Hallingdal.

FORFATTEROMTALE Sten Høyendahl er født i Oslo (1947) og fra 2006 bosatt på Røyse. Han er seniorrådgiver i Riksrevisjonen med skatt som spesialområde. Sten Høyendahl har skrevet artikler om lokalhistorie og genealogi i diverse tidsskrifter og årbøker. HEFTET RINGERIKE 2008 71 Foto: Privat eie

Hilsen til skogsarbeiderne

Denne hilsen stod på trykk i Skog- og landarbeideren i 1953. Hils- ningen ble fremført på skogsarbeidernes og fagorganisasjonens dag 9. august, som ledd i en stor skogbruksutstilling og en del av Elling M. Solheim savnet førlighet, derfor hadde han mikrofonen hengende over lesebrettet. Han hadde også en motorisert bladvender opptakten til det som ble Norsk når han skulle lese bøker. Ja, han konstaterte spøkefullt at han var den mest motoriserte forfatter i Norge. Skogbruksmuseum.

Elling M. Solheim

dag er det skogsarbeidernes dag. jammen være glad den som kunne Foto: E. M. Abelgård Karene som går til naturen og få litt tømmerhogst. Så fi kk en ikke I henter rikdommen fram. Mannen snakke høyt om priser og den slags. med øksa på nakken - det gamle sym- Nede i bygda hadde forsorgsforstande- bolet for dem som hentet sin næring ren møte på ungdomshuset hver 14de i skogen. Tømmerhoggeren. Nå ja - i dag og skrev ut matlapper til dem som dag har han en del andre remedier med måtte få å leve av. Det var verre. seg også. Foruten barkespade og sag - ja kanskje motorsag - er han en trenet Jeg hadde ingen trening i å bruke øksa. organisasjonsmann og har en god - Å, den kommer nok når du blir passe slump yrkesstolthet. En skogsarbeider sulten, sa bror min med barsk humor. Kvebekk som kan sitt yrke er en verdifull mann Så stanser vi her litt og tar en røik; for landet i dag. Og han vet om det og Sår i neven og stiv i ryggen var jeg da Det er godt å få hvile på sekken. kjenner sitt ansvar. den første mathvilen ved nyingen kom. Godt å svale seg i eftaskuggen Det murra og mol så trivelig i den feite Og få drekke nedi sislebekken. Det er et kjempesteg fra den gang furukubben. Om kvelden gikk vi til … Borti søkket der ei hytte står … jeg lærte skogsarbeidet å kjenne på Kvebekkhytta. Den tok imot oss med Det er Kvebekk det som står og luter nært hold, enda det ligger knappe 25 all sin armod. Om natta sov jeg med Som en olding mett av slit og år. år tilbake i tiden. Her må jeg få lov å en sekk under nakken og jakka til bror dvele ved enkelte småting som for meg min over hodet. Den gav meg en trygg- Døra er borte, ble store og avgjørende. Jeg husker het som jeg så inderlig trengte da. Ruta er knust, første dagen i skogen som tømmerhog- Den gamle feleovnen ligger i ei røis. ger. Det var i 1920-åra dette her. En Men har jeg bare mørke minner fra Men bortved bordet står den gamle seinhaustdag med skodde over dalen, skogslivet? Å nei da - så mang en god krakken skodde i sinnet mitt, skodde over all dag det var der inne. Sol og sus i tre- og der står navnet mitt i vinduskarmen verda. Stengt på alle kanter. En fi kk toppene og sinnet fullt av dikt og drøm. – og tia stanser jussom – står og lyer. 72 HEFTET RINGERIKE 2008 Foto: E. M. Abelgård Herlige dager har skogen gitt meg. gang. Svære billass med med kubb og Nå er det andre og bedre tider for folk tømmer drønner her forbi huset mitt på i skogen. Arbeidet er blitt betydelig vei til fabrikken. Det blir stadig min- mekanisert og fortjenesten er god. dre som elva frakter fram om våren. Den gamle Kvebekkhytta er jevnet Brøtningen dette vårfriske eventyret er med jorda - det er tørkerom og radio i snart en saga blott. I avisen leser jeg at koiene. en stor skogeier oppe i dalen har an- Og Svarten,og Borken og Bron - våre skaffet seg en barkemaskin. Ja, ja - det trofaste, fi rbeinte venner som tok så leita på ryggen å fl å borken av stokken mangt et tungt tak for tømmerven- så fort som mulig. Joda den tekniske ninga, blir avløst av lastebilen og utviklinga har for alvor gjort sitt inntog traktoren. Jeg husker Bronen så godt. i skogen. Det hadde vært en stri dag i skogen Så får vi håpe at all denne framgan- og vondt vær, han klypte han far litt i gen har trygghet og trivsel i sitt følge. armen med tennene for liksom å minne At skogen blir skjøttet vel om - et om at dette var ikke helt bra. Da han skogkledt Norge er et rikt Norge og at fi kk sælan av, rista han den raggete, heimene i skogen blir mange og lyk- muskelsterke kroppen sin og gikk beint kelige. bort til kjøkkendøra for å få poteter, La meg til slutt få hilse dere med noen brød og en sukkerbit av mor. Så helt ord fra et fi nsk folkeepos: ”Lysna till Ropet fra skogen om og inn på stallen til den duftende den skogens susning, vid vars rot ditt “Kvae på nevene og dikt i hjertet. hakkelsen. La oss i dag - og her på bo är fästad”. Det var rikt å leva da.” dette sted minnes våre trofaste skogs- kamerater Svarten, Borken og Bronen og alle de andre. Og utviklinga går sin Foto: Harald Rasmussen, Ringerikes Blad

Fra Elling M. Solheims begravelse i Hønefoss kirke 16. januar 1971. Sokneprest Woxen forrettet.

KILDER/LITTERATURHENVISNINGER • Skog- og landarbeideren nr. 9 1953, 27. årgang. • Solheim, Elling M’s etterlatte manuskript.

FORFATTEROMTALE Dikteren Elling M. Solheim (1905-1971) bodde på Veme til høsten 1954. Før multipple sklerose gjorde ham ufør, var han skogsarbeider. Han var bundet til sengen i mer enn 20 år. HEFTET RINGERIKE 2008 73 Tradisjonsrik, moderne og samfunnsengasjert

Ringerikes Sparebank ble etablert på klokkergården Østre Hønen i Norderhov i 1833. Siden har vi levd sammen med Ringerikes befolkning i tykt og tynt, og alltid vært en bankforbindelse til å stole på.

I 2008 fyller vi 175 år, og er i dag en moderne sparebank på vei inn i fremtiden. Våre 75 medarbeidere og fem ekspedisjonssteder står alltid parat til å hjelpe deg, enten det gjelder vanlige banktjenester, næringsliv, forsikring eller eiendomsmegling.

Vi vet at kultur og samfunnsengasjement er viktig for trivsel og utvikling på Ringerike. Det tar vi alvorlig, og våre gaveoverføringer har helt siden 1859 vært til hjelp for en rekke organisasjoner og foreninger. Sist ute var Ringerike Kultursenter som fikk over fem millioner kroner til nytt inngangsparti.

Lokal og personlig, det er oss det!

– Lokal og personlig –

www.ringerike.sparebank1.no Formålet med Heftet Ringerike er å fremme interesse for, samle og formidle folkeminne og lokalhistorie med tilknytning til Ringerike.

Pris kr. 50,- ISBN 978-82-996833-7-1