Heftet Ringerike 2008
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Heftet Ringerike 2008 Redaksjonelle adresser: Else Marie Abelgård E-post: [email protected] Tlf: 95 13 45 19 / 32 14 52 03 Bjørn Geirr Harsson Redaktør E-post: [email protected] Tlf/: 91 56 30 03 / 32 15 99 22 Sigurd Huseby Forretningsfører E-post: [email protected] Tlf/Faks: 97 70 80 20 / 32 13 52 46 Kristoffer J. Kristiansen Redaksjonssekretær E-post: [email protected] Tlf/Faks: 91 58 20 52 / 32 11 81 01 Torbjørn Paule E-post: [email protected] Tlf: 92 85 61 50 Frank Tverran E-post: [email protected] Tlf: 97 59 55 20 / 32 13 18 01 Redaksjonens postadresse: Heftet Ringerike v/B. G. Harsson Nedre Grøndokkvei 17 3531 Krokkleiva. Heftets hjemmeside: www.heftet-ringerike.com Forsidebilde: Bønsnes kirke våren 2008 Foto: Bjørn Geirr Harsson Heftet Ringerike 2008 (hefte nr. 80) Utgitt av Ringerike Historielag Ringerike Ungdomslag Stiftelsen Ringerikes Museum Redaktør: Bjørn Geirr Harsson ISBN 978-82-996833-7-1 Grafi sk utforming og produksjon: Idéverkstedet AS Opplag: 4 800 eksemplarer Det faglige innholdet i innsendte artikler og bilder er forfatterens ansvar. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte artikler i samarbeid med forfatterne og til å forkaste innlegg. Kopiering eller publisering kan kun skje etter avtale med heftets redaksjon. Publi- seringsvilkårene innebærer at Heftet Ringerike har rett til å arkivere og utgi stoff i elektro- nisk form. Innsendere av stoff kan reservere seg mot at deres stoff distribueres elektronisk. Dette må i så fall være avtalt med redaksjonen i tilknytning til innsendelsen av stoffet. Årets hefte Årets hefte er nr. 80 i rekken. Det har vært et mål for redaksjonen å få Innhold en god spredning både når det gjelder innhold og geografi sk dekning. Johan Borgen Uvær på Tyrifjorden ........................................................3 To kjente kulturpersonligheter Margit Harsson Edvard Munch på Helgelandsmoen ................................6 fra en god tid tilbake, maleren Edvard Munch og forfatteren Johan O. G. Kirkeberg Jørgen Moe ....................................................................10 Borgen, har vært på Ringerike og heftet inneholder to artikler som Preben L. Johannessen Kirkeklokken på Norderhov .........................................12 fanger opp dette. Heftet har også med en beskrivelse av tørke- Bjørn Geirr Harsson Bønsneskirken sommeren 1947, og fra en meteoro- – hvorfor og når ble den bygget? ..................................14 log har vi fått en oversikt over alle værstasjoner som har vært i gang Ragnvald Lien Hvorfor finnes vasspest i Steinsfjorden? ......................18 på Ringerike. Den høyeste tem- peratur som er målt på Ringerike Sigurd Huseby Reisebeskrivelse fra Ringerike – år 1800 .....................24 fi nner vi på Eggemoen med 33.2 ºC. Den ble målt 19. juni Sigurd Huseby Kirkeskolens foreldrelag – et 50-årsminne ...................26 1970. Dagen etter ble norges- rekorden på 35.6 ºC satt på vær- Odd Hølen. Nordsidens ”lykkeland” ................................................31 stasjonen på Nesbyen, og den står ennå. Vi har et par artikler knyttet Gustav Bjørbæk Meteorologiske stasjoner i Hole og Ringerike ..............33 til krigserfaringer og to til kirker i distriktet. Vasspesten i Steinsfjorden Olav Lindstad Tørkesommeren 1947 ...................................................37 – når kom den egentlig? I heftet får du svaret. Vi har historien om en Torbjørn Paule Hønefoss Bryggeri ........................................................39 sveitser som bosatte seg på Ringe- rike, og alle de tragediene han Otto Frydenlund Traktoren - en av hestens arvtagere ..............................44 måtte tåle. I dette heftet kommer oppveksthistorien på vers – det har Astrid Røste Nyhus Fra fjelldalen i Sveits til det åpne Ringerikslandskapet ikke vært prøvet før. Foreldrelag på Om Johan Heinrich Disch (1805 – 1876) skolene fi nnes ikke lenger – vi får og hans familie i Norge .................................................47 historien til Kirkeskolens foreldre- lag. Utrolige bjørnehistorier fi nnes Bjørn Knoph Engelsk bombefly på Eggemoen i 1945 ......................51 fortsatt, og vi har fått med en ”nyoppdaget” historie om et hals- Dagfi nn Moe Beate Moss, gjensyn med plantetegninger jern med forviklinger fra de gamle fra Norderhov tidlig på 1800-tallet. ..............................54 tingbøkene. I De naturhistoriske samlinger ved Universitetet i Randi Skøien Nørgaard Barneopplevelser under 2. verdenskrig .........................58 Bergen dukket det opp noen tegninger utført av en ukjent Ingar Svensrud, Utrolige bjørnehistorier fra Vestre Ådal kvinnelig kunstner fra Norderhov Egil Bendiksen og Bendik Amundstua 1833 – 1924 ...................................63 tidlig på 1800-tallet. Hun er omtalt her. Randi Slettum Heftet har beholdt utseendet fra de Kolbjørn Gulliksen Ringerikshøvdinger aktive i kongestrid ........................67 to siste årene, og redaksjonen er uendret fra forrige utgave. Vi Sten Høyendahl Historien om et halsjern ................................................69 benytter anledningen til å takke alle bidragsyterne som gjør det Elling M. Solheim Hilsen til skogsarbeiderne .............................................71 mulig å utgi Heftet Ringerike med nye bidrag til lokalhistorien. Vi retter også en spesiell takk til skoler, elever og andre frivillige som deltar i salget av Heftet Ringe- rike, og som bidrar til at vi fortsatt Rettelse kan holde en lav utsalgspris. I Heftet Ringerike 2007 på side 14 var det gjengitt et utsnitt av orienteringskartet “Langebru - Bruløkkene”. Ved en forglemmelse ble det ikke nevnt at kartet var hentet fra Atle Graffs bok “Streiftog på Krokskogen”. Redaksjonen beklager forglemmelsen. HEFTET RINGERIKE 2008 3 Foto: Hole bygdearkiv Dampskipet “Ringerike” ved bryggen på Sundøya, før den ble utstyrt med salonger. Uvær på Tyrifjorden Fra Ringerikes Blad 28. januar 1995 har Heftet Ringerike (med tillatelse) sakset denne historien fra Johan Borgen, som har en litt uvanlig bakgrunn. I februar 1976 sendte Borgen sitt manus til en journalist i Aftenposten. Men manuset ble forlagt og kom ikke til rette før nesten 30 år senere. Det ble publisert i Aftenposten 15. januar 1995, og altså kort tid senere i vår lokalavis. Johan Borgen øvnløs og mismodig ligger jeg å skjære rett gjennom den eldgamle Johan Borgen ble i sin tur trukket med en februarnatt og lytter til still- idyllen med vertshustradisjoner helt fra familien på søndagsutfl ukter, først med She ten mens jeg blar i gårsdagens 1648. Teksten her er skrevet av Knut Lier-banen til Sylling, dernest med mor genaviser. Her har vært storm og A. Nilsen, en kultur- og landskaps- dampskipet «Ringerike» som begynte kuling i ukevis. Nå hard barfrost og en journalist av et slag man trodde ut dødd. sin rute i 1905.» uvant stillhet som går på, nerve ne. Mitt Jo mer jeg leser tetner inn trykkene seg: blikk faller på en reportasje i Aftenposten Dette har jeg opplevd for en menneske- Min første forundring: Hvordan kan nå for 7. februar. Det er Ulf Aas’ blide alder siden. Huset, parken, tunet. Det Knut A. Nilsen vite det? Jo, naturligvis tegninger av trær og hus som fanger melder seg en duft av hortensia, hvor - jeg har fortalt om Sundvolden i en blikket. Så går det opp for meg at artik- kan den komme fra? I det søvnløse kåseriserie i radio, siden trykt som bok. kelen handler om gamle Sundvolden klarsyn ser jeg meg selv i disse linjene, Ja ja, alt er lenge siden en slik natt. Hotel i Rin gerike, et av stedene i og ja, så sannelig, der leser jeg navnet Gamle Sundvolden! Jeg lar avisen erindringen fra en gang i tiden. mitt, det som alltid vekker sånt ubehag- gli ned på gulvet og legger meg for Begynner å lese artikkelen, den handler elig støkk i hjertekulen når det står hundrede gang på venstre side og leker om en plan lagt vei som kommer til på trykk. Her står «og en meget ung bli-søvnig-leken. 4 HEFTET RINGERIKE 2008 En gang må da den fjerde phanodor- men virke, og ja, det glir et tynt slør over dagen, natten, alle bekymringer som stenger men nesker ute fra hvilen, som alltid vokser seg tidobbelt store i stillhet. Ringerike, ja. Og dampskipet «Ringerike». I halv- søvnens klarhet skvalper det med ett av sjø. Drømmen begynner, den som varsler søvnen. Hvem kan no ensinne oppklare det mysteriet, grenseover- gangen mellom virkelig heter. I drøm- men trer en hendelse frem som lengst var glemt, den trer frem som bildet på en fi lm i fremkal lerbadet, og med nett- opp denne lyn skarpe tydelighet som gir drømmen skarpere konturer enn den bevisste erindring: Den gang vi forliste på Tyrifjorden. Det var omtalen av den gamle damp- båten som satte mekanis men i gang. Riktig som det sto å le se. Den sommer- lige familie-utfl ukt fra Kristiania via det vesle leketøys toget vi kalte Svangstrandsbanen, det toget som gikk så langsomt i motbakkene at familie- far, iført hvalrossbart, panamahatt og spa serstokk gikk av i bakkene og pluk ket prestekraver, var det for å erte togføreren? I allfall gjorde han og hans fyrbøter alt for å distansere den formastelige passasjer som hån te dem med sine prestekraver. Det neste er at vi er ombord, at det Johan Borgen tegnet av Ulf Aas. blåser. Vi er mor og far og fi re brødre ombord i «Ringerike», foruten kap- fra stor men, ja for nå er det storm, sjø- ryster på hodet. Ser også – som i en tein og maskinist og - jo, en ukjent ene tårner seg, «Men så slå av farten, visjon – den skotske passasjeren, ham mann, en skotte, som det viste seg, da mann, for faen!» Ansiktet er blekt foreldrene mine vekslet noen venn- en taus mann med en slags cape og av vrede, kapteinen svarer noe som lige ord med før vi la ut. Han står bredbremmet hatt som han må hol de blir vekk med blåsten. Dette «faen» forut, barhodet nå, som om han nyter på med begge hender. For nå blå ser blir hengende. Det er sjelden min far badet hver gang sjøene slår over ham. det dyktig opp. Sjøen på Tyri fjorden banner. Selve ordet varsler alvor. Det Alene mann. Men min far har fem i krapper seg med hvite brode rier, de gjør meg redd, mer det enn sjø en. Vi er sitt ansvar, min mor kan ikke svømme. blir til skavler.