Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 230 ansatte (1999) og omfatter NINA - Norsk institutt for Naturforskning og NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. FAKTAFAKTA FAKTA-ark gir populariserte sammendrag av publikasjoner fra stiftelsen.

Nr. 11 - 2000 Steinvikholm slott - forlatt etter 50 år teinvikholm slott er bygd i tiden ca. 1525-1530, og var forlatt allerede i S1575. Byggherren var erkebiskop Olav Engelbrektsson som også var lens- herre og leder for riksrådet. Slottet er byg- get som et firefløyet anlegg, for et forsvar basert på kruttvåpen med to flankerende forsvarstårn. Det er av sin samtid betegnet som «slott» og «befestet», og kan også be- tegnes som ÇborgÈ. Arkeologiske utgrav- ninger i slottet for ca. 100 år siden tømte i hovedsak slottet for nedraste grusmasser. Gjenstander ble samlet og lokalisert til rom. Slottets lokalisering til en holme gav klare fortrinn i forhold til den våpentekno- logien som rådde. Arealdisposisjonen i slottet var konsentrert, for en maksimal be- skyttelse og funksjonell inndeling av slot- tet. Det ser ut til at den ¿stre og s¿ndre Rekonstruksjon av Steinvikholm slott. Tegning (utsnitt): GUNNAR FLUSUM (faglig konsulent SÆBJØRG W. NORDEIDE) fløyen har vært benyttet til representasjon I sundet mellom Steinvikholm og fastlan- det enda en port, med forskansninger på og bolig for de h¿yere sosiale lag i borgen, det forbandt en bro slottet med fastlandet. begge sider, eller en form for portkastell. og de øvrige fløyene mer til økonomi. En måtte passere fire porter for å komme Fra brofestet gikk det en steinbrolagt vei Dette tilsvarer grovt sett arealdisposisjonen over sundet. Et brokastell på fastlandet opp til porten i vestfløyen. Slottet er nær- ved Erkebispegården i . beskyttet adgangen til broen. Dernest var mest kvadratisk med diagonalt stilte Tårnene har primært vært forsvarstårn, palisadene forbundet med en port. Rester runde kanontårn. Det måler 52,5 x 50 m i men det store tårnet har i tillegg vært brukt etter de opprinnelige brokarene og palisa- ytre mål og dekker halvparten av alt til- til oppbevaring av verdisaker. En stor om- dene var tydelige ved fjære sjø til innpå gjengelig areal på holmen. Slottet hadde bygning, trolig etter en brann i 1542, svek- 1990-tallet, men er nå i ferd med å for- minst to etasjer, og kjellere i den nord- ket forsvarsfunksjonene vesentlig. svinne. Når en kom i land på holmen, var vestre delen. Opptil 250 soldater skal ha hatt tilhold ved slottet i 1536-37, men det er usikkert hvor mange av disse som bodde på slottet. Sammenlignet med ¿vrige borger i inn- Engelbrektsson kan ha fått impulser til Noen sov kanskje på båtene de var mann- og utland var Steinvikholm slott svært mo- byggverket på sin reise til Roma i 1523-24. skap på Det er nevnt 42 senger blant derne for sin tid, men ble raskt foreldet på Behovet for tiltaket må likevel bero på for- inventaret fra 1537, og en normal besetning grunn av en militær strategi og teknologi i utsette hjemlige konfliktforhold mellom lå vel nærmere dette tallet. rask endring. Erkebiskop Olav konge og kirke.

Steinvikholmen er en liten holme i Åsen- Holmen ligger i den mest fruktbare delen Slottet i dag fjorden, en del av Trondheimsfjorden. av tr¿ndelagsbygdene. Det var nettopp i disse bygdene erkebiskopen hadde den sterkeste konsentrasjonen av jordegods, Slottet på hvor han eide 36-45 prosent av gårdene Steinvikholmen rundt 1435. Slottet på Steinvikholmen var i Åsenfjorden det eneste befestede slottet på strekningen ligger halvveis i mellom Vard¿ og da det ble bygd. ruiner i dag. I dag ligger det halvveis i ruiner, men er Foto: lett synlig med sine kraftige murer i opptil SÆBJØRG WALAKER NORDEIDE en-to etasjers høyde på den lille holmen, som er nesten fri for vegetasjon.

NINA•NIKU Fellesadministrasjon: Tungasletta 2, 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 Telefax 73 80 14 01 Kirkelig styring - også med fysisk makt Som arena for handlingene rundt et av verne om styring av verdslige forhold, om Steinvikholm: kirkens maktbruk stri- norgeshistoriens viktigste makt- og para- og for å befeste sin posisjon i forhold til der mot de idealer kristne hevder å stå digmeskifter er Steinvikholm et viktig og lutheranerne. Slottet er en tydelig mani- for. Men det har alltid vært motsetninger tidstypisk kulturminne, til tross for sin festasjon av kirkens evne og vilje til å ta i kirken mellom teori og praksis, eller funksjonstid på knapt 50 år. Her bygde styringen i samfunnet også ved hjelp av mellom kristnes ¿nsker og handling, om erkebiskopen et fast slott både for å fysisk makt. Derfor provoserer historien enn maktmidlene har skiftet. Aldri erobret i kamp lav Engelbrektsson bygde det trolig etter Olav Engelbrektssons tid. Det nye slottet ¿st for Trondheim, i er derfor også mulig at dette er oppgitt Oden tro at de mest sannsynlige som årsak for å ha en god unnskyldning allierte ville komme fra Sverige i ¿st, til å trekke seg ut med æren i behold, mens fienden mest sannsynlig ville kom- mens det egentlig lå feighet eller svakhet me s¿rfra, fra Danmark. Kongen satt i bak overgivelsen. K¿benhavn og var den mest sannsynlige motstander som Olav Engelbrektsson åpent opponerte mot ved flere tilfeller. Hva skulle forsvares? Kongen representerte en trussel både for Hva skulle den forsvare? Borgen var nok den katolske kirken og for norsk selv- f¿rst og fremst en del av det passive for- stendighet. Med to ulike anlegg ville den svar. De runde kanontårnene var ikke så danske kongen trenge flere soldater eller effektive, fordi de bød på mange dødlin- mer tid for å erobre begge erkebispens jer i rekkevidden for våpnene. Borgen residenser. Olav ville vinne tid til kan- gav ikke mange muligheter for initiativ i skje å få hjelp fra Sverige. Det er også kampen. Dette var i tråd med middelal- mulig at han med det nye slottet ville dersk kamptradisjon, der murene kun prøve å trekke potensielle krigshandlin- forsvarte seg selv og ikke fungerte som Steinvikholm slott kartlagt av F. Wallem, ger bort fra kirkelige anlegg for å sperrelinjer i egentlig forstand. 1917. beskytte dem mot ¿deleggelse. Olav levde i en periode da militær tek- nologi og strategi var i rask endring. borgen og dens hersker. Men denne Hans valg av våpen og byggeteknikk var regelen var i ferd med å endres; for å Behovet for vann derfor moderne, men ideen med den erobre Tr¿ndelag har de ikke alltid brydd Steinvikholm slott var sterkt nok da det fjerne lokaliseringen var gammel. Den seg med å ta Steinvikholm - de har nøyet ble bygd. Slottet ble aldri erobret som var basert på tradisjonell tankegang om seg med å erobre byen, som var det vik- f¿lge av kamp og aldri skutt i stykker fra at makten var din inntil borgherren og tigste målet; ved invasjonen av Erke- land. borgen var erobret. bispegården i Trondheim i 1532, ble det If¿lge skriftlige, samtidige overleve- Ut fra foreliggende kampteknikk var ikke gjort noe forsøk på å invadere ringer var behovet for vann den svakheten dette ensbetydende med at Olav Engel- slottet på Steinvikholmen. som felte borgen etter reformasjonen. brektsson ved å forsvare borgen og seg Folk som kjenner lokaliteten i dag, selv mente å forsvare byen/landet /fest- hevder imidlertid at det er umulig å ningen/katolisismen: Så lenge Olav selv SLOTTET FORFALT: Steinvikholm for- tenke seg at de har klart å tømme brøn- var i live (i borgen), hadde han makt. falt; én grunn var at ruinene ble brukt nen. Vannsituasjonen ble også betydelig Regelen var at en fiende ikke var slått før som steinbrudd for ulike byggverk i forbedret da slottsbr¿nnen i nordveggen borgen var tatt. Fienden opps¿kte derfor Trondheim, blant annet til ble tilføyd etter ombygningen, altså gjerne slike borger først, for å erobre og Kristiansten festning. Operaoppsetning skader kulturminnet For å skaffe inntekter til vedlikehold av suten f¿re til slitasje med en uakseptabel om det som påføres kulturminnet av ruinen har det de siste årene vært frem- h¿y kostnad for kulturminnet. Prisen i uopprettelige skader er forsvarlig i for- f¿rt en opera, her, og ytterligere tiltak er dette tilfellet er en ¿deleggelse av ikke hold til de midler som eventuelt kommer planlagt. Oppsetning av ulike drama på fornybare ressurser som er autentiske kil- inn til vedlikehold. slike steder fordrer en ekstra sannhets- der til vår historie. På Steinvikholmen gehalt i historien som fortelles, for pub- har særlig vesentlige deler av havne- Stoffet er hentet fra likum vil automatisk koble historien som anlegget lidd under den intensiverte bru- fortelles med arenaen den utspilles på. ken av anlegget, i tillegg til at slottet NIKU Temahefte 23 Men den historien som fortelles i ope- skjules innvendig av tribuneanlegg i Sæbjørg Walaker Nordeide: raen om Olav Engelbrektsson forfalsker store deler av sommersesongen. Opera- «Steinvikholm slott - på overgangen historien på vesentlige punkter. fremførelsen har vært basert på tilskudd fra middelalder til nyere tid.» En slik bruk av kulturminnet kan des- fra det offentlige, og en kan sp¿rre seg

BESTILLING: NIKU Temahefte 23 kan bestilles fra NIKU v/Kirsti E. Sundet, tlf. 23 35 52 36. Porto/eksp. kr. 100,- Redaktør: TOR B. GUNNERØD — Redigering og produksjon: H.G. JÜRGENS — Trykk: TRYKKERIHUSET SKIPNES - ISSN 0809-1412